550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 19 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM
Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid
hvordan den profesjonelle yrkesutøveren skal gå fram i beslutningsprosessen og hvem som skal treffe beslutningene. Rettsreglene er imidlertid sjelden entydige. Utgangspunktet er at den profesjonelle yrkesutøveren og den virksomheten som hun eller han arbeider i, må anvende skjønn for å tolke og anvende de relevante rettsreglene på den faktiske situasjonen. Et slikt skjønn benevnes som rettsanvendelsesskjønn eller juridisk skjønn (Bernt og Rasmussen 2010, s. 83). Dette rettsanvendelsesskjønnet definerer rammene for det faglige skjønn som tjenesteyteren skal utøve i form av konkrete beslutninger om hva som skal gjøres. I juridisk språkbruk snakker vi gjerne om at helse- og omsorgstjenesten i stor grad er gitt fullmakt til å treffe beslutninger basert på et forvaltningsskjønn eller diskresjonært skjønn (Graver 2015, s. 233; Eckhoff og Smith 2014, s. 371; Bernt og Rasmussen 2010, s. 83–84). Norsk helse- og sosiallovgivning er langt på vei en fullmaktslovgivning som angir handlingsrom for helse- og omsorgstjenesten. Begrunnelsen for å gi slike fullmakter vil være at dette skal gjøre det mulig for profesjonene å bruke sin faglige kompetanse til å komme fram til de beste, de rette eller de mest hensiktsmessige beslutningene. De profesjonelle yrkesutøvere både kan og skal utøve et faglig skjønn. De beslutningene som tas innenfor de rettslige rammene, skal verken være bundet opp på forhånd i lov eller kunne settes til side av domstolene. Grimen og Molander (2008, s. 179) hevder at helse- og sosialarbeiderprofesjonene har sin hovedberettigelse i at de utøver faglig skjønn, det vil si at de anvender generell kunnskap, erfaring og dømmekraft for å ta beslutninger om enkelttilfeller. De mener at dersom den generelle kunnskapen var entydig og ga entydige handlingsregler for alle tilfeller, ville det være overflødig med sertifiserende utdanninger, og at en profesjon i så fall vanskelig kunne gjøre krav på fortrinn til visse stillinger og arbeidsoppgaver. Forfatterne hevder videre at profesjonenes legitime berettigelse fordrer både et felles og overførbart kunnskapsgrunnlag og en viss ubestemthet i anvendelsen av denne kunnskapen, som medfører et behov for dømmekraft. Dette samsvarer med Martinsen (2000, s. 14), som sier at «profesjonaliteten ytrer seg i skjønnet, der aktelsen for livet som etikken er en del av, kunnen (faglighet og normer) og ettertenksomheten (refleksiviteten) arbeider sammen». Det er denne kombinasjonen av kunnskap og dømmekraft for å komme fram til gode og forsvarlige beslutninger og handlinger som vi vil betegne som faglig skjønn. I dette kapitlet gir vi først en introduksjon til ulike forståelser av begrepet «skjønn», slik det framkommer i relevant litteratur. Deretter gjør vi
19