Lærebok i straffeprosess (9788245033700)

Page 1

LÆREBOK

I STRAFFEPROSESS

AINA MEE ERTZEID

Copyright © 2023 by

All Rights Reserved

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-3370-0

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Dette er en bok som er skrevet for dem som skal lære straffeprosess. Dette har betydning for bokens omfang, valg av temaer og fremstilling. Jeg har blant annet gjort bruk av eksempler, tankekart, kontrollspørsmål og noen korte filmsnutter som jeg håper kan bidra til læreprosessen.

Straffeprosessens regler er verktøy for den praktiske rettsanvendelsen. Det er vanskelig å lære reglene uten å sette dem inn i den virkeligheten de skal anvendes i. Det blir omtrent som å lære å kjøre bil kun ved å studere trafikkreglene.

Gjennom boken følger vi utviklingen av en tenkt straffesak, dels for å gi et innblikk i hvordan behandlingen av en sak kan skje i praksis, dels for å plassere prosessuelle problemstillinger i en sammenheng. I noen av eksemplene er det formulert konkrete oppgaver og spørsmål. Det bør imidlertid også være rom for diskusjoner om andre sider av eksemplene.

Av ulike grunner har skriveprosessen strukket seg over lang tid. Jeg takker forlaget for tålmodigheten.

En stor takk går også til Erik.

