Masteroppgaven i artikkelform
Til Isak, Olea og Mika
Ingrid C. Christensen
Masteroppgaven i artikkelform
En innføring og veiledning
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1.utgave 2026 / 1. opplag 2026
ISBN: 978-82-450-4479-9
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Design: Merkur Grafisk AS Forsidefoto: gyn9037/Shutterstock
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Denne boken er for deg som vil skrive en masteroppgave i artikkelform og trenger en innføring i hvordan du gjør det. Til tross for at det blir stadig mer vanlig å skrive masteroppgaven i artikkelform ved universiteter og høgskoler, finnes det lite fagstoff som viser deg som fersk artikkelforfatter hvordan du bør gå fram. Denne boken viser hvordan du kan skrive masteroppgaven i artikkelform.
Hvorfor skal du velge artikkelformen? Det har noen klare fordeler. Først og fremst: Artikkelen kan bli et arbeid som i større grad enn den tradisjonelle masteroppgaven leses og brukes. Enten du tar en tradisjonell universitetsgrad eller en profesjonsutdanning, skal oppgaven din vise kompetanse på et spesialisert og avgrenset fagfelt. Artikkelen kan sies å være den viktigste formidlingskanalen for forskere og for de som ønsker å nå ut til sin yrkesgruppe. Artikkelen knyttes til ditt navn og faglige profil i sosiale medier. Dersom noen vil søke etter din artikkel, kan de finne den på åpne nettsteder og i databaser. I Norge prioriteres gratis og åpen tilgang til forskning, slik at norske artikler kan nå ut til mange. Artikkelen blir dermed et samfunnsbidrag der du kan formidle forskning til faget og yrket du skal jobbe i.
Den vitenskapelige artikkelen kan også fungere som en døråpner til forskerfellesskapet. Det å skrive artikler er en av kjerneoppgavene til forskere, og en aktivitet som også synliggjør faglig utvikling. Dermed er artikkelformen helt sentral for arbeidet som foregår i fagfellesskap og forskergrupper på universiteter og høgskoler. En del studenter inviteres til å delta i slike forskergrupper. I forskergruppen får veilederen mulighet til å legge mer tid og krefter nettopp i ditt prosjekt. Etter at du har levert masteroppgaven, kan du også velge dine medforfattere, enten det er veilederen eller andre fra forskergruppen. Artikkelformatet kan derfor være en viktig drahjelp både for student og fagmiljø.
Artikkelen er i tillegg et håndverk, og bidrar til faglig dannelse, både for deg og for fagmiljøet. Å skrive er å være i en kontinuerlig læringsprosess. Artikkelformatet har ofte en mer standardisert form enn en studentinnlevering, og bygger på faglige tradisjoner og debatter som fremmer systematikk og kvalitet. Dermed kan den artikkel-
baserte masteroppgaven ha mange funksjoner: som samfunnsbidrag, som døråpner og som dannelse.
Denne boken er også til deg som veileder. Å veilede er ofte en individuell og kanskje også en litt ensom faglig virksomhet. Veiledningen skal bygge på faglige standarder, og samtidig er veilederen gjerne overlatt til å være en slags «enkeltmannsbedrift». Ansvaret for at en student fullfører et masterprosjekt, kan oppleves som stort, der student og veileder skal komme overens både i kommunikasjon og over faglige standarder. Det er ikke en selvfølge å få til. Denne boken representerer likevel ikke fastlåste standarder for artikkelformen med stor S. Jeg regner med – og håper – at du som veileder kan være både enig og uenig underveis. Boken er en invitasjon til en strukturert fagsamtale med kolleger om de ulike delene i en masteroppgave. Boken inneholder en rekke praktiske forslag som kan brukes og justeres, gjerne i dialog med studentene dine.
Boken kan også leses av deg som skriver en ordinær masteroppgave, en monografi. Den vil gi deg en innføring i de viktigste delene av masteroppgaven, og vil gi deg praktiske råd for hvilke innholdselementer du bør ha med, og hvorfor. Den gir også forklaringer på hvordan du kan planlegge prosessen med ditt eget forskningsdesign, og gir deg oversikt over forsknings- og skriveprosess på en sammenhengende og lettfattelig måte.
