Lov- og regelsamling i arbeidsrett 2023–2025 (9788245047035)

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1.utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4703-5

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Utgangspunktet for løsningen av arbeidsrettslige spørsmål finnes i lov, tariffavtaler og arbeidsavtaler. I denne samlingen finner du sentrale arbeidsrettslige lover og forskrifter, samt enkelte internasjonale kilder. I tillegg har vi tatt med sentrale hovedavtaler.

Regeltekstene er redigert slik at mer tekniske eller formelle deler er utelatt. Av den grunn har lovtekstene ikke noter med informasjon om ikrafttredelse eller noter med endringshistorikk, opplysninger om hjemler er utelatt fra forskrifter, og en del tekniske referanser i direktiver og forordninger er fjernet. Fokus skal være på det materielle innholdet. I enkelte direktiver og forordninger er også fortalene noe forkortet.

En tradisjonell lovsamling har etter vår vurdering klare pedagogiske fordeler. Selv om samlingen ikke dekker alt av arbeidsrettslig regelverk, har den sentrale regeltekster som kan være nyttig å undersøke når man skal løse et arbeidsrettslig spørsmål. Bruk den sammen med lærebøkene, og bli vant med å finne frem i bestemmelsene og se hvor langt svaret kan finnes bare på grunnlag av lov- eller avtaletekst.

En ulempe med en trykt samling i stedet for en elektronisk samling, er at den står i fare for å bli foreldet. Lovgiver og avtaleparter er aktive. Samlingen er ajour med endringer som har trådt i kraft (og dermed er innarbeidet i regelverket) per 1. juni 2023. For at samlingen skal være ajour med endringer i arbeidsmiljøloven som vil tre i kraft 1. januar 2024, har vi inntatt endringene som tillegg til de bestemmelser det gjelder. På dette punktet har samlingen derfor både bestemmelser slik de gjelder høsten 2023, og slik de vil gjelde fra 1. januar 2024. I forskriftsverket skjer det en del endringer i forskrift om bemanningsforetak, men av plasshensyn har vi bare inntatt forskriften som vil gjelde fra 1. januar 2024.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet la 16. juni 2023 frem forslag til endringer i bestemmelsene om utforming av arbeidsavtaler (Prop. 130 L (2022–2023). Forslaget til lovendringer er inntatt som vedlegg bakerst i samlingen.

Oslo, 19. juni 2023

Tron Løkken Sundet Kjell Ove Ernes

Grunnloven

Grunnloven av 7. mai 1814

[…] § 22.

Statsministeren og statsrådets øvrige medlemmer samt statssekretærene kan uten foregående dom avskjediges av kongen etter at han har hørt statsrådets betenkning derom. Det samme gjelder for de embetsmenn som er ansatt ved statsrådets kontorer eller ved diplomatiet eller konsulatvesenet, sivile overøvrighetspersoner, sjefer for regimenter og andre militære korps, kommandanter på festninger og høystbefalende på krigsskip. Hvorvidt pensjon bør tilstås de således avskjedigede embetsmenn, avgjøres av det neste storting. I mellomtiden nyter de to tredjedeler av sin tidligere gasje.

Andre embetsmenn kan bare suspenderes av kongen og skal da straks tiltales for domstolene. Men de må ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.

Alle embetsmenn kan uten foregående dom avskjediges når de har nådd en aldersgrense fastsatt ved lov. Det kan bestemmes ved lov at visse embetsmenn, som ikke er dommere, kan utnevnes på åremål

[…]

§ 92.

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

[…]

§ 98.

Alle er like for loven.

Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. […]

§ 100.

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Grunnloven

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

§101.

Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier.

Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. […]

§110.

Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige.

Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass fastsettes ved lov.

Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager

Lov 26. april 1947 nr. 1 om 1. og 17. mai som høgtidsdager.

§ 1.

1. og 17. mai er høgtidsdager og skal være jamstelt med søndager, men ikke når det gjelder føresegner om kirkelige handlinger eller helligdagsfreden.

For salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred §§ 5 og 6 tilsvarende.

§ 2.

Dagen før 1 og dagen før 17 mai skal i forhold til gjeldende lovgivning reknes som vanlig virkedag, ikke som dag før søndag, om den ikke faller på en lørdag, på dagen før Kristi Himmelfartsdag eller på en søndag eller annen helgedag. Arbeid som etter gjeldende lovgivning ikke kan holdes i gang på søndager, skal slutte seinest kl. 22 dagene før 1 og 17 mai. Dette gjelder ikke arbeid ved faste utsalgssteder.

§ 3.

