1
RETORIKK OG MUNTLIG KOMMUNIKASJON
Muntlig kommunikasjon Ikke la din tunge løpe fra forstanden. (Chilon fra Sparta) Det vi gjennomgikk i første del av kapittelet om retorikk og skriftlige tekster, kan også overføres til muntlige tekster. Arbeidsformen er lik, de retoriske begrepene er like, og kravene til for eksempel kritisk vurdering av kilder, god struktur og språklig presisjon gjelder også for muntlige tekster. De retoriske arbeidsformene å finne, å ordne og å formulere er like viktige her. I denne delen av kapittelet går vi først gjennom de to siste punktene i den retoriske arbeidsformen: å huske (memoria) og å framføre (actio). Disse gjelder for alle forberedte muntlige tekster. Vi viser konkret hvordan de retoriske arbeidsformene kan brukes til å sette sammen og framføre et litterært program. Til slutt i kapittelet ser vi på muntlig eksamen.
4 Å huske – memoria For å overbevise andre må du kjenne godt til det du skal si eller snakke om. Jo friere du er fra et manus, desto bedre vil framføringen og kontakten med tilhørerne bli. I Vg2-boka nevnte vi ulike husketeknikker – bruk gjerne dem eller andre du finner, til å øve inn det du skal si. Hvordan og hvor mye øver du før en framføring? Hva er dine beste husketeknikker?
5 Å framføre – actio Det siste punktet i vår beskrivelse av den retoriske arbeidsformen er framføringen. Det er her teksten skal presenteres for publikum og du finner ut om du har nådd hensikten med teksten eller ikke. Her er kroppsspråk, stemmevolum og andre faktorer knyttet til situasjonen der en tekst skal presenteres, viktig.
Å sette sammen og framføre et litterært program Hva vil det si å «sette sammen og framføre et avgrenset litterært program»? Som du ser, er det et mål som kan deles i to deler. Den ene delen er forberedelse, den andre er framføring. Vi skal se på begge disse. Men hva er «et avgrenset litterært program»? En vanlig beskrivelse er å si at det er to, ofte flere, tekster (skjønnlitteratur og/eller sakprosa) som har en eller annen sammenheng.
18