Samvær etter omsorgsovertakelse (9788245033205)

Eli Wenche Andersen Anne-Malin Granerud

Samvær etter omsorgsovertakelse

Eli Wenche Andersen

Anne-Malin Granerud

Samvær etter omsorgsovertakelse

En praksisnær og helhetlig tilnærming

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-3320-5

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Illustratør: Lisa Fjærvollsand Lie

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55388800 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Hensikten med denne boken er først og fremst å gi studenter, barnevernsarbeidere og andre interesserte en helhetlig og detaljert tilnærming til samværstematikk. Boken er ikke uttømmende, og andre perspektiver enn de som er vist til, kan også være nyttige i arbeidet. Vi håper at leserne får et utvidet perspektiv på samværsspørsmål gjennom å lese boken.

Ut fra ulike roller i arbeidslivet innenfor samværsspørsmål, som saksbehandler, tilsynsperson, sakkyndig utreder, fagkyndig medlem av fylkesnemnda og behandler i BUP, har vi begge arbeidet med utfordrende problemstillinger knyttet til samvær. En av problemstillingene har vært å finne kjernen i en god samværsvurdering og hvordan vi kan forstå barnets behov knyttet til samvær. Hva er barnets beste? Begge forfattere tok med seg denne tematikken inn i videreutdanningen i sped- og småbarns psykiske helse på RBUP Øst og Sør, hvor vi skrev eksamensoppgaver og underviste om temaet.

Boken er delvis støttet gjennom et stipend fra Fagbokforlaget i 2019. Etter at vi fikk stipendet, er temaet samvær blitt enda mer sentralt i fagfeltet, og foreldres behov og situasjon er også løftet frem i større grad enn tidligere. Dette har gjort prosessen både utfordrende, krevende, givende og veldig lærerik.

Vi vil først takke foreldre og barn vi har fått følge opp på samvær, i terapi, i samtaler og utredning. Dere har gitt oss tillit i form av å dele historier, orke å stå i krevende veiledningsforløp, og ikke minst vise oss smerten i det å ha mistet sitt barn. Uten disse verdifulle erfaringene ville ikke denne praksisnære boken blitt skrevet.

En stor takk til de fosterforeldrene vi har veiledet, intervjuet, fulgt opp over år og til fosterforeldre som har vært til stede på samvær med oss som tilsynspersoner. Tilliten dere har vist oss, har gitt oss verdifulle perspektiver inn i denne boken.

Takk til arbeidsplassene Nittedal barneverntjeneste, det interkommunale ressursteamet i Fet, Aurskog-Høland og Sørum, Ressurs- og familieteamet i Lillestrøm kommune, Høgskolen i Innlandet, RBUP Øst og Sør, samt Stiftelsen Fyrlykta. Dere alle har gjort oss til bedre klinikere innenfor samvær og oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse.

Takk til barnevernspedagog og illustratør Lisa Fjærvollsand Lie. Du tok utfordringen med å formidle samværets kompleksitet. Dine 15 år i feltet gjorde at du raskt forstod!

Takk også til Fagbokforlaget og spesielt Ellen Aspelund for all støtte, veiledning og oppmuntring underveis. Takk for veiledende kommentarer fra Geir-Kjell Andersland, Cecilie Skagemo og Tina Gerdts-Andersen.

Sist, men ikke minst må vi sende en stor takk til de forståelsesfulle og tålmodige familiene våre, som helg etter helg har sett oss skrive på boken.

Lillestrøm, oktober 2022

Eli Wenche Andersen og Anne-Malin Granerud

Innhold

Samvær etter omsorgsovertakelse 13

Rammer for boken 15

Modell- og begrepsavklaring 15

Nivå 1: Barnets samværskapasitet 16

Nivå 2: Foreldrenes samværskompetanse 17

Nivå 3: Barneverntjenestens handlingsrom ..................................................... 17

Nivå 4: Ytre rammer ................................................................................ 17

Kapittel 1

Rammer og føringer 19

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) 19

Føringer fra Høyesterett og Barne- og familiedepartementet 19

Grunnloven 21

Barnevernsloven 22

§ 1-3: Barnets beste ................................................................................ 23

§ 8-3: Oppfølging av barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse ................. 24

Barnevernslovens kapittel 7: Samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse................. 25

§ 5-7: Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse 26

FNs barnekonvensjon (BK) 27

BK artikkel 3 28

BK artikkel 9, punkt 3 28

BK, i artikkel 12 28

Rettssikkerhet for parter 29

Bruk av skjønn og barnets beste ................................................................. 30

Når barnet må flytte ................................................................................. 31

Behandling av omsorgsspørsmål og samværsspørsmål........................................ 31

Tilsyn ved samvær .................................................................................. 35

Målsetting om gjenforening 35

Bruk av nødrett og tvang 37

Barn med minoritetsbakgrunn 39

Samvær med andre enn foreldrene 40

Brukermedvirkning og barnets stemme 41

Bruk av eksterne fagpersoner 44

Til fagkyndig samværsvurdering ................................................................ 45

Nivå 4 – Ytre rammer ............................................................................... 45

Kapittel 2

Omsorgssvikt og mishandling ................................................................. 47

Begrepsavklaring .................................................................................... 48

Omsorgssvikt og mishandling i et samfunnsperspektiv 48

Statistikk 49

Alder ved påført omsorgssvikt 50

Omsorgssvikt 50 Vanskjøtsel 51

Mishandling 54

Fysisk mishandling ................................................................................. 55 Psykisk mishandling................................................................................ 55

