God skulestart - nynorsk 2025 (9788245059656)

Du har lært bokstavene!

41

Hissigproppar må roe seg ned. 43 Stå over eit kast.

42

44

Du må inn for å skifte.

Tilbake til 23.

45

46

47 Du blir med ein venn heim.

Flytt til 38.

Du har det moro.

Rykk fram til 46.

39

38

37

36

35

34

Du skriv pent. To steg fram.

25

26

24

23

Du har fin orden i pennalet.

Tre steg fram.

27

28

29

22

21

20

Gløymt å gjere heime- 30 oppgåva? Stå over eit kast.

19

31

33

God skulestart 18

32

17

Karneval på skulen.

Rykk fram til 18.

10

11

12

ISBN 978-82-450-5965-6

8

48

7

6

13

14

15

Du er sein.

Spring fram til 7.

5

4

16 Første skuledag. Eit steg fram.

3

2

1

Brettar du ut omslaget, kan du bli med og spele – om du vil.

Følg barnet ditt gjennom heile skulegangen!

God skulestart Du er den beste støttespelaren til barnet!

Til foreldra Det er tid for skulestart: ein ny og viktig epoke i barnet sitt liv, og for dykk forel­ dre. For at barnet skal få ei god skuletid, krev det innsats av fleire. Korleis kan heim og skule saman hjelpe barnet vidare i vekst, utvikling og læring?

God skulestart gir informasjon om dagens grunnskule. Heftet tek opp sentrale spørsmål som mange foreldre ønskjer svar på. Endå viktigare er det at heftet viser korleis de kan førebu barnet slik at det får ein god skulestart, og kor­ leis de kan følgje opp barnet når det er i gang på skulen.

Innhaldet i heftet høver godt til eigne refleksjonar og til samtalar i foreldre­ grupper, på foreldremøte og i utviklings­ samtalar.

Be gjerne kontaktlæraren eller foreldre­ kontakten om å ta opp tema frå heftet på foreldremøta.

God skulestart!

Hilsen Fagbokforlaget

2

Innhald

Tverrfaglege tema 23 Læreplanar og kompetansemål 23

Samarbeid mellom heim og skule 23 Viktige år 4

Samarbeid om den einskilde elev 23 Samarbeid om gruppa 24 Skuledemokrati 24 Foreldre og skule – kven har ansvar for kva? 25

Skulen er i stadig endring 5 Ein skule for alle 5 Ikkje alle har vore skulelys 6 Du er barnet sin beste støttespelar! 6

Gode råd til foreldre 7

Om rettar og plikter 26

Dei første skuledagane til barnet blir betre dersom du medverkar til at det har – eit positivt inntrykk av skulen 8 – kjennskap til skulen sin før skulestart 8 Barnet får ein lettare skulestart dersom det er vant med – ros, oppmuntring og utfordringar 10 – klare reglar og god dagsrytme 11 – godt samspel med andre 12 – å ta ansvar og å utføre arbeidsoppgåver på eiga hand 13 – leik, song og lesing saman med ein vaksen 14 Det første skuleåret til barnet blir trive­ legare og meir lærerikt dersom det – opplever interesse for korleis det trivst 15 – får hjelp til å innarbeide gode vanar når det gjeld skulearbeidet 16 – har klare og trygge rammer for mediebruk 18 – får sunn mat og opplever glede ved å vere i rørsle 19 – har praktiske klede og høveleg utstyr 20

Val av skulestad 26 Utsett eller framskoten skulestart 26 Skuleskyss 26 Skulefritidsordninga – SFO 26 Særskild språkopplæring 26 Rett til å krevje nynorsk eller bokmål 26 Det beste for eleven 26 Tilpassa opplæring 26 Teieplikt 27 Personopplysningar 27 Omsorgssvikt 27 Skadeerstatning 27 Ordensreglar/trivselsreglar 27 Søknad om fri frå skulen 27

Spør for sjølv å vere trygg 28 Skulehelsetenesta 28 Logoped og fysioterapeut 28 PPT – ein hjelpar i skulekvardagen 28 Kompetansesenter for mange ulike behov 28

Alle elevar har rett til eit godt skulemiljø 29 Det er eleven som kan seie om miljøet er godt nok 29 Skulen skal sikre at kvar elev har det bra 29 Du har rett til å be skulen setje inn tiltak 29 Kva kan vi foreldre gjere? 29 Ti gode råd til foreldre 30

Verdt å vite om grunnskulen 21 Samfunn og skule i endring 21 Opplæringslova 21 Organisering av elevane i klasser eller grupper 21 Kontaktlærarrolla 21 Vurderingsformer 21 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 22 Fag­ og timefordeling 1. –7. trinn 22 Grunnleggjande ferdigheiter 23

Aktuelle utgåver 32 Nyttige nettadresser 32

3

Viktige år

Barnehage eller skule og skulefritidsord­ ning (SFO) fyller ein stor del av kvar­ dagen, og samarbeid mellom dei ulike vaksne er viktig for at barnet skal ha det bra. Familiemønstra endrar seg, og born flyttar meir enn før.

