STEIN ROKKAN (1921–1979) Rokkan var en ledende internasjonal filosof, sosiolog og statsviter som må regnes som den mest sentrale grunnleggeren av faget sammenlignende politikk i Europa. Han grunnla faget i Norge da han i 1966 ble oppnevnt som professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen «med særlig plikt til å undervise i sammenlignende politikk». Etter Rokkans død ble det etablert et eget institutt i 1980. Stats- og nasjonsbygging var et av Rokkans sentrale forskningstemaer. Hans tilnærming til temaet skilte seg ut fra annen statsvitenskapelig faglitteratur om emnet særlig på to måter. Han var svært opptatt av å trekke inn historiske prosesser for å forklare og belyse strukturer. Dessuten anvendte han heuristiske modeller i stor grad. Det vil si modeller som først og fremst hadde til hensikt å stimulere til videre forskning ved at man kunne bruke dem til å generere videre problemstillinger og forskningstemaer. Hans modeller var åpne og i stadig utvikling siden hensikten med dem nettopp var å ta opp i seg nye ideer og være responsive overfor motforestillinger. Rokkan la stor vekt på at sammenlignende forskning måtte være basert på organisert internasjonalt forskersamarbeid. Han var visepresident i The International Sociological Association fra 1966 til 1970 og president i The International Political Science Association fra 1970 til 1973. Han var president i UNESCOs råd for samfunnsfag og jus, The International Social Science Council, fra 1973 til 1976 – han hadde vært med på å stifte organisasjonen allerede i 1952. Han var svært opptatt av at yngre forskere og studenter skulle skaffe seg sine egne internasjonale kontaktnett, og var den viktigste pådriveren for dannelsen av The European Consortium for Political Research i 1970 – en organisasjon som arrangerer sommerskoler for yngre forskere og faglige møteplasser i form av workshops. I 1975 var han en av initiativtakerne bak Nordisk Forbund for Statskundskab. Rokkan var opptatt av at statsvitenskap ikke bare skulle bestå i å utvikle modeller og teorier, men at disse måtte kunne etterprøves og eventuelt revideres gjennom empirisk forskning. Han var en sentral inspirator ved oppbyggingen av nasjonale og internasjonale dataarkiver der forskere kunne deponere sine data slik at andre forskere og studenter skulle kunne etterprøve deres resultater. Han var drivkraften bak etableringen av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste med hovedkontor i Bergen i 1975.
Rokkans grunnmodell Herskere med makt finnes begge steder, men de verdier makten hviler på, er forskjellige. Faraoens grunnlag er immaterielle overnaturlige forestillinger, mens de mesopotamiske kongenes autoritet var grunnet i høyst materielle behov for vann og avlinger. Skal vi forstå territorialitet, er det ikke nok å kjenne til kontrasten mellom sentrum og periferi. Vi må også se på grunnlaget for sentrums eksistens. Hvilken funksjon har et gitt sentrum? I hvilken
27 | TERRITORIELL STRUKTUR OG DENS FUNKSJONER
104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 27
30.10.14 14:31