__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Boken setter søkelys på hva som etter loven kjennetegner de utvalgte forbrytelsene. Forfatterne har lagt vekt på å forklare sammenhenger både mellom ulike straffebud og mellom ulike vilkår i det enkelte straffebud. Målgruppen er alle som studerer, arbeider med eller på annen måte interesserer seg for strafferett. Boken supplerer fremstillingen av norsk strafferett i Frihet, forbrytelse og straff (2019). Forfatterne er professorer ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Erling Johannes Husabø

Linda Gröning

Asbjørn Strandbakken

ISBN 978-82-450-3448-6

,!7II2E5-adeeig!

Forbrytelser i utvalg

Jørn Jacobsen

Jacobsen | Husabø | Gröning | Strandbakken

Forbrytelser i utvalg behandler nærmere en rekke sentrale forbrytelser i straffeloven. Volds-, seksual- og formuesforbrytelsene krenker viktige sider ved individets frihet. Narkotikaforbrytelser spiller også en viktig rolle i dagens strafferettspleie. I mange straffesaker inngår en kombinasjon av disse forbrytelsestypene.

Jørn Jacobsen, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning, Asbjørn Strandbakken

Forbrytelser i utvalg Straffelovens regler om voldsforbrytelser, seksualforbrytelser, formuesforbrytelser og narkotikaforbrytelser


Jørn Jacobsen, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning, Asbjørn Strandbakken

Forbrytelser i utvalg Straffelovens regler om voldsforbrytelser, seksualforbrytelser, formuesforbrytelser og narkotikaforbrytelser


Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3448-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © Shutterstock/Alexander Kirch

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


Forord Med denne boken ønsker vi å bidra til økt kunnskap om og forståelse for straffelovens regulering av et utvalg forbrytelser som er viktige både prinsipielt og praktisk. Bokens format er tilpasset behovet for læremiddel ved utdanning av jurister. Den rettsvitenskapelige analysen er imidlertid like relevant for advokater, dommere og andre som arbeider med volds-, seksual-, formues- eller narkotikaforbrytelser. Bokens fokus på bestemte forbrytelsestyper gjør at den supplerer den generelle fremstillingen av norsk strafferett i Frihet, forbrytelse og straff fra 2019 (i det videre omtalt som «FFS»). Denne gang er forfatterteamet utvidet ved at også Asbjørn Strandbakken er blitt med. En annen forskjell er at temaene i større grad er fordelt på forfatterne. Med unntak av introduksjonen i kapittel 1, som vi har skrevet i fellesskap, har hver hoveddel én eller to forfatter(e). Vi har imidlertid dratt mye nytte av å utveksle manuskriptene med hverandre underveis. I arbeidet med boken har vi også hatt god nytte av de mange andre kollegaene ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, som har lest tekst eller på andre måter gitt innspill til fremstillingen. I tillegg vil vi takke statsadvokat Jan-Inge Wensell Raanes og advokatfullmektig, ph.d. Katrine Holter for å ha lest og kommentert henholdsvis del II og III i boken. Takk også til fakultetsledelsen for velvillig støtte til prosjektet. Videre vil vi takke vitenskapelig assistent Jakob Mykland Revheim som har bidratt konstruktivt til alle bokens deler gjennom kildesøk, diskusjon av tekst og korrekturarbeid. Takk også til de vitenskapelige assistentene Frida Gilje og Kristian Wederhus som hjalp til med de foreløpige utkastene til del I, II og III, og til studentene som på kurset i strafferett høsten 2019 ga nyttige tilbakemeldinger på disse tekstene. For å stimulere til videre studium er boken utstyrt med et domsregister. Den har også en fortegnelse over litteraturreferanser og andre forkortelser. Henvisninger til paragrafer uten lovtittel gjelder straffeloven 2005 med mindre noe annet går frem av sammenhengen. Bergen, 19.05.2020 Jørn Jacobsen, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning og Asbjørn Strandbakken


Innhold 1 Generelle utgangspunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 1.1 1.2 1.3 1.4

Bokens formål og fokus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjerningsbeskrivelser i strafferetten – forståelse og tolkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nærmere om rettsgodene som vernes.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen avklaringer om samtykke, forsett og rettsuvitenhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 13 17 19

Del I Voldsforbrytelser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 2 Emne og opplegg i del I.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2.2 Bakgrunn og begrunnelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 2.3 Fremstillingen videre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

3 Sentrale gjerningselementer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 4 Kroppskrenkelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 4.1 Generelt om handlingsnormen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 «vold». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 «på annen måte krenker [en annen] fysisk». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Grov kroppskrenkelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5 Provokasjon og retorsjon som særlige frifinnelsesgrunner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

35 35 37 38 41

5 Kroppsskade. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5

Generelt om handlingsnormen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 «skader […] kropp eller helse». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 «gjør […] fysisk maktesløs». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 «fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Grov kroppsskade. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

6 Betydelig kroppsskade. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 6.1 Generelt om handlingsnormen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 «tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 «vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.4 Skader på foster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

54 55 56 58

7 Drap.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 7.1 Generelt om handlingsnormen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 7.2 «dreper en annen».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 7.3 Straffene for drap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61


innhold

8 Medvirkning til selvmord og selvpåført betydelig skade . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 9 Forbund om betydelig skade eller drap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 10 Uaktsom forvoldelse av betydelig skade og død . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 10.1 10.2 10.3 10.4 10.5

Generelt om uaktsomhetsansvar for voldshandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uaktsom forvoldelse av betydelig skade . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uaktsom forvoldelse av død . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nærmere om uaktsomhet i trafikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtykkets relevans for uaktsomhetsstraffebudene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 Mishandling i nære relasjoner 11.1 11.2 11.3 11.4 11.5

...............................................

