For medlemmer i Fagforbundet Post og finans
Postruta Grand Prix Posthornet
Miljø og trafikksikkerhet var viktig da postfolk fra hele Europa samlet seg til «International Drivers challenge» på Gardermoen. Side 6
3 LO støtter kampen for dørterskeltjenesten
10 Usikker framtid for postansatte på Fauske
14 Fornøyd med årets lønnsoppgjør
Innhold
Fortsatt ikke konkludert
Luftfartstilsynets gransking av Postens underleverandør SprintAir pågår fortsatt.
4
Postbil-racing
«International Drivers Challenge» ved Gardermoen har gått av stabelen.
– Elendig prosess
Edd Are Pedersen, Rune Johan Pettersen og mange andre ved postterminalen på Fauske, berøres av postens nedskjæringer.
Trykk: Ålgård Offset A/S 14
Postmannsdolken
På 1800-tallet måtte norske postmenn bære våpen.
Posthornet
Utgiver: Fagforbundet
Adresseendring: Gå inn på Min Side på fagforbundet.no eller send e-post til medlemshjelpen@fagforbundet.no
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Postadresse: Postboks 8964, Youngstorget, 0028 Oslo
Posthornet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Forsidefoto: Alf Ragnar Olsen
Ansvarlig redaktør: Eva Ler Nilsen tlf: 90 58 24 68, eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Redaksjon: Alf Ragnar Olsen, tlf: 94 83 94 64
Layout: Vidar Eriksen tlf: 95 79 46 93 vidar.eriksen@fagbladet.no
LANDSDEKKENDE: LO
mener Postens dørterskeltjeneste bør innføres som en nasjonal, statlig finansiert tjeneste.
Viktig støtte fra LO-kongressen
Fagforbundet fikk hele LO med seg på å kreve at dørterskeltjenesten må innføres i hele landet.
tekst:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Samferdsel og transport var et viktig tema under LO-kongressen i mai, men det måtte overbevisning til før Fagforbundet Post og finans var helt fornøyd med det som skulle vedtas. I forslaget til samferdselspolitisk uttalelse ble det slått fast at bransjen spiller en avgjørende betydning for næringsutvikling og bosetting. Det ble også understreket at samferdsel griper inn i andre viktige sektorer – som forsvar, justis, helse og beredskap. Men Fagforbundets representanter savnet støtte for å innføre dørterskeltjenesten.
Både Hans Petter Gilleshammer og Jarle Eide påpekte fra talerstolen postvesenets livsviktige betydning i Ukraina, der postbudene bidrar til å distribuere førstehjelpsmateriell, foreta trygdeutbe-
talinger, gi tilgang på kontanter og selvsagt posttjenester.
Gerd Øiahals tok fatt i det samme, og fremmet et endringsforslag til uttalelsen der hun ville styrke satsingen på posttjenestene, blant annet gjennom innføring av dørterskeltjenesten. Forslaget fikk full støtte: «LO mener Postens rolle i å ivareta formidlings- og samfunnsoppgaver må utvides og utvikles, blant annet ved at dørterskeltjenesten rulles ut som et landsdekkende, statlig finansiert tilbud», heter det i vedtaket.
Gerd Øiahals, Jarle Eide og Cathrine Ertsås sier det føles bra å ha LO i ryggen i det videre arbeidet med dørterskeltjenesten.
– Vi er ikke i mål. Arbeidet opp mot Stortinget og regjeringa er ikke over før det fattes vedtak om å innføre tjenesten som et nasjonalt, statlig finansiert tilbud. Så arbeidet fortsetter – med vind i seilene nå som vi har LO i ryggen, sier Øiahals.
FOTO: OLE MARTIN WOLD
FOTO: ALF RAGNAR OLSEN
DELSEIER: – Vi er veldig glade for å ha LO i ryggen. Men kampen er ikke over. Vi må vise regjering og storting hvorfor dette er så viktig, sier Gerd Øiahals (t.v.), Jarle Eide og Cathrine Ertsås.
Luftfartstilsynet har ikke konkludert
Luftfartstilsynets gransking av Postens underleverandør
SprintAir pågår fortsatt.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Ifjor høst kom SprintAir i søkelyset – da Nordlys meldte at en fortvilt SprintAir-pilot ba Norsk Flygerforbund om bistand. Noe tidligere ba Svalbardposten Posten-ledelsen svare på om det stemte at Postens innleide leverandør – SprintAir –betalte sine piloter mindre enn halv gjennomsnittlig lønn for piloter i Norge. Det ville kommunikasjonsdirektør Kenneth Pettersen i Posten verken avkrefte eller bekrefte.
Kan true sikkerheten
SprintAir-piloten fortalte Flygerforbundet om lønnstrekk ved sykdom og forsinkelser, manglende feriepenger og tidspress som kan true flysikkerheten.