Gjennom nye medium blir borna i dag overfløymde av enorme mengder informasjon, ofte med motstridande verdisyn. Her har foreldra og skulen ei stor utfordring: Vi må prøve å hjelpe borna og dei unge til å orientere seg blant dei mange ulike kulturuttrykka dei blir utsette for.

I dag er dei unge i ein lang periode av livet utanfor arbeidslivet, samtidig som dei har etter måten liten kontakt med vaksenverda. Når mesteparten av læringa blir lagd til eit klasserom, er det fare for at ho blir for teoretisk. Eit kinesisk ord­ tak minner oss om dette:

«Da sommeren var gått og høsten kommet, merket han at det hadde hendt noe med ham. Ingenting var som før, han selv minst av alt. Av og til, når han ikke kjente seg selv igjen, tenkte han at han var kommet til et fremmed sted. Det sto for ham at det hadde vært varmt og trygt og lunt der han hadde vært før. Det var kaldere og ofte nokså ensomt der han var nå. Det hendte han lengtet tilbake. Men han kjente det var stengt bak ham; og han visste godt – dit han hadde vært, kunne han aldri komme mer.

Han var seks år.»

Frå Sigurd Hoel: Veien til verdens ende

Det er spennande og viktige år barnet no går inn i. Kor gode dei ti åra på sku­ len kjem til å bli, er ikkje berre avhengig av skulen, men også av den innsatsen de foreldre gjer saman med barnet heime. Gjennom eit godt samarbeid mellom foreldre, skulen og nærmiljøet kan skuletida bli ei god tid for barnet.

Vilkåra born lever under, har endra seg radikalt. For eit par generasjonar sidan levde borna nærmare dei vaksne og lærte ved å ta del i dei mange gjere­ måla i storfamilien. Det var eit liv der praktiske gjeremål og formidling av kultur og verdiar gjekk hand i hand.

I dagens samfunn har familien fått ei anna rolle. Ofte er begge foreldra ute i arbeidslivet, og borna opp held seg ein større del av livet saman med andre vaksne.

Eg høyrer, og eg gløymer!

Eg ser, og eg hugsar!

Eg gjer, og eg forstår!

Dagens skule prøver å leggje opp til arbeidsmåtar som i stor grad stimulerer borna til å lære ved å utforske og gjere.

4

Skulen er i stadig endring

bli ein røyndom for barnet, er det også nødvendig at foreldra respekterer barnet sin eigenart og gir det støtte, hjelp og oppmuntring til å utvikle seg.

Av og til kan skulen opplevast som ein konkurranse om kven som er flinkast på eit avgrensa område. Men det er slett ikkje meininga at vi alle skal konkurrere om å vere best i å løyse dei same opp­ gåvene. Seinare, når vi kjem ut i arbeids­ livet, blir det behov for ulike evner og dugleikar. Det er derfor viktig at både skulen og foreldra ser kva evner og inte­ resser kvart einskilt barn har, og støttar opp om dei.

Når skulen er samtaletema, kjem det ofte mange og engasjerte innlegg. Skulen er ein vesentleg del av livet for oss alle, og det er flott og nødvendig at så mange er opptekne av det som skjer der.

Det vi sjølve har opplevd som elevar, er med på å prege kva forventningar vi har til skulen. Som foreldre vil vi kjenne att ein del av den måten skulen arbeider på, men vi kjem også til å oppleve at det har skjedd mykje sidan vi sjølve gjekk der. Skulen er heile tida i endring.

Ein skule for alle Det er eit grunnleggjande prinsipp i norsk skule at alle born har rett til ei opplæring som er tilpassa dei evnene og føresetnadene barnet har. Det er dette vi kallar tilpassa opplæring. Retten til tilpassa opplæring er eit ærgjerrig mål, som vi har god grunn til å vere stolte av. Det inneber høge krav til skulen. Men skal tilpassa opplæring

5

Ikkje alle har vore skulelys

Før skulestart treng ikkje barnet å kunne så mykje av det ein arbeider med på sku len. Det er mykje viktigare at det er i stand til å observere, undre seg og meistre ting med hendene. Det som kan øvast opp, er mellom anna vitehug, nyfikne og observasjonsevne.

