linjer fram til LK06 og siste reviderte læreplan (2013). Aksnes gir oss en teoretisk plattform for en muntlighetsdidaktikk. Hun understreker hvor viktig det er at elevene får systematisk opplæring i grunnleggende muntlige ferdigheter, og at de får bruke disse ferdighetene i ulike former for meningsskapende samhandling. Når Aksnes tar for seg undervisning i muntlighet spesielt, behandler hun særskilt forberedte presentasjoner, samtaleformer, fortelling, høytlesing og muntlighet i en digital tidsalder. Disse sidene ved det muntlige fagfeltet utdypes videre i egne artikler. I den neste artikkelen viser Jonas Bakken hvordan retorikkfagets ulike arbeidsmåter, strategier og modeller for muntlig kommunikasjon kan hjelpe elevene til å utvikle nye ideer og bli mer kreative og originale i sine muntlige uttrykk i ulike sjangrer. Han stiller sentrale spørsmål, som: Hvordan kan elevene gå fram for å skape kreative foredrag, taler, presentasjoner og diskusjonsinnlegg? Og hvordan kan læreren legge til rette for og understøtte elevenes muntlige kreativitet? Kåre Kverndokken kartlegger den muntlige fortellingens plass i skolen og belyser hvem den muntlige fortelleren er. Videre undersøker han hvordan høytlesing har vært og er omtalt i skolens læreplaner, og drøfter viktigheten av lærerens høytlesing. For å gjøre seg kjent med fortellingsmønstre blir ulike modeller behandlet, og til slutt presenteres en klasseromstudie der elever i samspill med medelever og lærer skaper muntlige fortellinger med utgangspunkt i den franske strukturalisten Greimas’ aktantmodell. Hildegunn Otnes’ artikkel dreier seg om lyttehandlinger og lytteformål. Først presenterer hun ulike forståelser av lyttebegrepet. Deretter analyseres lyttedimensjonen i syv utvalgte læreplaner med følgende forskerspørsmål som utgangspunkt: Hvilke former for lytting opereres det med i læreplanene for ulike fag? Hvordan kan man nærme seg den relasjonelle lyttingen i forskning og undervisning? Funnene sammenholder hun med samtaleutdrag fra lyttestudier for på den måten å belyse hva relasjonell lytting kan være, og hvilket metaspråk som kan være anvendelig. «Samtalen i klasserommet – samtale og læring» er Beate Børresens anliggende i den neste artikkelen, der hun særlig legger vekt på hvordan samtaler kan planlegges og gjennomføres i et klasserom. Et utgangspunkt hos Børresen er vissheten om et manglende sammenfall mellom på den ene siden den vekten moderne læringsteori og læreplanene legger på samtale og samtalens betydning for læring, og på den andre siden forskning som viser at det er lite samtale i klasserom, eller at den samtalen som foregår, ikke er god nok. I artikkelen vektlegger hun hvordan lærende samtaler kan struktureres og lærerledes, med inspirasjon fra sokratisk dialog, filosofi med barn og forsk ning på samtalen i klasserommet. Sigrun Svenkerud og Lars Opdal skriver om digitale verktøy i arbeid med muntlige ferdigheter og hvordan bruk av digitale verktøy kan støtte en utvikling av muntlige sjangrer hos elevene. Forfatterne drøfter hvordan FORORD
105592 GRMAT 101 maater aa fremme muntlige ferdigheter paa 150101.indb 7
7
13.11.2015 09.35