– Noe av det verste jeg har sett i bransjen, og jeg undrer meg over hvordan Posten, myndighetene og Luftfartstilsynet kan la det skje, sa Stian Larsen i Norsk Flygerforbund om saken. Forbundet varslet Luftfartstilsynet og overleverte dokumentasjonen de fikk av piloten.
Avviser påstandene
SprintAir avviste påstandene via sin norske advokat og hevder at pilotene får det de har krav på, samt at selskapet drifter i tråd med norske lover og regler. Et drøyt halvår senere har Luftfartstilsynet ennå ikke konkludert. De vil heller ikke antyde når saken antas ferdigbehandlet.
UNDERLEVERANDØR GRANSKES: Luftfartstilsynet har iverksatt pågående undersøkelser for å avklare om Postens underleverandør SprintAir har utnyttet sine ansatte og opptrådt i strid med lover og regler i norsk arbeidsliv. Posten som oppdragsgiver har et selvstendig ansvar for å kontrollere at det ikke er tilfelle.
– Saken er under behandling, og vi vil derfor ikke kommentere for mye da det kan lede til spekulasjoner om hva endelig beslutning blir. Dette er kompliserte problemstillinger som krever grundig individuell gjennomgang, skriver Håvard Vikheim i Luftfartstilsynet i en e-post til Posthornet.
Forventer at det gjøres en god jobb På Stortinget følger Ap-representantene Tom Einar Karlsen og Jone Blikra saken. De har ekstra forventninger til at Luftfartstilsynet skal gjøre en grundig og god jobb med dette etter at Bergens Tidende avslørte at Luftfartstilsynet de to siste åra har unnlatt å utføre 111 lovpålagte tilsyn hos flyselskapene som opererer i Norge.
– Dette har ikke Stortinget blitt informert om, og dette blir nå en kontrollkomité-sak, sier Tom Einar Karlsen.
Imens fortsetter SprintAir å fly for statseide Posten Bring.
LEDEREN HAR ORDET
Illustrasjon: Vidar Eriksen
Valg om verdier
GERD
ØIAHALS
Leder Fagforbundet Post og finans
SNART ER DET STORTINGSVALG. «Ikke velg bort jobben din», sier vi i Fagforbundet ofte i kommunevalgkamper. Det er ikke så rart, for det store flertallet av medlemmer velger sine egne arbeidsgivere i kommunestyrene. Resultatet av borgerlig flertall ser vi nå i mange kommuner – de kutter og privatiserer.
For oss i Fagforbundet Post og finans er det staten som til syvende og sist bestemmer. Dermed er stortingsvalget ekstra viktig for oss. Nå gjelder det for hvert eneste medlem å følge med på saker som er viktige for dere og se hva de ulike partiene vil gjøre med sakene deres.
Vi i Fagforbundet Post og finans mener at en ny regjering på rødgrønn side vil være det klokeste og beste valget for medlemmene våre, men her vil nok meningene variere.
En svært viktig sak for oss er sjølsagt framtida for postombæring i Norge og med det framtida for mange av jobbene våre. Foreløpig vet vi lite om hva partiene mener, men kanskje får vi noen svar i løpet av valgkampen.
VI VET AT VI HAR MASSIV STØTTE fra LO. LO-kongressen gikk like langt som vi hadde håp om. Dermed mener et samlet LO at vi fortsatt skal ha postombæring i Norge. Det kan virke som et sjølsagt krav, men etter at det statlig oppnevnte Postutvalget foreslo å legge ned postombæringen, er kravet aktuelt og viktig.
En svært viktig sak for oss er sjølsagt framtida for postombæring i Norge og med det framtida for mange av jobbene våre.
Kongressen fulgte også opp en sak vi har jobbet med lenge og som er en suksesshistorie. Jeg tenker sjølsagt på dørterskeltilbudet der postbudet i framtida skal være et bindeledd mellom storsamfunnet og de som av ulike grunner trenger at noen
kommer innom med informasjon og et vennlig ord. Dørterskeltilbudet er allerede prøvd ut. Konklusjonene er entydige: Alle som har prøvd dette, mener det er et nyttig og viktig tilbud til de eldste og hjelpetrengende blant oss.
Spørsmålet har vært hvem som skal betale for tilbudet. Dette bør finansieres av staten gjennom en nasjonal finansieringsordning, sa LO-kongressen. Vi mener sjølsagt akkurat det samme.
NÅ GJELDER DET Å GJØRE LOs VEDTAK til nasjonal politikk. Med en million medlemmer i ryggen har vi en sterk stemme. Vi SKAL bli hørt. Det blir viktig at endring av distribusjonsfrekvens og en ny nasjonal dørterskeltjeneste skjer samtidig, slik at flest mulig beholder jobben.
Helt til slutt, som dere vet: Den som stemmer bestemmer!
