Innføring i miljø- og ressursgeografi (9788245021585)

Jørund A asetre J ørun d A aset re J ørn C ruicksh an k (red.)

Denne innføringsboka i miljø- og ressursgeografi tar for seg forholdet mellom natur og samfunn. Den første delen av boka handler om naturgrunnlaget, der istider, landformer, plateteori, klimasystemet og biogeografi er hovedtemaer. I andre del behandles miljø- og ressursforvaltningstemaer som bærekraftig utvikling, naturvern, klima, jordbrukslandskap, reindrift og fiskeri.

Boka er egnet som pensum i geografi på lærerutdanningen, og passer også godt for studenter som tar emner innenfor geografi, miljø- og ressursforvaltning på bachelor- og masternivå ved norske universitet og høyskoler. Den er også nyttig som faglig påfyll for ansatte i miljøog ressursforvaltningen.

ISBN 978-82-450-2158-5

,!7II2E5-acbfif!

INNFØRING I MILJØ- OG RESSURSGEOGRAFI

Hvordan mennesket påvirker naturen er ingen enkel og udiskuterbar «sannhet», og derfor er det heller ikke gitt hvilke tiltak som er de rette. Dette blir tydelig nesten uansett hvilke utfordringer vi står overfor som samfunn.

Jørn Crui ckshank (red.)

I N N F Ø R I N G I M I LJ Ø O G R E SS U R SGEO GRAFI

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 2

2019-11-22 15:42:26

Jørund Aasetre og Jørn Cruickshank (red.)

Innføring i|miljø- og ressursgeografi

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 3

2019-11-22 15:42:26

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-2158-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Foto forsiden: Manuel Meurisse / Unsplash

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 4

2019-11-22 15:42:26

Forord Global oppvarming og tap av naturmangfold ses som tydelige symptomer på at vi mennesker er i ferd med å ødelegge jorda vi bor på. Men er det egentlig slik at vi ødelegger jorda? Er det ikke riktigere å si at vi ødelegger våre egne muligheter til å overleve, mens jorda fortsetter å eksistere?

Formålet med denne boka er å få fram ulike perspektiver på forholdet mellom mennesket og naturen, samtidig som vi ønsker å gi en innføring i miljø- og ressursgeografiske emner. Som forelesere i natur- og samfunnsgeografi i lærerutdanningen så vi behov for ei oppdatert lærebok innrettet mot læreplanens formål. Boka er egnet som pensum i geografi på lærerutdanningen, og den passer også godt for studenter som tar emner innenfor geografi, miljø- og ressursforvaltning ved norske universitet og høyskoler.

Responsen fra våre fremste forskere på miljø- og ressursgeografi har vært veldig god, og vi vil takke alle for at de har bidratt til gode kapitler om sentrale tema på feltet. Etter hvert som kapitlene har tatt form, ser vi at boka også gir verdifulle bidrag utover innføringsnivået, og vi tenker derfor at den er høyst relevant også for masterstudenter innenfor miljø- og ressursforvaltning. I tillegg vil fagfolk i norsk forvaltning ha glede og nytte av flere av kapitlene.

Til grunn for boka ligger en erkjennelse av at det ikke finnes allmenngyldige teorier og modeller for å forvalte vår natur. For å forstå effekten av naturlige og menneskeskapte prosesser må en gå inn i konkrete kontekster, enten vi snakker om reindriftsforvaltning, jordbrukslandskap eller klimasystemet. Denne boka gir deg ikke udiskutable svar på hva som skaper de utfordringene menneskeheten står overfor, eller hva vi skal gjøre, men den bidrar til en innsikt som i det minste kan hindre at vi gjør åpenbare feil. Vår intensjon er ikke å dekke hele feltet, men gjennom utvalgte eksempler ønsker vi å bidra til forståelse og refleksjon hos leseren. En slik innsikt er relevant også for andre områder enn de som drøftes i denne boka.

Vi vil takke alle forfatterne for tålmodighet i utmeislingen av denne boka og for viktige bidrag inn mot vår tids store utfordringer. Vi synes kapitlene er blitt lettleste, samtidig som de holder høyt faglig nivå. Vi vil også takke forlagsredaktør May Helene Solberg for konstruktive faglige og språklige bidrag gjennom hele prosessen.

God lesning!

Trondheim og Kristiansand, september 2019 Jørund Aasetre og Jørn Cruickshank

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 5

2019-11-22 15:42:26

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 6

2019-11-22 15:42:26

Innhold Innledning

Perspektiver på miljø- og ressursgeografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

Jørn Cruickshank og Jørund Aasetre Hva gjør egentlig geografer? ................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Naturgrunnlaget ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Geografiske begreper satt i arbeid .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 14 18

Kapittel 1

Istider og mellomistider i kvartær ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25

Astrid Lyså og Eiliv Larsen Klimavariasjoner i kvartærperioden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Virkninger av klimasvingninger .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Istidshistorie og de store isdekkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Isavsmeltingen og den nåværende mellomistiden holocen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sluttord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25 31 34 40 42

Kapittel 2

Naturlandskap – landformer og geologiske prosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47

Eiliv Larsen og Astrid Lyså Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lange linjer i landskapsutviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Istidslandskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Landskapet etter istiden ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sluttord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47 49 50 61 66

Kapittel 3

Plateteorien – de store endringene i jordens overflate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71

Eirik Sundvor Teorien om kontinentaldri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra dri til plater ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 7

72 74

2019-11-22 15:42:26

8

Innhold

Generalisering og utforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samfunnsmessig betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fremtidige kontinenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

79 80 82

Kapittel 4

Vær og klima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85

Trygve W. Skavhaug Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor er klimaet som det er? ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sola og jorda .................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atmosfæren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atmosfæren, trykk og vinder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vann og vannets kretsløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å beskrive klimaet på et sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan deler vi inn klimaet på jorda? .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å forklare klimaet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et glimt inn i et fagfelt ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85 85 87 91 95 99 105 107 108 113

