Fagbladet-2025-05

5 I 2025

Takk for laget

«Enten full trøkk, eller finne på noe annet», tenkte Mette Nord da hun gikk inn i Fagforbundet. Hva står igjen etter tolv år på topp og mer enn 40 år som tillitsvalgt?

og

Himmel helvete

Å bryte med et trossamfunn kan sette dype spor i sinn og sjel. Hvordan skal helsepersonell forholde seg til det?

Telefon: 23 06 40 00

Møllergata 10 0179 OSLO

Send tips til: tips@fagbladet.no

Adresseendring: medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

I KLEMMA

Heidi (59) frykter konsekvensene hvis jobben hennes overdras fra kommunen til en privat aktør.

ØYENVITNE

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

NÅR TRO

BLIR TRAUME

«Adam» er norsk fagbevegelses solidaritetsaksjons-mann på bakken på Gaza.

62 68

PÅ’N IGJEN

Fagforbundet samles for å velge ny leder og sette kursen for åra som kommer. Få en lyninnføring i landsmøtet her.

Nyhetsbrev:

Sosiale medier: Abonnér på vårt nyhetsbrev!

Facebook: facebook.com/fagbladet.no

Instagram: instagram.com/fagbladet

Nettside: fagbladet.no

Temasaken i denne utgaven handler om hvordan helsepersonell skal forholde seg til mennesker som sliter psykisk etter å ha brutt ut av et lukket trossamfunn. De vi har møtt har sterke historier fra en oppvekst med religiøs kontroll uten rom for å stille kritiske spørsmål. De forteller om årelange grove krenkelser og overgrep. De har valgt å bryte med sine menigheter – og med det mistet hele nettverket av familie og venner.

Både erfaringene fra trossamfunnet og påfølgende ensomhet, skyldfølelse og generell mangel på integrering i storsamfunnet, har ført til alvorlige psykiske problemer som angst og depresjon. De har fått dype traumer, noen så alvorlige at de har blitt innlagt i psykiatrien. Noen har forsøkt å ta livet sitt. De etterlyser alle en bedre forståelse i hjelpeapparatet. De har opplevd at traumene påført av religion er blitt oversett, ikke forstått eller tatt alvorlig av behandlerne.

Smalt felt, tenker du? Nei. Organisasjonen Hjelpekilden, som er etablert for å være såkalte likepersoner for utbrytere av lukkede trossamfunn, opplyser at de får opp mot 400 henvendelser i året fra folk som trenger hjelp etter brudd med et trossamfunn. Siden oppstarten i 2012 har de registrert henvendelser fra folk fra 25 ulike religiøse grupper. Tallene viser at det ikke er et ubetydelig problem. Dette kan ikke overses.

Det er derfor på tide at temaet kommer inn som pensum i utdanningene. De som skal yte hjelp må få kunnskap om denne pasientgruppas erfaringer og behov, de må tilegne seg metoder og kvitte seg med berøringsangst. Når religiøse traumer gjør at noen ender som psykiatriske pasienter, er ikke religion lenger en privatsak. Helsepersonell må få metoder for å forstå et helt eget univers og et eget tankesett. Først da kan de med traumer fra tro få en helhetlig omsorg og behandling.

Tror ikke på de unge

Én av fem arbeidstakere under 30 år har opplevd at sjefen har stilt spørsmål ved legens sykmelding.

TEKST: RAGNHILD HEYERDAHL

Sykefraværet på norske arbeidsplas ser har vært heftig debattert det siste året.

Flere fagforeninger melder om en økning i antallet saker der arbeidsgivere ikke godkjenner sykmeldingen fra ansatte.

I det siste arbeidslivsbarometeret fra YS har hovedorganisasjonen stilt spørsmål om nettopp det.

Her svarer 8 prosent av alle ansatte at de har opplevd at arbeidsgiver har bestridt eller satt spørsmål ved en sykmelding fra lege i løpet av det siste året.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

FLERE UNGE BLIR IKKE TRODD

Undersøkelsen fra YS viser dessuten at jo yngre arbeidstakeren er, dess mer sannsynlig er det at sjefen har reist tvil rundt sykmeldingen.

Blant arbeidstakere over 60 er det bare 1,6 prosent som har fått sykmeldingen trukket i tvil eller bestridt. For den yngste gruppa, de under 30 år, oppgir én av fem at arbeidsgiver har satt spørsmålstegn ved sykmeldingen.

– Aldersforskjellen er åpenbar og veldig synlig. Det er urovekkende og noe vi må ta på alvor, sier Skjæggerud.

SKULLE ØNSKE DET VAR FYSISK

Blant dem som har hatt et lengre sykefravær på mer enn sju dager, er andelen høyere. Av disse svarer 17 prosent at arbeidsgiver har satt spørsmålstegn ved legens sykmelding.

– Det er en god andel som opplever at arbeidsgiver har betenkeligheter med sykmeldingen fra legen. Det er i seg selv urovekkende, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Jeg håper ikke dette reflekterer at arbeidsgivere har mindre tillit til unges sykmeldinger, for det ville vært et arbeidsliv vi ikke vil ha.

Det sier Jeanette Lea Romslo. Hun er leder for Fagforbundet Ung og representerer medlemmer som er 30 år eller yngre.

– Vi vet at mange unge sliter psykisk, og at langt fra alle får den oppfølgingen de burde hatt.

SYKEFRAVÆR: YS har i sitt siste arbeidslivsbarometer stilt spørsmålet: «Har du i løpet av de siste tolv månedene opplevd at din arbeidsgiver har stilt spørsmål ved eller bestridt din sykmelding fra lege?»

FOTO: COLOURBOX.COM

Jeg har møtt unge som forteller at de nesten skulle ønske at det var noe fysisk som feilte dem, fordi det da ville være mer åpenbart hvorfor de ikke klarte å gå på jobb, forteller Romslo.

Hun utelukker ikke at noen unge arbeidstakere kan bli møtt med fordommer når de blir syke.

– Vi opplever ikke at unge arbeidstakere er mindre arbeidsjern enn de eldre. Tvert imot opplever vi at unge ønsker å gå på jobb og bidra. Men av og til så blir man syk, og da må det være rom for det enten det er fysisk eller psykisk –også for unge arbeidstakere, sier hun.

ØKNING I PSYKISK SYKEFRAVÆR

Når arbeidsgivere i større grad setter spørsmålstegn ved de unges sykefravær, kan det handle om nettopp dette, tror YS-lederen. Der eldre arbeidstakere oftere har fravær som skyldes fysiske plager, blir de unge i større grad sykmeldt med psykiske utfordringer som ikke er like synlige, påpeker han.

UROLIGE FOR EGEN HELSE

De siste årene har det vært en stor økning i sykefravær som skyldes psykiske helseplager. Det viser en fersk analyse fra Nav. Sykefravær med psykiske diagnoser har økt på tvers av befolkningen. Likevel har mye av medieoppmerksomheten handlet om psykisk uhelse blant de unge.

formidle ikke bare om rettigheter, men også om plikter ved sykefravær når de er ute og snakker med unge medlemmer, forteller Jeanette Lea Romslo. Som at man må ringe inn og fortelle at man er syk.

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

YS-barometeret viser også en økende bekymring blant unge arbeidstakere for å falle helt eller delvis ut av arbeidslivet.

I 2020 fryktet under fem prosent av de yngste arbeidstakerne at egen helse vil føre til nedsatt arbeidskapasitet de neste fem årene. Nå er denne andelen økt til over 20 prosent.

Undersøkelsen viser også at arbeidstakere under 30 i mindre grad enn før opplever at de mestrer arbeidet, og at færre føler de har kompetansen de trenger for å utføre jobben. *

Du kan bli sjuk av mindre

Det sies at jo flere kokker jo mere søl, og det finnes kokker du absolutt ikke vil ha på kjøkkenet ditt. Når stafylokokker eller streptokokker kniver om din oppmerksomhet, så kan dissse rådene unngå at du får de på gaffelen.

Når kjøkkenkluten lukter surt og maten i kjøleskapet har fått grønn bakoversveis, er det på tide å ta på seg de gule gummierte kamphanskene og mønstre til kjøkkentjeneste.

Og kanskje du spør i angst: Hvem skal jeg kjempe mot og hva er mitt våpen?

Det er en mikroskopisk sjanse for at du ser dem. Du finner dem overalt på kjøkkenbenken, i kjøleskapet, i skap og skuffer, og de jobber hele tida. Noen holder deg i live, mens andre kan gjøre deg sjuk og i verste fall drepe deg. De skaper grobunn for konspirasjoner, frykt, glede og lovprisning. Vi snakker ikke om MAGA-bevegelsen, men om BAKTERIENE.

Men frykt ikke! Jeg skal gi deg noen vaskekte tips som gjør kjøkkenet ditt tryggere mot en invasjon. Og for husfredens skyld er det nok lurt ikke å være såpekokeren, slik at du unngår ei skyllebøtte fra samboeren. Og kanskje lukter kjøkkenet ditt salmiakk ved vaskereisens slutt.

VASK HENDENE

Vask hendene grundig både før og underveis i matlagingen når du håndterer ulike matvarer som f.eks. fisk, kjøtt frukt og grønnsaker.

BRUK FLERE SKJÆREBRETT OG KNIVER

Ikke bruk samme skjærebrett til grønnsaker og frukt som til rått kjøtt og fisk. Bruk forskjellig farge på brettene til de ulike råvarene. F.eks. grønt til grønnsaker, hvit til fisk og rødt til kjøtt. Bruk gjerne ulike kniver.

SEPARER RÅVARER OG FERDIGLAGET MAT

Bytt redskaper når du skal behandle forskjellige råvarer og vask redskapene godt.

SKYLL ALLTID FRUKT OG GRØNT

Mikroorganismer trives godt på overflaten av frukt og grønt. Vask derfor frukt og rå grønnsaker før du spiser dem. Kast skadet frukt – den kan inneholde muggsopp som har trengt inn i frukten.

NY KJØKKENKLUT HVER DAG

Kjøkkenkluten er en bakteriebombe, og bør skiftes hver dag. Vask kjøkkenkluten på minst 60 °C. Om du ikke bytter hver dag - skyll den godt, heng den over krana og la kluten tørke helt. Du kan eventuelt bruke kjøkkenpapir når du tørker av bord og kjøkkenbenk.

BYTT KJØKKENHÅNDLKLE

Kjøkkenhåndkle trenger ikke like hyppig utskifting om du tørker av rent servise. Men om du tørker av kjøkkenbenk eller andre flater bør også håndkle byttes og vaskes på 60 °C.

ORGANISER OG VASK KJØLESKAPET

Gå gjennom innholdet i kjøleskapet ditt f.eks. en gang i uka og kast gammel mat. Vask hyller og skuffer med vann og oppvaskmiddel for å bli kvitt bakteriene. La matvarer få sin faste plass – det gjør det enklere med plassering når du kjøper inn nytt. Oppbevaring av mat har ofte mer å si for holdbarheten enn datomerking. Kjøtt og fisk skal helst oppbevares nederst i kjøleskapet. Når emballasjen ikke er brutt kan du oppbevare maten på samme måte som du finner den i butikken. Hvis ikke varene står på kjøl i butikken, trenger ikke du å oppbevare dem i kjøleskapet hjemme. For å unngå for mye fukt i skuffene - legg et papirhåndkle i bunnen som trekker til seg fukten. Bytt papiret ofte så bakteriene ikke finner seg et hjem. Sjekk også avløpsåpningen bakerst i kjøleskapet. Rens det med en Q-tip.

HOLD KJØLESKAPDØRA LUKKET

Selv små temeperatursvingninger kan blidgjøre baktereiene, så husk alltid å lukke døra. I kjøleskapdøra varierer temperaturen mest, så vær bevisst på hvilke varer du plasserer der.

GRØNNSÅPE er et tradisjonelt rengjøringsmiddel fremstilt av vegetabilske oljer . Det er svært effektivt til rengjøring av gulv, treverk, møbler og kjøkkenvasker. Den kjemiske sammensettninga gjør at såpemolekylet som har en hydrofil (vannelskende) og en hydrofob (fettelskende) side binder seg til både vann og fett og sørger for at fett og vann reiser i tospann ned i sluket.

SALMIAKK løser opp fett, smuss, vond lukt og såperester fra en rekke flater. Ved bruk – sørg for god ventilasjon og bruk av hansker for å beskytte huden. IKKE bland salmiakk med klorholdige produkter, da dette kan avgi den giftige gassen kloramin.

KJØL RESTEMATEN RASKT NED

Middagsrester skal kjøles raskt ned. All mat bør helst nå en temperatur på under 10 °C i løpet av de første 3-4 timene. Oppbevar den i egnede beholdere.

KLORIN er effektivt mot bakterier, virus og mugg, og kan brukes på kjøkken, bad, og i toaletter. Klorin frisker opp og fjerner vond lukt fra for eksempel kjøkkenkluter. Bruk hansker for å beskytte huden (klorin kan være etsende) og sørg for god ventilasjon. Må ALDRI blandes med andre rengjøringsmidler da det kan føre til giftige gasser.

KILDER: SNL.NO, WIKIPEDIA, WHITEAWAY.NO

Mannefall rett før oppstart

På tre dagers varsel mistet Uranienborghjemmet i Oslo tolv ansatte. Da ble det krevende for det ferske kommersielle selskapet som overtok driften fra kommunen.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

Varsling fra ansatte, bekymringsmelding fra pårørende og ansatte som slutter. På diskusjonsforum for vikarpleiere på sosiale medier advares det mot arbeidsplassen.

Overgang til å drives av en kommersiell aktør har ikke gått knirkefritt for ansatte og beboere på Uranienborghjemmet i Oslo.

– Dette var en varslet situasjon, sier leder for Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås.

TROR PÅ GJENOPPBYGGING

Statsforvalteren grep inn etter varsling fra en tidligere ansatt og bekymringsmelding fra pårørende, som blant annet dreide seg om at en

beboer skal ha blitt liggende i sin egen urin i urimelig lang tid. Nå har Smartlegen – det private selskapet som nå står for driften av sykehjemmet – svart på tilsynet etter krav fra Statsforvalteren.

«Kvaliteten i tjenestene ble svekket», medgir Smartlegen AS i brevet, og forklarer det med at mange faste og erfarne ansatte forlot enheten.

I brevet redegjør selskapet for alle tiltakene de har satt i verk for å bedre kvaliteten i tjenesten.

Smartlegen har ikke besvart Fagbladets henvendelser om saken.

ANSATTE VALGTE Å GÅ

Tolv ansatte brukte valgretten etter privatiseringen av sykehjemmet, bekrefter Sykehjemsetaten i Oslo overfor Fagbladet.

Det vil si at de velger å overflyttes til annen arbeidsplass i kommunen framfor å få ny arbeidsgiver.

Follerås mener det i april var kjent at et stort antall ansatte ville bruke valgretten når Smartlegen AS skulle overta 1. mai. *

NYE SYKEHJEMSANBUD

• Totalt har Oslo-byrådet satt fire sykehjem på anbud til kommersielle aktører.

• Ytterligere to er vedtatt å følge etter.

• 15 sykehjem i Oslo drives nå av private ideelle, mens fire drives av to kommersielle aktører: Smartlegen AS og Norlandia Care. +

Forbunds-topp inn i helseutval

Korleis få fleire tilsette, kortare køar og unngå at pasientar blir kasteballar?

Det skal blant andre dagleg leiar av Fagforbundet, Lars Erik Flatø, finne ut av.

TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD

Regjeringa og helseminister Jan Christian Vestre vil ha reform av helsevesenet. Nyleg har dei sett ned Helsereformutvalet som skal sjå på korleis alt frå sjukehusa til helsehjelp i kommunane kan bli betre.

Dagleg leiar av Fagforbundet Lars Erik Flatø har vore med på helsereform før. No skal han også bli ein del av dette utvalet, som skal levere ein rapport innan 1. november 2026.:

– Dette er jo eit viktig og utfordrande arbeid. Organiseringa av norsk helse- og omsorgsteneste har aldri vore gjennomgått på den måten dette utvalet skal gjere. Vi veit at tenestene står overfor store utfordringar, særleg grunna veksten i talet på eldre og mangelen på personell, seier Flatø.

Flatø har blant anna bakgrunn som statssekretær, generalsekretær i Kirkens Bymisjon og direktør for Lovisenberg diakonale sykehus.

– Korfor trur du at du blei spurd om å delta i utvalet?

– Eg reknar med at det er bakgrunnen min som leiar i helsetenesta. Og at eg no har kjennskap både til spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. I tillegg har mine ti år som kommunepolitikar gjeve meg verdifull innsikt i kommunehelsetenesta. Den er verdifull å ta med inn i dette arbeidet.

Flatø var på toppen av alt med på å forme dei omstridde helseføretaka, som statssekretær på starten av 2000-talet:

– Det er eit kvart hundreår sidan no. Eg synest det er artig å få lov å vere med på dette arbeidet no, i og med at ei ny tid krev nye løysingar, seier Flatø. *

UTVALT: Til vanleg jobbar Lars Erik Flatø som dagleg leiar av Fagforbundet. No skal han også bli ein del av det nye helseutvalet. Foto: Per Flakstad

fremtind-fagblader-1-TRYKK-.pdf 4 11/09/2025 11:18

ANNONSE

Potetprosjektet

Barnetallet falt, og barnehagen fikk beskjed om å kutte årsverk. Da fant sjefen og de tillitsvalgte en kreativ løsning. – Magisk, sier tillitsvalgt om den nye modellen.

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: GLENN MUSK

Små fingre kutter poteter med skarpe kniver. Her leker de ikke matlaging, de lager blomkålsuppe og rundstykker, som snart skal serveres.

– Kliss! roper Amund (5).

Han, Ida (4) og Eskil (5) er blant barna som nyter godt av at fagarbeider Sunniva Svendsen (38) har fått fast rolle som husøkonom og supervikar.

Hun er en «potet», om du vil, i Nypvang barnehage på Klett utenfor Trondheim.

Sunniva går i såkalt toppa bemanning, altså i tillegg til vanlig bemanning. Det er populært.

– Det er magisk, hun gjør hverdagen vår så mye lettere, sier tillitsvalgt Trude Wanvik.

– Det er helt fantastisk, stemmer en forbipasserende kollega i.

HJERTE FOR MAT

Det er bare tre uker siden Sunniva gikk inn i ny rolle. Effekten er der allerede, ifølge kollegene. I dag skal noen barn være med Sunniva på kjøkkenet. Slik avlaster hun avdelinga barna er i til vanlig, for eksempel ved sykefravær.

«Det er magisk, hun gjør hverdagen vår så mye lettere.»

TRUDE WANVIK, TILLITSVALGT

Sunniva kan også brukes ute i avdelingene, men aller helst er hun på kjøkkenet.

– Jeg har et hjerte for matlaging, og det er jeg som spurte om å få lov til å gjøre dette. Barna har snart fagbrev som kokker, de er så gode. Ida har spesialisert seg på eggesalat, sier Sunniva. Noen av de små er her i fem minutter, så mister de interessen. Andre blir i timevis.

I ni år har barne- og ungdomsarbeider Sunniva jobba i denne barnehagen. Hun sto altså ikke i fare for å bli overtallig, men hun «redda» jobben til en annen.

STO I EN SPAGAT

Tidligere i år fikk enhetsleder Marianne Snøan beskjed om at synkende barnetall gjør at de må kutte minst to årsverk. Én ansatt fikk seg ny jobb i nærheten, men den andre stillingen var i spill: – Da jeg sto i den spagaten det er å måtte kutte, så skjønte jeg fort at dette var en god løsning. Vi bruker veldig mye penger på vikarer. En del av det budsjettet bruker jeg nå på den faste stillingen som toppa bemanning, sier Marianne.

– Men da har dere kanskje kniven mer på strupen nå, for å holde budsjett?

HJELP: Det at Amund (5) hjelper Sunniva Svendsen med å lage mat, gjør hverdagen enklere også for de andre ansatte.

ERFARING:

– Nei, jeg mener vi kommer til å spare så mye på å unngå innleie. Dette tjener vi fort inn.

Toppa bemanning er nemlig noe barnehagen har forsøkt tidligere, med stor suksess. Da tok kommunen sentralt en del av regninga, som en forsøksordning med elleve barnehager mellom 2021 og 2024:

– Sykefraværet sank fra dag én. Det er også en stor gevinst for kollegene at de får inn en vikar de faktisk kjenner, forteller tillitsvalgte Trude.

POSITIVE EFFEKTER DOKUMENTERT

Forsøksordningen ga sterkere samhold blant de ansatte, lavere sykefravær og mer ro blant barna, slik Fagbladet tidligere har skrevet. Sluttrapporten viser nedgang i sykefravær hos alle barnehagene.

Likevel bestemte politikerne at det ble for dyrt. Å innføre ordningen i alle barnehager i kommunen ville kostet mellom 32 og 107 millioner kroner i året.

Enhetsleder Marianne er klar i talen:

– Jeg synes dette er noe politikerne burde ha prioritert. Det blir dyrere å la være, med det skyhøye fraværet barnehagene har. Men det er vanskelig å regne på slike besparelser, sier hun.

Tillitsvalgte Trude kaller det politiske vedtaket en «ansvarsfraskrivelse». Men istedenfor å gråte over spilt melk, viderefører barnehagen toppa bemanning på egen hånd. I form av Sunniva.

– Jeg er helt trygg på at det vil lønne seg, sier Marianne.

MANGE SMÅ KOKKER ...

– Nå må dere begynne å rulle rundstykker, for snart må de i ovnen, sier Sunniva.

Ida og Eskil tusler rundt bordet for å bistå Amund, som er i gang.

– Vi smaker, forklarer Ida til fotografen.

– Det er en viktig del av jobben, bekrefter Sunniva.

– Rolling and rolling, sier Eskil, som veksler mellom engelsk og norsk.

