På godt norsk (9788245043747)

Boka er særlig tiltenkt jusstudenter, men den vil også være nyttig for ansatte i forvaltningen og andre med eller uten juridisk utdannelse.

Emilie Marie Weiseth er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen og LL.M. fra Lancaster University.

Som arbeidsgruppeleder ved Universitetet i Bergen har hun undervist førsteårsstudenter, og hun har arbeidet for Statsforvalteren og som utreder i lagmannsretten.

Hun er også artikkelforfatter for Lille norske leksikon.

ISBN 978-82-450-4374-7

På godt norsk

Boka inneholder en rekke praktiske tips om hva du kan gjøre for å forbedre språket ditt og dermed bli mer overbevisende når du argumenterer. Du finner blant annet råd om formuleringer, ordvalg og grammatikk, men boka tar også for seg bredere tema slik som avsnittsbruk og oppbygning av argumenter.

EMILIE MARIE WEISETH

Klarspråk handler om hvordan man skriver forståelige og brukervennlige tekster, og er et tema som engasjerer mange. Men hva er egentlig klarspråk, og hvorfor er det så viktig for jurister? På godt norsk er ei praktisk innføringsbok for deg som vil lære å skrive klare og overbevisende juridiske tekster.

EMILIE MARIE WEISETH

På godt norsk KLARSPRÅK I JUSSEN

EMILIE MARIE WEISETH

På godt norsk KLARSPRÅK I JUSSEN

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2023 / 1. opplag 2023 ISBN: 978-82-450-4374-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © MichaelJayBerlin/shutterstock Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Idéen til denne boka oppsto på nyåret 2019. Som arbeidsgruppeleder ved Universitetet i Bergen hadde jeg de to siste årene vært en del av prøveprosjektet «Bedre språk, bedre jurister», og hadde fått i oppgave å inkorporere klarspråk som en del av veiledningen av studentene. Det var ingen udelt fornøyelse, for det var langt mellom kildene, noe som førte til mange seine arbeidstimer. Da det ble klart at studentene stort sett strevde med det samme, begynte jeg å skrive ned mine egne erfaringer. Innen våren 2019 hadde disse notatene blitt til en relativt omfattende veiledning i klarspråk for jusstudenter.

Tre år og to mastergrader senere tok jeg fatt på arbeidet med å gjøre utkastet til ei fullstendig lærebok. Innholdet har blitt kraftig utvidet, og omfatter de fleste delene av det norske rettslivet. Målet har vært å lage ei praktisk håndbok som samler og formidler den tilgjengelige kunnskapen om klarspråk i jussen, en innføringsguide til alle som vil skrive bedre og mer overbevisende tekster.

Målgruppa for denne boka er først og fremst jus­ studenter, men også ferdig utdannede jurister og folk som

6

PÅ GODT NORSK

jobber i forvaltningen uten juridisk utdannelse. Det er mange pedagoger, ingeniører og psykologer der ute som må skrive forvaltningsvedtak og andre juridiske tekster, og denne boka er også til dere.

Først og fremst vil jeg takke redaktøren min, Marius Gulbranson, som turte å satse på en relativt fersk jurist og ga drømmen min en sjanse. Jeg vil også gjerne takke Knut Martin Tande, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Han leste det aller første utkastet sommeren 2019 da manuset var i sin spede begynnelse, og hans positive tilbakemeldinger ga meg nok tro på meg selv til å tørre å ta prosjektet videre.

Jeg vil også takke de to gruppene med førsteårsstudenter jeg var arbeidsgruppeleder for i årene 2017–2019.

Dere var på mange måter prøvekaniner for rådene i denne boka, og jeg har også brukt noen av tekstene deres som eksempler.

Videre vil jeg takke de gamle kollegene mine ved oppvekstavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, som ga meg friheten til å fordype meg videre i klarspråk. Dere har gitt meg verdifull innsikt i hvordan klarspråk kan fungere i en praktisk arbeidshverdag, og denne boka ville sett veldig annerledes ut uten denne erfaringen.

