2 aNaToMI og FysIologI
47
Urinproduksjon Dersom høns og kalkun får et fôr som inneholder mer protein og salt enn kroppen har bruk for, må dette skilles ut via nyrene i form av nitrogen og natriumklorid (koksalt, NaCl). Nyrene utfører sitt arbeid ved å sende blodet gjennom titusenvis av små filtrasjons- og oppsugingsenheter som blir kalt nefroner. Et nefron består av et lite blodkarnøste (glomerulus) tilknyttet en lang, buktet nyrekanal (tubulus). I løpet av en dag filtreres alt blodet i fuglens kropp flere ganger. Blodkarene i glomerulus er utstyrt med ørsmå porer av en slik størrelse at det meste av vann, salter og avfallsstoffer passerer over til nefronene, mens større enheter som blodcellene, proteiner, fett m.m. blir igjen i blodkarene. Imidlertid blir det meste av vann og salter, omtrent 95 %, sugd opp igjen av cellene i veggen av nefronene og ført tilbake til blodet. Igjen i nefronene blir bare avfallsstoffene som, sammen med en viss mengde vann, blir ført videre til urinlederne som urin og fjernet fra kroppen. Det som karakteriserer fugleurinen, er at den har en relativt fast konsistens og er hvit av farge. Årsaken til det er at fuglene, i likhet med reptiler, skiller ut mesteparten av overskuddsnitrogenet i form av urinsyre/urinsyresalt som er lite vannløselig. I nefronene har urinen konsistensen av tyktflytende tungolje, da det er mye mer urinsyresalt enn det som kan løses opp i vannmengden. Saltet danner små, runde korn som er blandet med store mengder slim. Etter hvert som urinen beveger seg langs nefronene mot urinlederen, og stadig mer vann blir sugd opp, oppnår urinen konsistensen av tykk pasta. Etter at urinen har nådd kloakken, fortsetter oppsuget av vann gjennom slimhinnen, og urinmassen blir enda tykkere, og det er dette som blir synlig som lysfargen på overflaten av avføringen. Dersom en fugl ikke får i seg nok vann, kan urinsyresalter felles ut i nyrene og i andre organer. Dette blir kalt ureatutfelling og kan observeres som lyse striper i nyrene, en slags «nyrestein». Blir det mye av dette, kan ikke nyrene fungere.
Saltbalanse Natrium er det viktigste ionet i vevsvæsken til alle levende vesener. Et korrekt blodnivå er avgjørende for blant annet muskelsammentrekning (inkludert hjertemuskelen) og nerveimpulser. Natrium i blodkarene tiltrekker og binder vann, og jo mer natrium i plasma, jo mer vann og jo høyere blodtrykk. Derfor må natriumkonsentrasjonen i blodet reguleres nøye, og nyren er det viktigste organet i den forbindelse. Ved hvert glomerulus ligger en enhet med navnet juxtaglomerular apparat (juxta = ved siden av), dannet både av celler fra nefronene og fra blodkarvegger, som registrerer blodtrykk, og hvis dette er for lavt, produserer
Bok 1.indb 47
22.06.2016 13:33:08