– Sharp knife, kommenterer han videre i retning Amund.

Amund føler seg nemlig ferdig med rundstykkene, nå kutter han løk.

– Å, nei, nå får jeg tårer. Har du smakt på rå løk? Det er æsja, sier Amund.

Barna løper vekk, og Sunniva rydder restene.

TEAM: Ida (4) vokter blomkålsuppa, og Amund (5) stjeler seg en kos mens han ramser opp hvilke matretter han vil lage.

Tillitsvalgt Trude Wanvik er en av de som har presset på for toppa bemanning. Her er hun sammen med Eskil (5), som liker fotballspiller Erling Braut Haaland.

TUNGE TAK: Jobben er allsidig, med noen tunge løft. Snittalderen for å bli ufør er lavest blant barnehageansatte sammenlignet med andre i kommunal sektor.

SERVERT: Sunnivas interesse for mat og kosthold tar hun med seg inn i jobben, og hun deler hverdagen på Instagram, under navnet «brabarnehagemat».

Det ser litt bomba ut. Deig på stolene, en blomkålkvast er tråkka ned i linoleumen.

– Dette er ikke supereffektiv matlaging?

– Nei, hehe, man kan ikke stresse seg gjennom dette! Og siden jeg har den tida som trengs, er det perfekt. Det skal være lystbetont og positivt, sier Sunniva.

– INVESTERING FOR ALLE

Kollega Guro Hagestuen hjelper til med å røre i suppa, og nikker anerkjennende til det Sunniva sier .

– Det er en kjempeinvestering i helsa til kollegene mine og meg. Vi jobber på en stressende arbeidsplass med høyt sykefravær. Å tørre å bruke penger på dette, er fantastisk, sier Sunniva.

Hun har selv vært sykmeldt, én gang gradert i ett helt år.

– Summen av belastninger er stor. Jobben er travel, man må være påskrudd og mentalt og følelsesmessig til stede hele tiden, sier Sunniva. Høyest andel nye uføre i perioden 2021–2024 var det blant barnehagelærere og pedagoger, viser nye tall fra KLP.

Faktisk er barnehageansatte yrkesgruppen

«Jeg mener vi kommer til å spare så mye på å unngå innleie. Dette tjener vi fort inn.»

MARIANNA SNØAN, ENHETSLEDER

med lavest snittalder for å bli uføre, ifølge de samme KLP-tallene. Blant barnehageansatte som blir uføre, er snittalderen bare 50,7 år.

Så det er noe å gjøre bedre i denne sektoren. – Jeg er overbevist om at toppa bemanning vil få ned stresset i hele barnehagen, sier Trude. *

TOPPA BEMANNING

• I 2021 ble elleve barnehager i Trondheim med i et prøveprosjekt for å få ned et ekstremt høyt sykefravær.

• De fikk én ekstra fagarbeider hver, regninga delte kommunen og barnehagen selv.

• Prosjektrapporten viser gode effekter, sykefraværet sank og de ansatte var svært fornøyde. Likevel ble prosjektet avsluttet.

• Ordningen ble regnet som for dyr sammenlignet med dagens budsjett til å kunne rulles ut i alle private og kommunale barnehager.

• Ifølge kommunedirektøren kan man heller ikke øremerke slike ekstra penger til private barnehager til toppa bemanning.

• Nå i høst starter Nypvang barnehage opp igjen med toppa bemanning, finansiert med eget vikarbudsjett.

Erobrerområdernye

Helsesekretær Sif Larsen liker å ta imot pasienter og skrive timelister. Men hun trenger et avbrekk. Hun har derfor lært å fjerne gips.

TEKST:

KARIN E SVENDSEN

FOTO:

ALF RAGNAR OLSEN

Helsesekretæren tar imot den 14 år gamle pasienten. Jenta med uflaks plasserer seg i stolen og legger venstrearmen med gips på armlenet. Sif Larsen (50) småprater med henne mens hun stryker oppover og nedover gipsen. Hendene dveler et øyeblikk før hun finner det hun leter etter.

– Her kan jeg klippe, slår hun fast.

Sif har lokalisert området som er mykt nok til at hun kan fjerne gipsen med saks. Bare unntaksvis må de bruke sag.

Flere avdelinger ved Bærum sykehus har planer for å gi helsesekretærene opplæring på ulike medisinske områder. Foreløpig har Sif lært å fjerne gips. Men hun vil mer.

GOD OPPLÆRING: – Hun er god til å lære bort, sier den gipsklippende helsesekretæren om sykepleier og kollega Anna Elisabeth Havnegjerde Evensen (i midten). Lege Annika Gerda Winsnes er innom behandlingsrommet for å se om armen har grodd godt.

AVLASTER HVERANDRE

Vanligvis sitter helsesekretæren i resepsjonen på Kirurgisk og ortopedisk poliklinikk. Men av og til blir hun hanket inn på et av behandlingsrommene for å avlaste lege og sykepleier.

– Her er vi et team. Alle er enige om at vi må hjelpe hverandre, sier Sif.

Når det er behov for flere hender for å fjerne gips, trår hun gjerne til.

På samme måte som en sykepleier kan ta en tørn i resepsjonen når en eller flere helsesekretærer får et uforutsett fravær.

APPETITT PÅ LÆRING

Sif ble autorisert helsesekretær i fjor og arbeidet her i praksisperioden.

Nå er hun fast ansatt og bruker enhver mulighet til å utvide kompetansen. Etter bare ett år i jobben som helsesekretær, har hun utvidet kompetansen til å fjerne gips og assistere lege og sykepleier når de legger ny gips.

Neste mål er å kunne fjerne sting i forbindelse med fjerning av gips. Helst vil hun skaffe seg kompetanse på flest mulig felt.

– Jeg syns det er gøy å lære. Jeg vil kunne brukes overalt, sier hun.

SPARER TID

Sif syns det er godt med et avbrekk fra timelister og annet kontorarbeid. Men det er ikke grunnen til at sykehuset deler sykepleieroppgavene med fagarbeidere. Manko på både leger og sykepleiere kan bli stor. Derfor er det en fordel at flere kan utføre noen av deres oppgaver.

– Vi sparer tid på oppgavedeling, mener Sif. Legen kan for eksempel komme inn etter at gipsen er fjernet eller benytte muligheten til å snakke med eller observere pasienten mens helsesekretæren jobber.

Teamet slipper også å gå via koordinerende sykepleier for å hente inn bistand. Dermed har både lege og sykepleier spart kostbar tid.

STADIG BEDRE

Camilla Rustad (40) er fagansvarlig for kontor-

tjenestene ved Kirurgisk og ortopedisk poliklinikk med 15 helsekretærer.

I løpet av de åtte årene hun har arbeidet på Bærum sykehus, har hun lært å fjerne både gips og sting. Men siden hun ble fagansvarlig for fem år siden, er hun sjelden ute i behandlingsrommene.

I bakhodet hennes ligger alltid spørsmålet: «Er det ønske og behov for endring her?» Hvis ja, spør hun seg selv: «Hvilke oppgaver kan vi omfordele gjennom intern opplæring?» og «Hva er det som ikke krever etter- eller videreutdanning?»

PASIENTENS BESTE: – Når vi lærer av hverandre, blir dagene mer varierte. Og vi gir pasienten bedre helsehjelp, sier Camilla Rustad.

«Jeg vil kunne brukes overalt.»

SIF LARSEN, HELSESEKRETÆR

– Vi har alltid en rekke forbedringsprosjekter på gang, opplyser hun.

Med «vi» sikter hun til Vestre Viken, helseforetaket som Bærum sykehus er en del av.

KORREKT KODING

Det er nærliggende å regne med at ansatte med kontorfaglig utdanning kan frigjøre legenes tid ved å overta noe av deres dokumentasjonsarbeid.

– Vi avlaster legene ved å kontrollere koder, og vi retter opp og fyller inn hvis noe mangler, forteller Camilla, som selv har fått utdanning som kodekonsulent.

I Camillas øyne er det også viktig at pasienten får gode svar når de lurer på noe.

– Jo mer du vet, jo lettere er det å svare på pasientens spørsmål, tror hun.

BEDRE HELSEHJELP

Alle forsøk på å bedre helsehjelpa innebærer ny fordeling av oppgaver og hyppig hospitering på egne og andre avdelinger og seksjoner.

– Noen helsesekretærer vil gjerne ha variete arbeidsoppgaver, sier faglederen.

Camilla er glad for at lederne er så begeistra for at de ansatte vil lære mer, og at de er åpne for hospitering.

Hun syns det er fint at helsesekretærene blir kjent med leger og pleiere på egne og andre avdelinger og seksjoner.

– Da er det så mye lettere å ta en telefon og spørre. Dermed får pasienten bedre svar og bedre helsehjelp, mener hun. *

STOLT: Den unge pasienten viser gjerne fram gips med vennenes signaturer.

NYHET!

JOBST® FORMEN

UTVIKLET FOR Å MØTE MENNS BEHOV.

SoftFit-teknologi

Sikrer at strømpene sitter oppe

– gir økt komfort

Ny anatomisk tådel

Bedre komfort og passform – høyre/venstre fot

Forsterket materiale under foten

Støtdempende effekt

Stay fresh-teknologi

Hjelper til å holde føttene friske og tørre hele dagen

Holdbart materiale For langvarig kompresjon

Kjøpes på apotek og på nett.

Varslerens

STEILE FRONTER: Kommunedirektør

Tor-Einar Holvik Skinlo (t.v.) og ordfører Stig-Ove Ølmheim sitter ved siden av hverandre på kommunestyremøter, men vil helst bli kvitt hverandre.

beste råd

Konflikten i kommunen ble så intens at Fagforbundets varsel om fryktkultur ser nesten tamt ut. I dag vet varsler

Siv-Laila Eriksen hva hun skulle gjort annerledes fra dag én.

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO. ALF RAGNAR OLSEN

Det første varselet ble sendt til ledelsen i Sogndal kommune 5. februar i år. Fagforbundets kompetansesenter Vestland beskriver et arbeidsmiljø preget av stress, frykt og uro.

Varselet tok ikke for seg spesifikke hendelser og var ikke rettet mot spesifikke personer.

Kommunedirektør Tor-Einar Skinlo kommenterte til Sogn Avis at varselet var vanskelig å håndtere uten mer informasjon.

Rådgiver Gro Irgens fra Fagforbundets kompetansesenter Vestland forklarer at Fagforbundet ønsket at hele ledelsen i kommunen skulle sees på.

Kommunen ønsket en utdyping. To dager senere sendte Fagforbundet et spisset varsel rettet direkte mot Skinlo.

Da sto en varsler fram med navn: Hovedtillitsvalgt Siv-Laila Eriksen.

– Jeg kunne ikke sitte med det jeg vet, i en så tydelig varslingssak, og ikke si noe. Da gjør jeg ikke jobben min som tillitsvalgt, sier Eriksen til Fagbladet.

MYE BRÅK

Hun vil ikke gå detaljert inn på sitt eget vanskelige forhold til kommunedirektøren.

Men hennes varsel står ikke alene. Anklager om rusproblem, skjulte lydopptak, fryktkultur og svertekampanjer har ført til at Sogndal kommune har engasjert advokater og eksterne veiledere for å løse situasjonen.

I VG-saken «Det koker i saftbygda» kom det blant annet fram at kommunedirektøren i desember 2024 skal ha mottatt en bekymringsmelding fra en tidligere arbeidsgiver om at ordfører Stig Ove Ølmheim (Ap) skulle ha et rusproblem.

Ifølge Sogn Avis tok ordføreren kommunedirektørens håndtering av meldingen personlig. En måned senere gikk Ølmheim ut i Sogn Avis og avslørte at han hadde gjort hemmelige

FÅR STØTTE: Hovedtillitsvalgt Siv-Laila Eriksen (t.h) har hatt mange samtaler med Gro Irgens fra Fagforbundets kompetansesenter de siste månedene.

lydopptak av kommunedirektøren, varaordføreren og tidligere ordfører. Han mente de tre konspirerte mot ham.

En ansatt har varslet mot kommunedirektøren og hans lederstil. Kommunaldirektøren har varslet mot ordføreren om et utrygt arbeidsmiljø. Anonyme varselbrev advarer blant annet om «psykososialt utrygt arbeidsmiljø som følge av kommunedirektørens adferd».

VILLE GRANSKE SEG SELV

Da Fagforbundet sendte inn sitt varsel, ble det bestemt at kommunedirektøren skulle håndtere varselet rettet mot seg selv. I april besluttet kommunestyret likevel at varselet skulle granskes av en ekstern aktør.

I rapporten skriver granskeren, advokatfirmaet Harris, at «Eriksen og Skinlo har forskjellig oppfatning av hvordan kontakt og kommunika-

sjon har vært mellom dem.» De kunne ikke komme med konkrete råd.

I juli i år vedtok kommunestyret enstemmig å gå videre med varslingssaken. Nå skulle flere intervjues.

EN VANSKELIG SITUASJON

Eriksen opplevde varslingen som vanskelig, men nødvendig.

– Vi varsler om en fryktkultur. Da måtte jeg våge å stå fram. Det hadde vært så mye verre om jeg ikke gjorde noe.

Arbeidshverdagen hennes har dreid seg mye om å bygge relasjoner. Etter at Skinlo ble kommunalsjef i Sogndal i 2020, ble samarbeidet vanskeligere.

– Endingene kom gradvis. Det ser jeg i ettertid, men det var vanskelig å se når man sto midt oppi det, sier Eriksen.

«Vi varsler om en fryktkultur. Da måtte jeg våge å stå fram.»

SIV-LAILA ERIKSEN, HOVEDTILLITSVALGT

Hun vet hva hun ville gjort annerledes.

– Mer skriftliggjøring av henvendelsene. I dag er det som skjer i kommunens organisasjon, bare trist. For det er bare tapere i disse konfliktene.

BLE LEI SEG

Kommunedirektør Tor Einar Skinlo skriver i en e-post til Fagbladet at han ble lei seg da varselet kom.

– Det kom svært overraskende på meg, jeg hadde ikke fått noe forvarsel på at det skulle være slike opplevelser av meg. (...) Dette ble forsterket av at ingen andre tillitsvalgte eller verneombud har sagt noe lignende noen gang, skriver Skinlo.

– Det har kommet inn et anonymt varsel mot deg som hevder at adferden din avviker fra det akseptable, utgjør ulovlig gjengjeldelse og krenking av psykososialt arbeidsmiljø. Hva sier du til det?

– Som leder er det alltid noe jeg kan bli bedre til. Sånn sett er konstruktive tilbakemeldinger, eller kritikk på konkrete forhold, alltid positivt. Men anonyme og ukonkretiserte påstander som ikke omhandler spesifikke handlinger eller hendelser, synes jeg det er vanskelig å forholde meg til.

– Det er mange saker på gang nå, og mange advokater inne i bildet. Kunne dette vært løst på en annen måte?

– Ingen er tjent med det støy- og konfliktnivået som har vært over tid i Sogndal kommune, og det burde vært mulig å løse sakene så en kunne unngått dette.

Skinlo er sykmeldt da denne saken ferdigstilles. KS-advokatenes Øyvind Gjelstad, som uttaler seg på vegne av arbeidsgiverutvalget i Sogndal, vil overfor Kommunal Rapport verken bekrefte eller avkrefte at en sluttpakke eller et oppsigelsesvarsel skal være lagt på bordet, til tross for oppslag om begge deler i Sogn Avis.

Ordfører Stig Ove Ølmheim har ikke besvart Fagbladets henvendelser. *

Brøyter vei

Etter flere tiår med betongsag om dagen og snøplog om natta var tømrer Michael Wahlstrøm klar for nye utfordringer. Nå er han landets første mann med høyere yrkesfaglig utdanning i barsel- og barnepleie.

TEKST

OG FOTO: KARIN E SVENDSEN

Mange middelaldrende menn gjenoppstår som motorsyklister. Michael Wahlstrøm (50) ler litt når han gjengir myten. For han har så definitivt valgt en annen vei.

– Jeg valgte å bli barnepleier da jeg nærma meg de femti.

Haldenseren er landets første mann med høyere yrkesfaglig utdanning i barsel- og barnepleie.

Han er nok også den første tømreren som måler og veier de nyfødte på barselklinikken.

NI FØDSLER PÅ 90 MINUTTER

Michael har nå en fast helgestilling og har siden mai arbeidet hver tredje helg på fødeog barselavdelinga på Kvinneklinikken ved Sykehuset Østfold. Pluss noen ekstra vakter i sommer.

Sykehuset Østfold har totalt ni fødestuer, åtte observasjonsrom for gravide og 23 barselrom. Her fødes litt over 3000 barn i året.

En gang iblant er aktiviteten ekstra stor: De jordmødrene og pleierne som var på jobb, glemmer ikke den gangen de tok imot ni barn i løpet av halvannen time.

Stilling: Barnepleier

Bor: Halden

OMSORG FOR HELE FAMILIEN

Uansett hvor travelt det er, må rutiner og prosedyrer følges: En jordmor følger den fødende fram til fødselen. Når det nærmer seg, er de to jordmødre og en barnepleier.

Michael sammenfatter jobben slik: – Vi skal observere, støtte, veilede og trygge hver eneste familie.

FØRSTE STELL OG SJEKK

Under fødselen er barnepleieren inne på fødestua for å observere den nyfødte. Hvis alt virker greit, henter han varme håndklær til den lille. Når mor, far eller medmor og den nyfødte har vært sammen ei lita stund, og mor ønsker det, hjelper barnepleieren til med den første amminga.

Deretter følger totimers-stellet med måling av barnets respirasjon, puls, oksygenmetning, temperatur, lengde, vekt og hodeomkrets.

26 SYKDOMMER

– Jeg sjekker også bløtdelen i ganen og tungebåndet, opplyser Michael.

Det er for å forsikre seg om at barnet ikke har ganespalte eller stramt tungebånd.

Det er sjelden noe galt, men hvis tungebåndet er stramt, kan ammingen by på problemer.

Navn: Michael Wahlstrøm (50)

Noen fedre er til stor hjelp, andre er mer usikre.

Dag to gjennomfører barnelegene en mer omfattende undersøkelse. Etter 48 timer tas en blodprøve i barnets hæl. Blodprøven sjekkes for 26 sykdommer som kan behandles hvis de oppdages tidlig.

TEAMARBEID

Michael er innom rommet og snakker med foreldrene flere ganger mens familien er på fødestua og seinere på barselavdelinga.

Jordmor har ansvar for mor og barn, mens barnepleieren har mest med barnet å gjøre.

– Men vi jobber i team, understreker han.

Han prater med mor og far eller medmor, men oppmerksomheten er likevel alltid rettet mot barnet.

– Jeg registrerer at den lille puster fint, og at alt ellers virker normalt.

Han antar at han hittil har vært med på å ta hånd om 30 nyfødte.

DET BESTE MED

JOBBEN:

Du kan styre dagen selv.

UTFORDRENDE MED

JOBBEN:

Det kan være vanskelig å koble ut jobben. Det er opp til deg å sørge for at alle henvendelser og spørsmål lar seg besvare, nesten til enhver tid.

– Bare to ganger har jeg vært så pass usikker at jeg har bedt barnelegen ta en ekstra kikk.

SPIREN TIL EN DRØM

Fascinasjonen for faget oppstod for 27 år siden da Michael ble far. Han ga seg helt over til dette underet som fant sted rett foran øynene hans. Nysgjerrig stilte han en masse spørsmål til jordmor og pleiere.

– Det ble rene komikvelden, minnes han. Mens kona fødte og lå i barsel, kjente den nybakte pappaen på at her kunne han gjerne ha jobba. Men da han hadde blitt far til sitt fjerde barn, regnet han ikke med å komme tilbake til barselklinikken.

SLUTT PÅ KALDE NETTER

Etter mange år med fysisk tungt arbeid var den ikke lenger pur unge Wahlstrøm forsynt, og han begynte så smått i helsesektoren i 2016.

PÅ VEKTA: Barnepleier

Michael Wahlstrøm gjør klar vekta til neste nyfødte på Sykehuset Østfold.

For kroppen var det en lettelse å slippe tunge løft og betongsaging. For ikke å snakke om de kalde kveldene og nettene på traktoren bak snøplogen.

– Jeg begynte å merke alderen. Det er jo grenser for hvor mye slit en kropp tåler, sier han.

FIKK FULL STILLING

I den kommunale helsetjenesten i hjembyen Halden jakta Michael vakter og jobba i boliger, hjemmesykepleie samt demens- og alderspsykiatri. Til sammen ble det over 100 prosent de siste åra.

Da han etter tre år hadde krav på hel stilling, krevde han det. Siden har han jobba på et dagsenter for personer med utviklingshemning.

En veldig vakker dag så tømreren en annonse for videreutdanning i barsel- og barnepleie ved Fagskolen Viken.

– JA, JA! tenkte Michael med både store bokstaver og utropstegn.

Han søkte, kom inn og har nå fullført det toårige studiet sammen med 14 kvinnelige medstudenter i Fredrikstad.

ØNSKER FLERE

MENN

+

på en fødsel, stusset nok foreldrene litt den gangen barnepleieren som kom for å hente barnet, også var en mann.

Han tror at en del fedre føler seg mer sett og inkludert når de som nybakte pappaer møter en fagperson av samme kjønn.

– Noen fedre er til stor hjelp, andre er mer usikre. Jeg prøver å lese dem og oppmuntre dem til å ta del i det som skjer. Det meste går bra med litt humor, sier han.

Ellers tror han ikke det er stor forskjell på arbeidet kvinner og menn gjør.

– Men jeg er kanskje litt mer påpasselig med ikke å røre mor under ammeveiledning, sier han.

HVORDAN BLI BARNEPLEIER

Fagutdanningen i barsel- og barnepleie er en toårig deltidsutdanning på fagskole. Opptaket skjer i utgangspunktet på bakgrunn av videregåendekarakterer, men kan også baseres på realkompetanse.