Kapittel 5

Biogeografi – biologiens geografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Anders Bryn og Inger Kristine Volden Hva er biogeografi? ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Biogeografiske utbredelsesmønstre....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker til biogeografiske mønstre – prosesser i rom og tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Universelle teorier for gjentakende utbredelsesmønstre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utviklingen av biogeografi som fagfelt ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

117 117 128 133 135

Kapittel 6

Bærekrabegrepet – miljø og utvikling hånd i hånd? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Oluf Langhelle Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bærekraig utvikling som målsetting ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spenningen mellom nord og sør ........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Naturvern og bærekraig utvikling........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bærekraig utvikling etter Verdenskommisjonens rapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Virkemidlene for en bærekraig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kan økonomisk vekst koples fra negative miljøkonsekvenser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Miljøets grenser – «planetary boundaries» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bærekrasmålene og nasjonal politikk ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veien videre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 8

141 143 145 146 147 148 151 152 156 158

2019-11-22 15:42:26

Innhold

9

Kapittel 7

Bekymret, men ikke redd? Norske holdninger til klimaendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Haakon Lein Innledning ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er klimaskepsis? ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva vil klimaendringer bety for norsk natur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva tenker nordmenn om klimaendringer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan forklare holdninger til klimaendringer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Måter man kan prøve å engasjere folk på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

163 164 165 166 167 174 176

Kapittel 8

Naturvern i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Jørund Aasetre Preludium til vern ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tidlig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kampen for naturvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den klassiske perioden med naturvern .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tiden etter 1990 – nye tendenser i naturforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samarbeid som metode ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etter arealvernet – hva nå? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

181 183 184 185 187 189 192 194

Kapittel 9

Endringer i norske jordbrukslandskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Kerstin Potthoff Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Strukturelle endringer i jordbruket siden ca. 1850 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Seterbruk ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Viktige trender i dagens jordbrukslandskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jordbrukslandskapets framtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

199 200 208 212 217

Kapittel 10

Den samiske reindrien – modernisering, makt og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Tor A. Benjaminsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Modernisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Makt ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Miljø .... ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 9

225 227 233 237 240

2019-11-22 15:42:26

10

Innhold Kapittel 11

Modeller for forvaltning av fiskeriressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Ragnar Nilsen og Jørn Cruickshank Lokalt og historisk forankret fiskeriforvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Protester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Oppsummert: To modeller i konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254

Om forfatterne ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 Bildekilder ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 Stikkordregister .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 10

2019-11-22 15:42:26

Innledning

Perspektiver på miljø- og ressursgeografi Jørn Cruickshank og Jørund Aasetre Klimakrisen og forholdet mellom mennesket og dets omgivelser er i dag mer diskutert enn noe annet miljøproblem. Spørsmålet om et mer bærekraftig forhold mellom menneskeheten og naturen er imidlertid ikke nytt: For over 200 år siden var demografiens far, Thomas Malthus, opptatt av forholdet mellom befolkningsveksten og mattilgangen på jorda. Han mente at overbefolkning var den kritiske trusselen.

På sin reise i Norge i 1799 fikk han styrket sin teori om at befolkningsveksten var i ferd med å «løpe fra» mattilgangen. Fødselstallene var for store, som i Kongsberg, der han «så mange barn i gatene og meget nød og fattigdom» (James, 1968).

I 1960-årene tok ny-malthusianerne opp denne problematikken på nytt. De var bekymret for at menneskelig produksjon og forbruk truet planetens bæreevne. De oppfattet overbefolkning som en av flere mulige miljøtrusler. Spørsmålet har vært oppe med jevne mellomrom i de siste drøye 200 årene, men det som er spesielt i dag, er at jordas bæreevne er et tema som dominerer nærmest alle politikkområder, enten vi snakker om byutvikling, transport, jordbruk, energi, oljeutvinning, fiskeri, reindrift eller turisme. Årsaken til dette er klimakrisen, som først og fremst dreier seg om frykten for global oppvarming. Samtidig er det flere andre miljøutfordringer som krever vår oppmerksomhet. Tap av biodiversitet er av noen framhevet som en minst like stor utfordring som klimaendringer (IPBS, 2019; Kolbert, 2015).

Også andre miljøproblemer, som plast i verdenshavene, får stor oppmerksomhet i samfunnsdebatten. Denne boka gir en grundig innsikt i noen av disse endringene og årsakene til at de skjer, både globalt og i Norge.

De fleste er enig om at ekstremvær, issmelting, havnivåstigning og mange andre «ekstreme» observasjoner i naturen hovedsakelig er forårsaket av menneskeskapte prosesser, der vestlig levesett og produksjon medfører utslipp av store mengder drivhusgass. At klimakrisen er et resultat av menneskeskapte utslipp, er nokså

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 11

2019-11-22 15:42:27

12

Jørn Cruickshank og Jørund Aasetre

godt forankret i de etablerte politiske partiene i Vesten, men det er først og fremst vitenskapen som har utviklet denne erkjennelsen som de styrende støtter seg til.

Hvordan mennesket påvirker naturen, er imidlertid ingen enkel og udiskutabel «sannhet», og derfor er det heller ikke gitt hva som er riktig å gjøre. Dette blir tydelig nesten uansett hvilke utfordringer vi står overfor som samfunn. Er det riktig å ødelegge uberørte områder med vindmøller og gode fiskeplasser med oppdrettsanlegg? Skal vi utvinne mineraler fra gruver i områder der mennesker lokalt livnærer seg av naturen? Er det riktig å legge oljerørledninger gjennom områder som er verdifulle for indianerne i Nord-Dakota, eller å demme opp Nilen av hensyn til jordbruk og vannkraft? Hva går egentlig tapt når fosser legges i rør og når elver demmes opp for å skaffe miljøvennlig og verdifull vannkraft?

Forkjempere hevder at slike prosjekter, i tillegg til å skape arbeidsplasser og økte offentlige inntekter, bidrar til å sikre det globale ressursbehovet for kopper, fisk, hvete og ren energi.

