Denne boken trekker veksler på forfattere med lang erfaring i ROP-feltet, både klinisk og akademisk, hvor blant annet følgende spørsmål belyses: Hvordan gi best mulig integrert og helhetlig behandling? Hvilke samhandlingsmodeller anbefales, og hvordan få til lokalt samarbeid mellom ulike tjenestenivåer? Hvilken basiskunnskap og kompetanse innen rus og psykiske lidelser burde alle ha uansett hvor de jobber? Hvordan kan du bistå i en annen persons bedringsprosess? Boken beskriver en rekke relevante fagområder for å få til et godt tjenestetilbud for personer med ROP-lidelser: Integrert behandling i praksis ACT og FACT Bolig og bo-oppfølging Vold og suicidalitet Kartlegging og utredning Rus og avhengighet IPS og arbeid Kriminalomsorgen og politi Oppfølging av somatisk (u)helse Fastlegens rolle Oppfølging og involvering av pårørende Brukermedvirkning Recovery-orienterte tjenester for personer med ROP-lidelser
Boken er relevant i en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger, og nyttig for alle som følger opp personer med rus og psykiske lidelser, uavhengig av profesjon, enten de jobber kommunalt, i spesialisthelsetjenesten, er fastlege eller jobber i somatikken.
Lars Lien er lege og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri. Han er for tiden leder i Norsk psykiatrisk forening og professor i psykiatri ved Høgskolen i Innlandet, samt faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. ISBN 978-82-450-3559-9
INTEGRERT BEHANDLING AV RUS OG PSYKISKE LIDELSER
Tore Willy Lie er bachelor i psykologi og master i psykisk helsearbeid. Han har tidligere jobbet ved flere typer enheter i spesialisthelsetjenesten, vært operatør på Hjelpelinjen for spilleavhengige, og hatt oppdrag for Helsedirektoratet. Lie er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.
SAMMENSATTE PROBLEMER, SAMMENVEVDE TILTAK
• • • • • • • • • • • • •
LARS LIEN | TORE WILLY LIE (RED.)
Samtidig rus og psykisk lidelse innebærer ofte et komplekst og mangefasettert tilstandsbilde, med mange potensielle problemområder. Ulike og ofte organisatorisk separate helse- og sosialtjenester er relevante i den sammenheng, periodevis eller langsiktig, hvor disse lidelsene må behandles samtidig på veien mot et bedre liv.
L A R S L I E N | T O R E W I L LY L I E ( R E D . )
SAMMENSAT TE PROBLEMER, SAMMENVEVDE TILTAK INTEGRERT BEHANDLING AV RUS OG PSYKISKE LIDELSER
L A R S L I E N | T O R E W I L LY L I E ( R E D . )
SAMMENSAT TE PROBLEMER, SAMMENVEVDE TILTAK INTEGRERT BEHANDLING AV RUS OG PSYKISKE LIDELSER
In
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3559-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Lightspring/Shutterstock Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forord
Mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser er muligens den gruppen i samfunnet som i størst grad faller utenfor og som i minst grad har deltatt i den store velstandsutviklingen de siste 10–20 årene. De har en betydelig høyere sykelighet og dødelighet enn resten av befolkningen og får samtidig mindre behandling for sine somatiske sykdommer enn andre. På oversikten over unge som dør en unaturlig død i form av selvmord, overdosedødsfall og ulykker, troner de høyt. Levekårene er av de laveste i land med stor svikt knyttet til bolig, arbeid, sosialt nettverk og økonomi. De topper statistikken over bostedsløse, de har lav utdanning og bidrar stort til statskassa i form av avgifter på tobakk og alkohol. I tillegg er de både dobbelt og trippelt stigmatisert og opplever stor grad av diskriminering. Hvorfor har vi ikke med alle opptrappingsplaner og satsing på psykisk helse og rus klart å komme lenger på de siste 50 årene? Handler det om at tjenestene ikke henger sammen? Eller at vi i for liten grad har lyttet til brukerstemmene? Samtidig ser vi kimen til endringer. Samhandlingsteam utvikles og evalueres, og med recovery-bevegelsen er våre holdninger og fokus i ferd med å endres. Denne boken sikter mot å beskrive utfordringer, sårbarheter og muligheter i fagfeltet, med håp om å bidra til bedre levekår for mennesker med samtidig rus og psykisk lidelse. Dette til tross for at økonomiske, juridiske og organisatoriske aspekter gir en del utfordringer, og som ofte stikker kjepper i hjulene for de gode måtene å jobbe sammen på. Samtidig er det mye som kan forbedres tross de utfordrende rammene det jobbes innenfor. Vi ønsker å gi tjenesteapparatet noe de kan la seg inspirere av og strekke seg etter, med tanke på å gi best mulig helhetlig og integrert oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Det sentrale i en slik tilnærming er vektleggingen av personens ressurser og målsettinger knyttet til økt livskvalitet og integrering i samfunnet. Integrert behandling handler om at tjenesteapparatet samordnet og samtidig dekker relevante helserelaterte aspekter i samme behandlingsprogram. Tjenestenivåene må ha en felles ansvarsfølelse som viser seg i praksis, og selv med ulike roller, oppgaver og kompetanseområder så må de involverte være motiverte med handlingsrom for å bidra ut over egen kjernevirksomhet. Boken formidler det vi tror er nødvendig faglig basiskunnskap, holdninger og kompetanse alle i hjelpeapparatet burde ha, nyttige samhandlingsmodeller, og tilnærminger til måter å jobbe sammen, på tvers av tjenestenivå og roller. Den har en blanding av akademisk
6
sammensatte problemer, sammenvevde tiltak
og klinisk, praktisk innhold, med fokus på veien mot et bedre liv – med helse- og sosialfaglige tjenester som et hjelpemiddel. Den røde tråden er å tydeliggjøre at menneskelivet er mangefasettert og komplekst, med ulike varianter av mening, mestring, robusthet og lidelse. Å hjelpe noen der de er, med en felles ansvarsfølelse – og si; dette er vårt bord, ikke skyve bort til andre, men bidra konstruktivt ved å tre inn i det sammenvevde, overlappende, samtidige og komplekse som heter livet, er vår visjon med boken. Dette er ingen lett oppgave for hjelpeapparatet, pasientene og pårørende og byr på mange utfordringer, som må møtes med ydmykhet. Tusen takk til alle forfatterne som har bidratt. I det faglig integrertes ånd inviterte vi dyktige og engasjerte personer til å bidra. Sammen har vi utfylt hverandre for å skape et bredt verk om integrert og helhetlig oppfølging. En stor takk til overlege og professor Jan Olav Johannessen, som tok på seg oppgaven med å fagfellevurdere boken. Det har gitt den både et faglig og språklig løft. Vi takker avslutningsvis Fagbokforlaget for tillit og faglig handlingsrom som redaktører, og for samarbeidet knyttet til ferdigstilling av boken. Hamar og Elverum, 26. april 2022 Lars Lien og Tore Willy Lie (red.)
