folkeopplyseren
hundrevis av artikler og holdt utallige foredrag, også i NRK, helt fra hun for alvor fikk kontakt med den utadrettede opplysningskraften i seg selv fra rundt 1910 og femti år videre i det tjuende århundre.2 For å forstå hva det å bedrive «folkeopplysning» kan bety i en norsk sammenheng, må vi gå tilbake til midten av 1850-tallet. Der finner vi mange skrivende og talende lærere som kombinerte rollene som pedagog og publisist. Her finner vi lederen av en av våre tidlige folkelige bevegelser, Marcus Thrane3 (1817–1890). Han var blant annet lærer for barna til ansatte på en av landets største arbeidsplasser, Modum Blaafarveværk, og her stiftet han et par år etter dette landets første arbeiderforening, i Drammen, byen der Anna Sethne tilbrakte sine barne- og ungdomsår. Gjennom rollen som redaktør for en av byens aviser og siden for ukeavisa Arbeiderforeningernes Blad, nådde han ut til et økende antall småkårsfolk i byene og på landet. En annen gigant i det tidlige folkeopplysningsarbeidet var den seminarutdannede læreren Ole Vig (1824–1857). Det året Thrane ble arrestert for det som ble oppfattet som samfunnsnedbrytende agitasjon, i 1851, ble Vig en landskjent skikkelse gjennom utgivelsen av sin første bok, der formålet var å gjenoppvekke det han kalte nasjonens «folkeaand». Vig oppsøkte den danske folkeopplyseren og salmedikteren Grundtvig og ble sterkt inspirert av ham og hans tanker om folkehøgskolen og dens rolle i spredningen av nye og livgivende ideer. Han fikk et viktig talerør for sine tanker og erfaringer gjennom bladet Folkevennen, der han var redaktør. Vig ble også en forgrunnsfigur når det gjaldt å se betydningen av at lærere organiserte seg for å få gjennomslagskraft for sine samfunnsoppgaver.
2 Ut fra en grovkornet beregning skrev hun 2–3 store og mindre artikler (lederartikler, bokanmeldelser, meldinger om organisasjonsaktivitet, debattinnlegg, referater av andres foredrag) i hvert nummer i sin redaktørtid mellom 1912 og 1941. Med i snitt 50 numre i året fordelt over 30 år innebærer dette anslagsvis mellom 3000 og 4000 tekster fra hennes hånd. Også under andre redaktører i årene mellom 1945 og 1961 var hun blant medlemsbladets 4–5 mest aktive skribenter. Og i dags- og ukepressen figurerte hun gjennom femti år med innlegg innenfor hele det politiske avisspekteret: Tidens Tegn, Norske Intelligenssedler, Aftenposten, Morgenposten, Morgenbladet, Arbeiderbladet, Dagbladet, VG, Orientering og Friheten. 3 Opplysningene i det følgende om Thrane, Vig, Sundt, Ullmann, Nielsen og Rogstad bygger på nyere og eldre utgaver av Norsk biografisk leksikon samt tekstsamlinger og biografier av Bye (2014), Christophersen (1959), Johansen (1949), Johnsen (2000), Jonassen (2011), Mikkelsen (2014) og Reistad (2012).
16