Morsmelk er den naturlige og beste ernæringen for spedbarn. Amming og morsmelk har dokumenterte positive helseeffekter for både mor og barn. All morsmelk er verdifull for barnet, og selv noe morsmelk ved siden av morsmelkerstatning er bra for barnets helse. Delvis amming anbefales til barnet er 12 måneder, gjerne lenger. For at kvinner skal få til en velfungerende amming, er det viktig at helsepersonell mestrer ammeveiledning. Bokas faglige innhold gir deg det kunnskapsgrunnlaget du trenger for å bli en god ammeveileder.
Boka er nyttig for alle typer helsefagstudenter og for helsepersonell som gir ammeveiledning. For helsesykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell som skal sertifiseres for å arbeide ved et mor-barn-vennlig sykehus eller ved en ammekyndig helsestasjon, er boka et nødvendig verktøy. Amming – en håndbok for helsepersonell er oppdatert på forskning innen området og tilpasset norske forhold i tråd med helsemyndighetenes faglige retningslinjer og anbefalinger. Relevante referanser som er tilkommet etter 2018, er lagt til.
AMMING – en håndbok for helsepersonell
Amming – en håndbok for helsepersonell er en oversettelse av den danske boka Amning – en håndbog for sundhedspersonale (4. utgave, 2018) utgitt av Sundhedsstyrelsen i Danmark, som tilsvarer Helsedirektoratet her i Norge. Den norske oversettelsen er oppdatert og kvalitetssikret av Nasjonal kompetasetjeneste for amming.
5. utgave
ISBN 978-82-450-3403-5
Revidert av Nasjonal kompetansetjeneste for amming
AMMING 5. UTGAVE – en håndbok for helsepersonell
2021
– en håndbok for helsepersonell
SUNDHEDSSTYRELSEN I DANMARK
Amming
Sundhedsstyrelsen i Danmark
Sundhedsstyrelsen i Danmark Revidert av Nasjonal kompetansetjeneste for amming
AMMING 5. UTGAVE
– en håndbok for helsepersonell
2 021
Oversatt fra dansk av Hilde Strømsnes
Originaltittel: Amning – en håndbog for sundhedspersonale Copyright © Sundhedsstyrelsen, 2018 Copyright © norsk utgave 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 5. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3403-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Oversatt fra dansk av Hilde Strømsnes Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © iStock/Montes-Bradley Bilder og illustrasjoner: B. Wilson-Clay/K. Hoover, The Breastfeeding Atlas, 2017. Used with permission. (side 136, 159, 162, 231 v), Bodil Damgaard Møller (illustrasjon side 147), Casper Tybjerg (side 65, 109, 110, 147, 223, 232), Catherine Watson Genna (side 166, 169, 170, 231 m og h), Heidi Maxmiling (side 68, 70, 99, 101, 104, 105), Keld Petersen (side 113), Kim Jerris (side 62, 65, 133, 134, 212), Per Rasmussen (side 149), Peter Dyrvig (side 67), Tine Jerris (side 108, 186) figurer side 31, 65, 118, 224, 228 tilpasset til norsk utgave ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
|5
Forord
Amning – en håndbog for sundhedspersonale er opprinnelig utgitt av Den danske Sundhedsstyrelsen og ble sist revidert i 2018. Vi ønsker å takke Sundhedsstyrelsen for tillatelse til å oversette og revidere boka. Vi setter stor pris på det omfattende arbeidet forfatterne Ingrid Nilsson og Marianne Busck-Rasmussen har lagt ned. Boka ble første gang oversatt til norsk i 2016. Vi retter også en stor takk til Ragnhild Alquist, som var ansvarlig for revisjonsarbeidet. Denne utgaven er 2. revisjon av den norske versjonen. Det refereres i boka til noen danske studier og forhold. Norge og Danmark er ganske like med tanke på sosioøkonomiske faktorer, helse og styresett. Vi regner derfor med at landene i stor grad er sammenlignbare. Vi har forsøkt å være tro mot bokas oppbygning og originalinnhold, men har gjort tilpasninger for norske forhold i tråd med norske helsemyndigheters faglige retningslinjer og anbefalinger. Relevante referanser som er tilkommet etter 2018, er lagt til. Boka gir grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap for å kunne gi ensartet og kvalifisert veiledning om amming. Boka skal hjelpe deg som helsearbeider til å gi profesjonelle og individuelt tilpassede råd og på den måten bistå foreldre i å treffe de beslutninger som er riktige for den enkelte familien. Boka er oppdatert og revidert av Nasjonal kompetansetjeneste for amming ved Ina Aasen (leder, jordmor, MNSc, IBCLC), Beate Fossum Løland (forsker, dr.med.), Anne Bærug (forsker, ernæringsfysiolog, ph.d.), Mette Ness-Hansen (jordmor, MPH, IBCLC) og Elisabeth Tufte (helsesykepleier, MPH, IBCLC). Takk til Anne Grøvslien, leder av melkebanken ved Oslo universitetssykehus, for innspill til kapitlet om bankmelk/donormelk. I den norske utgaven i 2016 ble kapittel 10, avsnitt 10.2, 10.5, 10.7, 10.11 og 10.13, revidert av Anna-Pia Häggkvist, sykepleier, IBCLC, MPH. Figur 10, «Melkeveien», med tekst er revidert av Ragnhild Måstrup, ph.d., IBCLC, klinisk sykepleierspesialist og sykepleieforsker ansatt ved Videncenter for amning af børn med specielle behov, i samarbeid med Anna-Pia Häggkvist.