Takk til Cecilie og Øystein, som har pushet meg til å kontakte forlag og gjøre alvor av idéen, og som har gitt støtte og oppmuntring underveis. Takk til familien for moralsk støtte, men særlig til pappa som jevnlig har

Forord

formatert innholdsfortegnelser og kildelister det siste året, inkludert natt til julaften.

Til slutt vil jeg takke alle som har gitt meg tips og eksempler underveis. Det har vært en fornøyelse å fortelle folk om prosjektet, og se dem lyse opp med et «Åh, da MÅ du skrive om …!». Klarspråk engasjerer, og jeg håper at dette er ei bok som kan være av interesse og til glede for mange.

Bergen, 1. august 2023 Emilie Marie Weiseth

7

INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 INNLEDNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

Kapittel 1 KLARSPRÅKPROSJEKTET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15

Kapittel 2 HVA ER KLARSPRÅK?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

2.1

Formelle definisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

2.2

Klarspråk varierer med mottakeren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

21

2.3

Klarspråk varierer med rettsområdet og den konkrete situasjonen. . .

24

2.4

Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25

Kapittel 3 HVORFOR KLARSPRÅK?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

27

3.1

Leseren blir påvirket av språket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

27

3.2

Rettssikkerhet og demokrati. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

33

3.3

Klarspråk sparer tid og penger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

40

3.4

Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

41

Kapittel 4 VIDERE OPPBYGNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

43

Hvor kommer reglene fra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

45

FØR VI BEGYNNER. SKRIV KORREKT NORSK. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47

4.1

Kapittel 5 INNLEDNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

49

10

PÅ GODT NORSK

Kapittel 6 RETTSKRIVING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

51

Kapittel 7 PREPOSISJONER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

55

Nærmere om enkelte problemområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

57

Del 2 DEN KLARE TEKSTEN: SKRIVESTIL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61

7.1

Kapittel 8 INNLEDNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

63

Kapittel 9 KANSELLISTILEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65

Kapittel 10 FAGTERMINOLOGI OG STAMMESPRÅK : PRESISJON ELLER TÅKELEGGING?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

69

Kapittel 11 KREATIVITET OG HUMOR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77

Kapittel 12 AVSLUTNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

83

Del 3 DET KLARE AVSNITTET: OPPBYGNING OG ARGUMENTASJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85

Kapittel 13 INNLEDNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87

Kapittel 14 AVSNITTSBRUK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

89

14.1

Når skal det være avsnitt?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

89

14.2

Oppbygning av det enkelte avsnittet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

99

14.3

Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

107

Kapittel 15 BRUK AV OVERSKRIFTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

109

Innholdsfortegnelse

Kapittel 16 FORTELLENDE VS. PROBLEMATISERENDE ARGUMENTASJON .

115

Kapittel 17 HVORDAN BINDE TEKSTEN SAMMEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

123

Kapittel 18 KILDEFØRING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

129

18.1

En norsk juridisk referansestil?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

130

18.2

Kilder du skal vise til ofte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

133

18.3

Hvordan skal du gjengi innholdet i teksten?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

137

Kapittel 19 AVSLUTNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

139

Del 4 DEN KLARE SETNINGEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

141

Kapittel 20 INNLEDNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

143

Kapittel 21 FORMULERINGER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145

21.1

Vær konkret – unngå tåkeprat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145

21.2

Bruk direkte uttrykksmåter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

151

21.3

Dropp overflødige formuleringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

157

21.4

Unngå irrelevant informasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

161

21.5

Innskutte leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

164

21.6

Varier setningslengden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

167

Kapittel 22 GRAMMATIKK. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

171

22.1

Ikke bruk for mange substantiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

171

22.2

Passiv vs. aktiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

177

22.3

Bruk av personlige pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

182

22.4

Partisippformer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

185

11

12

PÅ GODT NORSK

Kapittel 23 OPPSUMMERING: DET ER TOTALEN SOM TELLER. . . . . . . . . . . . . . .

