Temainnganger i praksis – norsk for yrkesfag (9788245047653)

Anita Melvold og Vibeke Sæther

TEMAINNGANGER I PRAKSIS

NORSK FOR YRKESFAG

Trinnvis beskrivelse av metoder og vurdering

Anita Melvold og Vibeke Sæther

TEMAINNGANGER I PRAKSIS

–NORSK FOR YRKESFAG

Trinnvis beskrivelse av metoder og vurdering

Innhold

Økt 5 Utforsking av romanen Hør her’a av Gulraiz Sharif

Økt 6 Hvordan skrive en tolkning?

Økt 7 Skrive tolkning

Økt 8 Utforskende fagsamtale om roman

Tema 7

Eksamen, tentamen og norskmappe

Økt 1 Informasjon om eksamen og arbeid med forberedelsesdel

Økt 2 Tentamen i norsk skriftlig

Økt 3 Arbeide med og levere norskmappe

Tema 8 Min ekspertise

Økt 1 Introduksjon til temaet

Økt 2 Prosjekt

Økt 3 Øving til eksamen i norsk muntlig

Tema 1

Medborgerskap

Denne perioden handler om å kommunisere med andre som en medborger i samfunnet. Elevene holder appell og skriver debattinnlegg.

Da synker våpnene maktesløs ned! Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred. Nordahl Grieg

Velkommen til norsk på yrkesfag!

Om perioden

Vi starter året med å snakke om norskfaget på yrkesfag. Hva vil dere kjenne igjen fra tidligere norskundervisning? Hva er nytt?

Vi går også i gang med temaet medborgerskap. Her skal vi snakke om det å være en aktiv medborger. Dere har en rett til å være med på å påvirke samfunnet, og dere har en rett til å bli hørt. I arbeidet med temaet skal dere øve på å bruke egen stemme både muntlig og skriftlig for å kommunisere det som er viktig for dere.

Nøkkelspørsmål i denne perioden: Hva vil det si å være en medborger? Hva er dere engasjert i? Hvordan kan dere formidle deres meninger? Hvorfor kan dette være vanskelig for mange?

Om øving, utvikling og vurdering

I denne perioden skal vi arbeide med både skriftlig og muntlig kommunikasjon. Dette er ferdigheter som er til hjelp i alle fagene dine, men det er ikke kompetanse som kommer av seg selv. Som med andre ting, trenger man veiledning og øving for å utvikle seg. Dette skal du få mulighet til i norskfaget. Det er lov til å prøve og feile, og du skal få god hjelp med det du eventuelt synes er vanskelig.

I denne perioden skal dere lære å holde en appell. Dere vil få tilbakemelding på den, men dere får ikke karakter. Appellen blir en del av grunnlaget for den helhetlige vurderinga i faget, men dette er først og fremst trening på å la stemmen sin bli hørt, og når man trener på noe, er det lov å gjøre feil.

Dere skal også skrive et debattinnlegg i denne perioden. Også her skal dere få prøve dere fram. Dere vil få tilbakemelding på teksten dere leverer, og dere får mulighet til å levere den på nytt senere. Debattinnlegget skal inngå i ei mappe som dere leverer på slutten av første termin. Denne mappa danner grunnlaget for den skriftlige delen av norskkarakteren din denne terminen.

Tid: 5 uker Dette gjør vi i timene

Uke 1 Økt 1 Bli kjent med norskfaget, og introduksjon til temaet medborgerskap Økt 2 Muntlige ferdigheter

Uke 2 Økt 3 Appell

Uke 3 Økt 3 Appell

Uke 4 Økt 4 Debattinnlegg

Uke 5 Økt 4 Debattinnlegg Eventuelt starte på nytt tema.

Økt 1 Bli kjent med norskfaget og introduksjon til temaet

Tid: To skoletimer (2 x 45 minutt)

Kort skisse over økta: Øvelsene i timene gir en introduksjon til norskfaget og temaet medborgerskap. Læreren og elevene blir bedre kjent gjennom teksten «Hvem er jeg?». Klassene bør ha faste klassekart fra første time. Norsklæreren kan bruke kontaktlærerens kart eller lage sitt eget. Klassekartet bør også være utgangspunktet når elevene går sammen i par og i grupper.

Introduksjon til norskfaget (cirka 30 minutt)

Læreren presenterer seg selv og norskfaget. Elevene får innsikt i årsplan, læreplan og vurderingsplan, og de får høre litt om innholdet i norsk på yrkesfag. En grei måte å introdusere faget på, er at elevene leser kompetansemålene sammen to og to og diskuterer følgende spørsmål:

Tekst som har denne utforminga i boka er forslag til elevoppgaver.

• Hva kjenner vi igjen fra ungdomsskolen?

Hva har vi arbeidet med tidligere?

• Hva er nytt?

• Hvilke kompetansemål virker mest interessante?

Hvorfor?

De er formulert slik at de henvender seg direkte til elevene.

Læreren bør også forklare kjerneelementene og hvordan kompetansemålene henger sammen med disse. I presentasjonen av norsk på yrkesfag er det greit å presisere at faget skal utdanne elevene i ferdigheter som er viktig for den enkelte som samfunnsmedlem, og at det samtidig skal elevene yrkesforberedte (i kapittel 2 utdyper vi dette). Læreren forklarer også den tematiske organiseringa av skoleåret og hva som er tankene bak den.

