28
BEHAVIOR atferd.
PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
for den nye psykologien, som ble definert som studiet av observerbar atferd. Denne formen for psykologi ble kalt behaviorisme
BEHAVIORISME retning som hevder at psykologi må studere ytre, observerbar atferd.
OPERANT ATFERD organismen, individet, opererer aktivt, problemløsende i omgivelsene.
FORSTERKNING konsekvensen av atferd vil bestemme om atferd får økt eller redusert sannsynlighet for å forekomme ved samme eller liknende situasjon.
Krisen i atferdspsykologien – nye idéstrømninger Denne retningen dominerte psykologien i en hel generasjon. Av særlig betydning for anvendelse av atferdspsykologi på organisasjons- og ledelsesarenaen var det atferdspsykologiske begrepsapparatet som ble bygd opp av Burrhus F. Skinner (1904–1990). Skinner utvidet området for psykologi ved å fokusere på det han kalte operant atferd. Her tenker man seg at individet møter ulike situasjoner og opererer aktivt og problemløsende i situasjonen. Den responsen eller handlingen som fører til god problemløsning i situasjonen, blir lært. Sannsynligheten for at individet skal gi samme respons eller utføre samme handling når det igjen kommer i en liknende situasjon, vil øke. Det sentrale begrepet her er prinsippet om forsterkning. Atferd som gir positive konsekvenser, vil bli forsterket i den forstand at sannsynligheten for gjentakelse av denne atferden vil øke i fremtidige liknende situasjoner. Omvendt skulle vi forvente at negative konsekvenser fører til minsket sannsynlighet for den aktuelle atferd, men her er forholdene mer komplekse. Denne formen for atferdspsykologi har gitt viktige bidrag til analyse, utvikling og endring av organisasjonsatferd. Disse har satt spor etter seg, og vi skal komme tilbake til de viktigste prosedyrene i kapittelet om læring. Etter hvert som forskningen skred frem, ble det imidlertid klart at en rendyrket atferdsforskning ble både for enkel og for komplisert! For enkel i den forstand at man neglisjerte slike begivenheter som individets tanker, følelser, håp, ønsker, forventninger og liknende. For kompleks fordi en ren katalogisering og oppramsing av myriader av spesifikke stimulus– respons-forbindelser ville gjøre at en mistet fullstendig oversikten, og «ikke så skogen for bare trær». I 1960-årene begynte det å utvikle seg en regulær krise-tilstand for atferdspsykologien på grunn av dens sterilitet, livsfjerne forklaringer på menneskelig atferd og vansker med å finne interessante, praktiske former for anvendelse i viktige avsnitt av faget.
Atferd utløst av sosial situasjon? SOSIALPSYKOLOGI den delen av psykologien som omhandler hvordan personer oppfatter, tenker, føler og handler i ulike sosiale situasjoner, og hvilke faktorer som bestemmer reaksjons- og væremåte.
I atferdspsykologien så vel som i den tradisjonelle sosialpsykologien har det helt frem til våre dager vært en tendens til å se menneskers atferd som mer eller mindre direkte forårsaket av de omgivelser de befinner seg i. Dette har vist seg å bli et for snevert perspektiv. Vi mennesker er tenkende vesener som på en aktiv måte tolker det som skjer i omgivelsene. Ulike individer kan således komme til å tolke samme situasjon på forskjellige, til dels dramatisk forskjellige måter, avhengig av ulikheter i erfaring, behov, interesser og verdier. «Vi ser det vi vil se», sier vi ofte. Dette hadde man egentlig registrert nokså tidlig i organisasjonspsykologien. Et