Seksuelle overgrep ................................................................................. 56

Arven gjennom generasjoner 57

Utviklingsområder 57

Sosialt utviklingsområde 58

Motorisk utviklingsområde 58

Kognitivt utviklingsområde 59 Språklig utviklingsområde 59 Emosjonelt utviklingsområde ..................................................................... 60

Til fagkyndig samværsvurdering ................................................................ 61

Nivå 1 – barnets samværskapasitet ............................................................... 61

Nivå 2 – foreldrenes samværskompetanse 61 Nivå 3 – barneverntjenestens handlingsrom 62

Kapittel 3

Tilknytning 63

Tilknytningsteori 63 Indre arbeidsmodeller .............................................................................. 68

Type B: trygg tilknytning ........................................................................... 70

Trygghetssirkelen .................................................................................... 71

Utrygg tilknytning 73

Type A: utrygg, unnvikende tilknytning 73

Type C: utrygg, ambivalent tilknytning 74

Type D: desorganisert tilknytning 76

Kan tilknytningsmønster være utslag av genetisk arv? 81

Endring av indre arbeidsmodeller og tilknytningsatferd 81

Til fagkyndig samværsvurdering ................................................................ 86

Nivå 1 – barnets samværskapasitet ............................................................... 86

Nivå 2 – foreldrenes samværskompetanse ...................................................... 87

Nivå 3 – barneverntjenestens handlingsrom .................................................... 87

Kapittel 4

Nevrobiologisk forståelse av stress, traumer, reaksjoner og regulering ........ 89

Hjernen................................................................................................. 90

Den tredelte hjernen 90

Del 1 Sansehjernen/fyrbøteren 91

Del 2 Følelseshjernen/maskinisten 92 Del 3 Tenkehjernen/kapteinen 93

Hjernekunnskap i praksis 94 Top-down og bottom-up 95

Stress ................................................................................................... 97

Toleransevindu-modellen.......................................................................... 97

Traume – definisjon og omfang .................................................................. 99

Komplekse traumer 100

Utviklingstraumer 101

0–1 år 103 1–3 år 105 3–5 år 106 5–9 år 107 9–12 år............................................................................................... 109 12–18 år ............................................................................................. 110

Traumebehandling .................................................................................. 111

Til fagkyndig samværsvurdering 112

Nivå 1 – barnets samværskapasitet 112

Nivå 2 – foreldrenes samværskompetanse 113

Nivå 3 – barneverntjenestens handlingsrom 114 Nivå 4 – ytre rammer 114

Kapittel 5

Individuelle forskjeller............................................................................ 115

Resiliens ................................................................................................ 116

Risiko- og beskyttelsesfaktorer 117

Risiko og beskyttelse – uløselig knyttet til miljøet 117

Sense of coherence 121

Barn, unge og SOC 123

Temperament 124

Konstellasjon 1: Easy 126

Konstellasjon 2: Difficult ........................................................................... 126

Konstellasjon 3: Slow-to-warm-up ................................................................ 126

Temperament i møte med omsorg ................................................................ 127

Transaksjonsmodellen 128

Tre former for intervensjon 130

Til fagkyndig samværsvurdering 131

Nivå 1 – barnets samværskapasitet 131

Nivå 2 – foreldrenes samværskompetanse ...................................................... 131

Nivå 3 – barneverntjenestens handlingsrom .................................................... 131

Kapittel 6

Fosterhjemsarbeid i praksis 133

Fra vanlig hjem til fosterhjem 134 Opplæring 134

Evaluering av PRIDE 135

Private leverandørers fosterhjem 136

Slekts- og nettverksfosterhjem 136 Etniske minoriteter ................................................................................. 136 Søskenplassering ................................................................................... 137

Endringer i opplæringen av fosterforeldre ....................................................... 138

Plassering i fosterhjem 138

Oppfølging etter fosterhjemsplassering 140 Uavhengig kontroll av barnets situasjon 143

Tilbakeføring 143 Samvær 145

Samværskvalitet 145

Tilrettelegging og tilsyn ............................................................................ 148

Trygghetsperson .................................................................................... 151 Eksterne tilsynspersoner .......................................................................... 152 Kontakt 152

Den totale samværsmengden 153

Samværskalenderen 155 Samværspause 156

Arbeid i samværspausen 158

Igangsetting av samvær igjen 160

Ivaretakelse av dem som arbeider i fosterhjemsfeltet ...................................... 164

Til fagkyndig samværsvurdering ................................................................ 166

Nivå 3: Barneverntjenestens handlingsrom ..................................................... 166

Kapittel 7

Oppfølging av biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse ...................... 167 Økende fokus på foreldrearbeid ................................................................. 168

Familievernet 170 Foreldrene 171

Erkjennelse og tre områder for foreldreoppfølging 173

Område 1: Arbeid med mål om å bedre foreldrenes situasjon 174

Område 2: Arbeid med mål om gjenforening/tilbakeføring 177

Område 3: Arbeid med mål om kvalitativt gode samvær 180

Bør alltid informasjonen flyte? ................................................................... 185

Oppfølging når det ikke er samvær mellom foreldre og barn ............................ 187

Konflikt mellom barneverntjenesten og foreldrene ......................................... 187