Ikke sjelden ser vi at tiltak framstilles som miljøfiendtlige på lokalt nivå, mens andre forsvarer tiltakene ved å peke på globale miljøutfordringer. Hvordan skal vi forholde oss til slike avveininger? Hva skal vi for eksempel mene om elektrifisering av våre oljeplattformer ved hjelp av «landstrøm», som et bidrag til å oppfylle Norges internasjonale klimaforpliktelser? Dilemmaene står i kø. Noe av årsaken til at vi strever med å finne de riktige løsningene, er nettopp at det er mennesker som svarer på vegne av mennesker. Når ulike løsninger vurderes, tvinges vi til å veie ulike verdier opp mot hverandre. Dermed er dette i bunn og grunn politiske spørsmål som vitenskapen kan bidra til å belyse, men ikke gi entydige svar på.

Denne boka har et geografisk blikk på forholdet mellom natur og samfunn.

Vi diskuterer hvordan vi kan forstå menneskets plass på jorda, og vi får innblikk i hvordan man kan tenke i forvaltningen av vårt miljø og våre ressurser. Mange av temaene i boka er også viktige i andre fag, men her er det altså det romlige og geografiske perspektivet på vår tids utfordringer som løftes fram. Boka består av to deler: Den første bolken handler om naturgrunnlaget, der istider (1), landformer (2), plateteori (3), klimasystemet (4) og biogeografi (5) gjennomgås. I andre bolk behandler vi utvalgte eksempler på miljø- og ressursforvaltningstemaer, gjennom drøftinger om hvordan vi kan forholde oss til bærekraftig utvikling (6), naturvern (7), klima (8), jordbrukslandskap (9), reindrift (10) og fiskeri (11).

Kapitlene presenteres mer utførlig i det følgende. De blir ikke omtalt samlet i et eget avsnitt, men integrert i en refleksjon over geografifaget og forholdet mellom natur og samfunn.

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 12

2019-11-22 15:42:27

Innledning Perspektiver på miljø- og ressursgeografi

13

Hva gjør egentlig geografer?

Geografi skiller seg fra andre fag på særlig to måter: 1) Geografen er opptatt av å forstå og forklare hvorfor verden framstår slik den gjør, men aldri uten at kunnskapen er knyttet til hvor ting skjer. 2) Faget integrerer naturvitenskap og samfunnsvitenskap og bidrar dermed med innsikt i samspillet mellom menneskeskapte og naturlige prosesser.1 Naturvitenskaper som biologi, meteorologi og geologi beskjeftiger seg med jordas indre og ytre krefter og genererer teori om levende (biologi) og ikkelevende (geologi) naturlige fenomener. Naturvitenskapene preges i stor grad av allmenngyldige teorier og modeller. Teorier finnes også i geografifaget, eksempelvis om allmenningens tragedie (Hardin, 1968), ressursenes forbannelse (Sachs & Warner, 2001, se kapittel 11) eller plateteorien (kapittel 2), men geografene erkjenner at kunnskap om verden først og fremst er kontekstuell. Vi kan ikke ut fra generell teori forutsi hva som vil hende på et konkret sted – til det er samspillet mellom naturlige og menneskeskapte prosesser for komplisert.

Geografien skiller seg ikke bare fra naturvitenskapen, den skiller seg også fra andre samfunnsvitenskapelige fag. Sosiologer studerer menneskers atferd og hvordan vi organiserer oss, mens statsviterne er mer opptatt av hvordan samfunnet styres. Sosialantropologien er interessert i de sosiale og kulturelle sidene ved menneskelige samfunn, og man ønsker å forstå verden slik de menneskene man studerer, forstår den. Geografen kan være opptatt av alt dette, men det unike ved faget er at vi ønsker å forstå hvordan ulike prosesser virker sammen og skaper geografisk variasjon. Hvorfor landskapet ser slik ut og kulturen er slik den er, forstås på bakgrunn av den unike miksen av en rekke naturlige og menneskeskapte prosesser som kan observeres innenfor et geografisk område. For å se slike sammenhenger må man ha øye for de lange geologiske prosessene, som platedrift, men også de korte, som et leirras. Menneskets historiske og nåtidige inngripen i naturen må også med i dette puslespillet. Denne boka gir eksempler på slike analyser, og du får dermed det nødvendige grunnlaget for selv å kunne analysere forholdet mellom mennesket og jorda.

Geografer kommer ikke med noen fasit, verken på hva som skjer, hvor alvorlig det er, eller hva som bør gjøres. Men mer enn noen andre vitenskaper er det geografi som har redskapene og modellene for å forstå samspillet mellom mennesket og naturen. Ofte ser vi at vanskelige konflikter og skyttergravskrig mellom økonomiske og lokale interesser finner sin løsning i en utredning, en offisiell og «riktig» framstilling av det som taler for og mot. Ved å lese denne boka blir du i stand til å stille 1

Fra 1950-årene fikk vi vel å merke en tydeligere deling av faget i natur- og samfunnsgeografi (Jordhus-Lier & Stokke, 2017).

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 13

2019-11-22 15:42:27

14

Jørn Cruickshank og Jørund Aasetre

deg kritisk til argumentasjon og framstillinger av hva som er «riktig» kunnskap.

Når du har lest boka, vil du forhåpentligvis kunne bidra til en mer gjennomtenkt og reflektert debatt blant medstudenter, kolleger eller i det offentlige rom. En reflekterende og diskuterende holdning er mer konstruktivt enn skråsikkerhet.

Geografien begrenser seg ikke bare til klimaspørsmål, men handler også om hvordan vi utnytter ressursene, og hvordan menneskelig aktivitet påvirker landskapene vi beveger oss i. Det komplekse samspillet i naturen som skaper fjell, vind, sjøer, skog og ulike arter, er også del av dette faget.

