For medlemmer i Fagforbundet Post og finans
Ruta hennar mor Posthornet
Landpostbud Jon-Ivar
Sareussens bestemor, «ho mor», brukte både traktor og hest for å levere på samme postrute som han kjører i dag.
Side 12
6
12 Tjener penger som gress – varsler nye kutt
Når E6 ikke lenger er den strakeste veien
Innhold
Slik loppet de Posten
En falsk ansatt var nøkkelen. Resultat: Fengsel.
3
Den strakaste vei’n
Raset på E6 skapte hodebry for logistikk-gjengen.
Langreist inspirasjon
Posttillitsvalgte verden rundt samlet seg i Thailand.
Posthornet
Utgiver: Fagforbundet
Adresseendring: Gå inn på Min Side på fagforbundet.no eller send e-post til medlemshjelpen@fagforbundet.no
Skjærer ned
DNB varsler en ny kuttrunde i Norge.
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Postadresse: Postboks 8964, Youngstorget, 0028 Oslo
Posthornet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Forsidefoto: Alf Ragnar Olsen
Ansvarlig redaktør: Eva Ler Nilsen tlf: 90 58 24 68, eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Redaksjon: Alf Ragnar Olsen, tlf: 94 83 94 64
Layout: Vidar Eriksen tlf: 95 79 46 93 vidar.eriksen@fagbladet.no
Trykk: Ålgård Offset A/S
OMFATTENDE: Gjennom en treårsperiode lyktes svindlerne å stjele et millionbeløp fra Posten Bring. Her er en faksimile fra da saken først ble omtalt i Posthornet.
Stjal 1,5 mill. fra Posten
En falsk tilkallingsvikar sto sentralt da to postansatte drev grovt
bedrageri rettet mot egen arbeidsgiver. Nå er duoen, og kona til den ene, idømt fengselsstraff.
Btekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
edrageriet pågikk over en treårsperiode, før det hele altså ble avdekket i 2023. Bedrageriet involverte tre personer. To av de domfelte var på dette tidspunktet ansatt ved Posten Brings logistikksenter på Raglamyr i Haugesund. En av dem i en lederfunksjon.
Bedrageriet foregikk ved at sistnevnte – i kraft av sin lederfunksjon – oppførte sin medsammen-
svornes ektefelle som ansatt ved logistikksenteret. Men kvinnen utførte aldri arbeid ved terminalen.
Gjennom det fiktive arbeidsforholdet fikk svindlerne hentet ut 1,5 millioner kroner i lønn fra Posten Bring-konsernet gjennom treårsperioden.
Pengene delte de tre mellom seg. Kvinnen ble beskrevet som passiv, men deltok ved å motta pengene.
Saken ble også omtalt i Posthornet våren 2024, etter at konsernet redegjorde for bedragerisaken i sin krimrapport.
Da Posten avdekket forholdet, ble de to ansatte avskjediget. Nå er saken også behandlet i retten.
De tre er idømt fengselsstraff for bedrageriet. Den tidligere lederen fikk ti måneders ubetinget fengsel for planmessig og vanskelig oppdagbart bedrageri. Den involverte postmedarbeideren er idømt åtte måneders fengsel. Kona til sistnevnte, som ble oppført som fiktiv ansatt ved postterminalen, er idømt sju måneders fengsel.
– Vi ser svært alvorlig på at en leder misbruker sin stilling for å berike seg selv, sier Terje Ulfsten, antikrim-ansvarlig i Posten Bring, til Radio Haugaland.
Pilene peker opp for Posten Bring
Postens toppsjef Petter-Børre Furberg kunne nylig presentere solide halvårstall for konsernet.
POSTEN BRING oppnådde i første halvår et justert driftsresultat på 482 millioner kroner. Dette utgjør en økning på 280 millioner kroner sammenlignet med første halvår i 2024.
I første halvår økte også omsetningen. Konsernet omsatte i perioden for 12,4 milliarder kroner. Dette utgjør en økning på 121 millioner kroner sammenliknet med samme periode i fjor.
Konsernsjef Petter-Børre Furberg er tilfreds.
– Vi legger bak oss et halvår vi er godt fornøyd med. Vi har håndtert økt pakkevolum fra netthandelen, samtidig har det vært god kostnadskontroll i produksjonen og ute i vårt nordiske nettverk, sier han i en pressemelding. Det forventes fortsatt vekst i de nordiske økonomiene i 2025. Samtidig er det høy usikkerhet knyttet til hvordan økte handelsbarrierer og geopolitiske spenninger vil påvirke markedet.