Veiledning til ansatte for å styrke dem i møte med foreldrene 189

Til fagkyndig vurdering 189

Nivå 2: Foreldrenes samværskompetanse 189

Kapittel 8

Fra samværsplan til samværsrapport 191 Mandat ................................................................................................. 191 Språk i mandatet .................................................................................... 193 Tilsynspersonen som observatør og deltaker ................................................ 194 Tilsynsmandatets tre overordnede oppgaver 194

Kontroll 195 Rus 195 Påvirkning 195 Vold og seksuelle overgrep 196 Psykisk sykdom 196 Kompensering ........................................................................................ 197 Endring ................................................................................................. 197 Å arbeide etter mandat ............................................................................. 198 Grunnarbeid før første samvær 198

Evaluering 201 Samværsrapport 201 Til fagkyndig vurdering 203 Nivå 3: Barneverntjenestens handlingsrom 203

Kapittel 9

Fagkyndig og sakkyndig utredning av samvær

......................................... 205

Fagkyndig utredning ............................................................................... 206

Sakkyndig utredning 208

Hvem kan utføre sakkyndighetsarbeid i samværssaker? 209

Innhenting av komparentopplysninger 209

Rapporten 210

Gjennomgang av rapporten 211

Forvaltning av offentlige ressurser ved utredning av samvær 211

Litteratur 213

Stikkord 227

Samvær etter omsorgsovertakelse

Alle barn har krav på vern av helse og utvikling. Samtidig har foreldre og barn rett til et familieliv etter en omsorgsovertakelse av barnevernet. For barn med psykiske vansker og skader etter omsorgssvikt og mishandling har samfunnet en ekstra utfordring i å utmåle og tilpasse samvær som oppfyller disse intensjonene.

Hva skal med i vurderingene? Hva er vesentlig, og hva er uvesentlig? I dette landskapet møtes både jus og utviklingspsykologi. Boken vil derfor i tillegg til utviklingspsykologi, praktisk fosterhjemsarbeid og foreldreoppfølging også inneholde temaer knyttet til lovgivning.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Høyesterett har nylig gitt flere føringer om samværets funksjon og rolle. Ny barnevernslov styrker barns vern og rettigheter, samtidig er prinsippet om barnets beste fortsatt det samme. Denne boken vil ta oss med inn i flere forhold som må være undersøkt og kartlagt før beslutningene om barnets beste i en samværssak blir bestemt.

Barnevern, nemnd og rett skal ikke lenger utmåle samvær etter norm, men finne det samværsomfanget barnet kan tåle og har behov for. Det gjelder både der det er en mer langvarig plassering, og ved plassering der relasjonen mellom barn og foreldre må repareres før en tilbakeføring til hjemmet er mulig. Vurderingene gjelder også der barnet er plassert i et beredskapshjem, i påvente av nemndsbehandling.

Dagens samværssyn hviler på en generell antagelse om at samvær og biologiske bånd har en egenverdi for foreldre og barn. I realiteten er bildet mer nyansert i saker der barn har skader etter omsorgssvikt og mishandling. Stang og Baugerud (2018) viser til studier hvor kontakt og samvær mellom barn og foreldre fører til mer stress, mindre trivsel og større lojalitetskonflikter for barnet (Neil & Howe, 2004; Farmer & Pollick, 1998; Leathers, 2003 i Stang og Baugerud, 2018). En litteraturgjennomgang viser blandede resultater, hvor nettopp forholdet mellom barn og foreldre før omsorgsovertakelsen og plasseringen viser seg å ha

innvirkning på hvordan samværene blir (Boyle, 2015, i Stang & Baugerud, 2018). Dere som arbeider i feltet, er kjent med de ulike hensyn som skal ivaretas, at føringer fra rett og myndigheter endrer seg og at svaret på hvordan samværsordningen bør være, er like forskjellig som ethvert barn og enhver familie.

Det er flere utviklingsområder vi mener er viktige å kartlegge og utrede hos barnet og i omgivelsene før samværsfastsettelse. Grad av mishandling og omsorgssvikt gir oss viktige indikatorer for å vurdere om barnet har vært utsatt for utviklingstraumer og dermed har utviklet et sensitivt stressystem. Individuelle forskjeller hos barnet vil kunne si noe om motstandskraft, beskyttelse og sårbarheter. Alt dette må ses transaksjonelt. Foreldre trenger å bli fulgt opp, de trenger veiledning, ikke bare i tilknytning til samvær, men også for hjelp til å bli gode nok foreldre etter tilbakeføringen for barn som strever grunnet omsorgssvikten.

Målet med denne boken er å øke interessen og forståelsen for alt samværsarbeid. Vi vil vise til noe forskning og primærkilder, men også en god del til retningslinjer, veiledere og andre sekundærkilder som barneverntjenesten lett har tilgjengelig og må forholde seg til i sitt daglige arbeid. Boken er ikke primært en gjennomgang av forskning og forskningslitteratur, men en praktisk rettet bok. Gjennom boken vil vi presentere caser. Persongalleriet er bygget på erfaringer forfatterne har gjort seg i møte med barn, foreldre, barnevernsarbeidere, tilsynspersoner og fosterforeldre gjennom sakkyndighetsarbeid, sakkyndig medlem av fylkesnemnda, veiledning og ledelse i fosterhjemsteam over år.

Boken retter seg inn mot de samværsordningene som preges av høyt strev, og der det må settes inn tiltak for at barnet skal tåle ordningen og ikke minst ha glede av å treffe sine foreldre og søsken, uten at deres utvikling står i fare. Graden av strev i tilknytning til samvær kan variere stort.