IL TEMPO
SLALÅM: Guiseppe Mazzatto fra Swiss Post taklet slalåmbanen i Paxsteren i et imponerende tempo.
POSTALE
Nylig var postfolk fra store deler av Europa samlet
på Gardermoen Raceway til «International Drivers challenge». Til slutt kunne svenske Jim Ljung og norske Ståle Raadal juble.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
SAMARBEID: Norsk-svensk samarbeid ga resultater. Duoen Staale Raadal og Jim Ljung vant sammenlagt.
Åse Postens mini-elbiler av typen Paxster suse rundt på en motorsportarena er ikke akkurat hverdagskost. Men på Gardermoen Raceway, under «International Drivers Challenge»-mesterskapet, var det nettopp det som skjedde. Arrangør var International Post Corporation (IPC), mens Posten Bring var vert og medarrangør.
Konkurrert
siden 2012
Postsjåfører verden over jobber under ulike forhold og med ulikt utstyr, men har likevel stort sett like mål og fokusområder i jobben.
– Likhetstrekkene er mange og gir gode forutsetninger for å samles til uformelle konkurranser, bygge samhold, utveksle erfaringer, lære av hverandre og ha det moro med å konkurrere i kjøreferdigheter, sier Pieter Reitsma fra arrangørene i IPC.
I 2012 ble det aller første Drivers challenge-arrangementet avholdt – i franske Montpellier. De påfølgende åra har mesterskapet vært lagt til Irland, Finland, Belgia og Portugal.
– Og det forrige mesterskapet gikk av stabelen på Formel-1 banen i Zandvoort, Nederland, forteller Reitsma.
Gardermoen Raceway kan kanskje ikke skilte med like påkostede fasiliteter eller en så merittert og glamorøs status i motorsport-kretser. Det hindret ikke deltakerne fra å stortrives i godværet som rammet inn det hele.
Svensk-norsk seier
– Kjempegøy! Underveis hadde vi ikke følelse av å ha seieren i lomma, selv om vi syntes det gikk brukbart bra i det meste, sier bergenseren Staale Raadal. Han representerte Sverige i racet som stand-in.
– Mange flinke folk her, så veldig kult at det endte med seier, sier lagkamerat Jim Ljung fra Malmø.
IPC DRIVERS CHALLENGE
Norge var representert ved Thomas Backe og Agnese Pilege fra Tromsø. De sa seg godt fornøyd, tross litt uflaks underveis.
– På vei ut av industrifeltet her havnet vi bak en lastebil som lå i 25 kilometer i timen i 50-sona. Typisk, liksom. Veien var smal, så det var ikke mulig å kjøre forbi, så der tapte vi en del på det som skulle vært en sterk øvelse for oss. Men vi tar det med godt humør. Det har vært moro og inspirerende å delta, sier Backe.
Ledende på miljø
Målet med disse mesterskapene er ifølge arrangørene todelt. IPC ønsker økt fokus på en effektiv, miljøvennlig og sikker atferd i trafikken fra sine sjåfører – i alle land.
– Ved å la de beste sjåførene nasjonalt få konkurrere om plass i International Drivers Challenge, skapes det bevissthet rundt dette, sier Tom Goethals, i likhet med Pieter Reitsma en representant for arrangøren IPC.
For de nasjonale postselskapene er bonusen at sjåførenes fokus på en trygg og miljøvennlig kjøreatferd globalt sett gir store utslippskutt. Det bør tilføyes at konkurransen ikke er en ren fartsøvelse, men tester flere ulike sider ved postfaget. – Muligheten til en utenlandstur med deltakelse i «Drivers Challenge»-mesterskapet er en oppmuntring til dyktige postfolk. Målet er å få folk til å kjøre bevisst, og så ønsker vi i IPC og de nasjonale postselskapene å vise at innsatsen folk gjør ute på ruta i det daglige verdsettes. At det nytter, viser tallene. Husk at postsektoren globalt drifter rundt 600.000 kjøretøy, sier Reitsma. Han tilføyer at postsektoren reduserte sine CO₂-utslipp med 24 prosent fra 2010 til 2024.
Litt skeptisk
Flere av deltakerne stiftet bekjentskap med Paxsterne for første gang under konkurransen. Xhemajl Likaj, som til daglig leverer pakker i Sveits, var ikke helt overbevist.
Xhemajl Likaj, Team Sveits
– Moro å prøve på en liten bane, uten trafikk –men jeg ville ikke følt meg trygg i en sånn ute på trafikkerte veier, sier han.
Til daglig jobber Likaj og kollega Giuseppe Mazzatto med pakkeleveranser for Swiss Post i Bern, fraktet i langt større varebiler av typen Renault E-Master.
Til tross for størrelsesforskjellen, utmerket duoen seg likevel nok i Paxster-kjøring til å vinne den nye Sportsmanship-prisen.