Gro Anita Strøm har grunnutdanning som sykepleier og mastergrad som jordmor. Hun syntes det var fint å få en mannlig student da hun som nyansatt faglærer tok imot sitt første kull.

Hun mener menn er verdifulle også på en føde- og barselavdeling.

Faglæreren tror Michael og andre menn kan sørge for at fedrene føler seg mer sett mens familien er på barselavdelingen.

– Vi trenger både kvinner og menn for å gi best mulig omsorg til mor, far, medmor og barn, sier hun.

Neste mulighet i Fredrikstad er høsten 2026.

MENN

PÅ KVINNEKLINIKKEN

Michael har aldri opplevd at en fødende eller nybakt mor har vært skeptisk til ham fordi han er mann.

Men en gang den mannlige jordmora var med

I stedet for å korrigere ved å berøre kvinnen, legger han barnet bedre til rette.

HEIER PÅ MANGFOLD

Hege Femtehjell, avdelingsleder på fødeavdelingen hvor Michael arbeider, syns det er fantastisk å ha både mannlig jordmor og barnepleier.

– Vi trenger menn i arbeidsmiljøet, slår hun fast, og legger til at de kanskje skulle hatt enda flere menn.

Avdelingslederen sier hun heier på mangfold og sammensatt kollegium. Da tenker hun ikke bare på kjønn, men også på legning og kulturell bakgrunn.

ET STORT SPRANG

Tømreren Michael beveget seg langt fra sitt tidligere yrkesliv da han valgte barnepleien som sitt nye yrke. På spørsmål om hvordan han trives med turnusarbeid, må han le.

– Snøen kommer ikke til faste tider. Da kan du snakke om turnusarbeid.

Så helger med tredelt turnus går fint. Han stortrives uansett når på døgnet han jobber.

– Jeg har ikke angra ett sekund på veivalget, sier Michael.

Som er overbevist om at mange flere menn ville ha likt jobben. *

Fryktar million i pensjonssmell

– Må eg jobbe til eg blir 67, er eg redd eg ikkje har mykje armar og kropp igjen, seier vaskeriansatte Heidi Olsen (59). Ho kan tape mykje på å bli flytta frå kommunen til eit privat selskap.

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Heidi Olsen (59) opnar døra inn til vaskeriet. Ho strekkjer ut eit lyst handkle og legg det på eit samleband som matar det inn i ei stor maskin. Ho har vore her lenge.

– Eg var lei skule og fekk lov til å starte å jobbe i 8. klasse som ein del av undervisninga. Det var 7. september i 1981. Og den jobben var i eit vaskeri, seier ho kvikt.

Sidan har Heidi jobba i ulike vaskeri, for det meste i kommunen.

Ho har nyleg fått vite at fleirtalet av politikarane i kommunestyret planlegg å sette opp mot 150 stillingar ut på anbod. Mellom anna jobben hennar står på den overordna kuttplanen.

I FARESONEN

Som 59-åring er Heidi blant dei i Nordre Follo kommune som vil bli hardast ramma om ho må over i eit privat selskap. Alle tilsette som er over 55 år og som blir verksemdsoverdratt frå kommunen til eit privat selskap, mistar i praksis AFP-en sin, som ting er organisert per i dag. Rundt 25 tilsette i denne alderen jobbar med reinhald og vaskeri i Nordre Follo.

For å få avtalefesta pensjon i privat sektor, må du ha vore tilsett i eit selskap med slik ordning i minst sju av dei siste ni åra før du fyller 62 år. Dei over 55 rekk ikkje å jobbe lenge nok til å spare seg opp AFP slik systemet er i dag. Det er heller ikkje garantert at selskapet dei eventuelt skal over i, faktisk har AFP-ordning.

Dette får blant anna to konsekvensar: Dei kan ikkje pensjonere seg når dei er 62 år, men må jobbe til dei blir 67. Og dei går glipp av pensjonspengar.

– Eg trur ikkje politikarane har tenkt seg så nøye om og sett seg inn i kva dette vedtaket vil bety for oss som jobbar her, seier Heidi.

SÅ MYKJE TAPER HO

Ein som har sett seg grundig inn i konsekvensane av denne typen vedtak, er Steinar Fuglevaag. Han er spesialrådgjevar for pensjon i Forhandlingsenheten i Fagforbundet.

Ein 59 år gamal kommunalt vaskeritilsett vil samla sett ligge an til å miste rundt 1.161.000 kroner ved overføring til eit privat selskap, ifølgje Fuglevaag. Han understrekar at han ikkje

har sett på dei konkrete vilkåra til Heidi, og at tala kan variere noko individuelt.

I tillegg risikerer Olsen å få dårlegare sikring om ho skulle bli ufør:

– I offentleg tenestepensjon har alle tilsette ein rett på uførepensjon frå pensjonskassa i tillegg til utbetaling frå Nav. I privat sektor er dette ikkje obligatorisk, og vi erfarer at næringer med høg uførerisiko, som reinhald og vaskeri, som oftast ikkje har uføredekningar. Blant anna fordi det kostar mykje å forsikre tilsette i ein bransje med høg uførerisiko, seier Fuglevaag.

TUNGE LØFT

Heidi har planlagt å pensjonere seg når ho blir 62. Dette tenkjer ho om kva som skulle skje om dei planane må forandrast:

– Eg er veldig glad i jobben min, samtidig kan det jo vere tungt. Det kan vere tøft med mange løft. For du vil jo gjerne ha litt meir krefter igjen når du går av. Må eg jobbe til eg blir 67, er eg redd eg ikkje har mykje armar og kropp igjen.

VILLE GARANTERE SAME VILKÅR

Det er Høgre, Frp, Pensjonistpartiet og Senterpartiet som har foreslått og seinare vedteke å sette ut tenester på anbod. I papira til formannskapsmøtet stod det at dei tilsette ikkje skulle miste løn, pensjon eller faglege rettar.

– For oss er det òg viktig at dei tilsette ikkje tapar på ei eventuell konkurranseutsetjing –dette handlar om å organisere tenesta smartare, ikkje å svekkje vilkår, sa ordførar Cecile Dahl-Jørgensen Pind (H) til Fagbladet før det endelege vedtaket.

I ettertid har fleirtalspartia snudd og seier dei ikkje kan garantere like gode vilkår ved anbod likevel.

Varaordførar Knut Tønnes Steenersen (Frp) seier til Fagbladet at dei ikkje kan garantere at det blir tariffavtale eller AFP for tilsette som skal over i eit privat selskap.

– Ein tilset som ser på vedtaket og er 55 år eller eldre, vil nok kanskje stille det spørsmålet. Er det ikkje greitt å vite om den personen får behalde AFP-en sin eller ikkje, før ein fattar vedtaket?

– Jo, det kan du seie. Men det er jo lagt fram eit saksframlegg. Eg har stilt sju-åtte spørsmål. Vilkåra til den tilsette var eitt av spørsmåla. Og så har vi fått dei svara vi har. I formannskapet stemte vi for å skape identiske vilkår for dei tilsette. Men vi fekk i ettertid informasjon frå

«Det kan vere tøft med mange løft. For du vil jo gjerne ha litt meir krefter igjen når du går av.» HEIDI OLSEN, VASKERIANSATT

Knut

kommunedirektøren at det ikkje var mogleg og kunne då ikkje støtte det i kommunestyret. Vi kunne ikkje stille dei krava. Men eg trur det er ganske tydelege signal frå oss at så langt vi kan i ein anbods-konkurranse ønsker vi å ta vare på vilkåra til dei tilsette og sørgje for at dei også er ein del av den kvaliteten som kan bli kravd frå den som vinn anbodet, seier varaordføraren.

SV, Ap, Venstre, Partiet sentrum, Rødt, MDG og KrF stemte mot forslaget.

Heidi held i to hjørna i eit stort laken. Dei to andre hjørna er heldt av ein kollega. Raske hender strekkjer, brettar og med eit møtes dei to med hendene heldt i skulderhøgde.

Alt skjer som om det skulle vore ein godt innøvd rask pardans. Ho trur ikkje dansen vil bli like lett under ein annan arbeidsgjevar.

– Det går jo ikkje, det vil ikkje vere lett for meg som blir 60 neste år å finne ny jobb. Det blir heller ikkje så lett for kollegaene mine som framleis utviklar norsken. I praksis vil dette bety mange nye arbeidsledige, seier Heidi. *

Tønnes Steenersen, varaordførar (Frp).

stressa? Hvorfor spiser vi energirik mat når vi blir

Forskning viser at vi blir mer tiltrukket av energirik mat når vi føler oss stresset. Det er dette som kalles «trøstespising».

Stress får oss til å ville spise mer og endrer også typen mat vi ønsker å spise. Stress kan i tillegg gjøre at du sover dårligere, drikker mer alkohol og beveger deg mindre. Noe som igjen øker risikoen for å utvikle fedme.

På nettsiden SNAKK OM VEKT.no kan du lese mer om stress og overvekt.

Fakta, inspirasjon og råd på

– Det er tungt, men jeg trives godt

Ny forskning om langvakter viser et mer sammensatt bilde av pluss og minus. Det engasjerer helsearbeidere i sykehjem, hjemmetjeneste og omsorgsbolig.

TEKST OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

Bruken av langvakter brer om seg i Kommune-Norge. Mye er fortsatt uklart rundt helseeffekten, men forskere mener å kunne nyansere bildet.

Før så man negative helseeffekter, men for langvakter i komprimert turnus er bildet mer sammensatt.

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har sett på ansatte som jobber rundt tolv timer per dag, mot reduksjon i antall dager jobbet. Forskerne fant positive effekter både for ansatte og brukere.

Trine Sundstøl jobber på sykehjem i Kristiansand. For noen år siden gikk hun over til langvakter: 12,5 timer og «bare» hver fjerde helg.

– Jeg er veldig fornøyd, særlig med mindre helgejobb. Jeg bruker en del tid på å kjøre til jobb, så når jeg først er der, er det fint å kjenne en ro. Slik turnus gagner også beboerne, sier Trine.

Hun hadde likevel ikke ønsket seg en slik turnus da hun var småbarnsmor.

– Tenker du det er mer eller mindre sannsyn-

lig at du går på «en smell» nå med langvakter enn før, da du jobbet vanlig?

– Jeg tror det er ganske likt. Det er tungt, men jeg trives godt. Man må ha helse til å jobbe lange vakter. Og arbeidsgiver må være villig til å la folk gå tilbake i gammel turnus når det trengs, sier Trine.

Som plasstillitsvalgt gjennom ti år har hun vært med på å utforme dagens langvakter. Partene lokalt har blitt enige om kriterier for å få «lov» til å gå langvakter: Lite fravær og høy stillingsprosent, over 75 prosent.

– Hvis det går ut over helsa og du kanskje ikke helt ser det selv, så blir det dialog med arbeidsgiver, ansatt og tillitsvalgt, sier Trine.

ALLE PÅ LANGVAKT

I Farsund, der Anita Strøm jobber i en omsorgsbolig, har de ikke slike kriterier.

– Hos oss går alle langvakter, også helgevikarer, forklarer Anita.

I en bolig med én-til-én-omsorg gir det god ro for tjenestemottakeren.

– Flere og flere unge vil ha langvakter, ifølge arbeidsgiversiden?

– Unge folk uten barn, kanskje. Men i det

LANG ERFARING: Trine Sundstøl (46), Brit Tove Støylen (65) og Anita Strøm (59) er positive, men har likevel noen klare advarsler om langvakter.

Anita Strøm (59) har jobba langvakter i omsorgsbolig i alle år, og ser hvor bra det er for tjenestemottakeren.

Trine Sundstøl (46) har gått over til lange vakter i helgene. Hun trives veldig godt, men ville ikke gjort det før.

IKKE ENIGE: KS’ arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø og Fagforbundets Mette Nord i debatt med temperatur under Arendalsuka i august.

øyeblikket de får barn, ønsker mange ikke at det skal gå flere døgn uten at de ser barna. Jeg mener også at dette ikke fungerer for alle eller på alle arbeidsplasser, sier Anita.

SNART 50 ÅR PÅ JOBB

Hjelpepleier Brit Tove Støylen (65) har jobba hele 48 år innen helse i Åmli kommune.

– Jeg jobber ikke langvakt, men det har vært snakk om å prøve det ut. I så fall er jeg positivt innstilt til å se hva det innebærer, hvis det blir mindre helg, sier Brit Tove.

De tre damene fulgte debatten under Arendalsuka som ble arrangert i midten av august.

Brit Tove Støylen (65) har jobba 48 år innen kommunal helse og omsorg. Hun er positivt innstilt til langvakter, hvis det blir aktuelt.

– Det er spennende å høre argumenter for og imot – for det finnes jo begge deler. Men det aller viktigste er at man trives på jobb, med brukerne og kollegene, sier Brit Tove.

GNISNINGER?

Under debatten kom det opp gnisninger.  Arbeidsgiverne mener deler av fagbevegelsen «setter seg på bakbeina», og pekte på Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Noen synes vi er gammeldagse fordi vi holder litt igjen her, men det handler om vår oppgave med å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, har Fagforbundets leder Mette Nord svart på den kritikken.

NSF-nestleder Kai Øivind Brenden forsvarte

deres linje, men understreket samtidig at det inngås hundrevis av avtaler om langvakter, noe tallene fra AFI bekrefter.

Forskerne viser at de mest positive effektene av langvakter kommer når alle går slike vakter. Dermed kan man spørre: Hva skjer med frivilligheten da?

– Da er det plutselig ikke så frivillig lenger, sier Anita Strøm.

SENTRAL AVTALE?

KS og blant andre Fagforbundet har forhandlet om en sentral særavtale om langvakter. KS ivrer for dette.

– Vi ser at det foregår mange vanskelige diskusjoner lokalt, som vi vil rydde i, uten å frata de lokale fagforeningene makt. Jeg er overrasket over at de sentrale partene ikke vil få til en sentral avtale, sa KS-direktør Tor Arne Gangsø i debatten under Arendalsuka, og utfordret fagbevegelsen til å finne en løsning.

De tre sørlandsdamene har alle fått slike saker på bordet som plasstillitsvalgte.

– På en måte hadde det vært enklere med en sentral avtale, men samtidig: De kjenner ikke min arbeidsplass. Det gjør jeg og verneombudene, som er med på dette. De tar seg av risikovurdering og forsvarlighet med det å jobbe lange vakter, sier Anita Strøm. De to andre nikker. *

Det skal lønne seg å jobbe for fellesskapet

DU SOM JOBBER I DET OFFENTLIGE, har en av landets beste pensjonsordninger. Den skaper sikkerhet for deg og dine den dagen du skal ta ut pensjon, men også om noe skulle skje med deg.

Men, livet skal også leves nå.

Derfor får du som har pensjon i KLP boliglån med effektiv rente fra 4,69 %* og vår laveste pris på forsikringer!

Finn ut hvor mye du kan spare på å flytte boliglånet eller forsikringene dine til osspå klp.no.

TEKST OG FOTO:

ILLUSTRASJON:

påStyggenryggen

Frykt for demoner kan være psykotisk, men kan også være helt vanlig tenkning i miljøet pasienten kommer fra. Psykiatrisk sykepleier Brith Dybing veit hva hun snakker om.

TEKST OG FOTO: KATHRINE GEARD

Mennesker som bryter med lukkede religiøse miljøer sliter ofte med psykiske vansker. Noen så store at de må legges inn til psykiatrisk behandling. Men mange har opplevd at trosbetingede traumer blir oversett, ikke forstått eller tatt alvorlig av fagfolkene som skal hjelpe. – De får ikke den hjelpen de trenger, påpeker Brith Dybing.

EGNE ERFARINGER

Hun har sjøl en sterk historie bak seg, som offer for overgrep og religiøs kontroll, som utbryter fra et trossamfunn og som mangeårig psykia-

«Hadde min historie blitt tatt alvorlig med en gang, kunne jeg kanskje unngått

å bli uføretrygdet som 26-åring og mange ustabile år.»

trisk pasient. I dag er hun psykiatrisk sykepleier ved avdeling for akuttpsykiatri på Oslo Universitetssykehus.

Samtidig arbeider hun med rådgivning og kompetanseheving i blant annet helsevesenet, Nav-systemet og barnevernet gjennom organisasjonen Hjelpekilden. Nylig delte hun sine erfaringer med medlemmer i Fagforbundet Oslo under overskriften «Når tro blir traume».

MÅ STILLE SPØRSMÅL

Leder av Yrkesseksjon helse og sosial Fagforbundet sykehus og helse Oslo, Ellinor Lønnå, slår fast at helsepersonell trenger denne kompetansen, for bedre å kunne forstå og gi psykisk helsehjelp til mennesker som har opplevd krenkelser i religiøse miljøer. Hun får støtte av Solveig Håbetsås, som er hovedtillitsvalgt ved nevrologisk avdeling på Rikshospitalet.

– Det er viktig for oss fagfolk å vite noe om religion, tro og traumer. Vi må lære oss å stille spørsmålene, sier Håbetsås.

BRENNER FOR SAKEN

For Dybing har det lenge vært en hjertesak at helsepersonell må tilegne seg kunnskap om disse pasientenes erfaringer og behov.

– Første bud er å innse at tro er en viktig tematikk som går djupt. Det er eksistensielt. Selv om du ikke har kunnskap kan du gjøre mye bare med å lytte og stille utforskende spørsmål.

En behandler bør altså være nysgjerrig og åpen for å høre hva pasienter har opplevd i miljøet de har vært i.

– Det ligger mye god terapi i å fortelle sin egen historie, og bli trodd, sier Dybing.

Psykiatrisk

Bøygen er at helsepersonell knapt snakker om åndelige spørsmål med pasienter. Holdningen er gjerne at religion er en privatsak.

– Men vi får ikke gitt helhetlig omsorg hvis vi ikke snakker om troen. Det handler om åndelige og eksistensielle behov hos pasienter. Hvis noen er redd for å være besatt av demoner, ja så er det kanskje en vrangforestilling, eller en del av en psykose. Men det kan også være helt vanlig tenkning i miljøet de kommer fra. Hvordan skal vi finne ut det hvis vi ikke spør om trostilhørighet?

Dybing mener verdinøytralitet kan bli noe man skjuler seg bak for å unngå å gå inn i de vanskelige tingene.

– Tro og traumer bør inn i utdanningen. Det handler om å forstå et annet univers, mener Dybing.

SETTE ORD PÅ

Mange som bryter ut av en menighet synes det er vrient å sette ord på hva som er vanskelig. Dessuten er de redde for ikke å bli trodd. Å bli

BIBELBELTET: Før jobbet og bodde Solveig Håbetsås der religionen står sterkest.

– Adressen min i Risør var faktisk Frikirkegata.

møtt med «det kan da ikke være så ille, kan du ikke bare melde deg ut?» er en vanlig kommentar, ifølge Dybing.

– Men når du melder deg ut, så mister du hele nettverket ditt, og kommer i en eksistensiell krise. Troen, identiteten din, ja, alt det som er knyttet til menighetslivet. Det er ikke som å melde seg ut av en bokklubb.

DEMONUTDRIVELSE

Hennes egen historie vitner om det. Kort fortalt ble hun som tolvåring med i en pinsemenighet i hjembyen Stavanger. Som 16-åring ble hun utsatt for et seksuelt overgrep av en tillitsperson i menigheten, men møtt på vondt vis da hun fortalte om det til en forstander. Hun begynte å vakle i troen. Som 19-åring flyttet hun til Hamar og kom inn i et lite nystarta miljø der.

– Det sosiale var viktig for meg, men jeg hadde jo halta trosmessig.

Hun sleit mer og mer psykisk og syntes det var vanskelig å være god nok kristen, på den måten hun trodde det skulle være. Men i menigheten

ERFARING:

sykepleier Brith Dybing delte sin kompetanse om tro og traumer på et kurs for Fagforbundet-medlemmer tidligere i høst.

skulle åndelig problemer løses på åndelig vis. Psykiatrien var funnet opp av onde åndsmakter.

– En tilreisende predikant fant ut at jeg var besatt av demoner, og de måtte drives ut.

Han talte i tunger ganske aggressivt og skriker at det er 26 demoner inni henne. De måtte drives ut. Det foregikk over ti-tolv dager, ifølge Dybing.

– Når jeg ser tilbake på det, med den kunnskapen jeg har i dag, så ser jeg på det som et ordentlig overgrep.

«Når du melder deg ut, så mister du hele nettverket ditt, og kommer i en eksistensiell krise. Troen, identiteten din, ja, alt det som er knyttet til menighetslivet.»

BRITH DYBING, PSYKIATRISK SYKEPLEIER VED AVDELING FOR AKUTTPSYKIATRI PÅ OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

SVINGDØRSPASIENT

Dybing fikk store psykiske problemer og angst, brøyt med miljøet, og kom i kontakt med hjelpeapparatet. Men den religiøse biten fikk ikke oppmerksomhet. Hun gikk inn og ut av psykiatrien og hadde halvhjerta selvmordsforsøk.

– Det var halvhjerta, for jeg turte ikke dø. For tenk om jeg våknet opp i helvete.

Til slutt er det en ny behandler som tar det hun forteller om kontrollen troen har over tankene hennes, alvorlig. Hun får bedre hjelp.

– Hadde min historie blitt tatt alvorlig med en gang, kunne jeg kanskje unngått å bli uføretrygdet som 26-åring og mange ustabile år.

UT AV SMITHS VENNER

Angst, depresjoner, skyldfølelse og rotløshet har også preget livet til Nelly Elisabeth KrohnMönnich. Den 57- årige helsefagarbeideren forlot trossamfunnet Smiths venner i tenåra. Men de fjerne barneåra i Stavanger, og livet i Smiths venner (nå Brunstad Christian Church), med streng kontroll og skremmende budskap om helvete og evig fortapelse for syndere, sitter ennå i.

