Etiske møte og problemstillingar - Løgstrup for barnehagelærarar (9788245034998)

Forfattaren er utdanna barnehagelærar med etterutdanning i spesialpedagogikk og mastergrad i pedagogikk. Ho har lang erfaring som barnehagelærar og pedagogisk leiar. I dag arbeidar ho som spesialpedagog i barnehage og som forfattar.

ISBN 978-82-450-3499-8

ETISKE MØTE OG PROBLEMSTILLINGAR

Målgruppa er barnehagelærarstudentar og barnehagelærarar.

Boka er òg relevant for spesialpedagogar, lærarar og andre som dagleg møter barn og foreldre.

K AREN INGEBJØRG DR AUGSVOLL

Etiske møte og problemstillingar – Løgstrup for barnehagelærarar presenterer utfordringar barnehagelæraren møter i arbeid med barn, foreldre og kollegaer i ein kompleks og samansett kvardag.

Barnet, i skjeringspunktet mellom sårbart og kompetent, er eit gjennomgåande tema i alle kapitla. Eit anna gjennomgåande tema er at vi ikkje kan ha med andre menneske å gjere utan å halde noko av deira liv i våre hender.

K AREN INGEBJØRG DR AUGSVOLL

ETISKE MØTE OG PROBLEMSTILLINGAR LØGSTRUP FOR BARNEHAGELÆRARAR

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 2

20.12.2021 10:53:31

Karen Ingebjørg Draugsvoll

Etiske møte og problemstillingar – Løgstrup for barnehagelærarar

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 3

20.12.2021 10:53:31

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgåve 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3499-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Teksten til «Ikaros» av Björn Afzelius, gjengitt på s. 84 © Warner Chappell Music Scandinavia AB. Tryckt med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB/Faber Music Ltd. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Spørsmål om denne boka kan rettast til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er verna etter åndsverklova.

Utan uttrykkjeleg samtykke er eksemplarframstilling berre tillate når det er heimla i lov eller avtale med Kopinor

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 4

20.12.2021 10:53:31

Føreord

Mitt første møte med Løgstrup var på masterstudiet i pedagogikk, ved NLA Høgskulen i Bergen, med setninga (Løgstrup, 2010, s. 25): Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd.

Denne setninga gjorde noko med meg. Den fekk meg til å tenkja på alle dei møter eg har i kvardagen med andre menneske, anten det er på arbeid i møte med barn, foreldre og kollegaer, eller heime privat. For det er sant som Løgstrup seier. Vi har aldri med andre menneske å gjere utan å halde noko av deira liv i våre hender. Korleis vi møter andre menneske i kvardagen, kan gjere noko med korleis dei oppfattar seg sjølv i møte med oss. Løgstrup understrekar med denne setninga det umiddelbare og grunnleggjande etiske ansvaret som vi har for å ta vare på kvarandre som medmenneske.

Løgstrup sine ord fekk meg til å ville lære meir om hans etiske tenking. Men når eg skulle finna litteratur til masteroppgåva mi, var det nesten umogleg å finna tekstar som retta seg mot barnehagen. Eg fann mykje om Løgstrup retta mot sjukepleiaryrket, til dels organisasjon og leiing, og litt mot læraryrket. Eg var hjelpen med denne litteraturen. Løgstrup sine tekstar handlar om menneskemøte. Eg kunne likevel ikkje unngå å undre over kvifor det er skrive så lite om Løgstrup for barnehagelærarar, når dette er eit yrke som i stor grad handlar om møte mellom menneske. I den grad eg fann litteratur, var det små avsnitt i generelle bøker om etikk for barnehagelærarar. Om eg skal nemne nokon, kan eg nemne Kristin Ryjord Tholin som mellom anna viser til Løgstrup når ho drøftar barnehagelæraren si rolle og etiske ansvar i omsorgsrelasjonen med små barn. Masteroppgåva vart skriven, og eg kom meg gjennom studiet, men

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 5

20.12.2021 10:53:31

6

etiske møte og problemstillingar – løgstrup for barnehagelærarar

etter kvart som åra gjekk, klarte eg ikkje å gje slepp på tanken om kvifor det er skrive så lite om Løgstrup for barnehagelærarar. Korleis vi møter barn, foreldre og kollegaer, kan ha mykje å seie for korleis dei oppfattar seg sjølv, og med det relasjonane vi får til barn, foreldre og kollegaer.

Eg vil med denne boka prøve å kople Løgstrup si etiske tenking med dei konkrete situasjonane og møta som kan oppstå i barnehagen, og utfordringar og dilemma som kan oppstå i desse møta. For det er ikkje alltid knirkefritt å møte andre menneske. Vi vil måtte prøve og feile. Eg vonar Løgstrup sine tankar kan bidra til refleksjon og medvit kring korleis vi møter våre medmenneske i barnehagekvardagen. Dei praktiske døma er henta frå min eigen praksis, både som assistent, barnehagelærarar og pedagogisk leiar i barnehage.

Det har vore ein tidkrevjande og utfordrande, men på same tid gjevande prosess å skrive ei fagbok om Løgstrup si etiske tenking for barnehagelærarar.

Utan kjennskap til tekstane hans kan dei ved første augekast verke tunge. Men ved hjelp av konkrete døme og refleksjonsspørsmål undervegs har eg brote tekstane hans ned til dei konkrete situasjonane og møta som barnehagelæraren dagleg kan stå i. Ei særskilt takk vil eg retta til sambuaren min Børge Haugetun, som har vore ein god støtte gjennom heile prosessen. Takk òg til min rettleiar på masterstudiet, Cathrine Borgen, som inspirerte – og som utfordra meg til å byrja å skrive. Utan di oppmuntring hadde eg ikkje turt å ta steget. Takk til min tidlegare leiar, Vivian Ones Ekerhovd, og alle mine gode kollegaer som støttar, utfordrar og inspirerer meg i barnehagekvardagen. Takk til mor mi, Torunn Haavaag Draugsvoll, som òg er barnehagelærar. Du inspirerer og er ein god samtalepartnar kring faglege problemstillingar. Til slutt vil eg retta ein særskilt takk til redaktør – og fagleg ansvarleg i Fagbokforlaget, Jannike Sunde, som turte å satsa på prosjektet.

Til jentene mine, Ingrid-Marie og Benedikte

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 6

20.12.2021 10:53:31

Innhald

Kapittel 1

Løgstrup og hans relevans for barnehagelæraren ......................................

Innleiing ................................................................................................

Knud Ejler Løgstrup..................................................................................

Fordringa og ansvaret som melder seg her ....................................................

Personleg og formelt ansvar .....................................................................