Hvem er jeg? (cirka 3o minutt)

Elevene skriver en tekst til læreren med tittelen «Hvem er jeg?». Presiser at teksten ikke blir vurdert eller rettet. Dette er en god mulighet for elevene til å dele informasjon som de tenker det er greit at læreren vet. Oppgaven kan formuleres slik:

Skriv en kort tekst om hvem du er. I teksten kan du skrive litt om deg selv og dine interesser, dine erfaringer med norskfaget, målene dine og forventningene dine for faget. Hvis det er noe annet du tenker det er lurt at jeg vet, kan du gjerne skrive ned det også.

Hva er medborgerskap? (cirka 30 minutt)

Det første temaet elevene arbeider med i norskfaget er demokrati og medborgerskap, men det er ikke opplagt at medborgerskap er et begrep som elevene kjenner eller har et forhold til. Hva vil det egentlig si å være en medborger? Elevene arbeider seg gjennom oppgavene nedenfor i grupper for å bli kjent med begrepet og temaet. Læreren kan gjerne gå rundt og lytte til elevsamtalene og stille spørsmål som setter i gang mer diskusjon der det trengs. Til slutt oppsummerer klassen i plenum. Her kan hver gruppe si noe om hva de diskuterte. Formålet med oppgavene er å fremme en bevisstgjøring om hva det vil si å være en aktiv medborger, hva som

kan stå i veien for dette, og hvordan man kan gjøre noe med hindringene. I denne oppgaven får elevene også begynne å øve på å lese og diskutere fagtekster, og de skal sette innholdet i en kontekst som er relevante for dem selv.

Oppgaver om medborgerskap

1. Les det som står nedenfor om medborgerskap. Diskuter hva det vil si å være en medborger ut fra det dere har lest. [Dette kan gjerne leses høyt i klasserommet. I tillegg bør læreren forklare hva en borger er.]

I Store norske leksikon kan vi lese at medborgerskap «brukes om en tilstand der en person blir regnet og med rette kan regne seg selv som et fullverdig medlem av samfunnet». Det betyr at medborgerskap krever noe mer enn bare statsborgerskap. Å ha medborgerskap krever at du er inkludert i samfunnet, og at du har det du trenger for å delta aktivt i det (Thorsen & Lid, 2024).

På FNs sider om menneskerettigheter står følgende:

Medborgerskap har to dimensjoner: 1) inkludering og like rettigheter for alle borgere, og 2) borgernes aktive deltakelse i samfunnet. Medborgerskap handler om at alle i befolkningen blir behandlet som likeverdige medlemmer av samfunnet. Altså at du som borger får oppfylt de samme rettighetene som andre borgere, for eksempel gjennom å ha lik tilgang til velferdstjenester eller lik mulighet til å stemme ved politiske valg.

Begrepet medborgerskap brukes også om borgernes plikter og deres aktive deltakelse i samfunnets politiske og sivile liv. Et levende og levedyktig demokrati krever både like rettigheter – altså muligheten til aktivt medborgerskap – og at borgere faktisk benytter seg av den muligheten og er aktive medborgere.

Borgere har ulike bakgrunner og utgangspunkt for å være aktive medborgere. Det kan være vanskeligere for sårbare grupper i samfunnet å delta, enn for ressurssterke grupper. (FN-sambandet, 2023)

Kilder: FN-sambandet (2023, 27. februar). Demokrati og medborgerskap. FN.no. https://www.fn.no/tema/menneskerettigheter/demokrati-og-medborgerskap Medborgerskap i Store norske leksikon. Thorsen, D.E. & Lid, I.M. https://snl.no/medborgerskap (besøkt 28.3.2024)

2. Hvordan kan man være en aktiv medborger? Diskuter spørsmålene under [alle eller et utvalg]:

a) Hva vil det si å være aktive medlemmer av samfunnet? Hvilke ulike sider kan det innebære?

b) Å være en aktiv medborger handler blant annet om å gi uttrykk for hva dere mener, og å ha muligheten til dette. Hvilke ulike måter har vi for å formidle våre synspunkter om saker og være med på å påvirke det som skjer rundt oss?

c) Har dere eksempel på episoder der dere selv har gitt uttrykk for hva dere mener, og kanskje også vært med på å påvirke noe?

d) Dere har sikkert opplevd at det har skjedd noe i samfunnet som dere har hatt en mening om, vært uenige i, blitt sinte over eller ment var urettferdig, men der dere ikke gjorde noe for å få fram meninga deres. Hva er det som stopper dere i slike tilfeller?

e) Hva ville hjulpet dere til å gi uttrykk for det dere mener? Tenk både på hva samfunnet kan legge til rette for, og på hva dere kan utvikle selv.

f) I den siste setninga i sitatet fra FN står det: «Borgere har ulike bakgrunner og utgangspunkt for å være aktive medborgere. Det kan være vanskeligere for sårbare grupper i samfunnet å delta, enn for ressurssterke grupper.» Diskuter dette. For hvem er det enkelt å være en aktiv medborger, og hvem er det vanskelig for? Hvorfor er det sånn?

g) Å være en aktiv medborger gir makt. Det er aktive medborgere som påvirker hva som skjer i samfunnet. Hvis det er lettere for noen å bli hørt enn for andre, betyr det også at disse har mer makt. Hvilke konsekvenser kan dette ha i praksis? Hva kan man gjøre for at flest mulig skal kunne være aktive medborgere?

h) Bli enige om noe dere har lyst til å endre på i samfunnet. Det kan for eksempel være fraværsgrensa, flere fritidstilbud for unge, bedre busstilbud, eller noe helt annet. Diskuter: Hvordan kan dere gå fram for å prøve å oppnå endring? Hvilke muligheter har dere for å få fram meninga deres, og hvilke muligheter har dere for å faktisk påvirke det dere ønsker å endre?