Alf Ragnar Olsen
Fagforbundet Post og finans
Adresse: Keysers gate 15
Postadresse Boks 7003, St. Olavsplass 0130 Oslo
Telefon: 23 06 40 00
Internett: fagforbundet.no/post
Leder
Gerd Øiahals, tif. 907 25 479
Nestleder
Cathrine S. Ertsås, tif. 928 57 869
Forbundssekretærer
Ole Petter Dalseng, tif. 907 87 538
Håvard Sivertsen, tif. 957 29 591
Jacqueline Hopkinson, tIf. 909 61 591
Siv Ryan Andersen, tif. 976 49 425
Marius Antonsen Weisæth, tif. 995 76 070
Odd Christian Øverland, tif. 415 07 875
Hans Fredrik Danielsen, tif. 951 63 392
Bedriftsutvalg - medlemmer:
Leder: Gerd Øiahals
Nestleder: Cathrine S. Ertsås
Styremedlem: Lars Nilsen
Styremedlem: Tove Rundtom
Styremedlem: Ann Elisabeth Wirgeness
Styremedlem: Judith Olafsen
Styremedlem: Jarle Eide
Styremedlem: Morten Bakkelund
Styremedlem: Knut Marius Lydvo
Observatør: Hilde Bernhardsen, forbundsstyret/forbundsregionen Troms
Observatør: Lene-Britt Johannesen, kompetansesenteret Vestfold/ Telemark
Fagforeningene:
Fagforbundet Post Nord-Norge
Judith Olafsen, leder, tIf. 481 49 888
Fagforbundet Post Midt-Norge
Knut Marius Lydvo, leder, tif. 994 66 735
Fagforbundet Post Vestlandet
Jarle Eide, leder, tif. 957 78 090
Fagforbundet Post Østlandet
Ann Elisabeth Wirgeness, leder, tIf. 951 36 522
Fagforbundet Post Oslo og omegn
Tove Rundtom, leder, tIf. 908 70 095
Fagforbundet Fintech
Morten Bakkelund, leder, tlf. 481 86 356.
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
FOTO: ALF RAGNAR OLSEN
POP: Postbud Erik Martinsen og kollegene sørger for at nettpakkene kommer fram.
Nå skal framtida for Posten avgjøres
GERD ØIAHALS
Leder Fagforbundet Post og finans
JEG VIL BEGYNNE MED Å GRATULERE alle med resultatet av stortingsvalget tidligere i høst. Personlig er jeg overbevist om at en ny rødgrønn regjering vil være det beste for medlemmene våre. Jeg er sjølsagt klar over at det er delte meninger om politiske veivalg, og at noen av dere sikkert skulle ønske et annet valgresultat og en annen regjering.
La meg likevel få bruke noen ord på hvorfor jeg mener resultatet ble det beste for oss i Fagforbundet Post og finans. Det er bedre å ha politikere som jobber med oss, enn de som jobber mot oss. Dette skrev jeg mer enn en gang i forkant av valget. Det har vi fått, og det var viktig.
Det nye stortingsflertallet har allerede fått en rekke tilnavn som for eksempel «tutti-frutti». Det er nok sant at den nye arbeiderpartiregjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre vil få mer fargerike samarbeidspartnere og nye og større utfordringer med å vinne flertall i Stortinget.
MEN SÅ TIL SAKEN: I denne stortingsperioden skal mye av framtida for oss i Posten avgjøres. Jeg tenker sjølsagt på postombæring minst en gang i uka og dørterskeltjenesten. Jeg tror vi skal være glade for at våre viktige saker ikke ble en del av valgkampen. Da ville partiene bli tvunget til å ta standpunkter som kunne gjort det vanskeligere for oss.
Nå har vi en regjering som vi vet lytter til det vi tar opp. Og gjett om vi skal til samferdselsministeren og legge fram vår sak! Jeg sier det igjen: Postombæring minst en gang i uka hjem til hver enkelt handler om samfunnssikkerhet. Det var ikke uten grunn at regjeringen valgte
posten når de skulle be hver enkelt av oss om å bygge opp beredskapslagre. Det i seg sjøl er et lite tankekors. For når det er viktig nok, er det fortsatt manuelle systemer som gjelder.
Jeg tror vi skal være glade for at våre viktige saker ikke ble en del av valgkampen.