LITE STREV MIDDELS STREV MYE STREV

Rammer for boken

Det er mye god forskning om alle temaer i denne boken. Eksperter innen tilknytning, traumepsykologi, resiliens, temperamentsforskning og fosterhjemsomsorg vil kunne utdype og tilføre relevant teori som du som leser kan finne og tilegne deg dersom perspektivene som presenteres her, er givende for deg i ditt arbeid med samvær.

Gjennom boken vil det refereres en del til sekundærkilder som informasjonsskriv fra Barne- og familiedirektoratet (2022). Dette er valgt for at boken skal bli praksisnær og lett å bruke for barnevernsarbeidere som daglig skal forholde seg til disse rammene.

Modell- og begrepsavklaring

Modellen nedenfor som går igjen i boken, er et verktøy for samværsanalyse og kan brukes som grunnlag for kartlegging og fagkyndig utredning av samværsspørsmålet som gjøres av fagpersonene som arbeider med barnet og dens familier. Et tips til leseren er å ha med seg modellen gjennom lesing av boken og eventuelle samværsanalyser som gjøres i saker barnevernsarbeideren opplever som vanskelige å navigere i. Modellen vil gå igjen gjennom boken, og spesielt i kapittel 9.

Den innerste sirkelen tar for seg hovedpersonen: barnet og barnets samværskapasitet. Deretter følger foreldrenes samværskompetanse. I modellens tredje nivå ligger handlingsrommet til de som arbeider med samvær og barnet. Det kan være endringer og justeringer som barneverntjenesten, fosterforeldrene, tilsynspersonen og trygghetspersonen kan foreta uten at nemnd og rett må involveres i avgjørelsene. I modellens fjerde nivå er det de overordnede rammene for samværsordningen som er i fokus. Dersom disse må innskrenkes, anses det ofte som ytterligere inngrep i familielivet, og en nemnds- eller rettsprosess er ofte påkrevd.

Modell for samværsanalyse

Nivå 1: Barnets samværskapasitet Samværskapasitet viser til barnets toleranse før, under og etter de enkelte samværene. En annen definisjon som kan benyttes, er «barnets behov for og mestring av en gitt samværsordning» (Koch & Walstad, 2005:22). I kapittel 1 vises det blant annet til begrepene barnets beste og «undue hardship», altså at barnet ikke skal lide urimelig belastning.

Barnets kommunikasjon er viktig på dette nivået. Boken har som nevnt fokus på barn og foreldre med høy grad av strev i forbindelse med samvær. Disse barna kan ha utfordrende kommunikasjonsformer overfor de rundt seg, gjerne betegnet som «reaksjoner». Reaksjonene er viktige å fange opp, tyde, tolke, forstå, vurdere og formidle for at barnets samværskapasitet skal bli anerkjent, synlig, konkret og tydeligere.

Om samværene fører til urimelig belastning eller skade for barnet, vurderes det at samværskapasiteten er overskredet, og det er nødvendig med justeringer i samværsordningen. Gjennom justering på alle fire nivåer med treffsikre tiltak kan barnets samværskapasitet øke og samværskvaliteten styrkes. Kapitlene 2, 3, 4 og 5 har spesielt fokus på teoretiske modeller som kan brukes som faglige forankringsrammer når barnevernsarbeidere skal vurdere barnets samværskapasitet.

Nivå 2: Foreldrenes samværskompetanse

Med samværskompetanse menes kunnskaper, ferdigheter, holdninger og atferd som sammen utgjør de biologiske foreldrenes måte å forholde seg til samvær på – i sin helhet (Koch & Walstad, 2005). I noen saker kan det være snakk om samværskapasitet for foreldre også (se kapittel 7), men vi har for enkelhets skyld valgt å kalle det foreldres samværskompetanse.

EMD og Høyesterett har hatt stort fokus på oppfølgingen av foreldrene etter omsorgsovertakelse. I kapittel 7 vil fokuset på veiledning, oppfølging og henvisning til andre instanser være i fokus. Arbeid med å ivareta foreldrene på en måte som føles godt for dem, er en viktig justering som kan øke deres samværskompetanse og dermed samværskvaliteten for samværsordningen totalt sett.

Nivå 3: Barneverntjenestens handlingsrom

Nivå 3 omhandler barneverntjenestens handlingsrom når det er strev rundt samvær. I dette nivået inkluderes også barneverntjenestens oppdragstakere, som fosterforeldrene og deres arbeid. Fosterforeldre må ha gode ferdigheter og forståelse for å håndtere samværsordningen på en måte som fremmer samværskvaliteten (se kapittel 6).

I tillegg er det viktig at tilsynspersonen, dersom det er tilsyn under samværene, innehar riktig kompetanse og ferdigheter til å ivareta de komplekse og omfattende behovene i strevfylte samvær.

Fosterhjemsforeningen viser til trepartsforeldreskapet: foreldrene, fosterforeldrene og barneverntjenesten. Disse tre utgjør barnets voksne med oppgaver knyttet til omsorg og oppdragelse. I lys av dette foreldreskapet har barneverntjenesten et ekstra ansvar for å ivareta, fremme og eventuelt bedre samarbeidet (se kapittel 6 og 7). Brobygging mellom de tre foreldrepartene er viktig for at barnet ikke skal føle lojalitetskonflikt og høyt stress knyttet til samvær.