Nesodden, 21. mai 2023

Aina M. Ertzeid

INNHOLD Del I INN le DNING ........................................... 15 KAPITT el 1 INN le DNING – e N lØRDAG PÅ S e NTRUM UR OG GU ll 17 KAPITT el 2 HVA e R STRAFF e PROS e SS? 23 2.1 Regler om avgjørelse av straffesaker 23 2.2 Målet for straffeprosessen 24 2.3 Grunnprinsipper i straffeprosessen 27 2.4 Sammenligning med sivilprosessen 28 KAPITT el 3 OM Å  l ÆR e STRAFF e PROS e SS 30 KAPITT el 4 STRAFF e PROS e SS e NS KI l D e R 32 4.1 Grunnlovsbestemmelser 32 4.2 Internasjonale menneskerettigheter 34 4.3 Lovgivning og tilhørende forarbeider 36 4.4 Forskrifter 40 4.5 Rettspraksis 40 4.6 Rundskriv og instrukser 41 KAPITT el 5 KORTFATT e T OV e RSIKT OV e R GANG e N I  e N STRAFF e SAK OG AKTØR e N e I SAK e N 42 Del II NÆRM e R e OM AKTØR e N e I  e N STRAFF e SAK 47 KAPITT el 6 PÅTA le MYNDIGH e T e N OG PO l ITI e T 49 6.1 Påtalemyndigheten ............................................ 49 6.2 Politiet og påtalemyndigheten i politiet 60 6.3 Presentasjon av politiadvokat Priya Sharma ..................... 62
Innhold 7 KAPITT el 7 MIST e NKT e OG SIKT e D e 64 7.1 Straffeprosessloven 64 7.2 «Criminal charge» etter EMK 66 KAPITT el 8 FORSVAR e R .......................................... 68 8.1 Forsvarers oppgaver, rettigheter og plikter 68 8.2 Hvem kan være forsvarer? ..................................... 69 8.3 Siktedes rett til å bli bistått av forsvarer 69 8.4 Siktedes krav på offentlig oppnevnt forsvarer ................... 70 8.5 Oppgave – Sentrum Ur og Gull 72 8.6 Siktedes frie forsvarervalg ..................................... 72 8.7 Faste forsvarere 73 8.8 Siktedes avkall på forsvarer 73 KAPITT el 9 FORNÆRM e D e OG e TT e R l ATT e 75 9.1 Fornærmede 75 9.2 Etterlatte 79 KAPITT el 10 BISTANDSADVOKAT 81 10.1 Bistandsadvokatens oppgaver, rettigheter og plikter 81 10.2 Hvem kan være bistandsadvokat? 82 10.3 Når har fornærmede rett til bistandsadvokat? 83 10.4 Når har etterlatte krav på bistandsadvokat? 84 10.5 Bistandsadvokat for andre berørte 85 10.6 Fritt valg av bistandsadvokat 85 10.7 Faste bistandsadvokater 86 10.8 Felles bistandsadvokat og koordinerende bistandsadvokat 86 10.9 Oppgave – Sentrum Ur og Gull 87 KAPITT el 11 KONTRO ll SPØRSMÅ l D el II 88 Del III e TT e RFORSKNING 91 KAPITT el 12 e TT e RFORSKNING ................................. 93 12.1 Hva er etterforskning? 93 12.2 Når skal etterforskning foretas? ................................ 94
8 L æ REBOK I S t R a FFEPROSESS 12.3 Forpliktelser til å etterforske for å sikre andres menneskerettigheter 97 12.4 ansvaret for etterforskningen 98 12.5 Hvordan skal etterforskning foretas? 101 12.6 Hvilke etterforskningsskritt skal iverksettes? .................... 104 12.7 Oppgaver – Sentrum Ur og Gull 105 12.8 Særlig om avhør .............................................. 105 KAPITT el 13 VID e R e UTVIK l ING I S e NTRUM UR OG GU ll ..... 114 KAPITT el 14 SKJU lT e e TT e RFORSKNINGSM e TOD e R .......... 119 14.1 Generelt 119 14.2 Spaning 121 14.3 Infiltrasjon 121 14.4 Provokasjon 122 14.5 Oppgave – Sentrum Ur og Gull 123 KAPITT el 15 MIST e NKT e S OG SIKT e D e S R e TTIGH e T e R OG P l IKT e R PÅ e TT e RFORSKNINGSSTADI e T 124 15.1 Behovet for rettigheter 124 15.2 Dokumentinnsyn 124 15.3 taushetsretten 126 15.4 Rett til forsvarer 126 15.5 Rettsmøter under etterforskningen 126 15.6 andre rettigheter 126 15.7 Siktedes plikter 126 KAPITT el 16 FORNÆRM e D e S OG e TT e R l ATT e S R e TTIGH e T e R PÅ e TT e RFORSKNINGSSTADI e T 127 16.1 Behovet for rettigheter 127 16.2 Rett til informasjon 127 16.3 Rett til advokat 128 16.4 Rettsmøter under etterforskningen 128 KAPITT el 17 KONTRO ll SPØRSMÅ l OG OPPGAV e R D el III 129 17.1 Kontrollspørsmål .............................................. 129
Innhold 9 17.2 Oppgaver - Sentrum Ur og Gull 129 17.3 Dokumenteksempler 130 Del IV TVANGSMID le R 135 KAPITT el 18 G e N e R elT OM TVANGSMID le R 137 18.1 Hva er tvangsmidler? .......................................... 137 18.2 Skranker for anvendelse av tvangsmidler 138 18.3 Lovens regulering av tvangsmidler ............................. 139 KAPITT el 19 PÅGRIP el S e OG VAR e T e KTSF e NGS l ING ......... 144 19.1 Overordnede skranker 144 19.2 Hva er pågripelse og varetektsfengsling? 145 19.3 Beslutningskompetanse og formkrav for pågripelse 146 19.4 Rettens behandling og avgjørelse om varetektsfengsling 147 19.5 Materielle vilkår for pågripelse og fengsling 149 19.6 Særlig om mindreårige 159 KAPITT el 20 RANSAKING 161 20.1 Vilkårene for ransaking 161 20.2 Beslutningskompetanse 165 KAPITT el 21 B e S l AG OG UT le V e RINGSPÅ le GG 167 KAPITT el 22 SÆR l IG OM SKJU lT e TVANGSMID le R 171 KAPITT el 23 SÆR l IG OM B e SØKSFORBUD OG OPPHO l DSFORBUD 173 KAPITT el 24 OPPFØ lGING S e NTRUM UR OG GU ll – M e D OPPGAV e R 176 KAPITT el 25 KONTRO ll SPØRSMÅ l OG OPPGAV e R D el IV 179 25.1 Kontrollspørsmål .............................................. 179 25.2 Et fengslingsmøte 180
10 L æ REBOK I S t R a FFEPROSESS Del V INT e RNASJONA lT SAMARB e ID 183 KAPITT el 26 KORT OM INT e RNASJONA lT SAMARB e ID I STRAFF e SAK e R 185 26.1 Utlevering/overlevering og annen rettslig bistand .............. 185 26.2 Oppgave – Sentrum Ur og Gull 187 Del VI PÅTA le AVGJØR el S e 189 KAPITT el 27 PÅTA le AVGJØR el S e N 191 27.1 Hva er en påtaleavgjørelse? ................................... 191 27.2 Generelle krav til påtaleavgjørelsen 191 27.3 tiltalebeslutning 194 27.4 Forelegg 196 27.5 Oversendelse av saken til pådømmelse etter straffeprosessloven § 248 201 27.6 Påtaleunnlatelse 208 27.7 Overføring til konfliktråd 211 27.8 Henleggelse 214 KAPITT el 28 PÅTA le KOMP e TANS e 217 28.1 Overordnede hensyn 217 28.2 Lovens regulering av påtalekompetanse 220 28.3 Riksadvokatens påtalekompetanse 224 28.4 Statsadvokatenes påtalekompetanse 226 28.5 Politiets påtalekompetanse 227 28.6 Spesialenheten for politisaker 228 28.7 Virkningen av kompetanseoverskridelse 229 28.8 Påtalekompetanse i saken om Sentrum Ur og Gull 229 KAPITT el 29 K l AG e OV e R OG OMGJØRING AV PÅTA le AVGJØR el S e R 231 29.1 Innledning 231 29.2 Omgjøring av påtalevedtak .................................... 232 29.3 Klage 232
Innhold 11 KAPITT el 30 OPPFØ lGING S e NTRUM UR OG GU ll M e D OPPGAV e R 237 KAPITT el 31 KONTRO ll SPØRSMÅ l OG OPPGAV e R D el VI 241 31.1 Kontrollspørsmål .............................................. 241 31.2 Et rettsmøte for pådømmelse etter straffeprosessloven § 248 242 Del VII DOMSTO le N e OG KRAV e T TI l R e TTF e RDIG R e TT e RGANG ................................................. 245 KAPITT el 32 DOMSTO le N e ...................................... 247 32.1 Formålet med domstolsbehandlingen 247 32.2 Domstolenes uavhengighet og upartiskhet 247 32.3 Organisering av domstolene 251 32.4 Meddommere 251 32.5 Domstolens sammensetning i den enkelte sak 252 KAPITT el 33 R e TTF e RDIG R e TT e RGANG 255 33.1 Forankringen av kravet til rettferdig rettergang 255 33.2 For hvilke stadier av saken gjelder kravet til rettferdig ettergang? 255 33.3 Hva er rettferdig? 256 33.4 avgjørelse innen rimelig tid 257 33.5 Offentlighet 262 33.6 Uskyldspresumsjonen 267 33.7 Vernet mot tvungen selvinkriminering 271 33.8 Prosessrettigheter 273 Del VIII FORB e R e D el S e TI l HOV e DFORHAND l ING OG HOV e DFORHAND l ING I TINGR e TT e N 279 KAPITT el 34 FORB e R e D el S e TI l HOV e DFORHAND l ING 281 34.1 Innledning 281 34.2 Påtalemyndigheten 282 34.3 tiltalte ........................................................ 283 34.4 Forsvareren 284 34.5 Fornærmede og etterlatte ..................................... 285
12 L æ REBOK I S t R a FFEPROSESS 34.6 Bistandsadvokaten 285 34.7 Retten 287 34.8 Oppfølging Sentrum Ur og Gull med oppgaver 289 KAPITT el 35 HOV e DFORHAND l ING I TINGR e TT e N ............ 291 35.1 Oppstart av rettsmøtet 291 35.2 tiltaltes personopplysninger, opplesning av tiltalebeslutningen og spørsmål om tiltalte erkjenner straffeskyld 295 35.3 aktors innledningsforedrag og kommentarer fra forsvarer ...... 296 35.4 Bevisførselen 297 35.5 Opplesning av tidligere avgitte forklaringer .................... 305 35.6 Om bevisavskjæring 323 35.7 Prosedyrer og avslutning av hovedforhandlingen 334 35.8 Rettens vurdering av saken 335 35.9 Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom 339 35.10 avgjørelse av sivile krav 346 35.11 Sakskostnader 347 35.12 Forkynning av dommen 347 KAPITT el 36 KONTRO ll SPØRSMÅ l OG OPPGAV e R D el VIII 348 36.1 Kontrollspørsmål 348 36.2 Oppgaver – Sentrum Ur og Gull 349 Del IX R e TTSMID le R OG R e TTSKRAFT, e RSTATNING FOR UB e R e TTIG e T FORFØ lGNING 353 KAPITT el 37 OV e RORDN e T OM ANK e OG OV e RPRØVING 355 KAPITT el 38 ANK e OV e R DOM TI l l AGMANNSR e TT e N 357 38.1 Rett til å anke 357 38.2 ankefrist 358 38.3 ankegrunner 360 38.4 ankeerklæringen 363 38.5 Støtteskriv .................................................... 364 38.6 Oversendelse av anken til lagmannsretten 364 38.7 Oppgave Sentrum Ur og Gull .................................. 364
Innhold 13 38.8 Lagmannsrettens prøving av anken 365 38.9 Om ankeforhandlingen i lagmannsretten 371 38.10 Lagmannsrettens resultat 374 38.11 Oppfølging Sentrum Ur og Gull 375 KAPITT el 39 ANK e OV e R DOM TI l HØY e ST e R e TT 376 39.1 Rett til å anke .................................................. 376 39.2 ankefrist 376 39.3 ankegrunner .................................................. 376 39.4 Spørsmål om anken skal henvises til behandling i Høyesterett 377 39.5 Realitetsavgjørelser av Høyesteretts ankeutvalg ................ 378 39.6 ankeforhandlinger i Høyesterett 378 39.7 Høyesteretts resultat 379 KAPITT el 40 ANK e OV e R B e S l UTNING e R OG KJ e NN el S e R 381 KAPITT el 41 R e TTSKRAFT OG FORBUD e T MOT DOBB elTFORFØ lGNING 384 41.1 Hva betyr rettskraft? 384 41.2 Forbudet mot gjentatt strafforfølgning for samme forhold 385 KAPITT el 42 GJ e NÅPNING 389 42.1 Innledning 389 42.2 Gjenopptakelseskommisjonen 391 42.3 Vilkår for gjenåpning 392 42.4 Behandling av begjæringer om gjenåpning 394 42.5 Behandling av en gjenåpnet sak i domstolene 394 42.6 Oppgave Sentrum Ur og Gull 394 KAPITT el 43
e M e NN e SK e R e TTSDOMSTO l OG ANDR e INT e RNASJONA le K l AG e ORGAN e R 395 KAPITT el 44 e RSTATNING I AN le DNING AV STRAFFORFØ lGNING 397 44.1 Innledning .................................................... 397
KORT OM K l AG e TI l D e N e UROP e ISK
14 L æ REBOK I S t R a FFEPROSESS 44.2 Siktedes rett til erstatning 397 44.3 Lemping og forholdet til uskyldspresumsjonen 399 44.4 andre enn siktede 399 44.5 Saksbehandlingen 399 KAPITT el 45 KONTRO ll SPØRSMÅ l D el IX 401 l ITT e RATUR- OG KI l D e H e NVISNING e R 403 Lover og forskrifter ................................................... 403 Forarbeider m.m. 403 Rundskriv fra Riksadvokaten .......................................... 404 Litteratur 405 andre dokumenter 407 DOMSR e GIST e R 408 lOVR e GIST e R 412
Del I Innledning Veikart – hvor skal du? KO RT FATTET OV ERSI KT OV ER GANGEN I EN ST RAFFESA K OG AK TØRENE I SAKE N S TRAFFEPROSESSENS KILDE R OM Å LÆRE ST RAFFEPROSES S HVA ER ST RAFFEPROSESS? I NNLEDNING – EN LØRDAG PÅ SENTRUM UR OG GULL