Av kjærleik, ikkje ettergivnad ....................................................................

Fenomenet tillit .......................................................................................

Gjensidig avhengigheit ...........................................................................

Suverene livsytringar og kretsande tankekjensler ............................................

Urørligheitssona ......................................................................................

Behovet for motstand ............................................................................

Det etisk-estetiske ...................................................................................

Avslutting ..............................................................................................

13 13 13 14 15 16 18 19 20 23 24 25 26

Kapittel 2

Tillitens betyding for omsorgsrelasjonen ..................................................

Innleiing ................................................................................................

Tillit er det naturlege, men ikkje gjeve ...........................................................

Personleg moralsk ansvar........................................................................

Omsorgsrelasjonen ..................................................................................

Kroppssubjektet ......................................................................................

Profesjonell omsorg .................................................................................

Omsorgsrasjonelle og føremålsrasjonelle handlingar .......................................

Avgrensing .............................................................................................

Definisjonsmakt ......................................................................................

Avslutting ..............................................................................................

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 7

27 27 27 29 30 34 37 38 39 40 41

20.12.2021 10:53:31

8

etiske møte og problemstillingar – løgstrup for barnehagelærarar

Kapittel 3

Tillitens betyding for barn sine tilvenningsprosessar..................................

Innleiing ................................................................................................

Tilknyting og korleis møte barn sine tillitsytringar ............................................

Tre former for tilknyting ...........................................................................

Hierarkisk organisering .............................................................................

Tryggleikssirkelen ....................................................................................

Indre arbeidsmodellar, haimusikk og kretsande tankekjensler ............................

Haimusikk og kretsande tankekjensler ........................................................

Avslutting ..............................................................................................

43 43 43 45 51 53 54 56 57

Kapittel 4

Foreldresamarbeid ................................................................................

Innleiing ................................................................................................

Foreldresamarbeid i skjeringspunktet mellom tillit og mistillit ............................

Tilliten kjem naturleg, men må ikkje takast for gjeve.........................................

Sak og motiv ...........................................................................................

Eg-bodskap ........................................................................................

Fagperson, men ikkje ekspert .....................................................................

Den gode dialogen om vanskelege tema .......................................................

Byggja tillit og samarbeid i fredstid.............................................................

Foreldresamarbeid når omsorga sviktar ........................................................

Samarbeid i møte med fleire kulturar ............................................................ Å møte stereotypane i døra ......................................................................

Avslutting ..............................................................................................

59 59 59 60 61 61 62 63 63 64 65 66 67

Kapittel 5

Barns medverknad i fordringa .................................................................

Innleiing ................................................................................................

Barns medverknad...................................................................................

Medverknad hjå Løgstrup........................................................................

Medverknad som meir enn val ..................................................................

Mot til å oppseda i kravet om medverknad.....................................................

Autoritativ oppsedarstil ..........................................................................

Autoritær oppsedarstil ............................................................................

Ettergivande oppsedarstil .......................................................................

Forsømmande oppsedarstil .....................................................................

Definisjonsmakt og medverknad .................................................................

Avslutting ..............................................................................................

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 8

69 69 69 70 72 76 77 78 78 80 81 82

20.12.2021 10:53:31

innhald

9

Kapittel 6

Barn sine rettar på prøve ........................................................................

Innleiing ................................................................................................

Mellom spontane livsytringar og kretsande tankekjensler .................................

Omsorgssvikt .........................................................................................

Vanskjøtsel – kjenslemessig og fysisk...........................................................

Fysiske overgrep ...................................................................................

Psykiske overgrep .................................................................................

Seksuelle overgrep ................................................................................

Nærleik og distanse ................................................................................. Å vurdera omsorgssvikt .............................................................................

Eit andre overgrep mot barnet ....................................................................

Barn som informantar ...............................................................................

Direkte utsegn .....................................................................................

Når barn ikkje vil fortelja .........................................................................

Barn sitt beste i etisk lys..............................................................................

Barn sitt beste eit normativt prinsipp...........................................................

Avslutting ..............................................................................................

83 83 83 87 87 89 89 90 92 92 94 95 96 97 98 98 99

Kapittel 7

Barnehagelæraren sitt ansvar når barn mobbar ........................................ 101 Innleiing ................................................................................................

Mobbing ...............................................................................................

Mot ei nyare og meir nyansert forståing .......................................................

Direkte og indirekte mobbing ...................................................................

Reaktiv og proaktiv aggresjon...................................................................

Mobbing i barnehagen og barnehagelæraren sitt ansvar ..................................

Bak ondskapens hvorfor ............................................................................

Barnehagelæraren sitt ansvar som vaksen .....................................................

Sosial kompetanse i grunn .........................................................................

Fokus på det ulike unike ............................................................................

Vere merksam på leiken ............................................................................

Avslutting ..............................................................................................

101 101 103 106 107 108 109 111 112 113 114 115

Kapittel 8

Leik som spontan livsytring møter krav om læring ..................................... 117 Innleiing ................................................................................................ 117 Å møte leik som spontan livsytring ............................................................... 117 Leik som spontan livsytring i lys av kretsande tankekjensler................................ 120

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 9

20.12.2021 10:53:31

10

etiske møte og problemstillingar – løgstrup for barnehagelærarar

Syn på leik og læring – ulike tradisjonar ........................................................

Den amerikanske tradisjonen og educare .....................................................

Den tysk-europeiske (kontinentale) tradisjonen og educere................................

Didaktikk for det uføresette ........................................................................

Avslutting ..............................................................................................

121 121 122 124 125

Kapittel 9

Risikofylt leik og barnehagelæraren sine kjensler ...................................... 127 Innleiing ................................................................................................

Risikofylt leik – innleiande refleksjonar ..........................................................

Mot ein definisjon..................................................................................

Positive effektar av risikofylt leik ..................................................................

Risiko og konsekvens................................................................................

Ei fordring av kjærleik ...............................................................................

Tillit/mistillit og utvikling av sjølvkjensle ........................................................

Sjølvtillit og sjølvkjensle ...........................................................................

Barn søkjer mot det foranderlege ................................................................

Boltreleiken ............................................................................................

1–3-årige barn sin risikofylte leik..................................................................

Avslutting ..............................................................................................

127 127 129 130 130 133 134 134 135 137 138 140

Kapittel 10

Å tenkja med Løgstrup i estetiske prosessar .............................................. 141 Innleiing ................................................................................................

Med Løgstrup i det estetiske.......................................................................

Prosess og resultat ...................................................................................

Produktparadokset ...............................................................................

Innhald som didaktisk mål .......................................................................

Nærleik og distanse ...............................................................................

