Fagbladet-2025-03

3 I 2025

2. MAY 2023 AT 16:44 EN TRYGGHET, FOR

Hei. Dattera di har klart det igjen. Og ødelagt livet sitt. Jeg er suspendert fra jobben,og kommer til å bli politianmeldt. Er ikke sagt opp, men det ender

«Jeg vil være til nytte»

Odin Hagen Gleditsch er ufør på grunn av en medfødt sjelden sykdom. Han vil likevel jobbe så mye som mulig, og drømmen er å leve av eget firma. 58

Møllergata 10 0179 OSLO

Telefon: 23 06 40 00

Send tips til: tips@fagbladet.no

Adresseendring: medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

FORSIDEILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

BARE BLÅBÆR?

Neida, i naturen bugner det av spiselige delikatesser.

LIVREDDERE

To år med videreutdanning gir ny kunnskap og trygghet.

STEMMER FRP, OG HEIER PÅ FAGFORBUNDET

Hege vil ha regjeringsskifte til høsten, men mener en sterk fagbevegelse er avgjørende for trygghet i arbeidslivet.

Nyhetsbrev:

Sosiale medier: Abonnér på vårt nyhetsbrev! Nettside: fagbladet.no

Facebook: facebook.com/fagbladet.no

Instagram: instagram.com/fagbladet

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

VI MÅ SNAKKE OM DET

To journalister i Fagbladet har brukt de siste månedene på å kartlegge 905 helsearbeidere som har mistet autorisasjonen mellom 2018 og 2024. Hvem er de, hva skjedde og hva gjør de nå? Bak tallene ligger det personlige tragedier, men også alvorlige og straffbare handlinger i tjenesten – som overgrep og misbruk av stillinger. Dette må vi snakke om – av flere grunner.

Det er ofte flere årsaker til at en helsearbeider fratas muligheten til å utøve yrket sitt, men rus og medisintyveri troner på toppen. I denne utgaven får du møte en av dem som åpent forteller om hva som skjedde da rusen tok overhånd. Du får også høre historien til to som varslet på en kollega av samme grunn.

Det er modig, og det er viktig å stå fram og fortelle. Tap av autorisasjon er et tabu- og skambelagt tema blant helsearbeidere. Å miste retten til å jobbe med det man er utdannet til, er også et slags tap av identitet. Kanskje kan det å høre om andres fall også virke forebyggende?

De mest alvorlige sakene er de om seksuelle overgrep begått av helsearbeidere i tjeneste. Nylig fikk den tidligere kommuneoverlegen i Frosta lovens strengeste straff for det han utsatte pasientene sine for gjennom mange år. Men han er dessverre ikke alene. I 2024 var nettopp seksuelle overgrep og rollesammenblanding den vanligste årsaken til at leger mistet autorisasjonen.

Heldigvis er det en liten andel helsearbeidere som blir fratatt autorisasjonen hvert år. Men med tanke på skadepotensialet disse sakene har, er én sak én for mye. I andre deler av samfunnet har vi nullvisjoner for alvorlige hendelser. Slik bør vi ha det i helsevesenet også. Vi håper vårt arbeid kan bidra til større åpenhet, mer kunnskap og innsikt som forhåpentligvis kan føre oss nærmere tallet null.

Løftet de lavest lønte i sitt siste oppgjør

Forhandlingsleder Mette Nord sier seg godt fornøyd med utfallet av sitt siste kommunelønnsoppgjør som leder i Fagforbundet.

TEKST: PER FLAKSTAD

Resultatet av meklingen for de kommuneansatte sikrer medlemmene i LO Kommune et generelt tillegg på mellom 14.500 og 21.200 kroner fra 1. mai i år.

Garantilønna til den nyopprettede gruppa «stillinger med krav om fagbrev og 2-årig fagskoleutdanning» øker med 20.000 kroner fra 1. mai.

I tillegg er det avtalt et ekstra tillegg fra 1. januar 2026. Ansatte i stillinger uten krav til utdanning får 1200 kroner, og ansatte i øvrige stillingsgrupper får 1300 kroner.

Fagforbundet hadde truet med streik i forhandlingene. Leder i Fagforbundet og forhandlingsleder i LO Kommune Mette Nord mener forbundet har fått utbytte av dette.

– Hele laget har fått økt kjøpekraft og vi har sikret at de lavest lønte kommer bedre ut enn

«Hele laget har fått økt kjøpekraft og vi har sikret at de lavest lønte kommer bedre ut enn det som lå på bordet under forhandlingene tidligere i vår.»

METTE NORD

det som lå på bordet under forhandlingene tidligere i vår, sier Nord.

Hun legger vekt på at avtalen nå er mer i tråd med frontfagsmodellen, og at de klarte å bli enige innenfor rammen av årets frontfagsoppgjør.

Arbeidsgiverne i KS sier seg også fornøyde med utfallet.

– KS er glad for at vi har fått en meklingsløsning som ivaretar hele laget av ansatte i kommuner og fylkeskommuner innenfor en samlet tariffavtale, som også tar hensyn til en svært vanskelig kommuneøkonomi, sier KS-forhandlingsleder Tor Arne Gangsø.

LO Kommune er den største forhandlingssammenslutningen i KS-området. LO kommune representerer rundt 190.000 arbeidstakere i kommunal sektor og består av disse forbundene: Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), EL og IT Forbundet, Creo, Skolenes Landsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. *

BLE ENIGE: Mette Nord og

Tor Arne Gangsø måtte ha hjelp av meklere, men ble enige til slutt.

Ingen streik i staten heller

Staten og LO Stat ble enige, og unngikk streik. Det sentrale tillegget blir 60 prosent av potten.

KJERSTI

Meklinga for de 42.000 LO-organiserte statsansatte endte med enighet om et lønnsopp gjør som til sammen blir 4,4 prosent, som er det samme som frontfagsramma.

Fordelinga av potten blir 60 prosent i sentrale tillegg og 40 prosent til tillegg som skal forhand les lokalt på arbeidsplassene. Dette var det store stridsspørsmålet i oppgjøret.

Det sentrale tillegget er en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg: Alle får 6600 kroner, pluss 1,5 prosent tillegg på lønna.

De sentrale tilleggene blir ulike ut ifra lønnsnivået til den enkelte.

FAGFORBUNDET FORNØYD: – Hele laget er sikret økt kjøpekraft, slår forhandlingsleder for Fagforbundet Svend Morten Voldsrud fast.

Lønn på 400.000: 12.600 kroner

Lønn på 600.000: 15.600 kroner

Lønn på 800.000: 18.600 kroner

I tillegg kommer eventuelle tillegg fra lokale

– Dette har vært en stri tørn. Vi gikk alene inn i mekling etter at de tre andre hovedsammenslutningene hadde blitt enig med staten i forhandling. Det innebar at vi startet denne meklingen med et dårlig utgangspunkt. Derfor er jeg veldig fornøyd med at vi har klart det vi først og fremst ønsket: å sikre hele laget, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.

Ny lønn for sykehusansatte

– Det har vært viktig å sikre reallønnsvekst. Det har vi fått til, sier nestleder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok.

TEKST: HENNIKA LILLO - STENBERG

LO-forbundenes krav i forhandlingene på vegne av ambulansepersonell, helsefagar beidere, sykepleiere, jordmødre, hjelpepleiere, portører, helsesekretærer, driftsoperatører, ikt-ansatte, kontor- og adminis trasjonsmedarbeidere, håndverkere og renholdere på sykehusene var økt kjøpe kraft gjennom generelle kronetillegg, og heving av overenskomstens minstelønns satser.

Fagforbundet-nestleder Helene Harsvik Skeibrok er fornøyd med resultatet. – Det har vært viktig å sikre reallønnsvekst. Det har vi fått til, sier Skeibrok i en pressemelding.

SKEIBROK, NESTLEDER I FAGFORBUNDET

Det laveste generelle tillegget ligger på 15.400 kroner, og det høyeste er 19.000 kroner. I tillegg heves minstelønnssatsene.

Skeibrok omtaler det som et løft for lavlønnsgruppene, og et rettferdig lønnsoppgjør.

Det gjennomføres ingen lokale forhandlinger i år. Det betyr at forhandlingene til medlemmer i Spekter helse, altså sykehusene, er ferdig forhandlet. Avtalen gjelder både for ansatte i helseforetak med sykehusdrift (område 10) og sykehus med driftsavtale (område 13). Oppgjøret er på linje med frontfaget.

SENTRALE TILLEGG

LOKALE TILLEGG

HELENE HARSVIK

TEKST:

BINH HEGNA OG ANDERS HAUGE - ELTVIK

BLÅBÆR

BLOKKEBÆR

BRINGEBÆR

DET ER IKKE BARE BARE BLÅBÆR

Er du helt på bærtur?

Ikke alt henger høyt og ikke er alt er surt.

Naturen er full av vekster som kan tilfredstille smaksløkene.

Om du ikke skjønner bæret, her er litt småplukk.

Finn et strå ...

Av og til kan det være lurt å gå over en bekk etter mer enn bare vann. Fra tidlig sommer til sein høst bugner det av spiselige vekster i naturens eget matkammer. Ikke bare er det et billig kosttilskudd i form av vitaminer og næringsstoffer, men det kan også gi deg andre helsefordeler. I Norge kan du, som en del av allemannsretten, nærmest plukke hva du vil, hvor du vil (se friluftsloven under). De fleste bær egner seg til saft, sylting, juice og gelé. Og frosne bær frisker opp en hjemmelaga smoothie.

TEKSTOG ILLUSTRASJON. ANDRÉMARTINSEN

HVOR OG HVEM KAN SANKE?

Hovedregelen om høsting finnes i friluftsloven § 5 første ledd (Almenhetens høstingsrett) som lyder:

«Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»

Av dyrene i norske skoger er elgen «Skogens konge».

ROGNEBÆR

HVA KAN PLUKKES NÅR TIDA ER MODEN?

MARKJORDBÆR (Fragaria vesca)

Juni og juli

Markjordbær trives i grøftekanter, i tettbygde strøk, langs hekker og gjerder. Fra sørlige strender opp til Finnmark. Fra lavland og opp til 1250 meter over havet. Finn et stå og tre dem på!

BLÅBÆR (Vaccinium myrtillus)

Juni til august

«Naturens egen antioksidant-bombe».

Blåbær vokser i skog og i åpent landskap, fra havnivå og opp mot 1700 meter over havet.

MARKJORDBÆR

BLOKKEBÆR (Vaccinium uliginosum)

Juli og august

Kalles også «skinntryte», tryte og mikkelsbær. Inneholder tre ganger så mye C-vitamin som blåbær. Blokkebær er utbredt i hele Norge fra fuktige myrer i lavlandet til tørre forblåste vidder opp til 1700 meter over havet.

BRINGEBÆR (Rubus idaeus)

Juli og august

Bringebær vokser vanligvis der det har vært inngrep i naturen, som kvisting av kantvegetasjon og veibygging.

KREKLING (Empetrum nigrum)

August og september

Vanlig krekling og fjellkrekling er en lite utnyttet ressurs som finnes i hele Norge. Fjellkrekling kalles «tørstebær». Med en neve krekling kan du slukke tørsten om du er langt fra vann på fjellet. Treak?

MULTER (Rubus chamaemorus)

August og september

Multer er vanlig på myrer med de største forekomstene nordpå. Sør i landet er det stedvis gode multeforekomster, mest i fjellstrøk. For mange er multe en uunnværlig ingrediens til juledesserten multekrem.

TYTTEBÆR (Vaccinium vitis-idaea)

September og oktober

Tyttebær er utbredt på hele den nordlige halvkule og vokser i lyngheier, furuskog og snøfattige steder i fjellet. Ansett som en gammel legeplante og inneholder en mengde mineraler og vitaminer. Et«må-ha» til viltgryte og juletallerken.

ROGNEBÆR (Sorbus aucuparia)

Helst etter en frostnatt

Vårt nest sureste bærslag etter tranebær bør sankes på sitt søteste - rett etter en frostnatt. Ved inntak av 125 gram rognebær får en voksen person dekka dagskvota av C-vitamin.

OM DU ER SULTEN

PÅ MER AV HVA

NATUREN HAR Å TILBY?

SKANN QR-KODEN.

Av sopper regnes steinsopp som «Skogens konge».

(Juniperus communis)

Bør plukkes seinhøst

Den vokser i nesten hele Norge på tørr hei og i tørr skog, opp til tregrensa. Bærene har først og fremst vært brukt til å krydre mat, øl og brennevin, (treak) Selvskreven i viltsaus.

TRANEBÆR (Vaccinium oxycoccos)

Plukkes både vår og høst

Planten er vanlig over store deler av den nordlige halvkule og vokser på torvmyrer.

Tranebærene er røde og brukes omtrent som tyttebær. Om våren etter snøsmeltinga er bærene best på smak. Før frosten kommer på høsten er de noe surere.

DET ER IKKE UGRESS ALT SOM GROR VILT Brennesle vokser overalt og regnes av mange som en uønsket gjest i hagen. Men brennesle inneholder mange næringsstoffer og egner seg bra til å lage suppe av. Ramsløk har gjort skogsvandring til en allemannssport og planten blitt en ettertraktet ingrediens i norske kjøkken.