Innhold
Kapittel 1
Tanker om samhandling .............................................................................
13
Lars Lien og Tore Willy Lie
Hva gjør myndighetene for å møte samhandlingsutfordringene? ................................... Hva er konklusjonene i ulike nasjonale rapporter?...................................................... Kommunenes økte ansvar .................................................................................. Hva med kompetansen til den enkelte hjelper eller tjeneste? ........................................ Hva kan gjøres for å bedre felles faglig og samhandlende plattform? ............................... Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur ............................................................................................. Referanser .....................................................................................................
16 19 19 20 21 22 22 22
Kapittel 2
Integrert behandling i praksis ....................................................................
24
Lars Linderoth
Behandlingsmodellen IDDT ................................................................................ Integrert behandling – til forskjell fra hva? ............................................................... Hva kjennetegner integrert behandling? ................................................................ Ulike faser, ulike tilnærminger.............................................................................. Sentrale fokusområder ...................................................................................... Andre viktige fokusområder ................................................................................ Å jobbe tett sammen ......................................................................................... Motiverende intervju ........................................................................................ Psykoedukasjon .............................................................................................. Betydningen av kontinuitet ................................................................................. Skjult kunnskap ............................................................................................... Skyld ............................................................................................................ Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur og nettressurser ........................................................................ Referanser .....................................................................................................
25 25 26 27 30 34 36 37 39 39 41 43 44 44 44
Kapittel 3
Kartlegging og utredning ..........................................................................
45
Tore Willy Lie
Hva er psykiske lidelser? .................................................................................... Kartlegging i kommunene .................................................................................. Henvisningsprosessen ......................................................................................
46 49 50
8
sammensatte problemer, sammenvevde tiltak
Å utrede det sammensatte og uavklarte krever et helhetlig perspektiv ............................. Pasientrelaterte aspekter ................................................................................... Utredningskontekst og plan ................................................................................ Bildeundersøkelser .......................................................................................... Nevropsykologisk undersøkelse ........................................................................... Medisinske tilstander ........................................................................................ Kartleggingsverktøy ......................................................................................... Diagnostiske intervjuer ...................................................................................... Differensialdiagnostikk ...................................................................................... Resultatet av utredningen og veien videre ............................................................... Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur og nettressurser ........................................................................ Referanser .....................................................................................................
51 53 54 56 57 59 60 61 62 63 65 65 66
Kapittel 4
Bolig og bo-oppfølging ..............................................................................
69
Tore Willy Lie
Bosituasjonen og oppfølging: Hva er status? ............................................................ Boligpolitikk ................................................................................................... Hva er passende bolig og botilbud til denne gruppen? ................................................ Kartlegging .................................................................................................... Boligens utforming........................................................................................... Nabolaget ..................................................................................................... Hvordan møte folk i hjemmet deres? ..................................................................... Noens hjem, andres arbeidsmiljø.......................................................................... Journalføring av oppfølging ................................................................................ Overgangen fra institusjon til bolig ........................................................................ Løslatelse fra fengsel ......................................................................................... Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalte nettressurser for leietakere ..................................................................... Anbefalt litteratur og nettressurser for helse- og sosialarbeidere .................................... Referanser .....................................................................................................
70 71 72 75 78 78 79 81 82 83 84 85 86 86 86
Kapittel 5
Individuell jobbstøtte (IPS) ........................................................................
89
Karl Petter Gjeterud, Therese Bekkevold, Grethe Breirem-Sveen, Mads Johansen, Kenth Moland Solem
Beskrivelse av metoden ..................................................................................... IPS fidelityskala ............................................................................................... Status på feltet ................................................................................................ IPS i FACT ...................................................................................................... Erfaringer fra praksisfeltet .................................................................................. Andre arbeidsrettede tilbud ................................................................................ Evaluering av opptrappingsplan for rusfeltet ............................................................ Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur og nettressurser ........................................................................ Referanser .....................................................................................................
90 94 94 95 96 103 105 107 107 107
9
innhold
Kapittel 6
Rusmidler: bruk og avhengighet................................................................ 109 Jørgen G. Bramness
Omfanget av rusmiddelbruk ............................................................................... Rusmiddeleffekter............................................................................................ Rusmidler med størst utbredelse .......................................................................... Andre rusmidler .............................................................................................. Skadelig bruk og avhengighet ............................................................................. Hva er avhengighet? ......................................................................................... Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse..................................................................... Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur ............................................................................................. Nettressurser.................................................................................................. Referanser .....................................................................................................
109 111 112 119 121 122 129 132 132 132 133
Kapittel 7
Somatisk sykdom og levevaner .................................................................. 134
Anne Høye og Lars Lien
Økt sykelighet og dødelighet og mulige årsaker ........................................................ Helsetjenestens bidrag og ansvar ......................................................................... Endring av livsstil – er det mulig? .......................................................................... Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur og nettressurser ........................................................................ Referanser .....................................................................................................
135 138 140 143 144 144
Kapittel 8
Pasienten og fastlegen ............................................................................... 149
Torgeir Gilje Lid
Fastlegen ...................................................................................................... ROP-pasienter i poliklinisk behandling ................................................................... Rammer og forventninger .................................................................................. Hvem er ROP-pasienten? ................................................................................... Somatisk helse og levevaner ............................................................................... Dilemmaer og vanskelige situasjoner ..................................................................... Samarbeid med fastlegen ................................................................................... Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur og nettressurser ........................................................................ Referanser .....................................................................................................
149 150 151 157 160 161 165 168 168 169
Kapittel 9
«Når noen ikke vil» – perspektiver på tvang ...............................................
