Innebandy, 3. utgave (9788245049008)

INNEBANDY

© Fagbokforlaget 2024

ISBN 978-82-450-4900-8

3. utgave

1. opplag 2024

Formgivning og illustrasjoner: Akilles design

Bilder:

Tilleggsressurser

Per Åge Eriksen: 14(v), 15(v), 34, 35, 36, 41, 47, 55, 57, 59, 72, 74, 99, 101, 108, 135, 139, 151, 153, 154, 155, 157, 158, 160, 161, 171, 173, 180, 186, 188, 190, 191 (h), 213, 229, 285, 289, 328

Frank Nordseth: 15(h), 29, 32, 38, 39, 76, 104, 109, 111, 147, 179, 193 (ø), 193 (m), 226, 231, 234, 327, 333, 355, 359

Egil Robbestad: Omslagsbilde, 9, 14(h), 17, 23(v), 23 (h), 25, 27, 31, 68, 112, 177, 182,194, 293, 322, 337

Henning Rugsveen: 106, 107, 174, 184, 185, 193(n), 248, 278, 280, 369

Børge Andreassen: 20, 21, 334, 335, 338, 339, 367

Marcus Nilsson: 144, 146, 191(v)

Jostein Sjaatil: 3

Sandra Grande Einertsen: 159

Mari Mugaas Joakimsen: 13

Lars Friestad: 75

Øystein Borgen: 142

Erik Berglund / Aftenposten: 139

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Takk

3. utgave har gitt oss muligheten til å gjøre boken enda bedre. Ny teori, nye øvelser og varianter er lagt til. Vi anbefaler å lese teorien før øvelsene på hvert tema.

Vi vil gjerne takke alle som har bidratt i prosessen med denne utgivelsen, spesielt Heidi Nordli og Per Harald Bai Stabell. Ellers vil vi først og fremst takke Kristine Tysdal og Vibeke Jones for stor støtte i en tidkrevende prosess. Per Wright fortjener en ekstra stor takk, dels for å ha innført idretten til landet, men også for sin innsats med å formidle innebandy i skoleverket og Norges Bandyforbund (NBF) gjennom mange år. Mange av Pers øvelser og pedagogiske tilnærming finnes i boken.

Lars Tore Ronglan, Terje Larsen, Andreas Hildremyr, Jørn Hansen, Magnus Skulstad, Morten Tonning, Daniel Björnberg, Kent Göransson, Peter Svensson, Tormund Nybru, Johan Fallby og Jan Spurkeland fortjener en stor takk for gjennomlesning og nyttige innspill. Frank Nordseth, Børge Andreassen, Egil Robbestad og Lars Friestad skal ha takk for flotte bilder, og Norges Bandyforbund (med Tomas Jonsson i spissen) for tilgang til et meget stort bildearkiv.