DER DET ER EN SOPP, ER DET EN ANNEN

Sjansen er stor for at du på skogstur kan snuble over en sopp eller to. Noen er spiselige, mens andre ikke bør havne i soppkurven. Sopper du er usikker på, bør du gå ifrå. En soppkontroll (om det er i nærheten) kan gi generelle råd og sjekke innholdet i kurven. En annen mulighet er å kjøpe en soppbok eller laste ned appen digital soppkontroll. De «sikreste» soppene er dessuten de beste. Av disse regnes kantarell, traktkantarell, blek piggsopp, fåresopp og steinsopp som god matsopp. PS! Det er viktig å varmebehandle/forvelle/ tørke soppen før den spises.

– En dag for historiebøkene

– Takk for kampen! Det er ufattelig gledelig å vinne den sammen med et så sterkt lag, sa Kirsti Bergstø da fagbevegelsen og politikere fra både venstre- og høyresiden feiret at yrkesskadereglene blir endret.

Ingunn R. Jacobsen i Fagforbundets politiske ledelse er en av dem som har kjempet i mange år for å endre yrkesskadereglene.

– Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har brukt på å overbevise representanter fra alle partier om at yrkesskadereglene er utdaterte og for rigide, sa hun og var nesten på gråten av glede over at den lange og systematiske innsatsen nå endelig har fått gjennomslag.

– Dette er en dag for historiebøkene, og den kommer til å bety ekstremt mye for mange av våre medlemmer, sa hun da seieren ble feiret med en markering utenfor Stortinget samme dag som endring av yrkesskadereglene ble debattert.

Det var SV som fremmet forslaget som partiene på både høyre- og venstresiden til slutt stilte seg bak.

Til Fagbladet sa Kirsti Bergstø at hun er veldig takknemlig for alle dem som har brukt tid og krefter på å kjempe fram disse endringene.

– Det har vært en lang og systematisk kamp som har kostet mye for mange av dem som tok den uten å vinne fram. Vi skylder dem en stor takk, sa Bergstø.

Ifølge arbeidsminister Tonje Brenna innebærer stortingsvedtaket både lovendringer og forskriftsendringer, og at dette vil ta noe tid. Samtidig sa hun at hun umiddelbart ville gå i gang med arbeidet for å få gjort dette så raskt som mulig.

VEDTAKET I STORTINGET INNEBÆRER BLANT

ANNET:

• Brystkreft som rammer folk i turnus med nattarbeid skal godkjennes som yrkessykdom.

• Kreftformer som rammer brannansatte skal godkjennes som yrkessykdom.

• Ansatte som blir skadd i pålagte øvelser skal kunne få godkjent yrkesskade.

• Ansatte i risikoyrker kan få godkjent yrkesskade selv om ulykken skjedde som en del av arbeidet.

• Unntaket for psykiske og fysiske belastningslidelser skal fjernes, slik at de også kan godkjennes som yrkessykdom.

31.juli–3.aug 2025

Notodden Blues Festival er Norges største bluesfestival, og viden kjent som «Europas beste bluesopplevelse».

På Notodden kan du fra, 31. juli til 3. august, oppleve det beste som finnes innen norsk og internasjonal blues.

Du får 20 % i medlemsrabatt på festivalpass.

Opplev artister som blant annet: Mavis Staples, Jimmie Vaughan, Uriah Heep, Kep Mo, Walter Trout, Hellbillies, Sivert Høyem og mange fler.

«Somliga går med trasiga skor ...»

Festivalens tradisjonelle gratiskonsert «Somliga går med trasiga skor» er et samarbeid med norsk fagbevegelse tilknyttet LO og er et elsket arrangement under festivalen.

Med denne konserten takker Bluesen for bruken av byen og overleverer sentrum tilbake til befolkningen med en gratis festavslutning som er åpen for alle 3. august.

EKSTRA TRYGGHET:

Betaler du med ditt LOfavør Mastercard har du billettforsikring inkludert. Les mer på lofavor.no/kredittkort

Priseksempel:

Bestill via lofavor.no/ferie og fritid

eller i LOfavør-appen

STAND:

Har du spørsmål eller konkrete saker du ønsker å diskutere med noen?

– Møt oss på LO stand midt i byen, fra torsdag til og med lørdag, fra kl. 10.00- 18.00.

På jobb

Intense øyeblikk

Når liv står på spill, må du tenke klart og handle raskt. To år på fagskolen gir helsefagarbeidere teoretiske knagger å henge praksisen på.

TEKST: KARIN E SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

14

«De som kommer hit, ser ikke bare med hendene, de ser med nesa og munnen også »

* Trikkene i Oslo sporer av hver eneste uke. 22

* Jobben min: Miljøarbeider på krisesenter. 26

* I Folldal har de kulturtilbud til alle.

FLERE FAG: På simuleringsrommet er intubasjon dagens tema. Anestesisykepleier Tobias Fjærestad er med som ekstra veileder når studentene øver på luftforsyning til pasientens lunger.

En ung helsefagarbeider triller pasienten fra akuttmottak til røntgen. Pasienten er koplet opp med overvåkninga. Underveis alarmerer monitoren om at hjerterytmen slår over i flimmer. I løpet av fem minutter stanser hjertet.

Helsefagarbeideren reagerer umiddelbart ved å starte HLR (Hjerte-lunge-redning).

LIVREDNING FRISKT I MINNE

Det er Oda Bjartnes som forteller historien fra sin praksisperiode på et sykehus. For den nyutdannete helsefagarbeideren ble den plutselige akuttsituasjonen en skjellsettende opplevelse.

– Hendelsen gjorde det tydelig for meg at det er akuttmedisin og håndtering av kritiske situasjoner jeg ønsker å jobbe med, sier hun.

Heldigvis: Dagen før hadde Oda og kollegene på avdelinga gjennomført en simulering av avansert hjerte-lunge-redning (AHLR). Da pasienten fikk hjertestans, lå simuleringen langt framme i pannebrasken. Det gikk godt med pasienten.

Elin Pedersen, intensivsykepleier og faglærer, benytter Odas historie til å illustrere hvor viktig denne kompetansen er for pasientsikkerheten.

– Helsepersonell har ulike oppgaver, men alle skal starte HLR helt til noen andre, som for eksempel stansteam, tar over, sier hun.

MÅ HOLDE HODET KALDT

Oda er nå en av tolv helsefagarbeidere som tar videreutdanning i intensivpleie på Fagskolen Viken. Til daglig jobber hun på Rikshospitalets poliklinikk for øre-, nese-, hals. Det nye studiet er etter hennes mening en gyllen mulighet til å utvikle seg i den retningen hun ønsker.

De fleste arbeider på sykehusavdelinger med kritisk syke pasienter. Pasientene har komplekse skader eller sykdommer i ett eller flere vitale organer.

Tilstanden til intensivpasienten kan være stabil det ene øyeblikket – for så plutselig å snu.

KRITISK SYK: Anestesisykepleier Tobias Fjærestad instruerer de tre studentene i riktig prosedyre for intubasjon.

UTSLITT: Janne Skoftedalen har ikke krefter igjen etter gjenopplivingen. Linn Helene Gjervik trår til med en hjelpende hånd med Oda Bartnes som tilskuer.

VIDEREUTDANNING I INTENSIVPLEIE

• Toårig program som tar sikte på å gi helsefagarbeidere kompetanse som kreves for å delta i intensivpleie og pasientovervåkning.

• Utdanningen er en blanding av fysiske samlinger og nettundervisning

• Sykehuset Østfold var initiativtaker til tilbudet. Utdanninga blei utvikla i samarbeid mellom fagskolen i Fredrikstad og flere sykehus.

TIL BESTE FOR PASIENTEN

Dette er studentenes femte samling. I går hadde de teori. I dag skal teorien gjenspeiles i praktiske øvelser. På simuleringsrommet skal de trene HLR med intubasjon.

Det betyr at helsepersonell fører et plastrør ned i luftrøret til pasienten. Metoden sikrer frie luftveier og brukes under narkose, ved hjertestans og andre akutte, livstruende skader og sykdommer.

Selv om helsefagarbeiderne ikke selv skal intubere, gir øvelsen en bedre forståelse for prosedyren.

IKKE FØRSTE GANG

Før ferdighetstreninga i HLR kan begynne, plasserer studentene seg i små grupper rundt

GLEDER SEG: To spesialsykepleiere og tolv studenter gleder seg til en dag på simuleringsrommet. I startgropa sitter Daniel Almberg (t.h.) klar til å hjelpe «pasienten» med pusteproblemer.

PLASTER PÅ GUMMI: Huden på gummidokkene trenger et ekstra lag med plaster. Intensivsykepleier og faglærer Elin Pedersen (t.h.) veileder Katrine Kullerud og Tonje Evensen.

hver sin simuleringsdokke. Daniel Almberg og medstudentene gjør seg klare til kompresjon og innblåsinger.

For Daniel er hjertestans en velkjent hendelse. Han er til daglig å finne på Haukeland universitetssykehus i Bergen, nærmere bestemt på thorax-kirurgisk sengepost under hjerteavdelingen. Ikke sjelden oppstår en øyeblikkelig hjelp-situasjon.

– Hvis jeg er aleine med en pasient som får hjertestans, begynner jeg med hjertekompresjon. Det er alltid flere kolleger i nærheten, også et startteam som iblant må overta, sier han.

EN HELDIG BERGENSER

Som ansatt på Haukeland har Daniel allerede gjennomført et program for kompetanseheving i

«Kunnskap er bevisstgjørende. Vi ser flere sammenhenger, og vi kan gjøre en bedre jobb på avdelinga.»

DANIEL ALMBERG

regi av arbeidsgiver. Han har også lært nye prosedyrer og utfører flere oppgaver enn han hadde som nyutdannet helsefagarbeider i 2021. Blant annet legger han inn, steller og fjerner veneflon. Han legger også inn kvinnekateter.

– Her på fagskolen får vi en større teoretisk tyngde, sier han og mener han etter studiet kan gjøre en bedre jobb og er klar for enda flere oppgaver på sykehuset.

Han syns han er heldig som arbeider på Haukeland, hvor arbeidsgiver satser på fagarbeidere.

– Det er interessant å møte studenter fra andre sykehus. Det varierer hvilke oppgaver vår yrkesgruppe får opplæring i og mulighet til å utføre, sier han.

NYE ARBEIDSOPPGAVER

Også Tonje Evensen (30) og Katrine Kullerud (32) opplever at arbeidsgiver, Intensivavdelingen ved Ringerike sykehus, er positiv til yrkesgruppa deres og til at helsefagarbeiderne tar høyere yrkesfaglig utdanning.

– Lederen vår utvider arbeidsoppgavene våre etter hvert som vi får høyere kompetanse, sier Tonje.

De to helsefagarbeiderne har for eksempel fått opplæring i innleggelse av urinkateter på kvinner og sterilt stell av sår.

TEORETISKE KNAGGER

Tidligere utførte studentene oppgavene på samme måte som nå. Den store forskjellen er at videreutdanninga gir dem noen teoretiske knagger å henge praksisen på. De skjønner bedre hvorfor det funker å gjøre sånn og slik.

Tonje nevner som eksempel at de ofte mobiliserer en pasient i thorax-leie. Armene blir støttet opp med puter for å skape en god hvilestilling, og vinklinga av senga og puter i ryggen løfter brystkassen fram.

– Vi har gjort dette i flere år. Men nå vet vi mer om lungenes oppbygging, sier hun. *

Setter himmel og jord i

å gi Ahmad en åndelig

bevegelse for

opplevelse

Et tak som lyser. Et gulv som dirrer. Vegger som flyter av vann. Dette er en kirke ulik de fleste andre.

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

På den ene veggen sildrer vann ned langs veggen over en steinplate med bibelverset: «Den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste». Rett i nærheten er en kasse i ståhøyde fylt med myk akvariumssand. Den er til stearinlys.

– Den fungerer jo også som en kjempefin sandkasse, sier Marco Kanehl og lar sanda renne mellom fingrene.

Han er prest i Tomaskirken og ansatt i Signo, en diakonal, ideell stiftelse innen Den norske kirke. De gir skole, arbeid og helse- og omsorgstjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde.

HÅNDFAST

Tomaskirken i Andebu er verdens første sansekirke. En kombinasjon av kirkerom og sanserom.

I en kommode med 14 skuffer, har alle hver sin unike knott. Kanehl åpner en og tar fram en helt vanlig plastflaske.

– For oss er dette kanskje bare en gammel plastflaske. Men den kan man ta i munnen, slå med i hodet og lage lyd med. De som kommer hit, ser ikke bare med hendene, de ser med nesa og munnen, også.

Tomaskirken har fått navn etter disippelen Tomas, som måtte bruke hendene for å kjenne etter om Jesus virkelig var stått opp fra døden.

Her er det ingen skilt som sier «Ikke rør!»

– ET ÅPENT HUS

Ahmad og William har funnet roen sammen med sine trygge voksne som følger i dag. Peter,

BERØRING: Peter

som kom litt etter de andre, gikk rett bort til den hvite skinnsofaen og tok fram boka si.

Sangen «Måne og Sol» høres over høyttaleranlegget.

– De koser seg her, sier Kanehl.

Han treffer vanligvis elevene når det er gudstjeneste og pleier ikke å være her når skolen bruker kirkerommet.

– Vi gleder oss over at kirken blir brukt. Den skal være et åpent hus.

– ET UNIKT TILBUD

Ingvild Søyland Berg er inspektør på skolen. Hun forteller at elever med stort sansetap bruker kirkerommet ukentlig. Noen elever viser en forventning til lyder, lys og bevegelse, og blir entusiastiske og energiske.