Du som er doktorgradsstudent eller høgskolelektor, og som kanskje skal skrive din første forskningsartikkel, kan også ha nytte av denne boken. Antakelig har du et sterkt faglig fundament ved at du allerede har skrevet en masteroppgave. Likevel kan selve artikkelformatet oppleves som nytt og annerledes.
Boken har noen viktige avgrensninger. Den tar for seg samfunnsvitenskapelige studier, og tar utgangspunkt i å gi en innføring og veiledning i skriveprosessen for kvalitative, empiriske vitenskapelige artikler. Samfunnsvitenskapene er en bred gruppe akademiske disipliner som bruker vitenskapelige metoder for å analysere og forstå hvordan samfunnet er organisert og hvordan mennesker samhandler. Noen viktige disipliner i samfunnsvitenskapene er sosiologi, statsvitenskap og politiske studier, samfunnsøkonomi, antropologi, medievitenskap, sosialpsykologi og pedagogikk. Bokens hovedeksempler er fra statsvitenskap og pedagogikk.
Oppbygning av boken
Boken tar utgangspunkt i prosjektene til Mina, som er masterstudent i statsvitenskap, og Mattias, som er masterstudent i pedagogikk. Begge har prosjekter som er bygget på kvalitative undersøkelser om utdanning og demokrati og medborgerskap. De skal begge gjennomføre kvalitative intervjuer, men med ulik lesergruppe, og ulike forskningsspørsmål, mål og analysemåter.
I kapittel 1 kan du lese om grunnleggende veivalg og forskningsdesign i et forskningsprosjekt. I kapitlene 2–6 ser vi på de ulike delene i en artikkel: introduksjon, teoridel, metodedel, analyse og diskusjon. Kapittel 7 handler om det utvidede sammendraget, «kappen», i masteroppgaven. I kapittel 8 vil du få en oversikt over prosessen med å publisere artikkelen i et tidsskrift for første gang. I kapittel 9 tar jeg for meg hvordan du kan bruke kunstig intelligens i akademisk skriving.
Hvert kapittel skal gi et forslag til mål og innhold i hver del av artikkelen, nyttige råd om hvordan du kan organisere teksten din og hvilken skrivestil du bør bruke. Noen kapitler gir utdypende forklaringer og presenterer mer detaljerte veivalg. Hvert kapittel gir også en pekepinn på hvordan delene kan tilpasses det helhetlige forskningsdesignet.
Vi skal følge Mina og Mattias på veien fra uferdige forskningsspørsmål, der jeg som deres veileder forklarer de viktigste begrepene og gir praktiske råd, til de har en ferdig artikkel som vurderes i et tidsskrift. Spørsmålene deres er helt sentrale i denne boken. Den franske filosofen Ionesco (1969) sier at «det er ikke svaret som opplyser, men spørsmålet». Dermed vil det viktigste bidraget i denne boken være nettopp spørsmålene. De fleste spørsmålene jeg har lagt i munnen til bokens fiktive hovedpersoner, Mina og Mattias, er stilt av virkelige studenter i veiledning, gjennom ulike oppgaver og på alle nivåer fra bachelor til doktorgrad. Eller av kolleger som ikke har skrevet artikler før. De har bidratt til å utvikle og inspirere veiledningen. Som veileder opplever jeg at noen spørsmål ofte går igjen. Om det er spørsmål som synes å være for banale og enkle, vil de med høy sannsynlighet være spørsmål stilt av meg selv, til og med lenge etter fullført mastergrad. Boken representerer derfor også en veiledning som skal vekke kritisk refleksjon og dialog om både forskningsprosessen og artikkelformatet. Og i den virksomheten er ingen av oss utlært.
Takk
Denne boken er blitt til gjennom viktige samtaler med både studenter og kollegaer, som fortsetter i hode og hender mens jeg skriver. Jeg vil bruke anledningen til å takke: En stor takk til forlagsredaktør Kristin Eliassen; du har stilt fagformidling i et nytt lys. Takk til studentene, som utfordrer og gir mening til veiledningssamtalene, og som gjør at en dag aldri blir lik den neste. Takk til egne veiledere gjennom tidene og for deres gode råd og uråd. Takk også til skarpskodde kollegaer i de ulike fagmiljøene jeg får være en del av. Dere utfordrer det akademiske og artikkelformen til å være praktisk, der ord skal skape handling og mening.