Økt 2 Muntlige ferdigheter

Tid: To skoletimer (2 x 45 minutt)

Kort skisse over økta: Elevene arbeider med konkrete øvelser i å bruke stemmen sin.

Antall øvelser kan kuttes om det ikke blir nok tid. I tillegg åpner denne økta for en samtale mellom lærer og elever om det å framføre noe, hva som kan være utfordrende med dette, og hva man kan gjøre for at det skal bli enklere.

Hva er muntlige ferdigheter (cirka 10 minutt)

Læreren og elevene har en samtale om hva muntlige ferdigheter består i. Et godt utgangspunkt er å lese det Udir skriver om muntlig som grunnleggende ferdighet. Diskuter med elevene: Hva vil det si å lytte, fortelle, samtale og framføre? Hvilken kompetanse krever dette? Gå videre til å snakke om det å  framføre noe. Elevene

kan diskutere i par eller grupper hvilke erfaringer de har med dette. Snakk med klassen om at det er helt normalt å bli nervøs før framføringer, og at sceneskrekk er svært vanlig. Snakk også om at trening hjelper, men at man må føle seg trygg når man skal øve. Elevene kan diskutere hva som skal til for at klasserommet skal føles som et trygt sted for slik øving.

Helsedirektoratet har et digitalt kurs som skal bidra til å gjøre det lettere å mestre framføringer og presentasjoner. Kurset heter UngSpotlight og kan lastes ned som en app. Dette kurset kan brukes som tilpasset opplæring for elever som synes det er spesielt vanskelig med framføring.

Øvelser (cirka 60 minutt)

Elevene arbeider i par med øvelsene nedenfor. Øvelsene og teorien i oppgavene har utgangspunkt i boka Publikum på alle kantar (2015) av logoped og stemmepedagog Eldbjørg Lognvik. Hensikten er å bevisstgjøre elevene på stemmebruk, og samtidig ufarliggjøre bruk av egen stemme gjennom uhøytidelige øvelser som oppleves som lek. Dersom det blir for omfattende å gjøre alle øvelsene, kan man gjøre et utvalg.

Stemmeøvelser

Kroppsholdning

Stemmen din er forankret i kroppen din. Hvis kroppen er spent og anstrengt, får stemmen et dårligere arbeidsmiljø. Kort fortalt kan man si at dersom kroppen er anspent, blir stemmen anspent, og dersom kroppen er slapp, blir stemmen slapp. Dersom kroppen er oppreist, avspent og fokusert, blir stemmen åpen, sterk og klar.

Øvelser

Jobb sammen to og to. Den ene leser opp punktene, og den andre prøver å gjennomføre dem. Etterpå bytter dere.

• Reis deg opp. Prøv å gjøre deg lang fra føttene og opp til hodet, men uten å presse. Forestill deg at hodet ditt kan balansere helt av seg selv på toppen av kroppen (visste du at hodet ditt veier cirka 5 kilo?).

• Slapp av i kjeven din. Ikke bit tennene sammen. Tunga skal hvile bak tennene nede i munnen (ikke være limt fast i ganen).

• Senk skuldrene og prøv å «slippe» dem gjennom å forestille deg at området rundt og mellom skulderbladene blir større.

• La armene henge løst. Pass på at hendene dine er åpne og at du slapper av i knærne.

• Bekkenet ditt (overgangen mellom over- og underkroppen) skal balansere på beina, ikke skyves framover eller bakover.

• Plasser føttene litt fra hverandre og stå slik at vekta fordeles jevnt mellom hælene og framføttene.

• Forestill deg at hodet ditt er en luftballong som trekker deg oppover, men ikke strekk deg, bare tenk det.

• Prøv å si følgende setning klart og tydelig: «Jeg synes det er viktig at alle mennesker har like muligheter til å spise sjokolade på lørdager.» Hvordan føltes dette? Føltes stemmen din åpen, sterk og klar?

Pusteøvelser

Pusten vår blir påvirket av situasjonen vi er i, og det som skjer med pusten, merker vi på stemmen. Pusten er stemmens motor. Det finnes mange dårlige måter å puste på, og spesielt når vi er nervøse, er det lett å puste feil. Hvis du puster med bare øvre del av brystet, blir du anspent. Du må puste mye oftere for å få nok oksygen, og du får lite støtte til stemmen din. Dette er lurt hvis du må rømme fra ei løve, og det er derfor hjernen slår over i denne modusen når vi blir nervøse. Det er imidlertid ikke så praktisk når vi skal framføre noe. Det er derfor smart å øve på å «puste med magen». Det hjelper på stemmen og gjør oss faktisk også mindre nervøse.

Øvelser

Jobb sammen to og to. Den ene leser opp punktene, og den andre prøver å gjennomføre dem. Etterpå bytter dere.

• Pust godt ut. Slipp opp musklene du brukte for å puste ut, slik at lungene dine fyller seg med luft igjen. La lufta komme ned i magen uten å løfte skuldrene, og pust godt ut. Kjenner du at pusten har flyttet seg ned i kroppen? Prøv å gjøre dette et par ganger til.