67 68 69 70 73 75

Generelt om handlingsnormen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Hvem vernes av straffebudet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Krenkelser som kan utgjøre mishandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 «alvorlig eller gjentatt mishandler» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Grov mishandling i nære relasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

12 Andre straffebud i straffelovens kapittel 25 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 12.1 12.2 12.3 12.4

Kjønnslemlestelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsømmelse av hjelpeplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hensettelse i hjelpeløs tilstand mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

84 86 87 90

Del II Seksualforbrytelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 13 Emne og opplegg i del II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 13.1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 13.2 Bakgrunn og begrunnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 13.3 Fremstillingen videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

14 Sentrale gjerningselementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 14.1 14.2 14.3 14.4 14.5

Utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seksuell omgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seksuell handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen generelle trekk ved de sentrale gjerningselementene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

102 103 105 107 110

15 Voldtekt og grovt uaktsom voldtekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 15.1 15.2 15.3 15.4 15.5 15.6 15.7 15.8

Generelt om handlingsnormen i voldtektsstraffebudet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «vold» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «truende atferd» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «ute av stand til å motsette seg handlingen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Offeret tvinges til å utføre handlinger med seg selv eller andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettsstrid, særlig om samtykke som rettsstridsavgrensning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjerpet strafferamme for voldtekt til samleie og grov voldtekt . . . . . . . . . . . . . . . . . Straffebudet mot grovt uaktsom voldtekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

112 114 116 118 120 121 123 126

7


8

Forbrytelser i utvalg

16 Andre straffebud til vern om individets seksuelle frihet. . . . . . . . . . . . . . . . 129 16.1 Utgangspunkt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16.2 Misbruk av overmaktsforhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16.3 Seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16.4 Seksuell handling uten samtykke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16.5 Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

129 129 131 132 133

17 Straffebud rettet mot seksuelle krenkelser av barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 17.1 Utgangspunkt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17.2 De sentrale seksualforbrytelsene mot barn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17.3 Andre seksualstraffebud som gir barn et særlig rettsvern. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17.4 Særregulering knyttet til villfarelse om barnets alder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17.5 Betydningen av at de involverte er jevnbyrdige i alder og utvikling. . . . . . . . . . . . . .

137 139 144 149 150

18 Kort om straffebud som beskytter allmenne interesser. . . . . . . . . . . . . . . . . 154

Del III Formuesforbrytelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

159

19 Emne og opplegg i del III.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 19.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19.2 Bakgrunn og begrunnelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19.3 Sammenhengen med tilgrensende straffebud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19.4 Fremstillingen videre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

161 162 163 165

20 Sentrale gjerningselementer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 20.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20.2 Gjenstand mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20.3 Tilhører en annen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20.4 Besittelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20.5 Tap eller fare for tap.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20.6 Forsett om uberettiget vinning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

166 166 169 171 175 178

21 Skadeverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 21.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 21.2 Ordinært skadeverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 21.3 Dataskadeverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186

22 Urettmessig besittelse og bruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 22.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22.2 Besittelseskrenkelse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22.3 Ulovlig bruk av løsøre.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22.4 Brukstyveri av motorvogn mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22.5 Ulovlig bruk mv. av fast eiendom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

189 189 191 192 195


innhold

23 Tyveri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 23.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 23.2 Borttakelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 23.3 Tilegnelsesforsett kombinert med vinningsforsett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202

24 Underslag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 24.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 24.2 Ordinært underslag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 24.3 Underslag av betrodde penger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207

25 Ran.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 25.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25.2 Kravet til ulovlige midler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25.3 Ran ved bemektigelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25.4 Ran ved tvang til tapsbringende handling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

210 210 212 213

26 Utpressing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 26.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 26.2 Utpressing ved bruk av ulovlig atferd.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 26.3 Utpressing ved utilbørlig bruk av andre midler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217

27 Bedrageri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 27.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27.2 Fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27.3 Forleder noen til å gjøre eller unnlate noe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27.4 Rettsstridskravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27.5 Databedrageri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27.6 Grovt uaktsomt bedrageri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

220 220 224 225 229 231

28 Forsikringsbedrageri.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 28.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28.2 Svik ved inngåelse av forsikringsavtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28.3 Svikaktig fremkalling av et forsikringstilfelle.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28.4 Svik i tilknytning til forsikringsoppgjør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

234 235 235 237

29 Økonomisk utroskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 29.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29.2 Krav om styre- eller tilsynsrolle.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29.3 Handlinger i strid med prinsipalens interesser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29.4 Vinnings- eller skadeforsett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

240 241 243 248

30 Særlige alvorlighetsgrader. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 30.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30.2 Grove overtredelser – noen utgangspunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30.3 Grove overtredelser – særlige momenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30.4 Mindre overtredelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

251 252 255 261

9


10

Forbrytelser i utvalg

Del IV Narkotikaforbrytelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

265

31 Narkotikaforbrytelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 31.1 Introduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.2 Bakgrunn og begrunnelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.3 Internasjonale forpliktelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.4 Forbrytelsens objekt – narkotika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.5 Alternative overtredelsesmåter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.6 Forsettskravet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.7 Uaktsom overtredelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.8 Medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.9 Brukerrom – en særlig frifinnelsesgrunn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.10 En eller flere narkotikaforbrytelser?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.11 Grove narkotikaovertredelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.12 Litt om reaksjonsvalg og straffutmåling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

267 269 272 274 274 278 281 282 285 286 289 292

Domsregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 Lovforkortelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303 Andre forkortelser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305


