550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 35 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM
Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid
for det første at det vil knytte skjønnsutøvelse tydeligere sammen med grunnleggende teori, metode og verdier i helse- og sosialfaglig arbeid generelt. For det andre gir det et godt utgangspunkt for også å presisere brukerens posisjon i skjønnsutøvelsen, ikke bare den profesjonelles, slik det ofte framstår i annen litteratur. Resonneringsprosessen blir delt inn i tre faser: kartlegging, analyse og tolkning, og avveining. De tre fasene bygger på og forutsetter hverandre og vil, etter vår mening, kunne danne en struktur både for å kunne utøve et kvalitativt godt faglig skjønn, for å kunne kommunisere og overføre kunnskap om skjønnsutøvelse til andre, og for å kunne etterprøve den skjønnsbaserte beslutningen (Martinsen 2005). Brukerperspektiv og brukermedvirkning har en sentral plass i alle deler av prosessen. I det videre blir resonneringsprosessen gjennomgått fase for fase, med særlig vekt på involvering av brukeren. Framstillingen tar primært utgangspunkt i situasjoner som gir mulighet for planlegging. Prinsippene er likevel, etter vår oppfatning, også gyldige i mer akutte situasjoner, men gjennomføringen vil ikke skje på samme måte. Tenkningen vil også kunne være nyttig i disse tilfellene, for retrospektive refleksjoner i forhold til hvilke premisser, hensyn og avveininger som lå til grunn for beslutningene.
Fasene i resonneringsprosessen Kartleggingsfasen dreier seg om å samle inn relevant informasjon om situasjonen for å kunne forstå hva det handler om, og kunne vurdere alternative handlingsvalg. For å kunne foreta en skjønnsavveining som inkluderer brukerens medvirkning, er det vesentlig at profesjonsutøveren legger til rette for at brukerne kan formidle sitt perspektiv, slik at situasjonen også blir belyst ut fra deres synsvinkel. Brukere kan i enkelte tilfeller også inkludere pårørende. I andre tilfeller kan pårørendes perspektiv bidra til utfyllende informasjon. Sammen utforsker de hva situasjonen gjelder, og hvem situasjonen gjelder for, det vil si både hvem brukeren er, og om også andre i brukerens nettverk er involvert. Brukerens opplevelse av situasjonen, hans/hennes tanker og følelser, er en viktig del av dette. Videre kan det være nødvendig å utforske når situasjonen oppstår, om situasjonen er koblet til spesielle hendelser, hvor ofte situasjonen opptrer, om situasjonen er vedvarende eller skjer sporadisk, etc. Dette gjøres blant annet ved at den profesjonelle stiller presise og relevante spørsmål, er lydhør for hva brukeren søker å formidle, og opptrer på en slik måte at det skaper trygghet, og at brukeren opplever seg ivaretatt. På denne måten samarbei-
35