Akuttplassering av barn uten foreldrenes samtykke (9788245038248)

Akuttplassering av barn uten foreldrenes samtykke

De juridiske aspektene

Mehvish Taj Haider

Forord

Barnevernsloven § 4-2 Akuttvedtak om omsorgsovertakelse  (1) (tidligere barnevernlov § 4-6 Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner  (2)) gir barnverntjenesten adgang til å hindre barn i å bo sammen med sine biologiske foreldre, dersom lovens vilkår er oppfylt.

Akuttplassering er en beslutning som griper inn i privatlivet til barn og familier, og vil ha store konsekvenser for dem som blir berørt. Alle akutthentinger er forskjellige, og hvert akuttvedtak baserer seg på vidt forskjellige forhold. Men likevel har disse sakene det felles at noe skjer brått og plutselig, og at de berørte, herunder barn og foreldre, har liten eller ingen tid til å forberede seg på det som skal skje.

Hensikten med et akuttvedtak er at barneverntjenesten, brått og uten forvarsel, skal kunne gripe inn i situasjoner som er så alvorlige at vi ikke kan vente på normal saksgang. Barneverntjenesten har en plikt og myndighet til å gripe inn når et barn lever under forhold som er preget av alvorlig omsorgssvikt, eller står i fare for å bli utsatt for alvorlige skader ved å fortsette å bo hjemme. I disse situasjonene kan barneverntjenesten ta i bruk akuttvedtak som gir anledning til å hente barn ut av hjemmet, også når foreldrene motsetter seg at barn flytter.

Uavhengig av grunnen til at et barn må flyttes, kan en slik plutselig separasjon fra foreldrene oppleves som svært dramatisk. Vi må derfor ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til prosessen, for å forhindre at barna blir påført ytterligere traumer etter akutthentinger. Et første steg på veien er derfor å vite hva loven sier om akuttvedtak.

Akutte situasjoner er ofte preget av kaos og ulike virkelighetsoppfatninger, noe som vil påvirke alle de involverte. Denne boka vil hjelpe deg å ta valg som er i overenstemmelse med loven når du håndterer saker der spørsmålet er om barn må akuttplasseres i henhold til barnevernsloven § 4-2 (1) (tidligere barnevernlov § 4-6 (2)) uten foreldrenes samtykke.

Boka vil ta for seg (1) de ulike vurderingene som du ifølge loven må ta i akuttsaker, (2) prosessen i en akuttplassering og (3) avveiningene av de sentralene hensynene i en sak om akuttvedtak.

Forord 3

Innhold 4

Kapittel 1

Hva er et akuttvedtak? 6

Nok er nok 8

Akutt-akutt 8

Partene i en akuttsak 9

Formålet i akuttsaker 9

Hvem gjelder barnevernsloven § 4-2 (1) for? 10

Hvem kan fatte et akuttvedtak? 10

Kapittel 2

Fasen før akuttvedtak fattes 12

Bruk av tolk i akuttsaker 20

Kapittel 3

Innholdet i barnevernsloven § 4-2 første ledd 22

Det første vilkåret – er barna i fare? 24

Nåtidsvurdering – sannsynlighetsvurdering av forholdene på tidspunktet vedtaket fattes 25

Fremtidsvurdering – sannsynlighetsvurdering av hva som kan skje i fremtiden 26

Samlet vurdering 26

Det andre vilkåret – vesentlig skadelidende 27

Vesentlig 27

Skadelidende 28

Det tredje vilkåret – foreligger det en risiko? 28

Kapittel 4

Lover og plikter som gjelder i akuttsaker 30

Barneverntjenestens utredningsplikt i akuttsaker 32

Barneverntjenestens informasjonsplikt i akuttsaker 33

Et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag 33

Fakta 34

Det rettslige grunnlaget 34

Barnevernfaglige vurderinger 35

Dokumentasjonskrav 35

Hvordan skal et akuttvedtak se ut – hva skal med? 37

Er akuttplasseringen nødvendig i lys av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 8 nr. 2? 41

Kapittel 5

Viktige prinsipper i akuttsaker 44

Prinsippet om barnets beste 46

Det biologiske prinsipp og retten til familieliv 48

Mildeste inngrepsprinsipp 51

Alternativer til akuttplassering 51

Barns rett til medvirkning 53

Hensyn til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn 56

Akuttvedtakets varighet 57

Kapittel 6

Tiden etter at akuttvedtak er fattet 58

Samvær 60

Skjult adresse etter akuttplassering 62

Flytteprosessen 63

Oppfølging etter en akuttplassering 63

Klage på akuttvedtak 64

Talsperson 65

Klagebehandlingen i barneverns- og helsenemnda 66

Nemndsmøte 67

Vedtaket fra barneverns- og helsenemnda 68

Rettslig overprøving – ankeprosessen – rettslig interesse – gyldigheten av vedtaket 71

Tilbakeføring av barn 72

Om forfatteren 75

1

Hva er et akuttvedtak?

