Kathrine Marthinsen og Lene Meyer Barnes
mat og måltidsglede i sfo
Mat og måltidsglede har en viktig plass i hverdagen på SFO og er også trukket fram i den nasjonale rammeplanen for skolefritidsordningen. I denne boka skal vi se nærmere på hvordan vi kan spise mer næringsrik og bærekraftig mat på SFO, hva som skal til for å skape gode måltider i en travel SFO-hverdag, og hvordan vi kan få barna med på leken.
Kathrine Marthinsen Lene Meyer Barnes
mat og måltidsglede i sfo ISBN 978-82-450-4102-6
Kathrine Marthinsen Lene Meyer Barnes
mat og måltidsglede i sfo
Innhold Kapittel 1
Mat og måltidsglede i rammeplanen for SFO Hva sier rammeplanen?
6
7
En utdyping av rammeplanteksten
9
En jungel av temaer å utforske gjennom mat
11
Mat som verktøy for arbeidet med rammeplanen
11
Kapittel 2
Næringsrik og bærekraftig mat på SFO Bra mat for både kroppen og kloden
14
15
Næringsrik mat på SFO 16 Hva betyr bærekraft? 23 Hvordan kan vi få det til i praksis? Målrettet samarbeid
25
29
Kapittel 3
Mat og måltidsglede i fellesskap
32
Positive matopplevelser med bra mat
33
Gode måltider kan skape gode matvaner Gode måltider kan skape gode fellesskap
34 36
Hvordan kan vi skape de gode måltidene på SFO? Vennskapskafé
39
Kapittel 4
Matlaging med barn
42
På safari i kjøkkenskuff og kjøleskap
43
Ulike måter å organisere matlagingen på Tema for matlagingsøkten
46
Hvordan kan vi få det til i praksis?
46
44
37
Innhold
Kapittel 5
Årshjulet
50
Et nytt tema hver måned Fleksibelt årshjul
51
52
August: Matglede i fellesskap September: Mat i sesong
53
57
Oktober: Bærekraftig mat på SFO November: Fra fjord til bord Desember: Matkultur
62
66
Januar: Bra for kroppen Februar: Matmot
59
70
73
Mars: Matlaging med barn April: Mat fra jord til bord Mai: Plast og resirkulering Juni: Matredding
77 81 84
86
Juli: Sommer-SFO
91
Mat som verktøy for rammeplanarbeidet på SFO Mer inspirasjon Litteratur
96
99
Forfatteromtale
101
93
3
30
Kapittel 2
Sett noen få, smarte mål Det er lettere ålykkes med matserveringen hvis alle ipersonalet jobber sammen mot et felles mål, og at disse er forankret iledelsen og iSFOs egne planer. Man trenger ikke sette seg for ambisiøse mål. Start med et enkelt og gjennomførbart mål som kan bygges videre på, litt etter litt. Start med et mål dere vil prioritere de neste tre til seks månedene, for eksempel åkartlegge hvor mye brød som kastes, eller åservere frukt og grønt til hvert måltid. Hvis vi for eksempel vil sette et mål om åservere mer frukt og grønt, kan det være lurt åsette seg ned sammen og bli enige om at det er dette vi ifellesskap ønsker åsatse på. •
Hva skal vi gjøre?
•
Hvordan skal vi få det til?
•
Hva kan være utfordringer på veien, og hvordan kommer vi oss rundt de?
•
Hvordan skal vi måle det?
Alle trenger ikke være like engasjert, men alle bør være med på åbidra til et felles mål. Involver gjerne barna imålsettingen også, og la dem medvirke på de områdene som har betydning for deres egen hverdag. Barna vil garantert hjelpe dere med åfølge opp målene.
Næringsrik og bærekraftig mat påSFO
Sett det gjerne som et kort punkt på agendaen til personalmøtene for åsjekke at dere er på riktig vei, og evaluer om dere har nådd målet deres på slutten av perioden. Hva har vi gjort? Hva har vi lært? Hva var lurt? Hvordan kan vi sørge for åfortsette med det som var bra?
Refleksjonsspørsmål 1
Hva er dere allerede gode på med hensyn til helsefremmende mat og måltider på SFO? Er dette noe dere kan gjøre enda mer av?
2
Hvilke små og store grep kan dere gjøre for åsørge for at maten vi serverer, er itråd med Helsedirektoratets kostråd?
3
Hva er det dere gjør allerede som bidrar til bærekraftige matvaner hos barna? Hva kan dere bli enda bedre på? Hvordan kan dere engasjere og involvere barna idette?
4
Hva er de viktigste utfordringene deres for åredusere matsvinn?
5
Hvordan kan dere samarbeide med foreldre for åtilrettelegge for at barna kan spise næringsrik og bærekraftig mat på SFO?