• Sitt langt framme på setet på en stol, og form kroppen din til en C, uten at du berører stolryggen med ryggen din. La armene hvile i fanget og hodet henge tungt. Prøv å være i balanse. Pust dypt og tregt. La ryggsøylen rette seg opp. Start nederst og plasser virvel for virvel oppå hverandre. Hodet er tungt hele tiden og er det siste som blir trukket opp. Når kroppen er oppreist, strekker du armene i været og tøyer godt. Fall sammen til en C igjen med armene i fanget, samtidig som du puster godt ut. Pust litt og gjør det samme en gang til.

• Rett opp ryggen igjen, og la armene henge ned. Sett deg litt bakover slik at du får støtte i ryggen. Slapp av i nakken og pust dypt. Heis opp skuldrene og slipp dem ned med et sukk. Gjør dette 2–3 ganger. Nå skal du lage en serie med tre skuldertrekk. Hvert skuldertrekk skal ha hver sin lyd. Første trekk skal være «hi» med lys tone, andre trekk skal være «ha» med normal tone, og tredje trekk skal være «ho» med dyp tone. Gjenta noen ganger.

• Kjenn på siden av magen din samtidig som du lager lyden «vvvvvvvv». Lag flere lyder og småord. Pass på at du bruker magen. La overkroppen, halsen og ansiktet være avslappet. Lyden du hører nå er grunntonen din – det er stemmen din når den er aller

mest avspent, åpen og fri. Når du står foran noen og snakker, vil stemmen din bevege seg bort fra denne tonen, men det er lurt å prøve å komme tilbake til den med jevne mellomrom. Dette er mest behagelig både for publikum og for deg selv.

Stemmebruk

Vi kan bruke stemmen på ulike måter når vi framfører noe. Slik er den et verktøy vi kan bruke for å forsterke budskapet vårt, og for å holde publikum interesserte. Vi skal nå gjøre noen øvelser der vi kan bli bevisste på dette.

Øvelser

Jobb sammen to og to. Den ene leser opp punktene, og den andre prøver å gjennomføre dem. Etterpå bytter dere.

• Har du tenkt over at du har en melodi i språket ditt når du snakker? Hvis denne blir veldig monoton (ensformig, kun én tone), kan det bli kjedelig å høre på. Nå skal vi øve på å variere setningsmelodien. Si følgende setning så dypt du kan, og helt monotont: «Jeg synes det er viktig at alle mennesker har like muligheter til å spise sjokolade på lørdager.» Si deretter den samme setninga så lyst du kan, fortsatt helt monotont. Til slutt sier du setninga helt vanlig. Prøv å si setninga med vanlig setningsmelodi, men bytt ut alle ordene med «mmm».

Prøv nå å si setninga i grunntonen din, helt monotont. Gå deretter ett trinn opp i tonehøyde og gjør det samme. Fortsett oppover i tonehøyde. Stopp når du merker at du må presse stemmen for å få det til. Etterpå snur du og sier setninga med stadig dypere stemme.

• Hvor man legger trykket er også viktig for melodien i setninga og for det du kommuniserer. Legg trykket der hvor ordet er uthevet. Tenk over hvordan dette endrer betydninga:

– Jeg synes det er viktig at alle mennesker har like muligheter til å spise sjokolade på lørdager.

– Jeg synes det er viktig at alle mennesker har like muligheter til å spise sjokolade på lørdager.

– Jeg synes det er viktig at alle mennesker har like muligheter til å spise sjokolade på lørdager.

– Jeg synes det er viktig at alle mennesker har like muligheter til å spise sjokolade på lørdager.

– Jeg synes det er viktig at alle mennesker har like muligheter til å spise sjokolade på lørdager.

– Jeg synes det er viktig at alle mennesker har like muligheter til å spise sjokolade på lørdager.

• Diksjon handler om hvor tydelig vi uttaler språklydene. Når vi framfører noe, må vi fokusere på å snakke litt tydeligere enn vanlig. Her følger et par øvelser for tydeligere diksjon. Start med å si kun vokalene i denne setninga: «Jeg synes det er viktig at alle

mennesker har like muligheter til å spise sjokolade på lørdager.» Bit deretter på en blyant eller lignende mens du sier setninga på vanlig måte. Så tar du ut blyanten og sier setninga på nytt, men prøv å holde på det store rommet i munnen som du fikk da du snakket med blyanten mellom tennene.

Øv på konsonantene gjennom å si disse bokstavkombinasjonene:

–

Leppekonsonanter: ma-ba-pa-va, ma-ba-pa-va, ma-ba-pa-va, fa – Fortungekonsonanter: na-da-ta-la, na-da-ta-la, na-da-ta-la, sa – Baktungekonsonanter: sja-ga-ka-ja, sja-ga-ka-ja, sja-ga-ka-ja, nga

Prøv å bytte ut a-ene i øvelsen med andre vokaler, som e, i og u. Hvisk setninga «Jeg synes det er viktig at alle mennesker har like muligheter til å spise sjokolade på lørdager».

Si den deretter vanlig. Merker du noe med setninga? Når vi hvisker, snakker vi gjerne tydeligere, og når du deretter gjentar setninga, blir diksjonen din bedre da også.

Brev til læreren (cirka 20 minutt)

Det å framføre noe foran klassen kan oppleves som svært utfordrende for mange elever. Timen kan avsluttes med at elevene skriver et brev til læreren om sine tanker rundt egne muntlige ferdigheter. Disse brevene vil være et godt utgangspunkt for kartlegging og eventuell tilrettelegging. Her følger noen forslag til spørsmål de kan svare på:

• Hva synes du at du mestrer av muntlige ferdigheter? Tenk på alt du gjør muntlig: framføringer, både i grupper og alene, samtaler i små grupper / to og to, samtaler i hele klassen og i store grupper; samtaler om fagstoff og samtaler om ting utenfor skolen.