Det kroppsleg sansande småbarnet ...........................................................

Medverknad i det estetiske ........................................................................

Uterommet som arena for estetiske prosessar ................................................

Definisjonsmakt ......................................................................................

Avslutting ..............................................................................................

141 141 142 143 144 145 146 147 148 148 149

Kapittel 11

Norsk som andrespråk og musisk kommunikasjon som livsytring i den fleirkulturelle barnehagen ...................................................................... 151 Innleiing ................................................................................................ 151 Læring av andrespråk i den fleirkulturelle barnehagen ..................................... 151 Polariseringsfella .................................................................................. 152

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 10

20.12.2021 10:53:31

innhald

Musikk kan gje auka læring ........................................................................

Behov for tilknyting ..................................................................................

Kommunikasjon kan vere meir enn ord .........................................................

Trygge og føreseielege rutinar på tvers av språk ..............................................

Faste musikksamlingar til faste tider .............................................................

Det doble dilemmaet ................................................................................

Avslutting ..............................................................................................

11

153 154 155 156 157 158 159

Kapittel 12

Å møte kjønn i fordringa.......................................................................... 161 Innleiing ................................................................................................

Kjønn i endring og kravet i fordringa ............................................................

Biologisk og sosialt kjønn ........................................................................

Leik og kjønn ..........................................................................................

Kjønnsfella og barnehagelæraren sitt ansvar som rollemodell ............................

Mangfald – kva handlar det eigentleg om? ....................................................

Kjønn som grunnleggjande estetisk erfaring ..................................................

Frykt for det framande ..............................................................................

Korleis arbeide med kjønn i barnehagen .......................................................

Kjønnsmangfald og retten til å vere forskjellig ................................................

Avslutting ..............................................................................................

161 161 163 165 166 167 167 168 169 169 170

Kapittel 13

Leiing som grenseaktivitet...................................................................... 171 Innleiing ................................................................................................

Mot ei tydelegare leiarrolle – med Løgstrup ...................................................

Leiing som grenseaktivitet .........................................................................

Sak og motiv...........................................................................................

Formelt og personleg ansvar ......................................................................

Det personlege ansvaret for å sjå medarbeidarane .........................................

Barnehagelæraren si omsorgsrolle ..............................................................

Tillit som grunnpilar i leiarskapet .................................................................

Avslutting ..............................................................................................

171 171 173 174 175 175 176 177 177

Kapittel 14

Spesialpedagogisk blikk......................................................................... 179 Innleiing ................................................................................................

Spesialpedagogisk blikk i barnehagen ..........................................................

Spesialpedagogisk arbeid sine to siktemål og behovet for tilpassa motstand ..........

Ressursorientert fokus – mange namn ..........................................................

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 11

179 179 180 182

20.12.2021 10:53:31

12

etiske møte og problemstillingar – løgstrup for barnehagelærarar

Fagperson med innsikt..............................................................................

Samfunnsskapt funksjonshemming og behovet for å stilla ein diagnose ................

Livskvalitet på mange måtar .......................................................................

Det subjektive perspektivet ......................................................................

Det objektive perspektivet .......................................................................

Dei to perspektiva i lys av kvarandre ...........................................................

Avslutting ..............................................................................................

184 185 187 187 187 188 189

Kapittel 15

Observasjon og kartlegging i skjeringspunktet mellom barnet som subjekt og standardiserte metodar .......................................................... 191 Innleiing ................................................................................................

Barnet som subjekt og som objekt for observasjon i jakta på det effektive .............

Syn på læring – to tradisjonar .....................................................................

Perspektivtaking ...................................................................................

Medvitent val av metode i møte med det vi ikkje kan kontrollera .........................

Kartlegging – for kven og av alle? ................................................................

Førebyggingsidealet, auka kartleggingspress og barnet som subjekt ....................

Dekonstruksjon og tolking av observasjonane ................................................

Definisjonsmakt ......................................................................................

Avslutting ..............................................................................................

191 191 194 194 196 197 198 199 201 202

Litteraturliste ........................................................................................ 203 Andre ressursar ....................................................................................... 221

Stikkord ............................................................................................... 223

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 12

20.12.2021 10:53:31

Kapittel 1

Løgstrup og hans relevans for barnehagelæraren

Innleiing Små barn er avhengig av omsorg og merksemd for å overleva. På same tid vert barn i dag anerkjent som sjølvstendige subjekt, med rett til å gje uttrykk for sitt syn på tilværet. I dette skjeringspunktet kan barnehagelæraren møte faglege og etiske utfordringar. Knud Ejler Løgstrup (1905–1981) arbeidar med utgangspunkt i den nære relasjonen som kan oppstå i møte mellom menneske. Han meiner at vi i møte med andre menneske står overfor ei fordring om å ta vare på det av den andre sitt liv som vi har i våre hender, på ein måte som tek i vare den andre sin rett til å vere eit sjølvstendig subjekt. I kapittelet gjev eg ei teoretisk innføring i Løgstrup si etiske tenking og korleis denne kan vere relevant for barnehagelæraren i møte med barn, foreldre og kollegaer.

Knud Ejler Løgstrup Løgstrup hadde eit langt virke som teolog og filosof ved universitetet i Århus og vert i dag rekna å vere ein av dei mest profilerte nordiske tenkjarane i det 20. århundre. Særleg gjennom arbeidet med etiske spørsmål og problemstillingar profilerte han seg. Ved å nytta fenomenologiske observasjonar og analysar ville han avdekkja konstituerande trekk ved det mellommenneskelege samværet (Christoffersen1, 2008, s. 135; Draugsvoll, 2012, s. 15). Dette betyr at han

1 Svein Åge Christoffersen, professor emeritus, det teologiske fakultetet, Universitetet i Oslo. Ekspert på Knud E. Løgstrup sin filosofi og etiske tenking.

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 13

20.12.2021 10:53:31

14

etiske møte og problemstillingar – løgstrup for barnehagelærarar

arbeidde med utgangspunkt i den subjektive erfaringa for å nå ei djupare forståing, som grunnlag for etisk teori og analyse (Christoffersen & Selvik, 1999, s. 57; Thagaard, 2009, s. 38). Ei slik tilnærming kan gjere tenkinga hans relevant for barnehagelæraren. Arbeid med menneske handlar om meir enn teknikk. Både pedagogikk og fenomenologi ser erfaringa og fortolkinga av livet som viktig (Sævi, 2007, s. 108).

