FRA KAMP TIL KULTUR
Bergens Riksmålsforening 125 år
Fra kamp til kultur
Jørn Lekve
Fra kamp til kultur
Bergens Riksmålsforening 125 år
Copyright © 2025 by John Grieg Forlag
All Rights Reserved
1. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-533-0440-3
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsbilde: Panorama av Bergen (1898–1900). Foto: Knud Knudsen, Spesialsamlingene, Universitetsbiblioteket i Bergen. ubb-kk-pan-0094
Spørsmål om denne boken kan rettes til:
John Grieg Forlag
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Kapittel 13
Kapittel 24
Forord
Språk er identitet, kultur, historie, politikk og makt. Bergens Riksmålsforening ble etablert i en tid da språket i langt større grad enn i dag var gjenstand for kamp og politikk. Ved stiftelsen den 20. april 1900 var Norge i en epoke hvor den nasjonale bevisstheten var høy. Etter 1814 hadde bevisstheten om Norges historie og identitet vokst seg sterkere. I Europa var vi ikke alene om en slik økende nasjonalfølelse, men i Norge ledet dette til en nasjonal oppvåkning som munnet ut i frigjøringen fra Sverige i 1905, slik at Norge igjen ble en fri nasjon.
Som et ledd i å kunne frigjøre seg fra det danske styret gjennom fire hundre år frem mot 1814 ble oppmerksomheten rettet mot språket. Sterke krefter ønsket å distansere seg fra den danske påvirkningen og søkte mot våre norrøne røtter og Norges storhetstid.
Ivar Aasen reiste landet rundt i 1840-årene og samlet trekk fra dialekter som han mente hadde sin opprinnelse i det norrøne språket.
Dette resulterte i målformen nynorsk. Språkforskeren Knud Knudsen søkte på sin side etter særnorske skrift- og uttaleformer som skilte seg fra det danske skriftspråket, og som kunne gi skriftspråket en norsk identitet. Denne varianten har utviklet seg til dagens moderate bokmål, som også er identisk med riksmål.
Bergen var først ute med å danne en forening på riksmålets grunn. Det skulle ennå ta syv år før Riksmålsforbundet, etter initiativ fra Bjørnstjerne Bjørnson, ble etablert i 1907. Det faktum at Bergen var først ut, har sammenheng med flere forhold. Kontrasten mellom by og land var nok større på Vestlandet enn på Østlandet. I Bergen var den nasjonale bevisstheten sterk, og et miljø for målsaken vokste tidlig frem – formalisert ved at bergenske kjøpmenn allerede i 1868 etablerte Vestmannalaget, det eldste mållaget i landet.
Denne boken forteller ikke bare historien om Bergens Riksmålsforening, men også om hvordan samfunnet og språket har endret
seg gjennom de siste 125 år. Vi får innblikk i hvordan Bergens Riksmålsforening i perioder har hatt sterk innflytelse på Bergens kulturelle og politiske utvikling, fremfor alt i mellomkrigstiden. Hadde det ikke vært for den massive innsatsen fra Bergens Riksmålsforening i 1929, hadde sannsynligvis byens navn i dag vært Bjørgvin. Slik sett er dette også et viktig stykke bergenshistorie. Bergens Riksmålsforening tok også initiativet til etablering av en språknemnd, som siden utviklet seg til Norsk språkråd.
I en periode fra 1985 og frem til begynnelsen av 2000-tallet hadde Bergens Riksmålsforening sterk innflytelse på Riksmålsforbundets aktivitet og utvikling. Dette hadde sammenheng med kampen mot samnorsk, og Knud Blaauw, som var en sterk leder av Bergens Riksmålsforening. Av sentral betydning har det også vært at foreningen i 1985 fikk betydelige økonomiske muskler gjennom salg av sin eierandel i AS Dikterstuerne, som foreningen hadde tatt initiativ til ved etablering av Holbergstuen i 1927 og Wesselstuen i 1957.