Oslo og Stavanger, mai 2024

Marcus Nilsson og Eivind Tysdal

INNEBANDY

1.1 Fri utprøving  40

1.2 «Hauk og due» 42

1.3 «Haien kommer» 44

1.4 Følg linjene  46

1.5 Følg meg!  48

1.6 Fatning og grep 50

1.7 Nappe hale 52

1.8 Generalen  54

1.9 Teknikkløype  56

1.10 Stafetter  58

1.11 Pirk vekk motstanderens ball 60

1.12 Én mot én  62

1.13 Spill én mot én mot mål av kjegler  64

2.1 Sjøslag  78

2.2 Pasning og mottak  80

2.3 Pasning med mottak og vending  82

2.4 Sirkelpasning  84

2.5 Løpende villsvin 86

2.6 Pasning i bevegelse  88

2.7 Firkanten  90

2.8 Firkantpasninger 92

2.9 Spill to mot to mot mål av kjegler  94

2.10 Ti Trekk  96

2.11 Snudde mål  98

2.12 Pasning mellom kjegler 100

2.13 Spill med fire lag på banen  102

3.1 Skuddløype  114

3.2 Introduksjon av ulike skuddtyper 116

3.3 Løfte ballen 118

3.4 Dragskudd I  120

3.5 Dragskudd II  122

3.6 Håndleddsskudd 124

3.7 Slepeskudd/ håndleddsskudd 126

3.8 Dobbelskudd  128

3.9 Dekke skudd  130

3.10 Dekke skudd i bevegelse  132

3.11 Småspill mot mål av kjegler  134

3.12 Spill med store mål på tvers av banen 136

3.13 Stasjonstrening 138

4.1 Fuglene er sultne 148

4.2 Stokk, stein og sopp  150 4.3 Innebandysisten 152 4.4 Par-innebandy  154 4.5 Magic box  156 4.6 Skoball  158 4.7 Ballonger  160 4.8 Potetløp 162 4.9 Innebandygolf  164 4.10 Skiskyting  166 4.11 Blindebandy  168 4.12 Bevegelige mål  170 4.13 Hjørneinnebandy 172

5.1 Målvaktsspeil  198

5.2 Strømskudd  200 5.3 Løp og skudd  202

5.4 Korte forflytninger, spill bak mål  204

5.5 Sideforflytning 206 5.6 Lange forflytninger 208

5.7 Forflytning og hurtighet  210 5.8 Reaksjon  212

5.9 Utkast  214

5.10 Utkast, kontringsøvelse 216

5.11 Målvaktstafett 218

5.12 Kjeglespill  220

5.13 Målområdespill 222

5.14 Spill mot ett mål 224

6.1 Én mot én  252

6.2 To mot én  254

6.3 Doblingsøvelse  256

6.4 Rask erobring  258

6.5 Tre mot tre på hele banen  260

6.6 Nummerspill  262

6.7 Farlig rom  264

6.8 Spill sju mot fem i soneforsvar  266

6.9 Spill med tre rekker på banen samtidig 268

6.10 Styring  270

6.11 Grunnposisjon og hurtig omstilling 272

6.12 Dropp-ball  274

6.13 Spill med ulik formasjon, presshøyde og organisering  276

7.1 Skudd  294

7.2 Vending og skudd 296

7.3 Hjulet  298

7.4 Én mot én  300

7.5 Oppspillsdrill  302

7.6 Backavslutning, skudd med spiller foran mål  304

7.7 Triangelspill  306

7.8 Veggspill og avslutning  308

7.9 Småspill med vegger  310

7.10 Midtstreken  312

7.11 Kontringsøvelse 3–2, 2–1  314

7.12 Angrepsspill med fri senter  316

7.13 Spill med fokus på oppspill  318

7.14 Spill med støtte  320

8.1 Rollegjennomgang  340

8.2 Spill med begrenset antall spillere  342

8.3 Spillstafett  344

8.4 Undertall  346

8.5 Overtall  348

8.6 Spill i under- og overtall  350

8.7 Canadian fundrill 352

8.8 Duell – faste situasjoner  354

8.9 Frislag og innslag –faste situasjoner 356

8.10 Straffeslag – faste situasjoner  358

8.11 Tampa  360

8.12 Småspill  362

8.13 Kamp  364

Introduksjon

Gjennom denne boken ønsker vi forfattere å formidle kunnskap om planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av lek, variert aktivitet, trening og spill i innebandy. Boken bygger på vår egen undervisningspraksis over flere år ved Norges idrettshøgskole, egne erfaringer opparbeidet som spillere og trenere, og relevant teori. Vi ønsker at boken skal være til hjelp både i skoleverket og innenfor organisert aktivitet og bidra til å øke tilgangen på norsk innebandylitteratur.

Innebandy er en relativt ny idrett. Det er en idrett i stor vekst som er svært populær i skolen. Vi tror mye av innebandyens popularitet skyldes at spillet er så enkelt. Til å være et lagballspill er innebandy en lavterskelidrett. Det settes ikke så store krav til ferdigheter for at aktiviteten skal fungere. Det er lav terskel for å kunne delta i spillet og oppleve utvikling og mestring. I den organiserte

idretten fører en slik lav terskel til enklere integrering av nye spillere også i relativt høy alder. Dette er et image som innebandyen ønsker å bevare. Det skal være en idrett for alle, uansett ferdighetsnivå og ambisjoner. En utfordring blir da å kunne drive ferdighetslæring for spillere på ulike nivåer og med ulike ambisjoner.