Andre setter eller legger seg rolig på gulvet. Det kan synes som om musikken og kirkerommet virker både stimulerende og beroligende for dem.

De skiller på skole- og kirketilbud. Når elevene bruker rommet sammen med ansatte fra skolen, er det i regi av skolen.

– Det er et unikt tilbud å få oppleve Tomaskirken med vibrasjonsgulv og musikk. Det er jo landets eneste. Disse tre elevene har denne turen til Tomaskirken som fast aktivitet, sier Berg. *

LYS: William bøyer seg mot gulvet med de sterke lampene som danner ledelinja rundt vibrasjonsgulvet. I bakgrunnen sitter Ahmad i fanget til assistent Christian Rønning Larsen og prest Marco Kanehl ved siden av.

prestekjole.

«De som kommer hit, ser ikke bare med hendene, de ser med nesa og munnen, også.»

MARCO KANEHL, PREST I TOMASKIRKEN OG ANSATT I SIGNO (EN DIAKONAL, IDEELL STIFTELSE INNEN DEN NORSKE KIRKE.)

LYD: Ahmad og vernepleier

Line Merethe Bergstå kjenner vibrasjonene fra gulvet og ser lyset i taket som pulserer i takt med musikken. Bak prekestolen styrer assistent SveinKjetil Andersen musikken.

holder tillitsfullt presten Marco Kanehl i hånda etter at han kjente ham igjen uten

Overvekt? Er det ikke bare å spise mindre og trene mer da?

Svaret på det spørsmålet er egentlig NEI.

I dag vet man at mekanismene bak overvekt og vektreduksjon er mer sammensatte og kompliserte.

Det finnes ingen snarvei til varig vektreduksjon og

vi vet det kan være utfordringer og snubletråder på veien. Derfor har vi samlet kunnskap, myter, tips og råd på nettstedet SNAKK OM VEKT.no

Her kan du også hente inspirasjon fra andre.

Fakta, inspirasjon og råd på

Sendes på villspor flere ganger i uka

Trikkeførerne fører doninger på titalls tonn gjennom tett bytrafikk.

Så sender sporvekselen dem feil vei. – Det er rutine for oss at vekslene ikke er til å stole på, sier tillitsvalgt Thomas Stave.

TEKST OG FOTO: OLA TØMMERÅS

Vanligvis går det greit. Oppstår det feil på vekselen som avgjør hvilket spor trikken kjører i, går fører ut og endrer veksel manuelt. Dersom trikken allerede er kjørt i feil spor, kjører fører den noen meter tilbake og får den inn på riktig spor.

Søndag 30. mars i år gikk det derimot ikke bra. Trikken som skulle gått mot Trondheimsveien i Oslo, gikk plutselig over på sporet mot Grünerløkka. I neste sekund smalt to nye CAF-trikker inn i hverandre på den tungt trafikkerte Nybrua.

Allerede helgen etter, opplevde førere tre sporvekselfeil på Stortorget midt i Oslo.

I påska ble førerne møtt med oppslag på intern tavle i Sporveien. Der ble det innskjerpet og påminnet om at det er de som har ansvaret for at sporveksel ligger riktig.

– PROVOSERENDE DÅRLIG

Trikkefører og tillitsvalgt Thomas Stave er provosert over gammel og dårlig teknologi. – Det er rutine for oss at vekslene ikke er til å

ETTERSPURT: Vi har lenge påpekt dårlig og gammel teknologi for sporvekslerne, men når ikke opp, sier Thomas Stave, leder av Sporvognsklubben i OSA (Oslo Sporveiers Arbeiderforening).

stole på. Vi vet at de kan slå over selv om tavla viser at de ligger riktig, sier Stave.

Men selv om førerne er vant til å rette opp, mener han systemet burde vært bedre.

– Det er provoserende at det brukes så lite penger på å oppruste teknologi som kunne sikret fører og alle som eventuelt rammes av en ulykke. Selv om det er brukt 6,2 milliarder på nye høyteknologiske trikker og infrastruktur, har ikke de gamle sporvekslene nådd opp på prioriteringslista, sier han.

KAN FÅ KONSEKVENSER

Når trikken er i byområdet, føres den etter vegtrafikkloven. Den gir fører ansvaret for kjøretøyet.

– Det er oss det går ut over. Det er vi, som førere av kjøretøyet, som har ansvaret. Det er vi som må møte i retten dersom det går galt, sier Stave. Sporveien avviser Fagbladets spørsmål om antallet slike feil per år med henvisning til at kunnskap om antallet vekselfeil kan medføre «uønskede handlinger». Men det er ingen hemmelighet at feil skjer, og skjer ofte.

SJEKKPUNKT: På denne avstanden sjekker fører signalet på lysstavla.

«Det er vi som må møte i retten dersom det går galt.»

THOMAS STAVE, TILLITSVALGT OG TRIKKEFØRER

– Sviktende teknikk for sporvekslene er ingen ny problemstilling. Vi har pekt på den mange ganger, også ved forarbeidene for fornyelse av trikker og trikkenett i Oslo, sier Ola Floberg, leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening. Floberg beskylder Sporveien for å løse problemet ved å la fører ta ansvaret. – Det er jo rimeligste alternativ. Egentlig er det litt forunderlig, med tanke på hvor mye teknologioptimister spesielt Ruter er, sier Floberg.

SKAL IKKE HA GJORT FEIL

Etter hva Fagbladet erfarer, skal følgende være klart fra granskningen av hendelsen ved Nybrua: Fører har forklart at sporveksel lå riktig vei. Ifølge dataene som lagres i trikken, har ikke fører trykket på knappen som sender et signal til vekselen om å skifte retning. Sporvekselen har likevel mottatt signal om å skifte retning. Av uviss årsak.

Stave forklarer rutinen slik: Når trikken nærmer seg veksling, er det først en markering i veien. Der skal fører sjekke om veksel ligger riktig. Det vises på en signaltavle plassert mellom markering og veksel (se grafikk).

VEGTRAFIKKLOVEN OG JERNBANELOVEN

Når trikken kjøres i bygatene, sorterer den under vegtrafikkloven. Fører tillegges samme ansvar for kjøretøyet som på en bil eller buss, og er dermed ansvarlig for at den følger riktig trasé. Ved kjøring i egne traseer utenfor sentrum, sorterer trikken under jernbaneloven.

FØRERS ANSVAR:

• Sporveksel skal ligge fast i én retning. Fører må trykke på en knapp som sender signal og legger sporveksel en annen vei, dersom trikken skal skifte retning.

• Ved en markering 20-30 meter før veksleren, må fører sjekke om den ligger som den skal. Dette ser fører på en tavle med tre lyssignaler. De går enten fra midten og opp til venstre, eller fra midten opp til høyre.

• Tavlen er plassert om lag ti meter fra veksleren. Når trikken nærmer seg, endres signalene fra tre prikker til fem. Det betyr at veksleren er låst i en retning. Den kan dermed ikke påvirkes av signal fra andre trikker eller annen elektronikk med tilsvarende frekvens.

Selv om signalet viser at trikken vil gå i riktig spor, kan det endre seg i sekundene fra markeringen til kuben. Når trikken nærmer seg veksel, vises kun signalet for at veksler er låst. Da er det ikke lenger mulig å se på signaltavlen hvilken vei veksel ligger.

– Feil på veksel oppstår. Feil der den av ukjent grunn mottar et signal om å skifte spor, forklarer Stave.

Han har selv opplevd det bak spakene på trikken.

Sporvekslene er fra før årtusenskiftet. Selskapet som i sin tid installerte det, finnes ikke lenger. Ifølge Floberg har ansatte etterspurt ny teknologi i årevis.

– Vi tok opp at dersom førerne ikke har egen utgang fra førerhytta, så må de ut gjennom passasjerdelen hver gang en veksel må endres manuelt. Vi fikk beskjed om at dette ikke ville bli et problem i framtida. Det er det altså fortsatt, sier han.

TRIKKEN KJØRES MANUELT

Sporveien kommenterer ikke hendelser som fortsatt er under granskning, som kollisjonen

ved Nybrua. Pressekontakt Tonje Bergmo sier følgende om systemene: – I motsetning til tradisjonell jernbane, hvor signalsystemer styrer trafikken og assisterer togfører, kjøres trikken manuelt av trikkeføreren. Veksel legges i riktig stilling via en knapp i førerrommet, og fører sjekker at denne har lagt seg riktig før trikken kjører over vekselen. Dette er det samme for nye og gamle trikker, forklarer hun via e-post.

Fagbladet har også spurt Sporveien om hvorfor det ikke er tatt i bruk teknologi som

SMELL: Like etter sporveksler tok trikken av i feil retning 30. mars i år. Denne gangen gikk det ikke så bra.

kunne ha stoppet trikker på feil spor eller som holder for høy fart. Sporveien svarer at selskapet jobber aktivt med problemstillingen.

Når det gjelder hvor godt de ansatte blir hørt, svarer en annen av Sporveiens pressekontakter, Tone Tuhus, at selskapet har en annen oppfatning enn de tillitsvalgte.

– Vi opplever å ha god og løpende kontakt med både tillitsvalgte og verneombud, og viktige saker følges opp i egne arbeidsgrupper når det er nødvendig. Vi lytter til alle forbedringsforslag og innspill som kommer, sier hun. *

SLIPPER UT: Nina Nerison er glad for at bare et fåtall av de som kommer til krisesenteret, flytter tilbake til mannen eller kvinnen som har kontrollert dem ved hjelp av vold.

Det verste i verden

Nina og kollegene på krisesenteret gir kvinner og menn styrke og selvtillit til å forlate voldsutøveren for godt.

Hun klarer ikke alltid å legge fra seg jobben når hun går hjem for dagen.

– Her hører vi mange tøffe historier, forteller Nina Nerison (63).

Etter 14 år møter hun skjebner som fremdeles kryper inn under huden. Som ikke slipper taket.

ØDELAGT SELVBILDE

Nina er helsefagarbeider og miljøarbeider på Krisesenteret Telemark.

De som oppsøker krisesenteret, har alle ei historie om psykisk eller fysisk vold. Ofte handler historien om begge deler. Både barn og voksne forlater et liv i utrygghet når de kommer hit.

– Den psykiske volden er vel så nedbrytende som den fysiske, tror Nina.

Merker etter slag og spark forsvinner. Usynlige og gjentakende nedsettende kommentarer blir værende. Har du daglig fått innprenta at du er stygg, dum eller feit, tror du etter hvert at det er sant.

VERRE ENN VI TROR

Noe av det første som skjer når en kvinne eller mann flytter inn på krisesenteret, er at volden de har vært utsatt for, blir kartlagt. De blir bevisst psykisk vold, som for eksempel nedsettende kommentarer, skremmende fort bilkjøring og trusler om å drepe andre eller seg selv.

DET BESTE

MED JOBBEN

Å hjelpe mennesker ut til et bedre liv.

UTFORDRENDE

MED JOBBEN

All volden.

– Kartlegginga er veldig bevisstgjørende. De fleste har levd med mer vold enn de trodde, opplyser Nina.

For å tydeliggjøre omfanget av volden, bruker de en skala som går fra null til hundre. Den samla voldsutøvelsen graderes som liten, moderat, alvorlig eller livstruende. Krisesenterets erfaring tilsier at vold i nære relasjoner er underrapportert.

Det er først nå, når de har kommet i trygghet på krisesenteret, at mange klarer å ta innover seg hva de selv og barna har gjennomlevd.

– Volden var blitt en del av hverdagen, og det unormale var blitt normalt, forklarer miljøassistenten.

STORESØSTER

Mange historier gjør sterkt inntrykk. Nina nøler, men hun tror det aller tyngste er møtene med ungdommer som er utsatt for vold.

For eksempel de som lever med det ene beinet i norsk kultur og det andre i kulturen i foreldrenes hjemland. Friheten de føler på skolen, kolliderer ofte med strenge regler hjemme.

– Jeg forstår knapt hvor vanskelig de har det. Og det er fryktelig når det ender i ærerelatert vold, syns hun.

Når disse unge jentene endelig har klart å løsrive seg, og krisesenteret har skaffa nytt bosted, er det noen som gir opp.

– De har kanskje yngre søstre. De går med en

TEKST: KARIN E SVENDSEN FOTO: MARIANNE OTTERDAHL JENSEN

TRENGER HVERANDRE: – Vi har et tøft yrke, og vi er avhengige av et godt arbeidsmiljø, sier Nina Nerison. Her sammen med kollegene (f.v.) Moti Jahangiri, Nina Nerison, Pia Waldenstrøm Haug (med ryggen til) og Therese Skoe.

frykt for hva som skjer med dem. Følelsen av ansvar blir for sterk, og de reiser tilbake for å forsvare småsøstrene.

MER STYRKE, MINDRE SKAM

– Mange foreldre skammer seg over hva de har latt voldsutøver gjøre mot dem selv og mot barna, forteller Nina.

De ansatte kurser og veileder beboerne og dagbrukerne for å øke innsikten i hvordan vi mennesker reagerer i pressa situasjoner. De får et verktøy for å forstå hvordan kropp og hjerne fungerer.

Håpet er at økt kunnskap og normalisering av deres egen handlemåte skal mildne følelsen av skam og gi dem styrke til å fortsette livet uten vold.