I dag har vi lite språkstrid i Norge. Fra riksmålsbevegelsens side opphørte kampen mot nynorsk da Arnulf Øverland i 1947 tiltrådte som formann i Riksmålsforbundet og fikk gjennomslag for det som siden er blitt kalt Øverland-linjen: Vi har to likeverdige målformer i Norge, og nynorsk er en viktig og umistelig del av vår kulturarv. Kampen mot samnorsk ble også avsluttet da Stortinget i 2002 med endelig virkning opphevet den såkalte tilnærmingsparagrafen.
I dag er Bergens Riksmålsforening en viktig bidragsyter til utvikling av Bergens kulturliv, fordi salget av eierandelen i AS Dikterstuerne muliggjorde etablering av Bergens Riksmålsforenings Fond. Fondet har forvaltet sine midler vel og har gjennom bevilgninger til Bergens Riksmålsforening kunnet gi betydelige tilskudd til blant annet bokutgivelser, musikk, teater og seminarer. Dette i tråd med vår formålsparagraf: «Å fremme kulturelle formål til beste for Bergen by».
Ett stridspunkt gjenstår imidlertid: språkloven med dens demokratiske underskudd. Dette gir seg spesielt utslag ved at det er antallet kommuner i et fylke som bestemmer fylkets målform, ikke antallet innbyggere og flertallets vilje. I Vestland fylke blir skjevheten spesielt
merkbar fordi flertallet av fylkets innbyggere benytter bokmål, mens fylket i henhold til valget i den enkelte kommune må bruke nynorsk. Bergen teller ikke med, fordi Bergen kommune har valgt språklig nøytralitet.
Styret i Bergens Riksmålsforening er seg derfor bevisst også en annen viktig del av foreningens formål: å fremme en fri språkutvikling og motarbeidelse av stortingsvedtak som er til hinder for dette. Et levende språk er ikke statisk, men dynamisk. Ord, stavemåter og vendinger går ut av bruk, og nye kommer til. Den tidligere Riksmålsordboken, som nå heter Det Norske Akademis Ordbok, er bare å finne på internett – nettopp fordi språket er dynamisk. Dette og mer til kan du glede deg til å lese om i denne boken om Bergens Riksmålsforening gjennom 125 år.
Styret i Bergens Riksmålsforening vil rette en stor takk til bokens forfatter Jørn Lekve og professor ved NHH Ola Honningdal Grytten, som har bidratt med nyttige råd og bidrag. På grunn av mangelfulle arkiver har arbeidet med å skrive boken blitt langt mer krevende og omfattende enn først tenkt, noe Jørn Lekve har løst på en utmerket måte.
Vi vil også takke forlegger Arno Vigmostad for hans personlige engasjement og uvurderlige bistand knyttet til utgivelsen av boken.
Fredrik Mehn-Andersen
Styrets leder, Bergens Riksmålsforening
Bergens Riksmålsforening ble stiftet i 1900, i en tid da språkdebatten var blant de mest betente politiske og kulturelle spørsmålene i landet. Språk handlet ikke bare om ord og grammatikk, men om identitet, makt og nasjonsbygging i kjølvannet av unionsoppløsningen.
Bergen var først ute med å danne en riksmålsforening. Dette hang sammen med byens sterke urbane identitet og kontrasten til landsbygdens språk og kultur. Foreningen ble en viktig forsvarer av riksmålet og spilte en avgjørende rolle i norsk språkpolitikk. Blant annet bidro den til at byen beholdt navnet Bergen, og den tok initiativ til etableringen av Norsk språkråd.
Etter hvert beveget foreningen seg fra kamporganisasjon til kulturaktør. Salg av eierandelene i Holberg- og Wesselstuen ga økonomisk grunnlag for et fond som i dag støtter litteratur, musikk og teater i Bergen. Historien om Bergens Riksmålsforening speiler språkstriden i Norge, samfunnets utvikling og byens stolte egenart.
ISBN 978-82-533-0440-3