– Jeg ser at jeg systematisk ble utsatt for krenkelser i barndommen. Men i møte med behandlere har jeg hatt vanskelig for å sette ord på det. Det skyldes nok et følelsesmessig kaos og en konstant dårlig samvittighet, sier Nelly. Hun har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse.

«Selv om ikke alt var dårlig, var det en parallell oppvekst som ikke er sunn. Du bærer med deg masse traumer, og veit ikke hvem du er.»

NELLY ELISABETH KROHN-MÖNNICH, HELSEFAGARBEIDER

PARALLELL BARNDOM

Barndommen hadde preget henne i langt større grad enn hun trodde, innså hun.

–Selv om ikke alt var dårlig, var det en parallell oppvekst som ikke er sunn. Du bærer med deg masse traumer, og veit ikke hvem du er.

Hun er en av Hjelpekildens suksesshistorier. Å møte likesinnede i organisasjonens samtalegruppe var godt.

– Det er kjekt og avslappende å snakke med andre om felles erfaringer. Selv om det også er forskjeller, har vi alle vokst opp med en fæl barnelærdom om himmel og helvete, og redselen rundt det. Folk utenfra kan ikke skjønne sånne ting.

Nelly mener hjelpeapparatet må lære om tro og traumer i utdanningene.

– Behandlere bør være klar over hvor mye skyldfølelse vi sektofre sliter med, og i hvor stor grad enkelte utsettes for krenkelser.

Nellys brudd med Smiths venner kom for lenge siden, og trossamfunnet har siden gjort reformer og byttet navn til Brunstad Christian Church.

Kommunikasjonsleder i BCC, Berit Hustad Nilsen, har følgende kommentar til Nellys tilfelle.

«Det er selvsagt ikke mulig for oss å svare ut påstander fra 50 år tilbake i tid, og svært mye har endret seg i samfunnet i denne perioden, både innen lovgivning, kunnskap og kompetanse. Brunstad Christian Church tar avstand fra enhver form for fysisk og psykisk vold eller skremmende forkynnelse, og har i flere tiår jobbet for at alle barn skal kunne se tilbake på en

god og trygg barndom i trossamfunnet vårt, uansett hva de velger senere i livet.»

USUNN TRO

For Brith Dybing falt brikkene til slutt på plass, etter mye vingling rundt kristendom, tvil og fortapelse. Hun forsto at det aldri hadde vært noen demoner. Etter hvert fikk hun realisert en gammel drøm om å bli sykepleier.

Dybing understreker at det hun betegner som usunn tro, ikke er forbeholdt trossamfunn som kan klassifiseres som sekter i streng forstand –altså små, innadvendte trossamfunn med lite kontakt med omverdenen.

– Usunn tro kan oppstå i alle religiøse miljøer, også i kirker eller moskeer, der man har en sterk leder eller ledelse.

Andre kjennetegn er lite rom for å stille kritiske spørsmål, strenge regler for livsførsel, sosial kontroll og distanse til storsamfunnet. Og en forkynnelse som oppleves som skremmende eller som uforenlig med opplevd livsvirkelighet. Hvordan bruddet skjer påvirker hvilke reaksjoner folk får i ettertid. Men brutte relasjoner, både med familie og venner, er vanlig.

– Etter brudd opplever mange ensomhet, depresjon, sorg og problemer i møte med storsamfunnet, sier Dybing.

FLYKTNINGER

Såkalte «trosbrudne» har beskrevet følelsen av å bryte ut som å manøvrere i et landskap de ikke kjenner. «Du kjenner ikke til noen verdens ting og føler deg som flyktning i eget land.»

Mange trenger psykiatrisk behandling, uten

nødvendigvis å være så syke at de trenger innleggelse. Men de kan blir det.

– Veldig mange av dem som har vært i hjelpeapparatet, og som til slutt nådde fram til en behandler som møtte dem der de trenger det, har endt opp med å få diagnosen kompleks PTSD. Det sier jo noe om hvilken påkjenning det har vært, understreker Brith Dybing.

I tillegg til angst og depresjon, er det mye identitetsproblemer. Hvem er utbryteren utenfor livet i menigheten?

– De aller fleste tar avstand fra all tro, men så ligger kanskje troen der og gnager litegrann likevel. Tenk om det er sant ...

Dybing er blant dem som forsøkte å slutte å tro, men ikke klarte det. Rundt halsen har hun et grønt kors.

– Det er så mange som tror at Hjelpekilden prøver å få folk til å bli antireligiøse, derfor ville jeg sende et signal som forvirrer folk litt. He, he.

SLEM GUD

Trosmiljøet utbrytere kommer fra, har mye å si for om de beholder en form for gudstro.

– Mange med pinsekarismatisk bakgrunn har

fortsatt en tro. Her har nok en del vokst opp i et relativt vanlig kristent hjem, og seinere sklidd inn i dette. De hadde et godt gudsbilde fra før.

Hovedtyngden av dem med bakgrunn fra for eksempel Jehovas vitner, derimot, har tatt avstand fra all tro.

– De hadde et slemt gudsbilde. En sa til meg, jeg vet ikke om jeg tror. Men hvis gud finnes er han ond.

Jehovas vitner har ikke kommentert kritikken fra Dybing spesifikt, men i en kommentar til Fagbladets dekning av oppvekstforhold for Jehovas vitner, svarer talsperson Jørgen Pedersen slik:

«Jehovas vitner tror at Gud har gitt foreldre, ikke en religiøs organisasjon, ansvaret for å oppdra sine barn til å bli ansvarlige voksne. Derfor gir ikke trossamfunnet en nøyaktig oppskrift som foreldre som er Jehovas vitner må følge. I utallige artikler, både på nett og på trykk, kan foreldre og alle som ønsker tydelig se at Jehovas vitner fremmer en veiledning til foreldre som er sunn, kjærlig og som respekterer barnets gudgitte frie vilje.» *

KURSING: Fagforbundets Ellinor Lønnå med Brith Dybing og Hilde Langvann fra Hjelpekilden

LES MER OM TRO OG TRAUMER HER!

«Folk i en bruddprosess trenger å snakke med noen.»

HILDE LANGVANN, HJELPEKILDEN

En venn i nøden

Mennesker som bryter ut av lukkede trossamfunn, må rett og slett integrere seg i storsamfunnet, sier Hilde Langvann. Hun leder en organisasjon som hjelper folk med nettopp det.

TEKST OG FOTO: KATHRINE GEARD

Hjelpekilden har siden etableringen i 2012 gitt bistand til mennesker med bakgrunn fra lukkede eller strenge religiøse miljøer.

Rundt 150 frivillige over hele landet tar del i likepersonsarbeidet.

EN ANNEN VERDEN

Organisasjonen består i all hovedsak av folk som har brutt ut selv. Ideen er at folk med liknende erfaringer kan være en ressurs for andre som går gjennom bruddprosesser.

– Denne gruppa vil sjelden klare å åpne seg opp for personer som ikke har samme bakgrunn. De er redde for ikke å bli forstått eller stå i en situasjon der de skal lære opp en psykolog, eller en velmenende som ønsker å hjelpe, men som kommer fra en helt annen kultur, levesett og verdensforståelse, sier Hilde Langvann, som er organisasjonens eneste ansatte.

KOBLER FOLK SAMMEN

De får mellom 300 og 400 henvendelser i året. Tre av fire er personer som har brutt med, eller blitt støtt ut av, trossamfunn. De øvrige er studenter, forskere eller pårørende.

– Folk som er i en bruddprosess trenger å snakke med noen. Vi kobler dem til en kontakt-

person, eller til flere, i en samtalegruppe. Det foregår digitalt eller fysisk.

Gjennom samtalegrupper etableres også gode vennskap på tvers av religiøse trossamfunn.

MANGE TROSSAMFUNN

Folk fra rundt 25 ulike religiøse grupper har oppsøkt Hjelpekilden. Fellesnevneren er at miljøene distanserer seg fra storsamfunnet og andre religiøse miljøer. Fra større trossamfunn som Jehovas vitner, Brunstad Christian Church (Smiths venner) og noen Pinsevenn-menigheter til Menigheten Samfundet, Guds menighet, ulike små læstadianske miljøer, og lille Endetidens budskap.

Organisasjonen bistår flest kristne, men også noen som har bakgrunn fra mer ytterliggående muslimske miljøer, enkelte andre spesielle asiatiske miljøer og også noen «new age-aktige» miljøer.

ENSOMHET

Blant utbrytere som oppsøker Hjelpekilden, er ensomhet det som går mest igjen.

Hver sjette person som henvender seg ønsker mer hjelp enn likepersonsarbeid.

– De vil bli koblet til en psykolog eller oppgir utfordringer som vi ikke kan møte, og må ha profesjonell hjelp i stedet. *

2013: «Mette Nord har vind i seilene og styrker seg i kampen om å ta over som ny leder i Fagforbundet,» skrev Avisenes nyhetsbyrå (ANB) høsten 2013. Her blir hun applaudert inn, noen uker senere.

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB

Mette og makta

I tolv år har Mette Nord ledet et fagforbund som hun egentlig var svært skeptisk til. Hun angrer på lite, men tar heller ikke æren for mye.

TEKST: BERIT BAUMBERGER OG PER FLAKSTAD

Snart skal du få lese om hvordan hun langet ut mot Jens Stoltenberg, om Jørn Eggum-saken, om seks seire – og hvorfor hun kalles bestemotor.

Du skal få være med inn i «hjertet» i 8. etasje på Folkets hus på Youngstorget, på et lukket møte i Arendal og i den sure, trønderske 1. mai-vinden.

– Pensjonist? Det er et rart fremmedord for meg. Snart overlater Mette Nord lederansvaret til noen andre, og hun sender noen klare råd med på veien. Men vi starter med starten: Hva har formet ringreven, hun som har sittet i toppen av Fagforbundet i tre perioder?

DROPPET UT AV SKOLEN

Mette Nord vet hva det vil si å være ung og slite med vanskelige tanker. Hun var bare 16 år da moren hennes døde etter å ha fått en alvorlig kreftdiagnose.

– Jeg fortsatte på videregående, men midt i det andre året innså jeg at jeg bare møtte opp, uten å følge med. Da sluttet jeg.

Forbundslederen er opptatt av at unge kan trenge å «rydde på loftet», som hun uttrykker det, før de er klare til å gå videre i livet.

– Samfunnet generelt, og utdanningssystemet spesielt, må gi rom for det. Ellers risikerer vi at mange faller utenfor arbeidslivet.

Etter å ha droppet ut, jobbet hun først litt i butikk, før hun tok husmorskole og husflidutdanning. Da faren flyttet til Sulitjelma, ble hun med, men savnet kjæresten i Porsgrunn. Så da hun fikk napp på et sommervikariat ved Frednes sykehjem, slo hun til.

Det endte med fagbrev som hjelpepleier og arbeid ved St. Hansåsen sykehjem. Her fikk hun sitt første verv som tillitsvalgt i 1983.

Resten er – som det heter – historie.

VET HVOR SKAPET SKAL STÅ

Det var også her, «hjemme» i Telemark, at hun for første gang møtte Jens Stoltenberg. Han var næringsminister og på turné i Grenland. Hun var blitt fylkesleder i Norsk Helse- og Sosialforbund.

– Jeg ville fortelle ham litt om hvordan det var å løpe bena av seg på sykehjem, om grunnbemanning

portrettet

1984: Mette Nord kort tid etter at hun fikk sitt aller første tillitsverv ved St. Hansåsen sykehjem.

FOTO: PRIVAT

«Mette har alltid vært en bunnsolid tillitsvalgt for sine medlemmer. Vi har samarbeidet godt i mange år, spesielt da hun var statssekretær hos meg. Hun er en helstøpt sosialdemokrat og et varmt medmenneske.»

Jens Stoltenberg, finansminister

og sånt. Det var han tydelig ikke forberedt på, så han avbrøt hele seansen og gikk.

– Ikke akkurat noe godt førsteinntrykk for noen av dere. Hvordan har det vært senere?

– Vi har hatt et utmerket samarbeid. Jeg husket faktisk ikke dette før jeg ble minnet om det av NRK, da jeg begynte som statssekretær. Jeg tror ikke Jens husker det heller, sier hun.

SKEPTIKEREN BLE LEDER

Visste du at Mette Nord faktisk var imot hele ideen om Fagforbundet?

Etter årene som plasstillitsvalgt, ble hun fylkesleder i Telemark for Norsk Helse- og Sosialforbund. Så kom diskusjonene om å slå seg sammen med Norsk Kommuneforbund.

Som tillitsvalgt i et rent profesjonsforbund var hun redd for at medlemmene ville «drukne» i det mye større kommuneforbundet.

– Dette skjedde i en vanskelig tid der hjelpepleierne, særlig på sykehusene, ble fratatt oppgaver, og vi kjempet en hard kamp om å bli verdsatt og oppnå høyere lønn. Samtidig var forbundet en suksess med medlemsvekst, og derfor mente jeg at det ikke var så klokt å slå seg sammen med et mye større og mer mangfoldig forbund.

– Likevel endte du som leder?

– Ja. For når vedtaket var fattet, var det bare å

følge det lojalt opp og ikke minst bruke den makta som en større organisasjon gir. Ettertiden har vist at sammenslåingen var riktig, sier hun.

I løpet av Fagforbundets drøyt 20 år lange historie mener Nord at fagarbeidere er blitt satset mer på, og at lønnsutviklingen har vært god.

– Godt fagarbeid har alltid blitt sett på som en av grunnstenene i industrien, og da skulle det bare mangle at det også blir ansett som like viktig i de offentlige tjenestene.

Da Fagforbundet så dagens lys i 2003, ble hun nestleder i Telemark. I 2005 ble hun valgt inn i toppledelsen, i det såkalte arbeidsutvalget.

I 2009 rykket hun opp som nestleder.

Og høsten 2013 overtok hun ledervervet, etter Jan Davidsen.

EN TØFF START

Høsten 2013, ja: Varsko! Frp inn i regjering! «Velkomstgaven» til Mette Nord ble Erna Solberg og Siv Jensen:

– Det ble åtte krevende år, med mer midlertidige stillinger, mindre forutsigbarhet og mer innleie. Samarbeidet mellom partene og myndighetene ble også redusert til et minimum. En bratt bakke ...

I 2015 samlet LO, Unio og YS seg om politisk streik mot foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven, som arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) la fram.

– Det var en prøvestein for hva vi hadde i vente de kommende årene, sier Nord, og rister på hodet.

– Hva er du mest lei deg for?

– Jeg bruker ikke tid på å være skuffa og deppa. Jeg tenker ikke at vi har «tapt» saker, bare at det tar litt lengre tid å få noen av dem gjennomført.

SEKS SEIRE TIL «HELE LAGET»

Og resultater har hun etter manges mening fått. Men hun vegrer seg for å kalle det «sine» seire. I

VIS:OTOF

stedet snakker hun om lange prosesser og hele laget som har stått på.

Disse seks seirene regner hun som sentrale under hennes tid i lederstolen:

• Stendi-saken

• Presisering av arbeidstakerbegrepet

• Yrkesskadesaken

• Utviklingen rundt heltid

• Lønnsoppgjør

• Kampen mot privatisering

– En av de viktigste sakene jeg vil trekke fram, er «Stendi-saken» der et privat omsorgsselskap ikke ansatte medarbeidere, men forlangte at de skulle registrere seg som personlige foretak og være oppdragstakere. Slik gikk de ansatte glipp av sykepenger, feriepenger, overtid og alle andre

rettigheter fast ansatte får. I tillegg måtte de skaffe sine egne vikarer. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å møte mange av disse, ansikt til ansikt.

Saken førte til en omfattende opprydding i den private omsorgsbransjen. Ifølge Fagforbundet har ansatte fått samlede erstatninger på 250 millioner kroner.

– I kjølvannet fikk vi ryddet opp i lovverket rundt det å være arbeidstaker og oppdragstaker. En svært viktig seier – ikke minst for dem det gjaldt, som etter min mening hadde blitt tvunget til å jobbe på svært brutale premisser. En ferskere seier hun trekker fram, er vedtaket fra i vår om å endre yrkesskadeloven, som vi straks skal komme tilbake til.

2023: Tilbake på Frednes sykehjem i Porsgrunn, der hun startet sin karriere, møtte Mette Nord tilfeldigvis en gammel kollega, Randi Bakke. FOTO: WERNER JUVIK

«Mette er en real, verdibasert leder, og jeg har aldri vært i tvil om hva hun har ment. Som arbeidsgiver har jeg flere ganger vært dypt uenig med henne, og det har gått en kule varmt av og til, men både Mette og jeg vet godt hvor viktig det er å gå på ballen og ikke på kvinnen.»

Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter

2025: Hovedtaler Mette

Nord svingte pisken over privatiseringsvinden i de kommunene der venstresiden har tapt makta, som her i Trondheim.

FOTO: MARTIN G. SLØRDAL

PÅ RETT VEI MED HELTID

Deltidsansatte har fått flere og bedre rettigheter de siste årene. Nå får de fortrinn til å utvide stillingene, og arbeidsgiver må dokumentere behovet for deltid. Ikke minst kan de som har jobbet mer enn det stillingsprosenten tilsier, ha rett på utvidet stilling.

– Vi har fortsatt en vei å gå, men vi har kommet et godt stykke.

Nord er også fornøyd med lønnsoppgjørene, som hun mener har gitt fagarbeidere og de som har yrker med lave lønninger, et godt løft.

– Jeg mener vi har klart å få arbeidsgiverne til

å forstå hvordan hele laget av ansatte er nødvendig for å gi gode tjenester. Tenk for eksempel på hvor viktig renholderne er når det gjelder å stoppe smitte. Eller hva de og våre byggdriftere betyr for å vedlikeholde og ta vare på bygg.

Hun mener Fagforbundet også har klart å få fram hva det betyr, spesielt for de ansatte, når offentlige tjenester konkurranseutsettes og privatiseres.

– Det er blitt mindre av dette, selv om vi fortsatt ser tilbakeslag, som i Nordre Follo, der kommunestyret har vedtatt å sette renholdet ut

«Tusen takk til en utrettelig forkjemper for at kvinner skal ha like gode arbeidsvilkår, arbeidsklær, lønn og pensjon som menn. Alle yrkesgrupper er like viktige, og hele laget trengs. Jeg vil også takke henne for palestinasolidariteten, hennes medlemmer og tillitsvalgte preges av omtanke og solidaritet.»

Marie Sneve Martinussen, leder av Rødt

WOLD,NTB

ELO:OTOF

«Mette kombinerer utålmodighet med solid bakkekontakt og kjennskap til folks hverdag. Det er en stor styrke for norsk arbeiderbevegelse at vi har dette tette samvirket som Mette personifiserer mellom fagbevegelsen og partiet. Vi har hatt et fortrolig forhold. Hun har vært en som jeg har hentet både råd og motivasjon fra i krevende tider. Jonas Gahr Støre, statsminister

på anbud. Når kommunene vil overlate tjenestene til private, og gjør det for å spare penger, er det de ansatte som må betale prisen.

ET VARMT AP-HJERTE

Vi spoler tilbake igjen, nå til 2002, og Fagforbundets fødsel.

Norsk Helse- og Sosialforbund var et frittstående forbund som tidligere hadde vært i YS, en paraplyorganisasjon utenfor LO-systemet og med større avstand til Arbeiderpartiet. Ett av de krevende spørsmålene var hvilken tilknytning det nye forbundet skulle ha. For flere av de tillitsvalgte var bindingene mellom LO og Ap problematisk.

I 2003 ble det klart: Den nye mastodonten Fagforbundet ble en del av LO. Det er Mette Nord glad for.

– Ja. For en del andre var det politiske vanskelig, men ikke for meg. For meg var det viktigste å være der makta var – og bruke den. Jeg mener: Enten full trøkk, eller finne på noe annet, sier Nord, som har vært Ap-medlem siden 1994.

«Den mektige Mette Nord» var nettopp tittel på ett av de første store intervjuene hun ga som forbundsleder i 2013. Men selv om hun vil være der makta er, ser hun ikke seg selv som mektig: – Nei, det er forbundet som er mektig.

INN I DET HELLIGSTE

«Selve hjertet i forholdet mellom Ap og LO.»

Slik har forfatter Stein Aabø omtalt den myteomspunne samarbeidskomiteen.

I 8. etasje i Folkets hus, på møterom 805, går LO-leder Kine Asper Vistnes raskt inn døra og tar til høyre.

Der inne sitter allerede Mette Nord, som fisker PC-en fram fra sekken.

Ap-nestleder og arbeidsminister Tonje Brenna lar praten gå i de få minuttene fram mot møtestart klokka 9.00: – Jeg bor jo med en snekker som bygger noe

hver eneste dag. Når han spør meg hva jeg har gjort på jobben i dag, hva skal jeg svare da? At jeg prøver å bygge et samfunn?

– Du kan jo si at du driver med vedlikehold? foreslår Mette Nord.

På veggen bak dem står det «Samhold gir styrke». Og de har holdt sammen, LO og Ap. På venstre side av bordet: Ap og deres folk. På høyre side: LO og co.

– Hvilken rolle spiller posisjonene du har i samarbeidskomiteen og i sentralstyret når forbundet vinner slike seire som du nevner, som yrkesskadesaken og arbeidet for mer heltid?

– Det er ikke ett svar på det. Når vi fikk den lovendringa om heltid, i starten av Støres første periode, så handler det også om samtaler og jobbing over mange, mange år. Det samme gjelder yrkesskadesaken. Men hele bakgrunnen for samarbeidet og komiteen, er jo nettopp at vi vil ha gjennom våre saker. Fagforeningsfolk etablerte Ap for å skaffe seg politisk gjennomslag.

2024: Mette Nord slik vi ofte er vant til å se henne, i lønnsforhandlinger med KS.