171
Bjørn Stensrud
Tvang innenfor rus og psykisk helsevern ................................................................. Lover som regulerer bruk av tvang innenfor rus og psykisk helsevern .............................. Formell, uformell og opplevd tvang ....................................................................... En nyansering av tvangsbegrepet ......................................................................... En etisk refleksjon rundt bruk av tvang ...................................................................
172 173 177 179 180
10
sammensatte problemer, sammenvevde tiltak
Tvang og profesjonsetikk .................................................................................... Egne verdier og holdninger til bruk av tvang ............................................................ Tvang for «tilrettelegging» .................................................................................. «Virker» tvang?................................................................................................ Dilemma ved bruk av tvang innenfor rus og psykisk helse ............................................ Veien videre ................................................................................................... Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur og ressurser ............................................................................. Referanser .....................................................................................................
181 183 184 185 186 189 190 190 191
Kapittel 10
Møter med vold og suicidalitet................................................................... 195
Jan Aasen
Hva er vold? ................................................................................................... Hvorfor er vold og selvmord så utbredt blant personer med ROP-lidelser? ........................ Oppvekst, tilknytning og traumer ......................................................................... Rusmidler og voldsrisiko .................................................................................... Kan vi forutse vold og selvmord? .......................................................................... Hvordan kan vi håndtere voldsrisiko? ..................................................................... ROP og selvmordsrisiko ..................................................................................... Håndtering av akutt selvmordsfare........................................................................ Sikkerhetsplaner selvmord ................................................................................. Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur og nettressurser ........................................................................ Referanser .....................................................................................................
196 197 198 199 201 203 207 210 210 214 214 215
Kapittel 11
Politi og Kriminalomsorgens samarbeid med helse ................................... 219
Solveig Klæbo Reitan
Aktører og roller .............................................................................................. Rus kan føre til kontakt med politi og fengsel ............................................................ Kan ulike helseproblemer (utenom rus) føre til kontakt med politi og fengsel? .................... Rus og psykisk lidelse kan komplisere kontakt med politi og soning ................................ Kliniske uttrykk i fengsel..................................................................................... Grupper med spesielle utfordringer ...................................................................... Helsehjelp til den som er i politiets eller kriminalomsorgens varetekt............................... Typer fengsel og straff, straffeutmåling ................................................................... Rehabilitering og veien ut til samfunnet .................................................................. Pårørendes rolle og behov .................................................................................. Soningsudyktighet ........................................................................................... Spesielle forhold i straffeloven ............................................................................. Risikovurdering for eventuell særreaksjon og andre tiltak............................................. Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur og nettressurser for helsepersonell og andre ..................................... Referanser .....................................................................................................
220 224 225 226 226 227 228 229 230 232 233 233 234 235 235 236
innhold
Kapittel 12
Samhandlingsmodeller: ACT & FACT .........................................................
237
Anne Landheim, Sigrun Odden og Hanne Clausen
Personer med ROP-lidelser har ofte store og sammensatte tjenestebehov ........................ Komplekse og fragmenterte tjenestesystemer .......................................................... Tiltak for å gi helhetlige og koordinerte tjenester ....................................................... Satsingen på ACT og FACT i Norge ........................................................................ Samhandlingsmodellene ACT og FACT ................................................................... Felleskomponenter i ACT og FACT ........................................................................ En typisk arbeidsdag i et FACT-team ...................................................................... Internasjonal forskning om ACT og FACT ................................................................ Hva viser forskning om nytteverdien av ACT og FACT i Norge? ....................................... Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalte nettressurser...................................................................................... Referanser .....................................................................................................
238 239 240 241 242 245 248 249 251 258 258 259
Kapittel 13
Pårørende – ressurs, berørt og belastet ..................................................... 264
Anne Kristine Bergem
Hvem er de pårørende? ..................................................................................... Pårørende til mennesker med samtidige psykiske og rusrelaterte lidelser ......................... Pårørende ved overdosedødsfall .......................................................................... Barn som pårørende ......................................................................................... Støtte til pårørende til mennesker med ROP-lidelse .................................................... Hvilken støtte finnes? ........................................................................................ Fortellinger til refleksjon .................................................................................... Ressurser for pårørende – et utvalg ....................................................................... Ressurser for mennesker som arbeider med pårørende – et utvalg ................................. Takk ............................................................................................................. Referanser .....................................................................................................
265 265 266 267 268 272 274 283 285 286 286
Kapittel 14
Brukermedvirkning på ROP-området – lettere sagt enn gjort? .................. 289
Ole Petter Askheim og Henning Pettersen
Brukermedvirkning – sentralt mål for personer med ROP-lidelser ................................... Hva innebærer brukermedvirkning? ...................................................................... Bred støtte til en samarbeidsorientert brukermedvirkningsprosess ................................. Gode intensjoner – sviktende resultater .................................................................. Spenninger, dilemmaer og utfordringer .................................................................. Personer med ROP-lidelser – ikke-verdige trengende? ................................................ Medvirkning som styring ................................................................................... Profesjonene som utøvere av produktiv makt ........................................................... Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur og nettressurser ........................................................................ Referanser .....................................................................................................
289 290 293 294 295 299 300 301 304 304 305
11
12
sammensatte problemer, sammenvevde tiltak
Kapittel 15
KINTSUGI – Kunsten å reparere i gull ......................................................... 310
Ruth Marie Donovan
På jakt etter motet, sårbarheten og kraften .............................................................. Jeg – en knust skål. Reparert i gull ......................................................................... Opplevelsen av kun å eksistere. Kroniske smerter. Øresus. Suicidalitet. ............................ Det er bare jeg som ikke har sett det ...................................................................... Arne, Aaron og sommerfuglen ............................................................................. Brukerperspektivet og hjelperrollen – hvem er offeret? ............................................... Kunsten å kommunisere i gull .............................................................................. KREM-modellen – kreativitetens DNA .................................................................... Anbefalt litteratur og nettressurser ........................................................................ Referanser .....................................................................................................
310 311 312 313 314 314 316 317 318 318
Kapittel 16
Recovery-orientert praksis......................................................................... 319
Eva Brekke
Hvorfor trenger vi å tenke nytt? ............................................................................ Hva er recovery? .............................................................................................. Erfaringer med recovery og ROP-lidelse ................................................................. Recovery-orientert praksis ved ROP-lidelser ............................................................ Dilemmaer i recovery-orientert praksis ................................................................... Refleksjonsspørsmål ......................................................................................... Anbefalt litteratur og nettressurser ........................................................................ Referanser .....................................................................................................
