Lise Marie Sæhle
SKOLEFRAVÆR
En praktisk håndbok for skolen
Lise Marie Sæhle
SKOLEFRAVÆR
En praktisk håndbok for skolen
Forord
Bekymringsfullt skolefravær er en utfordring stadig flere skoler møter, og som kan ha store konsekvenser for elevers faglige og sosiale utvikling. Som engasjert fagperson med lang erfaring med skolefravær og -vegring har jeg sett hvordan godt skole–hjem-samarbeid, systematiske tiltak og små justeringer i skolehverdagen kan ha vesentlig betydning for sårbare ele ver.
Jeg har skrevet denne boka for å dele gode erfaringer og praksiser med deg som jobber i skolen. Min erfaring er at lærere og skoleledere allerede gjør mye godt arbeid innenfor de rammene skolen har i dag. Samtidig er det behov for tverrfaglig samarbeid og støtte fra ulike instanser for å sikre at alle elever får den hjelpen de trenger. Det er i dette samarbeidet vi ofte finner de beste løsningene.
Boka tar utgangspunkt i RTI-modellen (Response to Intervention), en forskningsbasert tilnærming til skolefravær, og viser hvordan skolen systematisk kan arbeide med tiltak på tre nivåer: universelle, målrettede og intensive. Gjennom konkrete eksempler, praktiske strategier og verktøy får du innsikt i hvordan du kan forebygge, avdekke og håndtere skolefravær på en helhetlig måte.
Som lærer eller skoleleder spiller du en viktig rolle i arbeidet med skolefravær, men du står ikke alene. Elevens stemme, foresattes bidrag og støtte fra ulike instanser er alle avgjørende for å finne gode løsninger. Små justeringer i din praksis kan ha betydning for elever som strever, men det er i fellesskapet og gjennom samarbeid vi skaper varige endringer. Ved å reflektere over egen undervisning, samhandle med kollegaer, lytte til elevene og involvere foresatte og støtteapparat kan vi sammen bidra til å styrke skoledeltakelsen og forebygge frafall.
Jeg håper boka vil være et nyttig verktøy i ditt arbeid med skolefravær og inspirere til videre refleksjon og utvikling.
Lise Marie Sæhle
Innhold
Kapittel 1
Årsaker til skolefravær 6
Ulike nyanser av begrepet skolevegring 7
Hvor mye fravær bør vekke bekymring? 9
Hvorfor utvikler elever høyt skolefravær? 9
Årsaker i skolen 10
Familierelaterte årsaker 14
Individuelle årsaker 15
Konsekvenser av høyt fravær 17
Bedre oppfølging av fravær i ny opplæringslov 18
Kapittel 2
Bruk av RTI-modellen ved skolefravær 20
Hva er RTI-modellen, og hvorfor er den viktig? 21
Modellens nivå 1: Universelle og forebyggende tiltak 23
Modellens nivå 2: Målrettede tiltak 23
Modellens nivå 3: Intensive tiltak 24
Kapittel 3
Nivå 1 i RTI-modellen: Hvordan kan vi styrke nærvær og forebygge fravær? 26
Strategier og tiltak på nivå 1 27
Skap en positiv og god skolekultur 28
Strategier og tiltak for å skape positiv skolekultur 30
Strategier og tiltak for å trygge skolemiljøet 42
Helsefremmende strategier og tiltak 46
Foreldresamarbeid og foreldreengasjement 49
Kunnskap om fravær: risikofaktorer og tidlige tegn 50
Kapittel 4
Nivå 2 i RTI-modellen: Hvordan kan vi håndtere fravær som bekymrer? 62
Strategier og tiltak på nivå 2 63
Steg 1. Snakk med foresatte om bekymringen din 64
Steg 2. Gjennomfør et møte med eleven og foresatte 65
Steg 3. Drøft fraværet med skolens hjelpeinstanser 72
Steg 4. Gjennomfør faste tverrfaglige samarbeidsmøter 75
Kartleggingsverktøy ved bekymringsfullt fravær 78
Nytten av et tverrfaglig fraværs- eller nærværsteam i skolen 91
Tiltak 92
Tiltak i skolen 92
Tiltak i familien 103
Tiltak i tilknytning til eleven 108
Kapittel 5
Nivå 3 i RTI-modellen: Hvordan kan vi håndtere høyt og komplekst fravær? 124
Strategier og tiltak på nivå 3 125
Sørg for et koordinert samarbeid 126
Gjennomfør grundig tverrfaglig analyse og kartlegging av fraværet 127
Lag en effektiv plan med skreddersydde tiltak 128
Hjemmeundervisning 132
Bytte skole? 133
Å skynde seg langsomt 134
Press eller ikke press? 135
Vær løsningsorientert – og gi motivasjon og framtidshåp 137
Håndter konflikter med profesjonalitet, empati og varme 139
Litteratur 141 Forfatteromtale 147
1 Årsaker til skolefravær
Ulike nyanser av begrepet skolevegring
Begrepet skolevegring er stadig diskutert i mediene, men der kommer ikke alltid alle nyanser fram. Noen ganger dreier debatten seg bare om skolen og systemet, mens andre ganger kan det virke som om ansvaret for fraværet legges på foreldrene.