FOTO: PER FLAKSTAD

portrettet

«Mette er en erfaren og dyktig fagforeningsleder, en dreven forhandler og en som vet at kompromisser trengs for å utnytte LO-familiens styrke. For meg personlig har hun vært en viktig støtte og medspiller, ikke minst i den krevende perioden etter at Hans-Christian gikk bort, og jeg tok over som LO-leder.»

Peggy Hessen Følsvik, tidligere LO-leder

2020: Forbundslederen i møte med streikende bussjåfører i Drammen.

TROR PÅ HUNDRE NYE ÅR

Samarbeidskomiteen har fungert i 98 år. Mette Nord tror og håper på 100 år til:

– Ja. Vi får ikke til noe alene. I de landene der man har brutt båndene, har det gått filleveien med både sosialdemokratiet og med fagbevegelsen.

Nettopp dette tok også Støre opp på valgnatta, på Aps valgvake, mens Mette Nord satt i salen og nikket ivrig. Hun kastet nevene i været da det ble klart: Det blir fire nye rødgrønne år! Ikke en ny periode i «skyggenes dal».

– Vi klarer ikke å realisere vår politikk når Frp og Høyre vinner valg. Det ser vi også i lokalvalg, med den privatiseringen man legger opp til i Oslo, men også i andre byer, sier Nord.

Da Nord holdt hovedparolen på 1. mai i Trondheim i år, føyk en kraftsalve gjennom den sure vårvinden: Hun langet ut mot privatisering av botilbud til sårbare brukere, også i trønderhovedstaden.

– Og hva sier du til dine medlemmer som stemmer Høyre og Frp, som argumenterer imot

det fagligpolitiske samarbeidet?

– Til dem sier jeg at vi har et landsmøtevedtak om dette samarbeidet. Og at det er her vi får gjennomslag.

– Og til kritikerne på venstresiden, som vil at dere skal breie ut samarbeidet?

– Vi har jo det! Jeg snakker med både Kirsti (Bergstø), Marie (Sneve Martinussen) og Trygve (Slagsvold Vedum), og det hender jeg snakker med andre også. Nå er det naturlig at også MDG blir tettere på, sier Nord.

KANAL RETT INN

Arendalsuka i år: Det er mørkt og varmt inne på Fagforeningenes hus i Arendal denne ettermiddagen i august. Vi går opp smale trapper i det skjeve bygget, til tredje etasje. Rundt 20 lokale tillitsvalgte spiser pizza sammen med Mette Nord, mens de venter på Tonje Brenna.

Også dette er fagligpolitisk arbeid, langt unna Youngstorget. De tillitsvalgte skal fortelle statsråden akkurat hvor skoen trykker, for dem. «Hvorfor vil dere ikke forby vikarbyråer, også innen helse?»

«Ser dere ikke problemene med lærernormen?»

Brenna forklarer, oppmuntrer, forsvarer: «Kom med det!» «Tillitsreform!» «Jeg ser problemet!»

– Jeg håper dere føler at vi ser og hører dere, at vi tar telefonen når dere ringer, avslutter arbeidsministeren.

Da reiser en lokal tillitsvalgt seg opp.

Han leser opp en sms som han sendte til ledelsen i Fagforbundet i 2023, om at nå må yrkesskaderegelverket endres. En liten time etter at sms-en var sendt, kom det svar:

«Da har jeg snakket med Mette. Hun tar det med Jonas med en gang.»

– Ble du stolt da han leste opp den sms-en?

– Ja, for det viser jo hvor viktig det fagligpolitiske arbeidet er. Så er vi ikke enige bestandig, og ofte må vi inngå allianser med mange, sier Nord.

NÅR AP IKKE ER NOK

For det skal sies: Seieren i yrkesskadesaken –der det ble vedtatt en lang rekke forslag i tråd med hva fagbevegelsen har ønsket, blant annet rundt belastningslidelser – kom ikke rekende på en fjøl eller som et resultat av én samtale med Jonas Gahr Støre.

– Det er 20 til 30 års hardt arbeid: En seier via allianser med andre forbund, andre politiske partier, gjennom konkrete saker vi har vunnet i retten, forskning som vi har finansiert og internasjonalt samarbeid.

Det ble til slutt SV som pressa igjennom saken. Ap hadde, så sent som uka før, signalisert at de ikke var villige til å gå like langt som SVs forslag.

– En kilde sier at du «satte deg oppå Tonje Brenna», til hun ga etter. Kan du lette litt på sløret her?

– Jeg tror ikke Brenna lar seg sitte på, sier Nord.

– Men noe skjedde jo, for Ap var ikke villige til å snu før i ...

... før i tolvte time, ja. Og det å ha dialogen helt inn, var viktig. Jeg snakker av og til med Tonje flere ganger i uka, jeg. I denne saken hadde vi dialog med mange, og det viser hvor mektig Fagforbundet er: Når vi jobber systematisk med en sak, så får vi det til.

Noen dager før saken skulle behandles på Stortinget, lå brannmenn an til å få støtte for en del av sine krav. Da rant begeret over for de som

2025: Her, øverst i Folkets hus, møtes toppene i LO og lederne i Arbeiderpartiet jevnlig. Mette Nord håper og tror at denne komiteen vil bestå i nye 100 år.

FOTO: SIV DOLMEN

«Mette Nord har klart å sette forbundets medlemmer og interesser på dagsordenen, også under regjeringer som ikke er på lag med fagbevegelsen. På tampen av hennes lederskap har hun satt særlig tunge spor i saken om nytt yrkesskaderegelverk. Jeg må si: Jeg har blitt glad i Mette Nord!

Kirsti Bergstø, leder av SV

portrettet

«Mette Nord er en veldig tydelig og dyktig kollega. Våre medlemmer jobber side ved side, og som forbundsledere har vi stått sammen i kampen mot ufrivillig deltid og bedre rettigheter når noen blir syke eller skadet av jobben. Vi har også vært uenige i sak, blant annet om frontfagsmodellen.»

Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund

har jobbet med likestillingsperspektivet: «Skal et mannstungt yrke prioriteres, nok en gang?!»

– Var det avgjørende?

– Ja, det hadde nok litt å si, og da løsna plutselig hele greia! Nå må vi følge opp tett hvordan de konkrete lovforslagene blir. Men vedtaket var uansett en viktig milepæl, sier Nord.

ANGRER PÅ LITE

Du kan ikke være konfliktsky når du leder Norges største fagforbund, og man må vel gjøre noen feil i et langt lederliv? Vi spør:

– Er det noe du angrer på eller ville gjort annerledes i dag?

– Det er ikke noen vits i å angre på noe, selv om vi kanskje kunne gjort ting litt annerledes på noen punkter, sier Nord. Hun dveler ikke ved saker «som går i vasken», sier hun.

Tidligere i år sto hun i en mediestorm da hun ledet valgkomiteen som skulle finne ny LO-leder. Fellesforbundets Jørn Eggum var lansert som kandidat, men alt sprakk på oppløpssiden,

2024: Spekter-leder Anne-Kari Bratten og Mette Nord har hatt en konkurranse i hvem som kunne strikke det styggeste pannebåndet til den andre. Ifølge Bratten vant Mette med selvlysende «Hybridpensjon» strikket med refleksgarn. Selv ble Bratten nummer to med «Nei til 6-timersdagen».

i en sak om seksuelle relasjoner med en tillitsvalgt.

– Den såkalte Jørn Eggum-saken var vel vanskelig? Er det noe du angrer på her, som du ville gjort annerledes?

– Den var ikke vanskelig, den, når den informasjonen kom og ble tilgjengelig. Da var det ikke et vanskelig valg å ta. Det vanskelige var vel at alt det vi gjør, er basert på tillit. Valgkomiteen gjorde sine vurderinger, og det er resultatet som teller, sier Nord.

– Dagbladets kommentator skrev at saken «kaster skygger over Mette Nord», mens Dagsavisens mann mente at det var for tette bånd mellom deg og Eggum. Hvordan påvirkes du av slik kritikk?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i den, men jeg kan ikke styre hva de skriver. Valgkomiteen gjorde den jobben vi skulle. Vi la fram en liste, og Jørn Eggum var aldri på lista.

– Men spørsmålet var: Angrer du på noe her?

– Nei.

– FELTE IKKE TAJIK

En annen sak man også må kunne kalle «vanskelig», var Ap-statsråd Hadia Tajiks exit fra regjeringen i 2022. Da den såkalte pendlerbolig-saken sprakk, gikk de tre LO-toppene Peggy Hessen Følsvik, Jørn Eggum og Mette Nord, ut i media og krevde svar fra en allerede hardt presset statsråd. Tajik, som da var arbeidsminister, endte til slutt med å gå.

– Fallet er blitt beskrevet som at ledelsen i fagbevegelsen felte sin egen arbeidsminister uten å mene det. Hva skjedde?

– Jeg har også lest at det er noen som mener det var sånn. Det vi sa, var ganske enkelt: Når det kommer slike saker, så må alle kort på bordet. Det var alt vi sa. Så jeg mener at det ikke var vi som felte henne, sier Nord.

OM FRAMTIDA OG EN BRØDDEIG

Mette Nord er kjent for å ha en usedvanlig stor arbeidskapasitet. Medarbeiderne rundt henne

skal ha fått bedre kondisjon bare ved å følge det kjappe ganglaget.

Vi fikk henne til å smake på ordet «pensjonist», men det falt helt tydelig ikke i smak. Så hva skal hun gjøre når hun ikke lenger jobber nesten døgnet rundt? Skal vevstolen på loftet ned?

– Den blir nok stående, sier hun.

I stedet kan hun nå bruke mer tid og krefter på vervet som lokalpolitiker i Porsgrunn og som nestleder i Telemark Ap. Hun sitter også i flere styrer og i et offentlig utvalg, kommunekommisjonen.

– Jeg gleder meg til å bruke mer tid på familie og barnebarn. Mye annet i livet blir satt på vent i en så krevende jobb. Tempoet er stort, og preger kanskje fritiden også, forteller hun.

Et av barnebarna, Lucy, har kalt henne, til familiens fornøyelse, for «bestemotor».

Nord ønsker ikke så si noe om hvem som skal

etterfølge henne, men hun sier gjerne litt om hvilke egenskaper den nye lederen må ha.

– Det gjelder å være både utålmodig og en stayer på en og samme tid. Og dette er et tillitsverv der du må gå «all in». Det er ingen ni-til-fire-jobb. I tillegg er dette en stor og mangfoldig organisasjon, så et åpent sinn og gode samarbeidsevner er viktig.

Tillitsvalgte og ansatte i sentraladministrasjonens sjuende etasje må belage seg på at det ikke lenger vil vanke hjemmebakte brød og hjemmelaget sild fra lederen.

Men brød skal hun fortsatt bake.

– Fagforbundets arbeid består ofte av lange prosesser der målene først nås etter flere års innsats. Et brød blir ferdig med én gang, og det gjør godt for en utålmodig sjel som meg. Og så er det god mentalhygiene å kna en brøddeig.

2024: Det er usikkert hva som blir neste stopp for Mette Nord, men hun virker ikke helt ferdig med offentligheten ennå. Her er hun på vei mot Porsgrunn, en tidlig maimorgen under tariffoppgjøret i 2024.

FOTO: PER FLAKSTAD

«Mette la hele sin integritet i årelange, tunge og krevende prosesser i Stendi-saken. Jeg satt sjokkskadd på hennes kontor da vi først tapte saken. Det løste hun med en klem, og sa at den risikoen lå på henne. Hun var uredd i sin kritikk. Rundt 10.000 arbeidsfolk har fått bedre kår som følge av saken.»

Kjetil Edvardsen, tidligere forbundsadvokat, nå statssekretær

«Det var et helvete»

Hjelpepleieren «Tove» ble beskyldt for å ha et seksuelt forhold til en pasient. De falske anklagene førte til at hun mista autorisasjonen og jobben.

TEKST: MARTE BJERKE OG RØNNAUG JARLSBO FOTO: MARIE

Det lukter hasj i leiligheten.

Hjelpepleieren sitter i stua når pasientens pårørende kommer inn.

Vi kaller henne Tove. Av hensyn til jobbsituasjonen og den personlige belastningen det er å stå fram, er hun anonymisert. Det er bare noen få som veit hva hun har vært gjennom de siste årene.

Toves historie begynner her. Denne dagen. I stua til en pasient.

Den erfarne hjelpepleieren er blitt anbefalt å søke på akkurat denne stillingen. Det er ikke så lenge siden hun tok videreutdanning i rus og psykiatri, og hun synes feltet er lærerikt og spennende.

– Det er noen av de kjekkeste menneskene du kan jobbe med, for de er så oppriktige. De er så ærlige, sier Tove.

– De har levd et ganske hardt og tøft liv, så ulikt fra mitt, og dessverre opplever de fortsatt mye stigma.

Tove kjenner til at det har vært misnøye med tilbudet til pasienten.

Familien forventer mer, og de forventer at Tove skal ordne opp. Men det kan hun ikke. Det er ikke sånn det fungerer.

Nå reagerer hjelpepleieren på oppførselen, kroppsspråket og kommentarene til den pårørende som er i leiligheten. Hun antyder at Tove ikke er profesjonell og at pasienten har fortalt at han har hatt sex med henne.

Hjelpepleieren avbryter besøket og skriver et avvik om det som har skjedd.

Hun foreslår at de skal være to hos denne pasienten for å unngå falske anklager. «Vi er sårbare for slike utsagn når vi jobber alene med brukere», skriver hun.

Ifølge dokumentasjon Fagbladet har fått innsyn i, lukka arbeidsgiver avviket fra hjelpepleieren uten å sette i verk tiltak.

Tove fortsetter derfor å gå til pasienten i nesten tre år etter at hun har meldt fra.

Avviksmeldingen skal likevel bli redningen i møte med tilsynsmyndighetene noen år seinere.

VON KROGH

April 2018: Avviksmelding til arbeidsgiver fra Tove om besøket i leiligheten til pasienten. Her reagerer Tove på oppførselen til pårørende som antyder at hun er uprofesjonell og at hun har hatt sex med pasienten.

Desember 2020: Pårørende til pasienten varsler på Tove via telefon til ledelsen. Varselet handler blant annet om at Tove skal ha hatt et langvarig seksuelt forhold til pasienten.

Januar 2021: Tove blir informert om varselet.

Januar 2021: Pårørende varsler skriftlig om det samme som det ble varsla om på telefon.

Januar 2021: Tilsynssak opprettes av arbeidsgiver og sendes til Statsforvalteren.

Mars 2021: Statsforvalteren sender saken til Helsetilsynet for vurdering av administrativ reaksjon.

August 2021: Tove er i digitalt møte med Helsetilsynet om saken.

Desember 2021: Vedtak om tilbakekallelse av autorisasjon fra Helsetilsynet.

Februar 2022: Tove klager på vedtaket.

Mars 2023: Helsepersonellnemnda omgjør vedtaket fra Helsetilsynet.

September 2024: Endelig slutt på saken. Tove har fått endret opplysningene i HPR-registeret og fått tilbake sin opprinnelige autorisasjonsdato fra 2006.

GÅ INN PÅ VÅR TEMASIDE OM HELSEARBEIDERE SOM MISTER AUTORISASJONEN:

«Jeg tenkte at dette kan bli skummelt. Sånn følelsesmessig var det, ja, det var jo et sjokk.»

«TOVE»

HAR BRENT PAPIRENE

– Et helvete, rett og slett.

Slik beskriver Tove kapittelet i karrieren hun helst vil glemme.

Det tok nærmere fire år før hun kunne lukke det for godt med vissheten om at hun hadde blitt trodd.

Papirene har hun brent, autorisasjonen har hun fått tilbake, opplevelsene unner hun ingen.

– For meg er det viktig å få fram den uretten man kan bli utsatt for. Det fokuseres så ofte på dem som har gjort noe galt, som har stjålet medisiner eller hatt seksuell kontakt med barn, men det kommer sjelden fram noe om dem som er blitt feilaktig anklaga, sier hjelpepleieren.

DE «USKYLDIG DØMTE»

Fagbladet har de siste månedene jobba med en stor kartlegging av helsearbeidere som mister autorisasjonen.

Hvert år får et lite antall av disse omgjort vedtaket om avskilting. Helsetilsynet kan nemlig også ta feil.

Dette er historien om en av dem som ble «uskyldig dømt».

ORKA EGENTLIG IKKE Å STILLE OPP

Vi fant Tove gjennom vår kartlegging. Det første hun tenkte da Fagbladet ringte for å spørre om hun ville dele opplevelsene sine, var «nei». – Jeg orka egentlig ikke å stå i det en gang til, sier hun.

Men så sitter hun altså her på et møterom i Folkets hus i Stavanger for å nøste seg tilbake til startpunktet for denne saken – en helt vanlig dag på jobben i rusomsorgen i en kommune i Norge.

BLE FYSISK DÅRLIG AV VARSELET

Nesten tre år etter besøket i den hasjluktende leiligheten kommer det et varsel fra den pårørende. Det handler blant annet om et påstått langvarig seksuelt forhold mellom Tove

og pasienten. Forholdet skal ifølge varselet ha starta før hjelpepleieren begynte i jobben.

– Da det ble lest opp for meg, måtte jeg be dem om å stoppe. Jeg ble fysisk dårlig, forteller Tove.

Hun går direkte til hovedtillitsvalgt etter at hun er gjort kjent med innholdet.

– Jeg tenkte at dette kan bli skummelt. Sånn følelsesmessig var det, ja, det var jo et sjokk, sier hun.

Og skummelt skal det bli – iallfall for Tove. Det går over to uker fra varselet blir meldt inn, til hjelpepleieren får beskjed.

I denne perioden arbeider Tove som normalt, lykkelig uvitende om at byråkratiets saktegående maskineri er sveivet i gang mot noe som i ettertid ser ut som et uunngåelig mål – vedtaket om tap av autorisasjon.

– SKULLE VÆRT GULLFORGYLT HELE GJENGEN

Ved siden av Tove langs det avlange møtebordet i fjerde etasje på Folkets hus sitter Martha Synnøve Wick. Hun jobber i Fagforbundets kompetansesenter i Rogaland, som holder til i etasjen under oss. Martha ble tidlig kobla på saken.

Uten hjelpen fra kompetansesenteret og den juridiske bistanden fra LO, veit ikke Tove hvor hun hadde vært i dag. Hun kan ikke få fullrost dem nok.

– De burde vært gullforgylt hele gjengen, sier hun.

Hun er opptatt av å formidle hvor viktig det er å være fagorganisert.

– Du veit aldri hva du kommer opp i.

Den Tove som Martha møtte for noen år siden, var i en litt annen sinnstilstand enn den avklarte og rolige hjelpepleieren vi treffer i dag. Energisk, utålmodig, alt skulle helst løses på to timer.

– Vi hadde mange telefonsamtaler, og du var liksom der oppe, sier Martha og illustrerer med en hevet hånd.

– Jeg måtte jo på en måte dra deg ned på jorda

GULLFORGYLT: Tove veit ikke hvor hun hadde vært i dag uten hjelpen fra Martha Synnøve Wick i Fagforbundets kompetansesenter og den juridiske bistanden fra LO. Etter saken er hun blitt opptatt av viktigheten av å fagorganisere seg.

igjen. Her var det bare å ta ett steg om gangen, selv om Tove helst ville ta fem. Men du eide saken din. Det er viktig. Du kom med gode innspill som påvirka hvordan vi vinkla den, og du bidro til at vi fikk henta ut viktig informasjon, sier Martha.

Seniorrådgiveren tvilte aldri på Toves versjon. Kort tid etter at kompetansesenteret fikk saken på bordet, kontakta de advokat.

TURTE IKKE GÅ I NÆRBUTIKKEN

I motsetning til Tove har ikke Martha brent alle papirene. En anselig bunke med A4-ark ligger foran henne. Nå plukker hun opp et av dem. På en gul post it-lapp som er klistra på framsiden, står det: «Jeg ønsker at framtidige brev sendes til HTV eller jurist.»

– Det er noe med å få de brevene hvor du blir karakterisert som udugelig som helsepersonell. Altså, du oppfyller ikke kriteriene. Det var så

ORDFORKLARINGER

• HTV - forkortelse for hovedtillitsvalgt.

• HPR - forkortelse for helsepersonellregisteret. Her registreres alt autorisert helsepersonell

i Norge med fullt navn, fødselsdato, hva de har autorisasjon for og fra hvilken dato.

• Avvik - Å melde avvik i denne sammenhengen betyr å rapportere om en uønsket hendelse til arbeidsgiver.

belastende for Tove at «dette orker jeg ikke», sier Martha.

– Jeg måtte jo gå i postkassa, men du får denne skrekken, sier Tove.

– Jeg gikk ikke på butikken der jeg bor. Jeg kjørte sju minutter vekk, for du veit jo ikke. Jeg jobba i et belasta miljø og følte at arbeidsgiver ikke trodde på meg. Det var sånn i et halvt års tid, men så tenkte jeg: Hallo! Nei, dette gidder jeg ikke!

EN BRYSOM OG ENGASJERT ANSATT

Påstandene mot Tove var så alvorlige at kommunen sendte varselet til Statsforvalteren.

En bekymringsmelding fra en avrusningspost ble også lagt ved.

Her kritiseres hun blant annet for å involvere seg unormalt sterkt i noen av pasientene. Tove kjenner seg overhodet ikke igjen i kritikken, men sier:

– Jeg er og var engasjert, slik jeg opplever at alle

mine kolleger er. Du blir jo glad i de du følger opp på din måte, ikke sant? Du bryr deg om dem. Det er ikke noe mer enn det.

Hjelpepleieren og kompetansesenteret mener bekymringsmeldingen fra avrusningsposten ble brukt av kommunen for å styrke deres sak i møte med helsemyndighetene. Men Helsetilsynet la den ikke til grunn i sin vurdering.