FÅ FLYTTER TILBAKE

Mye er forandra siden de første krisesentra ble etablert av feministene på 1970-tallet. Et stort framskritt er at de aller fleste som nå flytter ut, ikke går tilbake til voldsutøveren.

– Heldigvis klarer vi å hjelpe de fleste, konstaterer Nina.

Men fremdeles er håpet og troen så sterk hos

HVORDAN BLI

MILJØARBEIDER

PÅ KRISESENTER

Det fins ingen egen utdanning for å arbeide på krisesenter. Nina Nerison hadde erfaring fra arbeid i rus- og psykiatri (ROP-feltet) og barnehage før hun utdanna seg til helsefagarbeider. Også fagbrev i barne- og ungdomsarbeid er relevant.

Det avgjørende er personlig egnethet. Disse egenskapene tenker Nina er nødvendige:

• Du må være glad i mennesker.

• Du må like rollen som hjelper.

• Du må være raus, og ikke dømmende.

• Du må være åpen, og ikke forutinntatt.

noen at de flytter sammen med voldsutøveren igjen. Når en tidligere beboer kommer tilbake til krisesenteret, er jobben til miljøarbeideren og kollegene å hjelpe den voldsutsatte til å bygge opp enda mer selvfølelse og styrke.

– Vi har klart noe viktig når de kommer tilbake uten å skamme seg over det.

Det er deres trøst.

En grunn til at ikke alle tør å forlate voldsutøveren for godt, er barna. De kan ikke risikere at en far eller mor som tidligere har mishandla ungene sine, får samværsrett. Da velger mange å flytte tilbake for å ha en viss kontroll over hva barna utsettes for.

VOLD ELLER ENSOMHET

De aller fleste får etter hvert styrke nok til å etablere seg uavhengig av voldsutøver. Men det fins unntak:

Nina minnes en kvinne på over 80 år. Hun hadde levd under et voldsregime i mer enn 50 år. Mannen hadde hatt full kontroll, og hun hadde mista kontakten med venner og familie.

Ensomheten førte henne tilbake til voldsutøveren.

Andre eldre opplever at når ektefellen får en

HJERTEROM: Alle leilighetene har plass til mamma eller pappa med ett eller flere barn.

«Den psykiske volden er vel så nedbrytende som den fysiske.»

demenslidelse, forvandles en tidligere rolig person til å bli voldelig.

– Volden er like skadelig selv om den følger med en sykdom, understreker helsefagarbeideren.

FØLGER OPP

De elleve ansatte på krisesenteret syns de har gjort en god jobb dersom en beboer ikke tar kontakt igjen etter utflytting. Men alle er velkomne tilbake når de har behov for det.

– Vi følger opp de aller fleste i reetableringsfasen, forteller Nina.

Etter utflytting fra krisesenteret har mange behov for dagsamtaler.

– Noen trenger å bearbeide gamle eller nye hendelser, andre strever de med følelsesmessige reaksjoner. Noen trenger også støtte for å holde fast ved bruddet med voldsutøveren, utdyper hun.

AVHENGIGE AV HVERANDRE

De ansatte rullerer mellom kvinne- og mannsavdelinga.

– Vi håper på sikt at kvinner og menn kan bo på samme avdeling, sier Nina.

En grunn til at Nina og kollegene hennes ønsker en felles avdeling for kvinner og menn, er hensynet til barna.

– Når barnet til en pappa ser ut av vinduet at de andre ungene leker, vil jo han eller hun også være med, sier Nina.

Da spør de alle mammaene om det er greit at mannen og barnet hans kommer ned. Hittil har ingen sagt nei til det.

Nina er klar på at de ansatte er helt avhengige av hverandre og av et godt arbeidsmiljø. De utveksler informasjon om beboerne, ser etter løsninger, og ikke minst deler og bearbeider de gode og vanskelige følelser.

– Det er et tøft yrke. Men veldig givende når vi ser hva vi kan gjøre med et liv. *

TRØST: Barna som bor på krisesenter, har ofte mange hemmeligheter, skremmende erfaringer og vonde følelser. Nina håper de finner trøst i en stor, myk bamse.

ÅPEN

ADRESSE

• Krisesenteret Telemark har til sammen elleve ansatte med ulik helseog sosialfaglig utdanning. De tar imot kvinner, menn og barn fra nesten alle kommunene i fylket.

• På kvinneavdelingen er det ni leiligheter, på mannsavdelingen to. Alle har eget bad og kjøkken. Begge avdelingene har også felles kjøkken og stue.

• De ansatte roterer mellom avdelingene.

• Både voksne og barn som bor her, har en primærkontakt. Barn fra treårsalderen og oppover får primærkontakt med barnefaglig bakgrunn.

• I løpet av 2024 overnattet 14 menn, 77 kvinner og 71 barn. Senteret tilbyr også dagsamtaler for tidligere beboere og andre som trengte hjelp og råd. Til sammen 127 voksne brukte dette tilbudet i fjor, og de ansatte gjennomførte i alt 452 samtaler.

Den kulturelle gullgruva

Ved foten av Rondane og Snøhetta ligger det lille gruvesamfunnet Folldal. Her dyrkes det ene musikktalentet etter det andre fram. Oppskriften er like enkel som den er genial.

TEKST: INGEBORG V RANGUL OG KATHRINE GEARD FOTO: KATHRINE GEARD

På scenen i den gamle kinoen står 7. klassingene Torgrim

Berget Streitlien, Ivar Kjønsberg og Christer Bakke i bandet Bad Boys og spiller «Freezing Moon» av Mayhem på full guffe.

– Hva skjedde nå, bryter kulturskolelærer Ronny Bekken Larsen ut.

– Dere sang jo? Det har dere ikke gjort før. Jeg har jo prøvd å motivere dere hele året.

Gutta har nettopp kommet tilbake fra kulturarrangementet UKM på Otta. Der måtte læreren steppe inn som sanger på «Three Little Piggies» av Green Jellÿ.

Dette måtte de gjøre noe med. Derfor hadde gutta øvd på å synge før dagens bandøving. Målet om å slå Alvdal og Tynset i UKM krever sitt.

Hver tirsdag øver de på kulturskolen. I tillegg møtes de i musikkbingen nesten hver uke. Alle tre er enige om at rockeverksted er kulere enn fotball.

MYE KULTUR FOR BARN OG UNGE

Fjellbygda med Norges høyest beliggende kommunesenter og 1500 innbyggere, har skapt en kultur for kultur.

Det har satt Folldal på kartet. Kommunen har nådd til aller øverste plass både i rangering av landets beste kulturskole og kåring av «Norges musikk-kommune» de siste årene. På Norsk kulturindeks, som også står bak kulturskolekåringen, rangerer kommunen høyest i kategorien kultur for barn og unge.

Kulturskolen har nettopp avsluttet sitt 36. skoleår. På rockekonserten i påsken kom det 70 betalende tilhørere.

– Det kommer alltid folk når vi arrangerer noe, sier Ronny Bekken Larsen, som gir god kontakt med andre foreninger og lag mye av æren for det.

Larsen er en allsidig aktør i lokalsamfunnet. I tillegg til å være kulturskolelærer er han også kinomaskinist, fritidsklubbleder, tillitsvalgt og lokalpolitiker for Rødt.

Sammen med kulturskolerektor Arne Olav Vårtun loser han over 100 elever gjennom et kulturskoleår. Telles alle medlemmene i kor og korps, er det over 250 personer de møter hver uke.

KULTUREN ER LIMET I BYGDA

I dag ligger kulturskolen i Folldal helt i lands-

HARDROCK: Christer Bakke og Torgrim Berget Streitlien, med Ivar Kjønsberg på trommer, vil ikke at Alvdal og Tynset skal være bedre enn dem på UKM. Fra nå av synger de selv uten læreren.

«Kulturen er limet i bygda. Fra ungene til blandakoret hvor snittalderen er 70 år.»

ARNE OLAV VÅRTUN, KULTURSKOLEREKTOR

toppen når oppslutning måles i forhold til elever i skolepliktig alder og antall innbyggere.

Tilbudene er mange: Alt fra dans, sangkor og korps, til visuell kunst, brukskunst, lys- og lydverksted og teater – og hele fire rockeverksteder.

Lærerne setter sammen grupper og band etter avtale med elevene ut fra nivå, alder og geografi.

Bredden er stor med både små og store grupper og individuell undervisning. I tillegg har skolen en samspillgruppe, et musikktilbud for elever med behov for spesiell tilrettelagt undervisning.

Kulturskoletilbudene er også lagt direkte etter skolens slutt, slik at elevene slipper hjemom og tilbake.

Vårtun mener at den mangfoldige kulturen er en viktig årsak til at folk vil bo i Folldal. Tilbudene er viktig for å tiltrekke seg en god del barnefamilier, mener han.

– Kulturen er limet i bygda. Fra ungene til blandakoret hvor snittalderen er 70 år. Uten kultur hadde vi vært ei lita grend. Det er mange som flytter tilbake til bygda når de får barn. Det er redningen for oss. Vi har fortsatt skolekorps. Det er det ikke alle som har lenger.

Kulturskolen har også måtte tåle sine kutt. Noe er kuttet på driften og rektoren frykter at det kan bli mer.

– Jeg er redd vi vil merke det godt. Vi kan ikke bare tenke lovpålagt eller ikke.

Ronny Bekken Larsen forteller at kultur-

ØVINGSKLARE: Torgrim

Berget Streitlien, Christer Bakke og Ivar Kjønsberg i trappa i den gamle kinoen i Folldal. Iver Fallet mangler, men øve skal de likevel.

budsjettet drives på et minimum, og ytterligere kutt vil bety å fjerne tilbud som for eksempel kinoen.

– Det har vært foreslått politisk, men ikke fått flertall, heldigvis, forteller Rødt-politikeren.

MYE FRIHET I UNDERVISNINGEN

Vårtun har vært rektor på kulturskolen i 25 år. Filosofien hans er stor bredde, ikke å dyrke fram enerne. Enerne kommer av seg selv.

– Får de tenning, blir de gode. Mange elever er med på mye og får et bredt grunnlag. Plutselig er de på et høyt nivå.

En annen grunn til at kulturskolen lykkes, er fellesskapet i lærerstaben. Det er en liten

kulturskole med mange småstillinger og annen jobb ved siden av.

– Vi har fått tak i de rette folkene og vi legger til rette for at de skal kunne gjøre en god jobb. Lærerne har stor frihet i undervisningen.

KLUMP I HALSEN

Kulturskolen i Østerdalskommunen har dyrket fram flere spellemannsnominasjoner og -vinnere.

I 2022 vant den samiske gruppa Gabba Spellemannsprisen for tradisjonsmusikk. Gruppas produsent Ola Brandsnes Vårtun er folldøl og sønnen til rektor.

Samme år var Ragnhild Moan nominert i kategorien elektronika med bandet han gaiden.

ALTMULIGMANN: Ronny

Bekken Larsen er i tillegg til å være kulturskolelærer også kinomaskinist, fritidsklubbleder, tillitsvalgt og lokalpolitiker for Rødt. Ansvar for godteri og drikke hører med til ansvaret.

I fjor var tidligere kulturskoleelev Synnøve Brøndbo Plassen nominert til spellemannsprisen for andre gang med albumet «Den lyse dag».  Moan og Plassen satte sist sommer opp tre fulle forestillinger med det musikalske utespelet «STREIK!», basert på historien om en av Norges lengste arbeiderstreiker.

Kulturskolens rektor spilte lederen i Folldal Gruvearbeiderforening, Ole Beck.

– Det er moro å tenne gnisten i ungene. Gi dem et godt grunnlag. Enerne kan dukke opp blant de man minst tror. Elever med utfordringer som lykkes. Jeg får klump i halsen, sier rektor Vårtun. *

Frykt og avsky i Kommune-Norge

Når budsjettene blir strammere i norske kommuner, blir konfliktene hardere.

Det får ofte konsekvenser også for kommunens øverste administrative sjef.

TEKST: INGEBORG V RANGUL

ANDØYA, 2025: Kommunedirektøren går av etter å ha kommet i offentlig klammeri med en lokal mangemillionær.

STRANDA, 2025: Kommunedirektøren politianmelder flere kommunestyrepolitikere for lovbrudd.

MOSKENES, 2024: Kommunedirektøren går av etter åpen konflikt med ordføreren.

LØDINGEN, 2023: Kommunedirektøren –den sjette på åtte år – fjernes på dagen. Hun hevder senere hun mistet jobben basert på løgner og rykter. De er ikke alene.

Antallet kommunedirektører som har sluttet er på det høyeste nivået som er målt siden 2008, viser en ny rapport som Universitetet i Agder har utført sammen med Kommunedirektørforum. I oktober i fjor meldte NRK at 20 kommunedirektører hadde fått sparken så langt det året. Flere har måttet gå siden da. – Vi står ovenfor tøffe utfordringer. Vi må

GODE RÅD :

• En profesjonell rekrutteringsprosess hvor kommunens utfordringsbilde kommer klart fram.

• Folkevalgtes arbeidsgiverrolle overfor kommunedirektøren tas på alvor.

• Godt samspill mellom politikk og administrasjon og avklaring av roller.

• Kommunedirektøren må ha en arbeidsavtale som gir tilstrekkelig trygghet og forutsigbarhet, og anbefales ikke å frasi seg stillingsvernet uten tilstrekkelig balanse i avtalen.

