norsk tysk å gå jeg går zu gehen ich gehe Forskjellen mellom norsk og tysk er at de tyske verbene får ulike personendinger, på norsk bruker vi den samme endingen. Tyske verb får nesten alltid en personending, avhengig av hvem som utfører handlingen. Ta verbstammen uten infinitivsendingen -en og tilføy den rette endingen: f.eks. gehen geh| en 1. person singular 2. person singular 3. person singular 1. person plural 2. person plural 3. person plural Høflighetsform
ich: -e du: -st er, sie, es: -t wir: -en ihr: -t sie: -en Sie: -en
ich gehe du gehst geht wir gehen ihr geht sie gehen Sie gehen
5.2.1 Sterke og svake verb Som på norsk har vi på tysk både svake og sterke verb. De har ulik bøyning. De svake verbene er regelmessige og læres ved å lære vanlig verbbøyning. De sterke verbene er uregelmessige og må pugges. En del sterke verb får en forandring i stammevokalen i presens. Det heter vokalskifte eller omlyd. a ä e i zu fahren (å kjøre, dra, reise) zu essen (å spise) ich fahre ich esse
du fährst er, sie, es fährt wir fahren ihr fahrt sie fahren Sie fahren
du isst er, sie, es isst wir essen ihr esst sie essen Sie essen
Vær obs på at denne omlyden bare finnes i 2. og 3. person singular. Andre verb med vokalskifte: zu treffen (å treffe) zu geben (å gi) zu helfen (å hjelpe) zu schlafen (å sove) zu essen (å spise) zu fahren (å kjøre, reise, dra) zu geben (å gi) zu laufen (å løpe) zu lesen (å lese) zu nehmen (å ta) zu sehen (å se) zu sprechen (å snakke) zu vergessen (å glemme) Her ser du bøyningen til noen verb som har en uregelmessig omlydsform: zu nehmen (å ta) ich nehme du nimmst er, sie, es nimmt wir nehmen
zu sehen (å se) ich sehe du siehst er, sie, es sieht wir sehen
hundertsiebenundfünfzig
157