– Oppfatta arbeidsgiver deg som litt brysom?

– Jeg tror nok det, ja. Og litt klar i talen kanskje.

Tove og kompetansesenteret er svært kritiske til arbeidsgivers håndtering av denne saken. Tove har varsla på ledelsen.

UTTALER SEG IKKE I ENKELTSAKER

Fagbladet har vært i kontakt med kommunen der Tove jobba og forelagt dem kritikken fra henne og kompetansesenteret.

Kommunen svarer i en e-post: «Kommunen uttaler seg ikke i enkeltsaker og på grunn av at saken er flere år gammel har flere av de involverte i saken sluttet i (...), vi kan derfor heller ikke uttale oss på et generelt grunnlag. »

LUKKER ALDRI DØRA

Tove gikk aldri til grunne, ned i den berømte kjelleren.

Hun forklarer det med at hun visste at hun ikke hadde gjort noe galt, og at hun har en robust psyke.

– Jeg står støtt i meg selv og kjenner sannheten, sier hun.

Noen timer etter intervjuet med Fagbladet kommer likevel en bekjennende e-post: «Jeg kom bare til å tenke på ang belastningene i beg av saken. Det førte til søvnløshet, tankekjør, mister jeg jobben, mister jeg hjemmet mitt, blir jeg arrestert osv. Total krisetenking.»

Tove ble også anmeldt til politiet av pasienten. Det hun husker best fra avhøret, er hvor ekkelt det var å få lest opp anmeldelsen og at politiet stusset på at helsearbeiderne er aleine med denne typen pasienter. I politiet går de jo alltid to til de samme personene.

– Hvor var kollegaen din, lurte de. Det er ingen rettssikkerhet for oss, mener Tove.

TIL BUNNS: Hun gikk aldri helt til bunns mentalt, selv om den psykiske belastningen ved saken var stor. Det meste har hun lagt bak seg, men noe henger igjen: Nå lukker Tove aldri døra når hun går inn til en pasient.

Saken har ikke etterlatt så mange spor, men akkurat på dette punktet siver den inn i jobbene hun har hatt i ettertid: Hun lukker aldri døra når hun går inn til en pasient.

– Hvis døra skal være igjen, må vi være to stykker der inne. Det er jeg blitt veldig opptatt av. Hun mener det på systemnivå bør stilles strengere krav til at det må være to helsearbeidere til stede hos pasienter som kan være en risiko.

– Og så har jeg vært tydelig i jobbintervjuer på

at det er viktig for meg med støtte fra ledelsen hvis det skjer noe.

BLIR ENDELIG TRODD

Hun er sykmeldt i en kort periode mens saken står på, men det går ikke lang tid før hun begynner å jobbe som miljøarbeider på en arbeidsplass hun kjenner fra før.

Her blir hun godt ivaretatt, opplever hun. Tove er åpen om at hun står i en tilsynssak som har endt med tap av autorisasjon.

Vedtaket fra Helsetilsynet kommer 10. desember 2021:

«Vi har kommet til at du er uegnet til å utøve ditt yrke forsvarlig på grunn av ’grov mangel på faglig innsikt’, ’uforsvarlig virksomhet’ og på grunn av ’atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen’.»

Vedtaket bekrefter følelsen hun hadde under samtalen med Helsetilsynet på Teams – hun ble ikke trodd.

I samråd med advokaten klager hun. 20 minutter er satt av til å legge fram saken for Statens helsepersonellnemnd digitalt.

– Det var jo altfor lite, sier Tove for å illustrere hvor mye hun hadde på hjertet.

Møtet med nemnda blir likevel en god opplevelse. Det er viktig for den da avskiltede hjelpepleieren å formidle til levende mennesker, ikke bare fra papiret.

En lørdag i mars 2023 ringer advokaten.

– På en lørdag? Hva er det nå som skjer? Sitter du godt? spør han. Sett deg godt!

Tove er på ferie i utlandet med nær familie. De er blant få som veit. Slike saker rammer ikke bare helsearbeidere. De rammer også familier og nære.

– Du har fått medhold!

DOKUMENTERER LØGN

Avviksmeldingen Tove sendte flere år tidligere blir et avgjørende bevis for Helsepersonellnemnda: «Klageren foreslo som tiltak i avviksmeldingen at det burde være to personer til stede i kontakt med denne brukeren. Det er usannsynlig at hun ville foreslått dette dersom hun var i et forhold med ham. Hennes eget umiddelbare varsel etter denne hendelsen er et tidsnært bevis som underbygger hennes troverdighet i saken.»

Det er også dokumentert at pasienten var i en rusperiode da han ble tatt inn til samtale om varselet. Tove fikk heller ikke mulighet til å imøtegå påstandene som ble framsatt i møtet.

Både i Helsetilsynets og Helsepersonellnemndas vedtak kommer det dessuten fram at pasienten også skal ha påstått å ha hatt et seksuelt forhold til psykologen sin. «Det er

«Det er noe med å få de brevene hvor du blir karakterisert som udugelig som helsepersonell.»

MARTHA SYNNØVE WICK, KOMPETANSESENTERET

i ettertid bekreftet fra både brukeren selv, psykologen og klageren (pårørende, red.anm.) at det var uriktige påstander som her kom frem.»

MERKA FOR RESTEN AV ARBEIDSLIVET

For de fleste ville kampen endt her, men ikke for Tove.

Hun oppdager at hun i helsepersonellregisteret (HPR) står oppført med autorisasjon fra datoen da hun fikk medhold i Helsepersonellnemnda, ikke fra da hun opprinnelig fikk autorisasjon – i 2006.

Hun er fratatt nesten 20 år med ansiennitet.

Hva skal hun si til nye arbeidsgivere?

– Jeg tenkte at dette finner jeg meg faktisk ikke i. Her er jeg blitt beskyldt for noe jeg aldri har gjort. Jeg finner meg ikke i det heller. Jeg er blitt frikjent. Og så skal jeg i tillegg bli straffa der inne i det registeret, sier Tove.

Dette skal vi enkelt få ordna opp i, tenker Martha på kompetansesenteret og gyver løs på oppgaven med nok en seier i sikte. Men å nå målstreken blir enda en utholdenhetsprøve.

I arbeidet med Fagbladets prosjekt om tap av autorisasjon har vi fått innsyn i mye dialog mellom frustrert helsepersonell og Helsetilsynet om nettopp dette – har du først mista autorisasjonen for så å få omgjort vedtaket, blir du registrert med autorisasjon fra dagen da du fikk medhold i Helsepersonellnemnda. Du er merka for resten av arbeidslivet, selv om du er uskyldig.

Nå har Helsedirektoratet som eier HPRregisteret, endra praksis, mye takket være saken til Tove.

Advokaten hennes sendte til slutt en klage til Sivilombudet.

– Tove fikk til slutt tilbake sin opprinnelige

AUTORISASJON

• En bekreftelse fra offentlige myndigheter på at du oppfyller formelle og faglige krav til en yrkestittel.

• Uten autorisasjon kan du ikke bruke noen av de 33 helsefaglige titlene som omfattes av helsepersonelloven.

• Tap av autorisasjon innebærer ikke bare å miste jobben, men at du mister muligheten til å utøve yrket du er utdannet til.

autorisasjonsdato fra 2006, noe vi er veldig fornøyde med å ha fått til, sier Martha. Helsearbeidere som rettmessig har mista autorisasjonen og fått den tilbake, er nå oppført med både opprinnelig autorisasjonsdato og datoen for når de har fått tilbake autorisasjonen i HPR-registeret.

– JEG ER BLITT STRAFFA

Når Martha ser tilbake, er hun kritisk til hvor lang tid saken har tatt – fra det skriftlige varselet i januar 2021 til endringen i HPR-registeret i september 2024.

– Og det at man valgte å tro bare på én side, selv om vi la fram dokumentasjon på hvorfor vi mente det var feil. Og at en blir stående i det vakuumet som helsepersonell og ikke får lov til å utføre jobben sin, sier Martha.

– Det er ganske mange år. Det er det. Det skulle ikke vært lov, sier Tove ettertenksomt.

Hjelpepleieren er i dag i full jobb i helsevesenet. Hun har fortalt sin nye arbeidsgiver om tilsynsrunden hun har vært gjennom.

Hun skulle ønske noen fikk betale for de åra saken har kosta henne.

– Jeg er blitt straffa, men det er ingen på den andre siden som har fått straff for den uretten de har gjort. Ingen ledere har måttet gå. De skulle visst hva de utsetter et menneske for. *

På grunn av taushetsplikten har ikke Fagbladet fått innsyn i hvem pasienten og den pårørende er. Vi har derfor ikke fått informert dem om dette intervjuet.

Denne saken er del av et større prosjekt om helsearbeidere som mister autorisasjonen. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Fritt Ord.

«Jeg er blitt straffa, men det er ingen på den andre siden som har fått straff for den uretten de har gjort.»

«TOVE»

Arven fra deg kan være den viktigste gaven noen får

Arven fra deg kan være den viktigste gaven noen får

Det er fint å vite hva arven etter deg skal gå til. Et testament sikrer at dine verdier fordeles slik du vil, og kan forhindre konflikt og krangel rundt arven. Noen ønsker også å tilgodese en sak de er opptatt av.

Vi har alle noen hjertesaker som betyr ekstra mye, og for noen kan dette være Røde Kors. Stadig flere tar kontakt med Røde Kors for å få vite mer om hvordan de kan testamentere til sin hjertesak.

Testamentariske gaver til Røde Kors

For tre personer betydde Røde Kors litt ekstra, og de valgte å tilgodese Røde Kors i testamentet sitt. Her kan du lese mer om hvilken betydning arven etter dem fikk.

Det er fint å vite hva arven etter deg skal gå til. Et testament sikrer at dine verdier fordeles slik du vil, og kan forhindre konflikt og krangel rundt arven. Noen ønsker også å tilgodese en sak de er opptatt av.

VRøde Kors mottar testamentariske gaver med stor ydmykhet og takknemlighet. I respekt for testators vilje brukes alltid midlene slik det er beskrevet i testamentet.

Glade i friluftsliv – ville bidra til hjelpekorpset

De var glade i friluftsliv og likte seg på tur i skog og mark. Derfor tok ekteparet fra Lier en viktig avgjørelse for flere år siden.

i har alle noen hjertesaker som betyr ekstra mye, og for noen kan dette være Røde Kors. Stadig flere tar kontakt med Røde Kors for å få vite mer om hvordan de kan testamentere til sin hjertesak.

Om du ønsker å gi en testamentarisk gave til Røde Kors, kan vi tilby gratis advokathjelp.

Ønsker du en brosjyre som forklarer det viktigste innen testamentsoppsett, ta kontakt med ansvarlig for arv og testamentariske gaver, Siri Antonsen på telefon 916 21 942 eller e-post siri.antonsen@redcross.no

– Ekteparet fra Lier tok kontakt med oss i det lokale hjelpekorpset og fortalte at de ville gi en testamentarisk gave til Røde Kors. De ønsket at vi skulle oppgradere noe av utstyret vårt innen beredskap, slik at vi ville stå enda bedre rustet til søk og redning, forteller tidligere korpsleder Marius N. Kristiansen i Lier Røde Kors.

Nytt pasientrom og ferie for barn

For noen år siden fikk Flesberg Røde Kors i Buskerud en testamentarisk gave på 500.000 kroner. Da kunne de både oppgradere Røde Korshytta og gi flere barn gode ferieopplevelser.

For tre personer betydde Røde Kors litt ekstra, og de valgte å tilgodese Røde Kors i testamentet sitt. Her kan du lese mer om hvilken betydning arven etter dem fikk.

Prosessen med å sette opp testamentet ble gjort på en god og betryggende måte med hjelp fra Røde Kors sentralt. Etter en stund døde kona, og ektemannen levde alene i mange år før han også gikk bort.

Testamentariske gaver til Røde Kors

Du kan også lese mer om arv og testamentariske gaver på www.rodekors.no/arv

Glade i friluftsliv

Nytt utstyr til beredskap, søk og redning

Hos hjelpekorpset i Lier har den testamentariske gaven kommet til stor nytte og brukes i tråd med ekteparets ønsker.

– Vi har kjøpt en ny ATV, det vil si firehjuling, og har også oppgradert en del annet beredskapsutstyr. En gave som dette er med på å bidra til at hjelpekorpset kan holde en høy beredskap i mange år framover. Vanligvis må vi tjene pengene vi trenger på dugnad, og da måtte vi hatt veldig mange dugnadstimer. Derfor kommer denne testamentariske gaven svært godt med og vi er utrolig takknemlige, avslutter Kristiansen.

Røde Kors mottar testamentariske gaver med stor ydmykhet og takknemlighet. I respekt for testators vilje brukes alltid midlene slik det er beskrevet i testamentet.

Om du ønsker å gi en testamentarisk gave til Røde Kors, kan vi tilby gratis advokathjelp.

Ønsker du en brosjyre som forklarer det viktigste innen testamentsoppsett, ta kontakt med ansvarlig for arv og testamentariske gaver, Siri Antonsen på telefon 916 21 942 eller e-post siri.antonsen@redcross.no

Du kan også lese mer om arv og testamentariske gaver på www.rodekors.no/arv

– Det kom veldig overraskende på oss. Foreningen vår har ikke så mange inntektskilder, så den rause gaven ble mottatt med stor glede, forteller daværende leder i Flesberg Røde Kors, Ellen Bjørndalen Nerheim.

– ville bidra til hjelpekorpset

De var glade i friluftsliv og likte seg på tur i skog og mark. Derfor tok ekteparet fra Lier en viktig avgjørelse for flere år siden.

– Det første vi ønsket, var selvfølgelig å vise takknemlighet, så vi valgte å besøke gravstedet til avdøde, tenne lys og legge ned blomster. En del av arven har blitt til nytt pasientrom og utstyr på Røde Kors-hytta på Blefjell. Pasientrommet har fått navnet «Andersbua», oppkalt etter avdøde. I tillegg har gaven bidratt til ferietilbud for barn, som fikk fine turer i fjellet med Røde Kors.

– Vi forvalter pengene på en god måte, og målet har vært å omsette midlene til humanitær aktivitet, sier den tidligere lokalforeningslederen.

– Ekteparet fra Lier tok kontakt med oss i det lokale hjelpekorpset og fortalte at de ville gi en testamentarisk gave til Røde Kors. De ønsket at vi skulle oppgradere noe av utstyret vårt innen beredskap, slik at vi ville stå enda bedre rustet til søk og redning, forteller tidligere korpsleder Marius N. Kristiansen i Lier Røde Kors.

Prosessen med å sette opp testamentet ble gjort på en god og betryggende måte med hjelp fra Røde Kors sentralt. Etter en stund døde kona, og ektemannen levde alene i mange år før han også gikk bort. Nytt utstyr til beredskap, søk og redning Hos hjelpekorpset i Lier har den testamentariske gaven kommet til stor nytte og brukes i tråd med ekteparets ønsker.

– Vi har kjøpt en ny ATV, det vil si firehjuling, og har også oppgradert en del annet beredskapsutstyr. En gave som dette er med på å bidra til at hjelpekorpset kan holde en høy beredskap i mange år framover. Vanligvis må vi tjene pengene vi trenger på dugnad, og da måtte vi hatt veldig mange dugnadstimer. Derfor kommer denne testamentariske gaven svært godt med og vi er utrolig takknemlige, avslutter Kristiansen.

Nytt pasientrom og ferie for barn

For noen år siden fikk Flesberg Røde Kors i Buskerud en testamentarisk gave på 500.000 kroner. Da kunne de både oppgradere Røde Korshytta og gi flere barn gode ferieopplevelser.

– Det kom veldig overraskende på oss. Foreningen vår har ikke så mange inntektskilder, så den rause gaven ble mottatt med stor glede, forteller daværende leder i Flesberg Røde Kors, Ellen Bjørndalen Nerheim.

– Det første vi ønsket, var selvfølgelig å vise takknemlighet, så vi valgte å besøke gravstedet til avdøde, tenne lys og legge ned blomster.

En del av arven har blitt til nytt pasientrom og utstyr på Røde Kors-hytta på Blefjell. Pasientrommet har fått navnet «Andersbua», oppkalt etter avdøde. I tillegg har gaven bidratt til ferietilbud for barn, som fikk fine turer i fjellet med Røde Kors.

– Vi forvalter pengene på en god måte, og målet har vært å omsette midlene til humanitær aktivitet, sier den tidligere lokalforeningslederen.

Vår mann i Gaza

Norsk Folkehjelp-tilsette «Adam» svimlar av svolt, har fått huset sitt bomba og ser foreldre skrive namna sine på hender til små barn i tilfelle dei blir sprengde: – I alt dette får vi eit utroleg håp og styrka moral av det eg ser folk gjere i Noreg.

TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD

HJELPER: Redningsmannskap frå ein Fagforbundet-støtta organisasjon i aksjon i Gaza. Mannen på biletet er ikkje «Adam». FOTO: UAWC MEDIA

Han har jobba i seks år for Norsk Folkehjelp på Gaza.

Heimen hans har blitt bomba, huset til besteforeldra er lagt i grus og heile familien er driven på flukt. – Eg søv på ein madrass utandørs i ein hage, medan kvinnene, dei eldre og borna søv inne i huset, seier han.

Føresetnaden for at «Adam» stiller til intervju, er at namnet hans blir heldt hemmeleg. Hjelpearbeidaren i 30-åra seier han fryktar Israel vil drepe han for å dele med omverda kva som skjer i Gaza.

– Eg merkar svolten ved at eg blir svimmel, sveittar, får hovudpine, hendene skjelv og eg slit med å fokusere. Eg må ofte ta smertestillande fordi vatnet vi drikk er forureina og gjer at vi får konstante mageproblem.

SPRITTUSJ PÅ BORNA

«Adam» seier at han og dei andre i Norsk Folkehjelp på Gaza prøver så godt dei kan å

RUINAR: «Adam» fortel at han budde i ei av blokkene til høgre.

FOTO: PRIVAT

gjere jobben sin. Trass svolt, bombing og at dei konstant blir drivne på flukt. Ein del av jobben hans er å lære ungar å ikkje plukke opp israelske ueksploderte bomber:

– Vi underviser blant anna i kva dei skal gjere om dei finn ei bombe eller granat. Vi har mista så mange kvinner, barn, arbeidarar eller fattige menneske som leitar etter søppel for å resirkulere det eller for å overleve, seier den Norsk Folkehjelp-tilsette.

Han og kollegaene underviser også i kva folk skal gjere om dei er i hus som blir bomba: – Eg reiser rundt og lærer vekk til barn og vaksne at alle som kan, bør skaffe seg ei fløyte. Eller noko som lyser. Då blir det lettare å finne dei om dei overlever eksplosjonen og blir fanga i ruinane, seier «Adam».

Folk forbereder seg og på å ikkje overleve. – Eg har sett foreldre som tek sprittusj og skriv navna sine på armane og hendene til treåringen sin. Det er fordi om ungen blir sprengt i bitar, skal det vere lett å finne ut kven sin unge det er.

SER FAMILIE OG VENNER SVIME AV

Eit konstant problem for «Adam» og dei rundt han er at matmangelen gjer at dei fell om: – Ein gong greidde eg utruleg nok å få tak i litt sukker. Vi blandar sukkeret med vatn. Når fleire av familiemedlemmane mine har svima av, gjev eg dei sukkervatn slik at dei vaknar igjen, forklarer hjelpearbeidaren.

Han fortel at pengar har slutta å ha verdi: – Det finst ikkje minibankar her lenger. Om du har løn, må du då overføre digitale pengar til ein person som har kontantar. Her må du då betale 50 prosent kommisjon. Om det er mat å få tak i, har prisane auka med opp mot 4000 prosent.

Han fortel vidare at fleire i familien har blitt drepne. Og at huset til besteforeldra er totalt smadra.

FAGFORBUNDET MED STØTTE OG INNSAMLING

Fagforbundet har samarbeida med Norsk Folkehjelp om prosjekt på Gaza og Vestbredda sidan 2009. Fagforbundet støttar tre palestinske

SKULE: Fordi mange skular er enten sprengde eller ligg i områder med kamp, skjer ofte skuleundervisning i telt i Gaza.

FOTO: PRIVAT

organisasjonar, som samarbeider med Norsk Folkehjelp. Det er desse lokale organisasjonane «Adam» hjelper. I tillegg har Fagforbundet sidan november 2023 samla inn 4,3 millionar kroner i Gaza sulter-kampanja. Pengane er samla inn av medlemmer, tillitsvalde, fylkeslag og har gått til blant anna akutt nødhjelp:

– Det viktig å vere på lag med dei som faktisk er undertrykka. Og i denne situasjonen så har vi bygd alliansar gjennom Norsk Folkehjelp til både småbrukarlag, kvinneorganisasjonar, ungdomsorganisering, småbønder og fiskarar, seier Fagforbundet-leiar Mette Nord.

– HEILT SURREALISTISK

Nord seier ho og Fagforbundet ønsker bidra til at palestinarane skal kunne klare seg sjølve:

– Støtta handlar om den solidariske tanken om å bygge demokrati. Og å sikre at den palestinske befolkninga kan brødfø eiga befolkning og utvikle samfunnet. Det gjer vi ved ein ganske omfattande samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp, seier Nord.

FOTO: INGUNN ERIKSEN/FAGFORBUNDET

Ho deler eit minne frå då ho sjølv var inne på Gaza i 2016:

– Det var heilt surrealistisk. Her i Noreg lærer vi ungane våre å ikkje gå på rødt lys. Eg har sett korleis palestinske småungar blir lært at dei må halde munnen open om dei blir bomba. For å unngå å få trykk i øyrene. Og korleis dei blir kursa i at dei ikkje må la knivar og gaflar ligge på bord. Om det kjem ein eksplosjon, kan lause middagsknivar kome fykande.