Fordringa og ansvaret som melder seg her For Løgstrup handlar etikk om det einskilde menneske sin verdi og korleis vi som etisk subjekt skal opptre i forhold til kvarandre (Leer-Salvesen, 2002, s. 191). Han meiner det i møte med andre vil melde seg ei fordring om å ta i vare det av våre medmenneske sine liv som vi har i våre hender. Med dette meiner han ei kjensle av ansvar som kan kome over oss. Han skriv (Løgstrup, 2010, s. 25): Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd.

Måten vi møter våre medmenneske på, kan avgjera om relasjonen vil vere prega av tillit eller mistillit (Løgstrup, 1966, s. 191, 2010, s. 17). Måten vi møter andre på, kan gjere noko med korleis dei oppfattar seg sjølv i møte med oss og med situasjonen. Det vi påverkar, kan vere svært lite – som å smile og gjere eit barn glad når det kjem til barnehagen om morgonen. Men det kan òg vere livsavgjerande – som når vi byggjer eit tillitsforhold til barn som lever med vald og omsorgssvikt i heimen. Løgstrup (2010, s. 25) skriv: Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver.

Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej.

Uansett grad av påverknad meiner Løgstrup (2010, s. 27) at ansvaret for den andre melder seg i form av ei fordring når vi møter andre menneske, same kva omstende.

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 14

20.12.2021 10:53:31

kapittel 1: løgstrup og hans relevans for barnehagelæraren

15

Personleg og formelt ansvar Barnehagelæraren må skilja mellom det personlege ansvaret som kjem av fordringa, og det formelle ansvaret som er gjeve av barnehagelov og rammeplanen.

Barndommen har ein eigenværdi, og barnehagen skal ha ei heilskapleg tilnærming til barna si utvikling. samfunnsmandatet til barnehagen er, i samarbeid og forståing med heimen, å vareta barna sitt behov for omsorg og leik og fremja læring og danning som grunnlag for ei allsidig utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 7).

På same tid handlar barnehagelæraryrket om å møte barn, foreldre og kollegaer i ulike situasjonar, med ulik bakgrunn, føresetnader og behov. Det personlege ansvaret vil liggja ved relasjonen, uavhengig av det formelle, ved at det vil kome over oss som ei fordring.

I det personlege ansvaret må barnehagelæraren nytta skjønn og vurdera barn sine behov individuelt, innan dei formelle rammene som er gjeve av rammeplanen (Løgstrup, 2010, s. 32, 56; Utdanningsdirektoratet, 2017). Løgstrup begrunnar dette med å vise til at fordringa er taus. Han skriv (2010, s. 32): Fordringen, der ligger i ethvert møde mellem mennesker, får altså slæt ikke mund og mæle, men er og bliver tavs. Den enkelte, til hvem den er rettet, skal selv fra forhold til forhold afgøre, hvad den går ud på.

I møte med andre menneske kan vi ikkje alltid vite sikkert kva som er rett å gjere.

Situasjonen og møtet med den andre må avgjera handlingane våre. Reglar og på førehand gjevne konvensjonar kan ikkje fri oss frå ansvaret for å la den andre tale si sak, med sine uttrykk og reaksjonar (Christoffersen, 2005, s. 85–86).

Løgstrup (2010, s. 70–71) viser til at vi må søkja innsikt for å vite kva som er det beste for den andre. Han skriv: Der hører indsigt til at opdrage sine børn, leve i ægteskab, være arbejdsgiver o.s.v. Det er ikke nok at kende en eller anden ordlyd af kravene, som om de skulle kunde opfyldes automatisk i tilsvarende handlinger. Ofte gives der overhodet ingen enegyldige formuleringer. Kravene kan kun opfyldes i skønnet, hvorfor de forlanger indsigt.

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 15

20.12.2021 10:53:31

16

etiske møte og problemstillingar – løgstrup for barnehagelærarar

For barnehagelæraren kan dette bety å lytta til situasjonen og det barn sine signal kan fortelja oss om behova, for å finna det beste handlingsalternativet.

Rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 43) viser til dette, når det står: Personalet skal ta utgangspunkt i barna sine erfaringar, interesser, synspunkt og initiativ i det daglege arbeidet (…) og vere opne for improvisasjon og medverknad frå barna.

Av kjærleik, ikkje ettergivnad Sjølv om vi i fordringa har ansvar for å handla til det beste for den andre, meiner ikkje Løgstrup at vi kan gjere som vi vil, eller at den andre alltid skal ha viljen sin. Når han ber oss søkja innsikt, legg han til grunn at vi må gje den andre høve til å medverka, ved å opne for signala. Han meiner likevel ikkje at dette er einstydande med at den andre skal bestemma (Løgstrup, 2010, s. 31, 38, 71–72). Retten til å medverka kan vi òg finna innskriven i FN sin barnekonvensjon, artikkel 122 og i rammeplanen der det står at barnehagelæraren må vere medviten barn sine ulike uttrykksformer, tilpassa alder, erfaring, føresetnader og behov. Rammeplanen understrekar vidare at dette ikkje er ein rett som berre er førehaldt barn med eit utvikla talespråk. Òg dei yngste barna og barn som ikkje kommuniserer via talespråket. skal ha høve til å gje uttrykk for sitt syn på kvardagen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 27). Barn som ikkje kommuniserer via talespråket, kan seie mykje om sine behov ved å nytta andre informasjonskanalar. Døme kan vere kroppsspråk, gestar, ulike lydar, teiknspråk osv., noko dømet under kan syne: Eit barn på 3 år som ikkje pratar norsk, byrjar i barnehagen. Sjølv om det ikkje kan majoritetsspråket, er barnet god til å kommunisera eigne behov. Når det vil sykla, snurrar barnet på hendene. Når det vil lesa bok, held det hendene saman og opnar dei. Når det er svolten, peikar det på magen og latar som det et med hendene.

Sjølv når vi må handla imot den andre sine ønskjer, meiner Løgstrup at vi må opne for den andre sine signal og reaksjonar. Å gå imot den andre sine ønskjer

2 https://www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barns-rettigheter/barnekonvensjonen-i-kortversjon

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 16

20.12.2021 10:53:31

kapittel 1: løgstrup og hans relevans for barnehagelæraren

17

meiner han kan vere naudsynt når det som tener den andre best, ikkje er i tråd med ønskjene. Dette forklarar han med at fordringa skal vere av kjærleik og ikkje ettergivnad. Med kjærleik meiner han i betydinga omsorg og omtanke for den andre. Dette kan vere ei utfordring, men ifølgje Løgstrup må det vere slik når fordringa skal ta i vare den andre sine behov og vere av omsorg for den andre.