31
3
Mat og måltidsglede ifellesskap
Positive matopplevelser med bra mat Mat og måltidsglede er viktig for oss alle, men det er spesielt viktig for barn ettersom gode matvaner etableres tidlig ilivet. Derfor er det viktig åbruke måltidene til ågi barna matglede og gode opplevelser med næringsrik og bærekraftig mat, og ålære barna åta gode matvalg for framtiden. Samtidig er måltidet en unik og hverdagsnær arena som handler om mer enn åbli mett. Måltidet er en hverdagsarena der SFO-personalet kan delta aktivt for ålegge til rette for matglede, deltakelse og fellesskapsfølelse. Et måltid kan være arenaen for mange av temaene som rammeplanen for SFO dekker, innenfor områder som kultur, fellesskap, inkludering, bærekraftig utvikling, naturglede og helse. Det er mange måter åorganisere et måltid på, men det
36
Kapittel 3
Gode måltider kan skape gode fellesskap Måltidet er en fantastisk arena for åetablere gode matvaner for barna, men det er også en fin arena for årette oppmerksomheten mot det sosiale fellesskapet på SFO. Gå tilbake til den gode matopplevelsen du tenkte på isted. Hvem var du sammen med? Hva var det som gjorde den matopplevelsen fin? Var det en følelse av tilhørighet? Var det omgivelsene rundt deg? En god atmosfære irommet? Eller kanskje en morsom eller god samtale? Det kan være mange faktorer som påvirker opplevelsen av ådelta iet fellesskap rundt et måltid, og de gode matopplevelsene blir ofte forsterket når vi kan dele dem med andre.
Matkultur er fellesskap Matkultur er dyrket fram fra menneskers tradisjoner, kulturer, religioner og livssyn, det er noe et samfunn eller en gruppe mennesker har til felles. Og våre matvaner kan si noe om vår identitet og tilhørighet iet fellesskap. Matkulturen vår er istadig endring. Vi møter stadig nye impulser, nye kulturer, vi utveksler kunnskap og erfaringer som kan gjøre at en kultur endrer seg over tid. Det er ikke lenge siden taco og sushi var fremmede retter rundt bordene her iNorge, men nå er det en del av vår matkultur. Noe bevares, og noe nytt legges til. Du har kanskje merket at matkulturen på SFO også har endret seg? Kanskje er det flere som spiser halal, flere som er vegetarianere, og flere forskjellige spennende retter imatboksene. Kanskje har dere utviklet deres egen matkultur på SFO? Er det noe som kjennetegner hva dere spiser og hvordan på deres SFO?
Mat og måltidsglede ifellesskap
Maten vi spiser, kan si noe om fellesskapet vi er en del av, men det kan også tydeliggjøre forskjeller. Det er positivt om man på SFO kan legge til rette for at alle kan spise den samme maten som serveres, slik at alle kan oppleve åvære en del av fellesskapet. Selv om det er viktig åbidra til åinkludere alle ifellesskapet, er det også fint åsynliggjøre og feire mangfoldet av kulturer som er representert på SFO. Og imange kulturer har mat og måltider en viktig rolle ihøytider, feiringer og andre tradisjoner. Når vi legger til rette for åutforske ulike kulturer gjennom mat, kan barna bli nysgjerrige på likheter og forskjeller. Barna kan lære årespektere ulikheter og sette pris på mangfoldet.
Hvordan kan vi skape de gode måltidene på SFO? Delta aktivt imåltidet Personalet har et viktig og profesjonelt ansvar for åfremme gode matvaner og bør delta aktivt imåltidene på SFO. For imåltidet, som iså mange andre situasjoner iløpet av SFO-dagen, er personalet viktige rollemodeller for barna. Vi har innflytelse på barnas matvaner gjennom hva vi selv spiser og drikker, hva vi formidler om mat og kosthold, og hvordan vi omgås andre rundt bordet. Vi kan bidra til åinkludere alle ifellesskapet rundt måltidet og isamtalene rundt bordet. SFO-måltidet er et viktig samlingspunkt ihverdagen der barna kan glede seg over maten sammen med vennene sine. Mange barn vil ha mye åfortelle om hva de har lekt og opplevd iløpet av dagen. Her kan personalet anerkjenne, lytte, følge opp og stille spørsmål for åbidra til åutvide samtalene under måltidet. Det er viktig at vi er bevisste på åinkludere alle barna ifellesskapet under måltidet og involvere dem isamtalen, sånn at alle opplever åvære en del av flokken. Samtidig er det også viktig at barna selv får øve seg på åskape god stemning rundt matbordet, og bidra til inkludering ifellesskapet.
Formidle et sunt forhold til mat Det er viktig åfinne en balanse mellom åfremme et sunt og næringsrikt kosthold for barn og det ågi barn et avslappet og positivt forhold til mat. Etfor stort søkelys på hva barna spiser kan også virke mot sin hensikt, ved at barna opplever negative følelser knyttet til mat. Det kan bidra til at barna blir uheldig opptatt av egen kropp og mat. Det er de voksne som har ansvaret for at maten som serveres er sunn, uten åha legge overdrevent vekt på det.