1

Generelle utgangspunkter 1.1

Bokens formål og fokus

Formålet med denne boken er å gi en innføring i straffelovens regulering av et utvalg forbrytelsestyper som alle er sentrale i strafferetten. Voldsforbrytelsene, seksualforbrytelsene og formuesforbrytelsene, som behandles i henholdsvis del I, II og III, regnes som «klassiske» forbrytelser da de krenker sentrale sider ved individets frihet. Saker om slike forbrytelser forekommer ofte i domstolene. Straffebudene for disse forbrytelsene er også bygget opp omkring en del begreper og normer som er sentrale for å forstå strafferettens karakter. Narkotikaforbrytelsene, som behandles i del IV, spiller også en viktig rolle i dagens strafferettspleie, men skiller seg fra de mer klassiske forbrytelsene på flere måter. Straffebudet er av nyere dato, er satt til å beskytte en kollektiv interesse (folkehelsen), og har en noe annen oppbygning. Ved å behandle de fire forbrytelsestypene i samme publikasjon kan både likheter og særtrekk belyses, noe som gir en bredere forståelse av strafferetten. I praksis er det dessuten svært vanlig at narkotikaforbrytelser er kombinert med (særlig) formues- og voldsforbrytelser. Denne boken supplerer Frihet, forbrytelse og straff (FFS i det videre), som gir en helhetlig oversikt over norsk strafferett, men som ikke går dypere inn i bestemte forbrytelser. Boken har samtidig en mer systematisk, rettsvitenskapelig ambisjon enn det for eksempel en kommentarutgave til straffeloven vil ha.1 Vi har ønsket å løfte frem sentrale begreper i de aktuelle straffebudene, særlig slike som har bredere betydning i strafferetten. Vi har også lagt vekt på å forklare sammenhenger både mellom ulike straffebud og mellom ulike elementer i det enkelte straffebud. Målet er at boken skal være til nytte både for studenter,

1

Den sentrale kommentarutgaven til straffelovens spesielle del er Matningsdal 2017. Den gir omfattende kunnskap om rettskildene og praksis, som vi har hatt stor nytte av i arbeidet med denne boken. Vi har imidlertid måtte nøye oss med å henvise til kommentarutgaven der den inneholder særlig viktige, selvstendige eller (fra vår fremstilling) avvikende synspunkter. Siden Matningsdals elektroniske kommentar på Gyldendal Rettsdata i hovedsak reflekterer den trykte kommentarutgaven, har vi valgt å ikke henvise særskilt dit.


12

Forbrytelser i utvalg

praktiserende jurister og andre som arbeider med eller ønsker å lære mer om de aktuelle forbrytelsestypene.2 For å forstå de ulike forbrytelsestypene og deres rekkevidde kreves en nærmere undersøkelse av de gjerningsbeskrivelsene som straffebudene er bygget opp omkring. Med en gjerningsbeskrivelse sikter vi til lovgivers språklige uttrykk for den handlenormen som straffebudet inneholder.3 Paragraf 271 om kroppskrenkelser inneholder for eksempel gjerningsbeskrivelsen «den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk». For å nå den fulle forståelsen av handlenormen i straffebudet kreves det imidlertid at gjerningsbeskrivelsen tolkes og utfylles med andre mer allmenne ansvarsvilkår.4 Fokus i denne fremstillingen vil gjennomgående ligge på særtrekkene ved gjerningsbeskrivelsene i de enkelte straffebud, for eksempel hva som regnes som «vold» etter § 271. Kravet om at handlingen må være gjort forsettlig, som følger av §§ 21 og 22, anser vi som en integrert del av gjerningsbeskrivelsen. Det vil derfor bli omtalt sammen med de øvrige gjerningselementene. Ved straffebud som nøyer seg med å kreve uaktsomhet eller grov uaktsomhet, behandles dette vilkåret tilsvarende. For en generell fremstilling av disse og andre generelle ansvarsvilkår viser vi til fremstillingen i FFS, der leseren også finner henvisninger til annen litteratur. Der ett eller flere straffebud har særlige løsninger som avviker fra de mer generelle utgangspunktene i strafferetten, blir disse likevel behandlet nærmere. Et viktig supplement til de enkelte gjerningsbeskrivelser er § 15 om medvirkning. Den bestemmer at «[e]t straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt». Siden medvirkningsansvaret behandles inngående i FFS (kapittel 12), omtaler vi det ikke nærmere her med mindre straffebudet har særlige løsninger eller byr på særlige utfordringer. Det er likevel viktig å huske på at straffansvaret rekker langt videre enn til den eller de mest sentrale deltaker(ne) i en forbrytelse. Mange av de dommene som benyttes underveis, vil illustrere dette. Et annet viktig supplement til de enkelte straffebud er § 16 om forsøksansvar. Dette vil også bare sporadisk bli trukket frem her, siden det behandles generelt i FFS (kapittel 13). Et i utgangspunktet allment spørsmål som får særlig aktualitet i forbindelse med en gjennomgang av ulike forbrytelser, er om det i en sak skal dømmes for én eller flere forbrytelser. Også dette behandles overordnet i FFS (kapittel 26). I denne fremstillingen kommenterer vi bare på noen utvalgte punkter slike «konkurrensspørsmål» som i sammenhengen fremstår som prinsipielt og/ eller praktisk særlig viktige. Ettersom det kan forekomme svært mange ulike 2

Systematiske fremstillinger av utvalgte forbrytelsestyper har ofte blitt omtalt som «spesiell strafferett», se f.eks. Matningsdal 2016. Vi har villet unngå betegnelsen «spesiell», se FFS, s. 23–24. En mer kortfattet gjennomgang av en rekke forbrytelsestyper gir også Fredriksen 2017, som er skrevet særlig med sikte på politistudenter. 3 Se FFS, s. 108, og mer generelt om grunntrekk ved et straffebud, s. 11–12. 4 Se FFS, kap. 5 flg.