I en stadig mer utrygg verden, er det kanskje ikke det lureste å skulle stole blindt på elektroniske hjelpemidler. Dette gjelder også dørterskeltjenesten. Vi får et fattigere samfunn hvis vi ikke evner å sørge for at de som strever med de digitale løsningene, også får informasjon og oppfølging. Bare det at et levende menneske kommer innom og hører om alt er bra, er sjølsagt av stor betydning. Vi som jobber i Posten og finansnæringa, er sjølsagt også mottakere av viktige fellestjenester, som helse og omsorg, utdanning, forsvar og en rekke andre velferdsordninger. Alt dette skal finansieres, og det gjør vi ikke med voldsomme kutt i skatten for de aller rikeste, slik de borgerlige partiene sa de ønsket denne valgkampen.
NEDBEMANNING
DNB flagger
DNB går så det suser. Sterke resultater til tross, kuttet banken 500 stillinger forrige halvår. Nå kuttes ytterligere 100.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Nedbemanningen på 100 stillinger, som nylig ble kunngjort, skjer mindre enn ett år etter at DNB-konsernet i en børsmelding kunngjorde kutt av inntil 500 årsverk det etterfølgende halvåret.
DNB gikk med 54,9 milliarder kroner i overskudd før skatt i 2024.
Fjorårets store nedbemanning gjaldt sentralisering og nedbemanning av stab- og støttefunksjoner i konsernet. Den nedbemanningsprosessen er knapt avsluttet før sparekniven nå rammer på ny.
Det er avdelinger i Oslo, Bergen og Trondheim som rammes.
Vi møter konserntillitsvalgt Morten Bakkelund i Fagforbundet Fintech på Gjøvik. I byen ved vestbredden av Mjøsa har DNB flere avdelinger.
– Her på kundesenteret er vi rundt 240 ansatte, sier Bakkelund.
Han sier det blant de ansatte er økende bekymring for framtida etter rundene med stillingskutt.
– Vi støtter ikke bruk av oppsigelser. Vi støtter heller ikke omstilling der man nedbemanner i Norge, for så å flytte arbeidsoppgavene til utlandet. For det er det som skjer nå, sier Bakkelund.
Han sier mange av kollegene er bekymret for jobbene sine, og at de er urolige med tanke på hva som venter rundt neste sving. Mange frykter sparetiltakene i DNB bare vil fortsette.
– Sånt skaper usikkerhet, sier Bakkelund.
VARSLER KRAFTIGE KUTT
STRAMMER INN: Tross store milliardoverskudd fortsetter nedbemanningen i DNB.
SJEFEN: Daglig leder i DNB Kjerstin Braathen under framlegging av bankens resultat for andre kvartal 2025. Resultatet var et overskudd på 10,4 milliarder kroner.
Vi forflytter oss fra kantina inn i det store, åpne landskapet hvor kunderådgiverne jobber.
– Det er tema blant mange her, ja. Folk er bekymret. Jeg og våre tillitsvalgte har vært ute for å snakke med folk, for å tilby rådgivning og støtte. I kantina går praten. Jobben betyr jo voldsomt mye for hver og en. Både for identiteten vår, og for privatøkonomien. Når kolleger i matpausen snakker om dette, og er oppriktig bekymret for «hvor lenge har vi jobb?» og «når blir vi erstattet av KI eller utenlandsk arbeidskraft?», viser det at de individuelle konse-
kvensene er voldsomme og at usikkerheten er stor, sier Bakkelund.
Går så det suser
Den nye runden med kutt kommer altså bare ett år etter at DNB børsmeldte en reduksjon i bemanningen på rundt 500 årsverk «i løpet av det neste halvåret». Da som del av en fase med sentralisering og nedbemanning av stab- og støttefunksjoner.
Dette skjer altså samtidig som DNB har levert noen av konsernets beste resultater noen sinne. Bankkonsernet går så det suser. Derfor synes Morten Bakkelund det banken nå gjør overfor sine ansatte ikke er greit.
– Å si opp ansatte i Norge og flytte arbeidsoppgavene utenlands for å kunne kutte lønnskostnadene, er veldig ugreit. Enkelte ting løses ved bruk av KI. Det spiser noen arbeidsplasser. Men mange av arbeidsoppgavene til de 100 stillingene består. Derfor skal det ansettes cirka 50 ansatte i Riga for å utføre oppgavene som ikke automatiseres, og som videreføres. Det blir helt feil for meg. Jeg kunne hatt litt forståelse for et slikt grep om konsernet var i en vanskelig situasjon, og kjempet for å unngå konkurs eller avvikling. Men DNB er bunnsolid. Derfor blir dette bare feil, sier Bakkelund.