Arbeidsgiver skal betale full lønn for 1 og 17 mai som ikke faller på en søndag eller annen helgedag til arbeidstaker som har vært tilsatt hos ham i sammenheng de siste 30 dagene forut eller er tilsatt seinere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Arbeidstaker som må arbeide nevnte dager skal ha samme lønnstillegg som han etter avtale eller regulativ måtte ha krav på for søndager. Er spørsmålet om slikt lønnstillegg ikke avgjort ved avtale eller regulativ skal han ha et tillegg på minst 50 pst. til sin vanlige lønn.

Departementet fastsetter nærmere føresegner til gjennomføring av denne paragrafen.

Fagforening som har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39 første ledd, kan slutte tariffavtale som avviker fra bestemmelsene i første ledd og fra føresegner fastsatt etter annet ledd. Med godkjennelse av departementet kan arbeidsgiver ved bedrift som omfattes av tariffavtale som nevnt, gjøre avtalens bestemmelser gjeldende for de arbeidere som ikke omfattes av avtalen.

[…]

Boikottloven

Lov 5. desember 1947 nr. 1 om boikott.

§1.

Med boikott mener denne lov en oppfordring, avtale eller liknende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe noen tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre.

§2.

Boikott er rettsstridig:

a. når den har et rettsstridig formål eller ikke kan nå sitt mål uten å føre til et rettsbrudd;

b. når den blir foretatt eller holdt vedlike ved rettsstridige midler eller på en unødig opphissende eller krenkende måte eller ved usanne eller misvisende opplysninger;

c. når den vil skade vesentlige samfunnsinteresser eller virke utilbørlig, eller når det ikke er noe rimelig forhold mellom den interesse som skal fremmes ved boikotten og den skade som den vil føre med seg;

d. når den blir foretatt uten at den som boikotten er rettet mot har fått rimelig varsel, eller uten at det på forhånd overfor ham og dem som en boikottoppfordring er rettet til, er gjort fyllestgjørende rede for grunnen til boikotten.

§3.

Er varsel om boikott gitt, kan søksmål reises for å få avgjort om den er lovlig. Megling i forliksrådet er ikke nødvendig i saker om lovligheten av boikott eller om skadebot for tap som er voldt ved boikott.

Er boikott foretatt eller varslet, kan retten etter krav fra den som boikotten er rettet mot, ved midlertidig forføyning sette forbud mot boikotten til det er avgjort om den er lovlig.

§4.

Når retten skal fastsette skadebot for ulovlig boikott, skal den legge vekt ikke bare på størrelsen av skaden, men også på den utviste skyld og på om den skadelidende selv har vist mislig forhold. Under forhold som er særlig formildende, kan skadeboten falle helt bort.

§5.

Den som setter i verk boikott som er rettsstridig etter denne lov, straffes med bøter eller med fengsel opp til 3 måneder. Straffeloven § 251 gjelder ikke forhold som rammes av loven.

Tjenestetvistloven

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister

Første kapitel. Lovens omfang.

§ 1.

Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste.

Kongen kan bestemme at loven også skal omfatte andre arbeidstakere, for så vidt de får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtale mellom staten og de forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner eller gjennom bestemmelser som statsmyndighetene på annen måte treffer.

Kongen kan bestemme at arbeidstakere nevnt i første og annet ledd ikke skal omfattes av loven. Før det treffes avgjørelse i medhold av annet og tredje ledd, skal den hovedsammenslutning eller organisasjon som disse arbeidstakere er tilsluttet, være gitt adgang til uttalelse.

Med «tjenestemann» menes i denne lov enhver arbeidstaker som etter reglene i første og annet ledd kommer inn under loven.

Annet kapitel. Forhandlingsretten.

§ 2.

Staten og tjenestemennenes forhandlingsberettigede organisasjoner har gjensidig plikt til etter krav fra den annen part å oppta forhandlinger om inngåelse av tariffavtale.

§ 3.

Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner har forhandlingsrett såfremt:

1. den har minst 20.000 tjenestemenn som medlemmer og

2. de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 5 virksomheter

eller

1. den har minst 40.000 tjenestemenn som medlemmer og

2. de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 3 virksomheter.

Tjenestemannsorganisasjon har forhandlingsrett såfremt:

1. den omfatter tjenestemenn i en virksomhet eller i en tjenestegren,

2. har minst 50 tjenestemenn som medlemmer og

3. medlemstallet utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet i vedkommende virksomhet eller tjenestegren.

Tjenestetvistloven

Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer både i og utenfor statstjenesten, har forhandlingsrett såfremt den har minst 200 tjenestemenn som medlemmer og disse utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet innenfor vedkommende yrke.

Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og landsomfattende organisasjon som organisererer arbeidstakere fra ett yrke har forhandlingsrett, såfremt hovedsammenslutningen eller organisasjonen var registrert som forhandlingsberettiget per 1. januar 2002 og fremdeles oppfyller de vilkår som da gjaldt.