189

Del 5 ANALYSE AV SPRÅKET I GONDOLBANEDOMMEN. . . . .

195

Kapittel 24 INNLEDNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

197

Kapittel 25 ANALYSE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

201

Kapittel 26 AVSLUTTENDE KOMMENTARER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

231

Del 6 FRA TEORI TIL PRAKSIS: KLARSPRÅK I MØTE MED ARBEIDSLIVET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

233

Kapittel 27 INNLEDNING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

235

Kapittel 28 UTFORDRINGER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

237

28.1

Bevissthet og holdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

237

28.2

Institusjonelle begrensninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

248

Kapittel 29 SKAL VI ALLTID SKRIVE KLARSPRÅK? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

251

Kapittel 30 HVORDAN KAN DU JOBBE MED KLARSPRÅK?. . . . . . . . . . . . . . . . . .

255

30.1

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

255

30.2

Sju tips om hvordan du kan jobbe med språket. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

256

LITTERATURLISTE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

263

Del 1

Innledning Det er ingen mangel ved en tekst at den er begripelig.

– Per Egil Hegge (2015)

KAPITTEL 1

KLARSPRÅKPROSJEKTET Begrepet klarspråk har blitt et moteord i norsk offentlighet de siste årene. Det florerer av klarspråkprosjekter, klarspråktiltak og klarspråkarbeid, og hvert år deler Kommunal- og distriktsdepartementet ut klarspråkpriser til statlige og kommunale organer. Klarspråkprosjektet i Norge har imidlertid røtter helt tilbake til 1950-tallet, og siden mellomkrigstiden har det vært snakket om at det offentlige språket i Norge trenger en overhaling.1 Kritikken er og var at det offentlige språket er vanskelig for folk flest å forstå, og at det er formelt, kronglete og utilgjengelig.

På 70-tallet ble det satt i gang ulike tiltak for å gjøre forvaltningsspråket mer lettfattelig og personlig.2 I 1981 kom det en undersøkelse som analyserte 80 ord som ble brukt i nyhetene på TV. Den viste at mange nordmenn slet med å forstå ord som «kreditor», «legitim» og «prinsipielt».3 Som en følge av dette ble det satt i gang et språkprosjekt i regi av Statens personaldirektorat og Statens informasjonstjeneste,

1 St.meld. nr. 35 (2007–2008) side 189.

2 Samme sted side 190.

3 Vinje og Østbye (1981).

16

PÅ GODT NORSK

som resulterte i bøkene På godt norsk og Norsk i embets medfør: råd og vink for den offentlige språkbruken.

På slutten av 90-tallet lanserte regjeringen et program for «et enklere Norge», som blant annet fokuserte på et mer forståelig språk i statlige dokumenter. Språkrådet utviklet et femtrinns hjelpeverktøy kalt Språksjekken, som skulle hjelpe statlige virksomheter med å skrive enklere og mer mottakervennlig.4 Likevel er det først det siste tiåret at klarspråkprosjektet virkelig har eskalert, både i Norge, Norden og i verden for øvrig. Der de tidlige prosjektene i Norge var sporadiske og bar preg av skippertak, ble det fra 2009 arbeidet mer systematisert med prosjektet «Klart språk i staten». Språkrådet fikk fem faste stillinger som skulle følge opp statsorganene og klarspråktiltakene. Nettstedet www.klarspråk.no ble lansert med flere ulike hjelpemidler og verktøy, og de nevnte klarspråkprisene ble opprettet.5 Statsorganer kan nå søke om både økonomisk støtte og faglig rådgivning, og ansatte kan delta på gratis kurs.

