Fagbladet 2024 01

Page 1

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

1 I 2024

ET NYTT LØFT FOR PORTØRYRKET SIDE 10

Når volden rammer på jobben

«JEG TRODDE IKKE DET GIKK AN Å HA DET BRA PÅ JOBB»

SIDE 62

Vil ha hunden inn i helsefaget

SIDE 48

ET SNØFNUGG TIL BESVÆR SIDE 54

SIDE 76

AKUTT KRISE ER HELSEVESENET SÅ REDDE FOR Å GJØRE FEIL AT DET GÅR UT OVER PASIENTENE? SIDE 36


Innhold 1 | 2024

snøen blir borte er 06 Når det hagetid får portørene nye, 10 Her spennende oppgaver med Astrid på jobb 22 Bli i samisk helseteam laget en bedre 26 Har hverdag for beboerne får sin egen 30 Matverter fagskoleutdanning vil gi ungdom 32 Nav 240.000 i «årslønn» Er det 36 Akuttmedisin: mulig å unngå feil? ansatte ble 62 Offentlig angrepet med kniv mye tid skal jeg 78 Hvor ha som verneombud?

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

54 2 ~ FAGBLADET | 04 1 | 2024 | 2016| |

Født på minussiden. Vokst opp i kulda. Til glede og fortvilelse. Se bildeserien. ISSN 2464-4269

FOTO: L ARS MARTIN HUNSTAD

En historie om snø

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsidefoto: Erling Slyngstad-Hægeland


FOTO: WERNER JUVIK

18

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

HAR DU SAVNET OSS?

FRISØRENE FÅR BEDRE VERN

14

76

FOTO: ANITA ARNTZEN

FOTO: ØYSTEIN TORHEIM

Fra nyttår er små bedrifter pålagt å ha verneombud. Frisør Vilde Melhus tror det kan øke snittalderen i yrket.

GENERASJONSKLEM

HUNDEHJELP

Hver fredag møtes barnehagebarn og sykehjemsbeboere i Selje.

Jeanette Lea Romslo vil at hunder skal inngå i folkehelsearbeidet.

FASTE SPALTER 06 Slik gjør du hagen klar for våren 08 Fanesaken: Palestina 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 35 Norge i verden: Hvilket land har flest øyer?

69 Historisk glimt: Makt og avmakt 70 Forbundslederen om lønnsoppgjøret 78 Bare spør 81 Petit 82 Etter jobb: Politikk

Redaksjonen har fått henvendelser fra lesere som lurer på hvor det blir av Fagbladet i 2024. Her er vi, om enn litt senere på året enn vi pleier. Fordi kontingenten er kuttet, må alle avdelinger i Fagforbundet spare. Også Fagbladet – derfor har vi kuttet til seks papirutgaver, samtidig som vi styrker satsingen på nett. Du vil derfor motta tre magasiner i løpet av våren, og tre i løpet av neste halvår. Selv om magasinet ikke dumper ned i postkassa di like hyppig, vil du kjenne igjen Fagbladet når du får det. Du vil se at vi i redaksjonen hele tiden jobber for å levere viktig, nær og nyttig journalistikk om saker som er relevante for deg. Det er vårt mandat. Vi skal fortsatt lage leseverdige reportasjer og nyhetssaker med utgangspunkt i arbeidshverdagen til de drøyt 120 yrkesgruppene som leser oss. Innholdet vil altså være som før, men den digitale publiseringen blir viktigere. Slik er trenden også i mange andre medier: papirutgavene blir færre fordi flere leser mer på nett. Jeg håper du vil følge oss over på de digitale plattformene, slik du sikkert også har gjort med din egen lokalavis. Om du ikke har vært der før, klikk deg inn på fagbladet.no for å holde deg oppdatert. Her finner du mye å lese, saker å engasjere deg i, å bli klok, inspirert og kanskje overrasket av. Er du på sosiale medier, blir vi glade om du følger oss på blant annet Facebook og Instagram. Målinger viser at Fagbladet leses godt på både nett og papir. Men vi er uansett ikke bedre enn det dere mener vi er. Godt innhold er Fagbladets viktigste kapital og din medlemsfordel – uansett hvor du leser det. La oss høre hva du synes om det du får, og hjelp oss med å treffe deg der du er. | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 3


FAGBLADET

/ FAGBLADET PÅ NETT Skann QR-koden

Få med deg disse sakene på nett Fagbladet vokser og blir stadig mer populært. I 2023 kunne vi titulere oss som opplagsvinnere blant de rundt 240 medlemmene i bransjeorganisasjonen Fagpressen. Det vil si at vi er det største fagpressemediet i Norge. Vi dumper ned i nesten 400.000 postkasser over hele landet, og vi leses av enda flere. Ifølge Kantars Forbruker- og medieundersøkelse er vi den publikasjonen med høyest lesertall. Dette gjelder papirmaga-

sinet du nå holder i hendene. Men også på nett vokser Fagbladet. Det er bra, siden vi i år er nødt til å utgi færre blader enn før. I 2024 vil du motta seks utgaver av Fagbladet. For å få med deg mer av alt det gode innholdet som produseres av redaksjonen, anbefaler vi deg å ta turen innom nettsiden vår, og ikke minst melde deg på nyhetsbrevet vårt. Her er lenker til et knippe saker du ikke bør gå glipp av.

EVA LER NILSEN

Barnehagemilliardærar kan få kjempekrav * Eigarane selde barnehagebygg for 4,25 milliardar og flytta formuen til Sveits. Etter kontroll av tre barnehagar meiner staten at pengar som skulle ha gått til barn, har hamna på avvege.

Skann QR-koden og les hele saken på Fagbladet.no

Anne sitter fortsatt i uførefella * Kontorarbeider Anne Kallset har minstesats i uføretrygd, etter 40 år i arbeidslivet. På én måte har mye skjedd siden hun sto fram i Fagbladet. På den andre siden: Ingenting har endret seg. Skann QR-koden og les hele saken på Fagbladet.no

4 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |


Alle er lavtlønte, men ingen får lavlønnstillegg

* I minst 15 år har deler av fagbevegelsen protestert på hvordan LO velger ut hvem som er lavtlønte. Kritikken hardner til mot lønnsoppgjøret. Skann QR-koden og les hele saken på Fagbladet.no

Vil snakke om Gaza-krigen på foreldremøter * Men barnehageansatte Selma og Sara er usikre på hvordan de skal gjøre det. Skann QR-koden og les hele saken på Fagbladet.no

Har laget teater om helsefagarbeidere * Stine Hemmingsen og Martha Lubiana er så fascinert av helsefagarbeidere at de skrev et teaterstykke om arbeidsdagen på et sykehjem. Skann QR-koden og les hele saken på Fagbladet.no

Her koser Bjørg med den kunstige katten * Bjørg Ferstad liker godt robotkatten på sykehjemmet som maler og mjauer. – Gir lykkehormoner.

Skann QR-koden og les hele saken på Fagbladet.no

Vikar fant «hemmelig» regel

Skann QR-koden og les saken på Fagbladet.no

Lærlingene får jobbgaranti av kommunen

Skann QR-koden og les saken på Fagbladet.no

Styrker rettighetene til kommunalt ansatte

Skann QR-koden og les saken på Fagbladet.no | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 5


Når snøen smelter, hagen lukter oppkast og bildet av den første hestehoven har stått på trykk i lokalavisa – da er det på tide å ta på seg arbeidshanskene, finne fram redskapen og komme seg ut i hagen.

Hvordan klargjøre hagen for våren

TE

6 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

KS

T

OG

IL

LU

ST

RA

SJ

ON

:A

ND

M

AR

TI

NS

EN


SETT I GANG:

KVIST OG KVAST

RIKTIG REDSKAP

Det er viktig å ha redskapen i orden før du begynner.

STIGE Om du skal stige opp i det aller høyeste bør første steg være å anskaffe en stige eller en gardintrapp.

Rydd plen og blomsterbedd for døde blader, planterester og kvister. Bruk rive til å røske opp gammel plen og mose, gressrøttene trenger mye lys og luft. Om plenen har «døde» flekker, rak bort det døde gresset, legg på ny jord og så plenfrø.

BESKJÆRING HAGEHANSKER Med hansker slipper du brune og grønne fingre. Til jobben med busker og trær kan et par tykkere hansker være lurt.

BESKJÆRINGSSAKS Du tenger en god skarp saks som sitter godt i hånda for å beskjære busker og trær. Til tykkere greiner kan en grensag være å foretrekke.

Frukttrær bør beskjæres hver vår. Da produserer de mer frukt, og frukten blir lettere å plukke når høsten kommer. For å unngå frostspreng i trevevet, bør beskjæringen skje når temperaturen er rundt 0 grader og det ikke er ventet frost i nærmeste framtid. Etter løvsprett, når du orker å jobbe uten hansker, er en god tommelfingerregel for riktig tidspunkt.

SPADE En liten hagespade til planting av sommerblomster og stauder kan også brukes til å ta opp ugress. For mer omfattende graving anbefales en større spade med spiss tupp.

HEKKESAKS Om hekken er stor og bred kan det være lurt å investere i en elektrisk hekkesaks, gjerne justerbar og med langt blad og avstand mellom «tennene».

KLIPP NED ROSEBUSKEN

RAKE For å samle blader, planterester og kvist anbefales en god plastrake.

KALK Allerede før snøen smelter kan du kalke plenen. Kalken forbedrer jordens Ph-verdi og røttenes evne til å ta opp vann og næring.

TRILLEBÅR Nødvendig for oppsamling og transport av hageavfall.

Ha hagesaksa klar til dagen etter siste frostnatt. Fjern villskudd og greiner som har vokst seg for store. Tidlig klipping gir rosene gode vekstforhold og et godt utgangspunkt for frodig blomstring.

RIVE Ei metallrive trengs for å røske opp i jorda, fjerne mose og slippe lys og luft ned til nye røtter.

BLI BONDE I BYEN Skann QR-koden og les Fagbladets sak om hvordan dyrke grønnsaker uten hage.

PLANLEGG BEDDET Når du skal så, sette løk og rydde plass til fjorårets stauder bør du ha en plan for hvordan du vil resultatet skal bli. Hvilke planter og farger passer sammen? Planlegg slik at du får vår-, sommer- og høstblomstring.

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 7 KILDER: PLANTASJEN. NO, HAGELAND.NO, FELLESKJØPET.NO


MIN FANESAK / PALESTINA

«JEG SKAMMER MEG OVER NORGES ROLLE I PALESTINAKONFLIKTEN» TEKST OG FOTO: HENNIK A LILLO-STENBERG

Hva er din fanesak? – Jeg skammer meg over Norges rolle i Palestina-konflikten. Da jeg reiste i området i fjor høst, spurte folk meg hvor jeg var fra. Da jeg sa Norge, svarte de: «Å ja, Oslo-avtalen! Drit og dra!». De var også tydelige på at de ikke klandret meg personlig, men at Osloavtalen har ødelagt mer for Palestina enn den har hjulpet. Om vi ikke tar initiativ til å reforhandle avtalen, er det minste vi kan gjøre å beklage den.

Hva er det som driver deg? – Jeg er 28 år, og er eldre enn mange av dem jeg møtte i Palestina, men det de hadde opplevd, kan ikke sammenlignes med mitt liv. På tross av alt det grusomme de har opplevd, klarer så utrolig mange av dem å la være å ty til vold. De protesterer politisk, og gjennom rettssystemet.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen? – Som arbeidstakerorganisasjon baserer vi oss på solidaritet og samhold, og det gjelder ikke bare mellom medlemmer. Vi er Norges største fagforbund, og sammen med resten av LO utgjør vi en femtedel av Norges befolkning. Det gir oss tyngden til å påvirke politikerne våre, og derfor er også det internasjonale arbeidet vårt viktig.

Skann QR-koden

og les hele intervjuet med Jørgen Aanerud om Palestina på Fagbladet.no

8 ~ FAGBLADET | 04 | 2016 |

Navn: Jørgen Aanerud Alder: 28 JOBB: Helsefagarbeider og nestleder i Ungdomsutvalget i Fagforbundet Oslo


På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN *Kubrom Negassi (44) er byggdrifter i Kristiansund kommune. Han er i utgangspunktet rørlegger, som valgte seg over i byggdrift. – Det er en variert jobb å ta vare på bygninger der folk bor eller jobber, og det er en viktig jobb. Alt stopper opp om bygningen ikke fungerer. Vi sørger blant annet for at det ikke er for kaldt eller varmt og at alt fungerer.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

På dette sykehuset har portørene fått nye, spennende oppgaver.

14 S

Hver fredag drar barnehagebarna på besøk til de gamle på sykehjemmet.

22 S

FOTO: ANITA ARNTZEN

FOTO: OMAR SEJNÆS

Astrid Nordfjells jobb er å gjøre dørstokkmila litt kortere.

1 FACILITY-APPEN Her ligger oversikt over dagens oppgaver.

2 STAKEBÅND For å åpne tette avløp. Stadig i bruk.

3 DRILL Den brukes hele dagen på mange steder.

32 S

Prøveprosjekt: Nav vil gi ungdom 240.000 kroner i «årslønn».

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 9


PÅ JOBB | OPPGAVEDELING

Portørene avlaster sykepleierne og får ny kompetanse Portørene på Ahus triller ikke bare pasienter i senger. I et nytt prosjekt får de blant annet ta blodprøver og sortere medisiner.

D

TEKST: UGNE JOANA GAUDIESIUTE FOTO: SIV DOLMEN

et var blå du ville ha, ikke sant? spør pasientportøren. – Ja, gjerne, svarer sykepleieren. – Er det en tynnere nål? – Ja, det er den minste nåla. Den som blir mest brukt er jo egentlig den grønne. Det er en litt tjukkere nål, sier portøren og informerer klart og tydelig om at det kommer et lite stikk. – Jeg fyller ikke hele glasset nå, altså, forsikrer hun sykepleieren om. I og med at dette er en treningssituasjon, tapper ikke portøren unødvendig med blod. Under ordinær blodprøvetaking blir hele glasset fylt. – To og et halvt minutt, sier portøren stolt etter å ha tatt blodprøven. – Var det en ny rekord? – Nei, jeg har vært nede i to, forteller hun. FRA TRILLING TIL STIKKING

Pasientportør Elisabeth Jasmine Misund er en av dem som deltar i det nye pilotprosjektet til Akershus universitetssykehus (Ahus). Prosjektet har gitt portørene på sykehuset mange nye oppgaver. 10 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

«Man skal aldri stresse blodprøvetaking. Man skal ikke bare stikke for å stikke. Man skal være sikker på at her treffer vi.» ELISABETH JASMINE MISUND, PASIENTPORTØR

Blant annet kan de nå ta blodprøver. I samtalen over trener Misund blodprøvetaking på kollega Chaimae Bouiri. Pasientportørene er de du kan finne overalt på hele sykehuset. For i tillegg til de nye oppgavene, triller de fortsatt pasienter dit de skal gjennom hele arbeidsdagen. Portøren Marte Mortensen får et pling på telefonen. Et nytt oppdrag har kommet inn. – Skal vi se, der fikk vi pasient i seng. Vi fikk meldingen haster. Og haster, da skal vi helst gå med en gang, sier Mortensen. – Er det noe som heter superhaster? – Ja, det er noe som heter kritisk. Da løper du, sier Mortensen. Selv om hun fortsatt frakter mange pasienter, er Mortensen begeistret over de nye arbeidsoppgavene. Hun forteller at pasientkontakten blir enda mer tydelig. – Når vi tar blodprøver, så kan det gå ganske fort, men det at man er såpass nær dem, da begynner de å spørre om ting. Når man kjører dem, blir det en litt annen sak, sier hun. Elisabeth Jasmine Misund deler sin kunnskap om blodprøvetaking etter å ha trent seg på sykepleieren Bouiri, og gjennomført blodprøven på to og et halvt minutt.


NYE OPPGAVER: Her får pasientportøren Elisabeth Jasmine Misund ta en blodprøve på kollega og sykepleier Chaimae Bouiri.

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 11


PÅ JOBB | OPPGAVEDELING

TRALLA ER KLAR: Mariann Kilde sørger for at blodprøvetrallene har rett utstyr. Det er her pasientportørene henter sitt utstyr når de skal ta blodprøver.

Selv om det er stas å ha en god tid, forteller hun at man aldri må haste for å oppnå det. – Man skal ikke bare stikke for å stikke. Man skal være sikker på at her treffer vi, sier hun.

Kilde har også fått ansvar for å forsyne og kontrollere akutt-tralla, som inneholder alt man måtte trenge til en akutt situasjon, fylle på skap, pasientforrom og gjøre klar utstyr til blodprøvetaking.

DUNK, SA DET I RØRPOSTEN

På medisinrommet, som hun før ikke kunne gå over dørstokken til, møter vi forsyningsportøren Mariann Kilde. Nå har hun fått dispensasjon som følge av prosjektet. I gangen kan man se et rødt lys blinke. Det har kommet ny rørpost fra apoteket med medisiner som Kilde skal sortere. Dette gjør hun flere ganger daglig. – Mange spør hvordan en portør skal kunne håndtere medisiner. Min rolle er ikke å utlevere eller håndtere medisiner overfor pasientene, sier Kilde. Hun viser til databasen inne på medisinrommet, og forteller at hun ikke har noe ansvar for å bestille inn medisiner. Hun tar dem ut av rørposten, skanner dem inn og får opp en melding om hvilken hylle de skal plasseres i. – 08C6, den skal dit. Det er slike oppgaver jeg gjør ofte, sier hun. 12 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

VARER ANKOMMER: Forsyningsportør Mariann Kilde henter rørpost flere ganger om dagen. Når den ankommer kan man høre et dunk og se et rødt lys blinke der rørposten ankommer.


«Portørene kan være et viktig supplement i sykehushverdagen nå når eldrebølgen kommer for fullt.» CHARLOTTE JOHNSEN, SEKSJONSLEDER

EN FOR ALLE, ALLE FOR EN

Prosjektet ved Ahus er et såkalt satsingspunkt på oppgavedeling på den infeksjonsmedisinske avdelingen. Målet er å lette på sykepleiernes oppgaver, i tillegg til å kunne gi sykehusets portører et kompetanseløft. – Mange er ikke klar over at flere og flere portører får fagbrev, med tanke på at det ble åpnet opp for fagbrev så nylig som i 2016. Derfor er det viktig å bruke portørenes fulle helsefaglige kunnskap og kompetanse, mener pasientportørenes seksjonsleder Håvard Kvinge. Pasientportør Elisabeth Jasmine Misund sier seg enig, og mener at slike oppgaver vil styrke kompetansen i portøryrket. – Yrket har fått et løft etter at det ble fagutdanning med fagbrev. Jeg mener ting som å ta blodprøver kan løfte faget ytterligere, sier hun. MANGE NYE OPPGAVER

– Vi hadde en liste på over 40 arbeidsoppgaver fra medisinsk divisjon på vår avdeling, som vi mente kunne løses av andre enn sykepleiere, sier Charlotte Johnsen, som er seksjonsleder på infeksjonsavdelingen. Det er foreløpig 23 av de 40 kartlagte oppgavene som er satt i gang. Alle portørene som deltar i prosjektet har enten fagbrev i portørfag, som bygger videre på helsefagarbeider, eller de går på fagbrevkurs. I tillegg har de alle gjennomgått opplæring i sine nye arbeidsoppgaver. Per nå er det budsjettert med midler for prosjektet i 2024, men utover det er framtida usikker. Om de nye arbeidsoppgavene vil endre lønna til portørene, kan ikke seksjonslederne uttale seg om. – Det er opp til andre enn oss å vurdere, sier Johnsen. *

IKKE BARE FRAKT: Før Mortensen forlater pasientene, sørger hun for at de har alt de trenger. Her forklarer hun pasienten hvordan TV-en på rommet fungerer, og spør om hun vil ha en kaffe.

FÅR TESTE: Dina Walmann er portørlærling, og er nå utplassert på infeksjonsavdelingen for å prøve seg på portøroppgavene som er omfattet i prosjektet. Alle lærlingene skal være utplassert på avdelingen etter tur.

FLINKE ANSATTE: Under opplæringen fikk portørene strålende tilbakemeldinger, de var forberedte og engasjerte, forteller pasientportørenes seksjonsleder Håvard Kvinge (t.h.). | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 13


Det at du gleder en annen ...