§4.

Melding som viser at vilkårene for vedkommende hovedsammenslutningers eller organisasjoners forhandlingsrett er til stede, sendes det departement som statens lønnssaker hører under til registrering. Melding skal på nytt sendes inn hvert år innen 1. april. Medlemstallet kan forlanges bekreftet ved attest fra notarius publicus.

Dersom departementet finner at vilkårene for forhandlingsrett ikke er til stede, skal vedkommende hovedsammenslutning eller organisasjon snarest mulig gis underretning om dette.

Hvis hovedsammenslutningen eller organisasjonen fyller vilkårene for forhandlingsrett, får også underavdelingene rett til forhandling om avgrensede, lokale spørsmål for så vidt disse underavdelinger ikke opptar medlemmer utenfor hovedsammenslutningen eller organisasjonen.

§5.

For forhandlinger om de spørsmål som er nevnt i § 2, gjelder bestemmelsene i §§ 6-9.

§6.

1. Når en forhandlingsberettiget organisasjon krever opptatt forhandlinger, skal den fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet som vedkommende tjenestemenn administrativt hører under, når kravene gjelder tjenestemenn under et enkelt departement. Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidsstakere fra ett yrke (yrkesorganisasjon), skal fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet Kongen bestemmer.

Vedkommende organisasjon skal samtidig med at kravene fremsettes, sende gjenpart av disse i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under.

Gjelder de fremsatte krav også tjenestemenn i andre forhandlingsberettigede organisasjoner, skal disse organisasjoner i rekommandert brev varsles av det departement som statens lønnssaker hører under.

2. Krav som gjelder tjenestemenn under flere departementer, fremsettes av vedkommende hovedsammenslutning overfor Kongen i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under. Angår kravene også tjenestemenn i andre hovedsammenslutninger, skal departementet varsle disse i rekommandert brev.

En hovedsammenslutning kan fremsette sine krav også overfor det departement som statens lønnssaker hører under, selv om kravene bare gjelder et enkelt departement.

3. Landsomfattende tjenestemannsorganisasjon av undervisningspersonell i grunnskolen og videregående opplæring kan fremsette sine krav i rekommandert brev overfor det departement som statens lønnssaker hører under, såfremt organisasjonen har over 20.000 medlemmer og representerer minst halvparten av undervisningspersonellet i grunnskolen og videregående opplæring.

4. Når staten ønsker opptatt forhandlinger, skal vedkommende hovedsammenslutning eller forhandlingsberettigede organisasjon ved rekommandert brev underrettes om dette.

5. Når det i denne paragraf er bestemt at krav, brev, gjenpart e.l. skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.

§ 7.

Innen 14 dager etter at et krav om forhandling er kommet inn til vedkommende statsmyndighet eller til vedkommende organisasjon skal forhandlinger være opptatt.

Vedkommer forhandlingskravet et forhold som er regulert i tariffavtale, begynner fristen først å løpe fra det tidspunkt tariffavtalen senest kan sies opp.

§ 8.

De nærmere bestemmelser om utøvelse av forhandlingsretten – herunder om antall av møtende representanter – gis av Kongen i fellesreglement for samtlige administrasjonsgrener. Hvis spesielle forhold i enkelte administrasjonsgrener gjør det nødvendig, kan det for disse fastsettes særskilte reglementer. Før et reglement utferdiges, skal det på forhånd forhandles om det med vedkommende hovedsammenslutninger eller organisasjoner.

§ 9.

Uvedkommende har ikke adgang til forhandlingsmøtene. Det føres møtebok. I denne tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter og dokumenter som fremlegges, de krav som fremsettes og sluttresultatet av forhandlingene. Skal det gis svar på fremsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i møteboken.

Ved forhandlingenes slutt kan partenes forhandlere, for sitt eget vedkommende, kreve inntatt i møteboken erklæringer som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de har inntatt.

Møteboken underskrives av forhandlerne og sendes straks hver av partene i avskrift.

§ 10. (Opphevet)

Tredje kapitel. Tariffavtaler.

§ 11.

Ved tariffavtale forstår denne lov en skriftlig avtale mellom staten på den ene side og en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 på den annen side om lønns- og arbeidsvilkår. En hovedtariffavtale er en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår. En særavtale er en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale.

Innen en uke etter at en tariffavtale er underskrevet, skal den registreres i det departement som statens lønnssaker hører under. Avskrift eller elektronisk versjon av tariffavtalen sendes innen 2 uker etter nevnte tidspunkt til riksmekleren.

§ 12.

En tariffavtale skal inneholde bestemmelse om når den trer i kraft. Den skal gjelde for tre år fra ikrafttredelsen hvis ikke annen utløpstid er fastsatt i avtalen. Den fornyes for et år ad gangen hvis den ikke blir lovlig sagt opp.