Konflikt kan til ei kvar tid vere mogleg og vil gjere møta med den andre risikable (Christoffersen, 2005, s. 85–86; Løgstrup, 2010, s. 31, 32, 38). I barnehagen kan vi møte barn som motset seg grenser, eller som ikkje vil gjere det vi ønskjer at dei skal gjere, når vi vil at dei skal gjere det. Barnehagelæraren er likevel ansvarleg for å ta i vare behova til barna. For Løgstrup er ikkje spørsmålet om vi skal gå imot den andre sine ønskjer, når dette er påkravd, men korleis vi kan gjere det med omsyn for den andre sine kjensler og reaksjonar. Han meiner svaret kan liggja i å tenkja og handla uselvisk. Handlingane våre må vere begrunna i behova til den andre, ikkje i våre personlege ønskjer (Christoffersen, 2005, s. 85–86; Løgstrup, 2010, s. 38, 56–57).

Annleis er det med fordringar gjeve av reglar og konvensjonar, med krav om konkrete handlingar og lite rom for tolking. Her vil det rette handlingsalternativet alltid vere gjeve, men når vi har med andre menneske sine liv å gjere, kan vi ikkje alltid handla rett fram. Faren for overtramp3 vil vere overhengjande når det å handla ut ifrå eige skjønn kan innebere ein risiko for å gjere feile vurderingar.

Reglar kan avgrensa sjansen for overtramp, men dei kan ikkje fri oss frå ansvaret om å nytta skjønn i møte med menneske sine ulike behov. Verken god vilje, eiga innsikt eller størrelsen på ulykkene vi kan avverja, gjev oss rett til å vere herre over andre sine liv. Overtramp kan skje når vi ikkje berre vil bestemma kva som er det beste for den andre, men òg korleis denne skal reagera på våre handlingar og avgjerder (Christoffersen, 2005, s. 85–86; Løgstrup, 2010, s. 38, 56). Eit viktig spørsmål for Løgstrup (2010, s. 33) er med bakgrunn i dette: Hvordan bliver den enkelte klar over, hvad der tener den anden bedst – især når det, der angiveligt skal tene ham, skuffer ham eller fylder ham med uvilje?

3 Løgstrup nyttar ordet overgrep, men dette er eit sterkt ord som kan gje assosiasjonar til omsorgssvikt, vald og overgrep. I drøftinga vidare nyttar eg overtramp, som er meir i retning av kva Løgstrup meiner.

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 17

20.12.2021 10:53:31

18

etiske møte og problemstillingar – løgstrup for barnehagelærarar

Når fordringa er av kjærleik (i betydinga omsorg for den andre), kan svaret for barnehagelæraren liggja i å observera barn sine reaksjonar. Barnehagelæraren kan til dømes bestemme at barn som har bæsja, må skifta bleie for å ikkje verte sår, men vi må ha forståing for at det vart lei seg og hadde andre planar, ved å setja ord på reaksjonane til barnet når det motset seg grensa.

spørsmål til refleksjon • • •

Kva betyr det for barnehagelæraren å ha eit anna menneske sitt liv i sine hender?

Kva krev det av barnehagelæraren å møte ulike barn i like kontekstar?

Kva betyr det konkret for barnehagelæraren å lytta til barn sine signal?

Fenomenet tillit Utgangspunktet for Løgstrup er at relasjonen til den andre, før det er grunn til å tru noko anna, vil vere ein relasjon i tillit. Han meiner det høyrer vårt menneskeliv til å møte kvarandre med tillit, uavhengig av om vi kjenner den andre eller ikkje.

Først etter erfaring med å verte skuffa vil det vere naturleg å møte andre med ei reservert og meir vurderande haldning (Løgstrup, 2010, s. 17). Til å begrunna kvifor han gjev tilliten primærrang framføre mistilliten, nyttar Løgstrup barnet sitt liv som døme. Barnet som endå ikkje har lært å reservera seg, vil møte den vaksne med ein uforbehalden tillit til å ta vare på det. Først etter erfaring med å verte skuffa vil det vere naturleg å møte andre med ei reservert – og meir vurderande haldning. Små barn er avhengige av omsorgsfulle og kjærlege vaksne for å overleva, noko som kan gjere relasjonen mellom barn og vaksne godt eigna til å kasta lys over betydinga som tilliten har i våre liv. Mistillit lærer barn etter åtvaringar og dårlege erfaringar med å syne andre tillit (Løgstrup, 1966, s. 191, 2010, s. 17, 24–25). Døme kan vere barn som lever med omsorgssvikt. Dei kan vere vant med omsorgspersonar som er lite føreseielege, kan hende valdelege, og som i lita eller inga grad svarar på barnet sine signal og umiddelbare behov for omsorg. Å vere medviten den delen av barn sine liv som vi har i våre hender, kan avgjera om dei igjen klarar å syne tillit, og med det kvaliteten på relasjonen som barnehagelæraren får til barna. Løgstrup (2010, s. 24) spør: hvordan et barns liv for al fremtid kan bestemmes af den voksnes adfærd overfor det.

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 18

20.12.2021 10:53:31

kapittel 1: løgstrup og hans relevans for barnehagelæraren

19

Utan erfaring med å verte skuffa meiner Løgstrup at barn ikkje vil ha grunnlag for å kjenne mistillit. Han går så langt som å hevda at tillit er eit grunnvilkår ved livet. Christoffersen (1999, s. 21) nyanserer dette med at: Løgstrups poeng er ikke at vi av natur alltid er tillitsfulle (…) Han mener heller ikke at vi alltid bør være tillitsfulle (…) Den som kommer til jernbanestasjonen i Roma for første gang, bør helst være utstyrt med formaninger om at nå er det viktig å passe på, for her vrimler det av lommetyver.

Selv den som tar sine forholdsregler kan komme ille ut (…) Det er mange lommetyver i Roma, på stasjonsområdene og på bussholdeplassene, akkurat som i de fleste andre storbyer verden over. Derfor er det lurt å passe på. Men det er ikke mulig å oppleve alle de fantastiske tingene som denne byen har å by på, hvis vi hele tiden går rundt og tror at alle vi møter er lommetyver, svindlere eller skurker som bare er på jakt etter pengene eller livene våre.

Å syne tillit er ikkje utan risiko. Tillit kan innebere ein sjanse for å verte avvist eller at andre tek nytte av og bruker tilliten mot deg (Vetlesen, 2007, s. 89). Barnehagelæraren må syne for barna at vi tek tilliten på alvor, når dei gjev uttrykk for eigne behov, ved å sjå og svara på signala.