INNLEDNING – EN LØRDAG PÅ

SENTRUM UR OG GULL

Mange fortellinger om noe dramatisk begynner med at det var en helt alminnelig dag. Slik kommer Elias også til å fortelle om det som skjedde. Det var en helt vanlig lørdag på jobb, kommer han til å si, men var det egentlig det?

Her han står bak disken i Sentrum Ur og Gull, før noe som helst har skjedd, slår dagen ham som en ualminnelig vakker og varm sommerdag. Det er som om sommeren har spart det beste til nå, den siste helgen før studiestart. Det føles nesten som en hån. En konstant strøm av folk passerer på fortauet utenfor butikken. Damer i blafrende sommerkjoler i tynt stoff og med knyttede bikinistropper i nakken. Menn i fargesterke shorts. I den lille parken tvers over gaten har det samlet seg flere små grupper på gresset. I et par av gruppene har alle like, gule T-skjorter, kanskje slutten på en sommerleir eller tidlig start på en fadderuke. Bruddstykker av musikk og livlig samtale når inn gjennom de store skyvedørene som konstant glir opp og igjen på grunn av den tette trafikken på fortauet.

Inne i butikken er det stille, bortsett fra en lav susing i ventilasjonsanlegget. Disken er langt inne i lokalet. Det hvite lyset, glassmontrene, og gulvflisene gir lokalet et kaldt, klinisk inntrykk. Kontrasten til sommerlivet der ute får det til å dirre i ham.

En eldre dame med tynt, hvitt hår og grå, papiraktig hud på hendene lener seg mot et brett med diamantringer som Elias har hentet opp og satt på disken. Hun forteller at hun ser etter en bursdagsgave til et barnebarn. Damen myser gjennom smale briller mot smykkebrettet mens hun forteller om barnebarnet som snart fyller 18 år.

KAPITTEL 1

– Se her, sier hun og setter vesken på disken. Den ene stroppen har viklet seg inn i et stort silkesjal hun bærer over skuldrene. Brillene glir ned i ansiktet mens hun strever med å åpne vesken.

– Isj, sier hun.

Elias smiler høflig.

– Sånn, sier hun.

Det går enda litt tid.

– Der var den, ja.

Damen trekker en lommebok i mørkerødt skinn opp fra vesken. Lommeboken har rom som kan brettes ut, og en liten pung med glidelås til mynter. Elias ser for seg tiden det tar når damen skal betale i butikker.