Oppsigelsesfristen er 3 måneder hvis ikke annet er bestemt i avtalen. Oppsigelsen skal gis skriftlig og sendes i rekommandert brev. Gjenpart sendes samtidig i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under.

Tjenestetvistloven

Når det i denne paragraf er bestemt at oppsigelse eller gjenpart skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.

§13.

Hvis en lønns- og arbeidsavtale mellom en tjenestemann og staten som begge er bundet av en tariffavtale, inneholder noen bestemmelse som strider mot tariffavtalen, er denne bestemmelse ugyldig.

Et medlem eller en underavdeling av en organisasjon blir ikke ved å utmeldes eller utstøtes fri for sine forpliktelser etter en tariffavtale som gjelder for organisasjonen ved uttredelsen.

Fjerde kapitel. Megling.

§14.

Fører forhandlinger om inngåelse av tariffavtale ikke til enighet, kan partene i fellesskap kreve megling etter denne lov. Er forhandlinger som nevnt sluttet uten at enighet er oppnådd, skal underretning straks sendes riksmekleren, som av eget tiltak foretar megling.

Unntatt fra megling er tvister som etter sin art kan bringes inn for Statens lønnsutvalg. Det samme gjelder tvister om opprettelse av særavtale etter at hovedtariffavtale er inngått.

Meglingen skal begynne innen 14 dager etter at krav eller underretning er kommet inn til riksmekleren.

§15.

Megling etter § 14 ledes av riksmekleren eller av en særskilt mekler som oppnevnes av Kongen og skal være tilknyttet riksmeklerens kontor.

Enhver mekler må fylle vilkårene etter arbeidstvistloven § 36 første ledd. Medlem av Regjeringen, stortingsrepresentant, tjenestemann i det departement som statens lønnssaker hører under, medlem av hovedsammenslutnings eller tjenestemannsorganisasjons styre eller fast ansatt funksjonær i slik organisasjon kan ikke oppnevnes som mekler.

Om mekleres inhabilitet ellers og om forfall og meklerløfte gjelder de samme bestemmelser som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 13 og 14.

§16.

Under meglingen får bestemmelsene i § 8 og § 9, annet ledd, og bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 20, 21, 22, 23, 24, 31, 60, 61 og 62 tilsvarende anvendelse.

§17.

Er det gått 14 dager etter at meglingen er begynt, kan hver av partene kreve meglingen sluttet hvis vedkommende part ikke ved uteblivelse eller på annen måte har unndratt seg fra pliktmessig medvirkning til meglingen.

Senest en uke etter at lovlig krav om avslutning av meglingen er fremsatt, skal meglingen sluttes. Fremsettes meglingsforslag, skal dette tas inn i møteboken.

Riksmekleren kan forlange at meglingsforslag blir undergitt avstemning i samsvar med § 18.

§18.

Er det fremsatt meglingsforslag og svar skal gis etter avstemning, har bare de interesserte medlemmer av de forhandlingsberettigede organisasjoner som forslaget angår, rett til å stemme over forslaget.

For avstemningen får de regler som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 23 andre ledd, 26 og 27 anvendelse så langt de passer. Nærmere regler om fremgangsmåten ved avstemninger kan fastsettes i avtale mellom staten og hovedsammenslutningene.

§ 19.

Er enighet ikke oppnådd, får bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 29 og 30 tilsvarende anvendelse.

Femte kapitel. Avtalebrudd. Arbeidsstans.

§ 20.

1. En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller beståen eller om krav som grunner seg på en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.

2. En tvist mellom forhandlingsberettiget hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 og staten om ordningen av lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp, før de frister som er nevnt i § 17, første og annet ledd og oppsigelsesfristen for vedkommende stillinger er utløpt. Gjelder tvisten opprettelse av en tariffavtale som skal avløse en tidligere tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for tariffavtalen være utløpt.

Så lenge arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet.

3. Hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 kan, så lenge den er bundet av en hovedtariffavtale, ikke iverksette arbeidsstans eller annen arbeidskamp om lønns- og arbeidsvilkår som ikke er regulert i hovedtariffavtalen.

Det samme gjelder de tjenestemenn som omfattes av hovedtariffavtalen.

4. Så lenge tjenestemenn som er medlemmer av en forhandlingsberettiget organisasjon, ikke har adgang til å iverksette arbeidsnedleggelse eller annen arbeidskamp i kraft av tariffavtalens fredspliktsregler eller lovbestemmelse, kan heller ikke de øvrige tjenestemenn i vedkommende etat, tjenestegren eller gruppe gå til arbeidsnedleggelse eller annen arbeidskamp.