generelle utgangspunkter

konstellasjoner av både straffebud og faktum, vil en mer fullstendig behandling av denne tematikken i tilknytning til de enkelte forbrytelser føre for langt her. Også når det gjelder straffene for de enkelte forbrytelser, er fremstillingen begrenset. Når det gjelder volds-, seksual- og formuesforbrytelsene, nøyer vi oss i hovedsak med å omtale strafferammen. Det inkluderer også en generell omtale av vilkårene for at en forbrytelse skal regnes som «mindre» eller «grov», der loven opererer med slike særskilte grovhetsalternativer. Noen eksempler på markerte normalstraffenivåer gis også. Det nærmere straffenivå for den enkelte forbrytelse krever for sin del en mer inngående omtale særlig av høyesterettspraksis, som jevnlig utvikler seg. Det er av disse grunnene mindre tjenlig å omtale straffenivået nærmere i en fremstilling som denne.5 For de generelle utgangspunktene i reaksjonslæren viser vi ellers til FFS kapittel 27‒32. Behandlingen av narkotikaforbrytelser skiller seg på enkelte punkter noe ut fra de andre delene. Mange av de mest utfordrende rettsspørsmålene reiser seg her i skjæringspunktet mellom straffebudets gjerningsbeskrivelse og straffelovens allmenne bestemmelser. Derfor behandles her så vel forsettskravet som medvirkningsspørsmål og avgrensningen mellom én og flere forbrytelser noe mer inngående. Det samme gjelder reaksjonspraksis og enkelte problemstillinger i grenselandet mot straffeprosessen. Denne delen illustrerer slik hvordan straffelovens beskrivelse av kriminaliserte gjerninger henger tett sammen med straffelovens alminnelige regler og straffelovgivningen for øvrig. Et fellestrekk for straffebudene som omtales i denne boken, er som nevnt at de alle er praktisk viktige. Ikke minst av den grunn kan et mer empirisk eller sosiologisk blikk på de aktuelle forbrytelsene gi viktig kunnskap, som også kan være relevant for den rettslige forståelsen av straffebudene. Også på dette punktet har vi av hensyn til omfanget funnet det nødvendig å begrense fremstillingen. Vi vil noen steder si litt om forekomsten av enkelte forbrytelser, men viser ellers til kriminalstatistikken og til kriminologiske og sosiologiske analyser av ulike typer kriminalitet.

1.2

Gjerningsbeskrivelser i strafferetten – forståelse og tolkning

Arbeid med straffebudene handler om lovtolkning. På strafferettens område preges denne tolkningen av noen særlige prinsipper. Mest overordnet gjelder lovskravet, som generelt har en svært sentral stilling på strafferettens område. I tillegg er høyesterettspraksis viktig for lovtolkingen. Det er i den forbindelse grunn til å understreke at straffeloven på mange punkter viderefører reguleringen i straffeloven 1902. Av den grunn vil også rettspraksis knyttet til 1902-loven ofte 5

En nærmere omtale av straffenivået og høyesterettspraksis finnes både hos Matningsdal 2017 og i den elektroniske kommentaren på Gyldendal Rettsdata.

13


14

Forbrytelser i utvalg

ha rettskildemessig verdi for tolkningen av dagens regler. Vår bruk av rettspraksis i det følgende må forstås på denne bakgrunn. Lovskravet er forankret både i Grunnloven § 96 første ledd og EMK artikkel 7, og fordrer blant annet at en handling må dekkes av en gjerningsbeskrivelse i et straffebud for å kunne straffes.6 Dermed blir lovskravet et sentralt metodisk prinsipp på strafferettens område, som gjør ordlyden i straffebudet til utgangspunktet for tolkningen.7 Straffebudenes gjerningsbeskrivelser er imidlertid ofte komplekse sammensetninger av forskjellige ord og uttrykk. For å forstå meningsinnholdet i straffebudet må den nærmere sammenhengen mellom disse tolkes og avklares. Derfor vil arbeidet med å forstå og anvende en gjerningsbeskrivelse normalt måtte skje over to «etapper». Først må man skaffe seg eller ta utgangspunkt i en overordnet forståelse av hvilke typer handlinger straffebudet retter seg mot, hvilke vilkår som inngår i gjerningsbeskrivelsen, og sammenhengen mellom disse. Dette er særlig aktuelt for studenten som for første gang skal arbeide med en bestemt forbrytelse. Praktikeren, som flere ganger har arbeidet med saker knyttet til et bestemt straffebud, har gjerne for lengst skaffet seg denne helhetlige forståelsen. Deretter kreves det ofte, med utgangspunkt i hvordan det aktuelle faktum er, en nærmere tolkning av visse vilkår som faktum ikke enkelt kan plasseres i forhold til. Ettersom det i praksis stadig kommer nye og ofte særegne saker som rettskildene ikke uten videre avklarer, kan både studenter og veletablerte praktikere møte denne utfordringen. Ofte er det også saker med uklarhet på slike bestemte punkter som kommer helt opp til Høyesterett. Vi skal nå forklare begge disse «etappene» litt nærmere. Den første etappen der en overordnet oppfatning dannes, vil gi et hovedinntrykk av straffebudets rekkevidde og de mest typiske handlingene som omfattes av det. Her står ordlyden helt sentralt. Lovskravet fordrer nettopp at allerede en lesning av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet skal gi både borgeren og rettsanvenderen tydelig informasjon om den hovedsakelige rekkevidden av straffebudet. I § 271 gir for eksempel allerede uttrykksmåten «øver vold» en klar indikasjon på hvilke handlinger straffebudet retter seg mot. Gjerningsbeskrivelsene er imidlertid mange og forskjellige, og noen ganger også svært kompliserte. Da er det nyttig for tolkningen å undersøke hvilken hovedtype straffebud vi har med å gjøre, alt etter hvilke krav gjerningsbeskrivelsen stiller til innvirkning på det rettsgodet straffebudet verner.8 Et skadestraffebud krever at det har funnet sted en bestemt negativ innvirkning på det objektet som i gjerningsbeskrivelsen representerer det vernede rettsgodet. Et farestraffebud krever bare at det har oppstått en bestemt mulighet for en slik skade. Andre gjerningsbeskrivelser retter seg ikke mot slike følger av noe gjerningspersonen 6 Om lovskravet, se nærmere FFS, s. 57–76. 7 Se Jacobsen, Høgberg/Sunde 2019, s. 527–561. 8 Se nærmere FFS, s. 133–138.