Gjensidig avhengigheit Når Løgstrup drøftar betydinga av tilliten i våre liv, er det ikkje berre for å syne at den er eit grunnvilkår ved livet. Like viktig er det å syne at vi som menneske lever våre liv i gjensidig avhengigheit. Dette kallar han eit liv i interdependens, som betyr makt, og det er i makta som vi har over kvarandre, at det melder seg ei fordring om å ta i vare den andre sine behov. (Christoffersen, 1999, s. 37; Løgstrup, 2010, s. 17, 24–25, 27). For å kasta lys over dette kan vi gjere som Løgstrup og sjå til barnet sitt liv. Det nyfødde barnet vil vere avhengig av omsorg og nærleik frå omsorgspersonar som forstår behova, for å overleva. Omsorgspersonen vil vere avhengig av å møte barnet i behova for å ta i vare tilliten. På same måte vil barnehagelæraren vere avhengig av å ta i vare barna sine behov for å ikkje mista tilliten. Barna vil ha behov for barnehagetilsette som ser og forstår behova, for å kjenne seg trygge og ivareteke.

Løgstrup meiner fordringa får sitt innhald ut ifrå det forhold at våre liv er fletta saman med våre medmenneske sine liv, som betyr at eg vil vere avhengig

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 19

20.12.2021 10:53:31

20

etiske møte og problemstillingar – løgstrup for barnehagelærarar

av andre, på same måte som andre er avhengig av meg (Christoffersen, 1999, s. 37). Difor kan vi reagere så sterkt når nokon ikkje møter oss i tilliten og bryt den, noko Løgstrup (2010, s. 18) begrunnar med å vise til at det å syne tillit er å utlevere seg sjølv i møte med den andre, som kan misbruke tilliten og ikkje gjere det som gagnar deg best. Òg når lite står på spel og tillitsbrotet ikkje er så stort, skjer dette, meiner han.

spørsmål til refleksjon •

Kva ansvar gjev det barnehagelæraren å kunne påverka barn sine liv?

Suverene livsytringar og kretsande tankekjensler Utover i forfattarskapet får Løgstrup auga opp for endå eit etisk grunnfenomen som han kallar suverene livsytringar. Òg desse meiner han kan vere grunnvilkår ved livet ved at dei kan kome over i situasjonen, utan at vi tenkjer over det (Andersen, 2005, s. 70–71; Christoffersen, 1999, s. 22–23; Løgstrup, 1972, s. 17–19).

Som døme nemnar han tillit, talens openheit og barmhjertigheit. I Oppgør med Kierkegaard4, skildrar han livsytringane slik (Løgstrup, 1994, s. 94): Sit indhold får den suveræne livsytring af situationen og relationen til det andet menneske.

Som det nyfødde barnet syner tillit til at nære omsorgspersonar kan ta i vare behova, vil barnehagelæraren kjenne ein naturleg trong til å møte barna i deira umiddelbare omsorgsbehov. Dette kjem av dei suverene livsytringane som vi ikkje kan styra. Livsytringane grip tak i oss på ein slik måte at det ikkje er naudsynt å vurdera det beste handlingsalternativet. Vi handlar som vi gjer, fordi det fell oss naturleg, og fordi tilhøva ved situasjonen fortel oss at det er rett. Til dømes tenkjer vi ikkje over at vi må hjelpa når eit barn fell og slår seg. Vi spring fram, tek barnet på fanget og undersøkjer om det gjekk bra. Heilt naturleg. Eit anna døme kan vere når eit barn er lei seg for at foreldra gjekk på arbeid. Då tenkjer vi ikkje over at vi må trøyste, men tek barnet på fanget, set ord på saknet og trøystar. Heilt naturleg. Eit siste døme kan vere når eit barn slår andre barn.

4 1968.

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 20

20.12.2021 10:53:31

kapittel 1: løgstrup og hans relevans for barnehagelæraren

21

Då tenkjer vi ikkje over at vi må stogga handlinga, trøysta barnet som vart slått, og snakka med barnet som slo. Vi grip inn. Heilt naturleg. Etterpå kan vi reflektera over eigne handlingar og reaksjonar, men når det skjer, handlar vi som vi gjer, fordi det fell oss naturleg.

Det at livsytringane kan kome over oss i situasjonen, meiner Løgstrup gjer at vi òg kan kalla dei for spontane livsytringar5. Når han nyttar formuleringa spontan, er det for å syne at det eit menneske gjer spontant, gjer det som følgje av korleis ting er, utvungent og utan baktankar. Han nyttar formuleringa til å setja ord på den naturlege drivkrafta vi kan ha som menneske til å handla på ein god måte overfor våre medmenneske (Andersen, 2005, s. 71; Christoffersen, 1999, s. 22–23; Løgstrup, 1972, s. 18–19).

For Løgstrup er det naturleg å tala om livsytringar og ikkje handlingar. Ei handling er noko vi kan forstå, planleggja og kontrollera, medan livsytringane kjem til oss spontant, i møte med den andre og situasjonen. I Norm og spontanitet6 skildrar han den spontaniteten som kan liggja i ei livsytring, med å fortelja ei historie frå krigen (Løgstrup, 1972, s. 17): Klokken fire om morgenen kimer det vedholdende på døren. Da kvinden kommer ned, står det hemmelige statspoliti udenfor og forlanger, at hun lukker op. Kommet indenfor spørger de efter hendes mand. Han er tilfældigvis ikke hjemme, men på forretningsrejse, får de at vide. Den ene af de to mænd, den underordnede, grim som arvesynden, og som ser ud til at være i stand til al brutalitet, giver sig til at støve rundt i huset, svært bevæbnet. Den anden, af et vindende væsen og lutter venlighed og imødekommenhed, taler imens med kvinden og forsikrer hende, at det hele ingenting betyder, men blot sker for en ordens skyld. Kvinden agerer forekommende og forundret og gør det unervøst og perfekt. Hun er helt på det rene med, at hans charmerende bagatellisering af affæren kun tjener til at få tungen på glid hos hende, så han kan ikke forgøgle hende noget. Hen ved, at der af den mindste uoverlagte bemærkning vil blive smedet våben imod hendes mand og hende selv. Til trods for

5 Heretter nyttar eg spontane livsytringar for understreka den spontaniteten som kan liggja i møte mellom menneske.

6 1972.

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 21

20.12.2021 10:53:31

22

etiske møte og problemstillingar – løgstrup for barnehagelærarar

det – og det er næsten det mærkeligste ved det hele – må hun hele tiden tage sig i en tilbøjelighed til at komme på talefod med manden, som om han måtte kunde bringes fra sit destruktive forehavende til menneskelig indsigt og fornuft. Uafbrudt må hun holde hovedet koldt. Hvorfor? Hvad er det, der melder sig i tilbøjeligheden?