Bakkelund råder kollegene i banken til å takke ja til alle kurs- og videreutdanningstilbud som dukker opp, og gjerne søke stipend og støtte gjennom Fagforbundet. For Bakkelund er sikker på at dette ikke er den siste nedbemanningen i konsernet i de kommende årene.
«For å være godt rustet for fremtiden, må vi tilpasse strukturen og finne mer effektive måter å løse kundebehovene på.»
LUKAS LOEB, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER I DNB
– DNB har sagt i sin nye konsernstrategi at de skal bli Nordens mest kostnadseffektive bank. Ledelsen har bedt alle forretningsområder om å finne mulige innsparinger. Så det ser ikke så lyst ut akkurat nå, dessverre. Det er i alle fall lurt å sikre seg best mulig kompetanse, og eventuelt ta videreutdanning, slik at man er en god kandidat til andre eller nye stillinger i konsernet, og samtidig står sterkt i konkurransen om jobber utenfor konsernet.
Unnlater å svare Posthornet ba DNB-ledelsen svare på hvilke etiske
«Jeg hadde hatt et snev av forståelse for et slikt grep om konsernet var i en helt desperat situasjon.»
MORTEN BAKKELUND, KONSERNTILLITSVALGT I FAGFORBUNDET FINTECH DNB
vurderinger som ble gjort når det gjelder beslutningen om å nedbemanne i Norge, for så å flytte arbeidsoppgavene utenlands – for deretter å ansette nye medarbeidere på langt lavere lønn i Riga.
Men det vil kommunikasjonsrådgiver Lukas Loeb ikke svare på.
– Vi gjennomfører en nødvendig omstilling i deler av Technology & Services-divisjonen. Endringene treffer driftsmiljøer innen KYC, AML og operasjonell sikkerhet – områder som stadig påvirkes av teknologisk utvikling. For å være godt rustet for fremtiden, må vi tilpasse strukturen og finne mer effektive
måter å løse kundebehovene på. Det er hovedgrunnen til at vi gjør en nedbemanning, svarer Loeb. Loeb sier DNB har stor respekt for at slike endringer skaper usikkerhet.
– Det er ikke noe vi tar lett på. Derfor legger vi stor vekt på å sikre en ryddig prosess med god oppfølging av både de som blir direkte berørt, de tillitsvalgte, og resten av organisasjonen, sier Loeb. Posthornet ba også DNB svare på hvorvidt det er gjennomført kutt i toppledelsen og i lederstrukturen. Heller ikke det ville Loeb svare på.
Fikk testet beredskapen
Da raset i Levanger stengte E6 og Nordlandsbanen, ble Norge delt i to. God planlegging, stor velvilje og en unik lagånd løste situasjonen.
tekst:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
KREVENDE: – Det var nesten utenkelig at så mange transportårer skulle gå ned samtidig. Men i fellesskap lyktes vi å løse det. Beredskapen vår holdt, takket være alle som stilte opp og bidro litt ekstra, sier Torstein Nygård Johansen i Linjetrafikk.
Vi møter Torstein Nygård Johansen på truckstopen ved Evenes Lufthavn. Bensinstasjonen med gatekjøkken og fasiliteter for langtransportsjåførene er et kjent møtested for yrkessjåførene som ferdes i Nordland og Troms.
Herfra og nordover utgjør vogntogene livsnerven i transportsystemet, supplert av lastebåter og ekspressendinger med fly. Dette er en strekning mange vogntog fra Posten Bring Bildrift (PBB) trafikkerer daglig.
Alt inntraff samtidig
Johansen jobber i Linjetrafikk i Tromsø. Linjetrafikk er selskapet i konsernet som har ansvar for de lange linjene – logistikk og transport mellom terminalene og landsdelene. Han betegner situasjonen på sensommeren som en skikkelig stresstest.
– Det var nesten utenkelig at alt dette kunne skje samtidig. Så det var litt av en kabal som måtte legges, sier han.
Linjetrafikk har de siste årene fått mye erfaring i håndtering av driftsavvik. Erfaringene fra da Arctic Rail Express, også kjent som ARE, lå nede forrige gang, har man ifølge Johansen tatt godt vare på.