Det nyeste tilskuddet i klarspråkrevolusjonen er den nye klarspråkparagrafen i språkloven, som fastslår at «[o]ffent­lege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa».6 Bestemmelsen gjelder kun «offentlege organ», og omfatter ikke det private, men språkloven sier likevel noe om hvordan det er ønskelig at jurister skal skrive.

4 Norsk språkråd og Statens informasjonstjeneste (udatert).

5 Kvarenes (2009).

6 Språkloven § 9.

Kapittel 1: Klarspråkprosjektet

Klarspråkprosjektet er tett knyttet til forvaltningen. Det er ikke så rart siden forvaltningen er den delen av staten med hyppigst og mest direkte kontakt med befolkningen.

Klarspråkprosjektet har også spredt seg, og det har blitt mer fokus på språket i de norske lovene.7 Man innså at språket i mange lover er komplisert og omstendelig, og at dette har ført til at både ansatte i forvaltningen og befolkningen for øvrig, sliter med å forstå innholdet.8 I tillegg forplanter lovspråket seg nedover i kjeden: Det blir med videre til forskrifter, vedtak, og i brev med informasjon til borgerne. Å forenkle språket i de norske lovene er derfor blitt et prosjekt i seg selv.9 Domstolene har også fått sine egne klarspråkprosjekter. Domstoladministrasjonen startet opp et langsiktig klarspråkarbeid i 2012 og publiserte i 2015 en rapport med anbefalinger om hvordan dommere kan skrive klarere.10 Noen domstoler har også sine egne klarspråkprosjekter.11 Klarspråk har ikke fått like godt fotfeste blant advokatfirmaer og private bedrifter, men også her er det en gryende erkjennelse av at klarspråk kan være både viktig og lønnsomt.12 Klarspråkprosjektet har altså nådd de aller fleste deler av det juridiske arbeidslivet. Man kan neppe få en jobb som 7 Prop. 108 L (2019–2020) side 24.

8 Samme sted.

9 Samme sted side 21.

10 Domstoladministrasjonen (2015).

11 Jonassen (2020).

12 Se for eksempel Skjevestad (2022).

17

18

PÅ GODT NORSK

jurist i det offentlige i dag uten at klarspråk er involvert.

De aller fleste stillingsutlysningene for jurister nevner god og klar formidlingsevne som et krav for å bli ansatt. De siste årene har det også blitt etablert klarspråkprosjekter på jussutdanningene i Oslo og Bergen, og studentene skal nå få opplæring i skriftlig språk og formidling. Målet er blant annet å bidra til at framtidens jurister tar ansvar for sentrale verdier i rettsstaten gjennom språklig og faglig presisjon. Universitetet i Oslo har sågar inngått en klarspråkavtale med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og har fått en egen bachelor i klart språk som skal utdanne klarspråkkonsulenter.13 De første studentene på dette studiet ble uteksaminert våren 2022.

Målsettingen om et klarere språk har også fått internasjonalt fotfeste. Blant annet vedtok USA The Plain Writing Act allerede i 2010. Fight the fog er navnet på en gruppe som prøver å forbedre språket i EU-tekster, og The International Plain Language Association International er en ideell organisasjon som jobber med å fremme klarspråk i over 30 land og på 15 forskjellige språk. Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) arbeider i skrivende stund med å utarbeide en internasjonal standard for hvordan man skriver klart språk.

Det er altså ingen tvil om at klarspråk er framtiden.

Men hva er egentlig klarspråk, og hvorfor er det så viktig for jurister?

13 Universitetet i Oslo (udatert).

KAPITTEL 2

HVA ER KLARSPRÅK? 2.1

FORMELLE DEFINISJONER

Begrepet «klarspråk» kommer fra Sverige, hvor de har en lang tradisjon med klarspråkarbeid. Begrepet ble for første gang brukt i Norge på 80-tallet, og kom inn i ordboka i 2005.14 I Bokmålsordboka er klarspråk definert som «korrekt, klart og brukertilpasset språk».15 Kravet til klart språk i det offentlige er formulert nærmest identisk i språkloven § 9: Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.