5. Så lenge gyldig tariffavtale består, kan de som omfattes av avtalen, ikke delta i arbeidsstans eller annen arbeidskamp til støtte for noen part i en annen konflikt på andre vilkår enn dem som er avtalt mellom staten og hovedsammenslutningene.

§ 21.

1. Ved arbeidsnedleggelse (streik) forstås i denne lov en hel eller delvis arbeidsstans som tjenestemenn etter avtale eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom staten og en forhandlingsberettiget hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon eller en annen sammenslutning av tjenestemenn som har til formål å vareta disse tjenestemenns interesser overfor staten.

Som ledd i en arbeidsnedleggelse regnes det at vedkommende etat eller tjenestegren som følge av arbeidsnedleggelsen søkes sperret for arbeidskraft.

2. Ved arbeidsstengning (lockout) forstås i denne lov en hel eller delvis arbeidsstans som staten iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom staten og en forhandlingsberettiget hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon eller en annen sammenslutning av tjenestemenn som har til formål å vareta disse tjenestemenns interesser overfor staten – uten hensyn til om andre tjenestemenn tas inn istedenfor de utestengte.

Tjenestetvistloven

Som ledd i en arbeidsstengning regnes det at de utestengte tjenestemenn søkes hindret i å få annet arbeid.

3. Blokade som nevnt i nr. 1 og nr. 2, begges annet ledd, regnes ikke som boikott etter lov om boikott av 5. desember 1947 når blokaden foretas i forbindelse med iverksatt arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning. Er det ikke iverksatt arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning, blir det regnet som boikott om en etat eller tjenestegren søkes sperret for arbeidskraft, eller om tjenestemenn søkes hindret i å få annet arbeid.

§22.

1. Er det varslet arbeidsnedleggelse, kan Kongen si opp tjenestemenn uten at de ellers gjeldende regler om oppsigelse av tjenestemenn kommer til anvendelse.

2. Fristen for oppsigelser etter nr. 1 er 3 måneder, om ikke kortere frist er fastsatt ved tariffavtale. Det samme gjelder fristen for oppsigelse fra tjenestemennenes side når de varsler arbeidsnedleggelse.

Dersom en kortere frist enn 3 måneder er fastsatt i tariffavtale, skal den forkortede oppsigelsesfrist også gjelde for de tjenestemenn i vedkommende etat, tjenestegren eller gruppe som ikke er bundet av tariffavtalen.

3. Ved tariffavtale kan det bestemmes at oppsigelse som nevnt i denne paragraf kan skje ved kollektivt varsel til eller fra vedkommende hovedsammenslutning eller tjenestemannsorganisasjon.

4. Når tjenestemenn blir tatt inn i tjenesten igjen etter arbeidsstans, kommer de ellers gjeldende regler om ansettelse av tjenestemenn ikke til anvendelse.

5. Reglene i denne paragraf gjelder ikke embetsmenn eller andre tjenestemenn som ikke har rett til å gå til arbeidsnedleggelse.

§23.

Har medlemmer av en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 brutt en tariffavtale eller gjort seg skyldig i ulovlig arbeidsstans, er så vel sammenslutningen eller organisasjonen som medlemmene erstatningsansvarlige. Sammenslutningens eller organisasjonens ansvar inntrer dog bare når den selv er skyld i bruddet eller i fortsettelsen av det tariffstridige forhold eller den ulovlige arbeidsstans.

Dersom medlemmer av en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 gjør seg skyldig i ulovlig arbeidsstans, gjelder bestemmelsen i første ledds første punktum tilsvarende for andre tjenestemenn som deltar i den ulovlige arbeidsstans.

Arbeidstvistloven §§ 10 og 45 sjuende ledd får tilsvarende anvendelse.

Sjette kapitel. Arbeidsretten og de alminnelige domstoler.

§24.

Arbeidsretten skal behandle de tvister som er nevnt i § 20 nr. 1 og § 23, og tvister om det foreligger brudd på bestemmelsene i § 20 nr. 2, 3, 4 og 5. Arbeidsretten kan likevel ikke behandle tvister som omhandlet i § 23 når saken utelukkende er anlagt mot tjenestemenn som nevnt i § 23 annet ledd. Partene kan dog vedta privat voldgift i de nevnte tvister.

Tvister om forståelsen av tjenestetvistlovens bestemmelser skal behandles av Arbeidsretten, med mindre partene treffer avtale om å bringe vedkommende tvist inn for de ordinære domstoler.

§25.

Når Arbeidsretten behandler tvister etter § 24, skal den ha følgende sammensetning:

1. Arbeidsrettens tre fagdommere

2. Fire dommere som oppnevnes av Kongen.

To av dommerne med varadommere skal oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker hører under, og de to andre dommerne med varadommere skal oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar med reglene i arbeidstvistloven § 39 første ledd andre punktum, andre og tredje ledd.