• Er det noe du synes er utfordrende når det gjelder muntlige ferdigheter?

• Hvilken erfaring har du med framføringer fra før?

• Hva skal til for at du skal oppleve det som trygt å framføre noe i norskklassen?

Økt 3 Appell

Tid: Åtte skoletimer (8 x 45 minutt)

Kort skisse over økta: Elevene arbeider med en oppgave der de skal framføre en appell. Økta innebærer både øvelser, framføring og etterarbeid.11

11 Treningsoppgavene er laget med utgangspunkt i øvelser fra en lærerworkshop i forbindelse med talekonkurransen Ta ordet!, utarbeidet av UiB.

Hva er en appell? (cirka 30 minutt)

Læreren forklarer klassen kort om sjangeren appell. Det er viktig å presisere at formålet med appellen er å overbevise publikum om et budskap. Presiser at elevene selv skal holde appell i par senere, men at denne timen bare dreier seg om å øve på virkemiddel man kan bruke i en appell. Læreren viser også et par appeller, for eksempel noen tidligere finalister i  Ta ordet-konkurransen. Vis gjerne både taler som tar utgangspunkt i en personlig erfaring, og taler som omhandler en konkret samfunnsutfordring. Etter hver tale diskuterer elevene i grupper:

• Hva synes vi om talen? Hvorfor?

• Hvilke virkemiddel la vi merke til at taleren brukte? (Tenk på kroppsspråk, stemmebruk og innholdet i talen.)

• Hva var budskapet i talen, og ble vi overbevist? Hvorfor/hvorfor ikke?

Forslag til taler man kan vise klassen:

• Elias Sahraoui: «Holmlianer» fra finalen i Ta ordet 2020 (tilgjengelig på YouTube).

• Charlotte Jensen Thune: Tale om frittgående høns, fra finalen i  Ta ordet 2021 (tilgjengelig på YouTube).

Det ligger også en rekke andre gode eksempel fra finalene i  Ta ordet på YouTube. Hvis noen av skolens elever har vært med i en finale, kan disse talene gjerne brukes.

Katt eller hund? Øvelser fra Ta ordet12 (cirka 60 minutt)

Læreren gir klassen følgende utfordring: Klassen skal anskaffe et klassekjæledyr, og valget står mellom hund og katt. Elevene må starte med å velge hvilket av disse to dyrene de vil argumentere for. De skal argumentere for det samme dyret gjennom alle øvelsene. De kan så gjennomgå de seks skriveøvelsene nedenfor. De velger selv om de vil bruke PC eller skrive for hånd. Læreren gir en tidsfrist med stoppeklokke for hver øvelse. Dette er både for å ha kontroll på tida, og for at elevene ikke skal sensurere seg selv eller overtenke.

Etter at alle øvelsene er gjennomført, går elevene sammen i grupper. Her presenterer de det de har arbeidet med underveis, og de diskuterer hvordan dette kunne blitt en appell. Formålet er å øve på ulike virkemiddel på en måte som oppleves uhøytidelig og lite skummelt for elevene.

12 Øvelsene er hentet fra en lærerworkshop i tilknytning til Ta ordet-konkurransen i 2019. Flere lignende øvelser finnes på nettsidene til Ta ordet under fanen «Undervisning».

Katt eller hund? Skriveøvelser fra Ta ordet

Øvelse 1: Hagla (3 minutt)

Ei hagle skyter en mengde med små hagl som dekker et større felt. På samme måte skal du finne så mange argument som mulig når du starter arbeidet med en appell. Skriv ned alle argumentene du kommer på som støtter din sak (for hund eller katt).

Sammenlign argumentene med eleven ved siden av deg. Dere kan stjele argument fra hverandre dersom dere hører noe lurt.

Øvelse 2: Seierspallen (2 minutt)

Det er mange gode argument med i konkurransen, men bare tre får komme på seierspallen. Når du disponerer appellen din, starter du med det nest beste argumentet, deretter det tredje beste og til slutt det aller beste. Velg de tre beste argumentene dine for hund eller katt, og sorter dem på denne måten.

Fortell eleven ved siden av deg om rangeringa di. Gi hverandre respons – er dere enige?

Øvelse 3: Brua (3 minutt)

Før du kan overbevise publikum, må du vise at du vil det beste for dem. Dette gjør du ved å bringe dem inn i talen og fortelle dem hvorfor dere egentlig er ganske like. For eksempel kan du starte slik: «Kanskje dere også har tenkt at …», «Mange her vil kjenne igjen …», «Har du noen gang følt at …» Publikummet ditt er klassen. Skriv ned noe som bygger ei bru mellom deg selv og de andre elevene. Prøv å flette inn synet ditt på hund eller katt.

Les opp brua di for eleven ved siden av deg. Gi hverandre respons.

Øvelse 4: Din historie (5 minutt)

En god historie overrasker, engasjerer og konkretiserer budskapet. For å finne historien din kan du lete etter viktige øyeblikk i ditt eget liv. Kan noen av dem knyttes til katt eller hund? Skriv ned.

Les opp historien din for eleven ved siden av deg.