Akkurat som i andre lagballspill er det flere ferdigheter som er avgjørende for prestasjonen. Vi har tekniske/taktiske, fysiske, mentale og sosiale ferdigheter som påvirker spillerne og spillet.

I denne boken vil vi konsentrere oss om de tekniske og taktiske ferdighetene. Vi kommer inn på hvordan vi utfører en handling (teknikk), og hvilke valg vi gjør i bestemte situasjoner (taktikk/handlingsvalg). Målet er å integrere teknisk og taktisk trening, slik at de læres mest mulig sammen og ikke hver for seg. Det gjøres gjennom å tilrettelegge for ulike typer spill og spillsituasjoner.

ring av innebandyferdigheter.

De fire første temaene legger opp til øvelse av grunnleggende offensive og defensive ferdigheter. Dette gjelder både individuelt og i mindre enheter.

3 skudd og 4 lek og småspill.

De fire neste temaene bygger videre på teknikk og taktikk i mindre enheter, i hele rekken og i laget som helhet. Temaene er 5 målvakten, 6 angrep, 7 forsvar og 8 kamp.

Et viktig poeng for oss er å få progresjon både innenfor hvert enkelt tema og gjennom hele boken, fra tema 1 til tema 8, jf. bilde til høyre. Temaene må vektlegges ulikt, avhengig av alder og ikke minst ferdighetsnivå. Hvor lang tid som bør brukes på de ulike temaene vil variere.

Tanken er at boken skal gi konkrete tips om hvordan treningen kan organiseres, og hvilke øvelser som kan egne seg til de ulike temaene. Som trenere må vi vite hvorfor vi velger en øvelse, og hva vi vil vektlegge. Samtidig skal det være progresjon og en plan for hvordan øvelsen kan bygges ut eller gå over i en annen øvelse.

Boken inneholder også deler med teori. Teoridelene er bare ment som innføringer og er følgelig ikke utdypende. Teorien skal bidra til å underbygge de praktiske øvelsene og peke på helt sentrale momenter rundt trening og ferdighetsutvikling

av barn, unge og voksne.

Sist, men ikke minst skal innebandy være gøy! For å ha det gøy må vi oppleve mestring – innsats og øvelse er en forutsetning for å oppleve mestring. Vi har derfor lagt til noe teori om prestasjon i innebandy, ledelse, innebandyforeldre, motivasjon og læring. For vi lærer mye bedre når vi liker det vi holder på med – det gjelder både små og store!

Boken Innebandy har som mål å presentere en teknisk-taktisk tilnærming til idretten, for bruk i den organiserte idretten, i grunnskolen, i videregående skole og i høyere utdanning.

Historikk

Innebandy ble spilt i Sverige så tidlig som på 60-tallet, ifølge det svenske innebandyforbundets nettsider. Men det tok først av tidlig på 80-tallet. Det svenske innebandyforbundet ble stiftet i 1981, og sesongen 22/23 var det 113 654 lisensierte spillere i Sverige.

I Norge var det Per Wright, tidligere rektor ved Norges idrettshøgskole, som tok i bruk de første innebandykøllene. Formålet var innendørstrening for bandy- og ishockeyspillere. For å øke rekrutteringen til bandy ble innebandy også innført i skoleverket, og interessen blant både lærere og elever var stor. I 1988 ble innebandyseksjonen i Norges Bandyforbund (NBF) dannet. Det ble starten på en ny organisert idrett. I de første årene ble det laget et enkelt regelverk, og det første uoffisielle NM i innebandy gikk av stabelen i 1988. I 2023 ble det arrangert NM både for kvinner, menn,

jenter (J15 og J17), gutter (G15, G17, G19).

I Norge er det i dag ca. 25 000 aktive spillere. Av disse spiller omtrent en tredjedel i Oslo-regionen. Utviklingen viser at interessen for innebandy er økende også i distriktene, og vi har innebandyklubber i alle fylkene i Norge.