Språkrådet har også utarbeidet en definisjon på klarspråk, som eksisterte i flere år før den nye språkloven kom: Med klarspråk mener vi i denne sammenhengen korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra

14 Falck-Ytter (2009).

15 Ordbøkene.no (udatert).

20

PÅ GODT NORSK

det offentlige. En tekst er skrevet i klarspråk dersom mottakerne • finner det de trenger • forstår det de finner • kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal.16

Andre land har lignende definisjoner. I Sverige skal språket i offentlig virksomhet være «vårdat, enkelt och begripligt», mens på Island skal det være «godt, enkelt og klart».17 Det finnes også en internasjonal definisjon av klarspråk, som er utarbeidet av The International Plain Language Federation: Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den.18

Alle disse definisjonene er nokså åpne og etterlater rom for tolkning. De sier for eksempel ingenting konkret om hva som utgjør et klart språk. Både språkloven og Språk­ rådets definisjon nevner ordet «korrekt», mens den internasjonale definisjonen slår fast at språket skal ha en «tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming». «Tydelig» og «korrekt» gir lite konkret informasjon, og i denne boka

16 Språkrådet (2022).

17 Prop. 108 L (2019–2020) side 189.

18 The International Plain Language Federation (udatert).

Kapittel 2: Hva er klarspråk?

skal jeg derfor prøve å si noe mer om hva klarspråk faktisk innebærer. For å gjøre dette må vi først se nærmere på et annet trekk ved klarspråkdefinisjonene. Felles for de aller fleste av dem er nemlig at mottakeren er helt sentral.

2.2

KLARSPRÅK VARIERER MED MOTTAKEREN

Å skrive klarspråk innebærer at teksten formidler informasjon på en klar og forståelig måte. Men hva som er klart og forståelig, avhenger av hvem som leser teksten. Du kan gjerne synes at du har skrevet en skikkelig god tekst, men du har ikke oppnådd målet om klart språk hvis den som skal lese teksten, ikke skjønner bæret av den. En sentral del av klarspråkbegrepet er derfor at språket må være brukertilpassa, sånn at leserne i målgruppa skjønner det som står. Derfor er det helt essensielt å vite hvem som er mottakeren for det du skriver.

Både i forvaltningen og domstolene vil mottakeren ofte være sakens parter, men det kan også være en lang rekke andre aktører. En advokat skriver ofte brev til klienten sin, men også prosesskriv til retten og brev til motpartens advokat. En saksbehandler i kommunen kan måtte komme til å skrive brev til andre saksbehandlere, til klageorganet, eller til pressen. Statsforvalteren skriver til kommuner, skoler, fengsler og mange andre institusjoner. Noen ganger kan en tekst også ha flere ulike mottakere samtidig.

I Domstoladministrasjonens Anbefalinger om domsskriving lister forfatterne opp disse aktørene som potensielle mottakere for en dom: partene i saken, profesjonelle

21

22

PÅ GODT NORSK

aktører slik som prosessfullmektiger og bistandsadvokater, ankeinstansene, andre fagmiljøer og mediene.19 Dette er en ganske ambisiøs liste, men anbefalingen understreker at hovedmålet er at partene i saken skal forstå; målet er «å skrive dommer slik at innholdet oppfattes og forstås av partene i den saken vi dømmer i».