320 320 325 328 330 333 334 334
Forkortelser ...............................................................................................
337
Forfatterpresentasjon ................................................................................ 338 Stikkord .....................................................................................................
341
Kapittel 1
Tanker om samhandling Lars Lien og Tore Willy Lie
Sammen lykkes vi best
Det nevnes ofte i ulike sammenhenger at hjelpeapparatet må jobbe sammen på tvers av nivåer og tjenester for å få til et reelt, virksomt tilbud for personer med samtidig rus og psykisk lidelse. «Integrert», «helhetlig» og «samhandling» er ord som gjerne går igjen i normerende beskrivelser fra offentlige myndigheter for hvordan det forventes at hjelpeapparatet skal jobbe. Det handler blant annet om å ha en felles forståelse, oppgavefordeling, nå felles mål, og utføre oppgavene på en koordinert måte. Men hva betyr dette i praksis? Hva er problemet rundt samhandling og helhetlig tilnærming? Er det egentlig et problem, i så fall for hvem? Hvor og hvorfor svikter det? La oss se nærmere på dette med to kasuistikker som utgangspunkt: Per (27 år) har et betydelig rusmiddelproblem med bruk av flere ulike rusmidler, hvor alkohol og cannabis er det han bruker mest. I tillegg har han hatt flere episoder hvor han vurderes å ha vært psykotisk med maniske trekk. Han bor alene i en leilighet i en mindre by og ønsker minst mulig hjelp fra kommunen. Når han blir psykotisk, bråker han slik at naboene varsler politiet. Han blir sendt til legevakten hvor vakthavende lege legger pasienten inn med tvang på nærmeste akuttpsykiatriske sengepost. Per blir værende fem dager på sykehuset og forlanger seg utskrevet når de psykotiske symptomene avtar og overlegen på avdelingen har erklært at han er samtykkekompetent. Det sendes ingen meldinger til kommunen mens han er innlagt, og det tas heller ikke initiativ fra noen til opprettelse av en individuell plan, selv om dette er den tredje innleggelsen i løpet av det siste året. Oppsummering av diagnose og behandling kommer i en epikrise til fastlegen, som ikke har sett pasienten på tre år. De diagnostiske vurderingene er rusutløst psykose, tentativt bipolar lidelse eller schizofreni i utvikling. Det sendes så en henvisning til DPS med ønske om videre oppfølging av pasientens alvorlige rusproblematikk og vurdering av det som kan være alvorlige primære psykiske lidelser. Per møter ikke opp til avtalt time, og etter en purring fjernes han fra prioriteringslisten til TSB. Per har fått tilbud om å bo i en kommunal bolig, men kommunen har ikke tilstrekkelig med ressurser til oppfølging i boligen som ligger sammen med andre kommunale boliger i et
14
sammensatte problemer, sammenvevde tiltak
område som er kjent for omsetning av rusmidler. Foreldrene til Per bor i samme by, og de har hjulpet Per slik at han får sosial stønad, samt at de hjelper han når det kniper og utgjør det lille nettverket han har av rusfrie kontakter. Prognosen til Per oppfattes ikke god, han faller mellom alle stoler i hjelpeapparatet, og ingen ser ut til å ta et reelt ansvar for å gi Per et tilbud som passer til det stadiet han befinner seg. Kunne bedre samhandling løst noen av disse utfordringene? Et FACT-team (les om slike team i kapittel 12) kunne gitt Per et helhetlig tilbud, men han har ikke fått påvist en alvorlig primær psykisk lidelse og funksjonsnivået er fortsatt ikke på et påfallende lavt nivå, siden foreldrene kompenserer og stiller opp i stor grad. I rusfrie perioder kan han tidvis også klare seg rimelig godt alene.
Samhandlingen skal foregå både horisontalt og vertikalt, og la oss se på det siste først. Er det mulig å tenke seg at akuttavdelingen kunne jobbet mer med å øke Pers engasjement for videre oppfølging, og at han allerede mens han var innlagt hadde fått anledning til å treffe fagfolk med ruskompetanse som siden ville følge han opp? Hadde det vært mulig å sikre bedre overganger fra psykisk helsevern til TSB? Eller burde psykisk helsevern fulgt han opp videre siden det foreligger dokumentasjon på mulig alvorlig psykisk lidelse? Innleggelser er ofte gylne anledninger for å motivere for endring, ikke bare med tanke på psykiske problemer og rusmiddelproblemer, men også knyttet til somatisk sykdom. Det ble gjort en somatisk status av Per som viste at han hadde høyt blodtrykk, høye leverenzymer og at blodsukkeret var i grenselandet. Dette ble ikke fulgt opp, og igjen kunne innleggelsen gitt en mulighet for å samtale rundt faren for utvikling av metabolsk syndrom og tidlig død for hjerte- og karlidelser og videre kontakt med spesialisthelsetjenesten (les mer om somatisk sykdom og levevaner i kapittel 7). Så hva med den horisontale samhandlingen? Det ligger tydelige føringer i lovverket og i pakkeforløpene at det skal være samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten ved innleggelser. Som et minimum skal det sendes melding til kommunen om når pasienten forventes utskrevet. I dette tilfellet er kommunens rus og psykisk helsetjeneste lite kjent med Per. Kunne et felles møte mens Per var innlagt vært en mulighet for kommunen, gjerne sammen med pårørende, for å fortelle om sine tilbud? Hva med å invitere fastlegen for å kunne bli kjent med Per og snakke om videre oppfølging av somatisk sykdom? Samtidig er det viktig at kommunen tar tak i barrierer for oppfølging som for eksempel manglende betalingsevne til fastlege og spesialisthelsetjeneste, og for å avdekke andre behov og ønsker Per har når det gjelder bolig, mulig arbeid og noe meningsfullt å bruke fritiden på. Så raskt som mulig bør det etableres en ansvarsgruppe og skrives en individuell plan som hjelpeapparatet har et aktivt forhold til og som revideres med jevne mellomrom. Den neste kasuistikken viser hvordan manglende samhandling og samarbeid horisontalt og vertikalt i et helseforetak kan gi alvorlige konsekvenser. Her svikter det i flere
1: tanker om samhandling