Akuttvedtak brukes i situasjoner hvor det ikke er mulig å sikre barns trygghet på en annen måte enn å flytte dem ut av hjemmet. Akuttvedtak fattes når man ikke har tid til å utøve ordinær saksbehandling, for eksempel i krisesituasjoner.

Et akuttvedtak innebærer at barn må plasseres umiddelbart, og etter en akuttsituasjon.

Vilkårene for å fatte akuttvedtak kan også være oppfylt når barns krisesituasjon har vedvart over tid og ikke er utløst av en akutt eller plutselig krisesituasjon. Det avgjørende i slike tilfeller er om barn vil bli vesentlig skadelidende av å forbli i foreldrenes omsorg. Dersom situasjonen er alvorlig nok, eksempelvis der barn utsettes for alvorlig vold eller overgrep i hjemmet eller lever under andre skadelige forhold, kan akuttvedtak fattes selv om dette er noe barna har opplevd over tid.

Det er i utgangspunktet to varianter av akuttplassering. Det vil si at det er to typer akuttsituasjoner, altså utløsende hendelser, som kan gi oss adgang til å gripe inn og akuttplassere et barn.

1. Situasjoner som utgjør en slags «nok-er-nok».

2. Situasjoner som anses som «akutt-akutt».

Nok er nok

Typisk for nok-er-nok-saker

1. Saker hvor bekymringene til barneverntjenesten har økt over tid, altså ingen akutt hendelse.

2. Saker hvor det ikke nødvendigvis har oppstått en ny eller ukjent situasjon, men der vi får nyss om enda en hendelse, eller ny informasjon som blir dråpen som får begeret til å flyte over.

3. Familien kan ha mottatt hjelp i flere år, og kanskje mottar de det i dag også, men likevel blir ikke hjemmesituasjonen bedre for barnet.

4. Saker der foreldre mener de har bedt om hjelp, men ikke har mottatt hjelp, eller de føler at de ikke har mottatt det «rette tiltaket», og situasjonen for barna er kritisk og ikke blitt bedre.

5. Det kan ha oppstått en «eskalerende» negativ situasjon.

6. Saker der barn forteller om vold. Barn kan ha kommet med uttalelser om vold flere ganger tidligere, også til flere instanser (skole, helsesøster m.m.). Selv om barns fortelling ikke alltid refererer til en akutt voldshendelse, vil en plassering ha et akutt preg hvis plassering finner sted samme dagen som samtalen med barna finner sted.

Disse sakene trenger ikke bare handle om vold. Det kan også være snakk om:

• psykiske problemer hos foreldrene

• rusmisbruk hos foreldrene

• manglende foreldreferdigheter

Det gjennomføres ofte, men selvsagt ikke alltid, ordinær omsorgsovertakelse etter at barna er plassert akutt.

Akutt-akutt

Den andre typen akuttplassering er knyttet til en akutt hendelse. Den vanligste årsaken til akuttplassering er fysisk mishandling av barn. I disse sakene har barn som regel selv kommet med uttalelser om vold, og ofte har barna snakket om vold til flere enn barneverntjenesten.

Den sentrale bestemmelsen i akuttsaker er barnevernsloven § 4-2 (1). Denne bestemmelsen er veiledende for hvilke vilkår som må være oppfylt for at vi skal kunne akuttplassere et barn uten foreldrenes samtykke.

Barnevernsloven § 4-2 (1) har flere vilkår som må være oppfylt før vi kan akuttplassere barn utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, eller slik det er formulert i den nye barnevernsloven av 2023: «treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse».