Øvelse 5: Vaksinen (4 minutt)

En vaksine fungerer ved at en tilsetter kroppen en liten dose smittestoff, slik at kroppen kan utvikle immunitet. På samme måte kan du nevne det sterkeste argumentet mot din sak i din egen tale, og motbevise det med gode motargument. Slik vaksinerer du deg mot motangrep. Skriv ned det beste argumentet mot din sak, og forklar hvordan din side av saken fortsatt er den riktige.

Les opp for eleven ved siden av deg og gi hverandre respons.

Øvelse 6: Slå med halen (3 minutt)

I avslutninga skal du gjenta det viktigste i appellen, og gi et lite slag med halen som signaliserer at den er slutt og inviterer til applaus. Lag en kort formulering (en til to setninger) som inneholder en språklig twist, en liten provokasjon, en overraskelse, en oppfordring eller noe annet som avslutter appellen din.

Les opp avslutninga di for eleven ved siden av deg og gi hverandre respons.

Appelloppgaven (cirka fire skoletimer)

Elevene får presentert appelloppgaven. De skal holde en appell sammen i par. Parene bør være bestemt av læreren.

Appelloppgave i makkerpar

Mål for oppgaven:

• å øve på å la sin egen stemme bli hørt

• å klare å overbevise et publikum om budskapet

• å holde en appell med en hensiktsmessig struktur

• å utvikle ferdigheter i presentasjonsteknikk, slik som tydelig kommunikasjon og hensiktsmessig stemmebruk og kroppsspråk.

Vurdering: Dere får tilbakemelding på appellen, men ikke karakter. Appellen blir en del av grunnlaget for den helhetlige vurderinga av kompetansen deres i norsk i første termin.

Oppgaven

Hold en appell på maksimum fire minutt om et tema som engasjerer dere. Dere får velge tema selv. Tenk på om det er noe dere er opptatt av, opprørt over, om det er noe som er urettferdig eller som dere har lyst til å endre. Tenk også på at det er viktig at deres stemme blir hørt, og at dere får si meninga deres. Appellen hjelper dere å øve på å bruke egen stemme slik at dere kan være med og påvirke samfunnet. Husk at det er lurt å sette av tid til å øve. Da vet dere også bedre hvor lang tid appellen vil ta. Tenk på at appellen skal ha:

• et tydelig budskap

• innledning, hoveddel og avslutning

Tips til hva appellen kan inneholde:

Innledning

• Vekk tilhørernes interesse, prøv å trekke dem inn i temaet («Tenk deg at …», «Har du noen gang opplevd …», «Føler du ofte at …» osv.). Bygg ei bru til publikum.

• Gi et eksempel, gjerne en personlig historie. Når dere åpner på denne måten, vekker dere publikums interesse og de får raskt en forståelse av saken.

• Pass på å få budskapet tydelig fram.

Hoveddel

• Formuler gjerne tre hovedargument, som framføres slik: nest best, tredje best, aller best.

• Om det passer, kan dere trekke inn et motargument, og så argumentere mot dette.

• Bruk gjerne personlig erfaring for å gjøre temaet mer konkret og tydelig for tilhørerne.

Avslutning

• Det kan være lurt å gjenta budskapet i avslutninga.

• Avslutt gjerne med å oppfordre tilhørerne til å gjøre noe som er knyttet til budskapet deres. Dere kan altså forsøke å gi en løsning på problemet dere snakker om.

• Pass på at det er tydelig når appellen er ferdig, slik at tilhørerne vet når de skal klappe. For eksempel kan dere si «Takk for oss» helt til slutt.

Etter å ha startet oppgaven er det lurt å ha en felles idémyldring i klasserommet om mulige innfallsvinkler. Da kan elevene først få fem minutt individuelt til å skrive ned så mange tema som de klarer å komme på. Deretter tar man en runde i plenum der læreren skriver ned alle temaene på tavla. Det er fint om alle elevene sier et tema hver. Om alt man har tenkt på er sagt allerede, kan man si «pass». Etterpå starter elevene arbeidet med oppgaven.

Omtrent midtveis kan læreren høre med alle parene hva de har tenkt, samt gi en kort muntlig respons.

Et alternativ til appelloppgaven er at klassen melder seg på Ta ordet-konkurransen. Dette kan man lese mer om på www.taordet.no.

Elevene kan få beskjed om at appellen er en del av grunnlaget for den helhetlige vurderinga i faget, men at de kun får tilbakemelding på denne oppgaven, ikke karakter. I tilbakemeldinga, som kan gis muntlig eller skriftlig, får parene beskjed om hva de mestret i appellen sin (f.eks. argumentasjon, struktur, framføring, stemmebruk o.l.). Man kan også si noe kort om hva de kan arbeide videre med, men det bør holdes til et minimum i denne omgang.

Framføring av appell (cirka to skoletimer)

Framføringa kan gjerne foregå i hel klasse, men det kan være nødvendig å gjøre tilpasninger, særlig med tanke på at det er tidlig i skoleåret. Dersom norskklassen består av elever fra ulike klasser, kan det være lurt å dele opp, slik at elevene kun framfører for medelever fra sin egen klasse. Det kan også ellers være nødvendig å dele opp klassen, eller det kan være at noen par framfører for noen få medelever. Ta gjerne utgangspunkt i brevet elevene skrev om muntlige ferdigheter når dette vurderes, slik at man kan legge en slagplan sammen med de som har behov for tilpasninger i god tid på forhånd.