De skulle gjerne sett mer av Norge. – Dere har et utrolig vakkert land. Vi har fått sett litt fra flyvinduet, samt en smakebit av Oslo-området, og dette gir mersmak. Så man må nok tilbake, sier Mazzatto.
Prisen for mest effektive kjørestil gikk til belgiske Serge Piraux og Alain Laudelout fra belgiske Bpost.
MORO: Xhemajl Likaj viste gode ferdigheter i sitt første møte med Paxstere, men var ikke overbevist. – Moro på bane, men jeg ville ikke følt meg trygg i en sånn ute på trafikkerte veier, sa Likaj.
KJØREFERDIGHETER: Ute på banen fikk deltakerne testet kjøreferdighetene i elektriske Paxstere – et nytt bekjentskap for de fleste sjåførene. Her er det gjennomgang av banen før start. Nesten som i Formel 1.
EFFEKTIVE: Disse karene utmerket seg for effektivitet og økonomisk kjøring gjennom alle øvelsene. Dermed kunne belgierne Serge Piraux og Alain Laudelout fra Bpost juble over prisen for mest effektive kjørestil av alle.
FORNØYDE: Norge var representert ved Thomas Backe og Agnese Pilege fra Tromsø, som sa seg godt fornøyd, tross litt uflaks underveis. – Det har vært skikkelig stas å delta, mener de to.
Aner ikke hvor mange som får beholde jobben
30 ansatte berøres når terminalen på Fauske legges ned i oktober. Ansatte og tillitsvalgte mener det har vært en elendig prosess.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Tretti ansatte berøres av Postens kutt på Fauske i Nordland. Tillitsvalgt Judith Olafsen kjempet for en annen løsning.
– Vi mener Posten kunne økt besparelsen ved å flytte noe av godset til Bodø. Da ville noen flere arbeidsplasser blitt videreført i Salten-regionen. Men det lyttet ikke ledelsen til, sier Olafsen, leder i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Dermed var det avgjort. Posten Bring endrer struktur i Nordland. Pakkeproduksjonen på Fauske flyttes til Mo i Rana.
– Mo i Rana vil bli en av våre viktigste pakketerminaler i Nord-Norge med ansvar for Helgeland- og Salten-området. Dagens terminal vil bli oppgradert,
SER ETTER ANNEN JOBB: Yrkessjåfør Liga Cikute Løkås er i tenkeboksen, befrakter Edd Are Pedersen har fått ny jobb og plasstillitsvalgt i PBB og transportkooridnator Rune Johan Pettersen er usikker på om han vil bli værende etter at Posten har vedtatt å legge ned terminalen på Fauske.
kapasiteten økes og aktivitetsnivået heves, sier regiondirektør i region nord, Thomas Henriksen i Posten Bring i en pressemelding.
– Elendig prosess
Flyttinga av pakkeproduksjonen er ikke alt. Håndteringa av godstrafikken flyttes også, til Bodø. Samme måned utløper leiekontrakten for terminalen. Da slukkes lysene, og Posten-logoen på terminalen skrus ned. Det berører produksjonen, de ansatte på kjørekontoret og yrkessjåførene. Godset flyttes 1. oktober.
– Da er det altså slutt. Prosessen har vært elendig. Når det sies at folk her «kan jo bare pendle», så blir
jeg forbannet. For det er ikke så enkelt. Mange av oss har et stykke å kjøre til jobb allerede. Det koster nok tid og penger i dag, sier Rune Johan Pettersen og rister på hodet.
Han viser til at de som må pendle vesentlig lenger til jobb vil få mindre fritid, mindre tid til familieliv og en voldsom ekstrakostnad og merbelastning.
– Å pendle til Bodø utgjør cirka 50.000 kroner i året. Det merkes på privatøkonomien. I tillegg er dette ei rasfarlig og ulykkesutsatt strekning, hvor det også nå startes opp langvarig veiarbeid som vil gi køer og ventetid. Posten og PBB har ikke signalisert at de vil dekke noen av kostnadene dette påfører ansatte. At Posten tvang yrkessjåførene over i PBB,
USIKKER JOBBFRAMTID
var et veiskille. Nå kommer dette og da tenker jeg man kanskje bør bytte jobb, sier Pettersen.
Har ordnet ny jobb
Edd Are Pedersen er like oppgitt. Han har også lang fartstid i Posten, men behandlinga han og de andre nå opplever, gjør at han har fått nok. Han har ordnet seg ny jobb.
– Posten mister masse kompetanse nå: Lokalkjente yrkessjåfører, som kjenner området, folk som stiller opp og gjør det som skreves for å få jobben gjort. Folk det ikke er enkelt å erstatte – for det er rift om yrkessjåfører nå. At Posten gjør dette, er nitrist og uforståelig, sier han.