25-30 år tilbake i tid for å finne en like tøff økonomisk situasjon i kommunene som i dag. Når krybba er tom, da blir det ofte kommunedirektøren som blir syndebukk, sier styreleder i Fagforbundet Kommunedirektører og andre toppledere, Svein Skisland.

«Vi står ovenfor tøffe utfordringer. Vi må 25-30 år tilbake i tid for å finne en like tøff økonomisk situasjon i kommunene som i dag.»

Han har vært kommunedirektør i Vennesla i snart 20 år, og var før det elleve år i nabokommunen. Han har opplevd fire ulike ordførere. Vennesla hadde negativt resultat i fjor for første gang på mange år. Rundt halvparten av alle landets kommuner hadde negativt resultat.

MANGE SAKER – INGEN ER LIKE

Kommunedirektørens plikt er å være tydelig. Og det er lett å komme i tøffe situasjoner når prioriteringene blir harde.

– Jeg tror dette er en del av det bildet vi ser nå. I tillegg viser undersøkelsen fra Universitetet i Agder at så mange som 26 prosent av kommunedirektørene sier fra seg stillingsvernet. Dette advarer Fagforbundet mot, fordi man stiller svakere når det blir en konflikt.

– Det er en spesiell stilling å ha et kommunestyre som sin arbeidsgiver. Likevel kan ikke arbeidsgiver, som er det folkevalgte organet i kommunen, bare si opp en kommunedirektør

LANG ERFARING: Svein Skisland er en erfaren kommunedirektør med snart 20 år som Venneslas kommunes øverste administrative leder.

ved et benkeforslag. Utrolig nok kan det se ut som om enkelte kommunestyrer ikke tenker på at de også overfor kommunedirektøren må forholde seg til en arbeidsmiljølov.

Fagforbundet bidrar med hjelp og støtte. Inkludert tilbud om juridisk hjelp.

Konfliktfylte avganger har høye kostnader og store omkostninger. En rapport fra Kommunedirektørforum fra 2021 anslår kostnader ved å si opp en kommunedirektør til mellom en og fire millioner kroner. I tillegg til økonomiske utgifter, skader det kommunens omdømme og gir redusert framdrift i politiske vedtak og omstillinger.

FAKSIMILER FRA NRK OG KOMMUNAL RAPPORT.

– I tillegg kommer de personlige belastningene. Vi er stadig inne i saker. Ingen er helt like.

AVKLAR ROLLEFORDELINGEN

En gjenganger i konfliktsakene, forteller Skisland, er konflikt mellom det politiske flertallet og kommunedirektøren.

– Vi prøver å gi god bistand i saker og menneskelig støtte og råd. Helst før det eskalerer, slik at man kommer ut av konflikter på en ryddig måte.

Et grunnleggende tillitsforhold mellom ordfører og kommunedirektør og en god rolleavklaring i fredstid, er svært viktig.

De folkevalgte får en opplæring i forkant av kommunestyreperioden, blant annet gjennom KS’ Folkevalgtprogram. Det er viktig at en gir kommunestyret god opplæring i arbeidsgiverrollen og grenseoppgangen mellom politikk og administrasjon.

– Rolleavklaring er viktig. Det er også viktig å ikke glemme opposisjonen. Kommunedirektøren har ansvar for å yte god service til alle kommunestyremedlemmene.

Et annet forhold Skisland ser er kilde til konfliktsaker, er varslingssaker mot kommunedirektøren. I enkelte saker har han sett at varslingsinstituttet misbrukes.

– Hvis dette ikke håndteres på en profesjonell og ryddig måte av den politiske ledelsen i kommunen, kan det oppstå unødvendige og fastlåste konfliktsituasjoner som ender opp med avslutning av arbeidsforholdet.

REKRUTTERINGSBYRÅENES ANSVAR

I Vennesla er de opptatt av å være ekte, åpne og ærlige.

– For min del er det viktig med en god porsjon ydmykhet i tillegg. Vi er ikke verdensmestere. Jeg er åpen hvis det er noe jeg ikke kan svare på og for meg er det viktig å ha en høy etisk standard på det jeg gjør.

Noen kommuner skifter hyppig. Det koster vanvittig mye penger og skaper dårlig omdømme. Skisland mener mye kan løses i ansettelsesprosessen.

– Rekrutteringsbyråenes jobb er derfor viktig. Kommunen må også være åpen og realistisk når det skal rekrutteres nye. Vi må få mer fokus rundt dette, sier han. *

DETTE GJØR EN KOMMUNEDIREKTØR:

• Leder den samlede kommunale administrasjonen.

• Påser at saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.

• Sørger for at vedtak som treffes av politiske organer blir iverksatt uten ugrunnet opphold.

• Har det løpende personalansvaret for den enkelte ansatte inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner.

KILDE: KOMMUNELOVENS § 13

tema / autorisasjon

Når helsearbeidere blir helsefarlige

Fra 2018 til 2024 mistet 905 helsearbeidere retten til å jobbe i yrket sitt.

I en serie artikler ser Fagbladet nærmere på hvem de er, og hva som skjedde etterpå.

Fagbladet har de siste månedene gått gjennom samtlige saker mellom 2018 og 2024 hvor helsepersonell er fratatt autorisasjonen.

Bak tapene ligger personlige tragedier, målrettede overgrep, kriminelle handlinger og historier om dem som aldri skulle hatt autorisasjon.

På de neste sidene får du de første artiklene av det som kommer til å bli en serie om temaet tap av autorisasjon.

Artiklene er blitt til gjennom omfattende innsyn i helsemyndighetenes saksbehandling, og intervjuer med nåværende og tidligere helsepersonell. Vi har også brukt

åpne kilder som helsepersonell-registeret, domstolene, Statistisk sentralbyrå, mediearkiver og sosiale medier.

Vi understreker at Vær Varsom-plakaten alltid er vår rettesnor i møte med etiske dilemmaer og journalistiske utfordringer. Det gjelder også dette prosjektet.

Arbeidet har fått støtte fra Fritt Ord.

Ta kontakt med oss hvis du har tips om saker som på en eller annen måte berører helsepersonell og autorisasjon.

MARTE BJERKE marte.bjerke@fagbladet.no

RØNNAUG JARLSBO ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

KILDE: HELSETILSYNET

Dagen Anne Emilie Larsen ble autorisert sykepleier, var en av de stolteste i livet hennes. Dagen hun mistet autorisasjonen, raknet alt.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: KRISTIN SVORTE

«Jævla piller

ÅPEN: Anne Emilie Larsen ble tatt på fersken i å stjele medikamenter på jobben, og ble en av 32 sykepleiere som i 2024 mistet retten til å utøve yrket sitt. Hun vil være åpen om alt som har skjedd.

piller igjen»

tema / autorisasjon

Bunnpunktet i Anne Emilie Larsens liv inntraff om ettermiddagen 2. mai 2023. Hun var på vei for å skifte, da lederen for hjemmebaserte oppgaver ba henne bli med inn på et møterom. Der ventet ytterligere to ledere med alvorlige ansiktsuttrykk. Anne Emilie skjønte ingenting.

– Eller, egentlig skjønte jeg jo alt… Der og da bestemte jeg meg for å være dønn ærlig. Jeg var tatt på fersken, ærlighet var min eneste mulighet hvis jeg noen gang skulle kunne se andre folk i øynene og meg selv i speilet.

drakk mens jeg ventet på hva som skulle skje: Når ville jeg høre fra politiet? Hva ville Statsforvalteren foreta seg? Når kunne fastlegen hjelpe meg?

I tillegg til å miste autorisasjonen ble Anne Emilie dømt i tingretten for underslag av medikamenter og forfalskning av kollegers underskrifter. Hun innrømmet alt uten å mukke.

– Men for en som aldri hadde fått tøffere straff enn en fartsbot, var selvfølgelig påstanden om fengsel i 60 dager som et slag i magen.

«Resten av uka satt jeg sikkert og drakk mens jeg

ventet på hva som skulle skje.»

Flere kolleger hadde sett at sekken hun satte fra seg på pauserommet, var full av multidoseposer. På møtet fikk hun vite at hun kom til å bli politianmeldt, og at Statsforvalteren ville få beskjed om hva som hadde skjedd. Etter to timer stavret hun ut, satte seg i bilen og kjørte hjem. Klokka 16.44 sendte hun en melding til faren. Den begynte slik: «Hei. Dattera di har klart det igjen. Og ødelagt livet sitt. Jeg er suspendert fra jobben, og kommer til å bli politianmeldt. Er ikke sagt opp, men det ender vel med det. Og jeg mister sikkert autorisasjonen, så da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jævla piller igjen.» – Resten av uka satt jeg sikkert og

Da dommeren fikk høre om Anne Emilies bakgrunn, og at hun skulle i gang med behandling, ble dommen omgjort til 60 timer samfunnstjeneste.

De første åra i Anne Emilies liv var preget av ensomhet og uro.

Den frie oppdragelsen foreldrene hadde praktisert ovenfor de eldre søsknene, funket ikke på henne. Mangelen på rutiner og grenser resulterte i innsovningsproblemer, altfor mange hull i tennene, skolevegring og symptomer på depresjon.

Som 11-åring debuterte hun i psykiatrien.

Da hun var 14, døde moren.

Hun fikk utskrevet antidepressiva for å håndtere sorgen. Det gikk sånn passe. Anne Emilie møtte enda sjeldnere på skolen, men siden selvfølelsen hennes

DEDIKERT: Anne Emilie elsket jobben som sykepleier, og håper at hun en dag igjen skal få bruke de kvalitetene hun mener gjorde henne spesielt godt egnet i yrket: Engasjement, dedikasjon og vilje til alltid å strekke seg litt lenger for pasienten.

YRKER I HELSEVESENET

KREVER AUTORISASJON:

Ambulansearbeider

Apotektekniker

Audiograf

Bioingeniør

Ergoterapeut

Farmasøyt

Fotterapeut

Fysioterapeut

Helsefagarbeider

Helsesekretær

Hjelpepleier

Jordmor

Kiropraktor

Klinisk ernæringsfysiolog

Lege

Manuellterapeut

Naprapat

Omsorgsarbeider

Optiker

Ortopediingeniør

Ortopist

Osteopat

Paramedisiner

Perfusjonist

Psykolog

Radiograf

Sykepleier

Tannhelsesekretær

Tannlege

Tannpleier

Tanntekniker

Vernepleier

KILDE: HELSEDIREKTORATET

AUTORISASJON

• En autorisasjon er en bekreftelse fra offentlige myndigheter på at du oppfyller formelle og faglige krav til en yrkestittel. En person uten autorisasjon har ikke lov til å bruke noen av de 33 helsefaglige yrkestitlene som omfattes av helsepersonelloven.

• Å miste autorisasjonen innebærer ikke bare å miste jobben. Tap av autorisasjon betyr at du mister muligheten til å utøve yrket du er utdannet til. For mange helsearbeidere er yrkestittelen også en viktig del av deres identitet.

var knyttet opp til skoleprestasjoner, stilte hun til prøver og kom seg gjennom ungdomsskolen og videregående. Deretter stoppet det opp. I stedet fulgte noen demotiverende år på Nav.

Hvis noen spurte, startet hun gjerne historien om oppveksten sin med setningen «egentlig er det rart jeg ikke har blitt rusmisbruker.» Etterfulgt av en kort, galgenhumoristisk latter.

En kveld da hun var i begynnelsen av tjueåra ble Anne Emilie ufrivillig vitne til knivdrap på den lokale puben. Over hundre pubgjester var til stede, ifølge lokalavisa. Emilie var en av få som

forsøkte å redde den jevnaldrende gutten fra å dø. Det lyktes dessverre ikke. – Men jeg tror erfaringen med at jeg var en som klarte å handle i en akuttsituasjon, bidro til at jeg begynte på sykepleien høsten etter.

Noe av det første hun gjorde etter å ha blitt autorisert sykepleier i 2013, var å tatovere logoen til Norsk Sykepleierforbund på venstre overarm.

– Å bli sykepleier er noe mange, Nav inkludert, mente jeg aldri kom til å klare. Det er en av de få tingene jeg har gjennomført, som har gjort meg skikkelig stolt av meg selv.

39-åringen har trukket beina opp under seg i sofaen. Fra vinduene i det gamle våningshuset har hun utsikt til Mjøsa og ei eng med nærmere 100 beitende sauer. Siden november 2024 har Anne Emilie vært en av «elevene» ved behandlings- og arbeidskollektivet Sollia på Toten, en institusjon som har tatt imot mennesker med rusproblemer siden 1970.

Hvordan havnet den stolte sykepleieren her?

Kort tid etter at hun ble autorisert, var hun engasjert i to ulike vikariater. – I likhet med de fleste nyutdannede

takket jeg ja til alle vakter jeg kunne få. Jeg jobbet nok for mye og fikk for lite hvile.

Å bruke to–tre timer på å sovne hadde vært standard siden barndommen.

– Jeg begynte med sovetabletter for å komme meg opp om morgenen. Det virket som den beste løsningen, både for meg, pasientene og arbeidsplassen. Kanskje syntes jeg også litt synd på meg selv og unnet meg andre ting i tillegg.

– Hvilke andre ting?

– Det jeg kom over på medisinrommet. En ting jeg ble veldig overrasket over da jeg begynte å jobbe, var mangelen på kontroll. Eller: Det var

NY HVERDAG: Da hun nådde bunnen, skjønte

Anne Emilie hva hun trengte for å få livet på rett kjøl igjen: Profesjonell hjelp, arbeid og tid. Det får hun på Sollia behandlings- og arbeidskollektiv.