generelle utgangspunkter

gjør, og kan derfor sies å være uten konsekvenselement. I tillegg kommer enkelte gjerningsbeskrivelser som ikke uten videre lar seg karakterisere ut fra disse kategoriene, og som best kan beskrives som sammensatte i så måte. Et annet grep ved tolkningen er å undersøke hvilke typer av gjerningselementer som gjerningsbeskrivelsen er sammensatt av.9 Et straffebud peker for eksempel alltid ut hvem som kan være gjerningsperson, og normalt også et gjerningsobjekt som blir krenket eller er gjenstand for den straffbare handlingen. I tillegg inneholder mange gjerningsbeskrivelser vilkår knyttet til konteksten for den aktuelle handlingen, nærmere krav til gjerningspersonens handlemåte og krav knyttet til hvilken grad av kunnskap, forståelse eller motivasjon som handlingen må være utført med for å rammes av gjerningsbeskrivelsen. I denne sammenhengen er det grunn til igjen å understreke at vi anser også krav om forsett og uaktsomhet som del av gjerningsbeskrivelsen. Det er i mange tilfeller først når vi også trekker inn dette kravet at vi når den fulle forståelsen av gjerningsbeskrivelsen.10 En særlig karakter har uttrykkelige rettsstridselementer, som i særlig grad inviterer til normative vurderinger knyttet til hvilke handlinger som skal rammes av straffebudet. Ved å studere de enkelte elementer i gjerningsbeskrivelsen med utgangspunkt i et slikt analyseskjema kan man skaffe seg en bedre helhetlig forståelse av gjerningsbeskrivelsen, og unngå å overse vilkår som er med på å avgrense straffansvaret. For strafferettsjuristen er det samtidig ofte grensetilfellene som påkaller mest oppmerksomhet. Da føres vi videre til den andre nevnte etappen i tolkningen av en gjerningsbeskrivelse, der fokus flyttes fra gjerningsbeskrivelsen som helhet til rekkevidden av bestemte vilkår i den. I tolkningen av de fleste straffebud dukker det opp tilfeller og spørsmål som ikke lar seg besvare bare ut fra en språklig analyse. Hvorvidt det å kaste en stein i retning av noen som må flytte seg for ikke å bli truffet av steinen, utgjør «vold» etter § 271, er for eksempel ikke lett å avgjøre alene ut fra ordet «vold». I disse tilfellene kreves det at de enkelte ord og uttrykk i gjerningsbeskrivelsen tolkes nærmere i lys av et bestemt faktum, med støtte også i andre rettskilder som forarbeider og rettspraksis. Lovtolkningen må imidlertid hele tiden forholde seg til gjerningsbeskrivelsen ut fra en naturlig forståelse av de formuleringene som lovgiver har valgt. Lovskravet innebærer for eksempel at man må utvise en viss forsiktighet i tolkningen av ord og uttrykk som er vage. Dette kravet om at tolkningsresultatet skal ha klar forankring i ordlyden, er innskjerpet de senere årene i Høyesteretts praksis. I tillegg til rettspraksisen omtalt i FFS kan blant annet HR-2019-1675-A nevnes.11

9 10 11

Se nærmere FFS, s. 138–150. Se nærmere FFS, s. 117–118 og s. 145–147. Om utviklingen i høyesterettspraksis på dette punktet, se nærmere FFS, s. 68–72.

15


16

Forbrytelser i utvalg

Saken gjaldt straffansvar for unnlatt hjelp til et barn som led av spiseforstyrrelser.12 I avgjørelsen oppsummerte Høyesterett rammene for tolkningen slik:13 Når lovens ordlyd ikke entydig peker mot et bestemt tolkningsresultat, må det også ved straffebestemmelser foretas en tolkning bygget på supplerende kilder. En slik tolkningsprosess er ikke i strid med klarhetskravet, forutsatt at bestemmelsens kjerne forblir den samme etter tolkningsprosessen, slik at hensynet til forutberegnelighet ivaretas […].

I tillegg til ordlydsfortolkning gir også systematisk og formålsrettet tolkning viktige tolkningsbidrag på strafferettens område.14 Systematisk tolkning innebærer at det må ses hen til det øvrige lovverket og hvordan bestemte uttrykk ellers er forstått i strafferetten. Ikke minst inngår den enkelte gjerningsbeskrivelse i et større system av gjerningsbeskrivelser som må ses i sammenheng og i lys av hverandre. Vi kan igjen bruke ordet «vold» som eksempel. Det inngår ikke bare i § 271, men også i flere andre straffebud. Et utgangspunkt da er at ordet har samme meningsinnhold i de ulike gjerningsbeskrivelsene. Samtidig kan andre grunner gjøre at det samme ord eller uttrykk likevel blir tolket ulikt ulike steder i straffelovgivningen. På andre punkter må gjerningsbeskrivelsen leses i lys av allmenne bestemmelser. Det kan for eksempel være lovgivers forklaring av forsettsbegrepet i § 22, eller legaldefinisjonen av «betydelig skade på kropp og helse» i § 11. Formålsrettet tolking innebærer at straffelovgivningens formål er sentralt for tolkningen av straffebud. Dersom en bestemt tolkning, som er forenlig med ordlyden, ivaretar lovgivers formål bedre enn en annen tolkning, vil det være et tungtveiende argument for førstnevnte tolkningsalternativ. Blant annet kan visse generelle formål, slik som hensynet til effektivitet og god sammenheng med internasjonal rett som bakgrunn for kriminaliseringen, være viktige premisser for tolkningen av gjerningsbeskrivelsen.15 Særlig viktig her er det imidlertid om en bestemt tolkning medfører at straffebudet rammer en slik klanderverdig handling som lovgiver har gitt straffebudet til vern mot. Av den grunn er det av avgjørende betydning å identifisere og forstå hvilket rettsgode den aktuelle forbrytelsen krenker.