Lite gjennomtenkt
Rundt bordet på pauserommet er det mange som kritiserer prosessen. Pedersen er krystallklar på at argumentasjonen for å legge ned Fauske-terminalen ikke holder.
– Det sies at terminalen her ikke kan huse alt. Det er tøv. Tidligere ivaretok vi pakkeposten til hele Nordland her – fra Helgeland og opp i Lofoten og Vesterålen – pluss Harstad og Finnsnes i Sør-Troms, sier Pedersen engasjert.
Han mener det er irrasjonelt å splitte det opp slik at pakkene sendes til Mo i Rana og godset til Bodø. – Godset sendes til en terminal som ikke er bygd for det. Fauske-terminalen har 26 porter. Bodø har
Usikkerheten er vanskelig å forholde seg
til. Jeg håper på mulighet for videre jobb i Bodø, selv om pendling ikke er en ønskesituasjon.
Pia Pedersen, terminalarbeider
sju. I tillegg ligger vi helt inntil togsporet og CargoNet-terminalen. Vi løfter godset av inne på eget område, har bare 30 meter å flytte det til vårt bygg – uten å ferdes på vei. Bedre tilrettelagt blir det ikke, sier han.
Pedersen forklarer at situasjonen i Bodø er en helt annen.
– Togstasjonen og postterminalen ligger på ulike sider av sentrum, så godset må kjøres gjennom noen
Når det sies at folk her «kan jo bare pendle», så blir jeg forbannet. For det er ikke så enkelt.
Rune Johan Pettersen, plasstillitsvalgt i PBB og transportkooridnator
av de travleste gatene i byen – der barn, eldre og folk flest ferdes og bor. Dette er lite gjennomtenkt, påpeker han.
Flere slutter
Når det gjelder distribusjonen tilføyer både Pedersen og Pettersen at Posten gir seg selv nye logistikkutfordringer. De mener det vil ramme bedriftskunder og andre mottakere. De påpeker at store avstander fører til at de vil slite med å overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene. De frykter at Posten vil løse dette med bruk av innleide, eksterne sjåfører – noe de mener er unødvendig.
– Nei, når Posten behandler folk sånn som dette, så er det nok for min del. Jeg vil ikke pendle, og det frister ikke å være med videre. Jeg har fått ny jobb i kommunen, sier Edd Are Pedersen.
Flere av yrkessjåførene slutter, og mange ser etter ny jobb. Liga Cikute Løkås og mange er i tenkeboksen. Verneombud Vera Johansen er heller ikke imponert over prosessen.
– Sykefraværet har steget over tid, og det er klart usikkerheten tar på. Selv er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til å fortsette i Posten, sier hun ærlig.
Usikkerheten tærer på
For de ansatte i produksjonen er det ikke like enkelt å få ny jobb. De vet heller ikke hvor mange det vil bli jobb til i Bodø. De savner informasjon.
– Usikkerheten er vanskelig å forholde seg til. Jeg håper på mulighet for videre jobb i Bodø, selv om pendling ikke er en ønskesituasjon. Uansett er det trist at Fauske kommune mister så mange arbeidsplasser, sier Pia Pedersen.
Selv er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til å fortsette i Posten.
Vera Johansen, verneombud
For jobbene står ikke i kø i Fauske kommune og nå blir det enda flere om beinet siden flere står i fare for å bli overtallige.
Ken Robin Lindmo er glad for å ha fått seg ny jobb.
Han håper det ordner seg for de andre også. Suchada Høiskar ser etter jobb hun også og krysser fingrene. For mange andre har lengre ansiennitet, så hun er usikker på om vil bli tilbudt videre jobb i Bodø.
Judith Olafsen sier hun og øvrige tillitsvalgte i tida framover vil legge opp til stor tilstedeværelse på Fauske, slik at alle skal få god veiledning.
Skal snakke med de ansatte
Kommunikasjonsdirektør Kenneth Pettersen sier de ikke har svar på alt ennå, grunnet prosessene som
skal gjennomføres – men forsikrer at de forstår engasjementet og frustrasjonen, og lover at hensynet til de ansatte tas på største alvor. – Ansatte på Fauske som er mobile og interesserte i å flytte på seg kan få tilbud om annet passende arbeid i selskapet og konsernet i henhold til konsernets omstillingsavtale. Det antas å bli behov for en viss oppbemanning i Bodø knyttet til flyttingen. Vi begynner snart kartleggingssamtaler for å se hvor mange på Fauske som er interessert i de stillingene, opplyser Pettersen. Han tiføyer at det gis mobilitetsstøtte til overtallige som får nytt arbeid i konsernet. Dermed vil de som pendler eller flytter på seg få noe av pendlerkostnadene dekket. Han opplyser ikke hvor lenge støtten vil gis.