I

Hver eneste fredag året rundt drar barnehagen i Selje på besøk til beboerne på Seljetunet. De er en livsglede-barnehage og er med på å skape glade dager for eldre i nærmiljøet.

vannrett sludd rusler en gruppe barn fra Selje barnehage ut gjennom porten, over fotballbanen og langs veien for å komme seg inn i varmen på Seljetunet. Fagarbeider Hishyar Abdulkarim, pedagogisk leder Malin Arvidsson og pedagogisk 14 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL FOTO: Ø YSTEIN TORHEIM

leder Helga Helgesen Rutledal har ansvaret på dagens utflukt. Før alle skal av gårde, er det et morgenmøte. Noen barn fra hver avdeling skal på tur, og sammen går de gjennom hva de skal finne på denne dagen. I tillegg skal de snakke om trafikksikkerhet. Det er veier som skal krysses og da


LIVSGLEDEBARNEHAGE | PÅ JOBB

INGEN ER SUR: Ut på tur i all slags vær. Gjengen fra Selje barnehage er på tur til Seljetunet på sitt faste fredagsbesøk.

må det gjentas hvordan alle må oppføre seg og hvilke trafikkskilt de kommer til å møte. I tillegg skal den gule livsglede-t-skjorta på. SKAPER LIV OG RØRE

I første etasje på Seljetunet sitter Ingerd Brunvoll Aarsheim og tar dem imot. Hun får en god klem av oldebarnet Sebastian. – Jeg venter på at de skal komme hver fredag. De skaper slik liv og røre, sier hun. Inn i heisen med hele gjengen og en rullator. I andre etasje sitter Alma Sørpoll og venter spent. På hennes rullator henger det mange perlede kjeder som hun har fått i gave. – Jeg kjenner meg ung igjen og de gir så gode klemmer, smiler hun. Barnehagen startet opp med å besøke beboerne på Seljetunet i 2018, og fra januar 2022 har de vært en såkalt livsglede-barnehage. – Vi har alltid vært på besøk på Seljetunet, men gjerne i forbindelse med høytider. Så formaliserte vi besøkene og nå besøker vi dem

LIVSGLEDEBARNEHAGE • Det finnes livsgledebarnehager over hele landet. De fleste besøker sine eldre venner en gang i måneden eller oftere. • Livsgledebarnehagen inngår en avtale med Livsglede for Eldre, og får tilsendt barnehagepakken som inneholder trillekoffert, gule t-skjorter og en veileder. Barnehagene mottar også jevnlig nyhetsbrev og tips om aktiviteter som barna kan gjøre sammen med de eldre. KILDE: LIVSGLEDEFORELDRE.NO

hver eneste fredag, forklarer Helga Helgesen Rutledal. Ifølge henne er nøkkelen bak et vellykket prosjekt en fast dag og tid og at man ikke hopper over noen ganger fordi været er fint og strandtur frister. Alle ansatte er engasjert i prosjektet, hvor de i begynnelsen måtte prøve seg litt fram: Skulle de ha et opplegg, eller bare besøke de eldre? – Det var en del spørsmål og en forandring i hverdagen. Det gikk seg til ganske raskt siden vi så hvor mye det betød for beboerne. Det er ikke så mye som skal til for å glede dem. Noen ganger synger vi, andre ganger lager vi noe. Vi lager litt liv og røre og besøkene gir både barna og beboerne gode opplevelser, fortsetter hun. Som barn var Rutledal ofte på besøk på sykehjemmet sammen med sin mor. Hun mener at gode opplevelser og erfaringer fra barndommen er med på å forme handlinger og verdier som voksen. – Barna i Selje barnehage blir kjent med eldre, | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 15


PÅ JOBB | LIVSGLEDEBARNEHAGE

dette skaper relasjoner og de blir trygge og det blir naturlig for dem å omgås eldre og oppleve det som meningsfullt. EGEN IDÉBANK

De ansatte har laget seg en idébank med aktiviteter som fungerer, og har med spill, blokker, fargestifter og bøker. – Vi lager noen større prosjekter av og til, men mest gjør vi enkle ting som å spille spill. Vi gjør ofte det samme flere ganger når vi ser at det fenger og skaper gode samspillssituasjoner og samtaler. Vi har holdt på med veving som vi skal sy sammen til et kunstverk til slutt, forteller Rutledal. – Det er mest de enkle tingene som får i gang praten. Barna går også gjerne fast til «sin». Ungene liker å være med til Seljetunet selv om ikke alle liker veien dit. Vi går jo i all slags vær, ler hun. Rutledal og styrer i barnehagen, Heidi Løvold, mener det viktigste er å bestemme seg for at dette er noe man vil gjøre og å ikke gjøre det for komplisert. – Som styrer ser jeg at vi trenger ildsjeler i personalgruppa som er med og drar lasset. Det kan av og til være en utfordring med tanke på perioder med sykdom i personalgruppa, men vi får det alltid til, sier Løvold. Barnehagen har holdt på i fem år og blitt godt kjent med de som bor på Seljetunet og blitt glad i dem. – Vi har opplevd å komme til sykehjemmet og

HVEM VINNER?: Hishyar Abdulkarim, fagarbeider og Malin Arvidsson, pedagogisk leder, spiller spille sammen med Alma Sørpoll og Nikita.

LITEN PAUSE: Malin Arvidsson med Mathias og Hishyar Abdulkarim sitter på gulvet sammen med Siliin, Eiril, Espen, Ane og Arina. De leker en syrisk sanglek. Grete Lill Bortne som er tidligere hjelpepleier kikker på i bakgrunnen. 16 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

få den triste beskjeden om at noen har gått bort. Når noen mangler, går det selvsagt inn på oss. Vi hadde nok ikke tenkt over hvor tøft akkurat dette ville bli da vi satte i gang. Det er alltid trist å miste relasjoner, sier Løvold. ET FANTASTISK OPPLEGG

Hjelpepleier Nina Træet og helsefagarbeider Unni Otneim forteller at de synes opplegget er helt fantastisk. – Beboerne sitter og venter på dem på fredagene. Under koronaen kom de og hilste på gjennom vinduet, sier Træet. – Mange av barna har oldeforeldre på Seljetunet også, sier Otnheim og peker på Ane og Ane som har funnet hverandre. *

GENERASJONSKLEM: Ingerd Brunvoll Aarsheim sitter trofast i første etasje på Seljetunet og tar imot barna som kommer på besøk fra Selje barnehage. Oldebarnet Sebastian gir bort noen ekstra klemmer.


KJENNER DU EN AV

Fremtidens ledere i kommune- og helse-Norge?

VINNERE I 2023: May Rudi Grøtjorden Teamleder eiendom og vei i Nore og Uvdal kommune, Hanne Wikeby Asak Assisterende avdelingsleder ved Oslo universitetssykehus og Kim Håkon Pedersen Enhetsleder i Salangen kommune. Hvem nominerer du i 2024?

HAR DU, ER DU, ELLER KJENNER DU noen i starten av sin lederkarriere i kommune- og helse-Norge, som fortjener anerkjennelse for jobben de gjør? Da vil vi høre fra deg! For fjerde gang skal KLP og AFF finne ”Fremtidens ledere i kommune- og helseNorge», og vi vil gjerne ha din nominasjon av en dyktig, fremtidsrettet og tydelig leder. Tre vinnere skal kåres, og hver av dem får delta på det verdenskjente lederutviklingsopplegget Solstrandprogrammet Accelerate fra høsten 2024. Premien inkluderer reise og opphold, med en verdi på omtrent 250 000 kroner. HVEM SER VI ETTER? Hvert år får vi mange gode nominasjoner fra medlemmer i Fagforbundet. Nå ser vi igjen etter ledere fra alle deler av kommune- og

helse-sektoren i Norge, som tar lederansvaret sitt på en fremtidsrettet og forbilledlig måte, og som er i starten av sin lederkarriere. HVEM VIL DU NOMINERE? Kjenner du en leder som burde bli nominert? Da håper vi du vil sende oss din nominasjon på lenken under. Der finner du også gode råd til nominasjonsteksten, og mer informasjon om kåringen. Nominer din kandidat her: www.klp.no/fremtidensledere

Snarvei til nettsiden

Vi gleder oss til å høre fra deg!

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap


PÅ JOBB / VERNEOMBUD

Vernebølge på små arbeidsplasser – Dette kan heve snittalderen i yrket vårt, sier frisør og nyvalgt verneombud Vilde Melhus. Fra nyttår har arbeidsplassen hennes lovpålegg om verneombud.

F

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

ra 1. januar er nemlig reglene i arbeidsmiljølovens paragraf 6–1 skjerpet. Der det før var pålegg om verneombud for bedrifter med ti eller flere ansatte, er alle bedrifter med fem eller flere ansatte nå pålagt å utnevne og kurse et verneombud. Det påvirker spesielt frisørbransjen. De fleste salonger har nemlig nettopp fem til ti ansatte (gjennomsnittet er 6,7), og har vært fritatt for pålegget i arbeidsmiljølovens paragraf 6–1. Det fritaket forsvinner nå. – Det kan få stor betydning. Frisørbransjen generelt har tatt for lett på helse, miljø og sikkerhet, og salongene har stort sett hatt færre enn ti ansatte og dermed muligheten til å velge bort verneombud, sier Vivian Jacobsen, leder for Frisørenes fagforening Fagforbundet. Frisører ligger på topp i yrkesrelaterte plager som slitasje, eksem og astma. Mange slutter tidlig. HEVER SNITTALDEREN

Fagbladet treffer nybakt verneombud Vilde Melhus og kollega Natalie Orrego i en av tre A-salonger i Kristiansand. De var ferdigutdannet for ti og tolv år siden. Da var snittalderen for yrkesaktive frisører knapt 29 år. Siden har det skjedd mye, med prosjekter som Grønn frisør, mildere kjemikalier, bedre utstyr og beskyttelse. Resultatet er synlig: Snittalderen 18 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

NYE VERNEOMBUD-REGLER • Arbeidsmiljølovens bestemmelser for verneombud er skjerpet. Nye regler trådte i kraft fra 1. januar. • Før var bedrifter med ti eller flere ansatte, pålagt å oppnevne verneombud. Dette er nå redusert til fem eller flere ansatte. • Mange småbedrifter som tidligere kunne velge vekk verneombud, må nå få dette på plass. Dette gjelder spesielt mange i frisørbransjen, men gjelder også andre bransjer.

på frisører har beveget seg til 34 år. Flere jobber lenger i bransjen. – De nye kravene til verneombud kan heve snittalderen enda mer. Det kan få flere til å stå i jobben lenger og færre til å slutte av slitasje eller skader i ung alder, mener Melhus. MÅTTE HA VERNEOMBUD

A-salong er tre salonger i en lokal kjede i Kristiansand. Kjeden hadde tidligere ett felles verneombud. Med lovendringen må de nå ha ett verneombud i hver salong. I salongen til Vilde Melhus er det seks ansatte. Hun har vært tillitsvalgt i salongen før hun nå fikk vervet som verneombud. – Her har vi oppnådd mye allerede. Vi har punktavsug, blandeskap til kjemikalier og beskyttelse på plass. Utstyr er nytt og forbedret, forteller Melhus og demonstrerer hvordan den nye frisørstolen kan senkes nesten helt ned til gulvet. – Før måtte vi holde tunge fønere over skulderhøyde, selv om frisørstolen var senket helt ned. Mange måtte bruke krakker å stå på. Nå sitter kunden lavere, og de nye fønerne veier bare en brøkdel av de gamle, forteller hun. ET FAG MED LIDENSKAP

– Da dere begynte, var snittalderen i bransjen knapt 29 år. Hvorfor valgte dere et yrke med så mye slitasje og yrkesrelaterte skader?


GLAD FOR LOVENDRING: Verneombud Vilde Melhus er klar til innsats. Hun ønsker høyere snittalder i bransjen.

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 19


PÅ JOBB / VERNEOMBUD

«God HMS er bra for helsa, bra for salongen, bra for alle.» MARIANNE IVERSEN, EIER AV FRISØRKJEDEN A-SALONGEN

– Det var mer lidenskap enn penger, en drøm fra barndommen, sier Melhus. Kollega Orrego nikker gjenkjennende. Det er slik frisører blir frisører. De brenner for faget og er sjelden like opptatt av helse, miljø og sikkerhet som kundens frisyre. – For ikke lenge siden gikk frisører i pene sko og ofte høye hæler. Det skulle være galant. Nå går nesten alle i joggesko eller andre myke sko tilpasset det å stå hele dagen, forteller de. HELSE NEDPRIORITERT

– HMS har vært nedprioritert og preget av brannslukking framfor forebygging, sier Vivian Jacobsen i Frisørenes fagforening. – Når unge frisører får slitasjeskader, så har allerede skaden skjedd. Det må forebygges, og det har jeg tro på at vi skal få til mer av nå, sier hun. Hun ser allerede at ting er i bevegelse. Verneombudene kommer en etter en. TIL BESTE FOR ALLE

A-salongens eier Marianne Iversen, sjefen til Vilde Melhus, er positiv. – Vi vil jo at våre ansatte skal være friske. Det tjener alle på. God HMS er bra for helsa, bra for salongen, bra for alle, sier Marianne Iversen. Broren Jon Iversen, som hun driver kjeden sammen med, legger til: – Det kan bli i overkant byråkratisk. Vi har allerede mye skrivearbeid i forbindelse med verneombud og HMS, som tar mye ressurser. Det er viktig å sørge for at ikke ordningen blir ineffektiv med mye administrasjon, sier han. At yrket har sine utfordringer, er Marianne Iversen enig i. – Det er jo rene laboratorier i salongene. Potensialet for skader er stort, men jeg synes jo at vi har høy standard i våre salonger. Så er det gjerne de store salongene som våre, som blir ettergått og inspisert, påpeker hun. Hun oppfordrer Arbeidstilsynet til å følge de minste salongene tettere. – Det er like ille for den enkelte å bli skadet i en liten salong som en stor. * 20 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

FOREBYGGING: Vilde Melhus trener styrke tre til fire ganger i uka. - Det holder meg frisk på jobb.

BRA FOR ALLE: - Å sikre helsa til de ansatte er bra for dem, bra for salongen, bra for alle, mener eierne Jon og Marianne Iversen. Det eneste de frykter er mye administrasjon.


ANNONSE

VAR PÅ GRÅTEN DA JEG SÅ ALLE HÅRENE I BØRSTEN

Måtte vinke farvel til yndlingsfrisyren Livet smilte til 23-årige Sara. Hun elsket jobben sin som pedagog, spilte mye fotball og hadde gjennomført en vellykket vektreduksjon. Men funnet av en stor mengde hår på sofaryggen, endret alt. Saras hårprakt forvandlet seg til noe tynt og ugjenkjenne-

lig. Hun var mildt sagt fortvilet. - Mamma så hvor lei meg jeg var, og ga meg en pakke Hair Grow. Sara var skeptisk og turte ikke håpe på for mye, men etter noen måneder, fikk hun seg en positiv overraskelse. - Jeg så at det hadde begynt å vokse frem små, pene "babyhår" der hvor håret hadde vært tynt. Det var et fantastisk syn!

Prøv Hair Grow til halv pris

Ingen

bindingstid

Kun kr 249,-

Virkestoffer som bevarer et normalt hår – innenfra!

for 1. pakke på abonnement. 2 mnd. forbruk

Tynt hår oppstår når gammelt hår støtes bort du næringsstoffer direkte til hodebunnen via og faller av så raskt at produksjonen av nytt blodet. De aktive stoffene blir tilgjengelige der hår ikke henger med. Med Hair Grow tilfører håret dannes, direkte i hårsekken.

Hverdager kl 8-16

NÆRINGSSTOFFER: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten. Biotin (B7/ B8) bidrar til å bevare et normalt hår, pantothensyre (B5) og Vitamin C bidrar til en normal energiomsetning. Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen. Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår. Kobber hjelper med normal pigmentering av håret. Taurin og L-Cystin samt kvalitetsekstrakt av Hirse som er spesielt rik på silisiumforbindelser.

Vannlatingen forandres med alderen

Når vi blir eldre, kan kroppen begynne å vise seg fra nye sider. For mange menn stiger antallet toalettbesøk. Selv om det er helt naturlig, kan det være sjenerende, spesielt om natten. Har vannlatingen din forandret seg? Sabalix inneholder bl.a. dvergpalmebær, som bidrar til å opprettholde normal vannlating og støtter en sterk urinstråle.

Scan QR-koden for å få tilbudet idag

Prøv til halv pris 50% på første pakke på abonnement. 2 mnd. forbruk Ingen bindingstid!

SMS: SABALIX 15 TIL 2210

SMS: HÅR 15 til 2210 WEB: wellvita.no

Engenes 15 - 4865 Åmli

Etter 1. levering vil du motta 2 mnd. forbruk hver 2. mnd. for kun 538,- inkl. frakt (269,- pr. mnd.). Avslutt abonnementet når du vil, men senest 2 uker før neste levering.

Hver fjerde mann over 50 år og nesten annenhver mann over 60 år, har en eller annen utfordring knyttet til prostata. Nattissing, problemer med å urinere eller en følelse av at blæren aldri er helt tom .... dette er en naturlig del av aldringsprosessen for menn. Prostatakjertelen forandres og kan påvirke urinstrømmen og presse på urinblæren. Er du ofte oppe om natten for å tisse, forstyrrer det nattesøvnen og du kan få et uregelmessig søvnmønster. Lite eller dårlig søvn kan lett påvirke energinivået,

WEB: WELLVITA.NO RING: 37 08 13 00 Hverdager kl 8-16

kr 199,+ frakt kr 39,-

Engenes 15, 4865 Åmli

Etter 1. levering vil du motta 2 mnd. forbruk hver 2. mnd. for kun 438,- inkl. frakt (219,- pr. mnd.). Avslutt abonnementet når du vil, men senest 2 uker før neste levering.

KÅRE

garanti

RING: 37 08 13 00

Få orden på vannlatingen! MENN E & HELS

Fornøyd-

Scan QR-koden for å få tilbudet idag

følelsen av opplagthet, ha innvirkning på arbeidskapasitet, konsentrasjon og humør. Forskning på naturstoffer har vist gode resultater på vannlatingsfunksjonen. Dokumenterte forsøk peker på at ekstrakter utvunnet fra dvergpalmens bær, kan hjelpe. Sov om natten - ikke bruk tiden på toalettet Prøv Sabalix med ekstrakt fra dvergpalme. Det kan bidra til å opprettholde normal vannlatingsfunksjon og støtte en sterk urinstråle.

4

vanlige tegn!

SJEKK DEG SELV! Ofte på toalettet om natten? 5 til 7 toalettbesøk i døgnet er normalt Normalt trykk på urinstrålen? Drypper det etter at du er ferdig?

"En liten tablett forandret hverdagen"

”Det virker for meg!”

Dvergpalmeekstraktet i Sabalix har redusert antall ganger jeg må opp om natten. Det gir meg bedre søvn og en bedre hverdag. Ja og strålen er også blitt bedre.

Etter kun få uker merket jeg en markant forandring, og nå er vannlatingen normal. Naturstoffene i Sabalix fungerer veldig godt for meg, så jeg fortsetter med de naturlige ingrediensene.

BJØRN


JOBBEN MIN | SAMISK HELSETEAM

Døråpneren

Mange samer opplever at de sliter i kontakt med helsevesenet. Med fellesskap, trivsel og kultur- og språkforståelse gjør helsefagarbeider Astrid Nordfjell dørstokkmila litt kortere.

A

TEKST OG FOTO: MARTIN G. SL ØRDAL

strid Nordfjell banker på døra til sørsame Anna Nilsine Jåma Granefjell (87) på Røros. Inne i gangen hjelper helsefagarbeideren henne med å få på seg en liidni, et koftesjal. Straks er hun klar for sosialt samvær for sørsamene i Røros-traktene. Granefjell har brukt mye av livet sitt til å hjelpe andre samer. Hun er utdannet sykepleier og har jobbet på sykehus med pasienter som snakker sørsamisk, både i Trondheim og på Røros. I høst mottok hun en kulturpris for sin lange innsats for den sørsamiske kulturen. Nå er det Granfjell som har behov for litt hjelp. Astrid Nordfjell er også sørsame og jobber 40 prosent som helsefagarbeider i Røros kommune. I tillegg er hun med på prosjektet som heter Samisk helseteam. Hensikten med et slikt team har vært å gi den samiske befolkningen likeverdige helsetjenester som resten av befolkningen. Som en del av prosjektet arrangerer Nordfjell faste treff for eldre sørsamer. De drar på turer sammen og lærer om sørsamenes historie. – Disse treffene er veldig viktige. Også for meg. Vi er en gjeng som har hatt mye å gjøre med hverandre hele oppveksten. Vi deler historie. Hadde vi ikke arrangert dette, hadde vi kanskje

22 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

+ DET BESTE MED JOBBEN: Trivsel, gode kollegaer, muligheten til å møte behovet til den sørsamiske befolkningen gjennom prosjektet «Samisk helseteam».

