Grunnloven

barnevernsloven er det nå innskjerpet at fastsettelsen av samvær alltid skal skje etter en konkret og individuell vurdering i den enkelte sak, se ny lov § 7-2 annet ledd (Andersland, 2022). En nyere rapport viser at de klare meldingene fra EMD og Høyesterett nå er i ferd med å endre de rettslige beslutningsorganers fastsettelse av samvær i ønsket retning (Alvik, 2021).

Når det gjelder Norges grunnlov, er særlig §§ 102 og 104 vesentlig for samvær.

Grunnloven § 102 sier at:

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

Parallellen til EMKs artikkel 8 hvor barn og foreldres rett til familieliv beskyttes, kommer tydelig frem. Samtidig hjemles barnets spesielle rettigheter i Grunnloven § 104:

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

At lovgiver har som utgangspunkt, slik som EMK, at barnets beste i de aller fleste tilfeller er å være i sin egen familie, kommer frem i siste ledd. Barnets selvstendige rett til familieliv er også forankret i barnekonvensjonens artikkel 9 og artikkel 16.Barnets medbestemmelse blir også fremhevet i Grunnloven § 104. Disse rettighetene følger nå direkte av den nye barnevernsloven (2021) §§ 1-3, 1-4, 1-5.