Mer til alle
MORSELSKAPET
ALLE ARBEIDSTAKERE med årslønn på 542.857 kroner eller mindre får et generelt tillegg på 19.000 kroner i året. Ansatte med en høyere årslønn får et lønnstillegg på 3,5 prosent.
– Vi er fornøyde. Resultatet er i tråd med frontfagets ramme, vi fikk en god sosial profil i oppgjøret, og det er tatt hensyn til alle grupper, sier forhandlingsutvalgets leder Gerd Øiahals.
Det generelle tillegget gis fra 1. april, og inkluderer tilleggene avtalt sentralt. Deltidsansatte gis tillegg ut fra stillingsstørrelse.
I tillegg ble det enighet om flere viktige løft og justeringer for ulike grupper fra 1. juli i år:
• Befraktere med årslønn opptil 543.600 kroner får et tillegg på 10.000 kroner per år. Befraktere med årslønn mellom 543.601 og 546.630 kroner, får 20.000 kroner per år. Befraktere med årslønn mellom 546.631 og 566.629, løftes til 566.630 kroner i årslønn.
Vi er fornøyde. [...] vi fikk en god sosial profil i oppgjøret, og det er tatt hensyn til alle grupper.
Gerd Øiahals, leder av forhandlingsutvalget
• Yrkessjåfører som driver med «kippkjøring», der det er krav til førerkort klasse C, får 10.000 kroner i lønnstillegg per år.
• Terminalarbeidere med ansvar for godsbåten i Tromsø får 10.000 kroner mer i lønn.
• Distriktssjefer med årslønn over 1,1 millioner kroner eller lavere, får et tillegg på 10.000 kroner per år.
• Alle med stillingstittel KAM får et tillegg på 15.000 kroner per år.
• Rådgivere i stab med årslønn på 690.000 kroner eller lavere, får 10.000 kroner mer i året. Dette gjelder ikke ansatte med rådgivertittel, men som jobber som kunderådgiver i kundeservice.
• Nye ubekvemstillegg fra 1. juli: Morgen- og ettermiddagstillegg øker til 29 kroner per time. Nattillegget øker til 75 kroner per time, og lørdagsog søndagstillegget øker til 30 kroner per time.
ALLE I SELSKAPET med årslønn under 571.000 kroner får et generelt tillegg på 20.000 kroner. Alle med over 571.000 kroner i årslønn får et tillegg på 3,5 prosent. Deltidsansatte får sitt lønnstillegg ut fra stillingsstørrelse. Det generelle tillegget inkluderer alle tillegg framforhandlet sentralt. I tillegg ble det enighet om å justere opp tilleggene for ubekvem arbeidstid.
Morgen- og kveldstillegg for arbeid mellom 06:00-07:00 og tidsrommet 17:00-21:00 heves med 7 kroner timen. Nattillegget for arbeid mellom 21:00 og 06:00 økes med 10 kroner. Tillegget for arbeid på lørdager ble justert opp med 5 kroner, mens søndagstillegget øker med 15 kroner.
ALLE MED ÅRSLØNN UNDER 544.353 kroner, får 19.250 kroner mer. De med høyere årslønn enn dette får et tillegg på 3,5 prosent. Alt med virkning fra 1. april i år.
Tekst og foto: Alf Ragnar Olsen
Det er veldig bra at en ansiennitetsstige nå er på plass. Så får vi jobbe med å få flere trinn på stigen, og flere kroner på hvert trinn.
Jan Erik Bakker, tillitsvalgt for sjåførene ved Østlandsterminalen
ALLE ANSATTE FÅR ET GENERELT TILLEGG på 23.800 kroner, med virkning fra 1. april.
Lønnstillegget inkluderer tilleggene som ble avtalt i de innledende sentrale forhandlingene.
Deltidsansatte gis et forholdsmessig tillegg ut fra stillingsstørrelse.
I tillegg ble partene enige om å justere flere tillegg for ubekvem arbeidstid: Morgen- og ettermiddagstillegget økes til 27 kroner i timen, og nattillegget økes til 75 kroner i timen. De nye ulempesatsene trer i kraft fra 1. juli.
ALLE FÅR ET GENERELT TILLEGG på 21.650 kroner.
Deltidsansatte gis et forholdsmessig tillegg ut fra stillingsstørrelse. Det generelle tillegget gjelder fra 1. april. I tillegg er satsene for ubekvem arbeidstid justert opp: Morgen- og ettermiddagstillegget økes 29 kroner, mens lørdagstillegget justeres opp til 33 kroner. Nattillegget økes til 75 kroner timen.
Ulempetilleggene har ikke tilbakevirkende kraft, og gjelder fra 1. juli. Rammen for lagermedarbeidere økes med 1.000 kroner på hvert nivå i lønnsstigen. Endringen trer i kraft 1. juli.