12 13 14 15

Se 11.3 nedenfor. Jf. HR-2019-1675-A avsn. 29, som viser til HR-2019-1234-A og videre til HR2019-900-A. Se nærmere FFS, s. 124–128. Se også FFS, s. 150–157.


generelle utgangspunkter

1.3

Nærmere om rettsgodene som vernes

Den sentrale målsettingen for gjerningsbeskrivelsene i straffelovens ulike kapitler er å peke ut kategorier av klanderverdige handlinger som fortjener straff. Lovgiver har i stor grad utformet og systematisert de ulike straffebudene ut fra forskjeller i de rettsgodene som skal ivaretas, og måter disse kan krenkes på. Derfor er det viktig å avklare hvilket rettsgode den aktuelle delen av straffelovgivningen ivaretar.16 Titlene på kapitlene i straffeloven kan her ofte gi en god indikasjon. Kapittel 23, der vi for eksempel finner narkotikastraffebudet, har fått overskriften «[v]ern av folkehelsen og det ytre miljø». Det hersker likevel ingen offisiell uttrykksmåte for de ulike rettsgoder og klassifiseringen av disse. Rettsgodene kan fremstilles på ulike abstraksjonsnivåer og kan inndeles i ulike typer. Da det for fremstillingen av straffebudene i det videre er avgjørende å kunne skille mellom ulike rettsgoder, vil vi her klargjøre de hovedkategoriene som benyttes. Først av alt kan vi skille mellom enkeltindividets rett til frihet, likhet og menneskeverd, som er rettsstatens viktigste rettsgoder, og kollektive rettsgoder. Begge disse kategoriene trenger imidlertid en nærmere forklaring og inndeling. Enkeltindividets rett til frihet, likhet og menneskeverd kommer til uttrykk gjennom en rekke menneskerettigheter i Grunnloven og EMK, og ligger også til grunn for demokratiet og rettsstaten. Kravet på frihet gjelder både i relasjon til andre mennesker og i relasjon til makthaveren, i vår sammenheng staten. Strafferettens sentrale formål er nettopp å markere de mest grunnleggende grensene for hva andre ‒ privatpersoner eller offentlige tjenestepersoner ‒ kan gjøre mot den enkelte.17 I tråd med dette utgangspunktet ligger krenkelser av enkeltindividet i kjernen av de handlinger som skadefølgeprinsippet gir grunn til å kriminalisere.18 Enkeltindividets rett til frihet, likhet og menneskeverd er den sentrale begrunnelsen for de fleste forbrytelsestypene som vi skal ta for oss i det videre. Voldsforbrytelsene rammer handlinger som krenker enkeltindividets rett til liv, helse og kroppslig integritet. Seksualforbrytelsene retter seg særlig mot handlinger som krenker enkeltindividets seksuelle selvbestemmelsesrett. Formuesforbrytelsene retter seg på sin side særlig mot krenkelser av enkeltindividets eiendom og rettigheter til den. Forbrytelser som disse krenker altså ulike sentrale sider ved individets frihet, noen ganger med helt ødeleggende konsekvenser for den som rammes. Slike krenkelser kan i sin tur også ha klare negative samfunnsmessige konsekvenser, for eksempel i form av utrygghet og andre begrensninger i det sosiale liv. Av disse grunnene er de nevnte forbrytelsestypene sentrale både i strafferetten og i denne fremstillingen. Når narkotikaforbrytelsene, den siste forbrytelsestypen vi skal ta for oss, er så omtvistet, er det ‒ som vi skal se ‒ nettopp fordi de ikke har et tilsvarende direkte forhold til (vernet om) enkeltindividets frihet. 16 17 18

Se nærmere FFS, s. 128–132. Se videre FFS, kap. 2. Se nærmere FFS, s. 44–48.

17


18

Forbrytelser i utvalg

Straffelovgivningen er imidlertid ikke begrenset til slike krenkelser som primært rammer én bestemt person. Skadefølgeprinsippet bør forstås slik at også krenkelser av det vi omtaler som kollektive rettsgoder, kan kriminaliseres. Her beveger vi oss imidlertid inn i et område der spørsmålet om hvor langt straffelovgivningen legitimt kan strekkes, settes på spissen. Ikke minst med tanke på å kunne gi rom for slike refleksjoner bør vi her skille mellom ulike typer forestillinger, der bare noen av dem kan anses som slike rettsgoder som strafferetten skal ivareta. Et klart legitimt formål for straffelovgivningen er å kriminalisere handlinger som rammer viktige kollektive institusjoner. Med «kollektive institusjoner» mener vi her i vid forstand både sosiale arenaer, funksjoner og organisasjoner. Eksempler på slike kollektive institusjoner som også bør regnes som viktige for alle enkeltindivid, og som slik sett med god grunn kan klassifiseres som «kollektive rettsgoder» og gis strafferettslig beskyttelse, er demokratiet, rettsstaten, det offentlige rom, pengesystemet og det økonomiske systemet mer generelt.19 Alle disse er avgjørende for at vi skal kunne realisere vår frihet, og vi vil alle rammes av angrep på disse. Eksempler på mer konkrete handlinger som innebærer krenkelser av slike kollektive rettsgoder, er stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning (§ 115), motarbeiding av rettsvesenet (§ 157), ordensforstyrrelse (§ 181), pengefalsk (§ 367) og korrupsjon (§ 387). Straffebudene som retter seg mot slike handlinger, er for det meste plassert i andre kapitler i straffeloven enn de som omtales her, og blir ikke tema videre. Unntaksvis vil vi likevel møte også dette synspunktet i den videre analysen. Mer problematisk blir det når vi kommer til forestillinger som har sammenheng med vern av individet, men der individets selvbestemmelse samtidig gjør seg sterkt gjeldende. Et eksempel på det, som vi også kommer tilbake til i forbindelse med narkotikalovgivningen, er folkehelsen. Kroppslig helse er viktig for individets frihet. Samtidig har den enkelte en sterk interesse i selv å få avgjøre hvor viktig helsen er, holdt opp mot andre handlinger som man vil gjøre, slik som å ruse seg. I den grad lovgiver lar hensynet til enkeltindividets helse trumfe hensynet til enkeltindividets rett til nærmere å styre over sin helse, har vi med paternalisme å gjøre. Dette blir et tema særlig i del IV om narkotikaforbrytelser. En annen kategori er det vi kan kalle kulturelt begrensede interesser. Med det sikter vi her til forestillinger som ikke har noen klar tilknytning til enkeltindividets frihet, og som det også eksisterer klart ulike oppfatninger om betydningen av. Slike forestillinger er da først og fremst oppfatningene og interessene til bestemte grupper i samfunnet, som i tilfelle blir forsøkt tvunget gjennom med bruk av strafferetten. Et klart eksempel ville være om en gjeng bunadsentusiaster fikk 19