ledd, fra topp til bunn i organisasjonen. Dette er en anonymisert og noe justert historie fra et helseforetak i 2021. Karianne er 30 år: Det har over lengre tid vært psykosemistanke fra hjelpeapparatet, og Karianne har et kjent injiserende rusproblem. Hun følges opp av et ambulant team, men ble innlagt på DPS akuttenhet med behov for stabilisering. Det er også ønske fra ambulant team om å få bedre innsikt i psykoseproblematikk med tanke på videre hjelpebehov. Ingen historikk på utagering eller trusler ved tidligere innleggelser eller i andre sammenhenger. Ved sjekk av bagasje under innkomst ble det funnet en uåpnet sprøytespiss i originalinnpakning fra lavterskeltiltak. Utslag på innkomst urinprøve var som forventet. Dette utløser i personalgruppen en mistanke og frykt for rusmiddelinntak under innleggelse med risiko for overdose. Karianne gis en skriftlig «ruskontrakt» som kan avgjøre lengde på oppholdet. Hun får også beskjed om at ikke avgitt urinprøve anses som en positiv prøve. Karianne oppholder seg for det meste på eget rom og deltar lite i fellesmiljøet uten at det undersøkes av personalet. Personalet setter likevel spørsmålstegn ved grunnlaget for oppholdet, siden hun ikke deltar i «behandlingsopplegg», men Karianne hevder at hun ikke nyttiggjør seg det tilbudet. Hun uttrykker ønske om å være innlagt for å motta hjelp, men er redd for å bli skrevet ut, og føler seg uønsket. Rett før hun skulle skrives ut, kontaktet en ekstern behandler avdelingen. Han kjente Karianne over tid, og uttrykte at det forelå flere kritikkverdige forhold knyttet til oppholdet med tanke på faglig forsvarlighet – spesielt relatert til et utskrivelsespress. Selv om utskrivelsen ble hindret, så ble ikke kritikken unyttet i avdelingens kvalitetsarbeid. I videre møter på avdelingsnivå diskuterte personalet muligheten for langtidsbehandlingsplass og overføring til en annen døgnenhet. Representant for den døgnenheten som virket mest aktuell, ga uttrykk for at pasienten ikke var ønsket der med mindre hun ble innlagt med tvang, selv om Karianne hadde gitt uttrykk for å ville ta imot behandlingstilbudet frivillig.
Skyvespillet blir ganske tydelig i dette kasuset med tanke på hvem som skal hjelpe henne. Ingen vil ta ansvar, selv om det er godt dokumentert over tid at en alvorlig psykisk og fysisk helsetilstand som dette ikke kan følges opp på tilfredsstillende måte av ambulant og kommunalt apparat uten lengre tids innleggelse. I stedet blir hun møtt med avstand, avvisning og motstand. At hun ikke har en alvorlig primær psykisk lidelse, blir brukt mot henne blant tjenester som ikke har et formelt ansvar for pasienten på gitt tidspunkt. Kort oppsummert har forskjellige instanser ulike meninger om hva som gagner pasienten best, med sine måter å definere seg selv inn eller ut på, og som ikke bare handler om å følge prioriteringsveilederen. Fortsatt er det slik at de med mest alvorlige ROP-lidelser som trenger mest integrerte tjenester, får minst.
15
16
sammensatte problemer, sammenvevde tiltak
Hva gjør myndighetene for å møte samhandlingsutfordringene? De siste tiårene er det gjort flere grep for å omorganisere helse- og omsorgstjenester i Norge, med blant annet opptrappingsplaner, ulike reformer knyttet til sykehus, rus, samhandling, nasjonale faglige retningslinjer, veiledere, pakkeforløp, evalueringer med mer. I Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 (1) har myndighetene fremmet visjoner for de neste årene, med blant annet fokus på helhetlige og integrerte tjenester. Her understrekes betydningen av at pasienten må være en aktiv deltaker i egen oppfølging, at sårbare pasienter møtes med team, og at spesialisthelsetjenesten i større grad skal møte pasienten der de bor, i samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Dette er i overensstemmelse med den nasjonale satsingen på samhandlingsmodellene ACT og FACT (2).
Helsefellesskap En ny satsing er helsefellesskapene (3), som er en nyskapning i Nasjonal helse- og sykehusplan. Den foreslår at det skal etableres forpliktende avtaler knyttet til hvert helseforetak med tilhørende kommuner. Representanter fra sykehus, kommuner, fastleger, pasienter og brukere møtes for å planlegge og utvikle tjenestene sammen for å finne gode lokale løsninger. Helsefellesskapene skal prioritere tjenestene til fire pasientgrupper: barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser. Helsefellesskapene skal organiseres på tre nivåer (se figur 1.1 på neste side): · · ·
I partnerskapsmøtet møtes den øverste ledelsen i kommunene og sykehusene årlig og bestemmer den overordnede strategiske retningen. På det neste nivået, strategisk samarbeidsutvalg, møtes administrativ og faglig ledelse. De beslutter de konkrete pasientforløpene og hvordan tjenestene skal utvikles. På nivået under er faglige samarbeidsutvalg. Dette er arbeidsgruppene som skal jobbe med forslag til de konkrete prosedyrene og pasientforløpene.
Samhandling i pakkeforløp Pakkeforløpene innenfor rus og psykisk helse (se figur 1.2 side 18) er et annet område hvor samhandling står sentralt. Selv om de generiske pakkeforløpene i veldig stor grad omhandler spesialisthelsetjenesten, så har de også mye fokus på samhandling gjennom forløpskoordinering med forløpskoordinatorer som skal finnes både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det skal videre registreres at meldinger er sendt til kommunen tidlig i behandlingen og at spesialisthelsetjenesten skal ta initiativ til samarbeidsmøter med pasientens bostedskommune.
1: tanker om samhandling
ARBEIDSDELING I HELSEFELLESSKAP Brukere og fastleger deltar på alle nivå
PARTNERSKAPSMØTET Politisk og administrativ toppledelse i kommuner og helseforetak
Årlig møte for å forankre retning
STRATEGISK SAMARBEIDSUTVALG Administrativ og faglig ledelse i kommuner og helseforetak Utvikle strategier og handlingsplaner Håndtering av saker og løpende beslutninger
FAGLIGE SAMARBEIDSUTVALG Utvikle prosedyrer og tjenestemodeller
Figur 1.1 Arbeidsdeling i helsefellesskap (4).