LEDER GERD ØIAHALS i Fagforbundet Post og finans sier PBB-oppgjøret var spesielt utfordrende, men hun er fornøyd.
– Det er en omfattende avtale med mange elementer og mange hensyn som skal tas. Vi er fornøyd med å ha kommet i havn, at vi oppnådde frontfagsrammen og med det sikret et resultat som gir alle økt kjøpekraft, sier hun.
Øiahals er spesielt tilfreds med at minstelønnsordningen i PBB nå erstattes av ansiennitetsstiger for yrkes- og varebilsjåførene.
Ettersom dette gjør at sjåførenes ansiennitet utløser stigetillegg på toppen av det generelle tillegget for de fleste av dem, er det i år enighet om å gi et differensiert generelt tillegg. Resultatet innebærer ulike generelle tillegg for sjåfører og øvrige ansatte.
Med virkning fra 1. april gis følgende tillegg:
• 18.000 kroner per år til varebilsjåfører og yrkessjåfører i PBB.
• 19.000 kroner per år til øvrige ansatte i PBB med årslønn på 542.857 kroner eller lavere.
• Ansatte med en årslønn høyere enn 542.857 kroner får et tillegg på 3,5 prosent.
BRING FØR 7
BRING
POSTEN BRING BILDRIFT (PBB)
Fagforbundet Post og finans
Adresse: Keysers gate 15
Postadresse Boks 7003, St. Olavsplass 0130 Oslo
Telefon: 23 06 40 00
Internett: fagforbundet.no/post
Leder
Gerd Øiahals, tif. 907 25 479
Nestleder
Cathrine S. Ertsås, tif. 928 57 869
Forbundssekretærer
Ole Petter Dalseng, tif. 907 87 538
Håvard Sivertsen, tif. 957 29 591
Jacqueline Hopkinson, tIf. 909 61 591
Siv Ryan Andersen, tif. 976 49 425
Marius Antonsen Weisæth, tif. 995 76 070
Odd Christian Øverland, tif. 415 07 875
Hans Fredrik Danielsen, tif. 951 63 392
Bedriftsutvalg - medlemmer:
Leder: Gerd Øiahals
Nestleder: Cathrine S. Ertsås
Styremedlem: Lars Nilsen
Styremedlem: Tove Rundtom
Styremedlem: Ann Elisabeth Wirgeness
Styremedlem: Judith Olafsen
Styremedlem: Jarle Eide
Styremedlem: Morten Bakkelund
Styremedlem: Knut Marius Lydvo
Observatør: Hilde Bernhardsen, forbundsstyret/forbundsregionen Troms
Observatør: Lene-Britt Johannesen, kompetansesenteret Vestfold/ Telemark
Fagforeningene:
Fagforbundet Post Nord-Norge
Judith Olafsen, leder, tIf. 481 49 888
Fagforbundet Post Midt-Norge
Knut Marius Lydvo, leder, tif. 994 66 735
Fagforbundet Post Vestlandet
Jarle Eide, leder, tif. 957 78 090
Fagforbundet Post Østlandet
Ann Elisabeth Wirgeness, leder, tIf. 951 36 522
Fagforbundet Post Oslo og omegn
Tove Rundtom, leder, tIf. 908 70 095
Fagforbundet Fintech
Morten Bakkelund, leder, tlf. 481 86 356.
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Posten fortviler – ber politiet ta grep
Frykter merkevaren og folks tillit til Posten kan skades om svindlerne ikke tas.
Men en fersk rapport viser at åtte av ti svindelsaker henlegges.
POSTEN BRING har levert en samlet anmeldelse etter 347 svindelforsøk i løpet av få uker. Det melder NRK.
Dette er hendelser fra de siste ukene, der svindlere har gitt seg ut for å være Posten.
– Merkevaren vår er misbrukt. Det kan vi ikke sitte stille og se på, sier kommunikasjonsdirektør Kenneth T. Pettersen i Posten til NRK.
Om henvendelsen fra Posten vil utløse handling fra politiets side, gjenstår å se. For en fersk rapport fra Politidirektoratet og Riksadvokaten viser at
problematikken har et enormt omfang. I 2024 ble det registrert nær 30.000 svindelsaker – noe politiet ikke har kapasitet til å håndtere. Politiet henla 85 prosent av sakene som ble avsluttet i fjor, med ressursmangel som årsak.
Førstestatsadvokat Olav Helge Thue frykter det kan gå ut over tilliten til politiet. Posten er også avhengig av tillit hos mottakere og kunder. Derfor håper Posten-ledelsen at politiet finner rom for å prioritere svindelsakene.
Alf Ragnar Olsen
Det er ingen begrensninger i antall uttak.
Spar inntil 35% på dine forsikringer!
Kontakt oss på telefon 23 15 95 00. Det kan lønne seg!