Med lett skjelvende fingre henter damen ut et bilde fra et av rommene i lommeboken. Det er et gulnet skoleportrett av en jente med et sjenert, smil og lange, lyse fletter. Et øyeblikk tror han det er et barnebilde av Marte, men det kan det jo ikke være. Han ser på bildet en gang til.

– Ja, ikke sant, sier damen. – Guttene liker å se på henne. Du vil sikkert ikke tro det, men hun ligner ikke så rent lite på meg slik jeg så ut på hennes alder. Damen retter seg opp og smiler med misfargede tenner. Elias smiler anstrengt tilbake. Utenfra høres et høyt latterutbrudd. Noen roper et navn. På fortauet utenfor butikken klemmer to damer hverandre med store armbevegelser og begeistrede stemmer. Elias kjenner et trykk i brystet. Han ser seg rundt i butikken, i håp om å få øye på noe som krever umiddelbar handling fra hans side. En mann med hatt og kraftig bart studerer spesialutstillingen med nye klokker midt i lokalet. Det er noe tilgjort ved ham. Elias får en tanke om at han har kledd seg ut. Et ungt par står tett sammen ved klokkestativet ved utgangen. Østeuropeiske, tipper han, basert på utseendet og de harde konsonantene og visle lydene han hører fra samtalen deres. Damen peker på noe og tar et skritt til siden, står i veien for den ene skyvedøren, som gir fra seg et lite smell når den uventet må stoppe i sporet sitt, og der blir den stående og rykke. Elias løfter hodet for å få blikkontakt med damen, men hun er opptatt av noe på telefonen sin.

– Jeg skal bare …, sier han.

– Hva koster denne, avbryter den eldre damen og peker på en ring med tre små diamanter.

– Prisen står på lappen ved siden av, sier Elias.

– Med altfor liten skrift. Det er umulig for meg å se.

– Ni tusen ni hundre og nitti, sier Elias.

18 L æ REBOK I S t R a FFEPROSESS

– Det var mye, sier damen i en tone som om hun bebreider Elias for prisen.

– Vi har noen rimeligere på et annet brett, sier han med det han håper er en tålmodig stemme. – Vent et øyeblikk, bare, så skal jeg finne det frem.

– Jeg har god tid, forsikrer damen og retter på håret og sjalet og brillene. Dette går ikke lenger, tenker Elias mens han låser inn brettet med diamantringer. Tankene hans glir over på Marte. Det var så bra de helgene de jobbet sammen. Han var ganske sikker på at de hadde noe på gang, særlig etter den uventede turen til Storfjord i våres, da de ble bedt om å hente noe for sjefen på kort varsel. Marte hadde vært irritert, hadde ment at Younus kunne gjøre det selv. Elias hadde sagt seg enig, håpet det virket troverdig. Da de kjørte, måtte han anstrenge seg for å konsentrere seg om trafikken. Marte satte seg godt til rette i passasjersetet, snakket og lo, fant frem musikk, det virket så naturlig. De hadde stoppet på veien hjem for å spise middag. Han hadde fått en følelse av at hun ville fortelle ham noe. Kanskje tok han feil, eller kanskje ombestemte hun seg. I bilen etterpå hadde hun vært stille, hun hadde sett mye på mobilen sin, og det virket som hun sendte meldinger til noen. De lempet av varene i butikken, han spurte om han skulle kjøre henne hjem, men hun sa at han bare kunne dra, at det var noen småting hun måtte ordne først. Hun virket irritert da han sa at han kunne vente, så han dro. På vei ut mente han at han så bilen til Jens.

Neste gang de jobbet sammen virket hun litt kjølig mot ham. Hun svarte unnvikende på spørsmålene hans, var rask til å ta frem mobilen. Han hadde tenkt å spørre om de skulle ta en kaffe etter jobb, spørre henne rett ut om han hadde gjort noe galt, men så en dag før sommeren fortalte hun at hun hadde sagt opp. Hun svarte ikke på spørsmålet hans om hvorfor eller hva hun skulle. Hun hadde heller ikke svart på meldinger han hadde sendt senere.

Det hadde skjedd ham før. I det ene øyeblikket virket det som livet gikk riktig vei, som om han bare kunne flyte med, så snudde det brått uten at han forsto hvorfor. Han kom inn på jussen rett etter videregående. I køen i kantinen overhørte han en samtale om et ledig rom i et bokollektiv. Det var sånn han ble kjent med Jens, som også skaffet ham jobben i Sentrum Ur og Gull. På den tiden ga det ham en slags anerkjennelse når han sa hvor han jobbet. Han fikk alltid spørsmål om klokkemerker og priser, som om han hadde tilgang til en eksklusiv klubb. Han gjorde det bra på eksamenene frem til tredje avdeling. Så var det som om noe stoppet opp. Flere av kameratene fikk seg traineejobber i de store advokatfirmaene. Han søkte han også, men kom ikke engang på intervju. Karakterene gikk nedover. Kollokviegruppen ble oppløst. Han fant ikke noen ny.

Kapittel 1: Innledning – en lørdag på Sentrum Ur og Gull 19

Det føltes som han falt ut av det livet han egentlig skulle leve. Og nå er han stuck her, som ekstrahjelp i en gullsmedforretning, på fjerde året, snart ferdig jurist.

– Jeg har god tid, ja, gjentar damen, og Elias setter smykkebrettet på disken med et smell, og får et oppdragende blikk fra damen.

– Sånn, sier han med lett stemme. – Her er det litt forskjellig å velge i.

Fra lageret høres lyden av noe som raser i gulvet og Jens som banner. Elias ser fort opp på damen, klar til å unnskylde kollegaen sin, men hun står bøyd over smykkene og ser ikke ut til å ha hørt noe.

– Går det bra? roper Elias. Det er nesten så han håper at Jens trenger øyeblikkelig hjelp.

– Ja da, roper Jens tilbake fra lageret.

– Hva sa du, spør damen. – Du må snakke høyere.

