Kapittel 2 HISTOLOGI
Epitelvev
Enlaget epitel
ve rs j
Enlaget plateepitel er relativt enkelt bygget, med tynne, flate celler som dekker en overflate. Celleformen kan ligne på speilegg, idet kjernen gjerne hever seg noe opp fra det øvrige nivået. Cytoplasma for øvrig kan være meget tynt, ned mot noen få µm i noen vev. Enlaget plateepitel dekker det indre av hele blodkarsystemet og kalles der endothel (i hjerte, arterier, kapillærer, vener). Organene i bukhulen er på utsiden, dvs. ut mot bukhulerommet, dekket av et enlaget plateepitel, som kalles peritoneum (bukhinne). Dessuten finnes enlaget plateepitel på gjeller. Enlaget kubisk epitel har celler som er noenlunde like høye som de er brede, figur 2-2 B. I plansnitt er de gjerne tilnærmet penta- eller heksagonale. Kjernene er oftest kulerunde. Kubisk epitel tillater flere cellulære funksjoner enn plateformete celler. Kubisk epitel kan i den apicale ende (mot overflaten) være forsynt med microvilli eller cilier. Hos fisk finnes enlaget kubisk epitel i svømmeblære, rectalkjertel, nyretubuli, plexus choroideus, i kjønnskanaler og i thyroidea. Hos mange bruskfisk er den ytre kledning av abdominale organer, peritoneum, et enlaget kubisk epitel. Enlaget sylindrisk epitel består av celler som er høyere enn de er brede, og kjernene er ovale eller avlange, figur 2-2 C. I plansnitt viser cellene ofte nær heksagonal form. Cellene står tett sammen og er særlig ved den apicale enden meget tett forbundet med nabocellene, ved såkalte tight junctions. Fisk har enlaget sylinderepitel i store deler av fordøyelsessystemet, i nyretubuli, urinveier (ureter), urinblære og i store deler av kjønnsveiene. Også sylinderepitel kan være forsynt med microvilli (ha børstesøm) (f.eks. tarm, nyretubuli) eller cilier (det er ganske sjeldent hos fisk).
Ik
ke
en
de
lig
Epitelvev dekker overflatene i fisk, både ytre og indre, dvs. ut mot det ytre miljø og inn mot hulheter (lumen) i fiskekroppen. Det er svært få unntak fra denne regelen. Epitelvev kjennetegnes i tillegg av at det er sparsomt med substans mellom cellene (intercellulærsubstans). Spesielt for epitelvev er dessuten at blodkar mangler. Det er generelt en ulempe for vevet, men ingen epitelvev er særlig tykke. Basalt, dvs. mot det underliggende bindevevet, ligger en ekstracellulær dannelse som kalles basalmembran eller basallamina. Strukturen på de forskjellige epiteltypene avspeiler den funksjon de har, med forskjeller i slitasje, transport og sekresjon som viktige parametre. Epitelvev deles i to hovedtyper etter antall lag cellene danner: De er enten enlaget eller flerlaget. Både for enlagete og flerlagete epiteler gjelder at det er mange overgangsformer mellom de hovedtyper som nevnes
nedenfor. Det er derfor ikke alltid umiddelbart lett å kategorisere, dessuten kan funksjonell tilstand influere på celleformen. Som det fremgår, kan epitelcellene variere sterkt i struktur. I tillegg forekommer en del andre celletyper i epitelene; disse omtales under organhistologidelen.
Figur 2-2 Enlagete epitelvev, alle fra laks. Pilene peker på epitelcellekjerner. A: Enlaget plateepitel fra hjerte; cellene er svært tynne. B: Enlaget kubisk epitel, fra svømmeblære. Cellene er ca. like høye som de er brede. C: Enlaget sylinderepitel, fra midttarm. Høye celler.
on
20