Det internasjonale innebandyforbundet (IFF) ble stiftet i 1986, og hadde i 2022 330 762 lisensierte spillere og 3 494 121 mosjonsspillere, fordelt på 79 medlemsnasjoner. I juli 2011 ble innebandy fullt anerkjent av IOC. Det arrangeres nå

VM i innebandy for kvinner og menn, U19-VM for begge kjønn, The World Games, Special Olympics og europacup for klubblag.

Etter hvert som spillet har utviklet seg, har vi også fått regelendringer. Først i 1991 ble det påbudt for målvakten å ha ansiktsbeskyttelse. I 1995 ble målgården avgrenset til et område hvor kun målvakten har lov å befinne seg. Andre regelendringer var innføring av effektiv spilletid og at man tok bort muligheten for å spille tilbake ballen til egen målvakt. Dette har ført til et hurtigere spill og lengre kamper.

siste årene har vært å gjøre regelver ket kjønnsnøytralt ved at det mann lige pronomen (han/hans) er byttet ut med andre termer, at 5 minutter lagstraff er erstattet av en 2+2 minutters lagstraff og at kampstraf fer nå er delt i kun to kategorier. Det er ryddet i begereper og innført en ordliste som gjør det enklere å lese og å forstå regelverket.

Kort om

n Det internasjonale innebandyforbundet (IFF): www.floorball.sport

n Det norske bandyforbundet (NBF), innebandyseksjonen: https://bandyforbundet.no /innebandy

En normalt stor innebandybane er 40 x 20 m, tilsvarende en håndballbane. Rundt banen er det et 50 cm høyt vant med runde hjørner. Oppmerkingen består av midtlinje med midtpunkt, to målområder (4 x 5 m) med tilhørende målgårder (1 x 2,5 m) og syv duellpunkter (på midtlinjen og i hjørnene i forlengelsen av mållinjene). Inne i målgården får kun målvakten være. Målburene er 160 cm brede og 115 cm høye og står bakerst i målgården. En innebandyball har 26 hull og veier 23 gram.

om gangen. Målvakten spiller uten kølle og kan bevege seg fritt, men kan kun ta ballen med hendene når en kroppsdel berører gulvet innenfor målområdet eller når målvakten befinner seg over målområdet.

Kamptiden for seniorer er 3 x 20 min. med to 10 min. pauser. Tiden stoppes ved avbrudd i spillet. I lavere aldersklasser er kamptiden oftest kortere, og tiden stoppes ikke underveis. En kamp ledes av to likeverdige dommere.

antall ganger. I seniorspill er det vanligvis spilletid på 45–60 sek. Det vil si at hver spiller i en rekke spiller omtrent 45 sek. før neste bytte. Fordelen med korte bytter er at spillerne kan holde intensiteten oppe gjennom hele byttet. I lavere aldersklasser spilles det ofte lengre i hvert bytte. Det er også gunstig med færre spillere og mindre bane. Dette blir kalt mini-innebandy. Mer om det ferdige spillet i Tema 8 kamp.

Utstyr

Målvaktens utstyr

Det er påbudt for målvakten å bruke ansiktsmaske og hjelm godkjent av IFF. Annet utstyr er ikke påbudt, men det anbefales å bruke beskyttende genser og bukse, sko, knebeskyttere og susp. Knebeskytterne bør ha ordentlig støtdemping for å beskytte knærne. Noen målvakter bruker også albubeskyttere og hansker.

Utespillernes utstyr

Utespillere trenger lite utstyr. Sko for innebruk, T-skjorte, shorts, sokker og kølle er det vanligste, men det finnes ekstrautstyr. Barn og ungdom er pålagt å bruke beskyttelsesbriller. Vi anbefaler også voksne å bruke dette.