Naturgrunnlaget I opplysningstiden på 1700-tallet skjedde det en radikal endring i hvordan vestlig kultur forsto sin egen plass i naturen (Harari, 2016). Mens kirken tidligere hadde mer eller mindre monopol på kunnskap om naturen, vokste det fram et ikkereligiøst natursyn. Mennesket plasserte seg selv i sentrum av universet, og kulturen «beseiret» naturen (Foucault, 2006 [1966]). Naturen og dens ressurser ble noe vi kunne legge under vår kontroll – den ble en ressurs som i hovedsak var til for å sikre menneskets framgang og velstand. Dette antroposentriske verdensbildet, som setter mennesket i sentrum, står fortsatt sterkt i vår kultur. Hansen (1982) omtaler dette treffende som skiftet fra naturgitte til menneskeskapte kår: «I de hundre år fra 1840 til 1945 var denne utviklingen for de aller fleste et middel til frigjøring fra naturens strenge styring av livsløp og levekår» (s. 164). Det antroposentriske perspektivet finner vi også igjen i følgende setning fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling fra 1987 (også sitert i kap. 6 i denne boka): Miljøet eksisterer ikke som et felt som er løsrevet fra menneskers handlinger, ambisjoner og behov, og forsøk på å holde det isolert fra menneskers virksomhet for øvrig har gitt selve ordet «miljø» et skjær av naivitet i noen politiske kretser. (VMU, 1987, s. 10)

Det Brundtlandkommisjonen her påpeker er ikke nødvendigvis feil, men mange vil nok hevde at de problemene menneskeheten står overfor, enten det handler om livsstilssykdommer, global oppvarming eller overutnytting av naturressurser, i bunn og grunn skyldes at vi setter våre menneskelige behov øverst. Det er altså ikke bare vår livsstil, ideen om økonomisk vekst, vår forbrukskultur og vår tilbøyelighet til å tukle med naturlige prosesser som er problemet. Det handler om vårt grunnleggende nytteorienterte perspektiv på naturen. Kritikerne av antroposentrismen hevder at vi må huske at naturen har en verdi i seg selv. Naturens egenverdi er imidlertid et omdiskutert og vanskelig begrep. Alle verdivurderinger er til syvende

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 14

2019-11-22 15:42:27

Innledning Perspektiver på miljø- og ressursgeografi

15

og sist fundert i menneskers forståelse og vurdering av seg selv og sine omgivelser.

Vi kan med andre ord aldri bli kvitt det menneskelige perspektivet, men det behøver ikke bety at vi skal se bort fra andre hensyn. Det er behov for mer moralsk fundamenterte verdier der menneskene tar ansvar for naturen og våre medskapninger på jorda uten at vi alltid skal innta et nytteperspektiv, det vil si at vi som engasjerte borgere tar på oss rollen å tale på vegne av naturen.

Første del av boka gir en forståelse av de naturlige prosessene på jorda i det virkelig lange tidsperspektivet. I kapittel 1 beskriver Astrid Lyså og Eiliv Larsen prosessene knyttet til hvorfor vi har hatt istider og mellomistider, som i svært stor grad har vært bestemmende for hvordan det norske landskapet i store trekk ser ut.

I de siste 2,6 millioner årene, kalt kvartærtiden, har det vært ca. 40 istider, hvorav Lyså og Larsen fokuserer på de to siste – saale og weichsel. De forklarer hvordan et komplisert samspill mellom drivhuseffekten, havsirkulasjon, albedoeffekten (hvor mye av sollyset som reflekteres tilbake fra jordoverflaten) og ytre atmosfæriske faktorer skaper de store naturlige klimasvingningene. Siden istider kommer og går, kalles periodene mellom disse mellomistider. Vi lever i dag i mellomistiden kalt holocen. Sammenlignet med weichsel, som var overstått for 11 600 år siden, har vi nå en noe mer stabil klimamessig periode. Sett i disse lange perspektivene svinger klimaet, og slik var det lenge før menneskene kom til. Når svingningene nå er relativt små, har det vært brukt som argument fra såkalte klimarealister for at klimaendringene i vår tid er naturlige svingninger, og at det ikke er menneskene som påvirker klimaet. Dette er en svært forenklet måte å se dette på, ettersom klimaforskerne i dag har god kunnskap om det naturlige klimasystemet. Baserer vi oss på denne kunnskapen, er det få som tviler på at menneskene påvirker klimaet.

Kunnskapen om hvordan og hvorfor klimaet endrer seg, og ikke minst effekten av dette, kan brukes til å synliggjøre farene ved menneskeskapte globale klimaendringer. Eksempelvis viser Lyså og Larsen hvordan få graders endring i global middeltemperatur gir store regionale klimatiske endringer. Klimarealistenes forestilling om et stabilt klima i dagens mellomistid overser altså de viktige mekanismene som påvirker dette klimaet.

I kapitlet får vi også innsikt i effektene av isens vekst og tilbaketrekking. I Norge har de naturlige prosessene med istider og mellomistider hatt stor betydning for landskapet og de naturressurser vi finner i landet vårt. Eksempelvis er de store jordbruksområdene i Trøndelag og rundt Oslofjorden et indirekte resultat av disse prosessene.

Larsen og Lyså står også bak kapittel 2 om naturlandskapet i Norge, altså en beskrivelse av vårt lands natur, og ikke hvordan vi mennesker former og bruker denne (kulturlandskapet). Nordmenn er stolte over landets vakre og ville natur «mellom bakkar og berg», «furet, værbitt over vannet» med høyalpine fjell, dype fjorder og

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 15

2019-11-22 15:42:27

16

Jørn Cruickshank og Jørund Aasetre

skjærgård. Kapitlet gir ikke en fullstendig beskrivelse av våre landskapstyper og hvordan de ble skapt, men vi får innsikt i de bakenforliggende prosessene og eksempler på samspillet mellom disse. Vi kan alle google oss fram til hva morener, kanjoner, V-daler, delta og flomskred er, men kapitlet går lenger enn å forklare hvert fenomen for seg. Forfatterne beskriver hvordan alle disse geologiske prosessene virker sammen og påvirker landskapet i Norge. Dermed får vi innblikk i hvordan den grunnleggende innsikten kan bringes på et høyere nivå, gjennom eksempler på samspillet mellom prosessene. Spesielt mot slutten av kapitlet settes puslespillbitene sammen. Det gis eksempler som forklarer hvorfor dagens Norge ser ut slik det gjør, men også på konkrete hendelser, som flomskredet i Storofsen i 1789, Verdalsraset i 1893 og flommer på Østlandet og i Trøndelag. Hvis vi forstår disse geologiske prosessenes samspill, kan vi også agere klokere når vi gjør inngrep i landskapet. Et konkret eksempel er hvordan gruveindustri kan føre til at kystlandskapet blir mer utsatt for erosjon.