HVIS NOEN VARSLER PÅ DEG:

1. LES VEDTAKET ELLER VARSELET NØYE

Få oversikt over grunnlaget for saken – er det en konkret hendelse, flere forhold, eller bekymring om skikkethet?

Sjekk hvilken instans som har sendt deg informasjonen, er det Statsforvalteren eller Helsetilsynet?

Merk deg frister for tilsvar eller klage.

2. BRUK RETTEN

TIL Å UTTALE DEG

Du har rett til kontradiksjon, det vil si å gi din versjon av saken før et eventuelt vedtak fattes. Skriv en grundig, saklig og ærlig uttalelse. Legg ved eventuell dokumentasjon og relevante forklaringer eller uttalelser fra arbeidsgiver/kolleger.

3. SØK JURIDISK RÅDGIVNING

En medlemsfordel i Fagforbundet og andre fagforbund er muligheten for juridisk bistand relatert til arbeidsforhold.

Du kan også kontakte en privat advokat med erfaring med helserett.

Profesjonell hjelp kan styrke svaret ditt til tilsynsmyndigheten, og sørge for at rettighetene dine blir ivaretatt.

4. BE OM INNSYN I SAKSDOKUMENTER

Du har lovfestet rett til å se dokumentene i saken din og vite hva vurderingen bygger på. Dette kan gi deg bedre grunnlag for tilsvar.

5. ETTER VEDTAK – VURDÉR Å KLAGE

Hvis autorisasjonen blir begrenset eller tilbakekalt, kan du klage til Statens helsepersonellnemnd, som er en uavhengig klagenemnd.

Du kan også få saken prøvd for domstolene.

GREIT Å VITE: Å miste autorisasjonen er alvorlig, men det er en prosess, ikke en umiddelbar avgjørelse. Det finnes rettssikkerhetsgarantier, og mange saker ender uten tap av autorisasjon dersom helsepersonell gir god informasjon, samarbeider og tar ansvar der det er grunnlag for det.

DENNE FAKTBOKSEN ER UTARBEIDET VED HJELP AV CHATGPT OG KVALITETSSIKRET AV JOURNALISTENE. KILDENE ER : HELSEPERSONELLOVEN, FORVALTNINGSLOVEN, FAGFORBUNDET OG HELSEDIREKTORATET

tema / autorisasjon

ganske god kontroll på A-preparater, sier Anne Emilie.

Hun forklarer at A-preparater er legemidler som er kategorisert som narkotika, for eksempel fentanyl og oksykodon. Vanedannende medisiner med beroligende og angstdempende virkning kalles B-preparater.

– B-preparater var det ingen som førte lister over, det var bare å forsyne seg.

Anne Emilies første faste stilling var på en nystartet avdeling i et kommunalt helsehus. Egentlig skulle de vært to i natt-teamet på akuttmottaket, men i oppstarten var pasientene så få at det var nok med én.

– Det ble mye TV-titting. Og rydding på medisinrommene.

Som nattevakt hadde Anne Emilie tilgang til medisinrommene i alle avdelinger. Medisiner som skulle kasseres havnet i ei pappkasse.

– Lokket hadde et hull som var så stort at du kunne stikke hele hånda nedi. Det var som å ha fritt leide i en godtebutikk.

De første gangene banket hjertet fort og hardt.

– Men når du har gjort det noen ganger, så blir det fort en vane.

– Tenkte du på risikoen for å miste jobben og retten til å utøve yrket ditt?

«B-preparater var det ingen som førte lister over, det var bare å forsyne seg.»

– Det virker utrolig i dag, men jeg tenkte ikke at jeg faktisk hadde et rus-misbruk. Da blir det også lettere å overse andre tanker. Det var nesten som om det ikke var meg, men noen andre som stjal.

Minst to ganger ble hun spurt om hun hadde stjålet fra medisinrommet. Anne Emilie hadde motspørsmålet klart: Manglet det noe i narkotikaregnskapet? Nei vel, nei.

Det ble husverten som avslørte henne.

– Jeg hadde helgefri og skulle på en konsert i Polen. Da jeg skulle reise, må jeg ha vært rimelig neddopa for jeg glemte å lukke døra. Ikke å låse, men å lukke. Døra sto visst på vidt gap, det var bare å gå inn.

Da Anne Emilie kom hjem fra helgetur, satt faren og storesøsteren i sofaen i stua hennes. De hadde funnet

BI-EFFEKT: Som fersk sykepleier sa Anne Emilie ja til de vaktene hun ble tilbudt. For å møte uthvilt på jobb tok hun sovetabletter. Snart trengte hun tabletter for å takle stress og tanker i travle hverdager. – Jeg burde skjønt at det ikke kunne gå bra, og henvendt meg til Akan eller noen andre som kunne passe på meg. Det gjorde jeg ikke

en plastpose full av tabletter. Hun fikk beskjed om å si opp jobben og bli med faren hjem.

– Livet eksploderte i trynet på meg den ettermiddagen. Jeg gråt i timevis. Vi skulle egentlig reise hjem allerede dagen etter, men jeg var så abstinent at pappa ikke fikk meg inn i bilen før etter ei uke.

Faren ble boende hos Anne Emilie i nærmere tre måneder.

– Jeg tok en såkalt cold turkey og ble kvitt den fysiske avhengigheten uten profesjonell hjelp, men så fort jeg slo opp øynene om morgenen var angsten der. For å gi en pekepinn på hvordan det føles, så pleier jeg å si at du kan gange den angsten som i utgangspunktet får deg til å ta én Sobril, med ti.

Fastlegen på hjemstedet fulgte henne opp i mange måneder for å være sikker på at hun virkelig hadde sluttet å ta piller. Hun gikk også til samtaler i kommunens psykologiske team. Deretter ble hun overført til Nav. Anne Emilie forteller at hun selv var blitt skeptisk til om sykepleieryrket var en god idé for henne.

Etter tre runder med personlighetstester og karriereveiledning, var hun likevel tilbake der hun startet.

I 2022 fikk hun jobb i hjemmesykepleien i hjemkommunen.

tema / autorisasjon

68% 50%

AV SYKEPLEIERNE

tapte autorisasjonen pga. rusbruk – som eneste eller en av flere årsaker – i 2024.

– Da var jeg nok dessverre på vei inn i rusen igjen. Selv om jeg ikke forsto det selv.

– Hvor lang tid tok det før du begynte å stjele piller denne gangen?

– Jeg liker å tro at det gikk noen måneder. Men jeg er slett ikke sikker. Det er viktig for henne å understreke at hun aldri ruset seg på jobb.

– For meg var rusen gulrot og belønning. Jeg så på meg selv som flink pike og likte å tro at jeg hadde kontroll. Jeg lagde noen regler: Aldri drikke før klokka 19 om kvelden, aldri ta piller før arbeidsdagen var omme. Men så fort jeg var i bilen eller innafor døra hjemme…

Når Fagbladet treffer henne, har Anne Emilie vært rusfri i drøyt fem månder.  På kjøleskapet henger en lapp med arbeidsrutiner. Den forteller at dagen begynner i hønsehuset klokka 07.00 og slutter samme sted klokka 21.00. Utegruppa lemper også tømmer, jobber i drivhuset og i fjøset. Tidligere denne våren har Anne Emilie bistått under en dramatisk lammefødsel. Denne uka har hun og resten av husgruppa ansvar for renhold av kjøkken og fellesarealer, pluss måltider til medelever og ansatte. Når hun har fri, leser eller strikker hun. Kofte nummer tre er straks klar. Mønstrene blir stadig mer avanserte.

– Jeg innså at utfordringene mine ikke lot seg fikse med en samtale på DPS

AV HELSEFAGARBEIDERNE/ HJELPEPLEIERNE OG OMSORGSARBEIDERNE

tapte autorisasjonen pga. rusbruk – som eneste eller en av flere årsaker – i 2024.

KILDE: HELSETILSYNET

en gang i uka og Netflix resten av tida. Jeg trengte langtidsbehandling, arbeid og rutiner.

Det har hun fått på Sollia. I tillegg til arbeid, består dagene av obligatoriske møter og behandling. Først etter seks uker kan man søke om å få bevege seg utenfor gården alene.

– Du aner ikke hvor fantastisk det er å få dra på kjøpesenter i Gjøvik og handle truser alene, smiler Anne Emilie.

Hun er likevel lettet over at hun fortsatt har over et halvt år igjen av oppholdet.

–Og over at jeg vil ha «barnevakter» som følger meg videre når oppholdet er over. Det vil jeg trenge. Én ting er at andre skal stole på deg, men det vil også ta tid å stole på seg selv.

Anne Emilie Larsen håper at hun en dag kan kalle seg sykepleier igjen. Samtidig vet hun at yrket har noen sider som kan bli utfordrende for henne.

– Jeg trivdes veldig godt og fikk mange tilbakemeldinger på at jeg var en god sykepleier. Men hvis jeg skal tilbake, må jeg ha en plan, sier hun.

– Først og fremst må jeg få med meg Akan og bedriftshelsetjenesten og være åpen overfor arbeidsgiver. I starten bør jeg ikke ha medisinansvar, og jeg må finne en arbeidsform som passer meg. Turnus og nattarbeid fungerer ikke. Problemet er at jeg ikke har veldig lyst

på noen av de åtte-til-fire-jobbene jeg kjenner til.

Hun er blitt rådet til å søke om å få tilbake autorisasjonen uansett om hun skal bruke den eller ei.

– For selvbildets skyld. Jeg var så jævlig stolt da jeg fikk den.

– Kunne saken din vært løst på en annen måte enn ved å ta fra deg autorisasjonen?

– Ikke når det hadde gått så langt.

Nå som hun er på «den andre siden», håper hun at hun ville turt å snakke

ordentlig med en kollega som slet med liknende problemer.

– Selv om jeg vet at jeg mest sannsynlig ville møtt det samme som mine kolleger møtte hos meg: En småfrekk benektelse. Da må man gå til ledelsen. – Var du en fare for pasientsikkerheten?

Utenfor vinduene breker sauer som var lam i fjor. I sofakroken i «Jentehuset» får Anne Emilie et trist drag over ansiktet.

– Tja. Jeg håper virkelig at jeg ikke var det. Jeg føler at jeg aldri var rusa på

jobb, men vet samtidig at jeg trolig ville blåst rødt hvis jeg hadde blitt stoppet i ruskontroll på dagvakt. Og uansett: Selv om jeg ikke hadde blåst rødt, så gjør det noe med hodet å ruse seg så mye som jeg gjorde.

Skammen kan fortsatt ta overhånd: – «Hva i all verden har du drevet med? Fortjener du noen gang igjen å ha ansvar for en pasient?» Sånne spørsmål stiller jeg meg. Pasienter er sårbare. De kan ikke velge hvem som kommer inn døra. De må bare stole på at vedkommende i det minste er edru. *

MOT FRAMTIDA: Å være autorisert sykepleier innebærer tilgang til reseptbelagte medikamenter. Det håndterte ikke Anne Emilie. Da hun mistet tilgangen, ble hun avhengig av alkohol. Hun har vært rusfri i et halvt år, men er glad det er like lang tid til hun skal stå på egne bein.

Trenger du noen å snakke med etter å ha lest artikkelen? Ta kontakt med RUSinfo på 08588 (åpen til 18.00) og/eller Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon på 116 123.

tema / autorisasjon

Vakta de aldri glemmer

De varsla på en kollega. Hva som venta dem i kjølvannet, var de ikke forberedt på.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: OLE MARTIN WOLD

Den morgenen

klarer ikke Inger

Helen Rønning å sove.

– Jeg hadde vondt inni meg. Hva var det egentlig jeg hadde opplevd?

Sykepleieren grubler på hva som skjedde da hun kom på nattevakt kvelden i forveien.

Det er slutten av mai og klassisk trøndervår – upålitelig og vinglete. På oversiden av helsetunet i Skogn har de ansatte etablert et slags røykehjørne. Klokka er rundt ti på kvelden når Inger Helen kommer til vaktskiftet. Det som nå skjer, skal ta fra henne søvnen og få henne til å varsle sjefen dagen derpå.

Kollegaen kommer sjanglende ut inngangen. Det er iallfall sånn Inger Helen og flere andre ansatte oppfatter henne. Kollegaen er ikke i stand til å rulle seg en røyk, selv om hun har røyka i årevis. Hun flirer og snøvler. Når hun litt seinere skal gi Inger Helen rapport fra seinvakta, starter hun med en av pasientene, klarer ikke fullføre, går ut

av rommet, kommer tilbake og starter på samme pasient igjen.

– Da hun begynte å gjenta seg selv for tredje gang, sa jeg at hun bare kunne gå hjem, forteller Inger Helen.

Hun blir den første til å varsle lederen om hva hun har sett den vakta.

Seinere er det flere kolleger som varsler på sykepleieren. Hun blir også anklaget for å stå bak medisinsvinnet på helsetunet, etter flere undersøkelser over en lengre periode.

Sykepleieren mister både jobben og autorisasjonen. Hun går rettens vei for å få autorisasjonen tilbake, får medhold i tingretten, men ikke i lagmannsretten. Flere av kollegene vitner i de to rettssakene, både for og mot henne.  Sykepleieren det ble varsla på har hele tida benektet at hun har vært rusa på jobb. Tyveriene av A- og B-preparater mener hun flere kan stå bak. De var mange som hadde tilgang til medisinrommet.