|7
Innhold
Kapittel 1 Amming i et historisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 1.1 WHO-koden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 1.2 Mor-barn-vennlig standard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1.3 Nasjonal kompetansetjeneste for amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 1.4 Videreutdanning i ammeveiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1.5 Internasjonalt sertifiserte ammeveiledere, IBCLC . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1.6 Ammeforekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Referanser til kapittel 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kapittel 2 Kommunikasjon og tilrettelegging av ammeveiledningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2.1 Tilrettelegging av ammeveiledningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2.1.1 Individuell veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2.1.2 Personlig kontakt og telefonrådgivning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 2.1.3 Telemedisin og amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 2.1.4 Støtte i svangerskapet og etter fødselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 2.1.5 Proaktiv og reaktiv hjelp med ammingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 2.1.6 Ensartet veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 2.1.7 Tidlig utskriving etter fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2.1.8 Oppfølging etter tidlig utskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 2.2 En god ramme for å snakke om amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 2.2.1. Deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 2.2.2 Det brede helsebegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 2.2.3 Handlingskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 2.2.4 Kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 2.2.5 Kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 2.2.6 Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 2.3 Teoribasert veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 2.3.1 Formidling av kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 2.3.2 Påvirkning av mestringstro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 2.3.3 Motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 Referanser til kapittel 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Kapittel 3 Helseeffekter av amming for mor og barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 3.1 Om metaanalysen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 3.1.1 Forhold av betydning i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46 3.1.2 Kjennetegn ved studiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 3.1.3 Effekter av amming i lav- og mellominntektsland . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 3.2 Barnets vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 3.3 Effekter på barnets helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49
8|
Amming
3.3.1 Allergiske sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49 3.3.2 Blodlipider, blodtrykk og hjerte-kar-sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50 3.3.3 Barneleukemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50 3.3.4 Sentralnervesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50 3.3.5 Cøliaki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 3.3.6 Diabetes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 3.3.7 Immunrelaterte effekter hos barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 3.3.8 Infeksjonssykdommer og dødelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 3.3.9 Nekrotiserende enterokolitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 3.3.10 Overvekt og alvorlig overvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 3.3.11 Plutselig, uventet spedbarnsdød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 3.3.12 Synsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 3.4 Helseeffekter for moren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 3.4.1 Uteblitt menstruasjon (amenoré) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 3.4.2 Brystkreft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 3.4.3 Diabetes type 2 hos moren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 3.4.4 Fødselsdepresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 3.4.5 Beinskjørhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 3.4.6 Kreft i eggstokkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 3.4.7 Vektnedgang hos moren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 3.5 Miljøfremmede stoffer i morsmelk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 3.5.1 Undersøkelser av miljøfremmede stoffer i morsmelk . . . . . . . . . . . . . .56 Referanser til kapittel 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Kapittel 4 Amming i et biologisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 4.1 Anatomi og fysiologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 4.1.1 Brystets anatomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 4.1.2 Brystets utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62 4.1.3 Melkeproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63 4.1.4 Utdrivningsrefleksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66 4.1.5 Barnets sugeteknikk og tømming av brystet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66 4.1.6 Barnets primitive neonatale reflekser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .69 4.1.7 Barnets metabolske tilpasning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 4.2 Morsmelkens sammensetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 4.2.1 Kolostrum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 4.2.2 Den modne melken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 4.3 Morens kosthold og kosttilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 4.4 Amming og legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Referanser til kapittel 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Kapittel 5 Forutsetninger for amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80 5.1 Mor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80 5.1.1 Sosiodemografiske faktorer og livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80 5.1.2 Psykososiale faktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 5.2 Far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .84 5.3 Nettverket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .85 5.4 Helsepersonell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .86 5.4.1 Amming de første dagene etter fødselen - fire hovedbudskap . . . . . . 87 Referanser til kapittel 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88
Innhold
Kapittel 6 Det normale ammeforløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 6.1 Forberedelser til amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 6.1.1 Fysisk forberedelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 6.1.2 Kunnskap, selvtillit og realistiske forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 6.1.3 Når amming velges bort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94 6.2 Fødselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94 6.2.1 Smertebehandling under fødselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94 6.2.2 Keisersnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .95 6.2.3 Suging av barnets luftveier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .95 6.2.4 Smertefulle prosedyrer hos det nyfødte barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .96 6.3 Den første kontakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .96 6.3.1 Muntlig veiledning (Hands Off Technique) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98 6.4 Hud-mot-hud-kontakt og å starte på nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .98 6.4.1 Starte på nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .100 6.5 Ammestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 6.5.1 Tilbakelent amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 6.5.2 Sittende ammestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .104 6.5.3 Liggende ammestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .106 6.6 Godt sugetak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 6.6.1 Sugeteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .106 6.6.2 Ammeteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 6.6.3 Aktiv hjelp til moren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .109 6.7 Tett kontakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 6.7.1 Mor og barn på samme rom (rooming-in) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 6.7.2 Mor og barn i samme seng (bedding-in) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 6.7.3 Atskillelse av mor og barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 6.8 Amming etter behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 6.8.1 Hyppighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 6.8.2 Varighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 6.8.3 Tilbud og etterspørsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 6.8.4 Barnets tegn på sult . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 6.8.5 Nattamming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 6.9 Barnets vekst og trivsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 6.9.1 Vekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 6.9.2 Avføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 6.9.3 Andre tegn på trivsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 6.10 Delamming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 6.11 Tillegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 6.12 Ammeperioden og overgangen til fast føde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 6.12.1 Amming for mødre som jobber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 6.12.2 Avvenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 6.12.3 Å avbryte melkeproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Referanser til kapittel 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Kapittel 7 Pumping og håndmelking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 7.1 Stimulering av utdrivningsrefleksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 7.2 Håndmelking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 7.3 Brystpumper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 7.4 Å etablere melkeproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136
|9
10 |
Amming
7.5 Å opprettholde melkeproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 7.6 Problemer ved langvarig pumping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 7.7 Pumping og håndmelking i svangerskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 7.8 Oppbevaring og oppvarming av morsmelk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 7.9 Bankmelk/donormelk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Referanser til kapittel 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Kapittel 8 Hjelpemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 8.1 Amme-bh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 8.2 Ammeinnlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 8.3 Ammepute . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 8.4 Ammete . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 8.5 Brystknoppkremer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 8.6 Fingermating . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 8.7 Kopp, skje og sprøyte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 8.8 Hjelpebryst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 8.9 Niplette . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 8.10 Varme og kalde omslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 8.11 Albueskjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 8.12 Smokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 8.13 Brystskjold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 8.14 Sårbandasjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 8.15 Brystknoppbeskyttere/melkeoppsamlere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Referanser til kapittel 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Kapittel 9 Vanlige ammeproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 9.1 Brystknoppene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 9.1.1 Ømhet og smerter i brystknoppene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 9.1.2 Sprekker og sår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 9.1.3 Sopp (Candida albicans) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 9.1.4 Eksem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 9.1.5 Innadvendte brystknopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 9.2 Brystet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 9.2.1 Fysiologisk brystspreng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 9.2.2 Melkestase (melkespreng) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 9.2.3 Tilstoppede melkeganger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 9.2.4 Inflammatorisk brystbetennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 9.2.5 Bakteriell brystbetennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .168 9.2.6 Abscess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 9.3 Melkeproduksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 9.3.1 For lite melk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 9.3.2 For mye melk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 9.3.3 Forsinket laktogenese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 9.3.4 Relaktasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 9.4 Barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 9.4.1 Brystvegring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 9.4.2 Raping og gulping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 9.4.3 Gråt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176
Innhold
9.5 Å slutte å amme før ønsket og planlagt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Referanser til kapittel 9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Kapittel 10 Spesielle forhold hos moren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 10.1 Adopsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 10.2 Alkohol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 10.3 Anestesi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 10.4 Blodtap etter fødselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 10.5 Brystkirurgi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 10.5.1 Brystimplantasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 10.5.2 Brystreduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .186 10.6 Brystkreft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 10.7 Ekstra brystvev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .188 10.8 Etniske minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .188 10.9 Fysisk aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 10.10 Fødselsdepresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 10.11 Graviditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 10.12 Hodepine og migrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 10.13 Hvite brystknopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 10.14 Infeksjonssykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 10.14.1 Hepatitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 10.14.2 Herpes simplex-virus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 10.14.3 Hiv og aids . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 10.15 Kroniske sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 10.15.1 Diabetes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 10.16 Overvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 10.17 Piercing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 10.18 Prevensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 10.19 Rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 10.20 Røyking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 10.20.1 Røykestopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .198 10.20.2 Fortsatt røyking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .198 10.21 Små bryst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 10.22 Spiseforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 10.23 Store bryst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .200 10.24 Vaksinasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Referanser til kapittel 10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Kapittel 11 Spesielle forhold hos barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .208 11.1 Allergidisponerte barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .208 11.2 Barn som er sugesvake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .209 11.2.1 Amming med kompresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .209 11.3 Dehydrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 11.4 Diaré . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 11.5 Downs syndrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 11.6 Gulsott . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 11.6.1 Fysiologisk gulsott . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 11.6.2 Gulsott forårsaket av morsmelk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213