Det er tre vilkår som må være oppfylt for at vi kan beslutte å akuttplassere barn:

1. Barna må være i fare.

2. Barna vil bli vesentlig skadelidende om de ikke flyttes / om vedtaket ikke gjennomføres straks.

3. Det er en vesentlig risiko for at barna blir skadelidende om de blir boende hjemme / om vedtaket ikke gjennomføres straks.

Det første vilkåret – er barna i fare?

I dette første vilkåret ligger det at det må være en viss sannsynlighet for fare hvis vi skal fatte vedtak om akuttplassering.

Som et utgangspunkt krever norsk rett at det er mer sannsynlig at barnet vil utsettes for fare ved å bli hjemme, enn at det ikke utsettes for fare ved å bli hjemme.

I lovteksten og forarbeidene finner vi ikke mye veiledning i hvordan vi skal vurdere sannsynlighet for fare. Vi må derfor finne svaret i rettspraksis og juridisk teori.

Når det gjelder sannsynlighetskrav må det foretas en beregning, og loven skiller mellom tre grader av sannsynlighet:

1. alminnelig sannsynlighetsovervekt (sannsynlig)

2. overveiende sannsynlig («godtgjort» eller «åpenbart»)

3. sikkert (ingen rimelig tvil)

Knut Lindboe har i boka Barnevernsrett på side 54, 60 og 154 skrevet følgende:

Hvis fylkesnemnda eller retten er i tvil om de faktiske forhold innebærer at lovens vilkår for tiltak er til stede, må det være tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt, som det klare utgangspunkt.

Denne uttalelsen kan legges til grunn i saker der vi vurderer akuttplassering, men når det gjelder akuttvedtak etter § 4-2 (1) (tidligere barne vernlov § 4-6 (2)), hvor det foreligger fare for særlige alvorlige skader, er det krav om lavere sannsynlighetsgrad enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for fare.

Det er ikke skaden som skal sannsynliggjøres, men faren eller risikoen for skaden I saker hvor det foreligger fare for særlig alvorlige skader, er beviskravet lavere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Det kommer frem av forarbeidene at vi både må gjøre en vurdering av faresituasjonen barna er i akkurat nå, og en vurdering av faren for barnas helse på sikt

Det er en del usikkerhet knyttet til tolkningen av hva som kreves i nåtidsog fremtidsvurderingene, men det at barn er utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt, er i seg selv tilstrekkelig for å si at de er i en faresituasjon nå og i fremtiden.

skulle føre bevis for at barns helse eller utvikling vil bli skadelidende på sikt, bør være unødvendig.

må beslutninger tas og vedtak fattes i løpet av kort tid. Men selv om vi har lite tid, må vi undersøke saken så grundig at vi tar korrekte beslutninger. En beslutning om å akuttplassere et barn uten foreldrenes samtykke er en inngripende beslutning, og da er det viktig at hele rekken av handlinger som fører frem til beslutningen, beslutningsprosessen, er korrekt. Det forutsetter at vi har skaffet oss et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag Et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag forutsetter at saken er tilstrekkelig utredet. Beslutningsgrunnlaget er bygd opp av tre elementer:

1. sakens fakta – faktiske opplysninger vi blir kjent med (via egne undersøkelser eller det vi mottar fra andre), og som kan ha betydning for avgjørelsen

2. det rettslige grunnlaget som beslutningene bygger på – bvl. § 4-2 (1)

3. de sentrale barnevernsfaglige vurderingene og avveiningene som ligger til grunn for vår beslutning i den konkrete akuttsaken

Fakta

Beslutningsgrunnlaget må bygge på de faktiske forholdene i saken. Vi må klargjøre fakta i den konkrete akuttsaken, det vil si de faktiske forholdene som kan ha betydning for den avgjørelsen vi skal ta i saken. Dersom opplysningene står i motstrid til hverandre, må vi ut fra sakens opplysninger ta en beslutning om hva som er det mest sannsynlige faktiske grunnlaget. Vi må redegjøre for de vurderingene, avveiningene av opplysninger og beslutningene som vi kommer frem til.

Det rettslige grunnlaget

Når vi har de faktiske forholdene på plass, har gjort vurderinger, avveiinger og tatt beslutninger, må vi vise klart og tydelig til hva som er det rettslige utgangspunktet for beslutningene, og hvilke vilkår som er oppfylt for at rettsregelen kommer til anvendelse. Vi skal ta utgangspunkt i det som faktisk har skjedd i saken, når vi vurderer om vilkårene i den konkrete bestemmelsen er oppfylt. I akuttsaker er det rettslige grunnlaget barnevernsloven § 4-2 (1).