– Både ARE-banen og Nordlandsbanen har hatt store driftsavvik de siste to årene, der vi har både feilet og tatt lærdom av disse hendelsene. Vi fikk på plass en beredskapsgruppe som kunne ta styring og håndtere kommunikasjonsflyten ut mot transportørene, og det viste seg veldig verdifullt, sier han.
Så da både E6 og toglinja på Nordlandsbanen ble tatt av raset i Levanger, kom de raskt i gang med å finne alternative løsninger. Torstein Nygård Johansen trekker fram kompetansen ute på
TUNGT: Trailere lastes og losses. Mye gods må flyttes fra jernbane og over på vei når Nordlandsbanen er stengt.
kjørekontorene og ikke minst stå på-holdningen til yrkessjåførene.
– Uten våre dyktige kolleger i alle ledd, hadde ikke dette latt seg gjøre. Posten skal fram, er jo mottoet, og yrkessjåførene våre har en enestående vilje til å stille opp når det trengs, sier Johansen.
– Folk stiller opp
Yrkessjåfør Christian Heggelund er en av de mange som stilte opp. Han har Bjerkvik-terminalen som base, og forteller at det er fint å se lagfølelsen som melder seg når det gjelder som mest.
– Folk er opptatt av å gjøre en god jobb, og bidra til at leveransene kommer fram. Det gjelder selvsagt i det daglige også, men det kommer ekstra godt fram når det oppstår situasjoner som dette, sier Heggelund. Han roser gode kolleger på kjørekontorene.
– De har en veldig viktig rolle når man må finne nye løsninger. Da er det et stort puslespill som må legges på nytt – med knapp tid, sier Johansen.
EKSTRAINNSATS: I løpet av ett døgn klarte ansatte ved Bjerkvik-terminalen å klargjøre og gjennomføre elleve turer Bjerkvik-Kiruna.
FOTO: CHRISTIAN HEGGELUND, POSTEN BRING BILDRIFT
Situasjonen er ikke normalisert ennå. Leirraset i Levanger, som krevde ett liv, vil prege logistikken en tid framover. Vegvesenet håper en midlertidig omkjøringstrasé på E6 skal være klar i løpet av oktober. Bane Nor melder at Nordlandsbanen vil være ute av drift til sommeren 2026.
FOTO:
LANDPOSTBUD
VERDIPOST: Det gjelder å passe på at folk får ukebladene sine. I dag er det mange som venter på Vi Menn og Hjemmet, sier Jon-Ivar Sareussen.
Postruta som gikk i arv
På 80-tallet leverte Kari Schelderup posten til folket i Tovik
og omegn. Veiene var tidvis uframkommelige. Da brukte hun traktor eller hest. Nå er barnebarnet Jon-Ivar Sareussen bud
på samme rute.
Dtekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
et er en grå og grytidlig septembermorgen.
Harstadværingene flest har ikke stått opp ennå. På byens hoteller har frokostserveringen ikke startet. Men da vi møtes på postens terminal på Stangnes, har Jon-Ivar Sareussen allerede vært på jobb halvannen time.
Han hilser velkommen, og sier forberedelsene til dagens rute snart skal være unnagjort, slik at vi kan sette kurs for Tovik.
Tidlig på’n
– Vanligvis begynner jeg 05:00. Ganske tidlig, ja men det er en vanesak. For min del går det i hvert fall greit, og ruta jeg har nå, er ikke lang nok til å utgjøre 100 prosent stilling alene.
– Det er løst ved at jeg også utfører ruteklargjø-
ring for en del av de andre budene på morgenkvisten inne på terminalen før jeg kjører ut. Derfor er det nødvendig med såpass tidlig start, forklarer Jon-Ivar Sareussen.
En av veteranene på terminalen kommer bort. Forteller i forbifarta at hun jobbet sammen med Kari Schelderup i sin tid.
– Hun var både flink og tøff. Og da veien til de innerste gårdene i Sandsdalen ble så ille at den kunne ta knekken på bilene, brukte hun traktoren i stedet. Det husker jeg godt, sier postveteranen.
Etter at varerommet i bilen er fylt opp – nøye planlagt og tilpasset ut fra stoppene langs ruta - er det klart for å kjøre ut. Han gløtter på klokka.
– Noen ting skal mottaker signere for, og jeg vil helst ikke banke på døra til noen før klokka er
Det hadde vært fint å kunnet prate med ho mor om endringene.
LANDPOSTBUD
passert 07:30. Derfor et blikk på klokka. Siden vi har et stykke å kjøre før første stopp, så er vi i rute nå, forklarer han.