For 13 000 år siden eksploderte Laacher See-vulkanen i Tyskland så voldsomt at det kunne merkes over hele Europa, og det var mørkt på dagtid i flere uker. I 1906 medførte et kraftig jordskjelv at mesteparten av San Francisco ble ødelagt og 3000 mennesker døde. Begge disse hendelsene skyldes at det ytre skallet på jordkloden er satt sammen av et lite antall plater som beveger seg sakte og uforutsigbart oppå jordas mantel. Dette forklarer hvordan det oppstår jordskjelv og vulkanutbrudd, og hvordan fjellkjeder dannes. Den spennende historien om utviklingen av teorien om platetektonikk er framstilt i Eirik Sundvors kapittel (3). Plateteorien ble formulert av James Morgan i 1968, men allerede i 1912 formulerte Alfred Wegener forløperen til denne innsikten. Sundvors kapittel gir et innblikk i hvordan vitenskapen har famlet seg fram og prøvet og feilet for å forstå eksempelvis hvorfor man fant de samme fossilene i 300 millioner år gamle kullag i Europa og Nord-Amerika. Ved hjelp av nyere teknologi og kopling til annen kunnskap om jordrotasjon og magnetfelter har forskerne mer og mer presist kunnet beskrive hvordan platene beveger seg.

Forskningen gjør oss ikke bare i stand til å forutsi jordskjelv og utbrudd, men er en kilde til å forstå jordklodens utvikling. Plateteorien gir også en sentral innsikt når man for eksempel skal undersøke hvor ulike mineraler og olje finnes.

Trygve Skavhaugs kapittel (4) omhandler hvordan prosesser i atmosfæren påvirker klimaet. Sola og de prosessene den setter i gang på jorda, er den viktigste årsaken til klimavariasjoner. Klimaet påvirkes av hvordan solstrålene går gjennom atmosfæren, hvordan de treffer jorda (rett på eller på skrå), og hvordan jorda roterer rundt seg selv og går i bane rundt sola. Solstrålene skaper lavtrykk og høytrykk og i neste omgang vind, men solvarmen gjør også at luft strømmer opp, slik at det blir regn. Innholdet av vanndamp (fra sjøer, is og planter) og CO2 i troposfæren er viktig både for den naturlige og menneskeskapte drivhuseffekten, mens vannets kretsløp, og særlig havet, modererer klimavariasjoner og hjelper til

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 16

2019-11-22 15:42:27

Innledning Perspektiver på miljø- og ressursgeografi

17

i klimakampen ved å ta opp i seg 25 prosent av CO2-utslippene. Kapitlet beskriver alle disse faktorene og prosessene som styrer vær og klima, og det forteller også om klimamodeller som er utviklet for å forsøke å forutsi hvor vi kan forvente endringer i nedbør, vind, temperatur, skog- og ørkendannelser, og ikke minst om gjennomsnittstemperaturen på jorda vil øke.

Biologi er læren om den levende naturen og dens organismer. Biogeografi er et beslektet fagområde, men det har også det geografiske aspektet med seg. Bryn og Voldens kapittel (5) omhandler artenes og økosystemenes utbredelse i tid og rom. Vi har lært på skolen hvordan jordas klimasoner er bestemt av fysiske forhold som vind, sol og nedbør, men dette er bare de potensielle klimasonene. Det er ikke nødvendigvis slik det faktisk ser ut, fordi prosessene som skaper klimasoner, og hva som vokser og dør i disse, er mer komplekse. Dette kapitlet gir derfor ikke bare en innføring i jordas ulike klimasoner, og arter og planters utbredelse i disse, men det er særlig samspillet mellom klima, vegetasjon, ulike arter og menneskets påvirkning som i sum forklarer eksempelvis hvorfor det er ørkendannelser noen steder og ikke andre. Det er helt spesifikke prosesser på hvert sted som sammen gjør at landskapet er slik det er. Et eksempel: Det store hamskiftet i norsk landbruk, som er tema i kapittel 9, har medført at myrområder er blitt omgjort til jordbruksland.

Det skulle tilsi at Norges samlede areal av myrområder har blitt redusert. Men det er i dag betydelig mer myr i Norge enn tidligere, fordi et samspill av andre faktorer har gjort at nye myrområder er blitt dannet, som tilgang til vann, snødekkets varighet og kulturpåvirkning. Med andre ord er det vanskelig å forutse hvilke effekter klimaendringer har på økosystemene på jorda. Det er i tillegg mange interaksjonseffekter og tilbakekoplinger i økosystemet som kompliserer bildet. Økte CO2-utslipp fører til at mindre av varmen fra jorda slipper ut av atmosfæren, noe som gir den farlige temperaturøkningen. Men en slik oppheting kan også gjøre at skoggrensen kommer høyere opp i fjellene, og økte skogsareal gjør at mer CO2 bindes opp, så økosystemet virker også tilbake på klimasystemet. På den andre siden vil mindre snødekte flater føre til mer absorpsjon av solinnstrålingen. Slik er samspillet mellom klima og økosystem komplekse prosesser det ikke alltid er enkelt å forutse. Det er heller ikke gitt hva som er det beste klimatiltaket i alle sammenhenger.

Hvis vi ser bort fra menneskene og deres behov et øyeblikk, er det lett å bli imponert av de ekstremt kompliserte og raffinerte prosessene som skaper våre omgivelser. Det er lov å la seg begeistre av hvordan den naturlige drivhuseffekten eller vannets kretsløp fungerer og vedlikeholder seg selv. Så er vannets kretsløp også viktig å forstå hvis vi skal kunne ta bedre vare på jordas befolkning, eksempelvis fordi flere titalls, kanskje hundretalls millioner mennesker i Asia og Sør-Amerika er helt avhengig av breene som ferskvannskilder. Det kan være en nyttig øvelse å forsøke å forstå jordas utvikling uavhengig av menneskelig påvirkning – sett fra

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 17

2019-11-22 15:42:27

18

Jørn Cruickshank og Jørund Aasetre

jordas ståsted er jo det menneskelige tidsperspektivet veldig kort. Langsomme geologiske prosesser har sin egen dynamikk. Denne boka handler riktignok først og fremst om miljø- og ressursforvaltning, altså hvordan vi mennesker påvirker naturen, men i dette bør vi også ta inn over oss hvordan vi grunnleggende tenker om hva dette handler om. Er det mennesket eller jorda som er målet for god forvaltning? Kanskje må vi snu på det og si at hvis vi tenker på jorda først, så er det den beste måten å ta vare på menneskene på også, på lang sikt.