Straffeloven bruker selv uttrykk som «viktige samfunnsinstitusjoner» (§ 117), «samfunnsordenen» (§ 129) og «funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet» (§ 131 andre ledd bokstav a).


generelle utgangspunkter

politisk gjennomslag for å kriminalisere utradisjonell eller uriktig bruk av bunader. I en liberal rettsordning er denne typen straffelovgivning den mest diskutable. Særlig i disse tilfellene vil hensynet til handlefriheten til den som rammes, være et tungtveiende hensyn mot kriminaliseringen. Ofte vil handlefriheten også være beskyttet av menneskerettigheter, slik som ytringsfriheten og retten til privatliv. Selv om vi typisk sett kan skille mellom ulike slike kategorier av rettsgoder, er det ikke noen skarp grense mellom dem. I mange tilfeller er det også uenighet om hvilken type rettsgode en bestemt kriminalisering mest treffende kan sies å verne om. Et eksempel er straffebudet mot kjøp av seksuelle tjenester fra voksne (§ 316). Tilhengerne av å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester mener typisk sett at en slik handling er et fysisk og seksuelt overgrep mot den som tjenesten kjøpes av. Begrunnelsen er gjerne at prostituerte typisk sett ikke har noe annet valg i livet enn å selge seksuelle tjenester. Noen motstandere av forbudet hevder derimot at en slik kriminalisering er en form for paternalisme som ikke tar hensyn til valgfriheten til dem som velger å selge seksuelle tjenester. Andre innvender at forbudet først og fremst beskytter mer kulturelt begrensede interesser hos dem som er for kriminaliseringen, mer presist bestemte «puritanske» forestillinger om seksualitetens akseptable former. Selv om det å avgjøre hvilket rettsgode et straffebud tar sikte på å verne, ofte krever nærmere drøftelser og nyanserte svar, er kategoriene hjelpsomme for analysen. Det er først og fremst det som er formålet med å benytte dem i det videre.

1.4

Noen avklaringer om samtykke, forsett og rettsuvitenhet

De fleste volds-, seksual- og formuesstraffebudene er gitt primært for å verne om den enkeltes frihet. Det går derfor som en rød tråd gjennom disse emnene at den enkelte langt på vei selv bestemmer hva som utgjør en krenkelse av hans eller hennes kropp eller eiendom. At en person kan samtykke til kroppslig kontakt og mindre alvorlige kroppslige inngrep, følger uttrykkelig av § 276. Det går også frem av seksualstraffebudene og sammenhengen mellom dem at voksne normalt kan samtykke til seksuelt samkvem med andre. Formuesstraffebudene er for sin del så tydelig innrettet mot å beskytte disposisjonsfriheten til eieren og andre rettighetshavere at lovgiver ikke alltid har funnet det nødvendig å si dette eksplisitt. Felles for de tre områdene er med andre ord at et samtykke som hovedregel gjør at handlingen ikke anses som rettsstridig. Denne sammenhengen mellom samtykke og rettsstrid har vi behandlet generelt i FFS.20 Der drøftes blant annet hvilke krav som må stilles til et samtykke for at det skal ha en rettsstridsutelukkende virkning. Særlig gjelder at et samtykke må være gitt frivillig og omfatte den aktuelle handlingen. Samtykket kan 20 Se FFS, kap. 8.5.

19


20

Forbrytelser i utvalg

være gitt ensidig fra den berettigede eller inngå i en gjensidig avtale. Et muntlig samtykke er normalt nok. Når vi i del I, II og III går nærmere inn på samtykkespørsmål knyttet til utvalgte forbrytelsestyper, bygger fremstillingen videre på denne analysen. Et spørsmål som har blitt mer påtrengende i arbeidet med denne boken, er sammenhengen mellom samtykke, forsett og såkalt rettsuvitenhet. De aller fleste av volds-, seksual- og formuesstraffebudene krever at gjerningspersonen har handlet forsettlig. Der også uaktsomme eller grovt uaktsomme forbrytelser rammes, er dette sagt uttrykkelig (slik § 21 krever). Det følger videre av § 22 at gjerningspersonens forsett må dekke «gjerningsbeskrivelsen» i straffebudet. I straffebud der manglende samtykke er et eksplisitt eller implisitt vilkår for straffansvar, må dette regnes som en del av gjerningsbeskrivelsen. En naturlig slutning er da at gjerningspersonens forsett også må dekke det at den som berøres på kropp eller formue, ikke har samtykket til handlingen. Det betyr at den som feilaktig tror at den andre part har samtykket, er i en faktisk uvitenhet som ifølge § 25 utelukker forsett. Han eller hun kan da ikke straffes for eksempel for ulovlig bruk (§ 343), tyveri (§ 321), kroppskrenkelse (§ 271) eller voldtekt (§ 291). Paragraf 26 om rettsuvitenhet, og særlig uttalelser i forarbeidene knyttet til denne, kan imidlertid skape en viss usikkerhet her. Det heter i § 26 at den som «på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom». Dette betyr at i den grad en villfarelse knyttet til samtykkespørsmålet regnes som rettsuvitenhet, kan også den som trodde at det forelå et virksomt samtykke, men kan klandres for at oppfatningen var uaktsom, straffes for en forsettlig forbrytelse. I forarbeidenes omtale av grensen mellom faktisk uvitenhet (§ 25) og rettsuvitenhet (§ 26) drøftes ikke samtykke direkte. Det som sies om privatrettslige avtaler, er imidlertid relevant ettersom en avtale inneholder samtykke fra begge parter. Forarbeidene gir uttrykk for at en uvitenhet om «eksistensen av en […] avtale» skal bedømmes som en faktisk uvitenhet. Det samme gjelder hvis man har misforstått innholdet i avtalen på grunn av «rent språklige feiltakelser». Uvitenhet knyttet til «forståelsen av hvilke rettsvirkninger avtalen fører til», skal derimot anses som rettsuvitenhet.21 Forarbeidenes behandling av disse spørsmålene er gjennomgående lite klargjørende.22 I FFS har vi derfor anbefalt å trekke skillet mellom forsett og rettsuvitenhet med utgangspunkt i den enkelte gjerningsbeskrivelse.23 Den nærmere analyse av volds-, seksual- og formuesstraffebudene har styrket denne posisjonen. At denne typen straffebud bare rammer tilfeller der den det gjelder ikke har samtykket, er en grunnleggende forutsetning for at vi har med den aktuelle 21