| 11
12 |
Amming
11.6.3 Gulsott forårsaket av dårlig trivsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Hjertesykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Hypoglykemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Karies . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Leppe-kjeve-ganespalte (LKG) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Manglende eller dårlig trivsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Premature barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .220 11.12.1 Det premature barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 11.12.2 Det sent premature barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .228 11.13 Stramt tungebånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .230 11.14 Tvillinger og trillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Referanser til kapittel 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233
11.7 11.8 11.9 11.10 11.11 11.12
Kapittel 12 Kommunikasjonen i forskjellige situasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 12.1 Støtte til foreldre som er usikre på om de vil amme barnet sitt . . . . . . . . . . . 239 12.2 Støtte til kvinner med dårlige ammeerfaringer fra tidligere . . . . . . . . . . . . . . 243 12.3 Støtte til familier med en annen etnisk bakgrunn der ammeforløpet utfordres av kulturelle motsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .248 12.4 Støtte til foreldre som ikke tror at moren har nok melk til barnet . . . . . . . . . 252 Referanser til kapittel 12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .254 Vedlegg 1 WHO-koden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Verdens helseorganisasjons kode for markedsføring av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Vedlegg 2 Medisinske kriterier for bruk av tillegg til mors (egen) melk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 Amming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .258 Tiltak ved unormale funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .258 Vedlegg 3 Rengjøring av flasker, smokker og ammeutstyr i private hjem . . . . . . . . . . . . . . . . .260 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261
| 13
Kapittel 1
Amming i et historisk perspektiv
Å amme er minst like kulturelt betinget som det er «naturlig». Samfunnets verdier, tradisjoner og normer har mye å si for om barn blir ammet eller ikke. Amming har derfor hatt en svært skiftende status opp gjennom historien. I begynnelsen av 1900-tallet hadde folk stor tiltro til morsmelk. Samtidig oppstod det en oppfatning av at ro, renslighet og regelmessighet var de beste rammene for et spedbarn. Derfor ble det vanskelig å få ammingen til å fungere. De færreste barn får nok melk hvis ammingen begrenses til ti minutter ved hvert bryst hver fjerde time på dagtid (Helsing et al. 2008). I Norge var ammeforekomsten lavest i 1968, da bare 35 prosent av spedbarn ved 3 måneders alder ble fullt eller delvis ernært med morsmelk (Liestøl et al. 1988). Rigide rutiner preget praksisen gjennom det meste av 1900-tallet og bidro til å skape et behov for morsmelkerstatning. I Norge og andre steder der hygienen er god, er morsmelkerstatning et trygt og godt alternativ dersom kvinner ikke kan eller bør amme, eller dersom barnet har behov for annet enn morsmelk (Helsedirektoratet 2014). I utviklingsland, derimot, er det å gi barna morsmelkerstatning forbundet med høy risiko for infeksjoner og underernæring. Her er morsmelk en forutsetning for at barna skal overleve. På slutten av 1960-årene utarbeidet to mødre, Elisabeth Helsing og Eli Heiberg, brosjyren Hvordan du ammer ditt barn. Ideen fikk de fra den amerikanske ammeorganisasjonen La Leche League International. I samarbeid med Helsedirektoratet delte de brosjyren ut til gravide og mødre. Den har siden blitt revidert flere ganger og er fortsatt en viktig informasjonskilde. I 1968 så Ammehjelpen dagens lys – en mor-til-mor-organisasjon dannet av ammende mødre som ønsket å hjelpe andre (Helsing 2008). Ammehjelpen er fortsatt en viktig frivillig organisasjon i arbeidet for å beskytte, fremme og støtte amming (Ammehjelpen 2020). Svært mange mødre får informasjon og direkte støtte fra Ammehjelpens nettsider og Facebook-side og ikke minst fra organisasjonens ammehjelpere (Folkehelseinstituttet 2020a og 2020b). I dagens samfunn er fordeler og ulemper ved amming stadig oppe til debatt blant foreldre og i aviser, blader, bøker og sosiale medier. Her drøftes ikke bare de ernæringsmessige fordelene med morsmelk, men også ammingens betydning for familiens trivsel og øvrige liv. Stort sett alle norske kvinner ønsker å amme sine
14 |
Amming
barn fra fødselen av. Den siste landsomfattende undersøkelsen om amming og spedbarns kosthold bekrefter dette. Ved én ukes alder ble 97 prosent ammet. Ved fire måneders alder ble 82 prosent ammet, og halvparten av dem ble fullammet (Folkehelseinstituttet 2020a). Helsedirektoratet anbefaler at spedbarn får morsmelk i hele første leveår eller lenger. Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få bare morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin. Tegn på at barnet kan trenge annen mat før seks måneders alder, er utilstrekkelig vektøkning, at barnet virker sultent selv etter hyppige brystmåltider, eller at barnet viser tydelig interesse for annen mat (Helsedirektoratet 2016). Det bør være barnets utvikling og interesse for annen mat som avgjør når man introduserer fast føde, men det bør tidligst skje når barnet er fire måneder. Alle spedbarn bør introduseres for fast føde innen seks måneders alder.
1.1
WHO-koden
Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 1981 en internasjonal kode for markedsføring av industriframstilte melkeblandinger for spedbarn (WHO 1981). Ut fra erkjennelsen av morsmelkens betydning for spedbarnets liv og helse fant det internasjonale samfunnet det nødvendig å innføre strenge begrensninger på markedsføring av industriframstilte melkeblandinger (morsmelkerstatning) for å forebygge unødig og feilaktig bruk av disse produktene. Målet var å beskytte, fremme og støtte amming for å sikre spedbarn en sunn og fullgod ernæring. Virkemidlene for å oppnå dette var å regulere industriens markedsføring av morsmelkerstatning og å utstyre helsepersonell med et verktøy for å gi spedbarnsfamilier den hjelpen og informasjonen de trenger for å få ammingen til å fungere. Deler av WHO-koden er nedfelt i forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger fra 2008 (Helse- og omsorgsdepartementet 2008). WHO-koden omfatter blant annet et forbud mot enhver form for reklame for morsmelkerstatning overfor forbrukerne, både direkte og via helsepersonell og helsevesenet for øvrig (vedlegg 1 ). Koden fikk imidlertid ingen effekt på informasjonen, veiledningen og omsorgen som ble gitt til spedbarnsfamiliene. Denne var fortsatt utilstrekkelig. Bruk av morsmelkerstatning gjennom flere generasjoner hadde resultert i en manglende tiltro til morsmelkens kvalitet og kvinners evne til å amme og dessuten mangelfull kunnskap om hva som skal til for å få amming til å fungere. Derfor var det nødvendig med en mer direkte innsats som satte søkelyset på kunnskap og ferdigheter blant helsepersonell.
