PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN
• Tolkning gjennom attribusjoner. Den ene tradisjonen kalles attribusjonsteori,6 og den handler om hvordan vi tolker årsaker til vår egen og andres atferd. De mekanismene som ligger bak disse tolkningsprosessene, er i stor utstrekning automatisert og foregår uten at vi har bevisst tilgang til dem.Vi kan derfor lære mye om oss selv og andre menneskers atferd ved å forstå sammensetningen og funksjonene i de tolkningsskjemaene vi legger til grunn i vår forståelse av egen og andres atferd.Videreutvikling av denne type tenkning innenfor sosialpsykologi har ført den kognitive psykologien inn som en hjørnestein i nyere sosialpsykologi. Sosial kognisjon, dvs. hvordan vi fortolker og forstår våre sosiale omgivelser, har lenge vært en dominerende trend, og har en sentral plass i moderne organisasjonspsykologi. Særlig i kapittel 6 om persepsjon skal vi gå grundig inn på denne viktige formen for psykologi. • Begrensninger i menneskelig informasjonsbehandlingskapasitet. Av stor betydning for utviklingen av det kognitive perspektivet i organisasjonsteori og organisasjonspsykologi er de banebrytende arbeidene innenfor problemløsnings- og beslutningsprosesser som ble gjort av Herbert A. Simon ved Carnegie Mellon-universitetet i USA. Menneskelig informasjonsbehandling har vist seg å ha flere «flaskehalser». Det gjelder særlig begrenset arbeidsminne og relativt lang overføringstid fra korttidsminne til langtidsminne.7 Denne innsikten har store konsekvenser for hva mennesker gjør i situasjoner med kompleks informasjon, og har gitt opphav til et omfattende forskningsprogram i psykologi. Dette har særlig vært rettet mot å avdekke hvilke strategier folk benytter når de tar beslutninger under usikkerhet.
35
ATTRIBUSJONSTEORI teori om hvordan mennesker tolker årsaker til egen og andres atferd.
Kognitiv psykologi og organisasjonen I klassiske økonomiske beslutningsmodeller bygger man på en tese om at mennesker handler rasjonelt, eller i alle fall tilnærmet rasjonelt. Denne teorien forutsetter ideelt at individet har klare mål, har full tilgang til informasjon om alle mulige alternative løsninger, samt forstår konsekvensene av alternativene.Videre antas det at individet kan rangere den relative nytteverdien av alle alternativene, og at det endelige valg derfor vil lande på det alternativet som gir den beste uttelling for å nå målet. Dette kalles for prinsippet om maksimering av nytte. Herbert Simon kritiserte denne teorien om perfekt rasjonalitet som urealistisk og uegnet til å forstå det som skjer av beslutningsprosesser i organisasjoner. I praksis er det så sterke rammer for behandling av informasjon, både når det gjelder ressurser i omgivelsene (som tid) og individets psykologisk kapasitet til å behandle kompleks informasjon (for eksempel begrensninger i arbeidsminnekapasitet) at selv tilnærminger til en perfekt rasjonalitet er urealistisk. Begrepet om maksimering og perfekt rasjonalitet blir her erstattet med begrepet begrenset rasjonalitet. Med utgangspunkt i begrepet om begrenset rasjonalitet blir nå organisasjoner og bedrifter betraktet som systemer for behandling av informasjon hvor aktørene bestreber
MAKSIMERING AV NYTTE velge alternativ som gir best uttelling for måloppnåelse.
BEGRENSET RASJONALITET begrensninger i informasjonskapasitet og ressurser i individ og omgivelser som reduserer personens muligheter til å opptre med perfekt rasjonalitet.