I tillegg er det et klart mål at det skal være et spesielt samhandlingsansvar rundt pasientenes somatiske helse. Nå viser evalueringen av pakkeforløpene og Riksrevisjonens rapport at ikke alt har fungert etter intensjonene. Et eksempel er oppgaven som forløpskoordinatorene som i stor grad er tildelt de merkantilt ansatte, uten at de har fått avsatt tid til denne funksjonen. Andre ansatte i spesialisthelsetjenesten vet sjelden hvem i avdelingen som har den funksjonen. I kommunene er funksjonen i liten grad opprettet. Pasienter og pårørende opplever at de i stor grad fortsatt må koordinere all behandling og tiltak selv.
17
Start pakkeforløp
Rett til helsehjelp
Avklare sammen med pasienten hans/hennes behov, mål og ønsker for behandling
Første samtale
Kartlegging og utredning
Figur 1.2 Pakkeforløp for psykisk helse og rus (5).
Kommunal helse- og omsorgstjeneste Fastlege Annen spesialist Annen henviser
Henvisning og start
Pasient med psykisk lidelse og/eller rusog avhengighetsproblemer henvender seg til:
Utrednings-/ behandlingsplan skal utarbeides i samarbeid med pasienten
Evaluering
Evaluering og ev.justering av behandling
Behandling
Utrednings-/ behandlingsplan skal utarbeides i samarbeid med pasienten
Utvidet utredning
Planlegging av behandling
Registrering av koder
Utredningen skal lede til en helhetlig vurdering og beslutning om videre tiltak
Basis utredning
Behandling og oppfølging
Brukermedvirkning og samhandling
Ta beslutning om hvilke tiltak det ev. er behov for videre
Avslutning pakkeforløp/ avsluttende samtale
Videre oppfølging i kommunen
= Forløpstid
1: tanker om samhandling
Noen gir uttrykk for at det ofte er forhandlinger mellom kommune og spesialisthelsetjenesten om hvem som skal gjøre hva i akutte tilfeller. Når det gjelder somatisk oppfølging, er det fortsatt uklart for både fastleger og psykiatere om hvem som har ansvaret; pasienter og pårørende opplever at det i stor grad er fastlegen. Samarbeidsmøtet i pakkeforløpene skal avklare og tydeliggjøre pasientens forventninger til behandlingsforløpet. Samarbeidsmøtene tar utgangspunkt i pasientens behandlingsplan og eventuell individuell plan, og skal sikre koordinering av de tiltakene som skal gjennomføres i forbindelse med behandlingen. Også her er intensjonen god, men de færreste pasienter får en individuell plan (IP) som alle med langvarige og sammensatte lidelser har krav på. En IP er et godt verktøy om den brukes etter formålet til å sikre god samhandling og sikre et pasientene får den oppfølging de har krav på. For flere pasienter opprettes det ansvars- og kriseplaner, men disse har ofte en begrenset beskrivelse av pasientenes behov, er ofte mindre forpliktende mellom ulike aktører, eller revideres ikke kontinuerlig.
Hva er konklusjonene i ulike nasjonale rapporter? Noe av intensjonen med føringene og satsingene fra myndighetene har vært å forbedre det fragmenterte tjenestetilbudet og dynamikken mellom partene. På tross av alt dette er utfordringene med å få til helhetlige og integrerte tjenester fortsatt stor, spesielt for personer som trenger tjenester fra flere parter i et forløp, over et lengre tidsrom. At dette nasjonalt sett ikke fungerer, ble tydelig i Helsetilsynets nasjonale ROP-tilsyn i 2017/18 (6). Problemet ble videre bekreftet i Riksrevisjonens rapport i 2021 (7) om psykiske helsetjenester i Norge. De skriver blant annet at koordinering og samarbeid overfor personer med samtidig rus og psykisk lidelse er veldig mangelfull.
Kommunenes økte ansvar Føringene i samhandlingsreformen (7) legger opp til at kommunene skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging av pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Men er kommunene rustet til denne oppgaveoverføringen, til tross for at den økonomiske veksten de siste årene innen psykisk helse og rusbehandling har tilfalt kommunene? Og bidrar satsingen til bedre integrert behandling? Uansett hvordan tjenestene organiseres, er det mange kompliserende og uforutsigbare forhold knyttet til utfordringer med økonomi, bolig, rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, vekslende funksjonsnivå, medisinske problemer, tidvis behov for akutt hjelp og lite eller ingen støtte fra nettverk uten rusproblemer som krever stor grad av samhandling internt. En kommune kan ikke avvise noen, og opplever ofte at de trenger bidrag fra andre parter, og avvisning fra spesialisthelsetjenestens om å ha hoved- eller medansvar for en
19
20
sammensatte problemer, sammenvevde tiltak
pasient kan føles belastende. Det kan oppleves som tungrodd og byråkratisk i forhold til et reelt behov for å være dynamisk og adaptiv i tråd med brukerens eller pårørendes behov. Enkelte kommunalt ansatte har opplevd nedlatende, undervurderende kommunikasjon fra enkelte enheter i spesialisthelsetjenesten. Som en tidligere kollega sa en gang etter å ha jobbet mange år i spesialisthelsetjenesten: «Det er rart hvor dum jeg plutselig ble over natta da jeg begynte å jobbe i kommunen.» Det kan også fra spesialisthelsetjenestens side være urimelige forventninger til eller manglende lokalkunnskap om hva kommunene skal bidra med uansett størrelse på kommunen, kapasitet, geografiske utfordringer og faktisk tilgjengelig tilbud. Slike lokale gnisninger har en tendens til å vedvare hvis ikke lederne i de ulike tjenestene legger merke til problemene, snakker sammen, og løser opp i det etter beste evne.