I den avgjørende dommen fra lagmannsretten tas det kun stilling til om

KOLLEGENE: Lill Elin Haugan (t.v.) og Inger Helen Rønning varsla på en kollega for mange år sida. Opplevelsene rundt varslinga sitter fortsatt i.

tema / autorisasjon

forholdene danner et godt nok grunnlag for å frata sykepleieren autorisasjonen. Svaret er et enstemmig ja.

Noen minner er mørke fyrtårn i hukommelsen. En plutselig assosiasjon tenner dem og sender deg tilbake. På nyreavdelinga på sykehuset i Levanger hender det at sykepleier Lill Elin Haugan får inn pasienter som gir henne vondt i magen. De minner henne om sykepleieren hun varsla på da hun jobba på Skogn helsetun sammen med Inger Helen.

Hvordan går det med henne? Med familien? Gjorde jeg det rette den gangen? Det gnager i henne at en hel familie ble ramma.

– Har hun fått kontroll? Hater hun meg for evig og alltid? Eller har hun forståelse for at jeg gjorde det?

Lill Elin får kanskje aldri svar. Hun var helsefagarbeider på helsetunet, har seinere utdanna seg til sykepleier og er Fagforbundets yrkesseksjonsleder for helse og sosial på Levanger sykehus. Hun synes det snakkes for lite om varslerrollen, hvor vanskelig det kan

SYKEPLEIERNES RÅD OM VARSLING

• Hvis du ikke er i tvil om at noe er galt –varsle leder med en gang!

• Hvis det skjer noe på jobb du er usikker på om du bør varsle på – ring lederen din. Få lederen til å komme på arbeidsplassen for selv å vurdere om det er grunnlag for et varsel. Slik slipper du å stå ansvarlig.

• Det er viktig at arbeidsplassen går gjennom varslingsrutinene med de ansatte, slik at man veit hva man skal gjøre hvis det blir aktuelt å varsle.

• Be om et møte med leder og de ansatte i etterkant av en varslingssak, slik at dere kan snakke dere gjennom det som har skjedd.

være å varsle, og hvordan det kan prege deg etterpå.

– Det er så lenge siden og ennå bærer jeg det med meg, sier hun.

De to tidligere kollegene sitter inne på et lite møterom på nyreavdelingen. Den gamle arbeidsplassen deres er

ÅRSAKER TIL TAP AV AUTORISASJON

Rusbruk og legemiddeltyveri

Seksuell utnytting av pasient og rollesammenblanding

Annen atferd i yrkesutøvelsen (eks.: brudd på taushetsplikt, uetisk oppførsel, trusler eller aggresjon mot pasient)

Helsefaglig svikt

Andre årsaker

nedlagt, men de har bare positive ting å si om arbeidsmiljøet, ledelsen og kollegaen de varsla på.

– Hun var veldig flink i jobben, sier Inger Helen.

– Munter, energisk og engasjert, forteller Lill Elin.

– Hvis vi hadde en litt halvdårlig dag, var det hun som greide å snu den til det positive.

– Sett i bakspeilet – ville dere ha varsla igjen?

Svaret kommer kontant fra Inger Helen: Ja!

– Hvis jeg ser noen som er på grensa og jeg ikke er i tvil, så tror jeg egentlig jeg står mye stødigere nå enn jeg gjorde den gangen. Vi hadde egentlig ikke noe valg, heller, det var sånn det opplevdes, sier Lill Elin.

På grunn av rettssakene tok det flere år før varslerne og sykepleieren fikk satt et punktum. En av flere konsekvenser varslerne ikke hadde tatt høyde for, var at anonymiteten deres ikke lenger ble ivaretatt da saken kom inn i rettssys-

Annen atferd utafor yrkesutøvelsen (eks.: vold i nære relasjoner, krenkende atferd, grove straffbare handlinger)

Prosentandelen er regnet ut fra det totale antall årsaker til tap av autorisasjon. Én helsearbeider kan miste autorisasjonen pga. flere forhold. (Vi har slått sammen kategoriene rus og legemiddeltyveri og seksuell utnytting og rollesammenblanding.)

«Jeg har kjent på den mange ganger altså: Gjorde jeg rett, går det bra med henne, hvilke konsekvenser har det hatt?»

LILL ELIN HAUGAN

VANSKELIG: Inger Helen har i ettertid tenkt mye på kollegaen hun varsla på.

temet. Som vitne kan du ikke være anonym.

Lill Elin vitna både i tingretten og lagmannsretten. I den første rettsrunden var de flere som dro sammen og hadde støtte i hverandre. Da saken skulle opp i lagmannsretten, dro hun aleine til Oslo. Bare flyturen var en prøvelse – «det er jo ikke så ofte jeg flyr.» – Jeg holdt på å «pesse» ut meg, hele kroppen var så anspent. Jeg var redd for hva de skulle spørre meg om. Klarer jeg å snakke? Når jeg står foran henne, klarer jeg å se på henne? Jeg var ganske svett og klam i henda, men så tenkte jeg at «ja ja, de tar nå ikke livet av meg. Jeg får si hva jeg har sett og opplevd.»

I det lille og gjennomsiktige samfunnet hun snart skulle fly tilbake til, hadde hun utrolig nok ikke møtt på kollegaen som mista jobben og autorisasjonen.

Nå står Lill Elin i rettssalen og ser rett på henne.

– Den opplevelsen jeg hadde med henne på den vakta, den handla ikke om henne som person. Hun var ikke den jeg kjente den dagen, sier Lill Elin. Hun understreker at det ikke er

mennesket hun varsla på, men handlingene på jobb.

Det skal likevel mye til for ikke å ta et slikt varsel personlig. Både Lill Elin og Inger Helen mista kontakten med kollegaen etter varslersaken.

Fagbladet har vært i kontakt med sykepleieren. Hun har valgt å ikke benytte seg av muligheten til å kommentere før bladet gikk i trykken.

Arbeidsmiljøet på helsetunet ble egentlig ikke endra eller prega i etterkant, forteller de to. Kollegene hadde respekt for hverandres ståsted –at noen støtta sykepleierens versjon, mens andre varsla mot henne. De unngikk riktignok temaet på jobb.

Både Lill Elin og Inger Helen opplevde å bli tatt på alvor av ledelsen. Noe kunne likevel vært gjort annerledes, mener de. Uten å fordele skyld.

Det ene er bedre informasjon om varslingsrutiner. I og med at helsetunet ikke hadde hatt lignende saker tidligere, hadde de heller ikke gått gjennom hva de skulle gjøre hvis noen ville varsle. Og kanskje er det ikke så rart. Retten til å

LOVEN OG VARSLING

• Nedfelt i helsepersonelloven § 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter eller brukere.

• I Helsedirektoratets kommentarer til loven står det: «Helsepersonell skal på eget initiativ gi tilsynsmyndighetene opplysninger om forhold som kan sette pasienters og brukeres helse og liv i fare. Plikten gjelder alt helsepersonell. Bestemmelsen gjelder helse- og omsorgstjenester generelt, ikke bare helsehjelp.»

• Nedfelt i arbeidsmiljøloven § 2 A-1: Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

• Ble innført i 2006, trådte i kraft i 2007.

SLIK VARSLER DU:

Alle virksomheter skal ha en intern varslingsrutine. Det vanlige er å gå til ledelsen. Du kan gjøre det selv, via verneombud, tillitsvalgt eller advokat . Det er lov å varsle anonymt. Du kan også varsle til en offentlig tilsynsmyndighet, som statsforvalter i din region, Helsetilsynet eller Arbeidstilsynet.

NÅR DU HAR VARSLET:

har arbeidsgiver plikt til å sørge for at:

• varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt.

• passe på at varsleren har et forsvarlig arbeidsmiljø.

• passe på at du som varsler ikke blir utsatt for gjengjeldelse.

VIKTIG: Sykepleierne er ikke i tvil om at det er viktig og riktig å varsle hvis de opplever at noe ikke er som det skal.

melde fra om kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet ble innført i arbeidsmiljøloven først i 2006 og trådte i kraft i 2007, like før denne saken starter.

Det andre de to sykepleierne kunne ha ønska seg, er en form for «debrif» etterpå, et møte der de kunne ha snakka om det som hadde skjedd.

– Vi kunne gjerne ha treftes og lufta «hauet» litt. Jeg har kjent på den mange ganger altså: Gjorde jeg rett, går det bra med henne, hvilke konsekvenser har det hatt? Vi har sitti på hver vår tue og vært litt bekymra og redde. Vi har ikke snakka så høyt om det, sier Lill Elin.

For de to sykepleierne har saken fått noen andre og helt konkrete konsekvenser: De er blitt svært pertentlige med medisintelling.

– De siste åra vi var på Skogn, telte jeg medisin før jeg starta. Jeg telte alltid en ekstra gang, så jeg var sikker på at alt stemte i «narkoboka», forteller Inger Helen.

Mange år etter saken med sykepleieren som mista autorisasjonen, forsvant en hel eske med sovemedisin. Panikken bredte seg på helsetunet.

– Vi spurte alle, sjekka alt, det var så mye styr, husker Inger Helen.

– Så var det en som foreslo at esken

kunne ha falt ned i søppelbøtta som sto ved siden av et bord inne på medisinrommet. Hun gikk gjennom søppelrommet og fant den! Da var det mye svetting.

Lill Elin har det på akkurat samme måte. Da apoteket hadde glemt å gi beskjed om at de hadde skanna og tatt med seg en eske fra avdelingen hun nå jobber på, og de mistenkte svinn, måtte sykepleieren ut og gå noen runder rundt

Kan hende jeg var en «bitch» der og da, men kanskje er hun takknemlig i dag.

LILL ELIN HAUGAN

sykehuset. Skulle hun gjennom det samme en gang til?

– Ingen her visste jo hva jeg hadde opplevd, sier hun.

Helsepersonell er lovpålagt å varsle om forhold som kan sette pasienters og brukeres helse og liv i fare, ifølge helsepersonelloven. Hvis du ikke er i tvil om at noe skurrer, har sykepleierne ett råd: – Hopp i det!

– Det er flere å ivareta her, påpeker

Lill Elin:

– Arbeidskolleger, pasienter, det er så mange flere som blir ramma. Hvis det ikke er tvil – hopp i det! Det ordner seg, det går bra! Det er tøft å stå i, men lurt å gjøre.

– Hvis jeg hadde visst at du hadde vært rusa, fortsetter Inger Helen, og jeg hadde hørt i ettertid at det hadde skjedd noe da du var på jobb, det hadde vært mye verre. Det kunne for eksempel ha vært at du hadde tatt medisin pasientene skulle ha.

– Ville dere ha gjort noe annerledes hvis dere skulle ha varsla i dag?

– Vi ville ha fått inn ledelsen mye tidligere. Vi skulle ha ringt med en gang, slik at lederen kunne ha sett sykepleieren med egne øyne. Da hadde vi sluppet hovedansvaret for varslingen, ledelsen hadde tatt over, sier Lill Elin.

Tre av de andre varslerne Fagbladet har vært i kontakt med i denne saken, har takka nei til å delta fordi de har opplevd varslingen så belastende.

– Det var med tungt hjerte jeg varsla, sier Lill Elin.

– Kan hende jeg var en «bitch» der og da, men kanskje er hun takknemlig i dag. *

KLP er her for deg!

VI I KLP ER LAGET FOR DEG SOM jobber for fellesskapet, om det er i en kommune eller et helseforetak.

Det viktigste vi gjør, er å gi deg en trygg fremtid å se frem til. Derfor har vi også laget et forsikringsselskap og en bank –nettopp for deg.

Nå som sommerferien nærmer seg, vil vi gjerne tipse deg om å sjekke hva du kan spare på å flytte reiseforsikringen din til oss.

Eller er du kanskje mer i modus for å opprette en innskuddskonto for de feriepengene du vil spare til senere, med litt ekstra god rente?

Uansett hvilke behov du har, så er vi her for å hjelpe deg! Ring oss på 55 54 85 00, eller scan QR-koden for å lese mer.

www.klp.no/medlemsfordeler

Takk for jobben du gjør! Hilsen oss i KLP.

Anna og Kornelia har aldri lekser

Lillås skole har vært leksefri siden 2018. –Det er litt dumt

å ikke ha lekser, fordi jeg kanskje lærer litt mindre. Men jeg gjør litt matematikk hjemme likevel, sier sjetteklassingen Kornelia.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: KRISTIN SVORTE

På Lillås skole i Horten sitter konstituert rektor Eirill Ulvahaug sammen med lærer Henrik Udnesseter. Alle barneskoler i Horten har vært leksefrie siden i fjor sommer. På Lillås, med 320 elever, startet de alt i 2018. – I starten så vi at elevene uten lekser fikk

økt motivasjon og mer positive holdninger til skolen. Nå er alle elevene så vant til ikke å ha lekser, at denne effekten ikke er så synlig, sier Ulvahaug.

Evalueringen som ble gjort for et par år siden, viser at leksefri ga lærerne bedre tid til å planlegge ordinær undervisning. Elevenes faglige

GJORDE VEDTAK: Å gjøre

lekser rett etter skolen blir mye stress, mener Ap-ordfører Christina Maria Bratli i Horten.

progresjon har vært bra, viser rapporten.

LEKSER SOM BINDELEDD BLE BORTE

Ulvahaug forteller at godt foreldresamarbeid ble ekstra viktig.