Gjelder skadeforsikring. En av forsikringene må være hus, hjem- eller bil forsikring. Lofavør Kollektivhjem og Kollektiv reise teller som 2 forsikringer.
Nettside: fagforbundet.no/post
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Telefon: 23 06 40 00.
Fagforbundet.cabinweb.no
70 små og store ferieboliger er til leie for Post og finans- medlemmer.
* Logg deg inn på fagforbundet.cabinweb.no for å se oversikt.
* Du finner nyttig informasjon under Nyheter
* Du legger inn bestillinger / avbestillinger / endrer / legger inn søknader selv.
Slik logger du deg inn:
Ved første gangs innlogging:
* Gå til minside.fagforbundet.no
* Registrer fødselsnummer og mobilnummer
* Logg inn med Bank ID
Senere innlogging:
* Under Min Profil:
• Legger du inn din favoritthytte / leilighet og du får beskjed hvis den blir ledig.
* Gå til fagforbundet.cabinweb.no
* Registrer fødselsnummer og mobilnummer
* Du vil motta et engangspassord på SMS
• Ser du oversikt over dine bestillinger / søknader.
• Avbestiller du.
Rimelige priser – ansvar
* Leie og bruk er basert på tillit.
* Alle må ta ansvar for å bruke ferieboligene med omtanke og forsiktighet.
* Fagforbundets tilbud til medlemmer er rimelig og langt under markedspris.
Ved spørsmål, send e-post til hyttebooking@fagforbundet.no
illustrasjonsfoto: ole
palmstrøm/colourbox.com
Postmenn fraktet både penger og verdipost, og mange ble brutalt overfalt.
det groveste ranet skjedde nord for Lillehammer i 1830 ...
Her er avisa. Dagens toppsak er at det går mot permaNent bevæpning av politiet. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om det.
11. februar var postmannen jørgen hammerseng på vei med posten fra trondheim.
Vel, hvis vi hadde levd på 1800-tAllet, måtte faktisk du ha båret våpen!
er det sant?
han ble funnet neste dag, men døde av skadene få timer senere.
jada, på begynnelsen av 1800-tAllet var det tøffe tider her til lAnds.
i løpet av natten ble han overfalt og frastjålet 365 spesidaler og 60 skilling.
de mange Hendelsene førte til at myndighetene iverksatte en ordning med væpnede postførere for å beskytte posttransporten.
Det ble til og med spesiallaget et eget våpen for postførere: et kombinert skyteog stikkvåpen kalt «postmannsdolken».
ja. den ble jo det. fra 1837 til 1846 ble det ikke registrert et eneste postran i norge. ble dolken en suksess?
KILDER: «Vakre våpen –svart krutt», Øyvind Flatnes, Landbruksforlaget, «Dommer og bøddel», Fritjof Knudsen, Chr. Schibsteds Forlag , NRK.no
(Den 23 år gamle Martin Pedersen ble funnet skyldig i drapet, og halshugget på gjerningsstedet 25. juli 1832.)
HELT TIL SIST
Uvissheten preger alt
Befrakter og rullestolbruker Ronny Nyland frykter for jobben nå som terminalen flytter, men håper det ordner seg med litt tilrettelegging.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Vi treffer Ronny Nyland på kjørekontoret på Fauske, der han er travelt opptatt som befrakter. Han er rullestolbruker, og har jobbet i Posten siden 1989. Her trives han. Han håper på videre jobb etter endringene i Salten, men sier usikkerheten overskygger alt. Nyland sier at ledelsen først presenterte planene i rosenrøde ordelag.
– De sa at vi på Fauske kunne ta toget sammen til Bodø, at Posten
skulle ordne felles transport fra stasjonen til terminalen og at reisetida skulle telle som arbeidstid. Det hørtes flott ut, men var bare prat. For vi jobber til ulike tider, og kan ikke reise sammen. Togavgangene er så få at det ikke passer så mange, sier han.
Nyland føler at arbeidsgiver ikke vil ha ham med videre, og ber om forståelse for at en reisevei på 70 kilometer hver vei blir belastende. Han håper på en form for tilrettelegging som minsker byrden.
– Framtida er uviss, men jeg håper det ordner seg, sier han.
Håpet deler han med leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
– Dette handler om vilje til å finne løsninger. Nyland har flere tiårs erfaring, og er en av to rullestolbrukere i konsernet nordpå. Man bør løse dette. Eksempelvis ved mer hjemmekontor, kontorplass hos budenheten på Fauske, eller andre arbeidsoppgaver som kan løses via fjernarbeid, sier Olafsen.
Posten sier de diskuterer dette med dem det gjelder og deres tillitsvalgte. – Vi vurderer ulike former for tilrettelegging der det er behov og forretningsmessig forsvarlig. Det kan inkludere muligheter for fjernarbeid, pendlerordninger og andre virkemidler, sier kommunikasjonsdirektør Kenneth Pettersen.