– Jeg sa …

Biler tuter, stemmer roper, noe stort braser inn på fortauet, smeller inn i vinduet, glass spruter i alle retninger. Elias blir kastet eller kaster seg ned på gulvet. Noe hardt slås mot montrene, skarpe smell etterfulgt av ras av knust glass og det som må være smykker og klokker som røskes løs fra brettene. Ran, tenker Elias, nesten forundret. Et øyeblikk er det som alt er stille. Så kommer slagene nærmere, og han presser seg ned mot gulvet, kjenner de harde, kalde flisene mot kroppen, han holder hendene beskyttende over hodet, kniper øynene hardt sammen. Det rykker i kroppen for hvert slag. Døren til lageret slår igjen. Elias åpner øynene så vidt. En mørkkledd person løper forbi, slutter seg til de andre. Det er vanskelig å se ordentlig. Disken virker langt borte. Alarmen, tenker han. Mørke støvler kommer mot ham, knaser. Støvlene ser helt nye ut. Elias fokuserer på de gule lissene, helt rene. Støvlene stopper opp, Elias får følelsen av at noe pekes mot ham, han ser opp, ser rett inn i et våpen. Han skvetter bakover på gulvet til han treffer veggen.

Han enser en bevegelse foran seg, ser et silkesjal på gulvet, han løfter blikket, ser den gamle damen støtte seg til disken. Hun jamrer med monoton stemme.

– Quiet, sier mannen med våpenet.

Jamrelyden fortsetter.

Mannen dytter henne ned, sparker henne i siden.

– Hei, roper Elias. Stemmen hans høres nesten ikke. Han vil reise seg, men beina beveger seg ikke. Han presser hendene mot gulvet, heiser seg litt opp.

– Down, roper mannen med våpenet. Han peker det mot Elias.

20 L æ REBOK I S t R a FFEPROSESS

– Stay down and shut up!

Elias holder hendene opp foran seg, håndflatene åpne. Som på film, tenker han, og det er som han kan se seg selv utenfra, som en tilskuer. Han sitter der med hendene i været. Så absurd.

– Finish up! roper mannen med våpenet til de andre. De løper mot døren til lageret med brekkjernene i hendene og store bager over ryggen. En av dem sklir, Elias mener han hører et «faen». Mennene forsvinner ut på lageret. Mannen med automatgeværet går rolig mot den vanlige utgangen. Han snur seg, peker med våpenet før han går ut av døren.

Det smeller høyt. En dame skriker.

Elias reiser seg opp, støtter seg mot veggen. Han får øye på blod. Store blodflekker rundt knust glass. Silkesjalet er mørkerødt av blod. Han styrter frem mot disken, men før han når frem, høres et brak og nye skrik fra gaten. En bil kommer i full fart ut av kjøreporten. Bilen til Jens! Hva er det som skjer?

En mann kommer løpende inn i butikken.

– Hallo, roper han. – Er det noen som er skadet?

Han holder opp mobilen, filmer rundt seg.

Elias løper frem til den eldre damen som ligger på siden med armene over hodet. Ansiktet og håret er dekket med mørkerødt blod.

– Hvordan går det med deg?

– Sla…, sier hun.

– Hva?

– Schl…

Hun løfter på hodet, men synker sammen igjen. Hun skriker høyt når han forsøker å løfte henne opp i sittende stilling.

– Unnskyld, unnskyld. Jeg skal ringe etter ambulanse.

Han ser etter telefonen sin. Den ligger ikke på hyllen under kassen, kan den ha falt på gulvet? Han ser den ikke, ser bare mannen som beveger mobilkameraet rundt og rundt.

– Du må ringe 113, roper Elias.

– De er på vei, sier mannen.

Idet han sier det, høres sirener som nærmer seg.

Det høres et dunk fra lageret. Jens! Elias løper til lageret, men kan ikke se Jens noe sted. Han roper, løper videre ut i bakgården. Der står Jens og lener seg mot veggen. Det er håndavtrykk av blod på veggen og bloddrypp på gulvet.

Jens!

Kapittel 1: Innledning – en lørdag på Sentrum Ur og Gull 21

Jens snur seg mot ham. Det renner blod fra pannen og nedover ansiktet.

– Hva har skjedd?

– Jeg sto ute og tok en røyk, så kom det noen løpende fra lageret, dyttet meg mot veggen og spurte om bilnøklene. Jeg sa nei, de slo meg i hodet med ett eller annet. Så stakk de av i bilen.

Lyden av flere sirener nærmer seg.

***

Denne boken handler om reglene for hvordan straffesaker skal etterforskes og avgjøres. For å illustrere den virkeligheten reglene anvendes i, kommer vi til å følge eksempelet fra Sentrum Ur og Gull gjennom boken.

22 L æ REBOK I S t R a FFEPROSESS

KAPITTEL 2

HVA ER STRAFFEPROSESS?

2.1 R e G le R OM AVGJØR el S e AV STRAFF e SAK e R

Straffeprosessen handler om fremgangsmåten for å straffe noen. Med straff menes i denne sammenheng reaksjoner som er definert som straff i straffeloven.1

Kjennetegnet ved straff er at det er «et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at han skal føle det som et onde».2

Straff er et av de sterkeste uttrykkene for myndighetenes maktutøvelse overfor enkeltpersoner. Etter Grunnloven § 96 kan ingen dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. Grunnloven § 95 og internasjonale menneskerettskonvensjoner stiller krav til prosessen for at noen skal dømmes til straff.

Det er en nær sammenheng mellom strafferetten og straffeprosessen. Strafferetten regulerer hvilke handlinger som er straffbare, og hvilke betingelser som må være oppfylt for å straffe noen. Straffeprosessen handler om hvordan straffebestemmelsene blir en realitet.

Straffeprosessen gjelder behandlingsmåten fra mistanke eller anklage om en straffbar handling oppstår til endelig avgjørelse og eventuell beslutning om fullbyrdelse av straffereaksjoner. Dette omfatter regler om politiets

1 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) § 29 regner opp hvilke straffer som kan idømmes (fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap). Straffeloven § 30 inneholder en oversikt over andre strafferettslige reaksjoner, som ikke formelt regnes som straff, men som bare kan ilegges i forbindelse med en straffesak, jf. merknaden til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) Om lov om straff (straffeloven).