Kvinna må ljuga om kvar mann hennar er, for at ikkje det hemmelege statspoliti skal drepe dei begge. Likevel må kvinna konsentrera seg for ikkje å seie sanninga. Løgstrup meiner dette kjem av at det elementære og definitive ved talen som livsytring er dens openheit. Denne openheita er ikkje noko vi sjølv kan leggja inn i samtalen, men noko som heftar ved den på førehand. Å tale er å tale ut. Den spontane tilliten som vil vere i møte mellom menneske, vil skapa eit behov for alltid å seie sanninga og ikkje føre den andre bak lyset. Sjølv når konsekvensen av å ikkje seie sanninga kan vere fare for eige liv, skjer dette (Christoffersen, 1999, s. 23).

Ei indre kraft i dei spontane livsytringane kan gjere det vanskeleg å handla i strid med dei. Dette kan vi sjå i fortellinga frå krigen, der mannen frå det hemmelege statspoliti gjer alt han kan for å utnytta at talen og tilliten med deira openheit prøver å kome kvinna i forkjøpet. Mannen prøver med all sin sjarm å knekke kvinna, utan å lykkast. Kvinna veit at konsekvensen av å gje etter for tronga til å seie sanninga er større enn å halda igjen og ljuga for politimannen.

Løgstrup meiner dei spontane livsytringane er suverene ved at dei hindrar eventuell motvilje mot å involvera oss og ved å stå i motsetnad til det han kallar kretsande tankekjensler. Medan livsytringane kan kome over oss i møtet med den andre og gjere at vi handlar spontant, kan dei kretsande tankekjenslene suge merksemda vår til seg på ein slik måte at vi ikkje klarar å tenkje på noko anna, og gjere at vi vert meir avventande – og vurderande til det som skjer, eller som ikkje skjer i situasjonen. Som døme nemnar Løgstrup mistillit, hevngjerrigheit, misunning og smålegskap (Andersen, 2005, s. 70–71; Christoffersen, 1999, s. 22–24). Dei kretsande tankekjenslene gjer at vi kan handla på måter overfor våre medmenneske som vi kan hende elles ikkje ville gjort.

spørsmål til refleksjon •

I kva situasjonar kan det vere lurt å avvente ei naturleg trong til å handla, og kvifor?

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 22

20.12.2021 10:53:31

kapittel 1: løgstrup og hans relevans for barnehagelæraren

23

Urørligheitssona Fordringa møter oss i alt samvær med andre menneske. Den er taus og seier ikkje alltid kva vi skal gjere. Reglar og sosiale normer kan vere rettleiande, men frir oss ikkje frå ansvaret til å nytta skjønn (Christoffersen, 2005, s. 85; Løgstrup, 2010, s. 25, 32). Med omgrepet urørligheitssona prøver Løgstrup å setja ord på det grenselandet vi bevegar oss i når vi har med andre menneske sine liv å gjere.

Han meiner det kan finnast mange nyansar i ei hending som generelle normer og reglar ikkje fangar opp, noko som kan gjere rommet mellom oss og den andre til eit grenseland (Christoffersen, 2005, s. 85; Løgstrup, 1982, s. 161, 163, 165).

Når det ikkje er gjeve korleis vi best kan hjelpa den andre, meiner Løgstrup (2010, s. 32) det er viktig å spørja når det å hjelpa den andre kan gå over til å verte eit overtramp mot den andre sine grenser og kjensler. Han meiner at vi alle har eit privat område som vi ønskjer å halda for oss sjølv, og at det vil vere naturleg å yta motstand når nokon prøver å bryta inn i dette og det som er motiva (kjensle og bakgrunnen for handlingane våre). Trer vi likevel inn i det som er den andre si urørligheitssone, kan vi gjere meir skade enn godt (Løgstrup, 1982, s. 163). Til dømes: Eit barn på 3 år byggjer lego. Det reagerer med å leggja seg ned på golvet å hylgrine når barnehagelæraren, utan førevarsel, gjev beskjed om at no må det rydde.

Barnehagelæraren kan møte denne situasjonen på to måtar. Den første kan vere å minna om beskjeden og forventa at barnet ryddar, utan omsyn for kjenslene som barnet gjev uttrykk for. Den andre kan vere å setja ord på at barnet vart lei seg, og syne forståing for at det ikkje ville rydda, med ei forklaring på kvifor vi måtte rydda. Då kan det vere enklare for barnet å akseptera beskjeden. I den andre måten å møte barnet på vert den same forventninga om å rydde stilt, men kjenslene (motiva) til barnet vert teke i vare. Å forlanga at barnet skal rydda, utan omsyn for signala, kan med bakgrunn i Løgstrup si tenking vere å bryte inn i urørligheitssona. Han viser til at det er vanleg å respektera kvarandre si urørligheitssone. Gjorde vi ikkje det, ville alt samvær vere utåleleg. Likevel kan det kome situasjonar der vi må konfrontera den andre sine motiv, men då må vi gjere dette utan å hengja ut den andre, ved å halda oss til saka (Christoffersen, 2005, s. 88). Løgstrup (1982, s. 161, 163, 165) begrunnar dette med at alt samliv kvilar i motiva.

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 23

20.12.2021 10:53:31

24

etiske møte og problemstillingar – løgstrup for barnehagelærarar

Behovet for motstand Når Løgstrup (1982, s. 161) skal forklara kva han legg i omgrepet urørligheitssone, viser han òg til behovet for motstand. Til å forklara dette nærare nyttar han forholdet mellom lærar og elev som døme. Med motstand meiner han å tilpassa utfordringane etter den andre sine behov og føresetnader. Gjer vi ikkje det, meiner han at den andre vil verte skuffa i tilliten som han eller ho har til at vi kan sjå behova. Å tilpassa motstanden meiner Løgstrup kan vere viktig for å gje den andre høve til å utvikla seg. Ikkje berre den som strevar, treng tilpassa utfordringar for å meistra. Den som meistrar, meiner han treng større utfordringar for å utvikla seg. Viss ikkje kan den andre verte «(…) snydt for chancen for at prøve sine kræfter, og det forbitrer ham» (Løgstrup, 1982, s. 161). Ei føresetnad for dette kan vere at barnehagelæraren ser kvar barna har sine styrkar og svakheiter. I tillegg meiner Løgstrup (1982, s. 161) det kan vere viktig å skilja mellom motstand og kontroll, noko han forklarar med at det kan vere skilnad mellom å yta motstand og vere autoritær. Her ligg det med andre ord to viktige element. Det eine er å tilpassa utfordringane, som vi allereie har vore innom. Det andre er korleis vi forheld oss til den andre når vi må setja grenser og kan hende må handla mot den andre på ein måte i fordringa som den andre ikkje sjølv ønskjer. Ifølgje Løgstrup handlar det siste om å kunne skilja mellom det som er saka og ikkje, noko han utdjupar med å vise til at (Løgstrup, 1982, s. 161): Forskellen mellom at yde modstand og opkaste sig til autoritet består blandt andet i, at man øver modstand med grunde, medens man opkaster sig til autoritet med interesse for modpartens motiver. Autoritet er at bruge et angrep på motiverne til at trumfe sit standpunkt igennem.