UTFORDRENDE MED JOBBEN Før var det et fysisk slitsomt yrke med mange tunge løft. Men du verden hvordan hjelpemidlene har gjort det enklere.

ikke møttes, sier Nordfjell, som er organisert i Fagforbundet. Astrid Nordfjell tar 87-åringen i armen og følger henne på et knitrende hvitt underlag. Det er duket for julefest på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. VILLE IKKE HA HJELP AV EN SAME

Helt fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør finner du den sørsamiske befolkninga i Norge. Flyttinga av reinsdyr har foregått mellom øst og vest, så det er sterke familiebånd mellom den samiske befolkninga på begge sider av svenskegrensa. Astrid Nordfjell har jobbet som helsefagarbeider i Røros kommune i over 35 år. Det har ikke alltid vært like lett å ha et samisk etternavn på jobb, forteller hun. – Jeg opplevde noen ganger at det var noen som ikke ville ha hjelp av meg. Det var på grunn av etternavnet mitt og på grunn av gamle konflikter som ikke jeg har hatt noe med å gjøre, sier hun. Konfliktene hun snakker om, kunne oppstå mellom bønder og samer som drev med reindrift. Bøndene kunne reagere hvis reinsdyra beita på jorda deres eller hvis dyra tråkka i nysådd åker. Etter hvert som tida gikk, ble det færre konflikter. – Det ble faktisk en vidunderlig plass å jobbe på. Og pasientene jeg møtte som hjemmehjelp


KLAR TIL FEST: Astrid Nordfjell følger Anna Nilsine Jåma Granefjell til julefesten.

Vi har en annen måte å snakke om egen helse og sykdom på. Astrid Nordfjell

Navn: Astrid Nordfjell Yrke: Helsefagarbeider i samisk helseteam Bor: Røros

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 23


JOBBEN MIN | SAMISK HELSETEAM

ORGANISERER: Astrid Nordfjell har full kontroll på forberedelsene til julefesten.

KNIVMAKER: Sørsamen Magne Jostein Haugen viser Mari Nordfjell en kniv han har laget. (Se bildet under.)

GOD STEMNING: Anne Rustad, Lars Åge Brandsfjell og Tor Olav Haugen forteller historier så tårene triller.

LODDSALG: Anna Nilsine Jåma Granefjell kjøper lodd av Mari Nordfjell.

hadde for det meste mye positivt å si om den samiske kulturen, sier hun. AVSLUTTET HELSEPROSJEKT

I to år har samisk helseteam vært en del av helsetjenestene til den sørsamiske befolkningen på Røros og i Midt-Norge. Foruten Astrid Nordfjells treff for de eldre, har også helsetjenesten bestått av helsepersonell med kompetanse på samisk språk, kultur og helse. I teamet har det vært tilknyttet en lege, sykepleier og familieterapeut. I september ble den delen av prosjektet avsluttet, men Astrid Nordfjells innsats for de eldre fortsetter. Jenni Valseth jobber som sykepleier på Røros legesenter. Hun jobbet også som sykepleier i samisk helseteam etter behov. Valseth sier at det er mange grunner til at den samiske befolkningen har behov for et likeverdig helsetilbud. – Vi vet at levealderen til den samiske 24 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

SLIK FÅR DU JOBB I SAMISK HELSETEAM • Helseteamet er et samarbeid mellom Røros kommune, Sørsamisk helsenettverk og St. Olavs hospital. Det ble finansiert av Sametinget, Helse Midt-Norge, Røros kommune, og Sørsamisk helsenettverk. Målet var å utvikle likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i Midt-Norge. • Besto inntil i fjor høst av ni helsepersonell og en kokk. • Flere krefter i samiske organisasjoner jobber nå opp mot Stortinget for å få staten til å finansiere slik at helseteamet kan bli permanent. Da kan nye jobber oppstå for personell med helsebakgrunn og kompetanse på samisk kultur. KILDE: ROROSKOMMUNE.NO


befolkningen er lavere enn øvrig befolkning. De har høyere risiko for livsstilssykdommer, og mange samer opplever det som en terskel å ta kontakt med helsevesenet om sykdom, sier hun. Valseth sier at det er viktig med kulturforståelse for de som skal behandle pasienter med samisk bakgrunn. Hun gir et eksempel med uttrykket «den som tier, samtykker». Hvis du tier i samisk kultur, betyr det det motsatte av betydningen av det kjente uttrykket. – Slike misforståelser kan få uheldige konsekvenser i møte med helsevesenet, sier hun.

VIKTIG KOMPETANSE: Sykepleier Jenni Valseth har jobbet i samisk helseteam.

FORDEL MED SAMISK BAKGRUNN

Astrid Nordfjell tror det er en fordel at hun med sin samiske bakgrunn er en del av prosjektet. Hun forteller at det er mange samer som tar kontakt med henne for å få råd om hvor i kommunen de bør henvende seg for å få hjelpen de trenger. – Mange er ikke så flinke til å gå til legen, og vi har en annen måte å snakke om egen helse og sykdom på, sier hun.

Misforståelser kjenner Astrid Nordfjell godt til. For en tid tilbake lå en slektning av henne på sykehjem. Da Astrid kom på besøk, lå han og hoiet og skrek, sier hun. De som jobbet der, skjønte ikke hva han ville. – Han var tørst og ønsket å drikke vann. Da jeg sa det til personalet, ble de takknemlige, forteller hun. Ute er det bikkjekaldt, eller gørrkaldt, som de sier på Røros. Gradestokken har krøpet ned mot 30 minusgrader flere kvelder på rad. Inne på sykehjemmet er det varmt. Det lukter rakfisk, julepølse, ribbe og mye annet godt. Anna Nilsine Jåma Granefjell prater med gamle kjente rundt bordet og latteren sitter løst. Astrid Nordfjell forteller at hun kom fra et veldig åpent hjem, og at mange samiske familier var innom der de bodde. Som bestefaren hennes pleide å si: «Så lenge det finnes reinsdyrskinn og gulvplass, så er det alltid plass til flere folk.» *

HJEMVEIEN: Astrid Nordfjell følger Anna Nilsine Jåma Granefjell til døra. | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 25


PÅ JOBB | TILRETTELEGGING

Her skal alle finne fram Gjennomtenkt møblering og utforming gjør det lettere for mennesker med demens å finne fram på Ullern helsehus.

K

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

ristine Opdal står ytterst ute på verandaen 10–12 meter over bakkeplan. Her er hun helt trygg. Fallhøyden er stor, men en høy glassvegg og et solid gelender gjør det umulig å falle ned. Alle møblene på verandaen er boltet fast i gulvet. Det er ikke mulig å flytte en stol bort til kanten og hoppe ned. – Det er her ute vi har gjort de største endringene, forteller Opdal, ergoterapeut på Ullern helsehus i Oslo. I tillegg til å sikre verandaen, har de også laget tre sittegrupper med bord og fire stoler. Helsehuset sto ferdig i 2017. Fra 1. september i fjor var alle helsehusene i byen blitt spesialisert. På Ullern helsehus ble det da opprettet en skjermet avdeling med åtte korttidsplasser i tillegg til rehabilitering-, avklaring- og psykiatriplasser. FORDEL FOR ALLE

En skjermet avdeling er tilpasset mennesker som lettere enn andre blir urolige, ofte på grunn av en demenslidelse. En person med demens kan bli både skremt og sint om han eller hun blir forvirret, mister oversikten eller ikke finner fram. Sigrid Aketun, ergoterapeut i Helseetaten i Oslo kommune, har bidratt i arbeidet for å tilpasse avdelinga ved Ullern helsehus til denne pasientgruppa. 26 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

– Et oversiktlig miljø er ekstra viktig for mennesker med demens. Men det er ingen ulempe for oss andre heller, understreker hun. SIKRE ROM

For å redusere preget av institusjon og øke fornemmelsen av hjem, er det hengt opp ei lita kasse med vindu ved inngangsdøra til hvert pasientrom. Her kan beboeren plassere en personlig gjenstand for lettere å finne fram til sitt eget rom. Inne på pasientrommene er sikkerheten blitt bedre ved at vinduene ikke kan åpnes helt. Alle avdelinger på helsehuset har e-rom på nettbrett. I løpet av våren vil hele helsehuset også få nytt pasientvarslingssystem og digitalt tilsyn. Det skal øke både tryggheten og trivselen. I stedet for at pleierne må inn på rommet for å sjekke at alt er i orden, kan de få varsler på mobilen eller på vaktrommet. Hvis pasienten faller ut av senga eller beveger seg i rommet, blir de varslet med et lite pling. – Med et slikt system, kan pleierne holde oversikt uten å gå inn på pasientrommet om natta, og pasienten kan få en roligere natt uten å bli forstyrret av personalet som nå kikker inn på rommet tre ganger i løpet av ei natt, sier Sigrid Aketun.


TRYGG UTE: Kristine Opdal er glad for at de har fått høy glassvegg og gelender på verandaen. – Her kan ingen falle ned og skade seg, forsikrer hun. For å avverge ulykker, er stoler og bord godt festet i gulvet.

TYDELIG: Ikoner med figurer med armer og bein er lette å forstå.

KONTRASTER OG SKILT

På pasientrommene er veggene hvite, men karmen til utgangsdøra er mørk grønn. Kontrasten gjør det lett for en pasient med demens, og kanskje dårlig syn, å finne veien ut. Karmene rundt badedøra er derimot fremdeles hvite. Til gjengjeld er det hengt opp et skilt med teksten «Toalett» og et ikon som viser en person som sitter på do. Avdelingssykepleier Anna Rybicka kan opplyse at de ikke kan gjøre store forandringer, for eksempel male dørkarmer uten godkjenning fra Oslobygg. – Men mye er gjort allerede, og Kristine og de andre som har vært med på alle forbedringene, har gjort en fantastisk innsats, understreker hun. Inne på badet er det mye hvitt. Men gulvet er blått. Også valg av dosete og dolokk er gjennomtenkt. Det er nemlig sort og dermed lett å få øye på. Rundt den hvite vasken går et håndtak i grått. Gråtonen som er valgt, gir en fin kontrast både til gulvet og vasken. Selve pasientrommet er utstyrt med ett klesskap som står mellom bad og seng pluss ett skap ved utgangsdøra som personalet bruker til rent tøy og toalettartikler. Dette skapet kan også brukes til et TV-apparat dersom pasienten trenger skjerming mot fjernsyn. Alle skapene er | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 27


PÅ JOBB | TILRETTELEGGING

KRAV OG RÅD OM UNIVERSELL UTFORMING • Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning, paragraf 12-1: krav til planløsning og universell utforming av byggverk • Husbankens veileder fra 2009: anbefalinger ved bygging av studentboliger med statlig tilskudd • Norges Blindeforbund: skrift og lesbarhet

KONTRASTER: Sigrid Aketun har tatt et sort/hvitt bilde av tallerkenen på bordet. – Med denne mørke kanten er tallerkenen lett å se også for mennesker med svekket syn, sier hun. Ergoterapeuten synes også det er fint at tallerkenen er uten mønster i midten. Da ser man lett om det er mat igjen eller ikke.

like hvite som veggene og dørene. Tilretteleggingen her består av at klesskapet er merket med skilt med ikon av en kleshenger og teksten «Klær».

– Arkitektene kjenner ikke pasientene slik vi gjør. Når vi blir invitert inn, gjenstår detaljene, sier hun. SMARTE STOLER

I dagligstua møter vi sykepleieren Anne Louise Seime. Hun er stort sett fornøyd med endringene som er gjort på avdelinga. Særlig fremhever hun stolene rundt spisebordene. De har god høyde og armlener som er høye nok til å gi støtte når pasienten reiser seg opp. Og ikke minst: De bakre stolbeina har hjul, og armlenene er så lave at stolene kan plasseres helt inntil bordet. – Det jeg savner mest nå, er mer kunst på veggene, sier hun. Sykepleieren går ofte sammen med pasienter i korridorene, og bilder langs veggene kan gi mange tema til samtaler. Sykepleieren kunne også ønsket seg en stor radio i dagligstua. – For en som ikke vil være alene, kan det være mye selskap i en radio, mener hun. KORTE OPPHOLD

Skann QR-koden og les hele saken på Fagbladet.no

Uansett om en pasient har fått plass på skjerma avdeling, rehabilitering, avklaring (om framtidige omsorgstilbud) eller for en psykisk lidelse, er oppholdet på et helsehus kortvarig. Gjennomsnittlig liggetid er tre uker, og målet med korttidsopphold på helsehus er å kartlegge helsetilstand, samt behov for hjelp og opptrening, slik at pasienter kan komme tilbake til eget hjem. *

IKKE ALT KAN ENDRES PÅ ET FERDIG BYGG

Det er begrenset hva som kan gjøres med et bygg som allerede står ferdig. Her er korte korridorer. Det gjør det krevende å holde øye med pasienter som liker å vandre. Ergoterapeuten fra Oslo kommune sier det er en stor fordel når pasientene, som her, kan gå rundt og rundt uten hindringer. Hun syns også det er fint at vandrerne kan se framover mot et stort bilde i enden av hver korridor. Det gjør det lettere å orientere seg. Dessuten er det tydelige fargekontraster mellom gulv, rekkverk og vegger. Sigrid Aketun har bare én innvendig mot denne vandringsruta: – Ideelt sett skulle ikke løypa gått gjennom dagligstue og spiserom, mener hun. Derfor beklager hun at ergoterapeutene alltid kommer for sent inn i byggeprosessen. 28 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

ALT BLIR GRÅTT: Disse søppeldunkene står heldigvis utenfor og ikke inne på selve avdelingen. «Heldigvis» fordi teksten er liten og på engelsk. Dessuten er fargetonene på de tre dunkene nesten like. En person med dårlig syn ser derfor tre omtrent like gråtoner i stedet for turkis, oransje og blått.


? R Å I R Å V R VÅ

fagbladet.no fagbladet.no

ILLUSTR ILLUSTRASJON: ASJON: SHUT SHUTTERSTOCK TERSTOCK

e d n e n n e sp st e m e d v a t e m o lt a s Le lønnsoppg jørene på mange år

| 2023 | 4 | FAGBLADET ~ 77


PÅ JOBB | UTDANNING

Mer kjøtt på beinet for matvert Nina

Nå kurses de i ernæringsarbeid, og til høsten starter en egen fagskoleutdanning for matverter.

K

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: ANITA ARNTZEN

ommunene må skjønne betydningen av å ha matverter, mener Erlend Eliassen, leder av Faggruppe for ernæringsfag, konsulent og prosjektleder i Fagforbundet. Det er formiddag på Oslo universitetssykehus Ullevål i Oslo, og i et undervisningslokale er Eliassen kursholder for til sammen 40 matverter. Fagforbundet er primus motor for årets to store løft for denne yrkesgruppa: dette kurset – og en splitter ny fagskoleutdanning. Kort fortalt sørger matverter til daglig for at pasienter får servert mat på ulike sykehusavdelinger, mat med god nok ernæring, og som gir en som er syk lyst til å spise. FØRSTE GANG

Det er første gang Fagforbundet arrangerer kurs for yrkesgruppa i dette formatet. Og alle deltakerne har fått fri med lønn fra arbeidsgiver for å være med. Kursholder Eliassen opplyser at det jobbes med å kunne tilby alle sykehus i landet tilsvarende kurs. Denne dagen har han snakket matvertenes rolle inn i helhetlig matomsorg og pleie ved sykehus. Han har snakket om hvordan matver30 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

ter er sentrale for å forebygge underernæring hos pasienter, noe som er et stort problem ifølge undersøkelser. NYTT UTDANNINGSTILBUD

Flere i lokalet her har også søkt om plass på en ny fagskoleutdanning som starter opp fra høsten i Oslo og flere andre byer. Tilbudet etableres for dem som har ansvar for matservering i front i helse- og omsorgssektoren, nemlig matvertene og andre i sykehus og kommuner som jobber med pasienter og mat. – Dette er en yrkesfaglig utdanning. Fra før finnes det ingen formell utdanning for matverter, og mange av dem har ikke utdanning. Fagskolen vil gi matverter en bedre hverdag med kompetanseheving, sier Eliassen. Utdanningen gir ikke fagbrev, men kan brukes som et springbrett til et fagbrev senere. Det jobbes nå også med bedre lønnsvilkår for denne gruppa, ifølge Eliassen. VIL LÆRE MER

En av dem som har søkt om plass, er kursdeltaker Nina Eriksen, og mens de andre i salen får pause, forteller hun hvorfor. – Jeg har søkt for å videreutvikle meg og bli bedre i jobben. Det er utfordrende, og det vil gi meg mer tyngde, sier Eriksen, som til daglig er

«Jeg har søkt for å videreutvikle meg og bli bedre i jobben» NINA ERIKSEN


matvert på Ullevål. Hun har jobbet som matvert siden 2009 og i mange avdelinger. Også Kirsten Pedersen Eide, som er matvert ved Radiumhospitalet i Oslo, vurderer å søke, forteller hun: – Jeg tenker på det for å få mer inspirasjon og noe nytt i hverdagen, sier Eide. VARIERTE DAGER

Eriksen og Eide forteller om travle jobbdager i matvertrollen. – Det er spennende når pasienten kommer til meg og ber om hjelp, og ønsker råd om mat. De vet ofte ikke hva de har lyst på, og da kan jeg

VIDEREUTVIKLING: – Jeg har søkt for å videreutvikle meg og bli bedre i jobben, sier matvert Nina Eriksen som har søkt om plass på en ny fagskoleutdanning. Her på kurs med andre matverter - for første gang i dette formatet.

komme med forslag og anbefalinger, sier Eriksen. Det er store variasjoner i hverdagen deres. – Den ene dagen er det ingen pasienter som vil spise, den neste kan det være 15 som spiser helt vanvittig mye, forteller Eide, som fra før har fagbrev som hotell- og restaurantkokk. Også flere andre yrkesgrupper får i år nye tilbud om videreutdanning. Se fagbladet.no for å lese mer om dette tilbudet til matvertene, om utdanning i intensivpleie for helsefagarbeidere og autorisasjon for paramedisinere uten bachelorgrad. * | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 31


PÅ JOBB / TILLITSREFORM

Vil gi ungdom 240.000 kroner i «årslønn» Øyvind Spjøtvold ved Nav i Trondheim har jobbet med unge som faller utenfor i 14 år. Han har stor tro på den nye ungdomslønna, men ser også noen mulige fallgruver.

H

TEKST OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

ar du hørt om tillitsreform i offentlig sektor? I Trondheim har Nav konkretisert den kraftig. De håper å komme i gang med noe som er blitt kalt revolusjonerende: En ungdomslønn som erstatter alle andre ytelser. Ideen er enkel: Arbeidsavklaringspenger (AAP), sosialhjelp, tiltakspenger, kvalifiseringsstønad … alt dette vil de sette en strek over – og heller tilby en lønn med en minstesats på rundt 237.000 kroner i året. Målgruppa er alle under 30 som enten står uten jobb eller utenfor studier, trolig i overkant av 2000 personer i Trondheim. De som mottar denne lønna, skal fortsette samarbeidet med Nav og andre hjelpeinstanser som før. Det vil fortsatt være krav til en plan og tiltak, men pengespørsmålet er ryddet av veien: Mottakeren må ikke «bevise» noe annet enn at de står utenfor jobb og utdanning – og har behov for Navs tjenester.

+ SAKEN PÅ 1-2-3 • Nav i Trondheim vil prøve ut en egen ungdomslønn. • Planen er enkel: En fast lønn til unge som står utenfor arbeid eller utdanning, ikke helt ulikt ideen om borgerlønn. • I løpet av våren blir det klart hva de faktisk får lov til å gjøre, i tett samarbeid med statlige myndigheter.

sammen økonomien sin. At man for eksempel må dokumentere sykdom for å motta AAP, gjør at man fokuserer kanskje unødvendig mye på sykdom, sier Spjøtvold. Vi møter ham i kafeen på Jobbhuset til Nav, som er plassert i idylliske Lademoen bydelshus, langt unna Navs monotone kontorbygg. Spjøtvold har jobbet i 14 år i Nav, og før det med oppsøkende virksomhet på fritidsklubber, blant annet på Romsås i Groruddalen i Oslo. – Nav-direktøren snakker mye om tillit og handlingsrom i festtalene, men jeg tror faktisk han mener det også. Jeg opplever at vi i stor grad blir lyttet til faglig, og ungdomslønn er et eksempel på det, sier Spjøtvold. Det er nemlig hans kollegaer i Trondheim som har tatt initiativet til prosjektet, som nå er tatt opp under tillitsreformen i Nav. – Jeg ser noen fallgruver, som for eksempel faren for at det skapes litt byråkrati rundt utdelingen også her. Det kan også være at dette ikke er noe som passer for alle, sier Spjøtvold. UENIGE OM IDEEN

– ET LAPPETEPPE

Dagens system er byråkratisk og man tenker i «siloer», som skillet mellom den kommunale sosialhjelpen og de statlige ytelsene, mener Øyvind Spjøtvold i Nav. – Det er ulike pengesekker, ulike datoer for utbetaling …det er et lappeteppe når man skal sy 32 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

Rundt bordet på Jobbhuset sitter også kollega Klaus Langhanke, som er arbeidsleder for ungdommen på kjøkkenet. – Det høres ut som en dårlig idé. Det kan fort bli en sovepute for ungdommen. Jeg lurer også på hva som skjer når de blir 30 år? Det kan jo bli en brå overgang, sier Langhanke.


NY TANKE: – Jeg har sett mange eksempler på at pengeproblemer kommer i veien for å finne ut hvordan vi kan hjelpe ungdommen, sier Øyvind Spjøtvold, plasstillitsvalgt for Fagforbundet ved Nav Lerkendal.