– BEVISST UTSVELTING

Kelly Flynn er landdirektør for Palestina i Norsk Folkehjelp. Ho har leia hjelpearbeidet sidan to veker før terror-angrepet til Hamas i oktober 2023. Flynn seier at den israelske staten gjer det dei kan for å gjere arbeidet hennar så vanskeleg som råd:

– «ADAM» GJEV HÅP

Landdirektør Flynn seier ho dei siste åra har blitt godt kjent med «Adam», som er ein av dei seks tilsette til Norsk Folkehjelp inne på

– Dei driv bevisst blokkering av all støtte og hjelp som vi og andre hjelpeorganisasjonar prøver å få inn i Gaza. Det er ei bevisst utsvelting av 2,2 millionar menneske og eit folkemord der målet er å gjere det uråd å bu på Gaza, seier landdirektøren som har 25 års erfaring med humanitært arbeid mellom anna i fleire afrikanske land og Myanmar.

«Det er ei bevisst utsvelting av 2,2 millionar menneske og eit folkemord der målet er å gjere det uråd å bu på Gaza.»

KELLY FLYNN, LANDDIREKTØR FOR PALESTINA I NORSK FOLKEHJELP

– Han har evna til å vere håpefull i ein veldig skjør og mørk situasjon. Det er dette håpet som motiverer han til å støtte kollegaene og partnarane våre på Gaza og til å vere tilgjengeleg heile tida. Han er svært god til å gje moralsk og emosjonell støtte. Han står opp for kjerneprinsippa til Norsk Folkehjelp om medkjensle og respekt. «Adam» er også ei svært sterk stemme for rettane til palestinarane, seier Flynn.

EIN DRÅPE SOM FÅR HAN TIL Å HÅPE

«Adam» deler at det er vanskeleg å sjå lyset i enden av tunellen, men at han finn lyspunkt i kvardagen og håp i støtta han får frå Noreg: - Når du ser at du kan påverke livet til eit individ, du reddar livet til eit barn eller ei gravid kvinne med mat eksempelvis - og du ser dei smile. Det er dette som får meg til å håpe. Som eg sa til ein kollega, vi har tom mage, men hjartet er fylt av håp. *

OSLO: Markering til støtte for Palestina.

TIVOLI TÅRER

TIVOLI TÅRER

Når jobben er støtten &

Når jobben er støtten i livets karusell

26. november

08.00 - 16.00

08.00 - 16.00

Quality hotel Hasle Linie

Quality

Åpenhet innad, taushet utad

Valgkomiteens forslag til ny ledelse i Fagforbundet skal helst være så godt at det klappes gjennom av landsmøtet, mener Marianne Nilsen Skjønstad.

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: HENNIKA LILLO-STENBERG

få tillit til å gjøre denne jobben er jeg ydmyk for. Jeg skal bestrebe meg på å gjøre et godt arbeid, sier Marianne Nilsen Skjønstad.

Hun leder valgkomiteen fram mot Fagforbundets landsmøte. Dette er fjerde gang hun sitter i valgkomiteen. Hun var med på å peke ut nåværende leder Mette Nord tilbake i 2013.

– Jobben nå? Å finne Nords arvtaker. Blant annet. Hun vil ikke gå i detalj på hvordan komiteen arbeider i praksis, men sier det er gode og brede diskusjoner.

– VIKTIG MED TAUSHET

– Hva er den viktigste jobben din som leder?

– Det er å sikre at det blir en god prosess, og at det er en trygghet og en åpenhet internt i komiteen. Så er det også viktig å ivareta taushet utad underveis i arbeidet, sier Skjønstad.

– Hvorfor er det viktig med taushet utad?

– Det er fordi vi er i prosess. Når LOs største forbund skal sette sammen et lag, er det mange hensyn å ta, sier Skjønstad.

– Hvilke hensyn er viktige?

– Det regulerer vedtektene, som blant annet sier at det må være minst 40 prosent av hvert kjønn innenfor de ulike organene. Vi må også ta geografiske hensyn, og vi bestreber oss på mangfold i alder, yrkesbakgrunn og erfaring, sier Skjønstad.

Også flerkulturell kompetanse er et kriterium.

– Ja. Målet er å gjenspeile medlemsmassen, sier Skjønstad.

OVER HUNDRE

SKAL VELGES

Fagbladet har tidligere skrevet at dagens nestleder Helene Harsvik Skeibrok av mange anses som en klar favoritt til å ta over ledervervet.

Skjønstad vil ikke kommentere på om det er én eller flere kandidater til de aller mest sentrale vervene.

I tillegg til ny toppledelse, skal hele

arbeidsutvalget, forbundsstyret, landsstyret, samt alle seksjonsstyrene og pensjonist- og uføreutvalg og ungdomsutvalg velges. Over hundre verv i alt.

KAN KOMME TIMER FØR VALGET

– Når legger dere fram innstillinga?

– Det skjer når vi er helt ferdige, ned til den minste detalj. Innstillinga blir trolig lagt fram samme dag som valget skal være, altså tirsdagen, eller dagen før. Siste frist er før vi går til lunsj tirsdag, sier Skjønstad.

Valget er planlagt avholdt etter lunsj tirsdag i landsmøteuka. Flere lokale foreninger har kommet med forslag til å sikre at valgkomiteens innstilling offentliggjøres tidligere.

Skjønstad sier disse endringene, som ikke støttes av landsstyret, eventuelt gjelder framover i tid, ikke i år.

Skjønstad sier likevel at det kan komme endringer av vedtekter på første dag av landsmøtet, altså mandagen, slik det også gjorde for tre år siden.

– Det kan komme forslag rundt hvor

LEDER: Marianne Nilsen Skjønstad mener det er viktig å ivareta taushet utad mens valgkomiteen jobber.

mange som skal sitte i de ulike utvalgene. Det er vi forberedt på, og det er en del av årsaken til at det er lurt å vente med å offentliggjøre vår innstilling til alt er klart, sier hun.

Det har blant annet kommet inn forslag om at leder av Fagforbundet Ung skal ha stemmerett i den øverste ledelsen i Fagforbundet, det såkalte arbeidsutvalget.

– Vi skal uansett sikre at delegasjonene får god tid til å gå gjennom innstillinga i forkant. Vi skal sikre en demokratisk behandling, sier Skjønstad.

KAN STILLE BENKEFORSLAG

Når valgkomiteens innstilling legges ut, må delegatene vurdere den. Delegatene kan stille motkandidater under selve valget, såkalt benkeforslag.

– Målet for en valgkomité er uansett å legge fram en enstemmig innstilling som skal være så grundig og god at et landsmøte kan klappe den inn. Det er hele jobben vår. Men hvis man er uenig, så må man ta det opp, sier Skjønstad. *

VALGKOMITEEN

I JUNI VEDTOK LANDSSTYRET I FAGFORBUNDET HVILKE 23 PERSONER SOM SITTER I VALGKOMITEEN:

• Forbundsstyret: Marianne Nilsen

Skjønstad (leder valgkomiteen)

• Landsstyret: Roy Gyberg

• Agder: Hildegunn Fardal

• Akershus: Marie Brattgjerd

• Buskerud: Jan Denne

• Finnmark: Jorunn Mikkelsen

• Innlandet: Karianne Sten Solheim

• Møre og Romsdal: Arnt Jostein Silseth

• Nordland: Tore Jakobsen

• Oslo: Vidar Evje

• Rogaland: Marit Brekke Lodden

• Telemark: Nina Lund

• Troms: Hilde Bernhardsen

• Trøndelag: Ketil Sivertsen

• Vestland: Rita Jordal

• Vestfold: Aage S. Bekken

• Østfold: Anne Otterbekk

• Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst: Janne Kristin Bjørnerås (Trøndelag)

• Yrkesseksjon samferdsel og teknisk: Ove Andreas Solberg (Buskerud)

• Yrkesseksjon helse og sosial: Brynhild Svendsen (Troms)

• Yrkesseksjon kontor og administrasjon: Lensley Baya (Oslo)

• Ungdomsorganiseringen: Linn Kristin Flataune (Trøndelag)

• Pensjonist og uføreorganiseringen: Helge Vågen (Vestland)

BUKKEN OG HAVRESEKKEN?

Mange mer eller mindre viktige verv skal fylles på landsmøtet.

Vil begrense valgkomiteen

På forrige landsmøte foreslo valgkomiteen at nesten alle valgkomitémedlemmene fikk toppverv i Fagforbundet. Det vil flere fagforeninger ha mindre av.

TEKST: VIGDIS ALVER OG HENNIKA LILLO - STENBERG

Da valgkomiteen da la fram sin innstilling i 2022, innstilte de åtte av sine egne medlemmer til forbundsstyret, og seks til landsstyret. I tillegg fikk fire av valgkomiteens medlemmer varaplasser til ulike verv.

Fagforbundet Møre og Romsdal, Trondheim, Kristiansand, Nittedal, Follo og Frisørenes Fagforening foreslår for årets landsmøte at valgkomiteens medlemmer ikke skal kunne innstilles til sentrale verv.

HÅPER PÅ ENDRING

– Vi påstår ikke at det skyldes en form

for kameraderi, men dagens ordning skaper et habilitetsproblem, sier leder av Frisørenes Fagforening, Vivian Jacobsen.

Landsstyret har innstilt på å avvise forslagene. Frisørenes Fagforening har foreløpig ikke planer om å opprettholde forslaget, men holder dialogen med andre som har foreslått det samme, og vil støtte dem.

Fagforbundet Trondheim og Kristiansand diskuterer det samme. Fagforbundet Møre og Romsdal oppgir å ha endret mening etter at forslaget ble sendt inn.

– LEGITIMT MED ULIKE MENINGER

Trond Helland var leder av valgkomiteen i 2022. Han synes ikke det er problematisk at et flertall i valgkomiteen, inkludert han selv, fikk verv. Ingen i valgkomiteen var til stede når deres navn ble diskutert, sier han.

Anne Green Nilsen fra Fagforbundets øverste ledelse, forbundsstyrets arbeidsutvalg, sier de har hatt en grundig diskusjon på om dagens

OM TILLIT: – Man bør ikke stå lagelig til for hogg fra offentligheten ved å operere på denne måten, mener Vivian Jacobsen i Frisørenes forening, om valget under landsmøtet i 2022.

retningslinjer er demokratiske. Hun viser til at alle medlemmer av Fagforbundet (alle i valgkomiteen er også det, red.anm.) etter vedtektene er valgbare.

Hun mener det var tilfeldig at mange fra valgkomiteen ble innstilt sist. Samtidig understreker hun at det er legitimt med ulike syn på saken i en så stor organisasjon. *

Urolig hjerte?

Snakk med våre fagfolk om hjerte- og karsykdommer

23 12 00 50 HJERTELINJEN

Eller send oss en e-post på: hjertelinjen@nasjonalforeningen.no

Medaljen-AD-126x121-Sykepleien.pdf 5 18.08.2024 15:17

Demens i familien?

Snakk med våre fagfolk om demenssykdom

23 12 00 40 DEMENSLINJEN

Eller send oss en e-post på: demenslinjen@nasjonalforeningen.no

Medaljens e neste bakside

...er å ikke få den.

Medaljen er en verdig og personlig anerkjennelse av et langt og lojalt arbeidsforhold. I Norge er over 240 000 arbeidstakere tildelt denne. Ønsker du å hedre en arbeidstaker i din virksomhet?

Send søknad på medaljen.no.

medaljen.no

Medaljen for lang og tro tjeneste fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel er for ansatte med minst 25 års fartstid i virksomheten.

Etter å ha lest alle forslagene som skal behandles på Fagforbundets landsmøte, er det ingen åpenbare konfliktsaker som peker seg ut. Men som vi vet: landsmøter lever sine egne liv. Jeg håper på heftig debatt.

Blir det no’ temperatur i salen?

EVA LER NILSEN

Ansvarlig redaktør i Fagbladet

NÅR DU LESER DETTE, er det like før 456 tillitsvalgte samler seg i Oslo for å bestemme hva Fagforbundet skal jobbe med i de neste fire åra, både politisk og organisatorisk. I løpet av de fem dagene landsmøtet varer, skal de også velge ny ledelse, endre vedtekter og komme med aktuelle uttalelser. Delegatene, som utgjør forbundets høyeste organ, er valgt ut for å representere alle deler av forbundets mangslungne medlemsgruppe. Akkurat nå har Fagforbundet nesten 415.000 medlemmer over hele landet, fordelt på mange bransjer og yrkesgrupper.

SNORK, TENKER DU? Angår dette meg? Ja! Dette er et viktig politisk verksted hvor medlemsdemokratiet skal blomstre og viktige veivalg skal tas. Det er ikke mangel på saker å ta tak i. Da fristen gikk ut, var 1444 forslag sendt inn fra fagforeninger over hele landet. Her foreslås alt fra å forby bemanningsforetak, innføre gratis skolemat og Postens dørterskeltilbud, til å pålegge bedrifter å tilby læreplass, gi gratis parkering til sykehusansatte og at Fagforbundet må ha samarbeid med flere av de politiske partiene. Noen inviterer til omkamp om både medlemskontingent og pensjonsforliket i Stortinget, mange vil ha endringer i forbundets organisasjon. Det er et enormt omfang av meninger og krav. Fagforbundets landsstyre har laget inn-

stillinger til alle 1444 forslag. Hva som blir deres endelige skjebne, bestemmer landsmøtet. Mange sentrale forslag får støtte fra landsstyret: Mer treffsikre lavlønnsmodeller, innskjerpet mulighet til å bestride sykmeldinger og gratis arbeidstøy – for å nevne noe. Landsstyret går også inn for å kreve at all lønn skal være pensjonsgivende, at fagbrev skal gi poeng i opptak til høyere utdanning og at offentlige midler avsatt til barnehager skal gå til barna og ikke til profitt. I tillegg er det mange gode forslag om både bolig, samferdsel og kultur som får tommelen opp av landsstyret. Det legges også opp til en skarp uttalelse om energipolitikk.

ALLE STORE OG OMFATTENDE forslag om endringer av Fagforbundet er avvist. Landsstyret vil heller ha en stor gjennomgang av hele forbundsstrukturen fram mot neste landsmøte i 2029. Enkelte forslag er avvist fordi de er rene tariffkrav som må tas i lønnsforhandlingene, andre avvises fordi de ikke ligger til landsmøtet å bestemme, eller er rene budsjettsaker. Forslag som omhandler ungdomsrepresentasjon, er også avvist. Det samme er alle forslagene om valgkomiteens arbeidsform og sammensetning.

HVILKE AV DISSE SOM BLIR TATT OPP igjen fra talerstolen, er vanskelig å spå, men det er grunn til å tro at de unge delegatene vil gjøre seg bemerket for å sikre seg mer makt og innflytelse i forbundet. Mange vil nok også debattere forbundets struktur og legge føringer for den

store organisasjonsdebatten det inviteres til de neste fire åra. Medlemskapets prislapp er dessuten et evig tema. Selv om kontingentnivået var den viktigste saken som ble vedtatt på forrige landsmøte, vil vi nok høre sterke meninger om dette også i år. Kanskje skjer det noe som vil påvirke det spennende valget? Her holdes nemlig kortene tett til brystet til like før valget skal gjennomføres. Det er flere kritiske til – de ønsker en mer åpen prosess.

JEG HAR DEKKET LANDSMØTER og kongresser i fagbevegelsen i over 20 år. Min erfaring er at det alltid dukker opp overraskelser. Noen vil alltid plukke opp en kampsak det var vanskelig å forutse. Er det fordi «noen har snakket sammen» underveis? Tja, delvis. Vi ser jo at flere fagforeninger sender inn likelydende forslag på forhånd. Andre saker oppstår der og da. Dessuten er det en viss «tradisjon» at landsmøtesalen skal vinne noen saker over landsstyret.

HVA VI VIL OPPSUMMERE som den viktigste saken når landsmøtet heves i slutten av oktober, er ikke lett å forutsi. Viktigst for de 456 delegatene er nok sakene som påvirker lønns- og arbeidsvilkårene til forbundets medlemmer. Men landsmøtet har også tradisjon for å løfte blikket og vedta politikk for å påvirke samfunn og

«Min erfaring er at det alltid dukker opp overraskelser. Noen vil alltid plukke opp en kampsak det var vanskelig å forutse.»

LANDSMØTE 2025

økonomi både nasjonalt og internasjonalt. En urolig verden vil sette sitt preg på hva som tas opp fra talerstolen.

UANSETT VIL MÅLET VÆRE å vedta et program som skal styrke Fagforbundets posisjon som en viktig og synlig aktør i norsk samfunnsliv. Den nye forbundsledelsen skal sitte igjen med mål, strategier og verktøy de kan bruke for hver dag å jobbe for rettferdighet, solidaritet og en god fordeling slik at ansatte skal ha trygge jobber, arbeidstider å leve med og ei lønn å leve av. Det er store, men viktige vyer og ord.

GODE VEDTAK FORUTSETTER en god og opplyst debatt. I salen er det både veteraner og debutanter. Alle er avhengige av et godt gjennomført landsmøte hvor alle henger med i den brede og tidvis sprikende debatten fram til lynraske avstemninger skal skje på landsmøtets siste dag. Møteledere og delegasjonsledere må sørge for at alle vet hva som stemmes over og hvorfor, samt konsekvensene av de vedtakene de gjør. Men må det være så mye krangling for å komme i mål, da? Ja, på landsmøtet til LOs største forbund må det diskuteres, forhandles og muligens kompromisses for å komme fram til den beste politikken for dem de representerer – nemlig de 415.000 medlemmene.

Dette krever vi av ny ledelse

27. oktober sparkes Fagforbundets landsmøte i gang i Folkets hus i Oslo. Fagbladet tok tempen hos noen av de over 400 delegatene.

TEKST: VIGDIS ALVER OG HENNIKA LILLO - STENBERG

Dette spurte vi delegatene om

Kjartan Strømme (54)

Anleggsgartner og arborist i Kirkelig fellesråd i Trondheim. Delegat fra Trøndelag, yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst.

Verv: nestleder i yrkesseksjonen i Trøndelag, leder av yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i teknisk fagforening Trondheim, hovedverneombud.

1

Hva forventer du av den nye ledelsen som skal velges på landsmøtet?

2

Hva er den viktigste saken for deg, og hvorfor?

3

Hva ser du mest fram til på landsmøtet?

1

– Den nye ledelsen må ha et hjerte for alle yrkesseksjonene. Det er dessverre krefter i Fagforbundet som enten vil legge dem ned, eller samle alle i en stor yrkesseksjon. Det er variabel størrelse på de ulike yrkene, og skal alle samles i en yrkesseksjon vil mange fag forsvinne. Vi har store yrkesgrupper innen helse, oppvekst og teknisk som da vil ta mye plass, mens vi som representerer små yrker vil forsvinne.

2

– Jeg er veldig opptatt av det som skjer på kirkesiden, og en av sakene er gravferdsstøtte. Jeg synes det ikke skal være en urettferdig avkortning hos Nav, slik det er i dag, på støtten alle i

Fagforbundet får. Jeg planlegger å gå på talerstolen for den saken.

– Andre saker du brenner for?

– Jeg ønsker et ekstra søkelys på varig opplæring, at folk hele tiden kan få utvikle seg i yrkene sine slik at de som eksempelvis mangler fagbrev eller vil ha fagskoleutdanning skal kunne ta det. Jeg synes også internasjonal solidaritet er svært viktig, og da særlig Palestinasaken.

– Jeg var på landsmøtet i 2022 og det var både lærerikt og artig å være med i Fagforbundets høyeste organ. Det er dette jeg ser fram til i år.

3

Cathrine Slettebakk (26)

Regiondelegat fra Oslo. Frikjøpt fra jobben som fortoller i Posten, med fersk mastergrad i styring og ledelse i offentlig sektor.

Verv: Leder av ungdomsutvalget i Oslo, og styremedlem i Posten Oslo og omegn.

– Vi trenger en mer helhetlig organisasjon, hvor det er tydelig kommunikasjon og samarbeid mellom alle nivåene.

– Så du ønsker at den nye ledelsen tar litt grep og rydder opp i organisasjonen?

– Ja, og så forventer jeg at ledelsen jobber for å styrke vår tariffmakt. Vi må i større grad bli en vervende organisasjon som er attraktiv for ungdommen. Og da må også leder av Fagforbundet Ung få stemmerett på lik linje med resten av ledelsen i arbeidsutvalget. Vi er voksne selv om vi er under 30 år.

– Den viktigste saken akkurat nå må være studentorganisasjonen vår. Den må bli omgjort til noe fast. I Oslo møter vi stor konkurranse fra de gule forbundene som NSF, Unio og Akademikerne.

Verv: Foretakstillitsvalgt i helse Fonna, i styret i yrkessseksjon helse og sosial i Vestland og i hovedstyret i Stord/Fitjar. Stord SV. 1 1 2 2

– Hvorfor er denne saken viktig for deg?

– Jeg synes vi i Fagforbundet kan bli bedre til å inkludere folk med akademisk bakgrunn. Hvis vi skal være for hele laget, så må vi mene det – og da må vi bli mer attraktive for dem med

«Vi må i større grad bli en vervende organisasjon som er attraktiv for ungdommen.»

mastergrad. Jeg har selv bakgrunn som fortoller i Posten, og har nå tatt en mastergrad i styring og ledelse i offentlig sektor.

Jorge del Pino (63)

Portør med fagbrev, delegat fra Vestland.

– Jeg forventer at den nye ledelsen blir godt synlig, og at de representerer bredde slik at de kan se hele laget. Og ikke minst må den nye lederen og det nye arbeidsutvalget kunne snakke for alle medlemmer, uansett yrkestitler og alder.

– Hvordan er synligheten i dag?