Forskning viser uenighet om begrepsbruken (Kjeøy og Lysvik, 2023), og begrepene skolevegring, ufrivillig fravær eller bekymringsfullt fravær brukes ofte for å beskrive det samme fenomenet. Uansett begrep handler denne boka om sårbare elever som ønsker å være på skolen, men som på grunn av ulike utfordringer likevel sliter med å delta. Begrepsbruken vil variere noe, men bekymringsfullt fravær er brukt hyppigst.
Noen elever er sårbare fordi de er sjenerte, usikre sosialt eller har mangelfulle sosiale ferdigheter. Andre kan vise symptomer på angst som prestasjonsangst, eksponeringsangst, sosial angst eller separasjonsangst, eller generelt føle seg engstelige. Disse elevene har større risiko enn andre for å utvikle skolevegring, spesielt når sårbarheten oppstår med andre utfordringer enten på skolen eller hjemme (Havik, 2016).
I denne boka ser vi nærmere på sårbare elevgrupper som har risiko for å utvikle høyt skolefravær eller skolevegring. Dette inkluderer elever med nevroutviklingsforstyrrelser, som ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser. I tillegg omfatter det elever med angst, depresjon eller høyt læringspotensial. Det er viktig å understreke at de fleste elever med disse diagnosene og utfordringene ikke utvikler høyt skolefravær.
King og Bernsteins (2001) definisjon av skolevegring dreier seg om barn som unngår å gå på skolen fordi de opplever sterkt følelsesmessig ubehag, enten det er knyttet til skolefaglige utfordringer eller til sosiale situasjoner på skolen. Med denne definisjonen kan én til to prosent av elevene ha skolevegring. Det finnes trolig mørketall, siden noe fravær skjules i lovlige grunner med melding fra foreldre eller lege (Havik, 2016).
Hvor mye fravær bør vekke bekymring?
Grensen til hva som defineres som bekymringsfullt, er ulikt, og derfor håndteres også fraværssaker ulikt. Innen forskningen på fagfeltet er det også generell uenighet om når en elevs fravær kan sies å være bekymringsfullt.
En definisjon av problematisk fravær, som ofte oversettes til bekymringsfullt fravær i skandinavisk litteratur, er å finne hos den amerikanske psykologen Christopher Kearney (Kearney og Graczyk, 2013), som forsker innen fagfeltet. Han definerer skolefravær som problematisk hos en elev når eleven har
• gått glipp av mer enn 25 prosent av skoletiden i løpet av de siste 2 ukene (utgjør 2,5 dager)
• hatt store vansker med å delta i undervisningen i minst to uker – med betydelige utfordringer i egne eller familiens daglige rutiner, og/eller
• hatt mer enn 10 dager fravær i løpet av en 15 ukers periode av skoleåret (med et fravær på 15 prosent eller mer)
Det er viktig å ha klare kriterier for når skolefravær blir problematisk eller bekymringsfullt, slik at man kan iverksette tidlige tiltak for å støtte ele vene best mulig. Mange kommuner har laget veiledere som tar for seg høyt skolefravær i grunnskolen, og i mange av veilederne anses fravær som bekymringsfullt når
• fraværet (dager eller timer) er nær ti prosent, uavhengig av om det er dokumentert eller udokumentert. Det utgjør ca. ti dager i halvåret.
• det er høyt timefravær
• det er gjentakende forsentkomming
Det vil være nyttig å bli enige om når fraværet er bekymringsfullt, for da vet vi når alarmklokkene skal ringe, og når tiltak generelt skal settes inn. Det er likevel viktig å vurdere hver enkelt sak, for noen ganger kan fravær være bekymringsfullt fra dag én.
Hvorfor utvikler elever høyt skolefravær?
Det er mange grunner til at elever er borte eller vegrer seg for å gå på skolen og dermed utvikler høyt skolefravær. Bak vegringen kan det skjule seg årsaker som mobbing, ensomhet, sosial isolasjon, svak relasjon til lærer,
2
Bruk av RTI-modellen ved skolefravær
Hva er RTI-modellen, og hvorfor er den viktig?