Køllen

Køllen er det viktigste utstyret for utespillere. Køller finnes i et stort utvalg med ulike egenskaper og i ulike prisklasser. I yngre aldersgrupper skal det brukes en kølle med både mykt skaft (flex) og mykt blad. Køllen kommer med ulik fatning, venstre og høyre. Se mer på side 34– 36 om fatning og grep i tema 1 ballkontroll. Køllens lengde har betydning for god teknikkinnlæ ring. En generell regel er at køllen skal rekke opp til navlen. Med navlen som

utgangspunkt får spilleren rett lengde på køllen i takt med at han/hun vokser. Bladet på køllen er viktig, og det er individuelt hvordan spillerne ønsker å forme det. Med et rett blad trener vi opp en god teknikk til både forehand og backhand. Når vi bøyer bladet, skal vi gjøre dette slik at bladet har så mye gulvkontakt som mulig. Køllene på det nederste bildet anbefales ikke, men

Prestasjon i innebandy

Prestasjon i innebandy handler om å score mål og å hindre motstanderen i å score mål.

For å kunne drive prestasjonsutvikling i innebandy bør vi først gjøre rede for hvilke grunnleggende ferdigheter som er sentrale for å beherske spillet. Vi velger å definere innebandyferdighet som:

«Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag» (Larsen og Ronglan 2003: s.15).

Det er enklere å fastsette hvilke ferdigheter som er avgjørende for prestasjonen i individuelle idretter enn i lagballspill som innebandy.

I individuelle idretter kan dette være den som løper raskest, hopper høyest eller løfter mest. I innebandy, derimot, er dette mer komplisert. Her er det mange faktorer som har innvirkning på prestasjonen, og som påvirker det vi kaller innebandyfer-

dighet. Når vi tar for oss innebandyferdighet vil, som definisjonen til Ronglan og Larsen sier, handling (teknikk) og handlingsvalg (taktikk) være viktig. Disse handlingene og handlingsvalgene gjør vi for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag.

Hvordan vi utfører valgene vi har tatt, det vil si selve handlingen, blir i denne boken omtalt som teknikk.

Handlingsvalg vil si hva vi velger å gjøre. Ofte er det viktig at flere spillere gjør koordinerte valg i forhold til hverandre. I denne boken har vi valgt å omtale handlingsvalg som taktikk, og da enten individuelt, i mindre enheter eller for hele rekken/ laget.

Samtidig er det ikke bare hver enkelt spillers handling og handlingsvalg som er viktig, men også hvordan dette er koordinert mellom spillerne. Det er altså ikke bare en spillers prestasjon alene, men hvordan den utnyttes til beste for eget lag, som er avgjørende. Dersom en spiller er god til å score mål, må denne spilleren

komme i situasjoner der han/hun får brukt denne ferdigheten. Det samme gjelder spillere som er gode til å hindre mål. Får hver spiller på laget utnyttet ferdighetene sine, vil laget prestere best.

Ferdigheten står også i forhold

til motstanderne vi møter. Jo bedre motstanderne er, jo bedre ferdigheter kreves for å kunne utnytte

spillsituasjoner til fordel for eget lag, score mål og hindre mål. Vi er ikke bedre enn motstanderen tillater, er det noe som heter. Dette

er et viktig poeng i innebandy. I en spillsituasjon vil det alltid være en eller flere motstandere som forsøker å «ødelegge» for våre prestasjoner. Motstandernes ferdigheter påvirker hva som kreves for å lykkes i de ulike spillsituasjonene.

Hvis vi skal kunne prestere bra i innebandy, er det flere ferdigheter som er viktige. Vi har valgt å dele det inn i de tekniske/taktiske, de fysiske, de mentale og de sosiale ferdighetene.

De grunnleggende fysiske ferdighetene som er viktige i lagballspill inkluderer utholdenhet, styrke, eksplosivitet, bevegelighet/smidighet og koordinasjon.

Utholdenhet vil si evnen til å opprettholde en høy intensitet over tid, noe som er kritisk for spillernes ytelse gjennom hele spillet. Styrke er viktig for å unngå skader, for å vinne nærkampspillet og for å ha kraft i pasninger og skudd. Eksplosivitet bygger på styrke og er viktig for å

PRESTASJON INNEBANDY MENTALE

SOSIALE

Skisse over de ferdighetene som er grunnleggende for prestasjonen i innebandy.

kunne gjøre bevegelser hurtig, enten det er skudd, finter, nærkamper eller bevegelser på banen. Bevegelighet/smidighet er viktig for å unngå skader og for å bevege seg smidig og hurtig. Koordinasjon vil si kroppslig bevegelse tilpasset omgivelsene. Dette handler om balanse, øye–hånd-koordinasjon, rytme, reaksjonsevne og tilpasset kraft.