Inspirer barnet til å kjenne att, saman­ likne og trekkje enkle slutningar. La bar­ net trene seg i å sjå skilnad på steinar, kjenne att ulike dyrespor i snøen og skilje ulike fuglelåtar frå kvarandre.

Det er også viktig å oppmuntre barnet til å vere uthaldande når det skal løyse oppgåver, teikne og «skrible». Å bli van med å fullføre eit arbeid er skuleføre­ buing på sitt beste!

Evne til å kunne fungere godt sosialt er ein annan viktig føresetnad for å tri­ vast på skulen. Du kan hjelpe barnet ditt ved å trene på vanlege sosiale spele­ reglar.

Leik er ein viktig del av læringsproses­ sen. Like viktig er alt det de kan gjere saman av praktiske oppgåver. La barnet vere med på baking, lær det å vege, måle og etter kvart lese oppskrifter. Les saman med barnet og samtal om det de les.

Foreldra er dei viktigaste føredøma for barnet. Fortel barnet om noko du sjølv er oppteken av. Gjer noko saman med barnet som også du sjølv liker. På den måten formidlar du glede og inte resse, og din eigen entusiasme kan smitte over på barnet.

Mange foreldre er usikre på om borna deira er flinke nok på skulen. Born kan trenge ulik tid og varierte arbeidsmåtar; ikkje alle arbeider i same tempo eller følgjer den same takta i utviklinga. Det er heller ikkje alle som har like lett for å lære å lese og rekne.

Mange kan fortelje at dei har slite på skulen. Lista er lang over kjende politi­ karar, skodespelarar og forretningsfolk som har streva seg gjennom ein teore­ tisk skule og slett ikkje har vore «skule­ flinke». Fordi dei har kunna utvikle sine sterke sider, har dei likevel gjort det godt seinare i livet. Derfor er det så viktig at barnet opplever å bli verdsett slik det er, og får ei sunn tru på seg sjølv.

Den opplæringa skulen gir, må altså tilpassast born med svært ulike føreset­ nader. Denne utfordringa kan ikkje skulen makte åleine. Derfor er engasje­ ment frå foreldra si side så viktig og nødvendig.

Du er barnet sin beste støttespelar!

Det er godt dokumentert at born som får støtte, oppmuntring og hjelp heime, har store fordelar på skulen. Somme seier det så sterkt at den oppfølginga barnet får heime, er viktigare enn om skulen er god. Foreldra kan medverke ved å vise interesse for barnet og det barnet arbeider med på skulen, og på ulike vis stø opp om undervisninga.

6

Aktuelle utgåver

Nyttige nettadresser

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 Grunnskolen.

Barneombudet barneombudet.no BarneVakten barnevakten.no Kunnskapsløftet udir.no Foreldreutvalet for grunnopplæringa fug.no Opplæringslova lovdata.no Redd Barna reddbarna.no Statlig spesialpedagogisk støttesystem statped.no Voksne for barn vfb.no

Foreldrekontakt – jeg? (gir svar på mykje av det en nyvalde foreldre­/klassekontakt lurar på).

Les meir og bestill på fagbokforlaget.no

Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2017 2. utgave 2020 3. utgave 2025 / 1. opplag 2025 ISBN 978­82­450­5965­6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Illustrasjoner: Kerstin Fors Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e­post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

32

Du har lært bokstavene!

41

Hissigproppar må roe seg ned. 43 Stå over eit kast.

42

44

Du må inn for å skifte.

Tilbake til 23.

45

46

47 Du blir med ein venn heim.

Flytt til 38.

Du har det moro.

Rykk fram til 46.

39

38

37

36

35

34

Du skriv pent. To steg fram.

25

26

24

23

Du har fin orden i pennalet.

Tre steg fram.

27

28

29

22

21

20

Gløymt å gjere heime- 30 oppgåva? Stå over eit kast.

19

31

33

God skulestart 18

32

17

Karneval på skulen.

Rykk fram til 18.

10

11

12

ISBN 978-82-450-5965-6

8

48

7

6

13

14

15

Du er sein.

Spring fram til 7.

5

4

16 Første skuledag. Eit steg fram.

3

2

1