Hva med kompetansen til den enkelte hjelper eller tjeneste? Hvis en tjeneste er økonomisk og driftsmessig presset, kan den bli opptatt av eget mandat, og da blir mulighetene for å jobbe flerfaglig og integrert på tvers av tjenestenivå ganske sårbare. Men disse faktorene kan ikke få all skyld for manglede samhandling. Det er mulig å spille hverandre bedre gjennom å øke basiskompetansen om rus og psykiske lidelse hos enkeltpersoner og tjenester. Videre er det slik at de ansatte på forskjellige arbeidsplasser møter folk i ulike faser og situasjoner, med ulik varighet. Enkelte personer med dårlig funksjonsnivå vil kanskje ikke ha hjelp, selv om det fra hjelpeapparatets eller pårørendes perspektiv kan fremstå som et tidsspørsmål før vedkommende kommer i kontakt helsevesenet. Hvor går grensen for mengde tid som skal brukes på oppsøkende virksomhet til en person som ikke vil ha kontakt eller hjelp – men som du håper en dag sier ja til å ta imot tilbudet om oppfølging? Og hvordan skal samhandlingen rundt pasienter som ikke vil ha behandling, fungere? Personer med ROP-lidelser er en gruppe med komplekse, sammenvevde tjenestebehov i samme tidsperiode, i forskjellige kombinasjoner av kropp, sinn og hverdag. Noen trenger mer robuste tjenester og personale enn de blir tilbudt eller som er tilgjengelig lokalt, som døgnbemanning på en institusjon eller bofellesskap, langtidsinnleggelse i spesialisthelsetjenesten, eller et flerfaglig oppsøkende team med personale som både tåler og konstruktivt kan møte folk med ulike intense problemområder. Det kan for eksempel handle om rusmiddelproblem kombinert med alvorlig personlighetspatologi, vold, selvskading, funksjonssvikt som følge av psykose, eller at personen oppfattes å ha tydelig nedsatt kognitivt evnenivå. I døgnenheter i psykisk helsevern ser man også denne tendensen med avvisning noen steder, spesielt hvis personen har rusmiddelproblemer, selv om psykisk helsevern er pålagt å skulle tilby behandling til personer med alvorlig ROP-lidelse (9). En slik ukultur og organisering av helsetjenester kan true rettssikkerheten til en del av de mest sårbare pasientene, og de kan havne mellom flere stoler over mange år. De kan
1: tanker om samhandling
da ende opp som en stor utfordring for kommunene, som blir sittende med hoved- og eneansvaret, uten et reelt og godt samordnet tilbud på tvers av tjenestenivå som personen egentlig burde fått og har rett på. Legg til at kommunene kan mangle aktuell kompetanse og ønsket støtte fra spesialisthelsetjenesten, den enkelte ansatte har for mange på lista si som de skal følge opp, og de er presset på drift og bemanning. Da kan det være en utakknemlig oppgave for koordinator å forsøke å invitere til ansvarsgruppemøter hvor flest mulig ideelt sett burde møte opp til samme tid og sted for å samkjøres. I tillegg kan det for brukeren være vanskelig å få tak i Nav med tanke på presserende økonomi og boligbehov, slik Helsetilsynets rapport (10) viste når kontakt foregår via Nav kontaktsenter. Noen av funnene derfra viste at henvendelser som settes videre til Nav-kontoret, ofte ikke blir besvart og man blir satt i ny ventekø.
Hva kan gjøres for å bedre felles faglig og samhandlende plattform? ·
· · ·
Det er viktig at ledere og ansatte jobber for å få til, og holde på, en god lokalkultur internt og eksternt, hvor tjenesteapparat har samarbeidsmøter rundt personer som «ingen» vil ha. Unngå å bidra i skyvespill eller benytte ulike anledninger for ansvarsfraskrivelse. Lær hverandres tjenester å kjenne både blant ansatte internt og eksternt med tanke på begrensninger, sårbarheter og muligheter – og spill hverandre gode. De ansatte trenger arenaer hvor de kan samsnakke om lokale forhold uten å måtte ha en konkret brukerrelatert agenda.
Det er et samfunnsansvar fortløpende å vurdere nytten av de tjenestene som tilbys. Noen personer trenger mye tid og vedvarende oppfølging knyttet til stabilisering, og faste, forutsigbare rammer har god effekt. Tålmodighet og utholdenhet er noe av det viktigste i hjelpeapparatet. Det å unngå og avvise personer med et destruktivt preg i samspillet med andre mennesker, spesielt hvis man føler seg truet, krever mer robusthet og møtekompetanse av helse- og sosialarbeideren og av tjenestetilbyderne, inkludert et godt samarbeid med politi og ambulansetjenesten ved behov. Et annet aspekt ved samhandling er den kulturelle konteksten. Det handler ikke bare om personer med innvandrerbakgrunn, men det kan være store ulikheter i kultur mellom helse- og sosialarbeidere og tjenestemottaker uansett bakgrunn og som kan sette samarbeid på tvers på strekk. Kultur utfordrer forståelsesbilde av hvordan oppfølging og avvisning forstås, og hva som er ønsket, kulturtilpasset behandling. Det er viktig at alle aktørene, både tjenestenivåene og utøverne, har felles holdning til og bevissthet om at det er viktig å tråkke i hverandres bed uten å tråkke på blomstene. Det er størst potensial for god nytte ved å ha en delt ansvarsfølelse, være løsningsorientert og
21
22
sammensatte problemer, sammenvevde tiltak
tilpasningsdyktig i handlingsområdene. Samtidig må den enkelte tjeneste ta ansvar for sitt enkeltområde. En slik holdning utfordrer lokal samspillskultur, arbeidsmåter, organisering og etablerte rolleforventninger. Målet er å skape fleksible og dynamiske systemer og fleksible hjelpere til fordel for personen med ROP-lidelse og eventuelt andre involverte eller berørte. Denne boken tar for seg med større dybde de utfordringer og muligheter vi har tatt opp i dette kapittelet. Vi håper at ledere og alle som arbeider med psykisk helsearbeid i alle deler av hjelpeapparatet, samt politikere, finner noe å bli faglig inspirert av og å strekke seg etter. Intensjonen er å fremme kunnskap og kompetanse, for å tydeliggjøre hva som i praksis kjennetegner god integrert behandling. Vi ønsker å inspirere til bedre organisering av tjenester med tanke på samhandling, samt til mer helhetlig og flerfaglig tilnærming på tvers av tjenestenivåene. De som får helserelaterte tjenestetilbud eller er pårørende, kan også finne noe nyttig i denne boken, med tanke på hva de kan forvente av hjelpeapparatet og hvilke rettigheter de har. Vil du ha mer ROP-faglig innhold, så finner du mer relevant innhold på videobiblioteket på roptv.no.
Refleksjonsspørsmål · · ·
·
Samarbeider du godt med eksterne tjenestetilbydere, sammen med brukeren og/eller pårørende? Hvordan vet du at du samhandler godt eller dårlig? Hva kan du og din arbeidsplass gjøre for at dere skal jobbe bedre sammen med andre, både internt og eksternt? Snakker du med brukeren om faktorer som kan påvirke hjelpetilbudet, men som du ikke får gjort noe med (for eksempel geografiske forhold, åpningstider, tilbud som ikke eksisterer lokalt, og så videre)? Er det noe du eller ledelsen på arbeidsplassen kan gjøre for å forsøke å kompensere for eller endre på lokale begrensninger og sårbarheter, som virker gjennomførbart uten mer økonomiske midler eller flere ansatte?