Med bakgrunn i alle fakta vi har avdekket, av fakta som vi blir kjent med, må vi gjøre en vurdering av om vilkårene i barnevernsloven § 4-2 (1) er oppfylt eller ikke.

Barnevernfaglige vurderinger

Når vi har tatt en beslutning om akuttplassering, har vi vurdert om vilkårene i barnevernsloven § 4-2 (1) er oppfylt eller ikke. Den vurderingen må vi gjøre rede for.

• Vi må vise at vi har kartlagt faktaopplysninger vi har fått underveis i prosessen, og at vi har sett faktaopplysningene om barna og barnas situasjon i lys av relevant barnevernsfaglig kunnskap.

• Vi må vi gjøre rede for at vi har foretatt en balansert vurdering som viser både hva som taler for og mot en akuttplassering.

• Vi må vise at akuttplasseringen er basert på en grundig vurdering av hva som er det beste for barnet, herunder vise at relevante hensyn er vurdert, og hvilken vekt de er tillagt. Saksbehandlingen må vise at det er foretatt en «reell avveining» av kryssende hensyn.

• Alle tungtveiende momenter må være trukket frem og begrunnet, og eventuelle motstridende argumenter må være veid mot hverandre på en balansert måte.

• Det må også komme frem at argumentene og momentene er vurdert for akkurat den situasjonen det barnet eller de barna er i.

Når alle punktene over er synlige i beslutningsgrunnlaget, blir det enkelt å forstå at vi har fattet en beslutning, enten det er en beslutning om akuttplassering eller ikke.

Dokumentasjonskrav

Vi har en plikt til å dokumentere alle skritt som blir tatt i en akuttsak, også skritt vi tar før og etter en akuttplassering.

I barnevernsloven § 1-7 Krav om forsvarlighet (tidligere barnevernlov § 1-4) står det at «barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige». En forsvarlig saksbehandling forutsetter at alle sentrale vurderinger som gjøres i en barnevernssak, dokumenteres.

Det følger også videre av barnevernsloven § 12-5 Krav til begrunnelse av vedtak (tidligere barnevernlov § 6-3 a) at:

Det skal fremgå av barnevernets vedtak hvilke faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som er lagt til grunn for avgjørelsen. Det

Vi må gjøre flere skjønnsmessige vurderinger og avveininger av prinsipper eller de såkalte hensynene i akuttsaker innenfor de retningslinjene som er fastsatt av EMDs praksis. Prinsippene har stor betydning for saksbehandlingen i akuttsaker, siden de skal være «hjelpende» eller «veiledende» for barneverntjenestens vurderinger og arbeid med akuttsaker.

Prinsipper er sentrale

1. når vi skal vurdere om vilkårene i barnevernsloven § 4-2 (1) er oppfylt

2. under selve saksbehandlingen

3. i vurderingen av om akuttplasseringen er en krenkelse av familielivet jf. EMK art. 8 nr. 2

Prinsippene skal gjøre følgende:

1. Tillegges vekt ved tolkningen av regelverket (barnevernsloven 4-2 (1)).

Er vilkårene oppfylt?

2. Gi overordnede føringer for barneverntjenestens vurderinger og arbeid. Hvordan skal vi i barneverntjenesten jobbe i en akuttprosess?

3. Tillegges vekt ved vurderingen av om inngrepet i familielivet er en krenkelse eller ikke i henhold til EMK art. 8 nr. 2. Er det absolutt nødvendig med en plassering utenfor hjemmet?

Barneverntjenesten i Norge har historisk sett hatt tre overordnede prinsipper som grunnlag for de vurderingene som skal gjøres, og de beslutningene som skal fattes:

1. prinsippet om barnets beste

2. det biologiske prinsipp

3. prinsippet om mildeste effektive inngrep

I tillegg har barns rett til medvirkning og innflytelse blitt et stadig viktigere hensyn de senere årene.

De sentrale prinsippene finner vi både i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen), Grunnloven og barnevernsloven.