Geografiske begreper satt i arbeid Den kunnskapen som trengs for å håndtere komplekse problemstillinger, kan dessverre ikke bare googles rett før du skal inn i en skoletime eller en debatt. Til det er det for mange faktorer som henger sammen med hverandre. De mange geografiske begrepene som brukes i denne boka, er nyttige redskaper når man skal tenke som en geograf. Begrepene gir imidlertid lite mening når de står alene. De kan defineres enkelt og tydelig, men egentlig er de ikke særlig nyttige hver for seg.

Lærebøker og håndbøker gir ofte en presis definisjon av de fleste begrepene i den geografiske kanon. I denne boka møter du få slike entydige definisjoner. I stedet dukker begrepene opp i behandlingen av flere temaer og ses i sammenheng med en rekke faktorer. Begreper som bærekraftig utvikling og drivhuseffekt er for eksempel sentrale både når det handler om istider, klimasystem, jordbrukslandskap og naturvern. I boka settes begrepene i arbeid, fordi vi mener det er da man virkelig kan forstå og gjøre seg nytte av dem. Mange tror at en god underviser eller foredragsholder klarer seg med pedagogiske ferdigheter, og at «fakta» kan fylles på ut fra «dagens tema». Vi vil hevde at dette er feil. Som Standish og Cuthbret (2017) sier: Spørsmålet om hva som skal undervises, er viktigere enn hvordan. God formidling krever først og fremst dyp og bred kunnskap om det man skal snakke om, og da må man lære seg å anvende begrepene på ulike nye temaer. Denne boka hjelper deg til å se hvordan dette kan gjøres.

Både når det gjelder geografifaget generelt og i miljøspørsmål spesielt, er det viktig å erkjenne at vi har å gjøre med komplekse temaer der man lett kan snakke forbi hverandre. Det er fort gjort å anta at andre mennesker snakker om og forstår de ulike temaene på samme måte som en selv. Det er derfor viktig å utvikle en refleksiv og kritisk forståelse av hva som ligger i ulike begreper og temaer, og få et bilde av hvordan denne forståelsen har utviklet seg over tid. Kapitlene om bærekraft (6) og naturvern (7) presenterer viktige eksempler på hvordan begreper fylles med innhold i løpet av historien. For kunnskapen er ikke bare usikker, den er også nært knyttet til den rådende tenkningen i miljøet og den tiden den skapes i.

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 18

2019-11-22 15:42:27

Innledning Perspektiver på miljø- og ressursgeografi

19

Kunnskapen må altså forstås ut fra den sammenhengen den er utviklet i. Det er ikke enkelt, men desto viktigere, å akseptere at tema som overfiske eller effektene av global oppvarming ikke beskriver objektive fakta, men er produkter av de brillene vi ser med. Ulike problemer formuleres på ulike måter av ulike personer til ulike tider. Et eksempel er hvordan rovviltforvaltningen har vektlagt ulike verdier og oppfatninger de siste hundreårene. Lenge var det skuddpremie på store rovdyr som ulv og bjørn, og konsekvensen var at disse artene nærmest ble utryddet i Norge.

Vi hadde en «vellykket» utryddingspolitikk helt til verdiene endret seg og det ble et mål å ha bærekraftige rovdyrbestander.

Kunnskap er altså produkt av den konteksten den skapes i, men det er også motsatt. Konteksten avgjør noen ganger hvilken kunnskap som skal gjøres relevant.

Viktige vitenskapelige innsikter kan forbigås i stillhet i en periode, for så å komme til anvendelse mange år senere. Et kjent uttrykk fra dagligtalen er «gammel vin på ny flaske». Det som framsettes som nye, revolusjonerende tanker, har ofte en forhistorie – de samme tankene har gjerne vært tenkt flere ganger tidligere.

Et eksempel som ikke tas opp i denne boka, men som finnes innen tematikken miljøforvaltning, er begrepet allmenningens tragedie (Hardin, 1968). Det som ikke nevnes så ofte, er at lignende tanker allerede ble tatt opp av William Forster Lloyd i hans to forelesninger om «the Checks to Population» i 1832 (Lloyd, 1980 [1832]).

Hardins berømte artikkel fra 1968 følger langs de samme linjene som Lloyds forelesninger om dette temaet. Kunnskap om de lange linjene, og hvordan begreper har utviklet seg i samspill med praktisk forvaltning og politikk, er nyttig når man skal forstå dagens utfordringer innen natur- og miljøforvaltning. Man trenger innsikt i begrepenes historie for å forholde seg til dagens miljødebatt.

Olaf Langhelles drøfting av begrepet bærekraftig utvikling (kap. 6) handler om hvordan viktige begreper innen miljøområdet endrer seg over tid og varierer mellom ulike aktører. Bærekraftig utvikling er et begrep mange forbinder med Brundtlandkommisjonen (VMU, 1987), men som Langhelle viser, har begrepet røtter bakover i tid: Før Gro Harlem Brundtland ledet Verdenskommisjonen, var hun Norges miljøvernminister. Her er det en åpenbar kopling mellom innholdet i begrepet bærekraftig utvikling og det verdigrunnlaget som rådet under opprettelsen av Miljøverndepartementet i Norge, der en såkalt «vekst med vern»ideologi var toneangivende (Jansen, 1989). Kunnskap om ulike fortolkninger av begrepet bærekraftig utvikling vil gjøre det enklere å forstå en debatt der så ulike aktører som Equinor og organisasjonen «Framtiden i våre hender» omfavner begrepet. Det er ikke sikkert at de snakker om samme ting, selv om de bruker samme ord.

Langhelles kapittel er derfor viktig for å forstå fortidens og nåtidens miljødebatt.