37
44
Kapittel 4
Det åta barna med imatlagingen, og utforske jungelen av mat sammen, er både gøy og lærerikt. Barn er også mer interessert iå smake på mat hvis de har vært med på ålage den selv. Det ålære ålage mat er noe vi alle har nytte av, og det er kunnskap som varer hele livet. Matlaging med barn handler om mer enn det ålære åfølge en oppskrift. Det er også en arena for ålære om språk, kultur og identitet, det lærer barna åsamarbeide, det legger til rette for lek og kreativitet, og gir barna en mulighet til åoppleve mestring og matglede. Grunnlaget for gode matvaner legges ioppveksten, og derfor er det viktig at barn blir kjent med, og lærer seg ålike, den maten som er bra for både kroppen og kloden. For mange av samfunnsutfordringene vi har idag er knyttet til mat, når det gjelder både helsen vår og hvordan vi tar vare på mennesker og natur. Når vi tar barna med på kjøkkenet, har vi en naturlig anledning til åutforske viktige temaer som hvor maten kommer fra, hvordan vi kan lage mat fra bunnen av, og hva slags råvarer som er bra for oss åspise. Mange barn er nysgjerrige på mat og vil gjerne slippe til mer på kjøkkenet, men dessverre har ikke alle barn like muligheter til det hjemme. Her har SFO en fantastisk mulighet til åvære med på åutjevne de forskjellene ved gi barna en arena der de kan lære om mat, sammen med vennene sine. Med god planlegging og litt prøving og feiling er det absolutt mulig åfå til en god opplevelse på kjøkkenet – for både deg og barna.
Ulike måter åorganisere matlagingen på Det kan for eksempel organiseres som en matklubb med samme gruppe barn som lager og spiser mat sammen på faste dager. Vi kan også fordele barna ismå grupper som rullerer på åha kjøkkentjeneste der de er med og hjelper til når vi har matservering, enten det er smøremåltid eller varmmatservering. Matlagingen kan også foregå utendørs, enten mens vi er på tur, eller på SFO når barna er ute og leker. Sett opp en utendørs matlagingsstasjon der barna kan komme bort puljevis og lage seg noe enkelt som potetlomper, fiskespidd eller pinnebrød. Hvis man har lite tid, er det helt greit om de voksne gjør klart noe forhånd, og at barna blir med på den siste etappen. Barna kan for eksempel montere sitt eget fruktspidd eller lage sin egen fiskepakke, med råvarer som er skrelt
Matlaging med barn
og kuttet på forhånd. Vi kan også fordele matlagingen over flere dager, og for eksempel kutte grønnsaker en dag, som brukes ien suppe neste dag. Vi trenger ikke bruke langt tid eller lage fancy mat for ågi barna en god matopplevelse. Vi trenger heller ikke gape over for mye på en gang. Start med en enkel rett og med en liten gruppe barn. Etter hvert som vi blir tryggere, kan vi utforske mer. Man må ikke nødvendigvis vite veldig mye om mat for åta barna med på matlagingen, for dette er jo en fin anledning til åutforske maten sammen med barna, hvor prosessen er minst like viktig som resultatet. Oppdager vi noe underveis som vi lurer på men ikke vet svaret på, kan vi jo finne ut av det sammen med barna.
45
52
Kapittel 5
Fleksibelt årshjul Årshjulet er ment som et forslag, og det er helt opp til dere åbestemme hvordan dere ønsker ålegge opp SFO-året. Dere velger helt selv hvordan dere ønsker åsette det sammen.
Årshjulet
August: Matglede ifellesskap I august kommer barna tilbake på skolen. Itillegg til barna som er kjent fra før og som gjerne ikke har sett hverandre gjennom sommeren, kommer det en gjeng med førsteklassinger som kanskje synes skole og SFO kan være både nytt, spennende og litt skummelt. Da er måltidet et ypperlig sted åstarte. Rundt måltidet kan barna bli kjent, skape relasjoner og bygge trygghet rundt faste måltidsrutiner. Itillegg rommer måltidet så mye mer enn maten vi spiser. Det kan bidra til blant annet fellesskap, kulturutveksling, språkutvikling, trivsel, deltakelse, tilhørighet og vennskap.
Hva sier rammeplanen? I rammeplanen står det at SFO skal legge til rette for daglige måltider som gir barna grunnlag for åutvikle matglede, fellesskapsfølelse og gode helsevaner. Barna skal få tilstrekkelig tid og ro til åspise iløpet av tiden de tilbringer iSFO. Måltidet kan være medbrakt matpakke eller mat servert av SFO. Når mat blir servert iSFO, bør SFO legge vekt på et helsefremmende kosthold og bygge på Helsedirektoratets kostråd, og dessuten legge vekt på bærekraftige matvaner og forbruk. SFO bør følge nasjonale føringer for måltider.
53
Kathrine Marthinsen og Lene Meyer Barnes
mat og måltidsglede i sfo
Mat og måltidsglede har en viktig plass i hverdagen på SFO og er også trukket fram i den nasjonale rammeplanen for skolefritidsordningen. I denne boka skal vi se nærmere på hvordan vi kan spise mer næringsrik og bærekraftig mat på SFO, hva som skal til for å skape gode måltider i en travel SFO-hverdag, og hvordan vi kan få barna med på leken.
Kathrine Marthinsen Lene Meyer Barnes
mat og måltidsglede i sfo ISBN 978-82-450-4102-6