Del 1: Oppgaver og målområder for pedagogisk handling
37
Slik kan det utledes tre overordnede målområder for praktiskpedagogisk virksomhet. For det første tar oppdragelsen sikte på å ivareta og kultivere barnets naturlighet. Oppdragelsen åpner således for at barnet kan bli selvstendig og fritt på egne vilkår eller ut fra de forutsetninger det har fått av naturen. For det andre handler oppdragelse i Emile om innvielse i kultur og samfunn. Dette skjer etter at barnets naturlighet har fått utfolde seg på fritt grunnlag. For det tredje handler oppdragelsen i Emile om å kunne noe, en form for mestring, blant annet det å mestre et yrke. For Emile sin del handler det om å mestre snekkerfaget. De to førstnevnte oppgavene og termene hentet fra Rousseau har flere likhetstrekk med Reidar Myhres (1917–2005) kategorisering av
Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) Jean-Jacques Rousseau ble født i Genève i Sveits i 1712. Han døde i Ermenonville i Frankrike i 1778. I 1742 flyttet han til Paris, hvor han traff mange markante intellektuelle, som Voltaire (1694–1778), d’Holbach (1723–1789) og Diderot (1713–1784). Slik blir han medforfatter på Den store franske encyklopedi (1751–1772). Både dette verket og andre verker av Rousseau dannet et ideologisk grunnlag for den franske revolusjon i årene 1789 til 1799. I 1762 publiserte Rousseau to verker – Emile eller om oppdragelsen og Samfunnspakten – som fikk stor betydning for moderne idéer innen det politiske, sosiologiske og pedagogiske. For å markere at det i 2012 var 300 år siden Rousseau ble født, ble det utgitt flere temanummer om Rousseau i tidsskrifter som Studies in Philosophy and Education, 31(5) og Educational Theory, 62(3). Andre leseforslag om Rousseau er følgende: Myhre, R. (1996). Grunnlinjer i pedagogikkens historie. Oslo: Gyldendal akademiske, Oettingen, A. von (2001). Det pædagogiske paradoks. Århus: Klim og Dent, N. (2005). Rousseau. New York & London: Routledge.
_PEDAGOGIKKVITENSKAP.indb 37
2017-01-27 14:55:25