Vi hopper i bilen og kjører ut av Harstad. Første stopp er Tjeldsundkroa. På vei dit konstaterer
Sareussen at mye har endret seg på de årene som er gått siden bestemoren startet som postbud på 70-tallet.
– Et tegn på endringene er jo nedgangen i antall brev. Det vil vi snart se. For her på kroa er det en tømmekasse, hvor folk i området kan levere post. Jeg tipper det ikke er så mye i den, sier Jon-Ivar.
Ti minutter senere har vi fasiten. Tømmekassen er helt tom.
– Det pleier den ikke være, men det illustrerer jo at det sendes færre brev nå for tida. Derimot har jo antall pakker eksplodert, tilføyer han.
Kortere ruter før i tida
Og det er ikke det eneste som har endret seg.
– Før var det jo postkontor på hvert et nes. Så hun hentet nok posten på en lokal enhet. Dermed ble rutene mye kortere. Samtidig bodde det mer folk her den gang. Denne ruta er 140 kilometer lang, og inkluderer stopp i både Troms og Nordland. Mye lengre enn mange ruter var før i tida, som Tovik-ruta på bestemors tid, påpeker han.
Jon-Ivar slår fast at alt er forandret: Lengden på rutene, bosettingsmønsteret ute i distriktene og
antall brev og pakker, og hvilke tjenester budene i dag skal levere.
– Som nevnt gjelder endringene ikke minst antall postkontorer og postsortering, og lengden på rutene. Bilene og veiene er blitt bedre, og rutene er blitt lengre. Vi har mange digitale hjelpemidler som hjelper oss å holde oversikt.
Men det er mye å passe på.
– Vi foretar også innhenting av post fra husstandene, hvis noen kanskje har kjøpt ting på nett som skal returneres, eller har solgt ting som skal sendes. Så postbud-jobben er mer kompleks enn det folk flest tror, sier han.
Jeg vil helst ikke banke på døra til noen før klokka er passert 07:30.
Vi stopper ved Tovik-skiltet. Det har gått noen år siden Kari Schelderup gikk ut av tida. Men Jon-Ivar har tilbrakt mye tid her, og har fortsatt mye familie og slekt i bygda. Han slår fast at her inne går livet i et annet tempo enn i byen.
– Det hadde vært fint å kunnet prate med ho mor om endringene, og det faktum at jeg nå leverer post på den samme ruta som hun gjorde. Hvem vet, kanskje hun følger med. Hun var løsningsorientert, og sørget for at posten kom fram, enten hun måtte ta traktor eller hest fatt, sier Jon-Ivar og smiler.
Blir kjent med folk
Mange av pakkene skal til Post i Butikk-enheten (PiB) i Tovik. Pakkene scannes ut, og legges i hyllene, før Jon-Ivar registrerer mottak av den utgående posten fra enheten, som legges i bilen for å bli tatt med til terminalen.
Flere av innbyggerne langs ruta venter på posten. Et sted er det to småjenter som sammen med familiens hund henter posten, mens mammaen følger med fra verandaen. Jon-Ivar vinker, og hopper inn i bilen. Han slår fast at man får en relasjon til folk på rutene man kjører fast.
LOGISTIKK: –God planlegging må til for å få en effektiv arbeidsdag, sier Jon-Ivar Sareussen.
– Jeg vet hvem som pleier stå klar når jeg kommer. Det er trivelig, og jeg får som regel en hyggelig hilsen når jeg kommer. Langs fjorden innover mot Tovik ligger det mange fine fritidsboliger blant husene til de fastboende. En del melder adresse-
endring hit. Hyttefolket vet også å ta godt imot budet.
Når postbilen svinger inn på tunet til en av hyttene her, kommer verten ut på verandaen. Han hilser smilende, og gir beskjed om at en av naboene ikke bor der lengre, og at postkassen ofte blir overfylt.
– Det er kjekt å vite, da skal jeg gi beskjed og sjekke om vi har fått adresseendring på det, takker Jon-Ivar før ferden fortsetter.
Han har klokketro på at dørterskeltjenesten vil være et verdifullt tilbud til eldre innbyggere både i by og bygd.
– Jeg håper politikerne ser at kostnaden ved å innføre en nasjonal dørterskeltjeneste er relativt liten, sammenliknet med nytteverdien. Dessuten vil en slik tjeneste i Postens regi bidra til å opprettholde dagens postnettverk. Det er utrolig viktig, særlig
med den urolige tida verden er inne i nå, sier Jon-Ivar Sareussen.