2 Jf. Rt. 1977 side 1207 hvor det vises til definisjonen av straff i Johs. Andenæs, Statsforfatningen i Norge, 4. utgave, Universitetsforlaget 1976, side 352.

etterforskning, påtalemyndighetens avgjørelse av om forholdet skal strafforfølges og behandlingen i domstolen. Reglene om selve gjennomføringen av straffen anses normalt for å falle utenom straffeprosessen.

2.2 MÅ le T FOR STRAFF e PROS e SS e N

Det overordnede målet for straffeprosessen er å realisere straffansvaret der betingelsene for det er oppfylt.3 For eksempel er ran straffbart, jf.  straffeloven § 327. For at personene som gjennomførte ranet på Sentrum Ur og Gull skal bli straffet, må saken etterforskes, påtalemyndigheten må reise sak for domstolene, det må gjennomføres rettsmøte, og dommerne må finne gjerningspersonene skyldige og idømme en straff.

Uten straffeprosessen vil straffebestemmelser i loven bli stående som tomme trusler. Strafferettens mål er å styre atferd gjennom straffens individual- og allmennpreventive funksjon og å (gjen)opprette rettferdighet ved at en krenkelse møtes med en reaksjon.4 Straffeprosessen skal bidra til at strafferetten oppfyller sin funksjon.

Dette innebærer også at straffeprosessens mål må være at skyldige personer skal straffes når betingelsene for dette er oppfylt. Den andre siden av dette er at uskyldige personer ikke skal straffes. Dette kan uttrykkes som et mål om riktig resultat. Dette målet er et styrende hensyn bak mange av reglene i straffeprosessen, for eksempel regler som skal sikre at saken blir så godt opplyst som mulig.

Slik vi har utformet reglene om straffeprosessen, er det lagt inn ekstra sikkerhet for at uskyldige personer ikke skal straffes, ved at all rimelig tvil skal komme den anklagede til gode. Dette er en modifikasjon i det overordnede målet om at (alle) skyldige personer skal straffes når betingelsene for dette er oppfylt. Denne modifikasjonen kan sies å være begrunnet i vernet om enkeltindividets, eller borgernes, integritet. Det vil være svært alvorlig om statens sterkeste maktmiddel anvendes på uriktig grunnlag.

Målet om riktig resultat må avveies mot andre grunnleggende hensyn, som respekt for enkeltindividets integritet og human behandling. Det er

3 Dette er også uttrykt i blant annet NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov punkt 5.5 og Prop. 146 L (2020–2021) punkt 14.1.1.

4 Med individualprevensjon menes at straffen skal motvirke at den enkelte lovbryter begår straffbare handlinger på nytt. Med allmennprevensjon menes at straffen skal motvirke at andre begår straffbare handlinger.

24 L æ REBOK I S t R a FFEPROSESS

for eksempel grenser for hvor inngripende metoder myndighetene kan benytte for å få klarhet i om det er begått en straffbar handling.

Tillit er et annet grunnhensyn. For at straffen skal virke atferdsstyrende og oppfattes som rettferdig, er det nødvendig at befolkningen har tillit til prosessen. Den må ha legitimitet. 5 En side av dette er at det må være mulig for tredjepersoner å få innsyn i og å føre kontroll med det som skjer under behandlingen av en straffesak. På den annen side kan hensynet til de involverte i saken tale for begrenset innsyn og offentlighet.

Samfunnet har heller ikke ubegrenset med ressurser. Straffeprosessens regler må derfor også utformes slik at de legger til rette for effektiv ressursutnyttelse. Dette har også en side til saksbehandlingstid.

Oppsummert kan det sies at straffeprosessens regler må utformes og praktiseres slik at skyldige straffes og at uskyldige ikke straffes, og på en måte som ivaretar grunnleggende verdier i samfunnet, herunder respekt for enkeltmenneskets integritet, og som er tillitvekkende og oppfattes som rettferdig og som tar hensyn til effektiv ressursbruk.6

Hensynene må balanseres mot hverandre. Det er heller ikke slik at de alltid trekker i ulike retninger. For eksempel tilsier det overordnede hensynet til riktig resultat i utgangspunktet at sakene etterforskes grundig. Dette kan kreve tid, både i den enkelte sak og for andre saker som må vente. På den annen side kan mulighetene for oppklaring av saken reduseres jo lengre tid som går, for

5 Ipsos gjennomfører årlig en undersøkelse av tiltroen til blant annet domstolene på oppdrag fra Domstoladministrasjonen. I 2022 svarte 87 prosent av de spurte at de hadde svært stor tiltro eller ganske stor tiltro til domstolene. Tilsvarende tall for 2021 var 90 prosent, for 2020 92 prosent, for 2019 83 prosent, og for 2018 86 prosent. For politiet var de tilsvarende tallene 88 prosent for 2022, 89 prosent for 2021, 89 prosent for 2020, 86 prosent for 2019 og 86 prosent for 2018. Kilde: https://www.domstol.no/nyheter/hoy-tiltro-til-domstolene/ og https://rett24. no/articles/domstolene-og-politet-deler-tiltro-toppen og https://www.domstol.no/no/aktuelt/2022/fortsatt-hoy-tillit-til-domstolene/

6 I NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov, punkt 5.5 om sammenfattende krav til en god prosessordning, uttales det: «Det grunnleggende formålet med straffeprosessen er å realisere straffansvar, og i forlengelsen av det følger et ideal om at de avgjørelsene domstolene treffer, skal være riktige. Straffeprosessen er videre avhengig av legitimitet i befolkningen for å kunne oppfylle sin funksjon, og riktige avgjørelser bidrar til at prosessen virker tillitvekkende for aktørene og allmennheten.» Se videre Jorun I. Rui, Mistenktes innsyn i straffesaken: I spenningsfeltet mellom tillit og kontroll, Universitetsforlaget 2017, side 125 med videre henvisninger i fotnote 619. Jorun I. Rui skriver at selv om hensynene gis varierende formuleringer, er det bred enighet om de grunnleggende hensynene i straffeprosessen. Selv uttrykker hun det slik: «Straffeprosessens målsetninger er å komme frem til materielt riktige avgjørelser innenfor de eksisterende tidsmessige og økonomiske rammer. Samtidig skal prosessen inngi tillit til at det treffes materielt riktige avgjørelser, og være hensynsfull overfor aktørene.»