Selv om mottakeren varierer, skriver så vel offentlige organer som domstoler og advokatkontorer i stor grad til parter uten juridisk kompetanse. Det er likevel ikke presist nok å tenke på mottakeren som en «ikke-jurist» som sådan, teksten må tilpasses de konkrete mottakerne i den aktuelle saken. Som Domstoladministrasjonen skriver: «En straffesak mot en 18 år gammel førstegangsforbryter danner et annet utgangspunkt for domsskrivingen enn en sivil sak mellom spesialiserte og profesjonelle parter.»20 La oss illustrere det med et eksempel: Da jeg jobbet hos Statsforvalteren, hadde jeg ansvar for å behandle søknader om fritak fra standpunktkarakter i fremmedspråk. Man kan søke om fritak dersom man har dysleksi eller andre språkvansker som gjør at man ikke vil kunne få likeverdige opplæringsmuligheter i faget. Søkerne jeg møtte, var elever i videregående skole, og de søkte som oftest selv. Det betød at mottakergruppa for disse sakene var unge elever på 18–19 år med alvorlig dysleksi. Dette var dessuten som regel deres første møte med forvaltningen.

En slik situasjon stiller store krav til saksbehandleren og 19 Domstoladministrasjonen (2015) side 4.

20 Samme sted side 4.

Kapittel 2: Hva er klarspråk?

hennes evne til å tilpasse språket. Et vedtak i en slik sak kan se ganske annerledes ut enn i en sak der partene for eksempel er ressurssterke foreldre.

At vi tilpasser språket til mottakeren, kaller vi funksjonelt klarspråk. Det betyr at vi skriver på den måten som er hensiktsmessig i situasjonen, på en måte som oppfyller formålet vårt. I det forrige eksempelet var formålet mitt å skrive et vedtak som eleven med dysleksi forstår, og da er det hensiktsmessig at jeg for eksempel bruker færre sammensatte ord enn det jeg ellers ville ha gjort. Hvis formålet mitt er å få en god karakter på eksamen, vil jeg sannsynligvis skrive på en helt annen måte. På samme måte bør en advokat skrive annerledes i et brev til klienten sin, der han skal opplyse og veilede, enn i et prosesskriv til retten der han skal argumentere og overbevise.

Det motsatte av et funksjonelt klarspråk kaller vi normativt klarspråk. Det er det vi på forhånd har bestemt at er en god måte å skrive på. For eksempel er skriveregler stort sett normative, fordi det er et sett med regler som vi har bestemt oss for at fører til et godt språk. Normativt og funksjonelt klarspråk er i mange tilfeller det samme. For eksempel vil en normativ skriveregel om å bruke færre fremmedord også oppfylle dommerens formål om å skrive så partene forstår. Det kan imidlertid også være ulikt. Dersom jeg for eksempel skal skrive et brev til en professor for å invitere henne til et møte, ønsker jeg å framstå som om jeg vet hva jeg snakker om. Kanskje vet jeg at denne professoren er litt konservativ av seg, og at hun er tilhenger av den gamle juridiske skrivestilen. Hvis formålet mitt er

23

24

PÅ GODT NORSK

at hun skal si ja til møtet, kan det derfor være lurt av meg å legge inn et par kompliserte juridiske begreper.21

2.3

KLARSPRÅK VARIERER MED RETTSOMRÅDET OG DEN KONKRETE SITUASJONEN

Klarspråk vil også variere med rettsområdet og den aktuelle teksten. Juss består av mange ulike områder, og det som skaper en forståelig tekst i én oppgave, kan fungere dårlig i en annen.

For eksempel har noen rettsområder mange og detaljerte lovregler, der den viktigste oppgaven er å få oversikt over reglene og hvor i loven de står. Løsningen på problemene vi står overfor, framgår da kanskje direkte av lovteksten, og det er verken behov eller rom for lengre tolkninger. Eksempler på områder med slike trekk er sivil- og straffeprosessen og arve- og familieretten. Andre rettsområder er mer ulovfestede, der det er usikkert om vi i det hele tatt har regler som regulerer tvisten. Noen fag, slik som miljøretten, har mange skjønnsmessige regler der vi må foreta grundige drøftelser for å komme fram til en rimelig løsning i den enkelte saken. I strafferetten er det minimalt med rom for utvidende tolkning, mens i forvaltningsretten avhenger det av hvor inngripende vedtaket er. Kontraktsretten er preget av analogier og brede vurderinger. I folkerett, europarett og menneskerett er vi over i helt andre rettssystemer med egne regler og sin egen 21 Les mer om dette i del 6.

