1264-Rettsstat.book Page 31 Tuesday, December 21, 2021 10:40 AM
N as j o n a l t o g i n t e r n as j o n a l t b a s e r t e m e n n e s k e re tt ig h e te r
rer begge FNs konvensjoner av 16. desember 1966 om henholdsvis sivile og politiske (SP), og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Den europeiske sosialpakt av 1961, revidert i 1996 (i kraft for Norge fra 1/7 2001), det europeiske motstykket til ØSK, er imidlertid ikke inkorporert.17 I forbindelse med grunnlovsrevisjonen i 2014 knyttet det seg spenning til om det var grunnlovsflertall for å innta også ØSK-rettighetene, slik det forrige Storting hadde fremsatt forslag om. Noe overraskende ble bare én av disse (§ 109 om retten til utdannelse) vedtatt i tillegg til den som gjaldt fra før (§ 110 om retten til arbeid).
1.6.2 Kort presentasjon Den enkeltes økonomiske stilling bestemmes i første rekke av eiendom og inntekt (se avsnitt 1.4.5 ovenfor om eiendomsretten). Å sikre inntekten er for de fleste vel så viktig som eiendomsretten. Den har et visst og styrket grunnlovsvern etter 2014-reformen: «Retten» til utkomme gjennom arbeid eller næring «sikres» i § 110 første ledd ved at myndighetene skal «legge til rette for» dette. Og paragrafens annet punkt fastslår nå: «Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige.» Indirekte ligger det nok også et visst vern i § 110 andre ledd (ansattes medbestemmelse skal bestemmes ved lov).18 En rett til utdannelse fant altså sin vei til Grunnloven, dens § 109.19 Etter å ha proklamert retten til utdannelse, knesettes en ganske kontant rett for barn til å motta grunnleggende opplæring. Staten pålegges å sikre «adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner». Denne bestemmelsen går altså klart videre enn formuleringen i § 110 om retten til arbeid (hvor myndighetene bare skal «legge til rette for»). Vi står her overfor en rettighetsbestemmelse på ØSK-området, særlig klart når det gjelder barns rett til grunnleggende opplæring (typisk ved grunnskole). Men andre viktige økonomiske og sosiale rettigheter, som retten til mat og nødvendig helsehjelp, er ikke nedfelt i Grunnloven. Grunnlovens mangler på dette feltet avbøtes i første rekke ved ØSK, som altså er inkorporert på linje med EMK og SP. Foruten retten til arbeid og anstendige arbeidsforhold (ØSK artikkel 6 og 7), reguleres fagforeningsrettigheter og trygd (artikkel 8 og 9), beskyt-
17. Se Møse, Menneskerettigheter s. 148 flg. 18. Se nærmere Aasen i Mestad og Michalsen (red.), Grunnloven s. 1227–1238. 19. Se nærmere Syse i Mestad og Michalsen (red.), Grunnloven s. 1221–1227.
31