Medlem av Regjeringen, stortingsrepresentant, tjenestemann i det departement som statens lønnssaker hører under, medlem av hovedsammenslutnings eller tjenestemannsorganisasjons styre og fast ansatt funksjonær i slik organisasjon, er utelukket fra å være medlem av Arbeidsretten ved behandling av tvister etter denne lov.

For øvrig kommer bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 34-38 og §§ 40-63 til anvendelse så langt de passer.

Syvende kapitel. Rikslønnsnemnda. § 26.

Blir en tvist som nevnt i § 20 nr. 2, ikke løst ved megling etter denne lov, kan partene i fellesskap bringe den inn for Rikslønnsnemnda. I tvister av denne art skal det blant de fem medlemmer av Rikslønnsnemnda som oppnevnes av Kongen, være en som representerer tjenestemannsinteresser og en som representerer statens interesser. For øvrig gjelder bestemmelsene om Rikslønnsnemnda i lønnsnemndloven så langt de passer.

Når en tvist av partene er besluttet brakt inn for Rikslønnsnemnda, kan arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning ikke finne sted.

§ 26 a.

Har det vært foretatt megling i en tvist som gjelder tjenestemenn som ikke har adgang til å gå til arbeidsnedleggelse, og meglingen ikke har ført frem, skal den meglingsmann1 som har ledet meglingen, innen 3 dager etter at meglingen er slutt, sende innberetning til Rikslønnsnemndas leder. Nemnda avgjør tvisten med bindende virkning for partene. Reglene i § 26 annet og tredje punktum får tilsvarende anvendelse.

Når det er sendt innberetning som nevnt i første ledd, er det forbudt å forsøke å sperre vedkommende tjenestegren for arbeidskraft.

Så lenge tvisten ikke er avgjort av Rikslønnsnemnda eller løst på annen måte, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet.

Åttende kapitel. Særskilt nemnd. Statens lønnsutvalg.

§ 27.

Tvist om opprettelse eller endring av særavtale kan hver av partene bringe inn for særskilt nemnd til avgjørelse.

Blir ikke partene enige om sammensetningen av nemnda, oppnevner riksmekleren de nøytrale medlemmer.

Nemndas avgjørelse har samme virkning som tariffavtale.

Dersom en av partene krever det, skal nemndas avgjørelse bare gjelde til hovedtariffavtalens utløpstid.

§ 27 a.

Partene kan avtale at også tvister om andre arbeidsforhold enn de som er nevnt i § 27, 1. ledd, og som ikke er av politisk karakter, kan bringes inn for en nemnd til endelig avgjørelse.

Tjenestetvistloven

Er det uenighet mellom partene om en tvist er av politisk karakter, avgjøres spørsmålet av departementet.

Nemndas sammensetting fastsettes i avtalen. Blir partene ikke enige om hvem som skal være leder, oppnevnes vedkommende av riksmekleren eller av en kretsmekler om partene blir enige om det.

Reglene i 1. og 2. ledd gjelder ikke for departementene.

§28.

Statens lønnsutvalg skal bestå av en formann og et hovedutvalg med to nøytrale medlemmer og representanter for staten og hovedsammenslutningene.

Formannen og de to nøytrale medlemmer med personlige varamenn oppnevnes av riksmekleren. Statens representanter med varamenn oppnevnes av Kongen i et antall som svarer til antallet hovedsammenslutninger. Hver av hovedsammenslutningene oppnevner en representant med varamenn. Er medlemstallet høyere enn 50.000, oppnevner vedkommende hovedsammenslutning to representanter med varamenn. Bare en representant for hver hovedsammenslutning avgir stemme. Oppnevnelsen skjer for 3 år.

Ved behandling av tvister hvor organisasjon som nevnt i § 6 nr. 3 er part, skal hovedutvalget tiltres av en representant for staten oppnevnt av Kongen og en representant for vedkommende organisasjon.

Ved behandling av tvister hvor de øvrige forhandlingsberettigede organisasjoner utenfor hovedsammenslutningene er part, skal hovedutvalget på tilsvarende måte tiltres av en representant for staten oppnevnt av Kongen og en felles representant for nevnte tjenestemannsorganisasjoner. Blir organisasjonen ikke enige om representanten, skal han oppnevnes av riksmekleren.

§29.

I tilfelle det under forhandlingene om avslutning av tariffavtale ikke oppnås enighet om

1. Hvilket lønnstrinn eller lønnsplan i statens lønnsregulativ en stilling eller stillingsgruppe skal henføres til.

2. oppnormering av en tjenestemanns stilling fra lavere til høyere grad,

3. endringer i bestemmelser om overtidsgodtgjørelse eller om begrensede særtillegg av lønnsmessig art for så vidt disse forhold ikke er regulert gjennom generelle bestemmelser i tariffavtalen, kan hver av partene bringe tvisten inn for Statens lønnsutvalg, som avgjør tvisten med bindende virkning for vedkommende tariffperiode.