Jørund Aasetres kapittel (7) om naturvernets historie er et forsøk på å trekke opp de lange linjene i hvordan naturvernet har utviklet seg i Norge. Kapitlet starter

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 19

2019-11-22 15:42:27

20

Jørn Cruickshank og Jørund Aasetre

med hvordan synet på naturen endret seg under romantikkens framvekst, før det tar for seg de ulike fasene i synet på naturvern i politisk og forvaltningsmessig sammenheng. Inkludert i dette er også hvordan strategier og holdninger til berørte parter i verneprosesser har endret seg over tid.

Hvordan vi tar til oss kunnskap, hva som til enhver tid regnes som «sant», er dermed et spørsmål om verdier og holdninger. Godt dokumenterte fakta blir heller ikke nødvendigvis tatt for god fisk hvis kunnskapen ikke passer inn i folks forståelse av verden. Vi vet for eksempel at en del nordmenn er usikre på hvor «farlig» klimaendringer egentlig er, og mange deler Donald Trumps tvil om hvorvidt klimaendringene er menneskeskapt. Dette kommer fram i Haakon Leins kapittel (8) om nordmenns holdninger til klima, der mulige forklaringer på denne skepsisen drøftes. Hvor mye man tror på klimaforskerne, kan være påvirket av egne opplevelser med ekstremt vær. Videre er det forskjell på holdninger avhengig av alder, kjønn og politisk ståsted. Lein antyder at mange nordmenns skepsis til at klimaendringer er menneskeskapt, kan skyldes at vår velstand i dag i så stor grad hviler på inntekter fra olje og gass. Strategier for å endre slike holdninger kan være alt fra å informere og skremme til å vise hvordan kampen mot klimaendringer kan bidra til å skape et bedre og mer bærekraftig samfunn.

I flere av kapitlene i denne boka tar forfatterne for seg hvordan landskapet ser ut, og hvorfor. Når vi ser på bilder fra landsbygda i Norge i 1950-årene, ser vi åpne beitelandskap og gamle seterbygninger. I dag kan det samme landskapet være helt gjengrodd. Kerstin Potthoffs kapittel (9) tar for seg de mange faktorene som har endret det norske jordbrukslandskapet fra midten av 1800-tallet og fram til i dag.

Denne utviklingen illustrerer mer generelt samspillet mellom politikk, teknologi, kultur og jordbrukslandskapet hvor som helst i verden. Helt fram til den store urbaniseringsbølgen i 1960-årene var det norske landskapet preget av små driftsenheter med en allsidig ressursbruk. I dag har vi større driftsenheter som utnytter den gode jorda, mens den mer marginale jorda får gro igjen. Endringene skyldes tekniske løsninger, som kunstgjødsel, skurtresker og traktor, og sosioøkonomiske forhold som urbanisering og alternative sysselsettingsmuligheter, men også politiske prioriteringer, som ønsket om å verne jord, ulike støtteordninger og miljøhensyn.

Kunnskap og verdier i geografifaget Til stadighet må vi mennesker ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til naturen, men uten geografenes innsikt står vi i fare for å handle ureflektert, kortsiktig og spontant. Så vil noen hevde at såkalt taus og erfaringsbasert kunnskap, som lokalbefolkningen har utviklet gjennom å leve i samspill med naturen i generasjoner, kan være like verdifull som «formell» akademisk kunnskap. I kunnskapstradisjoner

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 20

2019-11-22 15:42:27

Innledning Perspektiver på miljø- og ressursgeografi

21

som politisk økologi, men også innen geografifaget generelt, har man argumentert for at vi bør høre mer på den lokale og historisk situerte kunnskapen enn på ekspertene og deres rapporter og konsekvensutredninger. Kapitlene om reindrift og fiske viser hvordan geografiske perspektiver kan bringe den lokale kunnskapen i samspill med den akademiske kunnskapen, det vil si hvordan geografi som fagtradisjon kan bygge bru mellom folks livsverden og akademia.

Miljø- og ressursspørsmål er ikke frakoplet den generelle interessekampen i samfunnet. Ofte vil måten vi velger å løse miljøspørsmål og -konflikter på, medføre at noen taper mens andre vinner. Miljøforvaltningen er ikke politisk nøytral eller hevet over interessemotsetninger i samfunnet. Og heller ikke på miljøområdet finnes det vitenskapelige svar som er objektivt riktige – alle løsninger inneholder verdivurderinger. I boka er det to kapitler som klarest tar konsekvensene av dette: Tor Arve Benjaminsens kapittel (10) om samisk reindrift, og Ragnar Nilsen og Jørn Cruickshanks kapittel (11) om norsk fiskeriproblematikk. Begge disse kapitlene viser hvordan den moderne markedsorienterte staten søker å endre tradisjonelle lokalsamfunnsorienterte forvaltningstradisjoner, og hvordan lokale aktører på feltene kan føle seg overkjørt. Når det gjelder reindriftsforvaltningen, ønsker staten en omlegging fra tradisjonelle driftsformer til en produksjon som minner mer om rancher, med mål om effektiv kjøttproduksjon. Når det gjelder fiske, ser man en endring fra en småskala lokalsamfunnsbasert forvaltning mot en mer stordrifts- og markedsbasert løsning. Disse kapitlene viser at naturressursforvaltning medfører konflikter om hvem som skal få tilgang til ressurser, og hvem som skal miste råderetten over dem.