Andre elementer under barneverntjenestens handlingsrom er mandatet til tilsynspersonen (kapittel 8), planlegging av samvær, tilrettelegging, informasjon og eventuelt andre tiltak som kan bidra positivt til samværskvaliteten.

Nivå 4: Ytre rammer

Når det gjelder de ytre rammene, vil føringer gjennom lover, forskrifter, konvensjoner, dommer, nemndsvedtak, statlige rapporter og veiledere være viktige dokumenter å forholde seg til. Et nytt handlingsrom er å finne innenfor disse

ytre rammene, og dersom justering på nivå 1, 2 og 3 ikke er tilfredsstillende, må barneverntjenesten heve samværsspørsmålet til nemnd eller rett. Det vil etter godt og systematisk arbeid innenfor nivå 1, 2 og 3 være mer ryddig og oversiktlig for nemnd og rett å se hva som er gjort av tiltak, justeringer og resultat. Det vil dessuten kunne være enklere for foreldrene og barna å skjønne hva som er gjort.

Erfarne barnevernsarbeidere vet at det oppstår svingninger i hva som vektlegges av teori, føringer og forståelse rundt samværsspørsmål. Barnevernsarbeideren må derfor til enhver tid være klar over de ytre føringene, samtidig som en jurist vil ha det overordnede ansvaret for den juridiske prosessen. Kapittel 1 vil redegjøre for ytre føringer barnevernsarbeideren bør kjenne til.

Modellen som presenteres på side 16, er ment som et praksisnært verktøy for å strukturere informasjon som skal vurderes inn i en gitt samværssituasjon. Dette kan være samværsordninger som skal i gang, eller som er i gang. Modellen baserer seg på teoretiske referanserammer som er anerkjent i fagfeltet. Ved at kompetente barnevernsarbeidere arbeider systematisk med modellen, vil barneverntjenesten kunne gjøre det vi kaller en fagkyndig utredning av samværsordningen. I noen tilfeller vil det være behov for mer spesialisert kunnskap, og det kan da være behov for en ekstern sakkyndig utredning. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 9. I andre tilfeller vil den barnevernfaglige utredningen føre til svar på hvor justeringer kan gjøres. På den måten kan samværskvaliteten heves uten at saken må heves til nemnd eller rett.

Vi skal nå se på de overordnede føringene i nivå 4 i modellen. Ny barnevernslov er delvis inkorporert allerede i barnevernsarbeid, og resterende settes i kraft 01.01.23. Det vil derfor hovedsakelig vises til ny barnevernslov (LOV2021-06-18-97) gjennom boken.

Kapittel 1

Rammer og føringer

De overordnede rammene for samværsarbeid finner vi blant annet i lover og konvensjoner som skal ivareta kulturelle, politiske og faglige strømninger og utviklingslinjer i vårt samfunn (Stang & Baugerud, 2018). Lover og konvensjoner som er vesentlige i samværsvurderinger, er Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), Grunnloven, lov om barneverntjenester (barnevernloven) og FNs barnekonvensjon (BK). I denne boken vil det vises til rammeverkene, men leseren oppfordres også til å søke fagstoff skrevet av jurister eller å lese dommer for å fordype seg.

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)

EMKs artikkel 8 omhandler retten til respekt for privatliv og familieliv, både for foreldre og barn. Artikkelen sier at «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse». Denne artikkelen har vært svært sentral i fagfeltet de siste årene. Fra 2015 og frem til i dag er 43 barnevernssaker meldt inn til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) med klage etter artikkel 8. Hittil er 14 saker behandlet, hvor blant annet samværsordninger er kritisert.1 Norge er frifunnet i fire dommer, tre saker er avvist av EMD, og 22 saker er under behandling (20.02.22).

Føringer fra Høyesterett og Barne- og familiedepartementet Høyesterett behandlet og avgjorde tre barnevernssaker i storkammer i mars 2020 (HR-2020-661-S, HR-2020-662-S og HR-2020-663-S). Disse avgjørelsene, som

1 https://fontene.no/barnevern/dette-betyr-den-siste-emddommen-for-barnevernet-6.47.844975.253e433be3

blant annet omhandlet samvær, gjaldt spørsmål knyttet til barnevernlovgivning i Norge og forholdet til EMKs artikkel 8: retten til familieliv (ibid.; Prop. 133 L). Avklaringene fra Høyesterett var at barnevernlovgivningen i Norge og EMKs artikkel 8 ikke var motstridende, men at det var behov for en justering av praksis av blant annet beslutningsgrunnlag, avveining og begrunnelse (Prop. 133 L).

Den 10. juni 2020 sendte Barne- og familiedepartementet et informasjonsskriv til landets barneverntjenester og statsforvaltere. Skrivet er basert på storkammerets behandling av barnevernssakene (nevnt over) og konsekvensene det vil få for saksbehandlingen i norske barnevern, spesielt knyttet til vurderinger og begrunnelser i saker om adopsjon, omsorgsovertakelser og samvær. Barne- og familiedepartementet understreker kravene som settes til beslutningsgrunnlag, begrunnelse og dokumentasjon i barnevernssaker (Barne- og familiedepartementet, 2020). Dette er et vesentlig informasjonsskriv for barneverntjenester om hvilke justeringer direktoratet mener barneverntjenester må hensynta.