Prinsippet om barnets beste

Prinsippet om barnets beste eller hensynet til barnets beste er et av de grunnleggende prinsippene i norsk barnevernsrett, og det skal legges til grunn i alle vurderinger i alle inngrepssaker. Dette er et overordnet prinsipp, en saksbehandlingsregel og en selvstendig rett for barn, som vi finner i:

Grunnloven § 104 (2):

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barnekonvensjonen art. 3 (1):

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Vi kan velge å plassere barn enten i (1) beredskapshjem, på (2) institusjon eller hos (3) familie/nettverk. Når vi skal finne det beste oppholdsstedet utenfor hjemmet, kan vi blant annet stille oss følgende spørsmål:

• Kan barna plasseres hos noen i nær familie, eller må de plasseres for eksempel i beredskapshjem eller på institusjon?

• Kan de plasseres hos noen eller på et sted som ivaretar deres kulturelle og religiøse tilhørighet?

• Dersom det er flere barn (søsken), kan de plasseres samlet, eller må eller bør vi plassere dem hver for seg?

Dersom det er flere barn involvert, skal det fattes ett akuttvedtak for hvert av barna.

Etter at akuttvedtaket er fattet, informerer vi foreldrene. Foreldrene skal informeres om vedtaket samme dag, enten på telefon eller ved at vi møter dem på nytt. Noen ganger får foreldrene beskjed om at barna ikke vil komme hjem i dag, og at akuttvedtaket(ene) vil bli gjennomgått med dem (og med tolk ved behov) dagen etter.

Når vi sammen med foreldrene går gjennom akuttvedtaket(ene), for teller vi dem også om rettighetene de har, blant annet om at de kan klage på beslutningen(e) innen tre uker, og at de har krav på gratis advokatbistand i en slik klageprosess. De får beskjed om at de har rett til å ha med seg advokat på ethvert trinn i saken, men at det offentlige kun vil dekke advokatutgiftene i saker som handler om akuttplassering.

Når beslutningen om akuttplassering er tatt, er prosessen på ingen måte over. Da må vi vurdere og ta stilling til samvær, flytteprosessen og oppfølging av både barn og familien.

Samvær

Samvær er direkte hjemlet i barnevernsloven kapittel 7 Samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse, herunder §§ 7-1 Rett til samvær og kontakt og

7-2 Vedtak om samvær og kontakt med foreldre (tidligere barnevernlov § 4-19 Samværsrett. Skjult adresse).

Det følger også av FNs barnekonvensjon artikkel 9 nr. 3, og implisitt av EMK artikkel 8.

Planlegging og avklaring av samvær må skje umiddelbart etter en akuttplassering. Med samvær menes å «holde kontakt med», og det kan bety kontakt på telefon, via SMS eller gjennom fysiske møter. Samvær bør skje allerede den første uken. Samværsrettens omfang fastsettes ut fra en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det skal legges avgjørende vekt på å finne det som er til barnets beste, jf. barnevernsloven § 7-2 annet ledd.

Samvær skal fastsettes etter grundige avveininger der relevante hensyn veies opp mot hverandre (jf. HR 2021-474-A), som hensyn til

• at målet som regel er gjenforening

• alder, ressurser og styrker, problemer, sykdommer, sårbarhet og særlige behov

• barnas reaksjoner på bruddet med foreldrene

• hvordan barna påvirkes av kontakten med foreldrene

• barnas tilknytning til foreldrene

• om barna har vært utsatt for vold eller overgrep

• foreldrenes evne til å skape godt samvær

• hvordan foreldrene fremstår i dag

• barnas reaksjoner i samværssituasjoner

Barnevernsloven § 4-2 Akuttvedtak om omsorgsovertakelse gir barnverntjenesten adgang til å hindre barn i å bo sammen med sine foreldre, dersom lovens vilkår er oppfylt. Å flytte barn fra foreldre er svært dramatisk og vil ha store konsekvenser for dem som blir berørt. For å gjøre akuttprosessen så skånsom som mulig bør alle som vurderer å bruke § 4-2 være trygge på hva loven sier om akuttvedtak.

Denne boka vil hjelpe deg å ta valg om akuttplassering som er i overenstemmelse med barnevernsloven av 2023, § 4-2 Akuttvedtak om omsorgsovertakelse .

Du kan blant annet lese om

• relevante lovtekster

• de ulike vurderingene som du ifølge loven må gjøre i akuttsaker

• prosessen i en akuttplassering

• avveiningene av de sentralene hensynene i en sak om akuttvedtak

ISBN 978-82-450-3824-8