Jf. Ot.prp. nr. 90 (2002–2003) s. 430. Noen av uttalelsene er sitat fra NOU 1992: 23 s. 131. 22 Slik også Frøberg/Holter, LoR 2017, s. 78–85. 23 Se FFS, s. 254–255.


generelle utgangspunkter

forbrytelsestypen å gjøre. Det er med andre ord konstituerende for forbrytelsestypen. Å ta noe som eieren gir deg, har ikke noe med tyveri å gjøre. Tilsvarende er det langt fra en volds- eller seksualforbrytelse å kjærtegne noen i en gjensidig omfavnelse. Dette kommer også tydelig til uttrykk i loven selv, når den i visse tilfeller har særskilte straffebud for uaktsomme eller grovt uaktsomme lovbrudd av tilsvarende type. Straffebudet mot grovt uaktsom voldtekt (§ 294) er for eksempel utformet nettopp med tanke på tilfeller der noen kan sterkt klandres for å ha trodd at den andre parten samtykket til seksuell omgang. Dersom en villfarelse om at det er gitt et samtykke som dekker handlingen, skulle bli bedømt som rettsuvitenhet, ville allerede en ikke grov uaktsomhet på dette punktet være nok til å utløse straffansvar for en forsettlig voldtekt. Dette innebærer at alle typer villfarelser som knytter seg til forekomsten av eller innholdet i den enkeltes konkrete disposisjon over rettsgodet, på disse områdene må anses som faktisk uvitenhet (§ 25). Det gjelder da ikke bare villfarelser om forekomsten av en avtale eller et samtykke og villfarelser om den språklige forståelsen av disposisjonen. Også en villfarelse om disposisjonens rekkevidde (hva personen hadde samtykket til), må bedømmes som en faktisk uvitenhet og dermed utelukke straff for en forsettlig forbrytelse. Det samme må gjelde når et offentlig organ i kraft av eiendomsretten disponerer over offentlig eiendom. Kulturkontoret gir for eksempel løyve til å sette opp et forsamlingstelt på et kommunalt jorde, eller universitetet lar en studentforening overta en gammel dataskriver. Hvis uvitenheten derimot angår forståelsen av generelle rettsregler om samtykkets virkninger, er det § 26 om rettsuvitenhet som gjelder. Den som for eksempel tror at offerets samtykke gjør et drap rettmessig, noe § 276 viser at det ikke gjør, kan likevel straffes for forsettlig drap. Tilsvarende kan en person som har samleie med en samtykkende 15-åring, straffes for seksuell omgang med et barn mellom 14 og 16 år (§ 303) selv om personen tror at den seksuelle lavalderen i Norge er 15 år.24 Det som her er sagt om grensen mellom hva forsettet må dekke og hva som faller inn under § 26, utgjør et felles utgangspunkt for volds-, seksual- og formuesforbrytelsene. I gjennomgangen av de ulike forbrytelsestypene vil vi på flere punkter gå nærmere inn på samtykkets betydning for den eller de aktuelle forbrytelsen(e). I del III vil vi også komme inn på enkelte andre grensespørsmål mellom faktisk og rettslig uvitenhet som særlig formuesforbrytelsene aktualiserer.

24

Når det gjelder uvitenhet om alderen har § 307 derimot en særregel som gjør at det for dette vilkårets del ikke kreves forsett, bare at «tiltalte på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet». Se nærmere om dette i 17.4 nedenfor.

21


Boken setter søkelys på hva som etter loven kjennetegner de utvalgte forbrytelsene. Forfatterne har lagt vekt på å forklare sammenhenger både mellom ulike straffebud og mellom ulike vilkår i det enkelte straffebud. Målgruppen er alle som studerer, arbeider med eller på annen måte interesserer seg for strafferett. Boken supplerer fremstillingen av norsk strafferett i Frihet, forbrytelse og straff (2019). Forfatterne er professorer ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Erling Johannes Husabø

Linda Gröning

Asbjørn Strandbakken

ISBN 978-82-450-3448-6

,!7II2E5-adeeig!

Forbrytelser i utvalg

Jørn Jacobsen

Jacobsen | Husabø | Gröning | Strandbakken

Forbrytelser i utvalg behandler nærmere en rekke sentrale forbrytelser i straffeloven. Volds-, seksual- og formuesforbrytelsene krenker viktige sider ved individets frihet. Narkotikaforbrytelser spiller også en viktig rolle i dagens strafferettspleie. I mange straffesaker inngår en kombinasjon av disse forbrytelsestypene.

Jørn Jacobsen, Erling Johannes Husabø, Linda Gröning, Asbjørn Strandbakken

Forbrytelser i utvalg Straffelovens regler om voldsforbrytelser, seksualforbrytelser, formuesforbrytelser og narkotikaforbrytelser

Profile for Fagbokforlaget

Forbrytelser i utvalg (9788245034486)  

Forbrytelser i utvalg (9788245034486)