Det er senere behandlet flere saker i Høyesterett om barnevern (Gording Stang, 2022) som viser til avveinings- og begrunnelsesbehovet i barnevernssaker, inkludert samvær (HR-2021-475-A). Høyesterett påpeker viktigheten av en balansert interesseavveining (Gording Stang, 2022) hvor samvær skal fastsettes med mål om gjenforening, samtidig som at samvær skal fastsettes til et omfang som ikke utsetter barnet for urimelige belastninger, noe EMD viser til som undue hardship. Barnet skal ikke utsettes for urimelig belastning verken på kort eller lang sikt (HR-2021-475-A).

For praksisfeltet blir følgene av dette at de tidligere nærmest standardiserte normene for samvær er utdaterte når det gjelder samværsvurderinger for det enkelte barn. Barneverntjenestene må også aktivt arbeide for en tilbakeføring av barna til biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse. At gjenforeningsmålsettingen presiseres av blant annet Høyesterett, innebærer også at samvær må vurderes i tråd med dette, slik at barn og foreldre vedlikeholder og styrker sin relasjon gjennom samværene (Barne- og familiedepartementet, 2020).

Høyesterett er Norges øverste rettsorgan og «dømmer i siste instans», jf. Grunnloven § 88. Som i storkammersaken nevnt over er det «Høyesterett som definerer hvilke rettssetninger fra EMD som skal implementeres i norsk rett, og hvordan de skal forstås» (HR-2020-661-S, i Gording Stang, 2022). Med flere dommer og retningslinjer vil samværsarbeidet fremover nyanseres og rettlede barnevernsarbeidere i sine vurderinger om samværsomfang. I den nye

barnevernsloven er det nå innskjerpet at fastsettelsen av samvær alltid skal skje etter en konkret og individuell vurdering i den enkelte sak, se ny lov § 7-2 annet ledd (Andersland, 2022). En nyere rapport viser at de klare meldingene fra EMD og Høyesterett nå er i ferd med å endre de rettslige beslutningsorganers fastsettelse av samvær i ønsket retning (Alvik, 2021).

Grunnloven

Når det gjelder Norges grunnlov, er særlig §§ 102 og 104 vesentlig for samvær. Grunnloven § 102 sier at:

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

Parallellen til EMKs artikkel 8 hvor barn og foreldres rett til familieliv beskyttes, kommer tydelig frem. Samtidig hjemles barnets spesielle rettigheter i Grunnloven § 104:

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

At lovgiver har som utgangspunkt, slik som EMK, at barnets beste i de aller fleste tilfeller er å være i sin egen familie, kommer frem i siste ledd. Barnets selvstendige rett til familieliv er også forankret i barnekonvensjonens artikkel 9 og artikkel 16.Barnets medbestemmelse blir også fremhevet i Grunnloven § 104. Disse rettighetene følger nå direkte av den nye barnevernsloven (2021) §§ 1-3, 1-4, 1-5.

Barnevernsloven

Fra 1. juli 2018 ble barnevernsloven en rettighetslov hvor barnets rett til omsorg og beskyttelse ble sikret i større grad enn tidligere (Barne- og likestillingsdepartementet, 2018). Barns rett til nødvendige tiltak ble lovfestet. Barnets medvirkning ble styrket og barnets synspunkter ytterligere vektlagt. Det skal også fremgå av begrunnelser og vedtak fra barneverntjenesten og fylkesnemnda hva som er barnets synspunkt, hvordan barnets beste er vurdert og hvilken vekt barnets beste er tillagt. Videre er oppfølging av både barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse tydeliggjort. Barneverntjenesten skal arbeide systematisk med barnet og familiens nettverk og involvering av disse, og arbeide med gjenforening av barn og biologiske foreldre om dette ikke er i strid med barnets beste (NOU 2016:16; Prop. 169 L (2016–2017); Innst. 151 L (2017–2018), barnevernsloven §§ 5-7 og 8-3).

Den nye barnevernsloven skal bidra til bedre barnevernsarbeid, også når det gjelder samvær som omtales i kapittel 7 (barnevernsloven, 2021). Den nye barnevernsloven innskjerper vekten på menneskerettslige vurderinger slik at loven blir mer i tråd med FNs barnekonvensjon (omtales under). Loven styrker rettighetene til både barn og foreldre ytterligere, samt øker deres rettssikkerhet. Den skal sørge for bedre forebygging gjennom økt tidlig innsats. Prinsippet om barnets beste er fortsatt det grunnleggende i ny lov2 (Prop. 133 L), og at samvær og kontakt skal være til barnets beste, presiseres i lovens § 7-2, 2. ledd (2021). Når det gjelder samvær, skal ny lov gi barnet bedre beskyttelse under samværene (Prop. 133 L).

Ny lov trer i kraft 1. januar 2023. Enkelte endringer trådte allerede i kraft 1. januar 2022. I gammel barnevernlov (1992) og ny barnevernslov (2021) er mye likt, men oppbyggingen og ordlyden er noe annerledes i den nye. Som nevnt foran inneholder også den nye loven tydeligere rettssikkerhetsgarantier for barn og foreldre i tråd med konklusjonene i de aktuelle dommene fra EMD og Høyesterett.