TEKNIKK/ TAKTIKK

FYSISKE

De mentale ferdighetene handler om at vi har bevisste tanker som øker læringen og prestasjonen i trening og kamp. Eksempler på ferdigheter er indre dialog, konsentrasjon, spenningsregulering og målsetting. Indre dialog handler om tro på at vi kan løse oppgavene vi står overfor og bygge en god, sunn selvfølelse. Konsentrasjon vil si fokus til riktig tid og vite når vi kan slappe av og når vi skal være skjerpet. Vi må være konsentrert om de tingene vi ønsker å lære. Spenningsregulering er evnen til å ha riktig tenning, ikke for høyt (angst/ stress) eller for lavt (sløv). Målsetting handler om å sette smarte mål for å øke motivasjonen og innsatsen, slik at det blir ny læring.

Innebandy er et lagspill. Spillerne skal prestere sammen med andre. Dette gjør de sosiale ferdighetene veldig viktige. Sosiale ferdigheter handler om å se seg selv utenfra og andre innenfra, og om å forstå hvordan ens egen atferd påvirker andre.

Spillere med sosiale ferdigheter har empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet.

Empati vil si å kunne sette seg inn i andres situasjon. Samarbeidsferdighet vil si å kunne dele, hjelpe og følge regler. Selvhevdelse handler om å tørre å stå frem, kunne be om hjelp og reagere på andres handlinger.

Selvkontroll kan handle om impulskontroll og å kunne takle uenighet og konflikter. Ansvarlighet vil si å respektere andre, følge regler og utføre arbeidsoppgaver. Sosiale ferdigheter hjelper idrettsutøvere til å kommunisere effektivt og til å bygge sterke relasjoner som kan forbedre lagets samhold og ytelse. De må støtte og inspirere andre for at prestasjonene samlet skal bli gode.

Alle disse fire grunnleggende ferdighetene henger sammen og påvirker prestasjonene. Vi skal ikke bare utvikle innebandyspilleren, men også hele mennesket. Det handler om

å mestre i livet og å mestre i idretten. Vi må alltid ha med begge disse perspektivene

når vi snakker om prestasjon i innebandy, i alle valgene vi gjør, både på og utenfor banen.

Å gå inn på alle de fire grunnleggende ferdighetene

ville blitt for omfattende, derfor har vi i denne boken valgt å konsentrere oss om de tekniske/taktiske ferdighetene.

Les mer om de grunnleggende ferdighetene i for eksempel i Lagspill, læring og ledelse (Ronglan 2021), Treningslære for idrettene (Hallén og Ronglan 2022), Idrettens mentale treningslære (Pensgaard og Holliengen 2006), Ungdomstreneren (Wallinus-Rinne 2016).

Ferdighetslæring

Hva er viktig å lære, når bør spillerne lære det, og hvordan bør det læres? Dette er grunnleggende spørsmål

som vi må stille oss når vi driver med innebandyopplæring. Hva vi bør fokusere på i treningen, varierer etter hvilket ferdighetsnivå spillerne er på, hva vi ønsker å oppnå, og spillernes alder. Med alder mener vi ikke at det skal være en ferdighetsstige der alder bestemmer hva man skal mestre til enhver tid. Dette gir etter vår mening ikke et riktig bilde av ferdighetslæringen i innebandy. Hvordan vi legger opp treningen, bør i større

grad styres ut fra hvilket ferdighetsnivå de er på. I innebandy kan det nemlig være slik at en spiller er nybegynner som 20-åring. Det samme ser vi i skolesammenheng. Nybegynnere må i stor grad fokusere på de samme ferdighetene, uavhengig av hvilken alder de har. En metafor for ferdighetslæring i innebandy kan være puslespillet. Det legges til nye puslebrikker i alle de fire grunnleggende ferdighetene etterhvert som lærin-