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 33


PÅ JOBB / TILLITSREFORM

IKKE BEGEISTRET: Klaus Langhanke arbeidet i mange år som slakter, men nå stortrives han på jobb for Nav på Jobbhuset. Ungdomlønn har han imidlertid ingen tro på.

Adresseavisen intervjuet i fjor en av dem som står bak ideen om ungdomslønn, Nav-veileder Erik Lånke Solbu. Han er ikke redd for at lønna vil bli en sovepute: – Nei. De aller fleste vil ut i jobb eller på skole. Det blir enklere å få «Nav-pæng» fordi det blir mindre byråkrati når du får ytelsen og underveis. Men det skal ikke bli lettere å velge å leve av «Nav-pæng» framfor jobb eller studielån, sa Lånke Solbu til Adressa. FLERE SYKE UNGDOMMER

Terje Monsø (57), miljøveileder ved Jobbhuset, er positiv. Hans jobb er å få ungdommen med på å innrede boliger til flyktninger. – Ideen med ungdomslønn er veldig god, da blir det stabilitet. Jeg er avhengig av at ungdommen møter opp om morgenen og gjør jobben med meg, og det tenker jeg at en slik lønn kan bidra til, sier Monsø. Hvis deltakerne ikke må bruke tid på å finne fram i søknads- og dokumentasjonsjungelen for å få sosialhjelp, kan de kanskje fokusere på andre ting, som faktisk å møte opp på det tiltaket de går på. 34 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

Monsø har jobbet med ungdom som har falt utenfor i 16–17 år, og merker en klar trend: – Det er flere syke ungdommer nå, ja. Men det er utrolig inspirerende å jobbe med dem! sier han. Antallet unge som har endt opp med uføretrygd er doblet på rundt ti år. Det er noe av det man håper å kunne unngå med en ungdomslønn. TENKER NYTT GIVENDE JOBB: Terje Monsø er medlem i Fagforbundet og arbeider for Nav. Jobben hans er dobbelt meningsfull: Han setter arbeidsløs ungdom i aktivitet - og innreder boliger til flyktninger.

Nav-leder Unni Valla Skevik på Nav Falkenborg er fornøyd med at prosjektet nå er tatt opp som en del av tillitsreformen. – Vårt mål og ønske med denne «lønna» er å få til en forenkling og avbyråkratisering. Så vil vi i løpet av våren, i samarbeid med blant annet Stimulab, se hva som er praktisk gjennomførbart. Vi opplever at direktoratet og andre myndigheter er positive til initiativet vårt, sier Skevik. Stimulab skal fremme offentlig innovasjon fra brukernes perspektiv. De støtter virksomheter «som våger å tenke nytt om roller og systemer, og som er villige til å endre disse for å levere bedre tjenester til brukerne», heter det på deres nettsider. *


I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

Hvilket land har flest øyer i verden? No man is an Island. JOHN DONNE

1. SVERIGE 267.570

2. NORGE 239.057

3. FINLAND 178.947

5. USA 18.617

6. INDONESIA 17.504

9. JAPAN 6.852

16. HELLAS 3.054

26. STORBRITANNIA 1.000

39. SVALBARD 400

48. ITALIA 210

I DENNE SEKSJONEN:

36 S

Hvorfor er det ikke mulig å tilby et feilfritt helsevesen?

Kvart menneske er ei øy. TARJEI VESAAS

48 S

NORGE I VERDEN (Nederland) med sine 970 km2 verdens største kunstige øy, bygd opp av diker og dammer, og omgitt av et intrikat nettverk av vannveier og sjøer. Når man sier at det ikke er størrelsen det kommer an på, vil nok grønlendere protestere øylytt. Grønland er verdens største øy med et areal på 2 .166.086 km2. Norge kan sandbanke i bordet med Spitsbergen (Svalbard) på 37.673 km2 som største øy. Bouvetøya (54°26′S 03°24′Ø), en ubebodd liten øy under norsk suverenitet i Atlanterhavet, er verdens mest avsidesliggende øy. Om du ikke liker å ferdes på havet, kan du alltids dra til Øyer i Gudbrandsdalen.

(KILDE: WIKIPEDIA, WORLD ATL AS, ILLUSTRERT VITENSK AP

ANDRÉ MARTINSEN

VISSTE DU AT ... * Verdens største flytende øy, The Great Pacific Garbage Patch, eller Plastøya, fem dagers båttur fra California, har et areal på ca 1 million km2 det er større enn Frankrike og Tyskland til sammen og søppeløya veier 80.000 tonn. * Bishop Rock fyr er listet i Guinness Rekordbok som verdens minste øy med en bygning. Spørsmål? Fyr løs!

* Nederland er usedvanlig flatt, og en tredel av landområdene ligger under havnivået. Og nederlenderne er i høyeste grad, fra evolusjonens side, forberedt på et stigende havnivå med å inneha rekorden som verdens høyeste folk. Men det spørs vel om vi tar oss tid til å la den kunnskapen synke inn.

* Om du planlegger å øyhoppe på hver av de registrerte øyene i Norge med én overnatting per øy vil du bruke 655 år. Og om man regner en gjennomsnittelig levealder på 83 år, betyr det at levningene dine vil måtte flyttes hver dag i de neste 572 årene. Det vil si de neste 17 generasjonene om man tar utgangspunkt i at en generasjon «varer» (klype havsalt) 32 år.

Holdt på å gi opp arbeidslivet, men så fant Hildegunn riktig fag.

FOTO: OMAR SEJNÆS

* Det finnes flere øyer enn øyer i verden. Det kan vi se med det blotte blikk. En øy defineres ifølge Kartverket som en holme på mer enn 10m2 omgitt av vann på alle kanter. Men det finnes også noen norske skjær i sjøen. 81.192 for å være nøyaktig. Holmer mellom 5m2 og 10m2 defineres enten som øyer eller skjær (ut fra form) og alt under 5m2 er skjær. Selv om det skjærer i selvgodheten, må vi ta til takke med plass nummer to, etter nabo Sverige om å besitte flest øyer. Som om vi ikke har nok øyer i verden, så velger noen å bygge noen kunstige i tillegg. Uten sammenligning er Flevopolder

54 S

Et portrett av snø. Se bildene.

62 S

Etter to alvorlige angrep på offentlig ansatte, krever de tillitsvalgte bedre sikkerhet.

| 2016 | 2024| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 35


36 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |


akuttmedisin / tema

Jakta på det feilfrie helsevesen og hvorfor det må gå galt Ambulansen i Arendal henter stadig flere mennesker som ikke er akutt syke. Iveren etter ikke å gjøre feil er større enn troen på faglige vurderinger, mener ambulansearbeider Lars Vereide. TEKST: MARTE BJERKE FOTO: ERLING SLYNGSTAD-HÆGEL AND

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 37


tema / akuttmedisin

AKUTT: Denne dagen er det akutt. Kvinnen som sitter foran Lars Vereide har fått hjerneslag og må kjapt til sykehus. Vereide er opptatt av at ambulansene brukes riktig, slik at denne kvinnen og andre som trenger øyeblikkelig hjelp ikke må vente.

A

mbulansen raver inn i et døsig norsk villastrøk. Lars Vereide sitter uanstrengt på det smale setet mens utstyr og instrumenter slår mot karosseriet. «Jeg blir bilsjuk», mumler fotografen. – Vi er faktisk dårligst i landet på responstid i tettbygde strøk, sier Vereide. Men denne dagen er den gule bilen framme med god margin til de anbefalte tolv minuttene.

DILEMMA 1 FOR MANGE UNØDVENDIGE UTRYKNINGER

Antall ambulanseoppdrag i Norges sørligste region ligger på cirka 45.000 i 38 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

året, ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Siden 2012 har antallet oppdrag økt med nesten 50 prosent. Men kanskje mer oppsiktsvekkende er det at antall akutte ambulanseoppdrag på Sørlandet har økt med nesten 90 prosent i samme periode. De «vanlige» eller «grønne» oppdragene er gått ned. – Sannheten er at vi er mer i produksjon enn i beredskap. Før satt vi og venta på at det skulle skje noe. I dag er vi ute og produserer pasienter, sier Lars Vereide, som er klinikktillitsvalgt for Fagforbundet på Sørlandet sykehus i Arendal. Han illustrerer med noen av de mer ekstreme eksemplene fra ambulansen: Når han eller kollegaene har rykka ut til mennesker med hikke, tannverk og tett nese, meldt som pustebesvær. – Pasienten var gått tom for «Otrivin», sier Vereide.

I dag blir nesten alle oppdrag definert som røde, eller akutte, hevder han. – Uten at de egentlig er det. De er kanskje ikke grønne engang. Ifølge sykehusets egne tall lot ambulansen i overkant av 7600 pasienter bli igjen på adressen de kom til i fjor. – De trenger kanskje hjelp, men en annen hjelp enn ambulansen kan gi, sier Vereide, som mener fagfolka må få større tillit: – Jeg er opptatt av at de som jobber på AMK og i legevaktsentralen får bruke sin faglige kompetanse til å sile telefonene bedre. I dag opplever vi at vi ikke har biler til dem som trenger det, fordi de er brukt på noe annet som rett og slett er tøv. – Mener du at pasienter kan ha dødd i påvente av en bil? – Det er vanskelig for meg å si at folk har dødd i påvente av en bil, men at


MULTITASKING: Ambulansearbeiderne går fort inn i ulike roller når de kommer inn i hjemmet. Ansvarlig pasientbehandler Kristoffer Pedersen holder kontakten med nevrologen i Kristiansand.

det er mange forsinkelser som følge av samtidighetskonflikter, det er åpenbart. Samtidighetskonflikter er når flere henvendelser eller hendelser skjer samtidig. HJERNESLAG SOM HASTER

Rettklipte hekker, familiebilder på kommoden, støv som beveger seg langsomt i ettermiddagssola – alt dette kjedelige normale skal vi nå trampe inn i med alt alvoret vårt. Kvinnen sitter i en lenestol i stua. Vereide plasserer seg overfor henne. Helt inntil. Virker alt annet enn alvorlig. For når sekundene teller, er det kritisk å beholde roen. – Hvor lenge siden er det at du hadde hjerneslag, spør han mildt. Hun bruker litt tid. Mai i år. Det er vanskelig å finne ord. Hjemmet blir på sekunder forvandlet

+

ØKNING I OPPDRAG • Antall ambulanseoppdrag i Norges sørligste region ligger på cirka 45.000 i året, viser de ferskeste tallene fra 2022. Oppdragene har økt jevnt og trutt hvert år. • Siden 2012 har oppdragsmengden økt med nesten 50 prosent på Sørlandet. • Antall akutte ambulanseoppdrag har økt med nesten 90 prosent i samme periode. De «vanlige» eller «grønne» oppdragene er gått ned. • Den samme tendensen ser vi i andre av landets helseforetak. KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ (SSB)

til en scene der flere handlinger foregår samtidig. Ambulansearbeider Harald Landa snakker seg gjennom journalen mens ansvarlig pasientbehandler Kristoffer Pedersen ringer nevrologen i Kristiansand. – Kom det kasta på deg? Var det plutselig at det skjedde, spør Vereide. I løpet av de neste minuttene har ambulansearbeiderne samla informasjonen de trenger. De støtter kvinnen ut på båra. Noe må gjøres med den konstante økningen i oppdrag, mener Vereide. Så ambulansen ikke befinner seg hos en som har hikke når kvinnen med hjerneslag i et typisk norsk villastrøk trenger dem som mest. «YES! VI KLARTE Å REDDE HENNE!»

Akuttmottaket i Arendal er destinasjonen for mange av pasientene ambulan| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 39


tema / akuttmedisin

ELDREBØLGEN: Sykepleier Hanne de Presno klargjør senger og skriver pasientinformasjon på tavla. Det er ikke uvanlig at det kommer inn 100-åringer her.

+

AMBULANSEN I ARENDAL • Har to døgnbiler som går hele døgnet året gjennom. Én langtransportbil som brukes på dagtid mandag til og med fredag. Denne bilen er tiltenkt å brukes mellom Sørlandet og Oslo universitetssykehus, men den blir også brukt til akuttoppdrag lokalt. Én legevaktbil i turnus. • Antall ansatte er cirka 60 som går i turnus i 12-timers vakter.

40 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |


«Jeg tror det er en forventning i befolkningen om at man skal ha full behandling uansett.» KRISTIN EPLAND, ENHETSLEDER AKUTTMOTTAK

sen plukker opp. Det er her ulykken treffer først, her eldrebølgen presser seg mot sykehuskorridorene og psykiatripasientene kommer inn med sår en somatisk akuttavdeling ikke kan lege. – Man får ofte pepper, av pasienter som ønsker å bli høyere prioritert og ha mindre ventetid. Men det er vi vant til, sier Hanne de Presno. Sykepleieren har jobba her i 25 år og elsker fortsatt følelsen av «Yes! Vi klarte å redde henne.» – Ofte blir vi glemt når en person våkner etter å ha ligget i koma oppe på intensiv. Da er det de rundt pasienten der og da som får takk og gode ord. Og så veit vi at jo, men det var et stort team i akuttmottaket som fikk i gang hjertet ditt, sier de Presno og skriver et fødselsår på den hvite tavla i korridoren. – Her står det -23, er det en baby eller en hundreåring, spør hun. Er pasienten født i 1923 eller 2023? – Den problemstillingen hadde vi ikke før, sier de Presno.

DILEMMA 2 ELDREBØLGEN

Det er ikke uvanlig at tavla på veggen inneholder 99-åringer, 100-åringer, 101-åringer. Hvor langt skal vi strekke oss for å holde dem i live? Et ubehagelig, men relevant spørsmål i disse korridorene. – Hva ønsker de eldre selv? Er de pårørende involvert i beslutninger og ønsker, spør Kristin Epland, enhetsleder på akuttmottaket. – Jeg tror det er en forventning i

+ AKUTTMOTTAKET I ARENDAL • Ca. 55 ansatte, 34,1 årsverk. Har fått tilført fire nye årsverk i 2024. • I akuttmottaket er det både skadepoliklinikk og all øyeblikkelig hjelp-innleggelse.

befolkningen om at man skal ha full behandling uansett, mens eldre ikke har tatt stilling til hva de ønsker, sier hun. Hun mener vi som samfunn må ta den vanskelige diskusjonen om når nok er nok. Helsepersonellkommisjonen mener det samme – vi må prioritere hardere hvis helsevesenet ikke skal knele. – Blir du alvorlig syk når du er noen og åtti, hva tenker du videre for livet ditt da? Jeg tror vi med litt mer åpenhet kunne ha fått flere til å bli igjen på sykehjemmet, og så kunne de fått en behandling der som var god og verdig, sier Epland, som understreker at eldre ikke er en ensartet gruppe. – Derfor må hvert enkelt tilfelle vurderes, og rett helsehjelp må gis til rett tid, sier hun. – OI! JEG TENKTE AKKURAT PÅ MIN EGEN SØNN

I kontrollrommet reiser EKG-målingene seg som en taggete fjellheim over dataskjermene. Alarmer og beskjeder kniver om oppmerksomheten gjennom kommunikasjonssystemet. Akuttens hjerne insisterer på å holde pulsen oppe. – Akuttmottak, det er Hanne! – Ambulansen rykker ut til en 14-åring med sure oppstøt og vondt i mage/bryst, gjentar hun nøkternt. Gutten skal hentes i nabolaget hennes. Hun griper mobiltelefonen. – Oi! Jeg tenkte akkurat på min egen sønn som er 14 år. Han ringte i stad. Mumler noe om at han ville vel fått tak i henne før han ringer 113? – Du sover, ja. Så deilig med ferie da! Ville bare sjekke at du hadde det bra. | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 41


Akuttmedisin

TRAVEL HVERDAG: Mange av pasientene ambulansen henter havner her, på akuttmottaket. Ambulanselærling Ida Hillesund er på vei til et nytt oppdrag.

– Vi er mammaer au, vettu, sier hun på karakteristisk sørlandsmål. Den neste som kommer inn hit kan være en bekjent eller et familiemedlem. Sånn er det å jobbe på lokalsykehus.

DILEMMA 3 FAGLIGE VURDERINGER OG PRIORITERINGER MÅ TIL

En mer kritisk siling av pasientene før de kommer inn dørene til akuttmottaket, er en god idé, mener de som jobber her. De Presno har bakgrunn fra AMK og har observert en utvikling de siste åra: 42 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

– De som før ikke fikk tildelt ambulanse, får det nå. Nesten alt blir kategorisert som akutt, og da sendes det ut ambulanse, og lege varsles, sier hun. Med begrensede ambulanseressurser må rett person få rett hjelp til rett tid på rett nivå, understreker de Presno. Hun mener at AMK-sentralene må prioritere strengere, og at det må åpnes for faglige vurderinger av hver telefon. Sykepleieren er opptatt av at de som tar telefonen på AMK må ha kompetanse til å prioritere. Prioriteringer er en stor del av hennes egen hverdag. – Alltid de dårligste først. Potensielt

livstruende tilstander, sier de Presno. Et helsevesen som er redd for å gjøre feil? Jo, det bidrar også til økte innleggelser på sykehusene, mener de Presno. – I en travel hverdag er det lett å legge inn pasienten for å være på den sikre siden. Jeg har forståelse for at det er vanskelig å avgjøre i enkelte tilfeller, for sykehuset har andre og flere undersøkelsesmuligheter enn lokale fastleger og legevakter, sier hun. Ofte blir det sykehuset og legevakta som tar imot pasientene, for deretter å sende dem hjem. – Men da har leger og sykepleiere på


akuttmedisin / tema

+ DE ANSATTES LØSNINGER FOR EN BEDRE AKUTT-TJENESTE • Rus- og psykiatripasientene må få et lavterskeltilbud i kommunene. Et sted de kan dra til akutt, der de har noen å prate med, en seng å sove i, litt mat. • En mer kritisk siling av telefonene som kommer inn til AMK-sentral og legevakt. Mer tid til faglig, medisinsk oppdatering i sentralene og mer mulighet for å ta faglige vurderinger av telefonene som kommer inn. • Alle må ha samme system for å sortere pasienter. • En åpen diskusjon i samfunnet om hvor langt behandling skal gå, og en tydelig holdning fra politikerne om hvor grensa går. • Eldre må i større grad behandles der de bor, på eldresenteret eller sykehjemmet. Dette forutsetter bedre legedekning i kommunene. • Bedre samhandling mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, mellom somatikk og psykiatri. • Bemanningen må øke i takt med oppgavene. • Det må skrives avviksmeldinger når avvik skjer. • Flere ambulanser.

akuttmottaket gjort de samme undersøkelsene av disse pasientene som av dem som trenger øyeblikkelig hjelp og innleggelse, og akuttmottakene blir overbelastet av pasienter, forklarer de Presno.

DILEMMA 4 ET FEILFRITT HELSEVESEN

+

AMK SØRLANDET • AMK står for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. • AMK Sørlandet er en ganske liten sentral. 24 ansatte i turnus + tilkallingsvikarer. Alle som jobber her har opplæring i å svare 113, uavhengig av funksjon. Minimumsbemanning er fire operatører på vakt, men stort sett er det fem på dag- og kveldstid.

Vaktleder Kristin Berge på AMKsentralen på Sørlandet tror helsevesenet speiler en holdning i tida: – Alt skal være så feilfritt. Hvordan skal man i det hele tatt godta at feil skjer? Jeg tenker generelt – på alle livets plan. Vi godtar ikke feil lenger. Helsevesenet er for redd for å gjøre feil, mener også Berge. For hvem vil stå til ansvar hvis noe går galt? Hvem vil få hele lydloggen avspilt og plukka fra hverandre, få jobben analysert med millimeterpresisjon? Og så er det samfunnets forventninger til helsevesenet – en annen faktor som er verdt å trekke fram, mener Berge, som også er tillitsvalgt for Fagforbundet. – Det er urovekkende mange som

ringer på grunn av en forstuet ankel, selv om de står i en taxikø, illustrerer hun. Vaktlederen forteller om faglig sterke kollegaer, men skulle likevel ønske det var mer tid til faglig trening og oppdatering i AMK-sentralen. Ikke bare på det tekniske, men også det medisinske. – Det er en personlig kamp. En AMK-sentral skal være en fagsentral som trenger tid, kompetanse og ressursene til å gjøre gode faglige vurderinger, sier hun. Berge er gift med en ambulansearbeider og ser hvor pressa kapasiteten er, både fra pulten på jobb og ved middagsbordet. – Du holder pusten og krysser fingrene mange ganger. For eksempel når det ikke er ledige ambulanser mellom Mandal og Risør, og det er sommer og ferie og befolkningen på Sørlandet har dobla seg, forteller Berge. De akuttmedisinske tjenestene skal ikke «ligge på lista», men ha en såkalt «overtriagering». Det betyr at de skal ta inn litt flere pasienter enn kun dem som | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 43


tema / akuttmedisin

RASK OG ROLIG: Snart er kvinnen i ambulansen på vei til Kristiansand. Kristoffer Pedersen (t.v.), Lars Vereide og Harald Landa jobber rolig, men effektivt.

trenger akutt hjelp. Slik sikrer man at alle livstruende tilstander blir fanga opp. Men Berge mener vi sikrer oss litt for mye. – Vi opplever for mange samtidighetskonflikter og dermed økt ventetid, også ved akutte hendelser, sier hun. Både ambulansene og avviksmeldingene burde vært mange flere, mener Berge. AMK I TETTERE SAMARBEID MED POLITI OG BRANN

Berge og kollegaene har nettopp flytta inn i det splitter nye politihuset. Her er alle nødetatene samla. Men inn i det aller helligste kommer vi ikke. Det nærmeste er et møterom med overdreven takhøyde og store vindusflater mot trafikkmaskinen som omkranser de indre områdene av Kristiansand sentrum. Her er sikkerheten så streng at hvis du går inn i feil heis, risikerer du å ikke komme ut igjen. Men på utsiden av

44 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

«Jeg skulle ønske vi hadde et bedre tilbud til psykiatripasientene våre. Det er mange som har det fryktelig vondt.» KRISTIN BERGE, VAKTLEDER AMK-SENTRALEN

det moderne og arkitektonisk utskjelte bygget blir syklene til de ansatte stjålet. – Jeg tror det går sport i det, humrer Berge. Hun og kollegaene er storfornøyd med både bygget og samlokaliseringen. Nå møter de kollegaer fra brann og politi ved kaffemaskinen, vaktlederne har felles morgenmøter – de har fått en ny forståelse for hverandres arbeid. Mye er på vei i riktig retning, mener Berge.