Ingrid C. Christensen Oslo, november 2025
Innhold
1
Oppstart på artikkelarbeidet – første møte
1.1
1.2
1.3 Inn i kjernen av planleggingen: Hva er et godt
1.4
2
2.2
2.4
2.5
3.1
3.3
3.4 Er teori alltid abstrakt? Teori til forskjellige
3.5 Operasjonalisering: Hvordan få
til å henge
4.1
5
5.3
6.2 Hva skal diskuteres? Egen studie, andres studier eller samfunnsspørsmål?
6.3 Hvilken skrivestil skal diskusjonen ha? ...........................
6.4 Utdypende tema: Hvordan bygge opp et avsnitt i diskusjonen? Argumentasjon
7
Kappen / utvidet sammendrag – mot endelig innlevering 107
7.1 Hva er et utvidet sammendrag, den såkalte kappen?........ 108
7.2 Hvordan er kappen bygget opp? Kappens disposisjon ..... 108
7.3 Hva er innholdet i kappen? ........................................... 109
7.4 Siste hånd på verket: Kan du endre forskningsspørsmål og forskningsdesign underveis i forskningsprosjektet ditt? ............................. 114
Aktuell litteratur og forslag til videre lesning .................. 117
8
Fra masteroppgave til publisering i et forskningstidsskrift 118
8.1 Innlevering av artikkelbasert masteroppgave ................. 118
8.2 Valg av tidsskrift ........................................................... 119
8.3 Hvordan sender du inn en artikkel til et tidsskrift? .......... 122
8.4 Vurderingsprosessen i tidsskriftet .................................. 123
8.5 Når du får fagfellevurdering: Det skal helst gå godt ......... 123
8.6 Endelig godkjenning av artikkelen.................................. 126
8.7 Rettigheter for masteroppgaver – og publisering i andre medier .............................................................. 126 Aktuell litteratur
9
Bruk av kunstig intelligens i akademisk skriving: Når spørsmålene er din viktigste kompetanse ....................
9.1 Å bruke KI i de ulike delene av en artikkel ..................... 129
9.2 Å bruke KI i introduksjonsdelen ..................................... 130
9.3 Bruk av KI i teoridelen ...................................................
9.4 Hvordan kan KI være nyttig i metodedelen? ...................
9.5 Hvordan kan KI være særlig nyttig i analysedelen? .........
9.6 Skal jeg bruke KI i diskusjonsdelen?
9.7 Hvordan kan du referere til bruk av KI i artikkelen og i kappen? 138 Aktuell litteratur og forslag til videre lesning ..................
Flere universiteter og høgskoler har åpnet for nye måter å skrive masteroppgaven på. En stadig mer populær variant er å utforme oppgaven som en forskningsartikkel. Denne boken viser veien gjennom hele prosessen – fra idé og forskningsdesign til ferdig artikkel og publisering. Den gir deg verdifull trening i å formulere gode problemstillinger, presentere og anvende teori og metode på en presis måte, og formidle kunnskap i et tydelig fagspråk.
Forfatteren leder deg gjennom arbeidet med de ulike delene i artikkelen, og gir svar på typiske spørsmål som oppstår underveis: Hva er teori? Hvor lang skal analysen være? Hvordan skaper jeg en rød tråd gjennom teksten? Et eget kapittel viser hvordan kunstig intelligens kan være til hjelp i de ulike fasene av skrivearbeidet.
Boken retter seg mot studenter og andre som vil bli tryggere på å skrive og publisere vitenskapelige artikler med kvalitativ metode, og vil også være nyttig for veiledere som skal støtte studenter gjennom skriveprosessen.
Ingrid Christensen har bred erfaring med veiledning i profesjonsutdanninger og universitetsmiljøer. Hun arbeider i dag som professor i pedagogikk ved Politihøgskolen.