Det tradisjonelle bildet av forskning er at den skal være objektiv og nøytral. Dette er et ideal som ble utfordret gjennom den såkalte positivismekritikken i 1960-årene, blant annet representert ved den kjente Frankfurterskolen (Horkheimer, 1968a; b), og her hjemme av personer som Hans Skjervheim (1976). Innen miljøområdet er politisk økologi (Benjaminsen & Svarstad, 2017; Robbins, 2012) en fagtradisjon som følger i disse fotsporene. Her oppfatter man det som mer etisk riktig å være åpen om eget verdigrunnlag, slik at andre kan vurdere forskningen på riktige betingelser, enn å late som man kan være objektiv. Om man tenker etter, aksepterer vi også at forskere har et verdigrunnlag. Tenk deg en historiker som beskriver den historiske holocaust korrekt, men som samtidig sier at hun stiller seg helt verdimessig nøytral til selve hendelsene. Mange ville antakelig reagert kraftig på dette. Det man da reagerer på, er egentlig at beskrivelsen av holocaust ikke inneholder en moralsk fordømmelse – man forventer, naturlig nok, at forskeren skal ta en verdimessig stilling til hendelsene. Siden verdinøytral kunnskap ikke finnes, er politiske økologer opptatt av at forskning på miljøkonflikter aldri vil være nøytral. Derfor mener de det er legitimt å være kritisk til den rådende tenkningen i samfunnet, fordi dette

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 21

2019-11-22 15:42:27

22

Jørn Cruickshank og Jørund Aasetre

vil bringe inn flere perspektiver, i en sammenheng hvor mange «sannheter» er mulige. For mange studenter vil det være uvant å lese slike tekster, og kanskje særlig i en lærebok, men vi tenker at disse tekstene i større grad utfordrer leserne til selv å reflektere over innholdet og vurdere hvor de står i disse spesifikke sakene. Man vil aldri kunne frigjøre seg fra å ha et verdigrunnlag. Kunnskap vil alltid kunne styrke eller svekke involverte aktørers interesser, og hvordan kunnskap dannes, formidles og brukes, vil derfor alltid ha slagside i en konflikt. Tenk bare på geofageksperten som gir råd om at gruveavfall heller bør lagres under vann enn på landjorda, av hensyn til miljøet – uten å ta stilling til om det i det hele tatt er fornuftig å starte opp gruvedrift. Slik vitenskap må suppleres med verdivurderinger.

I denne boka fokuserer vi på menneskers samspill med våre omgivelser. Vi lever av naturen, og vi må forbli i en kontinuerlig utveksling med den for ikke å dø ut som art. Samtidig er vi som biologiske vesener nettopp en del av naturen. Vi avslutter derfor med følgende sitat av Karl Marx (gjengitt i Lofthus, 2012, s. 23): «To say that man’s physical and mental life is linked to nature simply means that nature is linked to itself, for man is a part of nature.»

Referanser Benjaminsen, T.A. & Svarstad, H. (2017). Politisk økologi: Miljø, mennesker og makt.

2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Foucault, M. (2006/1966). Tingenes orden. En arkeologisk undersøkelse av vitenskapene om mennesket. Oslo: Spartacus forlag.

Hansen, J.C. (1982). Kapittel 2: Fra naturgitte til menneskeskapte kår. I: J.C. Hansen & A. Holt-Jensen (red.), Det moderne Norge, 1. Ressursene våre (s. 73–165). Oslo: Gyldendal.

Harari, Y. (2016). Sapiens: En kort historie om menneskeheten. Oslo: Bazar.

Hardin, G. (1968). The tragedy of the commons. Science, 162(3859), 1243–1248.

Horkheimer, M. (1968a). Kritische Theorie: Eine Dokumentation 1. Frankfurt am Main: Fischer.

Horkheimer, M. (1968b). Kritische Theorie: Eine Dokumentation 2. Frankfurt am Main: Fischer.

IPBES (2019). Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services. The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services.

James, P. (red.) (1968). Thomas Robert Malthus: Reisedagbok fra Norge 1799 (Overs. Thor Bryn). Oslo: Cappelen Damm.

Jansen, A.-I. (1989). Makt og miljø. Om utformingen av natur- og miljøvernpolitikken i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 22

2019-11-22 15:42:27

Innledning Perspektiver på miljø- og ressursgeografi

23

Jordhus-Lier, D. & Stokke, K. (red.) (2017). Samfunnsgeografi. En innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/ download/14/46/168-1 Kolbert, E. (2015). Den sjette utryddelsen. En unaturlig historie. (Norsk utgave.) Oslo: Mime Forlag.

Lloyd, W.F. (1980/1832). W.F. Lloyd on the checks to population. Population and Development Review, 6(3), 473–496.

Loftus, A. (2012). Everyday Environmentalism. Creating an Urban Political Ecology.

Minneapolis, MN: University of Minnesota Press.

Robbins, P. (2012). Political Ecology: A Critical Introduction. Malden, MA: Blackwell.

Sachs, J. & Warner, A.M. (2001). Natural resources and economic development. The curse of natural resources. European Economic Review, 45, 827–838.

Skjervheim, H. (1976). Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Tanum-Norli.

Standish, A. & Cuthbret, A.S. (red.) (2017). What Should Schools Teach? Disciplines, Subjects and the Pursuit of Truth. London: UCL IOE Press.

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (VMU) (1987). Vår felles framtid. Oslo: Tiden Norsk Forlag.

_INNFORING I MILJO- OG RESSURSGEOGRAFI.indb 23

2019-11-22 15:42:27

Jørund A asetre J ørun d A aset re J ørn C ruicksh an k (red.)

Denne innføringsboka i miljø- og ressursgeografi tar for seg forholdet mellom natur og samfunn. Den første delen av boka handler om naturgrunnlaget, der istider, landformer, plateteori, klimasystemet og biogeografi er hovedtemaer. I andre del behandles miljø- og ressursforvaltningstemaer som bærekraftig utvikling, naturvern, klima, jordbrukslandskap, reindrift og fiskeri.

Boka er egnet som pensum i geografi på lærerutdanningen, og passer også godt for studenter som tar emner innenfor geografi, miljø- og ressursforvaltning på bachelor- og masternivå ved norske universitet og høyskoler. Den er også nyttig som faglig påfyll for ansatte i miljøog ressursforvaltningen.

ISBN 978-82-450-2158-5

,!7II2E5-acbfif!

INNFØRING I MILJØ- OG RESSURSGEOGRAFI

Hvordan mennesket påvirker naturen er ingen enkel og udiskuterbar «sannhet», og derfor er det heller ikke gitt hvilke tiltak som er de rette. Dette blir tydelig nesten uansett hvilke utfordringer vi står overfor som samfunn.

Jørn Crui ckshank (red.)

I N N F Ø R I N G I M I LJ Ø O G R E SS U R SGEO GRAFI