Forord
Film er enkelt å forstå, samtidig som en film kan være uendelig kompleks i måten den er fortalt på. Denne boken handler om de elementene som inngår i en filmfortelling, og om måten de er satt sammen på i fremstillingen av en historie. Film og fortelling dreier seg både om at spillefilmer er fortellende, og om hvordan de forteller. En slik tilnærming til filmens egenskaper som fortelling er kjent som filmnarratologi. Min første erfaring med narratologien som teoretisk retning fikk jeg som student i litteraturvitenskap, faget den først ble utviklet innenfor. Å knekke den narratologiske koden åpnet opp for det å beherske analyse. Plutselig kunne man snakke om romaner og andre typer fortellinger på en velfundert måte, og det ble mulig å komme med en kvalifisert begrunnelse for hvorfor man var begeistret for enkelte verk, mens andre verk bare var kjedelige. Man kunne til og med se de kvalitetene ved de verkene man ikke likte, og forstå hvorfor de ble ansett for å være gode. Ved hjelp av begrepsapparatet kunne man diskutere de ulike sidene ved teksten, enten dette dreide seg om handlingsoppbygging, fremstillingen av karakterene eller miljøbeskrivelser. De samme prinsippene for analyse lar seg anvende på filmfeltet, som jeg siden har jobbet med. Mine erfaringer fra bak kateteret og som sensor i filmanalyse på en rekke læresteder har vist at det er behov for en bok om filmnarratologi på norsk som gjør fortelleteorien mer tilgjengelig. Det er mange som strever med å anvende det narratologiske begrepsapparatet i analysesammenheng. Det er ikke så rart. Narratologien er preget av høy begrepstetthet. Mange av begrepene er vanskelig å få tak på hvis de ikke samtidig blir tilstrekkelig beskrevet og anskueliggjort gjennom eksempler, derfor har jeg forsøkt å gjøre nettopp det i boken. Det har dessuten vært viktig å presentere begrepene på norsk. Boken er samtidig ment som et bidrag til utviklingen av filmnarratologien.
104955 GRMAT Film og fortelling 150101.indd 5
17.02.15 08.42