Kapittel 2: Hva er straffeprosess? 25

eksempel fordi vitners hukommelse svekkes, tekniske spor reduseres, eller elektronisk lagret informasjon blir slettet. At det går lang tid mellom handling og reaksjon, kan svekke straffens atferdsstyrende virkning, og kan også oppfattes som urettferdig og på denne måten føre til at formålet med straffen ikke oppnås. Lang saksbehandlingstid kan også være belastende for de involverte i saken. De grunnleggende kravene til straffeprosessen er ikke lovfestet. Til sammenligning er det for sivile saker lovfestet i tvisteloven § 1-1 første ledd første punktum at loven skal legge til rette for en «rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler». Sivilprosessen og straffeprosessen har flere likhetstrekk, men avveiningen av hensynene og verdiene kan slå ulikt ut, se nærmere i punkt 2.4.

På et overordnet nivå vil det i noen grad være et verdispørsmål hvordan ulike hensyn skal veies mot hverandre. Det kan for eksempel være ulike synspunkter på hvilke metoder politiet skal kunne benytte, eller hvilke opplysninger som skal kunne benyttes til etterforskningsformål. I slike diskusjoner er det typisk personvernhensyn og hensynet til enkeltmenneskets integritet som veies mot hensynet til en effektiv etterforskning.7

Under covid-19-pandemien var det diskusjon om hvilke unntak som kunne eller burde gjøres fra vanlig straffesaksbehandling, begrunnet i smittevernhensyn. Det ble vedtatt egne regler som blant annet ga utvidet adgang til fjernmøte og fjernavhør og skriftlig behandling, som er unntak fra hovedreglene om bevisumiddelbarhet og muntlighet, og som også berører prinsippet om offentlige rettsmøter. Domstolen innførte også restriksjoner i tilgangen til rettslokalene. Det var et mål å opprettholde en rettssikker og forsvarlig behandling av straffesakene8 samtidig som det var behov for tiltak for å begrense smittespredning og forebygge karantene og isolasjon for aktørene og andre involverte. Her kan det være ulike synspunkter på de avveiningene som ble gjort. De midlertidige prosessreglene og

7 I Ingvild Bruce og Geir Sunde Haugland, Skjulte tvangsmidler, 2. utgave, Universitetsforlaget 2018, kapittel 2, er avveiningene beskrevet godt når det gjelder rammene for skjulte tvangsmidler. Se også Inger Marie Sunde, «Norske verdioppfatninger og kriminelles forventninger som skranker for bruk av bevis fremskaffet av utenlandsk politi», Tidsskrift for strafferett nr. 3/2021, side 207–210.

8 Jf. formålsbestemmelsen i § 1 i forskrift 27. mars 2020 nr. 459 om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19, § 1 i midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv., og § 1 i midlertidig lov 17. desember 2021 nr. 148 om enkelte tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19.

26 L æ REBOK I S t R a FFEPROSESS

smitteverntiltakene kan heller ikke ses uavhengig av hvilke begrensninger som gjaldt i samfunnet for øvrig, som det også var ulike oppfatninger om.9

At det ikke er noe fasitsvar på hvordan hensynene skal veies mot hverandre, viser seg også ved at andre land kan ha valgt andre løsninger enn det Norge har gjort. I Rt. 2002 side 1744, som gjaldt bruk av materiale fra telefonavlytting i Spania som bevis i norsk rett, viste Høyesteretts kjæremålsutvalg til at det kan være rom for ulike oppfatninger om hvordan hensynet til den enkeltes rett til respekt for privatlivet og personlig integritet skal avveies mot behovet for å få oppklart straffbare handlinger, og at ulike land har valgt noe forskjellige løsninger.

Respekt for forskjeller mellom nasjonale verdiprioriteringer og avveininger kommer også til syne ved tolking og anvendelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), blant annet gjennom læren om statens skjønnsmargin, «margin of appreciation», som betyr at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er forsiktig med å overprøve nasjonalstatens konkrete avveining av hensyn.10

2.3 GRUNNPRINSIPP e R I STRAFF e PROS e SS e N

De fleste personer har visse grunnkunnskaper om hvordan straffesaker behandles, og en oppfatning om visse minimumsstandarder som må være oppfylt for at prosessen skal være rettferdig og forsvarlig. Dette handler for eksempel om at de som skal avgjøre saken, skal være upartiske og nøytrale og ikke ha egeninteresser i saken. Videre vil man nok forvente at den som er anklaget for noe, må få vite hva anklagen gjelder og innholdet i motpartens argumentasjon og få anledning til å forklare seg og presentere sin side av saken for dem som skal bestemme. Det samme gjelder den som mener seg utsatt for en straffbar handling. Man kan forstå mange av reglene i straffeprosessen ut fra slike alminnelige forutsetninger for en rettferdig prosess.

Enkelte slike grunnleggende krav til saksbehandlingen kan betegnes som grunnprinsipper i straffeprosessen. Det kan være ulike oppfatninger om hva som menes med et grunnprinsipp, og hva som bør regnes som et

9 Reguleringen er behandlet i ulike artikler i Benedikte M. Høgberg, Eirik Holmøyvik og Christoffer C. Eriksen (red.), Kriseregulering: Lovgivning under koronakrisen, Fagbokforlaget 2023.

10 Se blant annet Ola Johan Settem, «Subsidiaritetsprinsippet og skjønnsmarginen i EMKretten», Jussens Venner 2016, side 119–141.

Kapittel 2: Hva er straffeprosess? 27

grunnprinsipp.11 I sin lærebok i straffeprosess bruker professor Ørnulf Øyen begrepet «grunnprinsipper» om grunnleggende rettsregler og rettslige utgangspunkter i straffeprosessen.12 Professor Jon Petter Rui bruker begrepet grunnprinsipp om «hovedlinjer i regelverket» og «sammenfatninger av de viktigste trekk ved straffeprosessens saksbehandlingsregler».13 For egen del forstår jeg grunnprinsipper som sentrale rettslige utgangspunkter som vår straffeprosessordning bygger på. Grunnprinsippene kan igjen sies å ivareta de grunnleggende hensynene om riktig resultat, tillitvekkende og hensynsfull behandling og effektiv ressursutnyttelse.