Kapittel 1
1.2
Amming i et historisk perspektiv
Mor-barn-vennlig standard
WHO/UNICEF lanserte i 1991 The Baby Friendly Hospital Initiative (BFHI), et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn på føde-/barselavdelinger. Initiativet er i Norge blitt til en standard for helsetjenesten med betegnelsen Mor-barn-vennlig standard (MBVS). Implementering av BFHI ved føde-/barselavdelinger har vist seg å være et svært viktig tiltak for å beskytte, fremme og støtte amming over hele verden. For å bli godkjent Mor-barn-vennlig sykehus må man innfri kriteriene til WHO/UNICEFs reviderte Ti trinn for vellykket amming (WHO/UNICEF 2018). Trinnene er inndelt i en administrativ del; (trinn 1–2), som skal sikre at omsorgen gis systematisk, planmessig og etisk forsvarlig, og en klinisk, praktisk del; (trinn 3–10), som gir kriterier for individuell omsorg for mor og barn. Kunnskapsgrunnlaget for de Ti trinn for vellykket amming ble oppdatert av WHO i 2017 og viste at trinnene har hatt en målbar effekt (WHO/UNICEF 2017). Kunnskapsgrunnlaget er basert på 22 systematiske oversiktsartikler og kvalitative studier. I 2020 ble over 90 prosent av norske barn født på godkjent Mor-barn-vennlig sykehus. Siden 2013 har så nær som alle sykehus vært reevaluert annethvert år (Nasjonal kompetansetjeneste for amming 2020a). I 2004 fikk alle landets 21 neonatalavdelinger tilbud om å arbeide for å bli godkjent som en mor-barn-vennlig neonatalavdeling. I løpet av de neste årene ble 19 av 21 sykehus med neonatalavdelinger godkjent som mor-barn-vennlige. Norge var blant de første landene som gikk i gang med en nasjonal satsing for å fremme morsmelkernæring ved neonatalavdelingene. I 2015 kom en oppdatert retningslinje for nyfødt/intensiv, Neo-BFHI: The Baby-friendly Hospital Initiative for Neonatal Wards. Dette var et samarbeid mellom det ammefaglige miljøet i Norden og Canada (Nyqvist et al. 2015). WHO/UNICEF publiserte i 2020 nye globale retningslinjer for små, syke og premature nyfødte (Protecting, promoting and supporting breastfeeding: the Baby-friendly Hospital Initiative for small, sick and preterm newborns (WHO/UNICEF 2020). Nasjonal kompetansetjeneste for amming har i samarbeid med Landsgruppen for helsesykepleiere NSF arbeidet med å tilpasse Mor-barn-vennlig initiativ og WHO/UNICEFs ti trinn for vellykket amming til retningslinjer for helsestasjonstjenesten i kommunene (startet opp i 2005). Retningslinjene består av seks punkter som samlet utgjør en kvalitetsstandard for ammeveiledning (Nasjonal kompetansetjeneste for amming 2020a). Helsestasjoner som arbeider i samsvar med denne kvalitetsstandarden, blir sertifisert som ammekyndige helsestasjoner. For å få denne sertifiseringen må helsestasjonstjenesten i kommunen utarbeide en skriftlig prosedyre som konkret beskriver hvordan faglige retningslinjer for ammeveiledning skal iverksettes. Ansatte ved helsestasjonen skal ha oppdaterte
| 15
16 |
Amming
kunnskaper om ammeveiledning. Evalueringen av helsestasjonstjenesten i kommunene fokuserer på at de faglige retningslinjene følges, og at man i praksis viser kunnskapsbasert ammeveiledning. Studier har vist at ammeforekomsten har økt etter at tjenester er blitt sertifisert (Halvorsen et al. 2015, Baerug et al. 2016). Ved at initiativet er blitt utvidet til helsestasjonstjenesten i kommunene, dekker det hele forløpet fra starten av graviditeten og gjennom barnets første leveår. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring legger også vekt på å sikre at foreldre får veiledning og oppfølging når barnet begynner å spise fast føde, og i de situasjonene der barn har behov for morsmelkerstatning eller mødre velger bort amming (Helsedirektoratet 2016). Mødre skal føle seg respektert og få hjelp til å avslutte ammingen dersom de bestemmer seg for det. Ingen skal slutte å amme fordi de har fått feilaktig eller mangelfull veiledning om amming, og ingen skal amme fordi de føler seg presset til det. Ammeveiledning fra helsevesenet skal ta utgangspunkt i den enkelte familiens aktuelle situasjon – og samtidig være i samsvar med nyeste dokumenterte kunnskap.
1.3
Nasjonal kompetansetjeneste for amming
Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) skal bidra til å bygge opp og spre kunnskap om morsmelk og amming hos helsepersonell, foreldre, myndigheter og media – nasjonalt og internasjonalt. Blant kjerneoppgavene er kunnskapsformidling, oppfølging av mor-barn-vennlig standard i primær- og spesialisthelsetjenesten, utredning av kliniske problemstillinger, forskning samt bidrag til faglige retningslinjer. Tjenesten retter seg mot helsepersonell og består av et tverrfaglig team med jordmødre, en helsesykepleier, en ernæringsfysiolog og leger. Mødre som trenger råd ved ammeproblemer eller medikamentbruk, bes kontakte egen helsestasjon, fastlege, mor-til-mor-organisasjonen Ammehjelpen (Ammehjelpen.no) eller Trygg mammamedisin (Tryggmammamedisin.no). Tjenestens funksjon er å
• sikre nasjonal kompetanseoppbygging, nettverksbygging og spredning av kompetanse • etablere nødvendige faglige standarder og formidle disse • bidra til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet • gi råd og faglig støtte til helsetjenesten • være rådgivende instans for landets myndigheter og andre • styrke samfunnsmessige forhold som muliggjør optimal amming • styrke internasjonalt samarbeid for å fremme amming
Kapittel 1
1.4
Amming i et historisk perspektiv
Videreutdanning i ammeveiledning
Videreutdanning i ammeveiledning (Via) er et deltidsstudium over to semestre og gir 20 studiepoeng. Studiet er rettet mot helsepersonell og arrangeres av NKA i samarbeid med Høgskolen i Innlandet (INN). Hensikten med studiet er å øke kompetansen til helsepersonell som arbeider med ammende mødre. Utdanningen skal gi teoretisk kunnskap om morsmelk og amming og øke praktiske ferdigheter i ammeveiledning (INN 2020, NKA 2020b). I Norge hadde 588 helsearbeidere gjennomført videreutdanning i ammeveiledning per juli 2020. Kurs i ammeveiledning (Kia) tilbys som en nett- og samlingsbasert etterutdanning til barnepleiere og hjelpepleiere. Kurset er basert på Via-studiet.