Tvister som nevnt i første ledd kan, dersom partene er enige, i stedet bringes inn for særskilt nemnd etter § 27, som har samme avgjørelsesmyndighet som Statens lønnsutvalg.

Reglene i denne paragraf gjelder også for tariffavtaler som bare omfatter én gruppe av tjenestemenn.

§30.

Statens lønnsutvalg skal treffe sine avgjørelser så hurtig som mulig. Blir avgjørelse ikke truffet innen en måned etter at saken er kommet inn til utvalget, skal det i avgjørelsen redegjøres for grunnen til dette.

De tvister som er nevnt i §§ 27 og 29, må ikke søkes løst ved hel eller delvis arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.

Lønnsutvalget fastsetter selv reglene for saksbehandlingen.

Niende kapitel. Om hvem som kan opptre på statens vegne.

§ 31.

Kongen med Stortingets samtykke inngår tariffavtale på vegne av staten. Stortingets samtykke er ikke nødvendig for så vidt tariffavtalen gjelder spørsmål som etter bestemmelsene i §§ 27 eller 29 kan avgjøres av særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg.

For at en tvist skal kunne bringes inn for Rikslønnsnemnda etter bestemmelsene i § 26, trenger Kongen samtykke av Stortinget. Kongen bringer på vegne av staten en tvist inn for særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg.

Tiende kapitel. Overgangsbestemmelse.

§ 32.

1. Kongen kan bestemme at organisasjoner som ikke fyller vilkårene for å oppnå forhandlingsrett etter § 3, skal gis slik rett for inntil 2 år etter denne lovs ikrafttreden, såfremt de fra tidspunktet for denne ikrafttreden har vært selvstendig forhandlingsberettiget med hjemmel i lov om forhandlingsrett for statens tjenestemenn m.v. av 6. juli 1933, og det samtidig finnes at vedkommende organisasjoner har krav på å få en rimelig tid til å treffe de organisasjonsmessige foranstaltninger som er påkrevet for å oppnå forhandlingsrett etter lovens § 3.

Første ledd får tilsvarende anvendelse for de organisasjoner av folke- og framhaldsskolelærere som hittil i praksis har vært forhandlingsberettiget.

2. Bestemmelse i lov eller stortingsbeslutning om at lønns- og arbeidsvilkår skal fastsettes eller godkjennes av Stortinget eller annen statsmyndighet i form av regulativ e.l. skal ikke være til hinder for at lønns- og arbeidsvilkårene blir fastlagt i samsvar med reglene i denne lov.

Forvaltningsloven

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Kapittel I. Lovens område. Definisjoner.

§1. (lovens generelle virkeområde).

Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Som forvaltningsorgan reknes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.

§2. (definisjoner).

I denne lov menes med:

a. vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);

b. enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;

c. forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;

d. offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste;

e. part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.

f. dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende.

g. skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden;

h. nedtegning, nedskriving og protokollering: også elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir.

Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff eller tilstå ham pensjon. Kongen kan bestemme hva som i tvilstilfelle skal regnes som enkeltvedtak etter dette ledd, eller at andre saker om offentlige tjenesteforhold skal regnes som enkeltvedtak.

Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak.

Et forvaltningsorgan likestilles med privat rettssubjekt ved anvendelse av første ledd dersom organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha.

§3. (rekkevidden av visse bestemmelser i loven).

Bestemmelsene i kapitlene IV-VI får bare anvendelse i saker som gjelder enkeltvedtak, og bestemmelsene i kapittel VII bare i saker som gjelder forskrifter.

Når det gjelder enkeltvedtak som nevnt i § 2, annet ledd, kan Kongen fastsette at kapitlene IV-VI helt eller delvis ikke skal gjelde i nærmere angitte saker eller for visse tjenestemenn. Vedtak i ansettelsessaker er i alle tilfelle unntatt fra reglene om begrunnelse i §§ 24-25, reglene om klage i §§ 28-34 og reglene om omgjøring i § 35 tredje ledd, om ikke vedkommende forvaltningsorgan bestemmer noe annet. Vedtak om oppsigelse eller avskjed som treffes av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ, er unntatt fra reglene om klage i §§ 28-34.

§ 4. (unntak for visse offentlige institusjoner og for visse saker, m. m.). Med mindre annet er særskilt bestemt, gjelder loven ikke

a. domstolenes virksomhet, derunder registrerings- og notarialforretninger og lignende som utføres ved et dommerkontor,

b. saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosesslovene, domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, arvelovens tredje del og gjeldsordningsloven), eller jordskiftelova eller rettsgebyrloven.