Som distriktstillitsvalgt vet han også at utformingen av framtidas posttjenester vil være avgjørende for mange av postbudenes arbeidsplasser.
Det er mange som venter på at regjeringa og Stortinget skal ta stilling til den saken. Om det blir reduksjon i antall distribusjonsdager, vil mange arbeidsplasser forsvinne. Men dørterskeltjenesten vil berge en god del.
– Så veldig mange er spent på den saken, ja. Nå ryktes det at avgjørelsen kan drøye. Vi får bare stå på og se, sier Sareussen.
Han håper politikerne tenker seg nøye om.
– Flere andre land har innført dørterskeltjenesten med stort hell. Det håper jeg vi gjør her også, sier han.
ANDRE BOLLER: – Veiene var bortimot uframkommelige da «ho mor» var bud på samme rute som meg. Mye har endret seg på de årene som har gått. Også i Posten, sier Jon-Ivar Sareussen.
FRA VENSTRE: Eskild Wølner, Jon-Ivar Sareussen, Candy Bation Olsen, Cathrine Ertsås og Gerd Øiahals.
Sterkt representert i Bangkok
En stor delegasjon fra Fagforbundet Post og finans deltok nylig på verdenskongressen til UNI Global Union Post & Logistics. Konferansen fant sted i Bangkok.
tekst:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Selv om post- og logistikktjenestene naturlig nok er ganske så ulike fra land til land, og fra en verdensdel til en annen, er det også mange likhetstrekk. På tvers av ulikhetene er det også felles problemstillinger og satsingsområder som alle medlemslandene er opptatt av.
Derfor er det ifølge leder Gerd Øiahals og nestleder Cathrine Ertsås både nyttig og viktig å delta på globale møteplasser som dette. Foruten de to deltok nestleder Candy Bation Olsen fra Fagforbundet Post Oslo og omegn, Jon-Ivar Sareussen fra Fagforbun-
det Post Nord-Norge og Eskild Wølner, nestleder for Fagforbundet Post Østlandet på den fem dager lange kongressen i Thailands hovedstad.
– På kongressen behandlet vi blant annet en del rapporter fra perioden som ble avsluttet, samt en strategisk plan for den kommende fireårsperioden, sier Cathrine Ertsås.
De to sier framtidas posttjenester var tema, sammen med flere nært beslektede felt.
– I den forbindelse ble det debatt rundt leveringsplikten framover, grønne jobber i vår sektor, kunstig intelligens og annen teknologi, og viktigheten av sterke, gode tariffavtaler også i årene som kommer, tilføyer Gerd Øiahals.
Medbestemmelse var også et tema som fikk mye fokus.
– Globalt er fagbevegelsen opptatt av at arbeiderne skal inkluderes og få delta i arbeidet med å utvikle framtidas jobber og tjenester innen postog logikksektoren. Medlemmenes kompetanse er verdifull for å gjøre tjenestene best mulig, og vi håper og tror arbeidsgiversiden også er bevisst på dette, sier Ertsås.
Alltid god sparerente: 5,05% *
Det er ingen begrensninger i antall uttak. * Rente pr. 20. september 2025
Spar inntil 35% på dine forsikringer!
Kontakt oss på telefon 23 15 95 00. Det kan lønne seg!
Gjelder skadeforsikring. En av forsikringene må være hus, hjem- eller bil forsikring. Lofavør Kollektivhjem og Kollektiv reise teller som 2 forsikringer.
Medlemsfordeler
Nettside: fagforbundet.no/post
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Telefon: 23 06 40 00.
INFORMERER
Søknadsfrist 20. oktober
Søknad til vintersesong, samt Spania og London 2026
Vintersesongen 2026
• Uke 8 t.o.m. uke 14
• Helårshytter
• Ukesleie søndag – søndag
London 2026
• Uke 2, 2026 t.o.m. uke 1, 2027
• To leiligheter i London
• Ukesleie søndag – søndag
Spania 2026
• Uke 2, 2026 t.o.m. uke 1, 2027
• To leiligheter i Estepona, to leiligheter i Arguineguin og en leilighet i Torrevieja
(10.00 – 14.00)
• Ukesleie lørdag – lørdag
• Du kan søke på kun 1 uke
Hvordan søker du?
• Logg deg inn på fagforbundet. cabinweb.no
• Klikk på «Registrer søknad».
• Klikk på de datoene du ønsker, deretter «Fortsett».