gen og erfaringen øker. Det er også krav til å beherske flere puslespillbrikker for en elitespiller enn for en nybegynner, se illustrasjoner. Om vi introduserer innebandy for nybegynnere enten i et idrettslag, på grunnskolen eller på videregående skole, er det de grunnleggende tekniske/taktiske ferdighetene innenfor ballkontroll, pasning/ mottak og skudd vi må arbeide med først. For å illustrere dette har vi altså delt boken inn i åtte ulike temaer som skal si noe om progresjonen i ferdighetslæringen. Det er progresjon fra tema 1 til tema 8, samtidig som det også er progresjon innenfor hvert enkelt tema (se illustrasjon side 10).

Hvor lang tid vi bruker på de ulike temaene, vil variere ut fra den settingen utøverne er i (skole, lag, nivå). Det vil også være individuelle forskjeller fra spiller til spiller. Hovedpoenget er at de grunnleggen-

de ferdighetene må læres først, at vi lærer å vippe ballen før vi skyter. Når vi har lært å skyte, kan vi legge til nye ferdigheter (puslespillbrikker), som å skyte raskt eller med bedre presisjon. Det er viktig å få med seg at det er flere måter å drive ferdighetslæring på. Vi ønsker en stor grad av spillsentrert ferdighetslæring (se teori om læring, side 366).

Det må alltid være mye rom for spill i ulike varianter. Gjennom tilpasset småspill mener vi at utøverne får en gunstig innlæring av de grunnleggende ferdighetene. Mange berøringer på hver spiller er motiverende, samtidig som de lærer både teknikk og taktikk. Det skal også være tid til det ferdige spillet, det er viktig for motivasjonen.

Alder er med på å bestemme modenhetsnivået til utøverne, noe som igjen påvirker hvor fort de lærer, og hvilke virkemidler treneren bør bruke for å oppnå best mulig læring. Barn bør blant annet ha mer lekpreget fer-

dighetslæring og en annen form for tilbakemeldinger enn eldre utøvere. Treneren bør også fokusere mer på generell innlæring, en bred innfallsvinkel der alle i størst mulig grad skal trenes i alt. Hos eldre utøvere som er nybegynnere, er det ikke like nødvendig å lære alle alt. Treneren bør fortsatt jobbe med læring av de grunnleggende ferdighetene, men ulik modning og erfaring gjør at voksne kan ta imot tilbakemeldinger på en annen måte enn barn. I barne- og ungdomsidretten øker antall puslespillbrikker i takt med at ferdighetene blir bedre. Høyere ferdighetsnivå gir også økt antall puslespillbrikker som skal mestres og øves på. De grunnleggende bitene, ballkontroll, fatning og grep, pasning og mot-/ medtak, må alltid vedlikeholdes og repeteres hvert år. På samme måte som tekniske/taktiske ferdigheter får flere og flere puslespillbrikker, gjelder dette også de andre grunnleggende ferdighetene, altså de

mentale, sosiale og fysiske. Etter hvert som spillerne blir bedre, kan vi øke antall puslespillbrikker de skal øve på for å beherske spillet.

Teknikk

Teknikk er knyttet til selve utførelsen, handlingen. Den er ikke statisk, men i stadig endring. Vi må være åpne for endring og utvikling og ikke låse oss fast i en bestemt fasit. Tenk for eksempel på V-stilen i hopp, Ronaldo sin skuddteknikk, Ketil Kronbergs backhand i innebandy eller Zorro-skudd. Med Kronberg sin backhand mener vi at han spiller venstrefattet, men med et høyre-

fattet blad. Dette gjør at han skyter like bra med backhand som med forehand. Ventrefattede spillere med høyrefattede blad er noe vi prøver å unngå hos nybegynnere, for det gir mindre mestring å spille med «feil» fatning. Men ettersom Ketil har blitt så god, har han også lært seg å spille bra med bladet bøyd «feil vei». Her har vi et eksempel på at det som oppfattes som feil teknikk kan være riktig. Det gir en stor fordel når han skal bruke backhandsiden. Alle disse utførelsene ville bli sett på som «gal» teknikk dersom vi hadde vært opphengt i fasiter. Men ikke alle nye utførelser er hensiktsmessige.