RTI-modellen: Response to Intervention (Hammer, 2012) er et pedagogisk rammeverk som er utviklet over tid, av et bredt spekter av forskere, pedagoger og klinikere. De amerikanske forskerne Douglas Fuchs og Lynn Fuchs har vært sentrale bidragsytere i utviklingen og utbredelsen av modellen i en rekke land. Nøkkelprinsippene i enhver RTI-modell er å identifisere og imøtekomme individuelle elevbehov ved å tilby ulike nivåer av støtte og tiltak, og å evaluere responsen på disse tiltakene. Tiltak som benyttes på de tre nivåene av pyramiden, skal være kunnskaps- eller evidensbaserte. Modellen kan benyttes innenfor og tilpasses til ulike fagområder, som lesing, matematikk, språk eller fraværsproblematikk. En velfungerende
3
Nivå 1 i RTI-modellen:
Hvordan kan vi styrke nærvær og forebygge fravær?
Strategier og tiltak på nivå 1
Her er strategiene og tiltakene RTI-modellen vektlegger for å fremme økt skoledeltakelse på nivå 1:
• Skap en positiv og god skolekultur.
• Trygg skolemiljøet.
• Styrk elevenes ferdigheter innen livsmestring og helse.
• Samarbeid godt med foreldrene og involver dem i elevenes og skolens arbeid.
• Styrk kunnskapen hos skolens ansatte om fravær: risikofaktorer og tidlige tegn.
Nivå 1
Universelle og forebyggende tiltak
4
Nivå 2 i RTI-modellen: Hvordan
kan vi håndtere fravær
som bekymrer?
Strategier og tiltak på nivå 2
Nivå 2 i RTI-modellen retter seg mot elever som er i ferd med å utvikle bekymringsfullt fravær, og som er i risiko for å utvikle høyt fravær. De stegvise og målrettede tiltakene på dette nivået kan være med på å stabilisere fraværet og styrke skoledeltakelsen hos disse elevene.
I samarbeid med eleven, foresatte, skolesystemet og støttesystemet må du som lærer på dette nivået sette mål for arbeidet med eleven, etablere et godt samarbeid og tilrettelegge for passende støttetiltak.
Nivå 2
Målrettede tiltak
Nivå 3 i RTI-modellen:
Hvordan kan vi
håndtere høyt og komplekst fravær?
Strategier og tiltak på nivå 3
Nivå 3 i RTI-modellen er rettet mot elever med alvorlig og komplekst fravær. Når en elevs fravær forblir svært høyt over lengre tid, finnes det sjelden enkle løsninger eller raske triks for å få ham/henne tilbake til skolen med fullt oppmøte. Eleven har ofte i tillegg andre og komplekse utfordringer. Som nevnt innledningsvis kan fravær fra skolen på dette nivået betraktes som nær eller over vippepunktet når det gjelder sannsynligheten for å vende tilbake til full deltakelse i et vanlig klasserom.
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-5346-3
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Sats: Have a Book
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsillustrasjon: BearFotos / Shutterstock
Illustrasjoner i materien: Shutterstock: (s. 7, 21, 125) fizkes, (s. 8) Mono_Abe, (s. 11) Salim Hanzaz, (s. 13) Polina Ekimova, (s. 14) GoodStudio, (s. 16) paper cut design, (s. 27) Pixel-Shot, (s. 32) Vita Monart, (s. 35) Iconic Bestiary, (s. 63) nimito, (s. 113) BNP Design Studio, (s. 114) Visual Generation, (s. 117) Dibustock
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårnsertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Hva gjør at noen elever slutter å møte opp på skolen – og hvordan kan vi forebygge og håndtere skolefravær på en systematisk måte? Hva kan vi gjøre når tradisjonelle tiltak ikke er nok?
Skolefravær. En praktisk håndbok for skolen forklarer noen av årsakene til skolefravær og presenterer praktiske strategier for å styrke elevers nærvær. Med utgangspunkt i RTI-modellen (Response to Intervention), som er en forskningsbasert tilnærming, viser boka hvordan skoler kan jobbe systematisk på tre nivåer for å forebygge og håndtere fravær.
Boka inneholder en rekke praktiske forslag til tiltak og verktøy som kan brukes i skolen. Den er aktuell for lærere, skoleledere, spesialpedagoger, rådgivere og andre fagpersoner som jobber med skolefravær.
ISBN 978-82-450-5346-3