• Velg det du ønsker å søke på, deretter «Neste».
• Du får opp «Din søknad er opprettet».
• Søknaden din blir da liggende under «Min Profil».
Etter trekning vil du få en e-post om resultatet.
Hvis du vinner i trekningen vil søknaden din bli gjort om til en bestilling under «Min profil». Mer informasjon finner du under Nyheter på bookingsiden.
Ved evt. spørsmål send e-post til hyttebooking@fagforbundet.no
AV
den lengste gikk fra trondheim til oslo.
Er alle klAre?
OK! Da setter vi kursen sørover!
Fem pAlestinere hAr sultet i hjel det siste døgnet.
så grusomt! jeg håper Vi aldri får oppleve hungersnød i norge!
50-60 kVinner og menn lA ut på den 57 mil lAnge mArsjen.
Opp alle jordens bunde trelle, opp I som sulten knuget har!
DA De kom fram til Oslo 21. juni, møtte de EN tilsvaRende mArsj som hAdde staRtet i SaRpSborg. Det siEs at 10.000 menneskEr fulgte dem inn på Youngstorget.
dAgen etter bar det til Stortinget.
Vi kreVer at det beVilges fEm millioner kroner for å avhjelpe den øyeblikkelige nødtilstaNd som herskEr blAnt de aRbeidsløsE og fattigfolk ellers.
huff, ja. MeN DeT HAR VÆRt VaNSKeLIGE TIDeR HeR TIL LANdS.
i 1932 ble det arraNgert to hungersmaRsjer for å demonStrere for mAt, aRbeid og sosial trygghet.
på oVernattingsstedene ble det holdt møter, og flere aRbeidsløsE sluttet sEg til følget.
Fikk mArsjen noe resultat?
Nei, folk måtte reise hjem igjen uten noen løfter fra myndighetene, og mAnge var veldig skuffet.
KILDER: Einhardt Lorenz, Hungermarsjen 1932, Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie nr. 1 1983. Ellen Aanesen, Hungermarsjen NRK TV 1988, Johanne Bergkvist, Hungersmarjsen til Oslo i 1932, Dagsavisen 28/1 –2022.
ETTERSPURT: – Vi jenter kan absolutt gjøre en like god jobb som gutta, og overalt i landet trengs det sjåfører, sier yrkessjåførlærling Anja Wahlberg.
Snart er Anja i mål
– Jeg håper flere jenter satser på yrkessjåførfaget, for bransjen er fortsatt veldig mannsdominert, sier Anja Wahlberg (24). Hun stortrives i stor bil på veiene i nord.
tekst:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Høstmørket er i ferd med å feste grepet på himmelen over Stangnesterminalen i Harstad når Anja Wahlberg svinger inn. Hun rygger godsbilen inn mot lasterampen på rutinert vis, hilser blidt og forteller at hun er nokså nøyaktig midtveis i arbeidsdagen sin.
– I dag jobber jeg 14:00 til 22:00. Leveransene til kundene inne i Harstad er unnagjort. Nå skal noe losses her, før bilen lastes, og jeg kan fortsette ruta med medisiner og andre leveran-
ser til Bjerkvik-terminalen for videre distribusjon derfra, forteller Wahlberg. Hun rister smilende på hodet og svarer nei på spørsmålet om hun er harstadværing.
– Jeg er nok svensk, kommer fra Dorotea i Västerbotten. Artig at dialekten ikke røpet det. Men jeg har bodd her siden 2019, sier hun.
Wahlberg sier det ikke er helt tilfeldig at hun valgte å satse på jobb som yrkessjåfør.
– Broren min er yrkessjåfør, og det er samboeren min også. Så jeg er nok inspirert av dem. Jeg har allerede fagbrev innen logistikk. Men jeg fikk lyst til å bli yrkessjåfør. Først og fremst
fordi jobben er så variert og kul. Jeg har et halvt år igjen av læretida, og trives veldig godt i Posten. Rutene jeg har er også bra. Men om Posten vil at jeg skal kjøre semitrailer på lengre ruter, så er jeg med på det også, sier Anja.
Hun nøler ikke med å anbefale yrket til andre jenter og gutter:
–Det trengs flere jenter i bransjen, som fortsatt er veldig mannsdominert. Vi gjør en like god jobb som gutta bak rattet, og de som liker å kjøre bil vil trives i lastebiler og trailere også. Det er bare å ta sjansen, oppfordrer Anja Wahlberg før hun fortsetter sin ferd mot Bjerkvik.