Med utgangspunkt i dømet over vil den autoritære barnehagelæraren vere tydeleg og setja ei streng grense, utan omsyn til barnet sine kjensler og reaksjonar (motiva). Motstand kan vere å setja den same grensa, med omsyn til at barnet vart lei seg, som vil vere å halde seg til saka (at vi skulle rydde). Krav kan lære barn at dei må rette seg, motstand at det er rom for deira syn, sjølv om dei må følgja visse reglar. Løgstrup begrunnar behovet for å skilja mellom sak og motiv med at det kan vere skilnad på årsakene vi legg til grunn for våre reaksjonar og handlingar, og motiva i grunn (Christoffersen, 2005, s. 85–86, 88). Omsyn

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 24

20.12.2021 10:53:31

kapittel 1: løgstrup og hans relevans for barnehagelæraren

25

for motiva kan gjere kommunikasjonen med våre medmenneske betre, noko Løgstrup (1982, s. 163) forklarar med at: Vore motiver vil vi have i fred. De andre har at henholde sig til de grunde vi giver for at handle og bære os ad som vi gør. Enhver af os respekterer derfor også normalt den andens urørlighedszone.

I dette ligg at barnehagelæraren ikkje kan blanda seg i eller bestemme kva barna skal føle. Barnehagelæraren kan erkjenna og setja ord på kjenslene, men vi kan ikkje fortelja barnet korleis det skal føle. Utsegna under kan syne denne skilnaden: Utsegn 1: «Eg ser at du vart lei deg når du måtte rydda. Det forstår eg. Du hadde det kjekt med duploen, men no må vi rydda for å ete lunsj.»

Utsegn 2: «No må du slutte å grine. Du må vere med å rydde som alle dei andre.»

Løgstrup meiner saklege argument er å snakka til den andre, medan merksemd på motiva kan vere å snakka om den andre (Christoffersen, 2005, s. 89). Når barnehagelæraren i det første dømet over set ord på kjenslene til barnet – når han eller ho set grensa – kan barnet oppleva å vere sett som eit subjekt, sjølv om det ikkje kunne få viljen sin. Dette vil vere å snakke til den andre, når fokus er på saka (det vi skal gjere).

spørsmål til refleksjon •

Korleis kan barnehagelæraren møte barn sine kjensler utan å tre inn i motiva?

Det etisk-estetiske Til slutt i kapitellet kan det vere naudsynt å seie noko om Løgstrup sine refleksjonar kring det estetiske, som Syed (2012, s. 60) meiner kan opne fleire dører til det etiske når samspel mellom menneske i stor grad vil handla om å ta inn den andre med sansane. For det første viser ho til at Løgstrup ser kunstverket7 som eit etisk potensial. Han meiner kunstverket er eit stemt uttrykk som kan 7 Her forstått som barna og dei konkrete situasjonane vi står i.

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 25

20.12.2021 10:53:31

26

etiske møte og problemstillingar – løgstrup for barnehagelærarar

gje sanseerfaringar på ein anna måte enn det på førehand definerte. Det på førehand definerte kan vi verte fortrulege med, slik at evna til å la det gjere inntrykk forsvinn (Syed, 2012, s. 60). Til dømes kan forut inntekne haldningar, generelle definisjonar og standardiserte verktøy skugga for barn sine signal og gjere det vanskeleg for barnehagelæraren å møte dei med ei open haldning. Å møte barn og situasjonane vi står i, med undring kan gje viktig innsikt i barn sine behov (Løgstrup, 2010, s. 32, 56, 70–71). Løgstrup meiner at det stemte kan opne for det uante som kunstverket kan syne for oss, om vi let det gjere inntrykk. Med det som ikkje er definert på førehand, kan vi ha det som han kallar ekte estetiske opplevingar (Syed, 2012, s. 60). Løgstrup (2018, s. 96) går så langt som å spørja om det kan finnast estetiske kriterier: Det kan man nok spørge om, når man betænker, at det er højst personlige erfaringer der sætter kunstneren i gang.

Løgstrup sine refleksjonar kring det estetiske kan gje eit interessant perspektiv på det etiske når det ikkje er mogleg å definera møta med barn og foreldre på førehand. Når vi søkjer innsikt, handlar dette i stor grad om sansing. Barnehagelæraren må sjå og lytta for å vite kva situasjonane med barna krev.

Avslutting I kapittelet har eg gjeve ei teoretisk innføring i Løgstrup si etiske tenking og korleis denne kan vere relevant for barnehagelæraren. Gjennom konkrete døme frå praksis har eg brote teorien ned til konkrete einingar som barnehagelæraren kan forhalde seg til i møte med barn, foreldre og kollegaer. Dei teoretiske utgreiingane vil vere utgangspunkt for drøftinga i dei vidare kapitela.

_ETISKE MOTE OG PROBLEMSTILLINGAR.indb 26

20.12.2021 10:53:31

Forfattaren er utdanna barnehagelærar med etterutdanning i spesialpedagogikk og mastergrad i pedagogikk. Ho har lang erfaring som barnehagelærar og pedagogisk leiar. I dag arbeidar ho som spesialpedagog i barnehage og som forfattar.

ISBN 978-82-450-3499-8

ETISKE MØTE OG PROBLEMSTILLINGAR

Målgruppa er barnehagelærarstudentar og barnehagelærarar.

Boka er òg relevant for spesialpedagogar, lærarar og andre som dagleg møter barn og foreldre.

K AREN INGEBJØRG DR AUGSVOLL

Etiske møte og problemstillingar – Løgstrup for barnehagelærarar presenterer utfordringar barnehagelæraren møter i arbeid med barn, foreldre og kollegaer i ein kompleks og samansett kvardag.

Barnet, i skjeringspunktet mellom sårbart og kompetent, er eit gjennomgåande tema i alle kapitla. Eit anna gjennomgåande tema er at vi ikkje kan ha med andre menneske å gjere utan å halde noko av deira liv i våre hender.

K AREN INGEBJØRG DR AUGSVOLL

ETISKE MØTE OG PROBLEMSTILLINGAR LØGSTRUP FOR BARNEHAGELÆRARAR