– Mette Nord har vært synlig, men ikke alle lederne i organisasjonen har vært det. Jeg har møtt medlemmer som

ikke vet hvem alle i arbeidsutvalget er. Det er uheldig!

– Sykehusøkonomi, styring og struktur på sykehus er viktigste sak for meg. Helseforetakene kan ikke fortsette slik som nå, med den styringsmodellen. Det gir unødvendige kostnader fordi organisasjon av foretakene er dyrt. I Vestland har vi for eksempel både Helse Vest og i tillegg

– Hvorfor valgte du å bli i Fagforbundet etter at du tok høyere utdanning?

– Fordi jeg vil løfte hele laget. Jeg vil ikke skape skiller på arbeidsplassen, og jeg synes et felles forbund skaper bedre arbeidsmiljø. Men Fagforbundet som studentorganisasjon vokser – på landsbasis har vi omtrent 10.000 medlemmer, og på OsloMet der jeg har studert har vi nå over 1000 medlemmer. Det begynner å bli trendy igjen å bli fagorganisert, og det synes jeg er veldig bra!

– Det må være å observere og lære, og ikke minst utfordre meg selv til å gå på talerstolen. Det er skummelt nok i seg selv. Jeg gleder meg til se den fine demokratiske prosessen som landsmøtet er. Vi er med å påvirke hva Fagforbundet skal jobbe med de neste fire årene. Jeg er en av de få delegatene under 30 år. Jeg er der ikke bare på vegne av meg selv, jeg snakker også på vegne av de unge. Det tror jeg kommer til å gjøre at det føles enda viktigere, men også mindre skummelt å gå på talerstolen.

alle de små foretakene. Det er kostbart, og betyr mye byråkrati. Sykehus må tilbake til realpolitisk styring, mener jeg. Dette er en sak jeg vil snakke om fra talerstolen på landsmøtet.

– Flere saker du brenner for?

– En annen er å sikre lærlinger, særlig innen helse, en lærlingplass og fast jobb etterpå. For mange lærlinger får verken lærlingplass eller jobb etterpå. Dette går på økonomi, og henger ofte sammen med helseforetakene. Jeg vil også snakke om dette på landsmøtet.

3 3

– Jeg ser fram til å ha det trivelig og kollegialt. Får vi til det, tåler alle både å tape en sak og å vinne en sak. Jeg vil ha det gøy der, og treffe kjekke folk fra hele Norge.

1

Hva forventer du av den nye ledelsen som skal velges på landsmøtet?

Jin Brustad (40)

Helsesekretær Nordlandssykehuset, Vesterålen. Delegat fra yrkesseksjon kontor og administrasjon.

Verv: Yrkesseksjonsleder i kontor og administrasjon avdeling 200 Hadsel, nestleder i kontor og administrasjon i Nordland.

– Jeg vil at den nye ledelsen skal stå for, og jobbe for, Fagforbundets verdier om samhold og solidaritet. Dette synes jeg er viktig fordi verdiene er inkluderende og tar vare på mangfoldet i organisasjonen. Ingen yrker er viktigere enn andre, vi er avhengige av hverandre.

– Noe annet?

– Det er også viktig for meg at den nye ledelsen er lydhøre for innspill fra fylkene og styrene, vi som er mest ute blant medlemmene. Jeg synes min fylkesledelse har vært tydelig i denne perioden, og håper det fortsetter. Den

2

Hva er den viktigste saken for deg, og hvorfor?

sentrale ledelsen har jeg ikke noe å utsette på, men jeg er nærmest fylkesledelsen.

– Rett person på rett plass er en viktig sak for meg, det handler om å få brukt kompetanse riktig og utnytte den. Dette er noe flere yrkesseksjoner har hatt søkelys på i lang tid. Jeg er helsesekretær og ved sykehus gjør helsesekretærer stort sett kontorarbeid. Ved noen sykehus gjør helsesekretærer praktiske arbeidsoppgaver som å ta blodprøver, sårskift, assistere legen, med mer. Men det er en lang vei å gå her,

Antti Aslak Lantto (54)

Yrkesseksjonsdelegat fra Finnmark. Frikjøpt fra jobben som byggdrifter med fagbrev på Alta videregående skole. Har svennebrev som rørlegger og utdannet trafikkbetjent – og har tidligere jobbet i reindrift.

Verv: Leder yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Finnmark.

– Jeg forventer at den nye ledelsen er tydelig, samlende og framoverlent. De må være opptatt av åpenhet, og av å lytte til medlemmene og de tillitsvalgte. Samtidig må de ha mot til å ta viktige beslutninger, også når det er krevende. Jeg håper de vil jobbe for gode arbeidsvilkår, bærekraftige løsninger og en sterk organisasjon som står godt rustet for framtida.

– Jeg mener vi bør endre valgperioden fra to til fire år (lokalt, ikke nasjonalt, journ.anm.). En lenger periode gir mer stabilitet i ledelsen, og gjør det lettere å gjennom-

føre langsiktige prosjekter og mål. Med to år går mye tid med til valg og opplæring av nye tillitsvalgte, og det kan skape unødvendig uro og avbrudd i arbeidet. Med fire år får ledelsen tid til å bygge erfaringer, utvikle seg i rollen og følge opp viktige saker fra start til slutt. Dette handler om å sikre kontinuitet, forutsigbarhet og bedre kompetanse for tillitsvalgte.

3

Hva ser du mest fram til på landsmøtet?

flere kan godt komme i gang med dette. Alle på et sykehus jobber for pasienten, og da handler det om å få brukt kompetanse og ressurser på riktig måte. Jeg kommer enten til å ta dette opp på landsmøtet, eller støtte andre som tar det opp.

– Mer du brenner for?

– Fagforbundet er et forbund også for ledere og de med høyere utdanning. Det er også en hjertesak for meg, hvordan vi skal beholde dem og rekruttere flere. Her samarbeider jeg med en annen om en sak opp mot landsmøtet.

1 1 2 2 3 3

– Dette blir mitt første landsmøte. Det jeg ser mest fram til er å møte engasjerte medlemmer fra hele landet, dele erfaringer og utvikle ideer. Det er en unik mulighet til å diskutere

– Først og fremst føler jeg meg heldig som får være med i det høyeste organet til Fagforbundet. Å få være en av dem som er talsperson for de andre, gjør meg privilegert. Å få gjort en endring eller forskjell på det jeg synes er riktig, er viktig for meg. Det er ingen selvfølge. Dette landsmøtet er også historisk, ny leder skal velges. Og det er spesielt å være med på.

viktige saker, og til å være med å påvirke veien videre for organisasjonen, og til å bygge et enda sterkere felleskap. Jeg gleder meg spesielt til de gode debattene, og til å høre nye ulike perspektiver som kan gi nye løsninger og inspirasjon til arbeidet vårt framover.

– Har du tenkt å gå på talerstolen? – Jeg vet ikke helt. Jeg vurderer det, så får vi se hva landsmøtet bringer fram.

«Jeg forventer at den nye ledelsen er tydelig, samlende og framoverlent.»

Det er jo første gangen jeg er med på dette, så hvis jeg sier at jeg ikke er nervøs, så lyver jeg. Men å være nervøs er alltid en positiv ting, da blir man mer skjerpa.

Fagforbundets krav til Støre

Hvordan

skal Norge se ut om fire år? Fagforbundet har noen innspill til endringer.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

Fagforbundets leder Mette Nord trakk fram blant annet behovet for økt bemanning i helse og omsorg kort tid etter at det var klart Ap og de rødgrønne vant valget i høst. Senere har forbundets landsstyre formelt vedtatt en liste saker de mener den nye regjeringa må ta tak i, blant annet:

• Mer frie inntekter til kommunene og styrket finansiering av ressurskrevende tjenester.

• Norske sanksjoner mot Israel.

• Retten til nødvendig arbeidstøy og -sko til ansatte i velferdstjenestene.

• Å styrke det offentlige og ideelle barnevernet, og fortsette arbeidet med å avkommersialisere barnevernet.

• Opprettholde Posten som en landsdekkende tjeneste, og etablere en dørterskeltjeneste.

• Investere i vannforsyning og avløp og gjennomføre endringer som gir lave gebyrer og rettferdig fordeling av kostnader.

• Presisere arbeidsmiljøloven, slik at arbeidsgivere har et klart ansvar for å legge til rette for ansatte med nedsatt arbeidsevne.

• Følge opp vedtaket om yrkesskade og yrkessykdom som kom like før sommeren.

FOTO: JONAS FÆSTE LAKSEKJØN, NTB

NYE LØFT: Jonas Gahr Støre har en stor jobb foran seg.

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Hva kan verneombudet gjøre når sjefen er problemet?

?Hvordan skal verneombudet håndtere en situasjon der det er lederen selv som bidrar til mistrivsel, stress og dårlig arbeidsmiljø?

SVAR: Når det er sjefen selv som skaper uro og mistrivsel, havner verneombudet i en ekstra krevende situasjon. Verneombudet skal passe på at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, både fysisk og psykososialt, uansett hvem som forårsaker problemene.

A.K.

organisasjonen, dersom det ikke er mulig eller hensiktsmessig å gå direkte til den lederen det gjelder. Systematisk HMS-arbeid handler om mer enn sikkerhet og rutiner. Det skal også fange opp

oppgaver og refleksjonsspørsmål knyttet til arbeidsmiljø. På samme måte finnes det også mange eksempler på nettsiden «idebanken.org».

Det første et verneombud kan gjøre, er å skaffe seg et helhetsbilde. Det kan gjøres gjennom samtaler med de det gjelder. Snakker vi her om ett enkelt tilfelle, eller snakker vi om et vedvarende problem? Hvordan påvirkes arbeidsmiljøet?

Når bildet er klart, må saken løftes inn i det systematiske HMS-arbeidet, enten via arbeidsmiljøutvalget (AMU) eller videre oppover i

psykososiale utfordringer som dårlig kommunikasjon, usikkerhet, konflikter og stress.

Det finnes gode verktøy som kan støtte dette arbeidet. Nettsiden «En bra dag på jobben» gir konkrete

Hvis tiltakene ikke fører fram, og situasjonen fortsatt går ut over helsen og trivselen til de ansatte, har verneombudet rett til å kontakte Arbeidstilsynet. Det er uansett viktig å dokumentere hele prosessen grundig, både for å sikre ryddighet og for å beskytte de ansatte.

Det er alltid lettere å forebygge enn å reparere. Et trygt og støttende arbeidsmiljø må bygges over tid og holdes ved like.

Målet er ikke å henge ut enkeltpersoner, men å bidra til et arbeidsmiljø der folk trives, blir sett og føler seg trygge.

Ingvild Laila Vatnelid, fagansvarlig for arbeidsmiljøskolering i LO

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

?Vi skal installere en vedovn i stua, etter at vi fjernet peisen for mange år siden. Er det noe vi bør tenke på eller gjøre før vi fyrer opp, for eksempel med tanke på forsikring og liknende?

B.T.

SVAR: Jeg håper du du benytter en sertifisert montør til å montere ovnen. Det er det tryggeste. Om du velger å installere ildstedet selv, og det blir gjort feil som medfører brann, vil forsikringsselskapet vurdere avkortning i erstatningen.

Montøren vil gi deg anvisninger om hvor lang tid det må gå etter montering før du kan fyre opp første gang, samt hvordan du skal fyre de første gangene.

Husk å melde ifra om at du igjen har fått et ildsted, slik at pipa blir feid og får forsvarlig tilsyn.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Magne Gundersen

Forsikring og økonomi

Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Ingvild Laila Vatnelid

Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Ny vedovn og forsikring  Gammelt sikringsskap

?Sikringsskapet vårt er gammelt og uten jordfeilbryter.

Krever forsikringen at vi oppgraderer sikringsskapet, selv om det ikke er noen feil på det elektriske anlegget?

K.M.

SVAR: Så lenge det ikke er feil eller

mangler ved det elektriske anlegget, eller er kommet pålegg fra det lokale el-tilsynet om å utbedre noe, så vil ikke forsikringsselskapet stille krav til oppgradering av sikringsskapet til dagens standard.

Men selv om du ikke er pålagt å gjøre noe, så vil en oppgradering

øke brannsikkerheten og beskytte hjemmet ditt bedre mot mulige elektriske feil. Så er det opp til deg å vurdere om økt trygghet er verdt kostnaden ved å fornye sikringsskapet.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

HØRER HALLOWEEN TIL

DEFEKT KRIMINALITET

SKRAMMEL KJØTTPÅLEGG FIKLE STIKKE AV MED

DELSTAT SØR I USA TILSVARENDE

FANTASIFULL HUSTRU

VELSMAKENDE

SAMMENFATNING

ØYETS REGNBUEHINNE

GYNGE OG RISTE ÆRBØDIGHET

AKKURAT DISKUSJONSINNLEGG ETTER ALT ANNET MATYRKE KJÆRTEGNE FOTTØY

MARINEVÅPEN FORHØYNING

KUNNSKAPSTEST FORLANGENDE ERVERVSMÅTE VEIEINNRETNING

EUROPEISK MINISTAT FORLYSTE SEG

FILIAL KLESMATERIALE

HARD AVISKONSUMENT

UTEN ASSISTANSE

LEKENDE LETT

FORLATT REISE SEG PÅ BAKBENA ELEKTRISITET STEMME

HÅNDVERKSYRKE ELENDIG UTHOLDENDE

ÅLREIT KROPPSDEL STYRTREGNE HØSTDAGER

OMELETTINGREDIENS DUNSTE HA PEILING

MÅLRETTET I SVING KATEGORI

TILDELE VIFTE MED HALEN KULTIVERINGSARBEID FRA VETT OG FORSTAND SKOGSFUGL BOKHYLLE PYNT ANTALL AV 20

RETTIGHETSHAVER GODTE SEG LENGDEENHET MARIN DYREART

SMØRBRØDPÅLEGG SJEF HÅNDARBEID

UTENLANDSSALG AV ENERGI FALLE OM MELKEDYR MATTRADISJON

RØDGLØDENDE FOLKEMUSIKKINSTRUMENT

SEND INN DITT SVAR

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 20. november! Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

VINNERE AV KRYSSORD NR. 3

ØKONOMISK KRAV VÆRE SVULMENDE R R SA NG PUSSET TR ÅL SVANE R ROS TIGER DIST ENORM PA DLE UNGGI SN UISPSODIN VED E N G A N G K O M M E R SOMMERSOLUSASE N TUTBUISTEMELISS E TRUERLEMPAIES S KVARTØLÅSSENGRU T INTETTOLKESUTR E ANDSLIPE R E M M O S NSTADATREROMSY FERIERELØVENGITAR

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

MARIT HELENE NORDLI Lillesand

HELGA ENDRESEN Haugesund

TRYGVE NUMMEDAL Solas

Fagbladet

ANSVARLIG

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no

Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no

Telefon 957 94 693

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no

Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 41 5 56 23

Hennika Lillo-Stenberg hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Telefon 46 42 86 42

Alf Ragnar Olsen alf.ragnar.olsen@fagbladet.no

Telefon 94 83 94 64

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no

Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no

Telefon 99 15 43 14

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no

Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no

Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no

Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no

Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

Om tvang og frivillighet

– Klart «trad wife»-trenden har noe for seg, sa min kompis K åre begeistret.

(Han heter ikke Kåre og er ikke kompisen min, men hva gjør man ikke for å beskytte folk mot seg selv?)

– Hmm, svarte jeg. – Hva mener du med det?

– Jo, altså. Nå var Kåre blitt ivrig. – Tenk på barna. Hvor fint er det ikke å vokse opp hjemme i tryggheten til mor.

– Mor? Hvorfor ikke far?

– Jammen, det må du da skjønne. Nå var Kåre oppgitt. – Noen må jo tjene penger og forsørge familien.

– Kan ikke mor det?

– Rent teoretisk ja, men har du ikke hørt om de biologiske forskjellene mellom kvinne og mann?

Når så du far amme et barn, svarte Kåre triumferende.

– Saken handler ikke om det, svarte jeg. – Da vår datter var liten, ble jeg med samboeren når hun var ute på jobber i felt, og det hendte jeg stakk innom med en liten avbrytelse fordi jeg hadde med meg et sultent barn. Det gikk helt fint.

Illustrasjon: ARBARK (Arbeidermagasinet - Magasinet for alle. Forside. Nr. 38. 1935. Illustrajon av Borghild Rud, her signert Prestø. Årsaken var at redaktør Nils Johan Rud ble kritisert for å ansette egne familiemedlemmer. Kritikken førte til at hun i en periode signerte tegningene W. Prestø, eller bare Prestø. (hennes mann var billedkunstneren Wilhelm Prestø))

– Dessuten. Nå var jeg blitt litt ivrig selv.

– Hvis barna skal være hjemme samtidig som mor skal gjøre rent, lage mat, gjøre innkjøp og alle sånne ting. Hvem skal ta seg av barna mens hun er opptatt med noe annet?

– Neei, du sier noe. Kåre ble litt betuttet og glemte å tenke på at de kan jo leke med hverandre sånn som de gjør i barnehagen. Bortsett fra at der leker de under voksent oppsyn.

Men så lyste han opp. – De har jo fjernsyn. Det sendes jo veldig mye pedagogisk og fint for barn på dagtid.

– Joa, sa jeg, og la sarkastisk til: – Og så finnes det jo mange spennende dataspill.

Jeg følte jeg begynte å få overtaket og kjørte på videre: – Hvis alle kvinnene skal være hjemme, hvem skal da jobbe på for eksempel sykehjemmene og ta vare på våre eldste?

– Hah, ikke prøv deg, svarte Kåre. – Når kvinnene er hjemme, kan de fint ta seg av både sine gamle og barna. Tenk så mye penger kommunene kan spare på det. Det er vinn-vinn for alle!

– Kanskje ikke for kvinnene, repliserte jeg. – Men du tenker kanskje at når de blir låst fast i ansvaret for både gamle og unge, så går det opp en eller annen høyere enhet av frivillighet og tvang.

– Åjaa! svarte Kåre.

KONTROLLERT

– Nå ble du frekk, sa Kåre sint.

Halleluja, holdt jeg på å legge til, men tenkte at nå hadde jeg kjørt ham langt nok. Så jeg lot det være.

PER FLAKSTAD

Pipekonsert

Da den særegne lyden av sekkepipe traff

Veronika Johnsen Lepperød,

tenkte hun med en gang hvorfor gjør jeg ikke dette selv.

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: KATHRINE GEARD

Som tenkt, så gjort, den frikjøpet tillitsvalgte sognepresten i Trysil, lånte øvelsesinstrument, så på Youtube-videoer, skypet med lærere og reiste til Skottland for å lære mer.

– Det er det vanskeligste instrumentet jeg noensinne har spilt. I tillegg er det ferskvare. Jeg må øve hele tiden.

Sekkepipen er ganske humørsyk og vil ikke ha det verken for varmt eller for kaldt, for fuktig eller tørt. Oppvarmingen må også være perfekt før spillestart. Det passer den anglofile sognepresten i Trysil, som har hatt en fascinasjon for britisk kultur, stil og standard siden hun var liten. Hun liker elegansen i det britiske, hvor ingenting er tilfeldig.

Det er også et instrument som krever gode lunger og muskler i overkroppen. Luften må blåses og presses konstant. Det er tungt arbeid, men lungekapasiteten blir til gjengjeld høy.

Det korrekte antrekket passer en som liker å ha det timet og tilrettelagt. Skoene er nypusset og båndene er knyttet korrekt rundt anklene og knestrømpene. Skjorten er nystrøket og kritthvit, slipset perfekt knyttet, den blå vesten kneppet og luen med dusker sitter perfekt over nyflettet hår. Vesken i selskinn sitter rundt livet og stoffet i skjørtet, selveste kilten, er nøye planlagt.

Før var det veldig strengt å kjøpe stoff. Det

NAVN: Veronika Johnsen

Lepperød

ALDER: 47 år

FAMILIE: Gift, tre barn

BOSTED: Trysil

HOBBY: Veteranbiler, torader, folkemusikk og sekkepipe

tradisjonelle flerfargede rutemønsteret i tekstilet, tartan, viste hvor bæreren kom fra. Det ville Veronika også ha, og valgte stoff fra Sinclair-klanen. Det viser til etterkommere av de skotske soldatene som fulgte George Sinclair til Norge i 1612 under skottetoget.

Antrekket er spesialsydd i Skottland. Kilten er lagd på en herrelest og måtte tilpasses hennes kvinnelige hofter.

Sekkepipen, en Great Highland bagpipe, tok det tre måneder å produsere. Den er også spesialbestilt fra Skottland. Pipene er laget av african blackwood, som er dreid slik at de ikke sprekker og tåler fukt.

Sekkepipen har en inngravert tistel, som er Skottlands nasjonalblomst, en bag av imitert skinn og tre store rør koblet til bagen. Disse heter droner og er de som gir den konstante, jevne lyden.

– Det er et legendarisk instrument med mange legender og mystiske myter knyttet til seg. Det sies å være det eneste instrumentet hvor lyden når helt opp til himmelen, sier hun.

I Skottland brukes instrumentet i begravelser og leder sjelen ut. Selv om hun er litt utradisjonell i sin kirkegjerning, har hun ennå ikke selv spilt sekkepipe i en kirkelig seremoni.

I dag spiller Veronika i Oslo Caledonian Pipeband, og er eneste dame. De ønsker seg gjerne flere på laget, og hun lover at alle blir tatt godt imot, akkurat som hun selv ble. *

Det sies å være det eneste instrumentet hvor lyden når helt opp til himmelen.

VELKOMMEN OM BORD

Melding fra kapteinen

Vi følger samfunnsutviklingen med pålitelig journalistikk og politiske analyser. Med en rik kulturdekning, spennende reportasjer og populære spalter gir Klassekampen deg stoff som både gleder og utfordrer.

Vi ønsker deg en opplysende reise. Velkommen om bord!

Mari Skurdal, ansvarlig redaktør