DILEMMA 5 PSYKIATRIPASIENTENE

Men ikke alt: 113 får en telefon fra en bekymra nabo. Snart ringer flere. Fra en leilighet i blokka høres hyling, skriking og romstering. Berge og kollegaene sender en ambulanse til adressen der de veit hva som venter. I løpet av et døgn får nødsentralen flere lignende telefoner. Disse telefonene opprører Berge.


GUTTEN UNDER HETTA: De ansatte Fagbladet snakker med i den akuttmedisinske tjenesten, er opptatt av at psykiatripasientene skal få et bedre tilbud.

De ringer gjerne om natta. Igjen og igjen. Når verden er stille og innsiden roper. – Jeg skulle ønske vi hadde et bedre tilbud til psykiatripasientene våre. Det er mange som har det fryktelig vondt. Det fins ikke noe lavterskeltilbud som er godt nok, så de kommer inn i en kjempevond runddans der de ringer masse til oss. Men vi har jo ikke noe å hjelpe med, sier Berge. Om natta når det er roligere på sentralen, tar de seg litt bedre tid til å snakke. Men Berge mener at det å få på plass et lavterskeltilbud i kommunene, en seng å sove i, noen å prate med når livet føles umulig, ville ha avlasta hele helsetjenesten. TILBAKE TIL START

Alle i den akuttmedisinske kjeden tar opp bekymringen for dem som vandrer

+ STORTINGSMELDING OM AKUTTMEDISINSKE TJENESTER • Det er 20 år siden den forrige stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester kom. • Fristen for å gi innspill til arbeidet med meldingen som nå skal lages gikk ut 20. februar. • «Et sentralt tema i meldingen vil være hvordan vi sikrer beredskap og et godt akuttmedisinsk tilbud i hele landet – blant annet gjennom nye samarbeids- og arbeidsformer, bruk av teknologi, personell og kompetanse,» heter det i regjeringens omtale av den kommende meldingen.

hvileløst mellom systemene uten å få hjelp. Vi har ikke vært lenge på akuttmottaket før en av dem vandrer inn her, med en hettegenser trukket godt over hodet. – Hva har du tatt i dag? – Ibux, Paracet. Jeg har tatt MASSE Ibux, for det hjelper, men bare i store mengder, sier den unge gutten under hetta. Eldrebølgen er nemlig ikke det eneste som skyller inn over den akuttmedisinske førstelinja. Dette er den andre store flommen: Rus- og psykiatripasientene. Gutten under hetta. Snart ringer han 113 igjen, og Lars Vereide og kollegaene hans henter ham i ambulansen. Kanskje kommer han inn på akuttmottaket før han sendes ut. Og starter forfra igjen. – Medisinsk nødtelefon Sørlandet. *

«Du holder pusten og krysser fingrene mange ganger.» KRISTIN BERGE, VAKTLEDER AMK-SENTRALEN | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 45


tema / akuttmedisin

– Vårt mandat er å levere forsvarlige helsetjenester, ikke de aller beste helsetjenestene Det er umulig å unngå samtidighetskonflikter i ambulansetjenesten, mener ledelsen på Sørlandet sykehus. Spørsmålet er om tilbudet er forsvarlig, og svaret er ja, ifølge lederne.

S

orteringssystemet innebærer at ambulansen rykker ut til flere enn dem som faktisk trenger det. Slik skal det også være, påpeker klinikkdirektør i Klinikk for prehospitale tjenester, Espen Jarle Hansen. Hansen er opptatt av å heve blikket: – Det er fryktelig vanskelig å dekomponere en sammenhengende akuttmedisinsk tjeneste. Vi må se på samarbeidet mellom sykehus og kommune, og forsikre oss om at hver enkelt aktør ivaretar de oppgavene de har og har ressursene de trenger. Med ressurser mener jeg ikke bare penger og personell, men også kompetanse, sier Hansen. Direktørene vektlegger helheten. – Vårt mandat er å levere forsvarlige helsetjenester, ikke de aller beste helsetjenestene. Det er det ikke penger til i norsk helsevesen, sier fungerende fagdirektør Mikkel Høiberg. Derfor er det viktig med en diskusjon

TEKST: MARTE BJERKE

OPPTATT AV HELHETEN: Espen Jarle Hansen (t.v.) og Mikkel Høiberg.

i samfunnet om pengebruk og hva som er gode helsetjenester, mener han. – Det er viktig at befolkningen skjønner hvilke tilbud de har, men også hva de legger beslag på av tjenester, sier fagdirektøren. Alle de ansatte Fagbladet har snakka med i den akuttmedisinske førstelinja etterlyser at AMK-sentralen får bruke sin faglige kompetanse til å sile telefonene bedre. Høiberg er ikke uenig i at det kan være en god idé, men: – Systemet vi har i dag er bygd på erfaring og undersøkelser, så vi vet at

det er egna til å sortere ut dem som trenger helsehjelp. Og så kan vi diskutere om dette systemet kan utvikles, det er vi ikke uenig i, men da må vi iallfall først undersøke nøye og se på konsekvensene av en eventuell endring, sier han. Om helsevesenet er for redd for å gjøre feil, svarer ikke kollegaene entydig på. – Helsevesenet består av mennesker som behandler andre mennesker. Muligheten for feil vil alltid være til stede, påpeker Hansen. Det viktige er å lære av dem, mener han. – Og en ydmykhet for at det er lett å sitte i etterkant å vurdere, når man har alle svarene. Det kan nok de ansatte som har vært med i hendelsen føle litt på, sier Høiberg. Han forteller forteller at sykehuset gjør systematiske hendelsesanalyser, både av det som går dårlig og det som går bra.

Helseministeren: – For tidlig å peke på løsninger Gode akuttmedisinske tjenester handler om å bruke ressursene våre på klokere måter, mener helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Fagbladet har sendt temasaken om de akuttmedisinske tjenestene til helse- og omsorgsministeren og bedt om en kommentar til det de ansatte beskriver. Her er svaret vi fikk: «Stortingsmeldingen om akuttmedi46 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

sinske tjenester skal etter planen legges fram i slutten av året. Det er viktig å få gode innspill fra tjenesten om utfordringer og løsninger, slik at vi kan videreutvikle de akuttmedisinske tjenestene. Artikkelen fra Fagbladet gir en god beskrivelse av utfordringene. Det er for tidlig å peke på løsninger, før vi har fått alle innspillene fra tjenestene. Et sentralt tema i meldingen vil være hvordan vi sørger for beredskap og et

godt akuttmedisinsk tilbud i hele landet – blant annet gjennom nye samarbeidsog arbeidsformer, bruk av teknologi, fagfolk og kompetanse. Gode akuttmedisinske tjenester handler om å bruke ressursene våre på klokere måter. Vi må rette blikket framover og se hvordan vi skal møte de demografiske endringene, blant annet med flere eldre. Det opplever jeg er i tråd med det som framgår av artikkelen.»


Du får medlemsfordeler på reiser fra Apollo Hopp i det! Vi har fremforhandlet gode avtaler for deg som vil reise trygt og komfortabelt til herlige reisemål over hele verden. Gjennom vårt samarbeid med Apollo får du alltid 350 kroner i rabatt per person på alle charterreiser, i tillegg har du en gratis ombooking og kan endre navn på billetten uten kostnad. Bruk rabattkode LOF24 ved bestilling.

Se tilbud og bestill her


portrettet

En sjømann går i land Hildegunn Blikeng Sørstrand elsket havet, reisene til nye steder og buldrende maskinrom. Men hun vil aldri til sjøs igjen.

N

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: OMAR SEJNÆS

år 30 år gamle Hildegunn Blikeng Sørstrand ser et skip ligge til kai i Kristiansund, tenker hun litt lengselsfullt: – Hva er i maskinrommet? Hvordan ser det ut? Det stopper der. For er det én ting hun vet veldig godt med seg selv, så er det at hun ikke skal tilbake på sjøen, til et arbeidsmiljø som nesten knakk henne. Et mannsdominert miljø som ikke maktet å akseptere ei jente i maskinen. HILDEGUNN KNAKK SAMMEN etter to års læretid på

tre båter. Hun tok fagbrevet som motormann, men droppet ut av maskiniststudiet på teknisk fagskole. Den unge Hildegunn var på vei til å gi opp arbeidslivet før det hadde startet. Mista troa på seg selv. Mista energi. Sov hele dagen. Hverdagen bestod av det ene angstanfallet som avløste det neste. Venner mistenkte at hun gikk på dop. 20 år gammel lærte hun at det heter depresjon og sterk sosial angst. Ettervirkning fra en læretid på sjøen, som ble langt fra som forventet. Da det var som mørkest, åpnet ei dør seg. Den var til et sommervikariat i Kristiansund eiendomsdrift. – Jeg var langt nede. Trodde ikke lenger at jeg egnet meg til vedlikehold og praktiske ting. Jeg 48 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

skalv så jeg nesten ikke klarte å prate på jobbintervjuet, men de ville gi meg en sjanse, forteller Sørstrand til Fagbladet. HØSTEN 2023: 4. SEPTEMBER ankommer Hildegunn

kantina. Det er byggdrifternes dag. Hun har selv hatt mer enn én finger med i spillet for å arrangere dagen og gjøre stas på kollegene, som alltid. Nå stusser hun, for her var det mange gjester hun ikke visste om. Grunnen er enkel: Prisen Årets byggdrifter i Norge 2023 skal deles ut, og den skal tildeles Hildegunn Blikeng Sørstrand i Kristiansund Eiendomsdrift. Hennes innsats for fagbrev, arbeidsmiljø, kollegaer og engasjement i fagforeningsarbeid, har blitt lagt merke til langt utenfor Kristiansund. Alle er stolte i kantina til Kristiansund Eiendomsdrift. De er stolte over henne og stolte over at Kristiansund kommune blir tildelt Årets byggdrifter 2023. Men hennes kollegaer vet også at bak historien om den suksessfulle byggdrifteren ligger det en historie med tunge, mørke skyer. Den handler om ei tenåringsjente som fikk et brutalt første møte med arbeidslivet. HILDEGUNN VOKSTE OPP i havgapet, på en gård på

vestsiden av Smøla. Der tilbrakte hun barndom-


NAVN: Hildegunn Blikeng Sørstrand ALDER: 30 år YRKE: Byggdrifter AKTUELL: Årets byggdrifter 2023 snakker åpent om sin opplevelse av mobbing på en tidligere arbeidsplass

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 49


«Jeg trodde ikke det gikk an å ha det bra på jobb.»

men i pappas redskapsbod med traktorer og reparasjoner. Hav og motorer kom inn med morsmelka. Det var derfor ingen overraskelse at hun som tenåringsjente valgte seg maskiner og sjøliv, siktet seg inn på fagbrev som motormann og teknisk fagskole for å bli maskinist. Som smølaværinger flest, flyttet hun 16 år gammel på hybel i byen for å ta fatt på videregående. Hun var allerede ganske herdet, selvstendig og sikker på seg selv da læretiden til sjøs sto for tur. Den sikkerheten ble raskt brutt ned. 17 ÅR GAMMEL, som fersk lærling, møter hun

sjølivets rigide hierarki og sjefer som ikke ville lytte. – Jeg nådde ikke opp med beskjeder fra maskinrommet. Ikke engang da jeg en gang meldte om alvorlig oljelekkasje. Da tok jeg et 50 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

bilde med telefonen og løp opp i kontrollrommet. Da ble det fart på dem, minnes hun. Andre båt var bedre. Her fikk hun vise at hun var like god som mannlige lærlinger. Tredje båt var, ifølge Hildegunn, et helvete. Hun levde i et lukket samfunn på havet, men var fullstendig ekskludert fra arbeidsmiljøet. Ifølge Hildegunn sa maskinsjefen rett ut: «Jenter har ikke noe på sjøen å gjøre. Du duger kun til å tørke olje». – Det var også mye gode folk om bord. Uten dem tror jeg læretiden kunne endt skikkelig brutalt. Det er enkeltpersoner som er problemet, når de har fastgrodde oppfatninger av kjønn og er sjef i et mannsdominert hierarki. Det er vanskelig å si hva som feiler dem, dem som tror at andre ikke skal være bra nok uten at de har fått sjansen til å bevise det. – Dem er det mange av på sjøen?


– Ja Hildegunn sto likevel løpet ut. Etter å ha tatt fagbrev, ble læretiden avløst av maskiniststudier på teknisk fagskole. Da første året gikk mot slutten og det var tid for å finne seg kadettplass, var Hildegunn den eneste i klassen som ikke søkte. – Jeg var livredd. HUN FORTSETTER på teknisk fagskole, men høsten

2013 leverer jenta som alltid hadde vært et skolelys og jobbet for best mulig karakterer, blank besvarelse på ei prøve. Hun kunne ikke svare på ett eneste spørsmål. Like etter droppet hun ut. – Jeg hadde sovet meg gjennom hver eneste time. Ikke fått med meg noe. Jeg var konstant trøtt, orka ikke noe, grua meg til å møte folk, forteller Hildegunn.

– Som 20-åring så skjønner man jo ikke hva depresjon og angst er for noe. Hun prøvde seg i forskjellige jobber, i fiskemottak og butikk, uten særlig hell. Angsten var påtrengende. Hun var redd for å møte folk. Trøtt hele dagen. Hadde ikke krefter. Til slutt gikk hun til legen. Konklusjon: Sterk depresjon og sosial angst. – Jeg skjemtes, tenkte det var meg det var noe galt med. Jeg trodde ikke det gikk an å ha det bra på jobb. Og jeg var overbevist om at jeg ikke dugde til vedlikeholdsarbeid. Der tok hun grundig feil.

DAGENS OPPGAVER:

Hildegunn og kollega Kubrom G. Negassi med lærling Nick Tømmervåg, går gjennom dagens oppgaver.

SOMMERVIKARIATET I Kristiansund Eiendoms-

drift ble forlenget, deretter avløst av læreplass, fagbrev som byggdrifter og fast jobb. Fra nominasjonene til Årets byggdrifter står det om henne: Hun imponerer med sin evne til å | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 51


portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Fotograf. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? En dag der det skjer mye teknisk. Mange problemer å løse, mye som skal skje, action. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Gårdsarbeid på sauegård. HVEM BØR SKJERPE SEG? Folk som plager/trakasserer brøytemannskap. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Det er aldri for sent å ombestemme seg. Liker du ikke det du holder på med? Finn noe annet. HVA ER TYPISK NORSK? Ostehøvel.

– Jeg var nær ved å besvime, men klarte det. Året etter ble avdelingen tildelt fylkets arbeidsmiljøpris. Den var det Hildegunn som tok imot. Hun holdt tale foran 200 mennesker. FAGBLADET MØTER Hildegunn på Bergan

TRIVSEL: Hildegunn

trives som byggdrifter, og er selv opptatt av at alle skal få vise at de duger og er trygge på jobb.

52 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

implementere nye systemer i bygningene hun har ansvar for. Hun legger stor innsats i å få fram egne lærlinger, deltar aktivt i fagforeningsarbeid og er nestleder i Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Kristiansund, medlem av Faggruppen for byggdrift og eiendomsforvaltning i Fagforbundet og er særdeles viktig for arbeidsmiljøet. – De tok meg veldig godt imot i Kristiansund Eiendomsdrift. Det er viktig å føre videre. Vi skal ta imot alle med åpne armer. Alle skal føle seg hjemme hos oss og få like muligheter til å vise hva de er gode for, fastslår Hildegunn. Angsten har gradvis sluppet taket etter hvert som hun har møtt kollegaer som tror på henne. Ett år fikk hun oppdraget å holde «takk for maten»-tale på julebordet.

sykehjem i Kristiansund noen uker etter den store dagen i kantina, da hun ble kåret til Årets byggdrifter 2023. Her har hun ansvar for sykehjem og omsorgsboliger. Totalt 5135 kvadratmeter bruksareal. I tillegg har hun ansvar for Atlanten ungdomsskole. – Det var en veldig god følelse å få bekreftet at jeg gjør jobben bra, og at det blir lagt merke til. Det er vanskelig å beholde troa på seg selv. Prisen hjalp enormt. Hun savner ikke lenger livet på sjøen, forklarer hun Fagbladet. – Men jeg savner fantasien, de drømmene jeg en gang hadde om å jobbe på havet. Det aktuelle rederiet der Hildegunn Sørstrand hadde sin læretid, har fått tilbud om å kommentere saken. Det har rederiet ikke gjort. Rederiet har tidligere beklaget hennes opplevelser og slått fast at dette skal ingen oppleve hos dem. *


Studietilbud fra Fagskolen Aldring og helse

Demens og psykisk helse hos eldre 60 stp Opptaket starter 01.02.24. Søknadsfrist 15.04.24. www.samordnaopptak.no

Utviklingshemning, miljøarbeid og aldring 60 stp Opptaket starter 01.02.24. Søknadsfrist 15.04.24. www.samordnaopptak.no

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FØLG OSS PÅ / FAGBLADET.NO

FØLG OSS PÅ / FACEBOOK FØLG OSS PÅ / INSTAGRAM

FØLG OSS PÅ / LINKEDIN

Skann QR-koden og les Fagbladet på nett


I SAMFUNNET / SNØ

Hvit måned Født på minussiden. Vokst opp i kulda. Elsket og hatet. Her er snøen!

Nyttårsrakettene rekker så vidt å treffe bakken før det settes krisestab og varsles unntakstilstand på Sørlandet. Den skyldige? Snøen. Nå velter den ned. Tapetserer nyhetsbildet, stenger veier og skoler, er lunefull og uforutsigbar. «Himmelsk korrekturlakk», sang Anne Grete Preus. Nja, dette er noe annet. Et helt malingsspann. Hjemmesykepleien kjører beltebil på jobb. Sivilforsvaret kalles inn. Brøytebiler kalles ut. Men bussene står. Verden står. Og du måker. Måker på deg kink. Men så, plutselig har den hvite vreden rast fra seg. Endrer personlighet. Gjør verden stille og myk. Rein. Født på ny. Og du ser ut på den måkte oppkjørselen og glemmer at ryggen gjør vondt. Så fredfullt! Så vakkert! Og så forgjengelig. Kom deg ut!

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: L ARS-MARTIN HUNSTAD

54 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |


| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 55


ger inn i snøen for å sjekke hvor

en knyttneve? løs den er. Én finger, fire fingre eller

regnet! Litt medtatt, men ikke De har klart å holde seg gjennom

Smits er oppglødd. Presser en fin-

har overlevd! Helt i bunnen.

dypet et sted: Og så kommer et uventa utbrudd fra

– Her er det gamle kantkorn som

vi. Systematiker, konkluderer

tutt.

skråninga utafor Meteorologisk

en plan. Andre har system.

– Det er ikke bare et stoff. Det er sammensatt av krystaller, lag og korn. Og så er det litt plastisk. Bare se på snødekket som bøyer seg over hustak, sier han. Smits´ kjærlighetsforhold til snø strekker seg så langt at han for ti år siden skrev en bok om snømåking. Det handler om personlighet, forklarer han. Ulike stiler. Noen bare slenger snøen rundt uten en plan. Andre har system. Han skjærer ut en perfekt blokk av skråninga utafor Meteorologisk institutt.

rer han. Ulike stiler.

snømåking.

strekker seg så langt

snødekket

sammensatt av krystaller, lag og

en snekrystall?»