Det er flere sentrale paragrafer i barnevernsloven når det gjelder samvær. Hjemmel for omsorgsovertakelse vil ikke belyses her, men det legges til grunn i denne boken at barnet har vært utsatt for omsorgssvikt og/eller mishandling,

2 https://bufdir.no/Barnevern/reform/ny_barnevernslov_er_vedtatt, hentet 20.01.22, samt brev av 10. juni 2020 fra Barne-, ungdoms- og familiedepartementet.

er omsorgsovertatt, som regel forankret i barnevernsloven (2021) § 5-1, og at barnet bor i fosterhjem. Ett unntak er for de barna som bor i beredskapshjem. Disse barna trenger også en godt tilpasset samværsordning.

Når det fattes vedtak om omsorgsovertakelse, har foreldrene fremdeles foreldreansvar. Det er den daglige omsorgen som er overført til barneverntjenesten. Å ha foreldreansvar er

(…) begrenset til avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn (barnevernsloven § 5-4, 3. ledd).

I ny lov:

• Barnets beste § 1-3

• Barnets medvirkning § 1-4

• Barns rett til omsorg og rett til familieliv § 1-5

• Barns rett til nødvendige barneverntiltak § 1-6

• Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn § 1-8

• Samarbeid med barn, familie og nettverk § 1-9

• Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse, kapittel 5

• Samvær, kapittel 7

• Oppfølging av barn og foreldre, kapittel 8, særlig § 8-3: oppfølging av barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse

• Oppfølging av fosterhjem, kapittel 9

§1-3: Barnets beste

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnevernets tiltak skal være til barnets beste. Hva som er barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste (§ 1-3 i ny lov).

Barnets beste er, som vist over, også med i både Grunnloven og EMK, samt FNs barnekonvensjon (under). Myndighetene har en sterk juridisk forpliktelse til å gjøre en skjønnsmessig vurdering av barnets beste gjennom lovverkene (Kipperberg mfl., 2019). Barnets beste, herunder også barnets medvirkning, belyses ytterligere senere i kapittelet.

Når barneverntjenesten har kommet frem til at barnets beste er å være omsorgsovertatt, og forslaget om omsorgsovertakelse har fått medhold i barneverns- og helsenemnda, har barneverntjenesten ansvar for å følge opp barnet både løpende og helhetlig. Dette er hjemlet i § 8-1 og innebærer også oppfølging av de viktige personene rundt barnet. Disse forpliktelsene for barnevernet, som ble forsterket i 2018, er spesielt viktig med sikte på mulig tilbakeføring av omsorgsansvaret. Men bestemmelsen har også betydning for samvær fordi den gir foreldre rettigheter til å få hjelp selv om barnet ikke lenger bor hjemme. Denne hjelpen kan påvirke deres samværskompetanse, som igjen kan påvirke samværskvaliteten på samværene mellom dem og barnet, og muligheten for senere gjenforening.

§8-3: Oppfølging av barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernstjenesten skal følge opp barnet etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg.

Barnevernstjenesten skal også følge opp foreldrene etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Barnevernstjenesten skal følge med på foreldrenes situasjon og utvikling, og den skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene og gi dem tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.

Dersom hensynet til barnet ikke taler mot det, skal barnevernstjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet, jf. § 5-7. Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om det er nødvendig å endre tiltaket, eller om vedtak om omsorgsovertakelse kan oppheves.

Så snart som mulig etter at barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om omsorgsovertakelse, skal barnevernstjenesten utarbeide en plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Planen skal blant annet beskrive barnets behov og eventuell oppfølging som kan bidra til at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Planen skal endres dersom barnets behov tilsier det.

For noen foreldre er det vanskelig å ta imot hjelp fra barneverntjenesten som de kan oppleve har forårsaket krisen de er i. Barneverntjenesten kan da hjelpe foreldrene i kontakt med andre hjelpeinstanser, som familievernkontoret3 eller psykisk helsevern. Det er viktig for barna at foreldrene har det best mulig etter omsorgsovertakelsen (Syrstad, 2020), jf. kapittel 7.

Når barneverntjenesten fremmer forslag om omsorgsovertakelse, skal det også fremmes forslag om en samværsordning. Dette følger av barnevernsloven, kapittel 7.

Når barnevernsloven fastsetter rett til samvær, bygger den på en verdioppfatning om at samvær er viktig for barn, at biologisk tilhørighet har en egenverdi, samt vern av familielivet. For øvrig er den gjensidige retten til samvær mellom barn og biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse en sentral menneskerettighet. Dette følger også av bestemmelser i barnekonvensjonen (BK) og barnevernsloven, og er tydelig bekreftet av dommene i EMD og Høyesterett (for eksempel i HR-2020-662-S, avsnitt 116).

Barnevernslovens kapittel 7: Samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse I den nye lovens kapittel 7 (barnevernsloven, 2021) omtales samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse gjennom seks hovedbestemmelser. Mye av den gamle lovteksten videreføres, men den nye loven er mer utfyllende, presis og nyansert. Det poengteres at det skal foretas individuelle og konkrete vurderinger. Her er lovteksten tydelig på hva som skal vurderes:

Det skal blant annet tas hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg. Samvær skal være til barnets beste (barnevernsloven §7-2, 2. ledd).

Dette er formuleringer som tydelig følger opp påleggene fra EMD og Høyesterett. I tillegg skal det gjøres kontinuerlige vurderinger av samværsordningen, og det skal lages en plan for samvær (dette er ikke et vedtak og kan således ikke påklages). Sammenlignet med 1992-loven fastsetter den nye loven et relativt

3 Bufdir.no/barnevernsforeldre/barnevernets_ansvar_for_oppfølging_av_foreldre_etter_en_flytting

langt tidsrom før de private parter kan kreve eventuelt ny behandling om fastsatt samværsordning, se ny lov § 7-4, som lyder:

… de private parter kan ikke kreve at barneverns- og helsenemnda behandler en sak om samvær de første 18 månedene etter at nemnda eller domstolen har avsagt endelig eller rettskraftig avgjørelse i saken.