Det varierer mellom ulike fremstillinger hvilke hensyn eller prinsipper som er gitt status som grunnprinsipper. For egen del vil jeg fremheve særlig anklageprinsippet,14 offentlighetsprinsippet,15 krav til forsvarlig saksbehandling,16 kontradiksjonsprinsippet,17 bevisumiddelbarhetsprinsippet,18 og muntlighetsprinsippet.19 Innholdet i prinsippene omtales nærmere der de hører hjemme i fremstillingen.

2.4 SAMM e N l IGNING M e D SIVI l PROS e SS e N

Det er likheter og forskjeller mellom sivilprosessen og straffeprosessen. Begge omhandler saksbehandlingen og prosessen frem mot en avgjørelse. I begge tilfeller er reglene utformet for å sikre betryggende behandling og materielt riktige avgjørelser.

Det er likevel en del særtrekk ved straffesaker. I straffesaker er det spørsmål om å anvende samfunnets sterkeste maktmiddel. Dette gjør det

11 Bruken av prinsipper i rettslig argumentasjon er problematisert og behandlet i Thomas Frøberg, Rettslig prinsippargumentasjon, Oslo, Universitetsforlaget, 2014. Se også Jon Petter Rui, «Straffeprosessen i perspektiv», Jussens Venner nr. 6/2014 side 382–443, punkt 5.

12 Ørnulf Øyen, Straffeprosess, 3. utgave, Bergen, Fagbokforlaget 2022, side 30.

13 Se Rui 2014 punkt 5.1.

14 Det vil si at det er påtalemyndigheten som styrer hvilke forhold som bringes inn for domstolen til avgjørelse. Domstolen trer ikke i virksomhet på eget initiativ.

15 Det vil si at rettsmøter som hovedregel er offentlige og tilgjengelige for allmennheten, og at det som skjer i rettsmøtene kan gjengis offentlig, samt at rettens avgjørelser er offentlige.

16 Jf. blant annet HR-2016-217 avsnitt 15.

17 Det vil si en rett til innsyn i og til å imøtegå opplysninger, bevis og argumentasjon i saken.

18 Det vil si at bevis skal føres direkte for retten, for eksempel at vitner forklarer seg direkte for retten. Motsatsen er indirekte bevisførsel ved at skriftlige forklaringer leses opp, eller ved avspilling av bevisopptak.

19 Det vil si at bevis og argumentasjon gjennomgås muntlig i rettsmøte, for eksempel ved at sentrale deler av et skriftlig bevis leses opp, ved at forklaringer skjer muntlig, og at partenes innlegg og argumentasjon skjer muntlig. Motsatsen er skriftlig behandling.

28 L æ REBOK I S t R a FFEPROSESS

ekstra viktig å unngå uriktige domfellelser. Straff kan som hovedregel bare ilegges ved dom. Domstolsbehandling er nødvendig på en annen måte i straffesaker enn i de fleste sivile saker. Det er videre et ulikt styrkeforhold mellom partene. Den ene parten, påtalemyndigheten, rår over samfunnets maktapparat. Den andre parten har ikke de samme midlene til rådighet. Til gjengjeld har ikke representantene for påtalemyndigheten noen egeninteresse i strafforfølgningen, og påtalemyndigheten plikter å opptre objektivt. En tilsvarende plikt har naturlig nok ikke den private parten.

I sivile saker der partene har fri rådighet over sakens gjenstand (dispositive saker), er det opp til partene om de vil involvere domstolen i tvisten. De kan også løse tvisten utenom domstolen. Enkelte andre sivile sakstyper der partene ikke har fri rådighet over sakens gjenstand (indispositive saker), for eksempel saker om overprøving av administrative tvangsvedtak (typisk barnevernssaker og saker om administrativt tvungent psykisk helsevern), kan ha visse likhetstrekk med straffesaker.

I mandatet til Straffeprosessutvalget ble det uttalt at «selv om særlige hensyn gjør seg gjeldende i straffeprosessen, bør utvalget trekke veksler på vurderingene som ligger til grunn for tvisteloven fra 2005 som grunnlag for hva som innenfor rammene for en betryggende, tillitvekkende og effektiv straffeprosess gir hensiktsmessige retningslinjer for saksforberedelse, dommerstyring og bevisførsel».20

Refleksjonsoppgave

En organisasjon skal lage regler for «straffereaksjoner» for brudd på organisasjonens regelverk. Du er med i reglementskomitéen som skal utarbeide forslag til regler. Hvilke grunnprinsipper bør gjelde? Lag et utkast til regler for å avgjøre om organisasjonens regelverk er overtrådt i det enkelte tilfelle. Hvem skal treffe avgjørelser? På hvilket grunnlag skal avgjørelsene treffes? Hvordan skal opplysninger skaffes til veie og legges frem for dem som skal avgjøre? Hvilke rettigheter skal den som anklages for brudd på regelverket, ha? Bør reglene differensieres ut fra hvilke sanksjoner som kan benyttes? Er det noen av grunnprinsippene nevnt i punkt 2.3 som kommer til uttrykk i ditt regelforslag?

Kapittel 2: Hva er straffeprosess? 29
20 Mandatet er gjengitt i NOU 2016: 24 punkt 2.2.

Dette er en bok som er skrevet for dem som skal lære straffeprosess. Det er lagt vekt på å forklare hvilke hensyn som ligger bak utformingen av reglene, og å sette reglene inn i en praktisk sammenheng. Gjennom boken følges en fiktiv straffesak for å illustrere problemstillinger som kan oppstå. Det gjøres også bruk av andre eksempler, oppgaver og kontrollspørsmål. Formålet er at det skal være lettere å forstå reglene, i tillegg til at det skal bli morsommere å lære.

Aina Mee Ertzeid

er tingrettsdommer ved Oslo tingrett. Hun har erfaring fra påtalemyndigheten som tidligere statsadvokat og politiadvokat, og har jobbet med lovgivning i strafferett og straffeprosess i Lovavdelingen i Justisdepartementet. Hun har også undervist i strafferett og straffeprosess ved Det juridiske fakultet i Oslo.

ISBN 978-82-450-3370-0

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.