Smits gjør:

små snøfnugg til detaljrike isfjell.

han entusiastisk etter å ha løfta

fint materiale, man kan gå på ski,

Smits,

på Østlandet og Sørlandet.

dagsliv.

dringer for mange kommuner

Starten på 2024 har bydd på utfordringer for mange kommuner og deres ansatte, og for folks hverdagsliv. Januar har vært uvanlig snørik både på Østlandet og Sørlandet. Det bekrefter statsmeteorolog John Smits, som selvsagt befinner seg ute i snøen. – Jeg har alltid likt snø! Det er et fint materiale, man kan gå på ski, lage snøhule. Den gir mye moro, sier han entusiastisk etter å ha løfta blikket fra lupen som forstørrer bitte små snøfnugg til detaljrike isfjell.

56 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

ødelagt.

– Ouuuuuu!

insti-

Han skjærer ut en perfekt blokk av

Noen bare slenger snøen rundt uten

Det handler om personlighet, forkla-

at han for ti år siden skrev en bok om

Smits´ kjærlighetsforhold til snø

som bøyer seg over hustak, sier han.

Og så er det litt plastisk. Bare se på

korn.

spurte forfatter André Bjerke. John Smits gjør:

– Det er ikke bare et stoff. Det er

m tyder vel i formler eller tall det frosne i

spurte forfatter André Bjerke. John

blikket fra lupen som forstørrer bitte

lage snøhule. Den gir mye moro, sier

– Jeg har alltid likt snø! Det er et

som selvsagt befinner seg ute i snøen.

Det bekrefter statsmeteorolog John

Januar har vært uvanlig snørik både

og deres ansatte, og for folks hver-

Starten på 2024 har bydd på utfor-

«Hvem tyder vel i formler eller tall det frosne i en snekrystall?» Systematiker, konkluderer vi. Og så kommer et uventa utbrudd fra dypet et sted: – Ouuuuuu! – Her er det gamle kantkorn som har overlevd! Helt i bunnen. De har klart å holde seg gjennom regnet! Litt medtatt, men ikke ødelagt. Smits er oppglødd. Presser en finger inn i snøen for å sjekke hvor løs den er. Én finger, fire fingre eller en knyttneve? Dette er den internasjonale koden for snøprofil.



Snøfnugg er som mennesket, forma av miljø og oppvekstkår. Prega av forholdene ved fødselen oppe i skylaget, av hva det treffer på sin vei ned mot bakken og hva som møter det når det lander. Noen er runde, andre kantede, noen holder sammen i klynger, andre er løsrevet fra flokken. Nordlendingene er annerledes enn sørlendingene. Snøen er ikke lik i Lyngsalpene og i Alpene. Men all snø kommer

fra vann oogg blir til vann.

58 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |


| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 59


Noe snø er forskåna fra naturens harde realiteter. I Norges eneste innendørs skianlegg, Snø, produseres 70 kubikk i døgnet en til to dager i uka. Vannet fra det kommunale anlegget i Lørenskog fraktes inn i det topp moderne maskinrommet og omdannes til kritthvit, rein snø som spruter ut gjennom dysene. – Er den så rein at jeg kan spise den? – Ja, sier daglig leder Ole Christian Mork. Den florlette snøen her inne har et langt mindre strabasiøst liv enn den som ligger på utsiden. Stabil temperatur, ingen vind, luksustilværelse. Her er klimaendringene bra for businessen. I Sør-Norge innebærer mer nedbør mer regn, mens i innlandet og nordligere strøk kommer den økte nedbøren som snø.

60 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |


Det er den onsdagen det snør som verst i Oslo. Store flak på tvers gjennom lufta. «Snøkjerringer», som John Smits litt unnskyldende kaller dem. Det er ikke bare inuittene som har mange ord for snø. Den svir mot ansiktet og får Ekebergsletta til å minne om Hardangervidda. Snøbergene vokser, brøytebilene går døgnkontinuerlig og lastebilene henter store masser fra deponiene og kjører mot havna. For hvor skal vi gjøre av all snøen? En hodepine for mange norske kommuner. I Oslo er Terje blitt løsningen. Et renseanlegg for snø, som bruker sjøvann til å smelte snømassene, for så å rense dem og slippe reint vann ut i fjorden igjen. – Snø er så mangt, sier Hans Kevin, som har vært med på å konstruere SS Terje. – Folk tror snøen er rein når den kommer ned, men den er ikke det. Den fanger opp partikler gjennom lufta og når den ligger på gata, tar den opp stoffer fra biltrafikk og asfaltstøv, og tungmetaller som er farlige rett og slett. Kevin har egentlig fått nok av snø, men han har ikke fått nok av Terje, som svelger lastebillass på lastebillass med den hvite nedbøren. Inne i Terjes kropp kommer fordøyd snø ut som vann. Men ikke bare vann. En grumsete suppe er det som er igjen av snøen. Søppel, blader, gress, grus og møkk flyter mot renselsen og et nytt liv ute på fjorden.

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 61


I SAMFUNNET / VOLD

«De kastet tennvæske mot meg» Våren 2023 angrep en kvinne offentlig ansatte i Trondheim. Høsten 2023 slo hun til igjen.

F

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: OLE MARTIN VOLD

redag 26. mai 2023: Et ektepar beveger seg inn glassdørene på Nav-bygget, som også huser barnevern og helsestasjon. Tanja Johansen ser de to gå mot toalettet, mens en vekter

følger etter. – Jeg står rett her og ser at de romsterer litt med en pose. Da de kommer tilbake, renner det noe fra posen. Så begynte de å tømme ut tennvæske, de kastet det mot meg også. Den ene så meg rett inn i øynene, forteller Johansen. – Så tok de opp en lighter. STENGT I ÅTTE MÅNEDER

På et halvår har det vært to alvorlige angrep mot kommunalt ansatte i Trondheim: Først brannen i Nav-bygget, så et angrep med kniv hos barneog familietjenesten. Samme kvinne er siktet i begge sakene. Mannen hennes er siktet i den første saken. – «Vi må ut!» ropte en vekter. En kollega fikk med seg et barn og en voksen, mens jeg tok en annen besøkende, sier Johansen. Rett utenfor stoppet de for å ringe politiet. Så hørte de smell fra innsiden. 62 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

– Først trodde vi det var våpen, vi ble livredde. Så så vi at smellene kom fra en stor stein som ble brukt til å knuse inventar. Det var kauking og brøling. Tykk, svart røyk kom fra en sofa som sto i flammer. Vi har opplevd litt av hvert, men dette var helt sykt, sier Johansen til Fagbladet. Kollega Heidi Folvik (56) satt på et møterom rett innenfor mottaket, og kom seg ut bakveien. «Hva skjer? Hvem skriker? Hva smeller?» Det var tanker som raste gjennom Folviks hode. Samtidig, i fjerde etasje, sitter Nav-veileder Eirin Holm Rise (43). – Vi hørte noen rope aggressivt. Det er ikke så uvanlig, så vi tenkte: «Ja, ja, da kommer vel politiet.» Men så gikk brannalarmen, forteller Holm Rise. Sammen med nybakte mødre og babyer fra helsestasjonen gikk hun ned trappene. En del av de ansatte løp videre til et motorsykkel-verksted, og der ble de til nødetatene kom. Da hadde ekteparet forsvunnet. Ifølge rettspapirer dro de videre og kjøpte mer tennvæske, før de noen timer senere ble pågrepet sør i byen. – GODT IVARETATT

Johansen sier hun var utslitt i ukevis etter


TILBAKE: Tanja Johansen forklarer hvordan hun opplevde den spesielle fredagen i mai i fjor.

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 63


I SAMFUNNET / VOLD

SKJEMA UTE: Ved den avstengte hovedinngangen ligger det skjema for søk- OMFATTENDE: Det oppsto store skader på grunn av alt vannet fra sprinklernad om sosialhjelp tilgjengelig, samt en postkasse for å legge søknaden i. anlegget.

VEKTERE PÅ PLASS: Ved alle tre innganger til bygget står det i dag vektere. FORKLARER FØLELSEN: Heidi Folvik er utdannet sykepleier, men har arbeidet som servicevert i tre år.

brannen, men både hun og de to andre føler seg veldig godt fulgt opp av arbeidsgiver. Ca. 70 prosent av de som opplever en uønsket hendelse på jobb for Nav, sier de ble godt ivaretatt etterpå, viser en ny undersøkelse. – Ledelsen kom bort til verkstedet, og vi fikk også en debrif med en psykolog. Mandag var det helligdag og stengt, men vi møtte lederen vår, så vi fikk snakket sammen før jobb tirsdag, sier Johansen. De to viktigste tiltakene er samtale med leder og fritak fra arbeidsoppgaver i en periode, ifølge undersøkelsen. I dagene etter brannen sto det verter utenfor inngangen og tok imot folk, etter ønske fra noen av servicevertene. Det var frivillig å ta slike vakter, men ordningen ble avviklet raskt. – Etter noen dager ble det kastet stein etter en 64 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

«Rolige og greie folk kan plutselig bli sinte. Det er mange som er rusa eller syke.» HEIDI FOLVIK, SERVICEVERT HOS NAV

ansatt. Det ble et hull i veggen, forteller Holm Rise. I dag står det et enslig bord med sosialhjelp-skjema ved inngangen, og en postkasse, som de tømmer hyppig. På baksiden er det et midlertidig mottak. TOK GREP ETTER DRAP

Da en Nav-ansatt ble drept på jobb i Bergen i 2021, ble det tatt flere grep over hele landet, også på Nav Falkenborg. De bygde om publikumsmottaket for bedre beskyttelse. – Vi er drillet på sikkerhet. Jeg opplever på alle mulige vis at dette blir tatt på alvor, og hvis noen slurver med adgangskort, blir man korrigert, sier Holm Rise. Kvinnen som ble siktet for grovt skadeverk i mai, ble sittende noen uker i varetekt. I novem-


NAV-ANSATTE OG VOLD OG TRUSLER • Rundt 11 prosent av Nav-ansatte er jevnlig redde for vold, trusler eller trakassering på jobb. 82 prosent mener sikkerheten er godt ivaretatt.

ber ble hun på nytt siktet, nå for «grov kroppsskade» etter et angrep med kniv mot barne- og familietjenesten et annet sted i Trondheim. Det satte en ny støkk i de tre Nav-medarbeiderne. (Se egen sak på neste side). – Etter det siste angrepet, strammet de inn igjen. Akkurat nå har vi vektere ved alle innganger, sier Johansen. – MER UTRYGGE NÅ

Det er stor variasjon i hvilken grad Nav-ansatte opplever muligheten til å dele og motta informasjon om brukere som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, viser den omtalte undersøkelsen, utført etter drapet i Bergen. En Nav-leder siteres slik: «Vi er kjent med at rus og psykiatri ikke varsler selv om de har hatt brukere som skal ha sagt at de skal ned og ta ansatte på Nav. Opplever at taushetsplikt er til hinder (...),» heter det i rapporten. 96 prosent av Nav-ansatte føler seg trygge på jobb, ifølge undersøkelsen. Kvinner, yngre og de som har opplevd hendelser, føler seg noe mindre trygge. De Nav-ansatte på Falkenborg mener det er umulig å sikre seg mot alt. – Rolige og greie folk kan plutselig bli sinte. Det er mange som er rusa eller syke, forteller Folvik, som nylig deltok på et selvforsvarskurs i regi av arbeidsgiver. NEKTER STRAFFSKYLD

Ekteparet er siktet for grovt skadeverk i forbindelse med brannen, og kvinnen for grov kroppsskade etter angrepet på barnevernet et halvt år senere. Da de først ble varetektsfengslet, la retten vekt på hvor alvorlig og hvor stort farepotensial handlingen hadde. En «vedvarende konflikt med offentlige instanser» ble oppgitt som bakgrunnen. Advokat Kolbjørn Lium representerer den siktede kvinnen, som nekter straffskyld. Han har ingen kommentar til beskrivelsene av hennes handlinger som fremkommer i denne artikkelen. Ektemannen nekter også straffskyld, skriver advokat Torfinn Svanem i en sms til Fagbladet. *

• Rundt 5400 Nav-ansatte ble utsatt for minst én uønsket hendelse siste år, mest trusler over telefon eller digitalt, viser et estimat. Rundt 90 personer har vært utsatt for fysisk vold. • Det har blitt færre voldshendelser de siste årene. • Ansatte i Nav Kontaktsenter, i publikumsmottak og de med kommunale oppgaver er mest utsatt. • Yngre ansatte er mer utsatt for hendelser og føler seg i mindre grad trygge på jobb. • Det er et stort spenn i hvor ofte og hva slags type opplæring i sikkerhet som gis i Nav. • Å levere gode tjenester er et forebyggende tiltak: Manglende tilgjengelighet og frustrasjon rundt tjenester oppgis ofte som årsak til hendelser. KILDE: RAPPORTEN «VOLD OG TRUSLER MOT ANSATTE I NAV – OPPDATERT KUNNSKAP OG FORSLAG TIL TILTAK» (2023)

VIL BELYSE SAKEN: Fra venstre: Tanja Johansen (51), Heidi Folvik (56) og Eirin Holm Rise (43) forteller om angrepet i mai – og flere andre hendelser med trusler de siste årene.

VOLD OG TRUSLER I ARBEIDSLIVET • Andelen som har opplevd alvorlige trusler eller vold på jobb har ligget stabilt rundt 7 prosent de siste ti årene. • Kommunal sektor er mer utsatt for vold og trusler enn øvrige sektorer. • Kvinner er mye mer utsatt enn menn, men menn i kvinnedominerte yrker er nesten like utsatt som kvinnene der. Yngre arbeidstakere er mest utsatt. • Helse- og omsorgssektoren er mest utsatt, særlig omsorgsinstitusjoner, sykehus og hjemmetjeneste. • Rundt halvparten av ansatte i helse- og sosialsektoren har vært utsatt for vold og/eller trusler i løpet av de siste tolv månedene. KILDE: STAMI-RAPPORT FRA 2021, FAFO-RAPPORTEN VOLD, TRUSLER OG TRAKASSERING I HELSE- OG SOSIALSEKTOREN OG KS

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 65


I SAMFUNNET / VOLD

Krever konkrete sikkerhetstiltak Den samme kvinnen som tente på Nav-bygget på Falkenborg, angrep noen måneder senere to ansatte på en helsestasjon et annet sted i Trondheim, ifølge politiet. Nå klager tillitsvalgte på sikkerheten.

F

TEKST OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

ortsatt står en vekter plassert på helsestasjonen på Saupstad i NYHETER Trondheim. Annabel Dalhus Gåsterud, plasstillitsvalgt ved Barne- og familietjenesten på Heimdal, sier de ansatte setter pris på vekteren. Sammen med klubbleder Anne Mjøsund etterlyser hun likevel flere, mer permanente To personer skadd tiltak. Blant dem: Et alarmsystem for ansatte i etter angrep med skarp gjenstand nødssituasjoner og et eget rom ved inngangen med glassluke. NYHETER – Man kan ikke unngå alle angrep, men vi ser for oss at mer kan avverges slik. Vi etterlyser også en fungerende beredskapsplan, sier Gåsterud. Nav på Falkenborg har innført begge tiltakene. Mjøsund er opprørt over at ikke mer har Siktet etter angre skjedd på Saupstad. på helsestasjon p – På en byggeplass hadde man aldri sagt til også siktet etter arbeiderne: «Beklager, vi har ikke råd til hjelm.» Nav-brann Sikkerheten må på plass. Ansvaret ligger på enhetsleder og kommunaldirektør, men til syvende og sist hos politikerne, sier Mjøsund. Barnevernet – og mange andre etater – har sprengt budsjettene i Trondheim. Blodrøde tall lyser lang vei. 4

NYHETER

Fredag 24. november 2023

Kjell Ivar Myhr

Ann-Inger Borstad Leder Nyhet og Trondheim n.no ann-inger.borstad@adresseavise

Politiet sperret av et område

på Saupstad etter melding

om angrep med skarp

gjenstand. FOTO: RONNY

Leder Dagsorden kjell.ivar.myhr@adresseavisen.no

TEIGÅS

meg rope at jeg måtte komme hadde inn. De sa at en dame og løp knivstukket to personer rundt med kniv.

– Skremmende

– Vekteren blir der inntil vi får sikkerheten på plass. De som er i utsatte posisjoner, skal få alarmer – etter planen allerede i februar-mars. Vi er ydmyke på at vi kan forbedre og utvikle oss, og vi ønsker bedre dialog direkte med tillitsvalgte. – Vil det bli en glassluke ved inngangen? – Når helsestasjon er samlokalisert med barnevern, gir det forhøya risiko. Så vi vil ha en form for adgangskontroll: Enten glassluke, QR-kode eller andre metoder. Dette tar noe tid, og vi må balansere ulike hensyn. Vi ønsker også en åpen og varm tjeneste. Ved 18 av 20 helsestasjoner i Norge sitter ansatte åpent og tilgjengelig, sier han. Mjølhus mener de har en fungerende beredskapsplan. – Ansatte har tilgang til den, men om de er kjent med den, er alltid et spørsmål. Dette må vi jobbe med, sier han. – Tillitsvalgte antyder at manglende tiltak handler om kommuneøkonomi? – Det blir for unyansert, men jeg skjønner jo problemstillinga når kommunen har et stort merforbruk og krevende økonomi. Kommuneledelsen har gitt oss klarsignal til å sette i gang med sikkerhetstiltak, så vi har penger til for eksempel alarmene, sier han. – Det var en alvorlig hendelse her også i 2022, og så knivangrepet i fjor. Hva ble gjort for å bedre sikkerheten etter det første angrepet?

Deretter ble småbarnsmorene stengt inne i resepsjonsområd etter der folk søkte trygghet mannen. angrepet. Hun ringte seg hva Han hadde ikke fått med som hadde skjedd. å ikke – Hun ba meg om så politi komme inn, men da jeg med en og ambulanse løp jeg inn at gang. Det er skremmende helsestasjon en på slikt skjer og barn, med syke mennesker stedet. Krimteknikere var på sier mannen. JENSEN ene FOTO: HÅVARD HAUGSETH Ingen av småbarnsforeldr mulig annen noen så den enn gjerningsperson, at snakket med på stedet. men nevnte kvinnen. stedet, Trond Volden, opplyste Hun så selv ingenting, av det de mener ble innbragt til politiet. sperret bråk. politiet mye om på forteller »Heimdal – De to ble påtruffet sammen sier Krisestab sentrale åstedet inne ut– Folk ropte etter hjelp, hendelsen. Vi er det – Det er alvorlig når ansatte 4 NYHETER ikke lenge etter forteller at alle som om den helsestasjonen. for vold på arbeidsplassen område kvinnen, og jobber nå med å avdekke De sperret også av et har snakket med settes Harry Tiller til AdresseTo ansatte ved Saupstad har vært involvert i på even- var på stedet nell. sin, sier sendt til innbragte sa på utsiden med tanke ambulanseperso helsestasjon ble torsdag avisen. hendelsen på Saupstad, tekniske spor. å ha blitt – Det var veldig traumatisk.LørdagHan kommunikasjonssjef i Inger-Johanne tuelle St. Olavs hospital etter 25. er november sier politiadvokat 2023 politier egentlig litt i sjokk, angrepet med en skarp Trondheim kommune. Ann-IngeJeg Grovassbakk i Trøndelag Over 20 vitner r Borstad for å gjenstand. – Vi har satt inn krisestab at det var en hun. skadd, distrikt. og for å Leder to ble Volden forteller ansatte Kjell Nyhet de Ivar er og Trondheim De er ikke livstruende Det følge opp Myhr Hun forteller at de vitner til hendelsen. ann-inger.bo – Alle gråt Vi skal lede og offentlige rom, rekke dem. Dagsorden ifølge politiet. ansatte og rstad@adresseavisen.no gråt, sier trygge Leder at påtruffet ute i det i snakk om både – Det var fullt kaos. Alle krisearbeidet, sørge I 13.30-tiden varslet politiet koordinere at den siktede er en kvinne på kjell.ivar.myh og var som r@adresseav hverandre isen.no de lette etter en gjerningsperson 40-årene. Siktelsen ble kort tid besøkende. vi må en kvinne i 20-årene sitt lille for at ressurser finner helsemed – Vi har et 20-tall vitner «grov kroppsetter angrepet ved avhøres helsestasjonen og følge opp videre. at senere endret til avhøre. Noen av dem stasjonen. De varslet samtidig til politi- barn. og skade». ell- her og andre fraktes Adresseavisen møter henne de skadde var under behandling. og på – Er det snakk om en kniv etter 938 95 694 at de to stasjonen i sentrum barnets far på stedet små- CARL ALFRED DAHLeavisen.no Kort tid etter varslet de er annen type skarp gjenstand?å Heimdal for avhør, sa han. carl.alfred.dahl@adress med hendelsen. Der forteller skadde ble fraktet til sykehuset. – Inntil vi er ferdig Politiet ville torsdag ettermid- barnsforeldrene i 20-årene om MARIT YTTERLAND NYGÅRD 988 14 501 tidlig å si avisen.no mer om hva avhøre vitner, er det for marit.nygaard@adresse Siktet for grov kroppsskade noe om dette. Det er av hensyn dag ikke utdypeble brukt. en dramatisk situasjon. gått i KRISTOFFER FURBERG 938 32 289 meldte sier slags våpen som Småbarnsmoren hadde sseavisen.no En halv time senere parkerte kristoffer.furberg@adre to til videre etterforskning, forveien mens mannen politiet at de hadde pågrepet at hun. 986 37 784 – Folk ropte etter hjelp komme ut SARA T.KILLINGBERGTRØ videre kvinne en så meldte heller hun De esseavisen.no da personer. sara.killingbergtro@adr Grovassbakk ønsker det som skjedde. Det for voldsom på- – Jeg hørte av helsestasjonen. 20 134 begge var mistenkt ikke å kommentere telefon PÅL E. SOLBERG 986visen.no person som kom ropende – Jeg gikk inn og så en uten drama- var en paal.solberg@adressea hendelsen. og sint, meldte gripelsen foregikk inn, var veldig høylytt Så begynte folk å Like før klokken 15 Adresseavisen på bakken. siktet for tikk eller motsettelse. på sier en kvinne innsatsleder politiet at én person var Politiets person kroppsskade. En annen

sendt til St. Olavs hospital. To personer ble torsdag de. siktet for grov kroppsska En kvinne i 40-årene er Siktelse