1.5
Internasjonalt sertifiserte ammeveiledere, IBCLC
Som et svar på en nedadgående ammeforekomst i USA etablerte man i 1985 International Board of Lactation Consultant Examiners, IBLCE. Samme år ble de første International Board Certified Lactation Consultants, IBCLC, uteksaminert. Siden da er sertifiseringen blitt tilgjengelig i 122 land, og mer enn 32 000 innehar tittelen IBCLC. IBCLC er den eneste internasjonalt anerkjente kvalifikasjonen innenfor ammeveiledning (IBLCE 2020). IBCLC-sertifiseringen tildeles på bakgrunn av lang klinisk erfaring med ammeveiledning (minimum 1000 timers veiledning innenfor de siste 5 årene), dokumentasjon av 90 timers teoretisk utdanning innenfor amming og bestått IBLCE-eksamen. Sertifiseringen gjelder i fem år og må deretter fornyes. Mer informasjon om sertifiseringen kan finnes på https://iblce.org. I Norge finnes det per 2020 14 IBCLC sertifiserte ammeveiledere.
1.6
Ammeforekomst
I Norge er det blitt registrert ammedata fra Rikshospitalet, Haukeland sykehus og E.C. Dahls stiftelse i Trondheim helt siden 1858. Mødre som kom inn for å føde på nytt, ble rutinemessig spurt om hvor lenge de hadde ammet sitt forrige barn. Disse ammedataene er blitt bearbeidet og samlet i en oversikt som gir et inntrykk av tendensene fra 1858 til 1988 (Liestøl et al. 1988). Denne oversikten viser at så nær som alle norske kvinner begynner å amme etter fødsel, men at lengden på ammeperioden har variert kraftig gjennom tidene. Helsemyndighetene utfører nasjonale spørreundersøkelser om ammepraksis i Norge. Den siste undersøkelsen ble foretatt i 2018–2019 (Folkehelseinstituttet 2020a, 2020b og 2020c). Bare 2 prosent av de spurte mødrene oppga at barnet deres aldri hadde fått morsmelk. Andelen barn som fikk morsmelk ved 2 ukers alder, var 96 prosent, og 85 prosent ble fullammet. Ved 4 måneders alder fikk fortsatt
| 17
18 |
Amming
82 prosent av barna morsmelk. Andelen barn som ble fullammet ved 4 måneder, var 39 prosent, mens 5 prosent fikk bare morsmelk ved 5,5 måneders alder, det vil si i hele første levehalvår. Den totale andelen mødre som ammet barnet sitt fullt eller delvis når barnet var et halvt år, var 78 prosent. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2006 var det færre spedbarn som ble fullammet ved 2 ukers alder i 2018–19 (85 versus 89 %), og også færre som ble fullammet ved 5,5 måneders alder (5 versus 12 %). Fra 3 til 4,5 måneders alder sank andelen fullammede spedbarn fra 68 til 25 prosent i 2018–19. Den viktigste årsaken til denne brå nedgangen i fullamming var introduksjon av fast føde. Andelen spedbarn som fikk morsmelk ved 12 måneders alder i 2018–19, var 48 prosent I 2006 var den 46 prosent. I 2018–19 ble 16 prosent av barna ammet ved 18 måneders alder og 8 prosent ved 2 års alder. Det er vanskelig å sammenligne data om amming mellom ulike land fordi registreringer av ammeforekomst er preget av uklarhet omkring definisjoner både nasjonalt og internasjonalt.
I denne boka følges WHOs definisjoner for amming:
• Fullamming defineres som bare morsmelk pluss vitaminer/mineraler. • Delvis amming defineres som morsmelk med tillegg av alle slags drikker, morsmelkerstatning og fast føde.
• Ingen amming innebærer at barnet bare får morsmelkerstatning og eventuelt tillegg av annen drikke og fast føde.
Referanser til kapittel 1 Ammehjelpen (2020): Hentet fra: https://www.ammehjelpen.no Baerug, A. et al. (2016): Effectiveness of Baby-friendly community health services on exclusive breastfeeding and maternal satisfaction: A pragmatic trial. Maternal & Child Nutrition 2016 Jul;12(3):428–39. Folkehelseinstituttet (2020a): Spedkost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 6 måneder (https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/kostholdsundersokelser/spedkost-3--barn-6-mnd-alder.pdf) https://www.fhi.no/publ/2020/spedkost-3/ Folkehelseinstituttet (2020b): Spedkost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 12 måneder. https://www.fhi.no/ publ/2020/spedkost-32/
Kapittel 1
Amming i et historisk perspektiv
Folkehelseinstituttet (2020c): Småbarnskost 3: Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2 åringer i Norge. https://www.fhi.no/publ/2020/smabarnskost-3/ Halvorsen, M.-K. et al. (2015): Amming kartlagt ved rutinedata. Tidsskr Nor Legeforen 2015;135:236–41. Helsedirektoratet (2014): Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. IS-2057. Helsedirektoratet (2016): Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering Helse- og omsorgsdepartementet (2008): Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-08-13-936 Helsing, E., Häggkvist, A.P. (2008): Amming – til deg som vil amme. Kap 13. Fagbokforlaget. INN (2020): Høgskolen i Innlandet Ammeveiledning / Helse, sosialfag og idrett / Studietilbud / Studier / Hovedsiden. Hentet 2020-07-09 fra https://www. inn.no/studier/studietilbud/helse-sosialfag-og-idrett/ammeveiledning International Board of Lactation Consultant Examiners, IBLCE (2020): https:// iblce.org/about-iblce/history/ Liestøl, K. et al. (1988): Breastfeeding practice in Norway 1860–1984. Biosoc Sci 1988;20:45–58. Nasjonal kompetansetjeneste for amming (2020 a): Mor-barn-vennlig standard. Hentet fra: https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming-nka/ mor-barn-vennlig-standard-mbv Nasjonal kompetansetjeneste for amming (2020 b): Videreutdanning i ammeveiledning. Hentes fra: https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/ nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming-nka/kurs-og-kompetanseutvikling-amming/videreutdanning-i-ammeveiledning-via Neo-BFHI: The Baby-friendly Hospital Initiative for Neonatal Wards. Three Guiding Principles and Ten Steps to protect, promote and support breastfeeding. Core document with recommended standards and criteria http://portal. ilca.org/files/resources/Neo-BFHI%20Core%20document%202015%20 Edition.pdf Nyqvist, K.H.et al. (2015): Neo-BFHI: The Baby-friendly Hospital Initiative for Neonatal Wards. Core document with recommended standards and criteria. Nordic and Quebec Working Group. Hentet fra: http://www.ilca.org/main/learning/ resources/neo-bfhi WHO (1981): The International Code of Marketing of Breast-milk Substitutes. Hentet fra: https://www.who.int/nutrition/publications/code_english.pdf
| 19
20 |
Amming
WHO/UNICEF (2017): Protecting, promoting and supporting breastfeeding in facilities providing maternity and newborn services Guideline. Hentet fra: https://www.who.int/nutrition/publications/guidelines/breastfeeding-facilities-maternity-newborn/en/ WHO/UNICEF (2018): Protecting, promoting, and supporting breastfeeding in facilities providing maternity and newborn services: The revised Baby-friendly Hospital Initiative 2018 Implementation guidance. Hentet fra: https://www. who.int/nutrition/publications/infantfeeding/bfhi-implementation/en/ WHO/UNICEF (2020): Protecting, promoting and supporting breastfeeding: the Baby-friendly Hospital Initiative for small, sick and preterm newborns. Geneva: World Health Organization and the United Nations Children’s Fund (UNICEF), 2020. Licence: CC BY-NC-SA 3.0 IGO. Hentet fra: https://www.who. int/publications/i/item/9789240005648.