Før framføringa bør elevene få litt tid til å forberede seg. Klassen bør også samtale om hvordan man kan være et godt publikum. Snakk om hva klassen kan gjøre for at framføringa skal oppleves mest mulig trygg for alle elevene. Relevante punkt kan være at PC-er skal være lukket, mobiltelefoner lagt bort, at ingen prater med

hverandre underveis, og at man er hyggelig og oppmuntrende i kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Minn elevene om at lytting er en viktig muntlig ferdighet i norskfaget. Man kan også gjerne øve litt på applaus, og det er viktig at alle elevene får godt med applaus etter appellen sin. Lag en plan for rekkefølgen, slik at alle vet når det er deres tur.

For å fremme elevenes metakognisjon, kan elevene skrive og levere en egenvurdering etter framføringa. Dette er en kort tekst der de for eksempel kan besvare følgende spørsmål:

• Hvordan gikk arbeidet med appellen? Hvordan fungerte arbeidsprosessen?

• Hva fikk jeg til bra i appellen?

• Hva vil jeg øve videre på når det gjelder muntlig framføring?

• Hva har jeg lært? Hva kan jeg gjøre i framtida for å la min stemme bli hørt i samfunnet?

Alternativt kan elevene velge å spille inn egenvurderinga som lydfil og levere den over læringsplattformen. Det gir en mulighet til å uttrykke seg for elever som synes det er tungt å skrive.

Økt 4 Debattinnlegg

Tid: Seks skoletimer (6 x 45 minutt)

Kort skisse over økta: Introduksjon om og arbeid med et skriftlig debattinnlegg.

Hva er et debattinnlegg? (cirka to skoletimer)

Læreren underviser om hva som kjennetegner et debattinnlegg. Her vil lærebøkene som er tilgjengelige for norsk på yrkesfag være til hjelp, og også NDLA har en del ressurser om dette. Poengter for elevene at det er en rekke likheter mellom appell og debattinnlegg, og at virkemiddel de brukte i appellen også kan brukes i debattinnlegg.

Elevene bør få lese et par eksempel på debattinnlegg. Det beste er å plukke ut ferske tekster fra samfunnsdebatten. De kan gjerne være skrevet av ungdom, for eksempel fra «Si ;D» i Aftenposten. Les eksempeltekstene sammen i klassen. Deretter kan elevene arbeide i par med spørsmålene nedenfor. Ta så en runde i plenum til slutt. Formålet med spørsmålene er at elevene skal bli bevisste på struktur og virkemiddel i denne typen tekster. Dette arbeidet gir også en forsmak på retorikk, som klassen skal arbeide mer med i neste temaperiode.

• Hva er budskapet i dette debattinnlegget? Går budskapet som en rød tråd gjennom teksten?

• Hvordan fungerer innledninga i debattinnlegget? Får avsenderen presentert budskapet sitt? Gjør avsenderen noen grep som gjør at vi blir interessert i teksten og får lyst til å lese videre?

• Virker avsenderen troverdig? Hvorfor / hvorfor ikke? Gjør avsenderen noen grep for å virke troverdig?

• Finn de ulike argumentene. Hva har avsenderen gjort for å få argumentene til å virke fornuftige og overbevisende?

• Prøver avsenderen å påvirke følelsene våre? I så fall, hvordan, og hvilke følelser er det avsenderen prøver å skape i oss?

• Hva gjør avsenderen for å avslutte teksten? Hvordan fungerer det?

• Opplever dere at teksten er overbevisende? Hvorfor / hvorfor ikke?

• Bruker avsenderen noen triks som dere kan anvende i deres egne debattinnlegg?

Om det er tid til overs, kan læreren presentere skriveoppgaven for klassen, og klassen kan starte på førskrivingsarbeidet (neste økt).

Skriftlig oppgave – debattinnlegg (cirka fire skoletimer)

Skriveoppgaven nedenfor er, i likhet med appelloppgaven, ganske åpen, slik at elevene kan skrive om noe de er engasjert i. De kan gjerne oppfordres til å sende inn debattinnleggene sine til en avis eller lignende når de er ferdige med dem.

Debattinnlegg

I denne oppgaven skal du skrive et debattinnlegg. Du velger selv hva budskapet skal være. Skriv om noe som engasjerer deg. Når du skriver innlegget, kan du tenke på:

• hvordan du skal overbevise leseren om budskapet ditt

• hvordan du skal argumentere på en saklig og god måte

• hvordan du skal få leseren til å leve seg inn i det du skriver om

• om du skal bruke kilder for å gjøre argumentasjonen din mer overbevisende.

Du får mulighet til å jobbe videre med debattinnlegget etter at du har fått tilbakemelding på det. Dette debattinnlegget skal du til slutt levere i norskmappa di for første termin.

Forslag til tekststruktur:

Innledning

• Gjør leseren interessert i det du snakker om, for eksempel gjennom å skildre et konkret eksempel, stille et retorisk spørsmål eller gjennom å bygge ei bru til leseren, slik dere gjorde i appellen.

• Få budskapet ditt klart og tydelig fram.

Hoveddel

• Første avsnitt: Her skriver du det nest beste argumentet ditt. Prøv å forklare argumentet tydelig. Tenk på at det skal virke fornuftig, men du kan også prøve å påvirke leserens følelser. Du kan utdype argumentet gjennom konkrete eksempel, fakta om temaet, statistikk eller lignende. Tenk på at avsnittet skal holde seg til et tydelig hovedpoeng, og at dette gjerne kan komme fram gjennom den første setninga i avsnittet.