Når et vedtak som omfattes av første ledd kan påklages til departementet, gjelder loven likevel for departementets behandling av klagesaken.

Loven gjelder for Svalbard for så vidt ikke annet fastsettes av Kongen.

Loven gjelder ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudet og andre organer for Stortinget.

[…]

Kapittel II. Om ugildhet.

§ 6. (habilitetskrav).

En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak

a. når han selv er part i saken;

b. når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;

c. når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;

d. når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;

e. når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for

1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller

2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.

Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.

Forvaltningsloven

Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.

Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen.

§7. (foreløpig avgjørelse).

Uansett om en tjenestemann er ugild, kan han behandle eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsettelse ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning.

§8. (avgjørelse av habilitetsspørsmålet).

Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.

I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om ugildhet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta.

Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad.

§9. (oppnevning av stedfortreder).

Når en tjenestemann er ugild, skal om nødvendig oppnevnes eller velges stedfortreder for vedkommende.

Dersom det er forbundet med særlig ulempe å få oppnevnt stedfortreder, kan Kongen for det enkelte tilfelle beslutte at saken skal overføres til sideordnet eller overordnet forvaltningsorgan.

§10. (hvem habilitetsbestemmelsene gjelder for).

Foruten for offentlige tjenestemenn gjelder bestemmelsene i kapitlet her tilsvarende for enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan.

Kapittel III. Almindelige regler om saksbehandlingen. §11. (veiledningsplikt).

Forvaltningsorganene har innenfor sitt sakområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet. Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om:

a. gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende sakområde, og

b. regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.

Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt sakområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham.

Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ. Inneholder en henvendelse til et forvaltningsorgan feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal organet om nødvendig gi beskjed om dette. Organet bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres.

Kongen kan gi nærmere bestemmelse om utstrekningen av veiledningsplikten og om den måten veiledningen skal ytes på.

§11 a. (saksbehandlingstid, foreløpig svar).

Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.

Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig.

I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. […]

§11 d. (muntlige konferanser og nedtegning av opplysninger).

I den utstrekning en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv.

Blir det ved muntlige forhandlinger, konferanser eller telefonsamtaler av en part gitt nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen av saken, skal de såvidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Det samme gjelder iakttakelser tjenestemannen gjør ved befaring m.m.

§12. (advokat eller annen fullmektig).

En part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen.

Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av. Forvaltningsorganet kan likevel tilbakevise den som uten å være advokat, søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker, men ikke i saker der vedkommende har rett til å yte rettshjelp etter domstolloven § 218. Tjenestemann tilsatt ved forvaltningsorgan innenfor det forvaltningsområde som saken hører under, kan ikke opptre som fullmektig.

Alle henvendelser i en sak kan gjøres ved fullmektig, og parten har rett til å ha med seg fullmektig når han møter personlig for forvaltningsorganet. Alle meddelelser og henvendelser fra forvaltningsorganet skal skje til partens fullmektig forsåvidt forholdet dekkes av fullmakten. Når det finnes hensiktsmessig, kan parten også underrettes direkte. Parten kan kreve å bli underrettet ved siden av eller i stedet for fullmektigen.

Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. Advokat behøver ikke å legge frem skriftlig fullmakt, med mindre forvaltningsorganet finner grunn til å kreve det.

Utgangspunktet for løsningen av arbeidsrettslige spørsmål finnes i lov, tariffavtaler og arbeidsavtaler. I denne samlingen finner du sentrale arbeidsrettslige lover og forskrifter, i tillegg til grunnleggende internasjonale kilder.

Lov- og regelsamlingen har fem hoveddeler:

1.Lovgivning

2.Forskrifter

3.EU-/EØS-arbeidsrett

4.Internasjonal arbeidsrett

5.Hovedavtaler

Utvalget av regelverk er gjort med sikte på å bidra til tilegnelsen av faget arbeidsrett. Boken er derfor et uunnværlig hjelpemiddel for alle som studerer arbeidsrettslige fag ved universitet eller høyskole. Den vil også være et praktisk verktøy for enhver som behandler eller skal sette seg inn i arbeidsrettslige spørsmål.

Bokens redaktører, Kjell Ove Ernes og Tron Løkken Sundet, har bred erfaring fra undervisning i arbeidsrett ved universitet og høyskoler.

Kjell Ove Ernes har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han er dosent i juss og ledelse ved Høyskolen Kristiania. Ernes praktiserer også som advokat og har erfaring med undervisning i kontraktsrett fra Universitetet i Tromsø.

Tron Løkken Sundet er cand.jur. fra Universitetet i Bergen og er Arbeidsrettens leder. Han underviser i individuell og kollektiv arbeidsrett blant annet ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Tromsø.

ISBN 978-82-450-4703-5