| 21
Kapittel 2
Kommunikasjon og tilrettelegging av ammeveiledningen
Når helsepersonell veileder om amming, er det viktig at de anerkjenner og involverer foreldrene, og at de retter veiledningen mot familiens spesifikke behov og situasjon. Helsepersonellets kunnskap om amming er kjernen i den helsefremmende innsatsen som tilbys til nye foreldre når de skal forberede seg til, etablere, opprettholde og avslutte amming. Kunnskapen kan imidlertid ikke stå alene. Helsepersonellet må også være rustet til å vurdere hvordan de best mulig kan formidle ammekunnskapen i den konkrete situasjonen, slik at den blir meningsfylt for foreldrene og gir dem tro på at de kan få til ammingen slik de ønsker. I avsnitt 2.1 av dette kapitlet beskriver vi evidensen som foreligger når det gjelder tilrettelegging av ammeveiledning. I avsnitt 2.2. beskriver vi sentrale begreper av betydning for dialogen om amming, og i avsnitt 2.3. trekker vi inn anerkjente teorier som kan styrke foreldrenes kunnskap og tro på at de kan få til amming.
2.1
Tilrettelegging av ammeveiledningen
Hvordan ammeveiledningen legges til rette, har betydning for foreldrenes tiltro til at de kan få til amming så lenge de ønsker og har planlagt at barnet deres skal ammes (Wambach & Spencer 2019). På forhånd er det viktig å ta stilling til disse spørsmålene:
• • • • •
Når skal veiledningen foregå? Skal det gis individuell veiledning? Hvilken form for kontakt er det mellom veilederen og dem som veiledes? Skal veiledningen foregå pro- eller reaktivt? Hvordan sikres en ensartet veiledning?
2.1.1 Individuell veiledning Individuell hjelp gjør at mange ammer lenger, og øker morens selvtillit.
22 |
Amming
Flere undersøkelser av ammehjelp framhever viktigheten av individuell hjelp tilpasset den enkeltes behov (Skouteris et al. 2014, Renfrew et al. 2012). Videre viser kvalitative studier at mødre ønsker veiledning og støtte som er tilpasset deres individuelle behov og hjemmesituasjon (Nilsson 2016), og at slik veiledning øker morens selvtillit (Bäckström et al. 2010). Det er også avgjørende for mødrene at helsepersonellet gir realistisk, presis og tilstrekkelig veiledning, og at de oppmuntrer, er proaktive og tilbyr praktisk hjelp ved behov. Den praktiske hjelpen blir imidlertid også beskrevet som grenseoverskridende, spesielt hvis helsepersonellet ikke har spurt om lov til å bruke «hands on»-veiledning (Hauck et al. 2011, WHO 2016), se avsnitt 6.3.1. 2.1.2 Personlig kontakt og telefonrådgivning Veiledning ansikt til ansikt er mest effektivt, men kan suppleres eller erstattes med for eksempel telefonveiledning avhengig av situasjonen. Støtte som moren får når veilederen sitter overfor henne, har vist seg å være den formen for støtte som påvirker ammevarigheten mest (Skouteris et al. 2014, Renfrew et al. 2012). Telefonrådgivning kan også påvirke ammevarigheten og blir stadig mer brukt både i og utenfor det etablerte helsevesenet. Ifølge en Cochrane-oversikt, der det inngår sju studier av amming, ser det ut til at ammevarigheten kan påvirkes positivt ved telefonrådgivning (Lavender et al. 2013). I Danmark har man funnet signifikant lengre ammevarighet hos overvektige mødre som har fått tilbud om ni systematiske telefonsamtaler med en IBCLC-sertifisert ammeveileder etter utskriving fra sykehuset (Carlsen et al. 2013). En evaluering av en helsesykepleier-telefon i den danske region Midtjylland viser dessuten at brukerne generelt føler seg forstått og er fornøyd med dialogen og rådgivningen de får. I 2009 var amming det gjennomgående temaet i 67 prosent av oppringningene til helsesykepleier-telefonen (Maimburg et al. 2013). Mødre framhever selv hvordan ulike typer veiledning hjelper dem. Barselgrupper på helsestasjonen kan være gunstige fordi de gir mødrene mulighet til å treffe andre mødre i samme situasjon, og fordi de normaliserer det å trenge hjelp. Telefonrådgivning er effektivt fordi det gjør det mulig å få hjelp når behovet er der. Ammeveiledning ved personlig kontakt er noe mange mødre framhever som svært fordelaktig på grunn av den mer intensive relasjonelle støtten (Danske Regioner 2014). På denne måten beskriver mødre at den autentiske tilstedeværelsen der helsepersonell er der for dem, tar seg tid, anerkjenner dem og deler sine erfaringer, er vesentlig, se avsnitt 2.3 (WHO 2016).