Private parter kan likevel kreve behandling av samværsspørsmålet tidligere dersom det «foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets eller partenes situasjon (…)».

Den nye loven sier, som også 1992-loven, at samvær kan begrenses eller falle helt bort når det foreligger sterke og spesielle grunner for det. Den nye loven spesifiserer i tillegg at:

Den som har forbud mot kontakt med et barn etter straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a, kan ikke ha samvær eller kontakt med barnet etter denne loven, med mindre forbudet gir adgang til dette (barnevernsloven, 2021, § 7-2 siste ledd).

Opphold i samvær vil tematiseres senere i kapittelet.

Som vi så over har Høyesterett påpekt sammenhengen mellom gjenforening og samværets omfang. Samvær skal fastsettes med mål om gjenforening, men det skal være en konkret interesseavveining slik at samværet ikke utsetter barnet for urimelige belastninger (Stang, 2022). Gjenforening, eller oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse, er hjemlet i bvl § 5-7.

§5-7: Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse

Barneverns- og helsenemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Vedtaket kan likevel ikke oppheves dersom barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet.

Sakens parter kan ikke kreve at nemnda behandler en sak om oppheving av et vedtak om omsorgsovertakelse de første tolv månedene etter at nemnda eller domstolen har avsagt endelig eller rettskraftig avgjørelse

i saken. Er et krav om oppheving av et vedtak om omsorgsovertakelse ikke blitt tatt til følge etter første ledd annet punktum, må det foreligge opplysninger om vesentlige endringer i barnets situasjon for at sakens parter kan kreve at en ny sak behandles.

I tillegg er både oppfølging av foreldre og gjenforening omtalt i § 8-3. Siste ledd, 2. setning, viser til barneverntjenestens plikt til å utarbeide en plan for oppfølging av barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene.

(…) Planen skal blant annet beskrive barnets behov og eventuell oppfølging som kan bidra til at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Planen skal endres dersom barnets behov tilsier det.

Det kommer også endringer når det gjelder fylkesnemnda slik vi kjenner den før 2023. Nytt navn er barneverns- og helsenemnda, og omtales i kapittel 14 i ny barnevernslov. Det vises for øvrig til bok om barneverns- og helsenemnda av Andersland (2022).

FNs barnekonvensjon (BK)

FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt av De forente nasjoner 20.november 1989. Norge godkjente konvensjonen i 1991, og konvensjonen ble inkorporert i norsk lov i 2003 gjennom menneskerettsloven. At konvensjonen er inkorporert i norsk rett, betyr at den gjelder som andre lover vedtatt av Stortinget. I mai 2014 ble de mest sentrale av konvensjonens grunnleggende prinsipper vedrørende barns rettigheter en del av Grunnloven, inntatt i ny § 104. I denne bestemmelsen gjenkjenner vi særlig tydelig barnekonvensjonens artikkel 3 om hensynet til barnets beste og artikkel 12 om barns rett til medvirkning. Barnekonvensjonen knesetter barnets beste som et grunnleggende hensyn. BK artikkel 3, utdypet i barnekomiteens kommentar nr. 14, understreker at barnets beste skal være et førende hensyn, ikke kun være et av flere hensyn å ta i vurdering av en sak (Stang & Baugerud, 2018). Ifølge den sentrale «Mariadommen» fra Høyesterett «skal hensyn til barnets beste ha stor vekt». «Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen» (RT 2015:93).

Barnevernfeltet er i stadig endring og utvikling. Gode barnevernfaglige vurderinger krever god kunnskap og forståelse innenfor mange områder. Denne boken gir et kunnskapsgrunnlag for fagkyndige vurderinger i komplekse samværsspørsmål etter barnevernsloven.

Forfatterne presenterer en modell for samværsanalyse. Den gir barnevernarbeideren mulighet for en strukturert tilnærming når krevende vurderinger om samvær skal gjøres. Analysen bidrar til en større forståelse av barnets samværskapasitet, foreldrenes samværskompetanse, barneverntjenestens handlingsrom og ytre rammer som kan påvirke vurderinger av samværskvalitet og -omfang.

Målet er å bidra til at flere barn får et samvær med sine foreldre som støtter deres utvikling, og som kan bidra til at barnet når sitt fulle potensial også på andre områder i livet.

Eli Wenche Andersen er klinisk sosionom, familieterapeut og spesialist i sped­ og småbarns psykiske helse. Hun har lang erfaring fra både barnevern, psykisk helsevern og arbeid med barns psykiske helse i BUP. Blant annet har hun jobbet som sakkyndig utreder, sakkyndig medlem av fylkesnemnda, veileder og kursholder, og arbeider nå i Stiftelsen Fyrlykta.

Anne-Malin Granerud er barnevernpedagog med master, klinisk spesialist i psykisk helse og kliniker i sped­ og småbarns psykiske helse. Hun har lang erfaring fra kommunal barneverntjeneste med barnevernfaglig utviklingsarbeid, og arbeider nå i Stiftelsen Fyrlykta.

ISBN 978-82-450-3320-5