Anbefalt litteratur Statlig politikk og lokale utfordringer: Organisering av tjenester innen rus og psykisk helse (2021), av Catharina Bjørkvist og Helge Ramsdal (red.). Boken har sitt utgangspunkt i et forskningsprosjekt som studerer samordning og integrering av tjenester til mennesker med sammensatte rus- og psykiske lidelser. Tilgjengelig på press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/140
Referanser 1.
Regjeringen. Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. 2021. Tilgjengelig på regjeringen.no/no/ dokumenter/nasjonal-helse--og-sykehusplan-2020-2023/id2679013/?ch=1
1: tanker om samhandling
2. Nasjonal kompetansetjeneste ROP. ACT/FACT. u.å. Tilgjengelig på actfact.no 3. Helsedirektoratet. Helsefellesskap. u.å. Tilgjengelig på helsedirektoratet.no/tema/helsefellesskap 4. Regjeringen. En sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. I: Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023; 2019. Tilgjengelig på: regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-7-20192020/ id2678667/?ch=4 5. Helsedirektoratet. Pakkeforløp psykisk helse og rus; u.å. Tilgjengelig på helsedirektoratet.no/ pakkeforlop/dokumenter-pakkeforlop%20psykisk%20helse%20og%20rus/Pakkeforl%C3%B8p%20 for%20psykisk%20helse%20og%20rus%20-%20flytskjema.pdf/_/attachment/inline/693ac13c-f9c24731-8d48-a62817498445:0049dcb6c261e7c30de54e0a73c4908c3de89f48/Pakkeforl%C3%B8p%20 for%20psykisk%20helse%20og%20rus%20-%20flytskjema.pdf 6. Helsetilsynet. Sammenfatning av funn fra to landsomfattende tilsyn i 2017–2018 med tjenester til personer med psykiske lidelser og samtidig rusmiddelproblem – eller mulig samtidig ruslidelse. 2019. Tilgjengelig på helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/2019/ sammenfatning-av-funn-fra-to-landsomfattende-tilsyn-i-2017-2018-med-tjenester-til-personermed-psykiske-lidelser-og-samtidig-rusmiddelproblem--eller-mulig-samtidig-ruslidelse/ 7. Riksrevisjonen. Undersøkelse av psykiske helsetjenester. Dokument 3:13 (2020–2021). 2021. Tilgjengelig på riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2020-2021/undersokelse-av-psykiskehelsetjenester/ 8. Statistisk sentralbyrå. Psykisk helsevern for voksne. Døgnplasser, utskrivninger, oppholdsdøgn, polikliniske konsultasjoner og oppholdsdager, etter helseforetak 1990–2019. 2019. Tilgjengelig på: ssb.no/statbank/table/04511/ 9. Helse- og omsorgsdepartementet. Ny modell for framskrivninger i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; 2021. Tilgjengelig på regjeringen.no/contentassets/1db8fe4d5b9a46c29 673ef5e88f1b834/ny-modell-for-framskrivninger-i-psykisk-helsevern-og-tverrfaglig-spesialisertbehandling-for-ruslidelser.pdf 10. Statens helsetilsyn. Undersøkelse av Nav Kontaktsenter 2020–2021. Del av den landsomfattende undersøkelsen av tilgjengelighet til sosiale tjenester i Nav. 2021. Tilgjengelig på helsetilsynet.no/ globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2021/helsetilsynetrapport_5_2021.pdf
23
Denne boken trekker veksler på forfattere med lang erfaring i ROP-feltet, både klinisk og akademisk, hvor blant annet følgende spørsmål belyses: Hvordan gi best mulig integrert og helhetlig behandling? Hvilke samhandlingsmodeller anbefales, og hvordan få til lokalt samarbeid mellom ulike tjenestenivåer? Hvilken basiskunnskap og kompetanse innen rus og psykiske lidelser burde alle ha uansett hvor de jobber? Hvordan kan du bistå i en annen persons bedringsprosess? Boken beskriver en rekke relevante fagområder for å få til et godt tjenestetilbud for personer med ROP-lidelser: Integrert behandling i praksis ACT og FACT Bolig og bo-oppfølging Vold og suicidalitet Kartlegging og utredning Rus og avhengighet IPS og arbeid Kriminalomsorgen og politi Oppfølging av somatisk (u)helse Fastlegens rolle Oppfølging og involvering av pårørende Brukermedvirkning Recovery-orienterte tjenester for personer med ROP-lidelser
Boken er relevant i en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger, og nyttig for alle som følger opp personer med rus og psykiske lidelser, uavhengig av profesjon, enten de jobber kommunalt, i spesialisthelsetjenesten, er fastlege eller jobber i somatikken.
Lars Lien er lege og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri. Han er for tiden leder i Norsk psykiatrisk forening og professor i psykiatri ved Høgskolen i Innlandet, samt faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. ISBN 978-82-450-3559-9
INTEGRERT BEHANDLING AV RUS OG PSYKISKE LIDELSER
Tore Willy Lie er bachelor i psykologi og master i psykisk helsearbeid. Han har tidligere jobbet ved flere typer enheter i spesialisthelsetjenesten, vært operatør på Hjelpelinjen for spilleavhengige, og hatt oppdrag for Helsedirektoratet. Lie er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.
SAMMENSATTE PROBLEMER, SAMMENVEVDE TILTAK
• • • • • • • • • • • • •
LARS LIEN | TORE WILLY LIE (RED.)
Samtidig rus og psykisk lidelse innebærer ofte et komplekst og mangefasettert tilstandsbilde, med mange potensielle problemområder. Ulike og ofte organisatorisk separate helse- og sosialtjenester er relevante i den sammenheng, periodevis eller langsiktig, hvor disse lidelsene må behandles samtidig på veien mot et bedre liv.
L A R S L I E N | T O R E W I L LY L I E ( R E D . )
SAMMENSAT TE PROBLEMER, SAMMENVEVDE TILTAK INTEGRERT BEHANDLING AV RUS OG PSYKISKE LIDELSER