Kapittel 2
Kommunikasjon og tilrettelegging av ammeveiledningen
2.1.3 Telemedisin og amming Videokonferanser, apper, nettsider og sosiale medier brukes stadig mer i ammeveiledningen, men vi mangler kunnskap om hvilken effekt det har. Telemedisin, det vil si bruk av teleteknologi og datakommunikasjon til medisinske formål, brukes i økende grad i helsevesenet, for eksempel via videokonferanser, apper, nettsider og sosiale medier. Stort sett alle nybakte mødre i dag bruker internett og sosiale medier, og en amerikansk undersøkelse viser at tiden mødrene bruker på nettet, øker etter fødselen (Bartholomew et al. 2012). Selv om mange kvinner foretrekker å få ammeveiledning ved personlig kontakt, kan individuelle preferanser og kontekster innebære at ulike mødre velger å benytte seg av ulike metoder når de søker hjelp med ammingen (Hauck et al. 2016). I en undersøkelse som omfattet flere vestlige land, ble en telemedisinsk løsning foretrukket av kvinner som ikke hadde så lett tilgang til ammeveiledning ved personlig kontakt (Hauck et al. 2016). Fordelene med telemedisinske løsninger er at de er lett tilgjengelige og økonomisk lønnsomme (Giglia et al. 2014). Utfordringen er at mange eksisterende hjemmesider og apper er vurdert til å være av dårlig kvalitet når det gjelder kunnskapsinnhold, tilpasning til målgruppen og leservennlighet (Taki et al. 2015). Kommunikasjon via apper og sosiale medier er problematisk fordi det er vanskelig å sikre at tilbyderne av slike apper og medier oppfyller de nødvendige sikkerhetskravene i forbindelse med databehandling. Dette er enda vanskeligere når brukerne selv kan skrive innlegg på den aktuelle siden. En dansk undersøkelse testet hvordan foreldre opplevde bruken av en app etter tidlig utskriving fra barselavdelingen (Danbjørg et al. 2015). Appen omfattet både ammerelaterte og andre obstetriske problemstillinger i den tidlige barseltiden. Den hadde tre funksjonaliteter: mulighet til å chatte med helsepersonell, kunnskapsbank med søkefunksjon og automatiske meldinger som ble sendt ut hver 12. time. Foreldrene var fornøyd med appen og opplevde at den dekket deres behov for veiledning etter å ha blitt utskrevet tidlig. De opplevde ingen barrierer mot å ta kontakt via chattefunksjonen (Danbjørg et al. 2015). Helsepersonellet, derimot, måtte venne seg til å kommunisere på denne måten og opplevde at chattefunksjonen skapte avstand. Særlig spørsmål om amming var vanskelige å besvare fordi det krevde mer dialog å kunne vurdere problemet og gi relevant veiledning (Boe et al. 2015). I Norge er det strenge regler for taushetsplikt. Norsk helsepersonell forholder seg til Lov om helsepersonell. Når det gjelder bruken av telemedisin i ammeveiledningen, trenger vi mer kunnskap på området. I Norge utvikler Helsedirektoratet og Nasjonal kompetansetjeneste for amming en nettside: Alt om spedbarnsmat. Der finnes tekster og filmer om amming og annen spedbarnsernæring. Disse publiseres fortløpende på Helsenorge.no/spedbarnsmat.
| 23
Morsmelk er den naturlige og beste ernæringen for spedbarn. Amming og morsmelk har dokumenterte positive helseeffekter for både mor og barn. All morsmelk er verdifull for barnet, og selv noe morsmelk ved siden av morsmelkerstatning er bra for barnets helse. Delvis amming anbefales til barnet er 12 måneder, gjerne lenger. For at kvinner skal få til en velfungerende amming, er det viktig at helsepersonell mestrer ammeveiledning. Bokas faglige innhold gir deg det kunnskapsgrunnlaget du trenger for å bli en god ammeveileder.
Boka er nyttig for alle typer helsefagstudenter og for helsepersonell som gir ammeveiledning. For helsesykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell som skal sertifiseres for å arbeide ved et mor-barn-vennlig sykehus eller ved en ammekyndig helsestasjon, er boka et nødvendig verktøy. Amming – en håndbok for helsepersonell er oppdatert på forskning innen området og tilpasset norske forhold i tråd med helsemyndighetenes faglige retningslinjer og anbefalinger. Relevante referanser som er tilkommet etter 2018, er lagt til.
AMMING – en håndbok for helsepersonell
Amming – en håndbok for helsepersonell er en oversettelse av den danske boka Amning – en håndbog for sundhedspersonale (4. utgave, 2018) utgitt av Sundhedsstyrelsen i Danmark, som tilsvarer Helsedirektoratet her i Norge. Den norske oversettelsen er oppdatert og kvalitetssikret av Nasjonal kompetasetjeneste for amming.
5. utgave
ISBN 978-82-450-3403-5
Revidert av Nasjonal kompetansetjeneste for amming
AMMING 5. UTGAVE – en håndbok for helsepersonell
2021
– en håndbok for helsepersonell
SUNDHEDSSTYRELSEN I DANMARK
Amming
Sundhedsstyrelsen i Danmark