Kapittel 2: Hva er klarspråk?

metode. I noen fag står teorien som en sterk rettskilde, mens i andre fag spiller den en helt minimal rolle. I noen fag må man jobbe mye med hensyn, mens andre fag ikke åpner for det. Hvert fag har altså sine særtrekk og sine egne metodiske utfordringer, og rettskildebildet vil ofte variere fra en sak til en annen.

Hvordan vi best bygger opp teksten med tanke på klarspråk, vil derfor variere etter hvordan reglene, metoden og rettskildebildet ser ut i det enkelte faget og den enkelte saken. Vi må gjøre andre grep for å få språket klart i en tekst som inneholder lange og tunge drøftelser, enn i en tekst som inneholder korte henvisninger til mange ulike regelsett.

2.4

AVSLUTNING

Hva som er klart språk, vil variere med mottakeren, rettsområdet og den konkrete situasjonen. Alle retningslinjene jeg presenterer i denne boka, springer ut fra dette utgangspunktet. Det betyr at ingen av retningslinjene vil være absolutte; de er fleksible og inneholder unntak. Mange, kanskje særlig studenter, er opptatt av hvilke regler som gjelder når de skal skrive juss, men som jeg har forsøkt å illustrere i dette kapittelet, vil du ikke oppnå et klart språk ved ukritisk å følge ett sett faste regler. Som rettsanvender vil du bli nødt til å ta selvstendige språkvalg ut fra hvilken sak du har fått på bordet. Det er viktig å se på formålet med klarspråkreglene og justere skrivestilen etter hva som passer i den enkelte saken.

25

26

PÅ GODT NORSK

Det som er «godt språk» i en språksituasjon med meddeleren x, mottakeren y og saksforhold z, kan være «dårlig språk» i en situasjon der noen av faktorene blir endret. Ordforråd og stilnivå i kjærlighetsbrev passer ikke i søknader.

– Finn-Erik Vinje (1987)

Retningslinjene i denne boka vil forhåpentligvis reflektere dette. Jeg har tatt sikte på å utforme passe fleksible regler som vil gjøre det enklere for deg å ta selvstendige språkvalg når du jobber med teksten.

Nå som vi har gjort et forsøk på å definere hva klarspråk er, skal vi gå videre til å se på hvorfor det er så viktig, og hvorfor det blir en stadig viktigere del av den juridiske (ut)dannelsen.

Boka er særlig tiltenkt jusstudenter, men den vil også være nyttig for ansatte i forvaltningen og andre med eller uten juridisk utdannelse.

Emilie Marie Weiseth er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen og LL.M. fra Lancaster University.

Som arbeidsgruppeleder ved Universitetet i Bergen har hun undervist førsteårsstudenter, og hun har arbeidet for Statsforvalteren og som utreder i lagmannsretten.

Hun er også artikkelforfatter for Lille norske leksikon.

ISBN 978-82-450-4374-7

På godt norsk

Boka inneholder en rekke praktiske tips om hva du kan gjøre for å forbedre språket ditt og dermed bli mer overbevisende når du argumenterer. Du finner blant annet råd om formuleringer, ordvalg og grammatikk, men boka tar også for seg bredere tema slik som avsnittsbruk og oppbygning av argumenter.

EMILIE MARIE WEISETH

Klarspråk handler om hvordan man skriver forståelige og brukervennlige tekster, og er et tema som engasjerer mange. Men hva er egentlig klarspråk, og hvorfor er det så viktig for jurister? På godt norsk er ei praktisk innføringsbok for deg som vil lære å skrive klare og overbevisende juridiske tekster.

EMILIE MARIE WEISETH

På godt norsk KLARSPRÅK I JUSSEN