• Andre avsnitt: Her skriver du det tredje beste argumentet ditt. Prøv å forklare argumentet tydelig. Tenk på at det skal virke fornuftig, men du kan også prøve å påvirke leserens følelser. Du kan utdype argumentet gjennom konkrete eksempel, fakta om temaet, statistikk eller lignende. Tenk på at avsnittet skal holde seg til et tydelig hovedpoeng, og at dette gjerne kan komme fram gjennom den første setninga i avsnittet.

• Tredje avsnitt: Her skriver du det beste argumentet ditt. Prøv å forklare argumentet tydelig. Tenk på at det skal virke fornuftig, men du kan også prøve å påvirke følelsene leserens følelser. Du kan utdype argumentet gjennom konkrete eksempel, fakta om temaet, statistikk eller lignende. Tenk på at avsnittet skal holde seg til et tydelig hovedpoeng, og at dette gjerne kan komme fram gjennom den første setninga i avsnittet.

Avslutning

• Lag en kort oppsummering av de viktigste poengene dine. Pass på at budskapet ditt kommer tydelig fram.

Avslutt gjerne med en oppfordring til leseren som er knyttet til budskapet ditt. Du kan også oppfordre til handling fra de som har makt på området, for eksempel politikere.

Teksten blir en del av norskmappa de leverer til jul. Forklar elevene at de vil få mulighet til å arbeide videre med teksten etter at de har fått tilbakemelding. Den kan gis skriftlig, men det er også satt av tid i neste temaperiode til at læreren kan ha samtaler med hver enkelt elev om tekstene.

Mange elever blir stående helt fast dersom oppgaven er for åpen, så i likhet med appelloppgaven, er det lurt å starte med en felles idémyldring om ulike tema man kan skrive om. Elevene kan så velge de tre temaene de synes er mest interessante, og lage tankekart med ulike argument. Dette vil gi et hint om hvilket tema det er lurt at eleven arbeider videre med. Elevene kan også sammenligne hverandres tankekart og diskutere sammen i par hva de vil skrive om. De som vet hva de vil skrive om, kan så sette i gang, mens læreren hjelper elever som står fast.

Legg inn en runde tidlig i skriveprosessen for å snakke med elevene individuelt om hvor de er og hva de tenker videre, for eksempel etter at de har laget disposisjon. Det er ingenting i veien for å ta en ny slik runde senere i prosessen. Antall

elever i klassen vil naturlig nok påvirke hvor mye tid læreren har til dette, men denne veiledninga trenger ikke ta mye tid dersom mange av elevene er godt i gang og arbeider selvstendig.

Elevene må lære hvordan man oppgir kilder på en ryddig måte, både i løpende tekst og i ei kildeliste til slutt. Her er det en fordel om de ulike fagene har felles praksis. Man kan for eksempel bli enige om å bruke samme referansesystem.13 Lærerne bør også bli enige om hvem som tar ansvar for å forklare referansesystemet for elevene. Debattinnlegget kan være en god mulighet for å øve på dette. Det er også lurt å lære elevene å bruke verktøyene i Word for å behandle kilder. Det kan oppleves litt omstendelig i starten, men det letter arbeidet med kilder betraktelig.14

Mange elever tror at de må holde seg til å hevde standpunkter som læreren er enig i når de skriver debattinnlegg. De unngår gjerne mer kontroversielle tema, selv om de er engasjerte i disse. Å vise elevene at skolen har ytringsfrihet, og at samfunnet er interessert i meningene deres, vil motivere skrivinga. En god regel kan være å si til elevene at de velger tema fritt, så lenge de holder seg til norsk lov. De kan ikke oppfordre til ulovligheter eller komme med hatefulle ytringer, men det er fullt mulig å formidle kontroversielle standpunkt. Det er samtidig viktig å snakke med elevene om at personangrep, usakligheter, bruk av sterke adjektiv og veldig emosjonelt språk kan føre til at de blir tatt mindre seriøst.

13 Her er Kildekompasset.no en god ressurs.

14 Bruk søkeordene video + referanser + Word for å finne instruksjonsvideoer.

Temainnganger i praksis – norsk for yrkesfag beskriver en tematisk organisert norskundervisning på yrkesfaglig linje på vgs. Forfatternes første bok, Temainnganger til norskfaget (2020), ga en introduksjon til en slik tilnærming til norskundervisningen. Denne boka viser hva en tematisk organisering kan innebære rent praktisk og didaktisk i norsk på yrkesfag. Den inneholder detaljerte undervisningsopplegg med utgangspunkt i følgende tema:

•medborgerskap

•kritisk tenkning

•yrkesliv

•språk, makt og identitet

•språket som system og mulighet

•relasjoner

•eksamen, tentamen og norskmappe

•min ekspertise

Boka vil være til god hjelp for å skape en helhetlig og engasjerende norskundervisning som er relevant for elevene og deres framtidige yrkeskarriere. Den vektlegger norskfaget både som danningsfag og som et yrkesforberedende fag. Disse perspektivene drøftes i boka og gjenspeiles i de foreslåtte temaene. Boka har et eget kapittel om tilrettelegging i et mangfoldig klasserom.

Anita Melvold er lektor i norsk og religion og etikk ved Thora Storm vgs. i Trondheim. Hun har en mastergrad i nordisk litteratur fra NTNU og har undervist i norsk siden 2008.

Vibeke Sæther er lektor i norsk ved Thora Storm vgs. i Trondheim, med mastergrad i nordisk litteratur fra NTNU. Hun er mangeårig sensor og har jobbet for Udir med utvikling av kvalitetskriterier for læremidler i forbindelse med LK20.

ISBN 978-82-450-4765-3