hva er mentoring?
25
Den som får veiledning av en mentor, blir kalt adept eller protesjé. Tradisjonelt oppfattes adept som en person som er innviet i en hemmelig orden eller lære. Begrepet har røtter helt tilbake til middelalderens magi og alkymistiske kunst og refererer til en elev eller læregutt. Jeg har i denne boken valgt å benytte begrepet protesjé, som betyr «den som en annen tar seg av», med andre ord en person som er under en annens beskyttelse. I litteraturen og i yrkes- og fagsammenhenger møter vi en rekke uttrykk på personen som får veiledning av en mentor: mentee, mentoree, trainee, lærling, kandidat, peer learner, partner med flere. Studerer vi navnet «den veiledede» er blitt tildelt nærmere, ser det ikke ut til at det har noen nevneverdig betydning for mentoringens form eller innhold (Parsloe og Wray 2000). I enkelte sammenhenger hvor mentoring er innarbeidet, kan imidlertid navnsettingen bli opplevd som klar og meningsfull. Man vet eksempelvis hva som menes med en protesjé, og organisasjonen og kollegene har en felles oppfatning av hva en protesjé er, og hvilken rolle han fyller. Begrepet kan derfor virke styrende i markedsføring og rolleutvikling og være signal om en gitt posisjon eller status. På samme måte som mentoringen er et kontekstavhengig fenomen, er også benevnelsene på aktørene kontekstavhengige. Mine erfaringer kan tyde på at det ikke er uvesentlig hvilke navn som blir brukt. For eksempel kan protesjé i en gitt sammenheng gi signaler om inkompetanse og mentee oppfattes som et begrep med positiv valør. Den samme variasjonen av definisjoner og meningsinnhold blir også tillagt mentorbegrepet. Avhengig av situasjon, tradisjon og delvis tilfeldigheter (Clutterbuck og Ragins 2002, Garvey, Stokes og Megginson 2010) får begrepet innhold og blir knyttet til den rollen og funksjonen mentoren har. Forfattere og forskere tolker dessuten grenseoppgangen mot beslektede begreper som coach, instruktør, rådgiver, guide, veileder, supervisor og kritisk venn svært forskjellig (Mathisen 2000a, 2000b). Videre lever mentorbegrepet sitt eget liv blant praktiserende veiledere og rådgivere. Det som faktisk skjer når man er mentor, behøver slik sett ikke nødvendigvis å samsvare med hva man velger å definere eller kalle aktiviteten. Det kan derfor eksistere betydelige forskjeller mellom den rollen som forfektes og defineres, og den gjennomførte praksisen. Bredden i oppfatninger av begrepet og ulike mentorpraksiser gir følgelig et vidt spekter av definisjoner både av mentorrollen og av mentoringen som fenomen (jf. Bozeman og Feeney 2008).
MENTOR.indb 25
2014-11-17 15:44:09