De to som ble angrepet

ved Saupstad helsestasjon

torsdag, fikk ikke

alvorlige skader,

men ble sendt til

St. Olav. Foto: HÅVARD

HAUGSETH JENSEN

bare handlinger. personen som var I kjennelsen vurderte mistenkt på retten Saupstad, videre at de to var en de samme siktede hadde som sto bak hendelsen «gjennomført handlinger av borg. Vurderingen på Falkensvært alvorlig karakter handler om med stort hvordan farepotensial». vi skal ivareta våre medarbeideres Etter Nav-brannen sikkerhet i en , gikk gjer- uavklart ningspersonene situasjon. Vi vet og kjøpte «befra før hva de er i stand til tydelige antall nye å gjøre. flasker med tennvæske» og en Nav-direktøren sier lighter. det er en krevende jobb I fengslingskjennelsene ble de i Nav-systeme å sitte i førstelinje to siktede omtalt t. som mann og kone. – Vi må passe på at våre folk blir tatt vare på en – Varetektsfengslingen god måte. De ble må ha ikke forlenget etter de to ukene, kunne sikkerhet og trygghet for å opplyste Mariel gjøre sin jobb, sier Hovde, politiAas. faglig etterforsknin gsleder i – Psykisk Trøndelag politidistrikt belastning i forrige Annika uke. Saken er ferdig etterforsket, nalsjef Björnstrøm, kommumen så langt ikke sendt til på- tjenestenfor barne- og familietale. i Trondheim kommune, opplyste torsdag at det Skal ha hatt vedvarend gikk bra med de to fornærmede e konflikt kvinnene, som fikk en traumatisk dag på jobb De to siktede skal »Trondheim ved barne- og ha varende konflikt hatt en ved- familietjenesten Den siktede kvinnen på med Saupstad blant torsdag. fremandre barnevern, stilles for fengsling – Han erkjenner Nav og ikke straff- stol, i Trøndelag skyld – Det har heldigvis tingrett lørdag påpekte Trøndelag domTorsdag ble to ansatte for medvirkning klokka 13.00. gått tingrett . Han har da ikke kjennskap Mannen er siktet de vurderte fengslings- Det kunne endt så mye bra. Saupstad helsestasjon ved til hva som begjæringen for medvirknverre. sendt til Det er ikke snakk skjedde og har ing til grov kroppsskade St. Olavs hospital i mai. om alvorlige forklart at han etter å ha blitt . Det var ikke var skader, men kutt Da angrepet fredag ettermiddag angrepet med en der, sier Svanem. i låret på den på Saupstad skarp ikke tatt ene og lettere skjedde torsdag, stilling til om mannen gjenstand. skader på den gikk vil bli Knyttes til Nav-brann hos Nav i Trondheim. alarmen andre. fremstilt Vitner Adresseavise Direktør n var i kon- politiet. for fengsling, ifølge Adresseavise Torbjørn Aas i De to kvinnene takt med på stedet n er kjent med at Nav Trøndelag ble fraktet til fortalte at det de St. Olavs hospital siktede var snakk om en – Politiet vil be om forteller at Nav for behankniv. varetekts- knyttes er de samme som dling. fengsling Den ene fornærmede til brannen i publikumsFalkenborg ble person- nen med for den siktede kvin- mottaket – Den en betegnes som mest alvorlige skaden ved Nav bakgrunn i bevisforvarslet først. lettere skadd. er den psykiske belastningen fredag 26. mai i år. Falkenborg spillelsesfare og Den andre personen – Vi valgte å De to gjentakelses- tet dette påfører våre ansatte. Olavs hospital. Politiet er på St. fare, sier påtaleansvar for grovt skadeverkble sikstenge ned puBåde lig de i kan saken, etter ikke som er direkte denne hendelsen. Lars Lundlie, i Trøndelag uttale seg mer blikumsmottaangrepet, men om helsestatus, politiogså de rundt. distrikt i pressemeldi Politiet bekreftet opplyser de i en Det er klart at ket både der og dette fredag. pressemelding ngen. dette har vært Nav-kontoret er fredag. Advokat Kolbjørn på Lerkendal da veldig skremfortsatt mende for mange, oppnevnt som forsvarerLium er til å holde det ordinære nødt politiet varslet sa hun. publi- oss, sier Aas for den kumsmottak Mann og kvinne Rettelse: Adresseavise siktede kvinnen. (bildet). et stengt, etter siktet Han opplyser n skrev at først at den siktede Akkurat når de slukningsarbeidet til Adresseavisen En kvinne i 40-årene kvinnen er i stengte er 30-årene. førte til store uklart, at han fredag ble pågre- har vannskader. pet et lite stykke men Aas sier Det er ikke riktig. hatt en samtale unna Hun nokså umiddelbart det skjedde er i 40-årene. jonen og er siktet helsestas- klient, men ønsker med sin etter hendelikke for Gjentakels å grov nærmere gå sen på Saupstad. kroppsskade. I esfare inn på denne. tillegg ble en Etter brannen mann i 30-årene Den STINE HENNISSEN ble ekteparet – Vet hva innbrakt til hørt siktede mannen ble av- varetektsfen de er i stand politihuset. stine.hennissen@ av politiet fredag gslet i adresseavisen.no svarer Torfinn Svanem med for- Retten mente da at to uker. til å gjøre PÅL E. SOLBERG 98620134 det var fare – Hvorfor til stede. paal.solberg@adresseavisen.no for at de kunne stengte dere? begå nye straff– Vi fikk informasjon KRISTOFFER FURBERG om at kristoffer.furberg@ 93832289

Kvinnen i 40-åren e som er siktet etter angrep ansatte ved Saupsta d helsestasjon torsdag et på to som ble siktet etter , er den samme brannen på Nav Falkenborg i mai.

Kriminalitet

JOBBER MED SAKEN

Enhetsleder Thomas Berge Mjølhus sier de jobber med å vurdere tiltak. 66 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

adresseavisen.no

ANGREPET PÅ JOBB: Faksimiler fra Adresseavisen 24. november og lørdag 25. november 2023.


SKUFFET: Barnevernspedagog Annabel Dalhus Gåsterud er plasstillitsvalgt ved Barne- og familietjenesten på Heimdal. Hun og klubbleder for oppvekst og utdanning Anne Mjøsund i Fagforbundet er skuffet over at ikke mer har skjedd med å ivareta sikkerheten til de ansatte.

– Det ble satt ned en arbeidsgruppe på barnevern for å gjøre ansatte kjent med rutiner, sier enhetslederen. – SKAL VÆRE TRYGT

Ordfører Kent Ranum (H) svarer i en epost at det er satt av ekstra ressurser her. – Det skal være trygt å jobbe i Trondheim, og tilbakemeldingene fra administrasjonen er at mer permanente tiltak blir satt i verk i februar og mars. Dersom de tillitsvalgte og de ansatte fortsatt mener at sikkerheten ikke er tilstrekkelig, håper jeg de gir tydelig beskjed, skriver Ranum.

«Jeg ble knivstukket i begge lårene, og det går veldig opp og ned hvordan jeg har det.» EN AV DE FORNÆRMEDE I SAKEN

GÅR OPP OG NED

Fagbladet har vært i kontakt med den ene av de to fornærmede i saken, som er medlem i Fagforbundet. – Jeg ble knivstukket i begge lårene, og det går veldig opp og ned hvordan jeg har det. Men jeg føler meg godt ivaretatt av arbeidsgiver, forteller hun. Hun ønsker å være anonym, men er glad for at pressen skriver om angrepet. Kolbjørn Lium, siktedes advokat, sier kvinnen nekter straffskyld, og vil ikke kommentere skadene eller spørsmålet om tilregnelighet. *

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 67


Endringer skjer, men du trenger ikke alltid møte dem alene

Med over 1 million medlemmer får vi bedre avtaler på juridiske tjenester. Fint for deg. Bra for mange. Les mer på lofavor.no


Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

MAKT OG AVMAKT

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Dette vil Fagforbundet kreve i årets lønnsoppgjør.

72 S

FOTO: ARBARK

Forsker trenger din hjelp til å finne årsaker til sykefravær.

Magne fikk etterbetalt 70.000 kroner for søndagsarbeid.

da må du vise lederskap. Å søke makt, få makt og etterpå sitte med makta, er et resultat av valg. 30 år etter NRKs tv-sendte EU-debatt, kan du sette deg godt til rette i sofaen, skru på flatskjermen, finne samme kanal og se Makta. Du har over et år på deg til å komme deg opp av sofaen og ta et valg. I mellomtida kan vi alle krysse fingrene for bedre tider. ANDRÉ MARTINSEN

408.619

var medlem av Fagforbundet 1. februar. Det er 3930 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: ALF R AGNAR OLSEN

25. mars 1994, EU-debatt på NRK-TV. Det kan godt tenkes at Gro Harlem Brundtland og Thorbjørn Jagland tenkte at man kan komme langt med et smil, men noen ganger så når du bare ikke fram. Du har ikke ordet i din makt, og du kan ikke kontrollere hvilken vei valgvinden blåser. Du kan be til høyere makter, men når du selv i de foldede hender ikke finner det du ønsker og sitter maktesløs tilbake, selv

74 S

76 S

Hunden var Jeanettes viktige hjelper da livet buttet.

| 2016 | 2024| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 69


MELLOM OSS / LEDERINTERVJUET

Sjelden har utgiftene til mat, strøm og renter svidd i lommeboka som nå. I disse dager legges kravene fram til årets lønnsoppgjør. Mette Nord har mye på hjertet, men et kort svar på spørsmålet «Er du klar?»: – JA!

Forventer skikkelig høy lønnsvekst NY SPALTE Lederintervjuet. Vi intervjuer Mette Nord om et aktuelt tema.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

– Alle lønnsoppgjør har sine særtrekk. Hva er spesielt i år? – Det er et hovedoppgjør. Da åpnes hele boka. Det forhandles ikke bare om lønn, men også om organisering av arbeidslivet, sosiale tekster og penger for øvrig. I år er vi i en spesiell situasjon der mat, viktige husholdningsartikler, strøm, alt har blitt dyrere og renta går opp. Det svir i lommeboka og det svir aller mest for de med lavere inntekter. Det er enda viktigere enn før at vi løfter fra bunnen, hever hele laget og unngår store lønnsforskjeller. – Hva er vitsen med å forhandle, når ramma er gitt fra frontfagsoppgjøret? – Når ramma er lagt, handler det om å få en lønnsutvikling slik at alle som bidrar med sitt arbeid får en rettmessig del av verdiskapningen. Oppgaven vil alltid være å få frontfagsramma så høy 70 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

som mulig, men vi kan ikke ha høyere ramme til offentlig sektor. Overføringer til offentlig sektor er summen av inntekter fra skatter og avgifter. Skal det gå mer til offentlig sektor over tid, betyr det at ansatte i privat sektor må jobbe mer for at det offentlige skal få mer. – I medlemsundersøkelsen kommer det klart fram at lønn og pensjon er absolutt viktigst. Hva annet er viktig? – Vi er i en tid med kamp om arbeidskraft i alle sektorer. Da trenger vi å utvikle den arbeidskraften vi har. Vi trenger en systematisk kompetanseutvikling, vi må snakke om en kompetansereform. Mange arbeidsgivere har unnlatt å investere i egne ansatte, men lent seg på import av arbeidskraft. Under pandemien forlot arbeidere fra andre land landet og mange kom aldri tilbake. Det er ingen tvil om at lønn er enda viktigere for folk i år. – Regjeringen legger til grunn en lønnsvekst på 4,9 prosent, Norges Bank 5,0 prosent og Statistisk sentralbyrå 5,4 prosent. Hva tror du lønnsveksten vil bli? – Det blir å tenke på et tall, men jeg

forventer en høy lønnsvekst. Vi ser at det går godt i flere næringer, noe som gir utsikter til gode lønnstillegg. De senere år har vi hatt en skjevfordeling der bedriftseiere har tatt ut mer enn arbeidstakere. Vi skal sikre arbeidsplasser, men legge til grunn at bedriftseierne må bidra med sitt, få til en god balanse mellom arbeidstakere og kapital. Å stoppe skjevfordelingen handler også om å redusere forskjeller. – Hvorfor kan ikke Fagforbundet støtte Sykepleierforbundet i at sykepleiere spesielt og helseansatte generelt må få mer enn andre i lønnsoppgjøret? – Vi trenger alle. Det gjelder innenfor helse, skole og alle andre steder. Oppgaver løser vi i samarbeid. Skal for eksempel en elev oppleve en god skolehverdag, trenger vi både læreren, miljøarbeideren, helsesykepleieren, barne- og ungdomsarbeideren, assistenten og alle yrkesgruppene rundt. All logistikk må fungere for at elevens skolehverdag blir god. Hvis en gruppe får mer enn andre, så går det utover arbeidsmiljø der noen vil føle seg mindre verdt. *


FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

Det er ingen tvil om at lønn er enda viktigere for folk i år.

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 71


MELLOM OSS | ARBEIDSMILJØ

Hvorfor blir noen syke av jobben? Fagforbundet-medlemmer skal hjelpe forsker med å finne svaret Utbrenthet, sykefravær, arbeidsmiljø, lønn og ledelse. Er du en av de 25.000 som får være med på dette store forskningsprosjektet?

S

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: ANNE MYKLEBUST ODL AND

intef og Fagforbundet samarbeider om et stort forskningsprosjekt som skal gå over flere år. I disse dager dumper det en epost ned i innboksen til rundt 25.000 Fagforbundet-medlemmer. De er tilfeldig valgt ut blant yrker som helsefagarbeidere, barnehageansatte, frisører, dyrepleiere, brannforebyggere, kollektivansatte, Nav-ansatte og ulike typer sekretærer. SKAL FØLGES OVER TID

– Utbrenthet, sykefravær, arbeidsmiljø, lønn, ledelse … Det er et stort prosjekt med mange tema, men overordnet stiller vi spørsmålet: Hvorfor blir noen syke av jobben – og hva kan man gjøre for å forebygge dette bedre? forklarer forsker og prosjektleder Solveig Osborg Ose i Sintef. Ved å se på grupper av ansatte innenfor de ulike yrkene – og følge dem over tid – håper de å kunne si mer om hvordan arbeidslivet i Norge utvikler seg både i privat og offentlig sektor over det neste tiåret. OPPLEVER ØKT PRESS

Signe Hananger, avdelingsleder i Fagforbundet, har høye forventninger til Sintef-undersøkelsen. 72 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

Hvis de deltar, bidrar de til at vi får bedre kunnskap om det yrket de representerer. SOLVEIG OSBORG OSE, SINTEF-FORSKER

– Våre tillitsvalgte og medlemmer forteller om et økt press på jobb og større krav til effektivisering. Vi håper undersøkelsen vil dokumentere noe av dette, sier Hananger til Fagbladet. Hun er særlig opptatt av hvordan dette rammer de som møter brukere ansikt til ansikt. – Vår jobb i Fagforbundet er å bedre deres rettigheter. En slik undersøkelse vil gi oss mer skyts når vi skal påvirke myndighetene til å endre lover og regler, mener Hananger. ARBEIDSLIV I ENDRING

Sintefs Solveig Osborg Ose er opptatt av å finne ut om maktforhold mellom ledelse og ansatte er i endring. – Vi har fått nye profesjoner inn, som kommunikasjonsrådgivere og HR-folk, som bidrar til at ledelsen styrkes. Det er viktig å undersøke om dette fører til at ansatte og deres representanter får mindre innflytelse og at arbeidslivet blir mindre demokratisk, både i privat og offentlig sektor, sier Osborg Ose. – Mener dere at dette er i ferd med å skje, at ledelsen får mer makt, på bekostning av ansattes påvirkning? – Det er motstridende forskning på dette, men gjennom 25 år som arbeidslivsforsker har jeg og mine kollegaer sett trender som peker i den


retningen. Å følge det samme utvalget over tid gjør at vi for eksempel kan studere endring i tillitsvalgtes innflytelse i ulike yrkesgrupper. Det er også viktig å undersøke om de ordningene vi har i dag, med verneombud, tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg, faktisk gir ansatte reell innflytelse, eller om dette er statiske strukturer som ikke lenger fungerer så godt, sier Sintefforskeren. ØNSKER MANGE SVAR

Nå håper hun så mange som mulig av de 25.000 medlemmene faktisk svarer:

FORSKER SKAL FINNE SVAR: Gir verneombud og tillitsvalgte ansatte reell innflytelse? Eller er det statiske strukturer som ikke lenger fungerer så godt? Det lurer Sintefforsker Solveig Osborg Ose på.

– De er helt anonyme, og hvis de deltar, bidrar de til at vi får bedre kunnskap om det yrket de representerer, sier hun. Også Fagforbundet ønsker høy deltakelse: – Slik kan folk være med på å styrke Fagforbundets arbeid med å påvirke arbeidsforhold, blant annet hvordan helseproblemer og overbelastning kan forebygges, sier Signe Hananger. Det er en omfattende undersøkelse som det tar 20–30 minutter å svare. Det er frivillig å delta, og man kan når som helst trekke samtykket tilbake. * | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 73


MELLOM OSS / LØNN

Fikk 70.000 etterbetalt for søndagsjobb Etter grundig gransking og dialog med ledelsen, har flere søndagsbud på Vestlandet fått etterbetalt lønn de har krav på. Det kan også være tilfellet for andre.

J

TEKST OG FOTO: ALF R AGNAR OLSEN

arle Eide er leder for Fagforbundet Post Vestlandet. Han sier det er lang tid siden de løftet opp bekymringene rundt hvorvidt søndagsbudene har blitt avlønnet på korrekt grunnlag. En forsøksvis opprydding i 2022 gikk ikke langt nok. – Bakgrunnen er at det de siste årene har vært søndagsdistribusjon av reklame i flere regioner, forteller Eide. Det medførte at en del bud jobbet søndager. Da slår en paragraf om søndagsjobbing i tariff avtalen inn for mange av dem. – De som jobber hver tredje søndag eller mer, har krav på 35,5 timers arbeidsuke. Da skal all lønn og overtid beregnes ut fra 35,5 time, og ikke 37,5 time – som er normen for alle som ikke jobber turnus. Det fremgår både av tariffavtalen og arbeidsmiljøloven, sier han. Nestleder Terje Nordgulen sier det tok tid å nå gjennom hos ledelsen, men er glad det nå ryddes opp. – Vi hadde enkelttilfeller som indikerte at dette ikke hadde blitt gjort riktig, og mistenkte at det kunne gjelde mange flere. Derfor ba vi ledelsen om at alle distribusjonsenheter med 74 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

søndagsjobb i regionen skulle gjennomgås, forteller Nordgulen. ROSER FAGFORENINGA

Magne Lillebø har jobbet mye på søndager. Det gjorde at summen han hadde til gode grunnet feilberegningene ble ekstra stor. Han ble veldig glad da etterbetalingen endelig kom. Vi møter ham på distribusjonsenheten på Sotra utenfor Bergen. – Jo, absolutt – det var en veldig fin nyhet å få, det her – det sier seg selv. Saken har jo versert en stund. Det har vært et langt lerret å bleke, men bedre sent enn aldri, sier Lillebø. Han roser gjengen på forbundskontoret hos Fagforbundet Post Vestlandet for å ha oppdaget feilen, og ha stått på kravene helt til budskapet nådde fram. – Sjøl ville jeg aldri tenkt på å sjekke dette. Man forventer jo å få korrekt lønn utbetalt. Så pengene ville nok vært tapt for meg, om ikke forbundet oppdaget feilen. Det ble jo en pen sum, fordi jeg tidvis jobbet nesten hver søndag for å bidra til reklame-levering i tide. Etterbetalingen ble på 70.000 kroner, sier Magne Lillebø.