Noen kan også hemme spilleren, hindre fremgang og være demotiverende. Det blir vår jobb som trenere å vurdere hva som kanskje kan bli hensiktsmessig for spilleren, og hva som bør justeres for å oppnå bedre resultater. Instruksjon og veiledning vil da kunne være til hjelp for å utvikle ferdighetene og dermed bedre forutsetningene for å lykkes i spillet. Dette kan være en vanskelig balansegang. Når skal vi rette på det vi anser som uhensiktsmessig teknikk, men samtidig beholde motivasjonen til spilleren? Kan denne «uhensiktsmessige» teknikken utvikles til å bli unik og en styrke for spilleren?

Vi har valgt å dele teknikk i innebandy inn i noen grunnleggende tekniske/taktiske ferdigheter som er avgjørende for prestasjonen. Det er ballkontroll, pasning/mottak og skudd, både offensive og defensive ferdigheter. Innenfor hver av disse gruppene finnes det også flere typer tekniske bevegelsesløsninger, det vil

si flere typer skudd, flere typer pasninger og så videre. Dette kommer vi tilbake til senere.

Taktikk

Taktikk dreier seg om valg og hvordan vi skal løse ulike spillsituasjoner. Når, hva og hvor er sentrale spørsmål knyttet til disse valgene. Vi har i denne boken valgt å dele taktikk inn i individuell taktikk, taktikk i mindre enheter og taktikk som omfatter hele rekken eller laget.

Individuell taktikk er valg spilleren gjør alene i en gitt spillsituasjon, for eksempel om han/hun skal føre, spille en pasning eller skyte på mål.

I forsvar kan det være når spilleren skal takle, bremse, markere, bryte pasningen eller dekke skudd (se begrepsforklaringene side 372).

Taktikk i mindre enheter vil si taktiske valg som innebærer at to til fire spillere må gjøre koordinerte valg for å oppnå et felles mål. Ronglan og Larsen (2003) kaller dette relasjonelle

der dette kreves, er dobling, veggspill og sperring. Da må flere spilleres individuelle valg stemme overens, og samhandling er sentralt. Et annet eksempel er en gjennombruddspasning. Da er det viktig at både den spilleren som foretar gjennomløpingen, og den spilleren som slår pasningen, gjør de rette individuelle valgene, og at disse valgene er timet og stemmer overens

Taktikk i hele rekken eller laget vil si at alle fem spillerne – seks med målvakten – som er på banen samtidig, må gjøre koordinerte valg for å oppnå et felles mål. Ronglan og Larsen (2003) kaller dette strukturelle ferdigheter.

Taktikk i hele rekken eller laget er ofte avtalt på forhånd. Det kan kalles lagets handlingsplan, grunnspillidé eller playbook. Dette kan gjelde valg

Med 25 000 spillere over hele landet er innebandy den største lagidretten i Norge, etter fotball og håndball. Innebandy er også en meget populær og godt egnet aktivitet i skolen. Denne boken gir deg tips til hvordan du kan organisere variert aktivitet, lek, trening og spill i innebandy, gjennom lettlest teori og 100 ulike øvelser/leker.

Forfatterne har begge over 20 års erfaring som trenere for lag i ulike aldersgrupper og nivå fra nybegynner til elite.

Marcus Nilsson (f. 1974) er fagansvarlig i Norges Bandyforbund, er utdannet faglærer fra Norges idrettshøgskole og har elitetrenerutdanning fra Sverige.

Eivind Tysdal (f. 1980) er leder for utviklingsavdelingen i Norges Bandyforbund, og har en mastergrad i trenerrollen fra Norges idrettshøgskole.

«Her er boken for alle innebandyinteresserte, uansett ferdighetsnivå.

Den er den første i sitt slag i Norge, og blir en viktig bidragsyter for å øke innebandykompetansen.»

Tomas Jonsson, generalsekretær NBF

«Boken er rikt illustrert, brukervennlig, lett tilgjengelig og har logisk oppbygning.»

Lars Tore Ronglan, rektor NIH