GLAD: – Jeg er veldig glad for at våre tillitsvalgte oppdaget feilen og stod på til det nå ryddes opp, sier Magne Lillebø.


KAN GJELDE MANGE FLERE

Da saken ble løftet fra lokal ledelse opp på sentralt nivå, ble det koblet inn en jurist i konsernet. – For ledelsen mente at de ikke hadde gjort feil, og at praksis for avlønning var korrekt. Men juristen ga oss medhold i at lønna var feilberegnet. Når ledelsen innså dette, sa lokal ledelse at dette skulle man få ryddet opp i og korrigert raskt ved de berørte enhetene på Vestlandet, sier Jarle Eide. Jarle Eide roser sine kollegaer i Fagforbundet Post, og mener også at lokal ledelse i Posten skal

«Sjøl ville jeg aldri tenkt på å sjekke dette. Man forventer jo å få korrekt lønn utbetalt.» MAGNE LILLEBØ, POSTBUD

ha ros for at de sørget for å rette opp i feilen. Han påpeker at saken viser hvor viktig det er å være fagorganisert. Problematikken omfatter trolig også søndagsbud i landet for øvrig. – Ja, jeg løftet opp saken til de andre regionene i Fagforbundet Post, og fikk bekreftet at de ikke var klar over problemstillinga. Ergo kan mange søndagsbud ha penger til gode. Dette kan gjelde alle som i deler eller hele perioden har jobbet hver tredje søndag eller mer siden søndagsdistribusjon ble innført, sier han. * | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 75


MELLOM OSS / PSYKISK HELSE

En hjelpende hund

Hunden Luna (snart 10) hjalp Fagforbundet Ungs leder Jeanette Romslo (25) tilbake fra angstanfallene. Nå vil hun at hunder skal hjelpe flere.

P

lutselig møtte jeg meg selv i døra, og kunne ikke flykte fra det jeg hadde flyktet fra, sier Jeanette Lea Romslo. Med egne erfaringer som bakteppe vil Romslo, som nå er leder i Fagforbundet Ung, gi hunden en større rolle i folkehelsearbeidet. Hun velger derfor å fortelle mer om sin egen krise enn hun har gjort før. For hunden Luna, som nærmer seg ti år, får mye av æren for at det går bra med Romslo selv. Hun møter Fagbladet en iskald ettermiddag på Hundejordet i Frognerparken i Oslo. Kuldegrader stanser ikke gjensynsgleden hos firbeinte Miks, Lilly og Kompis. Logrende løper de rundt, snuser, bjeffer og ruller seg i snøen. Eierne ser på med et smil.

76 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: ANITA ARNTZEN

Da Romslo setter seg på huk, er de tre raskt på pletten. Snart vil Lilly bare klappes og kløs av henne. MÅTTE TA TAK

I mars 2020 var Jeanette Lea Romslo 21 år og midt i en travel hverdag: Hun pendlet mellom Oslo og Rogaland som nestledervikar i Fagforbundet Ung, var nyvalgt lokalpolitiker i Hå og heltidsstudent i statsvitenskap i Stavanger. Så stenger Norge ned. En full kalender med mye reising byttes ut med hjemmekontor ved PC-en. – Da det brått sa stopp, som det gjorde for alle andre, så tok jeg det kanskje ekstra hardt, sier Romslo. Angstanfall og mørke tanker sprengte seg fram. Noe ubearbeidet som hadde ligget i henne lenge, tipper over.


«Hun kom bort og slikket meg i ansiktet. Hun prøvde dytte meg opp med snuten sin.»

VENNER: Luna og Jeanette Lea Romslo, leder av Fagforbundet Ung, gikk mye tur da den psykiske krisa kom, og går fortsatt mye på tur når hun er hjemme i Rogaland. Her er de på strendene ved Jæren i fjor høst.

Fastlegen henviser henne til DPS, distriktspsykiatrisk senter. Utredningen konkluderer med posttraumatisk diagnose – PTSD. – Jeg forbandt diagnosen med krig eller en plutselig ulykke. Men den kan også ramme når man, som jeg, har båret på traumatiske opplevelser over tid, sier Romslo, som ikke vil gå inn på detaljene i traumene. Hun kaller behandlingen en fin prosess. – Med denne diagnosen blir jeg jo ikke frisk, det er noe jeg må leve med resten av livet. Men jeg har fått bearbeidet ting, og lære meg selv å kjenne på en helt ny måte. Jeg har lært meg verktøy til å håndtere det. LUNA SOM HJELPER

Samboeren hennes kan dra fysisk på jobb under pandemien. Romslo blir alene hjemme med

Luna. Hunden tolker raskt den nye situasjonen. Ligger hun på gulvet fordi hun ikke orker mer, var Luna der, tett ved, kjapt etter. – Hun kom bort og slikket meg i ansiktet. Hun prøvde å dytte meg opp med snuten sin. Hun var en levende skapning som trengte meg, og som blomstret av glede bare jeg gjorde tegn til at vi skulle ut for å lufte oss. Romslo er sykemeldt til og fra gjennom en periode. Sammen med Luna får hun innarbeidet nye hverdagsrutiner, går ned i vekt og kommer seg ut av huset. – Gjennom pandemiårene utviklet dette seg enormt. Luna og jeg begynte å gå toppturer sammen, og jeg ble etter hvert en jogger. DRØMMEN: En hundepark hjemme i Hå, er Jeanette Lea Romslos drøm. Her med Lilly (rosa drakt), Kompis og Miks på Hundejordet i Frognerparken, ett av Oslos ti friområder for hund.

Skann QR-koden og les hele saken på Fagbladet.no

HÅPER PÅ PRIVATE

I kommunestyret i Hå rett før jul la Romslo fram en interpellasjon om potensialet hun mener en hund kan ha i folkehelsearbeidet. Kommunestyret sa nei til å bruke kommunale arealer og ressurser til en hundepark, men åpner opp for andre aktører. På Hundejordet i Oslo har nå også Mikkel, Truls og Murphy kommet med sine eiere, og løper rundt med Miks, Lilly og Kompis. Snart skal den bleke, vakre vintersola forsvinne helt bak trærne. – Det er bare fantasien som setter grenser for hva en hund kan brukes som inn i folkehelsearbeidet. Vi er ikke gode nok til å se dette, alltid, sier Romslo. Hun har ikke gitt opp kampen. * | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 77


E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Hva er et salg? ? vintersalg mange Nå har det vært

steder mens vi venter på at vårens nye varer kommer i butikkene. Hvordan er reglene for salg og hva kan vi forbrukere forvente? Kan vi stole på at varene faktisk er satt ned i pris? M.K. SVAR: De fleste forbinder

ordet «salg» med at prisen på en vare er redusert i en begrenset periode. Det sentrale er at forbrukeren gis et inntrykk av at man i den aktuelle perioden kan betale mindre for en vare enn det den normalt er priset til i markedet. Ikke la deg lure når det gjelder salgsmarkedsføring! Markedsføringsloven forutsetter at det må foreligge en prisnedsettelse og at den må være tidsbegrenset for at noe skal kunne markedsføres som et salg. Dette i motsetning til et generelt prisfall på en vare. En prisnedsettelse som varer så lenge at den i realiteten ikke kan anses som et salg, men likevel markedsføres som dette, vil være i strid med forbudet mot villedende markedsføring i markedsføringsloven. Loven angir ikke noen absolutt grense for en salgsperiode. Dette må 78 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

avgjøres etter en konkret vurdering. Forbrukertilsynet har i sin veileder vist til at to-tre uker vanligvis er innenfor det lovlige. Prisnedsettelser som markedsføres som salg skal ta utgangspunkt i prisen varen hadde før salget begynte. Førprisen defineres som den laveste prisen på varen de siste 30 dagene, dette følger av prisopplysningsforskriften. Ved fastsettelsen av førpris inngår også kundeklubbpris og lignende rabatterte priser som allmennheten kan velge å benytte seg av. Den næringsdriven-

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

de plikter å oppgi førprisen ved salget og å bruke den som grunnlag for beregning av rabatt. Unntak kan gjøres der en rabatt gradvis økes i samme salgskampanje. Da kan førprisen som gjaldt før første prisnedsettelse oppgis, og brukes som grunnlag for beregning av rabatt. Der det annonseres med rabatt på en varegruppe eller et sortiment, er det tilstrekkelig at førprisen framgår i nærheten av den enkelte varen der den selges. Dersom enkeltvarer trekkes spesifikt fram i annonsen, må imidlertid disse varenes førpris framgå av annonsen. Dersom du mistenker at et salg er markedsført med feil førpris, kan du undersøke den laveste prisen de siste 30 dagene gjennom en prissammenligningstjeneste eller be den næringsdrivende om å redegjøre for førprisen. Ved mistanke om brudd på markedsføringsregelverket, kan den næringsdrivende klages inn til Forbrukertilsynet. Dette kan gjøres på egen hånd hos www.forbrukertilsynet.no eller via advokat. Tonje Hovde Skjelbostad, Legalis


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Tonje Hovde Skjelbostad Juss Spørsmål om aktuelt lovverk

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Uføreforsikring som gave ?Vi er begge LO-medlemmer.

Kan jeg jeg kjøpe en uføreforsikring og gi den som gave til datteren min?

B.T.

SVAR: Ja, du kan gi en LOfavør Uførepensjon i gave til datteren din. Jeg regner

med at hun er over 18 år og da må hun selv bestille uførepensjonen og fylle ut helseerklæringen. Men det går helt fint at du betaler. LO-medlemmer slipper kostnader på 300 kroner for etablering og 30 kroner per måned i administrasjon for LOfavør Uførepensjon. Prisen på forsikringen avhenger blant annet av årlig forsikringssum. Ved bestilling på nett velger man selv årlig utbetaling, mellom 20.000 og 100.000 kroner. Uførepensjoner kan være veldig verdifulle. Det å få redusert eller miste muligheten til lønnet jobb resten av livet er et stort økonomisk tap. Penger fra en uførepensjon vil gi en langt mer romslig økonomi enn uføretrygd alene. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Hovedverneombud: Er én time i uka nok? ? har fått én time i uka som fast Jeg er hovedverneombud og

fri til vervet. Hvor mye tid har jeg egentlig lov å bruke på et slikt verv? V.K. SVAR: Det enkle svaret er at du kan

bruke den tiden du selv mener er nødvendig for å utføre vervet ditt på en forsvarlig måte. Oppgavene skal i utgangspunktet utføres i arbeidstida, og det er arbeidsgiver som skal legge til rette for at verneombudsoppgavene dine ikke kommer i konflikt med arbeidsoppgavene dine, og at summen av oppgaver holder seg innenfor en forsvarlig total arbeidsbelastning.

Det vanskelige svaret er at vurderingen av tidsbruk ikke kan isoleres fra størrelsen på virksomheten, kompleksiteten av arbeidsoppgaver i enten produksjonen eller tjenesteytingen, eller om virksomheten har spesiell risiko når det gjelder psykiske og/eller fysiske skader. I en virksomhet med mange skarpe situasjoner, høyt sykefravær og mye omstilling kan det være nødvendig med hundre prosent frikjøp, mens det kan være tilstrekkelig med et par timer i uka i en like stor virksomhet med få eller ingen skader og lavt sykefravær og ellers stabile forhold. Det er gode erfaringer med å ta

tidsbruken opp med ledelsen, gjerne sammen med hovedtillitsvalgt eller plasstillitsvalgt. Før et slikt møte bør du ha laget en oversikt over hvilke rutinemessige oppgaver du utfører, hvor lang tid de tar, hvor mange møter du deltar i og hvor ofte du blir tilkalt i forbindelse med uforutsette hendelser. Et godt argument for å få lov til å bruke den tiden du mener er nødvendig, er at forebyggende aktiviteter og gode HMS-tiltak også er god økonomi. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) vil 1 krone investert i målrettede HMS-tiltak gi 2,2 kroner tilbake. Arne Bernhardsen, HMS-ekspert | 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 79


KRYSSORD | NR. 1

MISGRESK VISENDE FILOSOF IBOENDE

SETTE PRIS PÅ

I PARADISISK DRAKT

EUROPEISK ØYNASJON AUSTRALIAS TEDDYBJØRN

TILARMEBEHØR RINGSI MAT- MATEVEIEN RIALE

LYDFORSTERKER

FOTO: NTB / HEIKO JUNGE

SETTE SEG OPP MOT MUSIKK FRYDE SEG

VEIE- PARAT INNMATRETNING KORN

LOVBRUDD WC HEDER LOKKEMAT

LEGGE UNDER SEG

TALL AUTENTISK FREMTIDSDRØMMER HISSIG DISKUSJON

PLUNDRE SKRÅNENDE TERRENG

FOREDLING SVING HOVEN TYPE SJØMAT

MAJESTETISK SYMBOL

HJELPE- GALT MIDDEL FESTEPÅ NETTET UTSTYR SKÅNE HAPPENING

SVELLE

LATINAMERIKANSKE RYTMER

MEKTIG PERSON HAVDYR

MATMANGEL SANG

LITEN KULE

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 1. mai! Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 11| |2024 2024| | 80 ~ FAGBLADET

HÅLKE FREDSSYMBOL STRØM

TOPPNOTERING

SANGFUGL

SEND INN DITT SVAR

LENGST- SI SOM LEVENDE LITAGO

KARTVERK

DUNST HØYDEDRAG

SKAFFE TIL VEIE HA EN MISTANKE OM

GÅTT OPP

FJERNSYNSTITTER

BEVEGELIG KROPPSDEL

ANGÅ REGNFATTIG

KVINNELIG SLEKTNING EN KALD SKULDER

ANSVARSBEVISST

TIL TOPPS

LIKESÅ KRAFTIG LYD

ANESTESI FARGE

UTEN URENHETER

ÅRSTID LEKELYSTEN

HUMORSJANGER VÆRE KRIBLENDE

SENEST I LØPET AV

LØSNINGSFORSLAG

SAFTIG KOMPASSUTTRYKK RETNING

HELLIGDOM

VINNERE AV KRYSSORD NR. 7 (2023) SYNNØVE KLUNGLAND (Hamar), BERNT NILSEN (Vikran), UNNI HAAVELSRUD (Sauda)

W K A R H E S R E NG J ØR E Ø S T ROG E N D E L NR. 7 S T E I NG R U E I S T E N K E GU L K E R G E R L I G ØV E Y R E V E L Å T UNN E L TO E R N L I S S E U F R I S T A NG S K R E D D E R G I N E N K E L E T T U E R G O I L U S G L O MOR H E R B R A B E L E I R E G L P K A S KO S E S P Å L E GG E F Å R I K Å L L I N J E O S T R N RO S E B E D E L G K J ØT T V Y S T A R T E R R E GN T Å K E

D S E S V A S K E S G R ØNN MUNNHUGG E R I NR. 8 D A A P E V E R K U S A S N E I K Ø I N KOR T S P I L L S E B R I S L E V E N T R E N E R U T S L I P P S F R I I T A L I A L E K J OD R R E L E V B E E D AME R G Å T E V K R U T T F R I I D E T F E S T E L E S N I NG T A K T O F T E T V P N E T E N K E RO I NG P E N S E L T R E I G I NN E S Y S L E R OG KO S A L G E R I E L I E R N I E S E

VINNERE AV KRYSSORD NR. 8 (2023) VIDAR RAMBERG (Steinkjer), INGER-JOHANNE HARR (Bogen), ASBJØRN REIRÅSKAG (Smøla)


PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 91 19 89 72

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 95 79 46 93

JOURNALISTER Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 90 77 83 97 kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 90 61 77 86 Rønnaug Jarlsbo (permisjon) ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 41 56 66 23

Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no Telefon 46 42 86 42

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 99 15 43 14

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 90 61 63 07 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI

Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

FOTO: PER FL AKSTAD

Kathrine Geard

Takk, barnehagene Rett over nyttår blusset en litt merkelig debatt opp om foreldre som leverte barna sine i barnehagen selv om de ikke skulle på jobb. En barnehageansatt mente at barnehageplassene burde behovsprøves, og at foreldrene burde holde barna hjemme når de selv hadde fri. Da jeg vokste opp på 60-tallet var mange mødre hjemmearbeidene. Heldigvis var det flere barn i nærheten og færre biler. Derfor kunne vi leke ganske trygt på gata utenfor, og jeg slapp å «leke» med mor hele dagen. Det tror jeg hadde gjort oss begge ganske sprø. Heldigvis hadde jeg også foreldre som tenkte moderne. De sørget for at jeg fikk gå i barnehage noen dager i uka selv om mor var hjemmearbeidene. Når jeg ser tilbake på det, tenker jeg at jeg var heldig. Veldig heldig. For i barnehagen møtte jeg en litt annen verden enn utenfor døra hjemme. Der var vi en liten guttegjeng som lekte gutteleker. I barnehagen lekte små gutter og små jenter sammen som den naturligste ting i verden. Og ville du

være i fred, kunne du sitte i huska med hodet ditt helt for deg selv. Jeg lærte noe av de voksne, for allerede den gangen fantes det pedagogiske opplegg i barnehagene. I dag finnes det masse dokumentasjon om hva en barnehage kan bety for barns utvikling senere i livet. Og like viktig: Barn lærer av hverandre. Våren før jeg fylte sju, klarte for eksempel ei av jentene endelig, etter tålmodig oppfølging, å lære meg å knytte sløyfe med skolissene. Den dag i dag kan jeg tenke tilbake og kjenne på takknemligheten for dette. For tenk om jeg – spinkel og et hode lavere enn de fleste andre – ikke engang hadde klart å knytte på meg skoene når jeg begynte på skolen den høsten. Det hadde neppe gått upåaktet hen blant dem som var større og sterkere enn meg … Så takk, barnehagene. Takk for at dere er der for de voksne. Men mest av alt: Takk for at dere er der for barna! PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2023: 387.007

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 81


ETTER JOBB | POLITIKK

Et travelt liv

Ifølge seg selv bruker Siri Sandvik all fritid på politikk. Men politikk er så mangt. Fjordhest, for eksempel.

S

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL FOTO: Ø YSTEIN TORHEIM

tyreledervervet i Norsk Fjordhestsenter er et verv Siri Sandvik hadde skikkelig lyst på. Bestefaren hadde fjordhest på småbruket i Gloppen. En skikkelig arbeidshest, så selv om hun aldri har drevet med ridning, er dette noe hun virkelig håper hun får fortsette med. Selv om fjordhesten er flott, er det absolutt kjekkeste med det politiske engasjementet alle folkene hun møter. – Jeg møter jo så utrolig mange spennende folk som brenner for alt fra håndverk og baking til naturstier. De samme menneskene jobber på spennende steder som verdens største linebåtrederi på Stadlandet eller innen elektroautomasjon og lager tunneltavler. – Dessuten har vi Nordfjordoperaen og alle dem som utdanner seg innen scenekunst etter besøk der. I 2007 sto Siri Sandvik på lista til kommunevalget for første gang. Hun hadde akkurat meldt 82 ~ FAGBLADET | 1 | 2024 |

+ NAVN: Siri Sandvik ALDER: 55 år STILLING: Overlege på Nordfjord Bup FAMILIE: Ektemann, to døtre BOSTED: Nordfjordeid HOBBY: Politikk

seg inn i politikken, var innflytter og kom inn som 1. vara i helse- og omsorgskomiteen. Etter hvert som hun lærte mer om hvordan politikk fungerer, ble hun mer og mer engasjert. Så engasjert at hun satt som varaordfører i forrige periode og vurderte å slutte i kommunepolitikken og komme seg inn i fylkespolitikken. Nå sitter hun både som kommunepolitiker og på fylkestinget for Arbeiderpartiet. – Jeg blir så lett engasjert, entusiastisk og begeistret. Det er jo travelt, men jeg liker å jobbe. For å klare å være på jobb, på alle politiske møter og lese mengder med sakspapir, går hun mye på tur for å holde seg i god form. Hvis hun trenger å slappe helt av, binger hun Ungkaren, The Crown eller ulike oppussingsprogrammer. Noe må forsakes i et så travelt liv, nemlig det å være sosial. Hun er mye mindre sosial enn hun har lyst til å være. – Når jeg er ferdig i politikken, skal jeg lese bøker. Mange bøker. Foreløpig venter disse tålmodig i spesialbygde, stappfulle hyller i kjelleren. *


Jeg blir så lett engasjert, entusiastisk og begeistret.

| 2024 | 1 | FAGBLADET ~ 83


NÅ FÅR DU KLASSEKAMPEN HELT GRATIS I TRE UKER. Stopper automatisk.

Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Send SMS ABO 5180 til 1960

Tilbud til deg som leser Fagbladet:

KIRSTI BERGSTØ:

METTE NORD:

– Når sjefen forteller deg at du skal være lydig, trenger du en avis som forteller hva de ulydige klarer sammen.

– Klassekampen setter søkelyset på det viktige arbeidslivet på en god og informativ måte som skaper bredde i samfunnsdebatten. Derfor er avisa viktig!


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.