– Vi kunne ikke bare kutte ut lekser uten å gjøre endringer i vår praksis. Vi vinner tid med å ikke finne lekser til elevene, og gå gjennom dem i etterkant. Den tiden må vi bruke på en lur måte inn i skole-hjem-samarbeidet, sier konstituert rektor.

Lærer Udnesseter forteller at en vei inn i skole-hjem-samarbeidet er at elever på alle trinn skriver en refleksjonstekst hver fredag, som sendes hjem. I den forteller elevene om hva

UTEN LEKSER: Anna Emilia Lidstrøm (12) og Kornelia Wilhelmsen Vedvik (12) gjør aldri lekser. De er litt redde for å lære for lite.

de har gjort og hvilke mål de har nådd den uka.

Selv legger Udnesseter ikke skjul på at han helst hadde ønsket seg en såkalt leksebevisst skole, noe også kommunens administrasjon gikk inn for.

– I en leksebevisst skole er det mulig å tilpasse leksene til hver enkelt. For alle, men særlig elevene som strever faglig, er det bra å kunne repetere hjemme.

– BARN LÆRER OGSÅ AV MER LEK

Horten-ordfører Christina Maria Bratli (Ap) ser flere fordeler med leksefrie barneskoler i kommunen.

– Det er et stort press på barn for tiden, allerede i tidlig alder. Jeg mener at mer lek og fritid lærer også barn mye. Å gjøre lekser rett etter skolen blir mye stress, sier Bratli, som også er medlem av Fagforbundet.

Ulike leksefri-ordninger prøves allerede ut i flere kommuner. Flere partier, blant dem Ap

STØRRE FORSKJELLER: – De med ressurssterke foreldre følger opp skolearbeid uansett, uavhengig av leksene. De andre faller mer fra, sier konstituert rektor Eirill Ulvahaug. Her med lærer Henrik Udnesseter på Lillås skole.

og SV, er positive til færre hjemmelekser. Et forslag fra Fagforbundet på LO-kongressen endte med at LO går inn for leksefri skole til fjerdeklasse.

– Vi ser at det er nødvendig med leksefrie skoler. Lekser i seg selv kan være med på å skape forskjeller mellom elevene, sier Tarjei Leistad, fylkesleder i Fagforbundet Trøndelag.

SAVNER NOE, MEN JOBBER HJEMME LIKEVEL

Det er stille i skolekorridorene på Lillås. På biblioteket har elevene Kornelia Wilhelmsen Vedvik (12) og Anna Emilia Lidstrøm (12) valgt seg bøker de liker.

– Det er litt dumt å ikke ha lekser, fordi jeg kanskje lærer litt mindre, mener sjetteklassingen Kornelia.

Hun har aldri hatt lekser med hjem, og liker å ha god tid til ridning, svømming og ballett.

– Men jeg gjør litt matematikk hjemme likevel. Mamma er lærer på ungdomsskolen, og hjelper meg, sier hun.

Anna i sjuende klasse gikk før på en skole et annet sted i landet. Hun husker hvordan det var å ha lekser. Også hun er redd for å ikke lære nok, selv om det er deilig at leksene ikke krasjer med å gå på turntrening hver dag.

– Jeg husker hvordan det var. Da måtte jeg vente til alle vennene hadde gjort lekser før vi kunne gjøre noe sammen.

Også hun jobber litt ekstra hjemme, på eget initiativ, med et engelskhefte. Til høsten venter ungdomsskolen. Hun er spent på hvordan overgangen blir. For der venter lekser. *

POSITIVE OG NEGATIVE TIL LEKSEFRI

Ordningen med leksefri skole i Horten ble innført i 2022, etter en prøveperiode fra 2018. To år etter ble den evaluert av kommunen. Resultatene viser at elever og foreldre er svært positive til en skole uten lekser, men at de fleste lærerne ikke ville fortsette ordningen:

• 59 prosent av foreldrene svarer ja, 33 prosent nei og resten vet ikke på spørsmål om de ønsker at skolen fortsatt skal være leksefri.

• 71 prosent av elevene svarer ja, 15 prosent nei og resten vet ikke, på samme spørsmål. 58 prosent av elevene svarer at leksefri skole gjør det bedre å gå på skolen, og 86 prosent svarer at de får mer fritid.

• 76 prosent av lærerne svarer at de ikke ønsker en fortsettelse av ordningen med leksefri. Bare 10 prosent av lærerne svarer det motsatte.

KILDE: GJENGANGEREN.NO

Hårfør

Nesten ingen frisører holder ut i yrket til de blir pensjonister. Et valg Vivian Jacobsen tok da barna var små, kan innebære at hun må stå i jobben enda lenger. Det har hun aldri angret på.

TEKST:

HENNIKA LILLO - STENBERG FOTO: WERNER JUVIK

For mer enn 25 år siden kom en eldre dame inn i Majas Salong, på Sørlandssenteret i Kristiansand. Vivian Jacobsen husker dagen godt.

Det var en tirsdag formiddag.

Etter ferdig klipp spurte

Vivian om hun skulle noe hyggelig den ettermiddagen.

– Ja, jeg skal spise middag med alle barnebarna, svarte damen.

– Åh, så koselig, sa Vivian. Skal dere feire noe?

– Jeg skal fortelle at jeg har seks uker igjen å leve.

VIVIAN HUSKER IKKE resten av samtalen. Bare lyden av hårføneren.

Og tankene hun gjorde seg. Hvorfor forteller damen henne dette? Hva skal hun svare? Og hva skal hun si når damen har betalt? Ønske henne en fin dag videre?

I ettertid har hun tenkt mye på hvorfor folk forteller frisører de ikke kjenner, det ytterst personlige.

NAVN: Vivian Jacobsen

ALDER: 51

– Kanskje de øver seg på å fortelle noe til sine nære? På å si det til noen som ikke er en behandler? Kanskje de aldri har fortalt det til et annet menneske før, og det letter på et trykk inni dem?

YRKE: Frisør, leder av Fagforbundet Frisørens Fagforening, leder i Rødt Kristiansand og nestleder i LO Agder og omegn.

AKTUELL MED: Leder en yrkesgruppe som står sentralt i debatten om både avtalefestet pensjon og lavlønnstillegg.

FAMILIE: Gift med ungdomskjæresten Yngve Moum Jacobsen i 28 år. Sammen har de Mikael på 25 og Linnea på 22. Hele familien elsker heavy metal.

Hva i all verden skal hun si, som ikke virker banalt?

– Jeg sa vel noe sånt som at hun måtte ha det så bra som hun kunne, de neste ukene.

DET KAN HUN FORSTÅ. Da Vivian Jacobsen begynte på frisørlinja som tenåring, var hun veldig sjenert. I dag, over tretti år senere, er hun leder av Fagforbundet Frisørenes Fagforening, Rødt-politiker og nestleder i LO lokalt. Hun ser fortsatt på seg selv som «lite utadvendt». Men hvis noe er urettferdig, hever hun stemmen. På vårens LO-kongress ble det vedtatt en ny modell for avtalefestet pensjon (AFP). Dagens ordning har hull som gjør at folk lett kan miste alt de har spart opp. Og i lønnsoppgjøret vil LO hvert år løfte de med lavest lønn, men hvert år går enkelte yrkesgrupper glipp av lavlønnstillegget.

IKONISK: Med unntak av forsøk med permanent på 90-tallet, har Vivian hatt samme sveis hele livet. – Jeg eksperimenterer med andres hår. Det lange håret er mitt varemerke.

Frisørene er rammet i begge tilfeller. Da må Vivian rope.

HUN BERØMMES AV kolleger både i politikken og i frisørbransjen for stålkontroll. All oversikt over saker og dokumenter har hun på ipaden sin. Hun svarer på beskjeder tidlig og seint – men virker aldri sliten, sier de. De siste åra har hun jobbet iherdig med å rettsforfølge frisørsalonger som ikke betaler ansatte lønn. Men å endre lavlønnsmodellen er kanskje den største kampsaken hennes.

For selv om mange frisører tjener under 90 prosent av industrilønna, har de gått glipp av lavlønnstillegget over flere år. Det skyldes blant annet uenighet om hvilken lavlønnsmodell man bruker.

– Dette har pågått i nærmere 20 år. Hvor mange kroner er ikke det snakk om? Vi kunne økt minstelønna, i stedet øker lønnsforskjellene hvert år. Pengene har gått til noen som ikke er reelt lavtlønnede i stedet. Hvor er solidariteten i det?

LATTERLIGGJORT.

KJEFTA PÅ. Kalt inn på teppet. Deler av LO-familien har reagert kraftig på frisørfagforeningas kritikk.

– Hva har det kostet deg å si ifra om dette?

– Jeg kjenner at jeg blir litt provosert av spørsmålet. For hvis jeg en dag skulle latt være å løfte saker som er viktig for medlemmene våre, eller latt være å si ifra når jeg mener noen ikke gjør en god nok jobb, da kan jeg ikke lenger være fagforeningsleder. Da fortjener jeg ikke tilliten.

– Er det er et problem i fagbevegelsen at enkelte tenker mer på å stige i gradene, enn medlemmene?

– En kan kanskje av og til få et inntrykk av at noen kan være tilbakeholdne, fordi de er redde for reaksjoner. Sånn burde det virkelig ikke være i fagbevegelsen.

Selv kom hun inn i fagbevegelsen på slutten av 90-tallet, som ung tillitsvalgt. Hun har alltid vært politisk engasjert, selv om hun ikke kommer fra en politisk familie. Moren var hjemmeværende, faren jobbet i Nordsjøen. Hun var plasstillitsvalgt på samme frisørsalong i mange år. I 2018 meldte hun seg inn i partiet Rødt, og er i dag leder i Rødt Kristiansand. I 2019 ble hun leder av Frisørenes Fagforening, og frikjøpt på fulltid.

OPPLEVELSER SOM DEN Vivian hadde med den eldre damen i salongen, er en av grunnene til at få blir i yrket lenge. Det kalles emosjonell belastning. Ansatte kan bli utslitt og sykmeldt av være empatiske på jobb.

– Særlig hvis man kanskje har hatt en dårlig dag selv. I tillegg skal man hoppe fra det ene til det andre på kort tid, sier Vivian.

Fra bryllups- til begravelses-klipp, bokstavelig talt. Støttende samtaler fra ledelse og kolleger er avgjørende for at det ikke skal bli for krevende, ifølge forskningen. Det kan Vivian bekrefte.

– Det er som å ta på seg en maske. Da er det viktig med et godt arbeidsmiljø, der man kan ventilere med kolleger og sjefen.

Arbeidsmiljøet kan være fysisk tøft, også. Frisører klipper, føner og farger i ugunstige stillinger for muskler og ledd. Hud og lunger eksponeres for giftige kjemikalier daglig. De er med andre ord svært utsatt for belastninger som kan føre til skader.

Snittalderen for yrkesaktive frisører var knappe 39 år i 2022. For ikke mange år siden var den 29 år. Ifølge forskningsstiftelsen Fafo øker

«Fagbevegelsen er ikke så i tida som den en gang var.»

snittalderen fordi yngre frisører forlater yrket, samtidig som færre unge blir frisører.

Nesten ingen jobber i full stilling. Vivian gir belastninger, provisjonslønn og vanskelige åpningstider mye av skylda.

Hun gir et eksempel: En frisør i 80 prosent stilling med fulle kundelister, kan med provisjonslønn tjene like mye som en i 100 prosent stilling.

– Tettpakkede kundelister på færre timer er ikke så lurt. Det fører til slitasjeskader som blir til sykmeldinger, som blir til at du faller ut av arbeidslivet.

– Vil du fortsatt anbefale ungdom å bli frisør?

– Ja. Vi elsker faget vårt. Vi er stolte håndverkere. Jeg møter ofte folk som lengter tilbake, etter å ha bytta yrke. Dårlig forebygging gjør at vi slutter på grunn av helsa. Og dårlig lønn. Men jeg vil påstå at veldig få slutter fordi de ikke trives

med faget. Det er mulig å endre dette, og derfor vil jeg oppfordre unge til å bli frisører. Bli med i fagbevegelsen som kjemper for bedre arbeidsvilkår og lønn.

– Jeg snakket nylig med en frisørlærling som ikke visste hva en fagforening var. Er det representativt?

– Ja, dessverre. Fagbevegelsen er ikke så i tida som den en gang var. Det første spørsmålet vi stiller når vi er på skolebesøk, er «Vet dere hva en fagforening er?». Det er veldig få som kan svare på det.

I TILLEGG FØRER provisjonslønn til at frisører kvier seg for å ta ut sykmelding, foreldrepermisjon og ammefri – fordi tid borte fra salongen betyr færre kunder, og mindre lønn, sier hun.

– Det skaper en usunn konkurranse mellom kolleger om kunder.

MILJØBEVISST?:

Vivian Jacobsen ønsker seg strengere regulering av kjemikaliene som brukes i frisørsalonger. Mengden de utsettes for er skadelig for helse og miljø. Det finnes «grønne frisører» som bruker alternative produkter, men det er foreløpig ikke veldig populært. – Mange er opptatt av miljøvennlige valg ellers, så jeg synes det er litt rart.

KJÆRESTER:

Utklipp fra Fædrelandsvennen, fra en konsert i enten 1990 eller 1991,da Vivian og Yngve ble fanga opp av fotografen.

PÅ PLATEMESSE:

En av deres fellesinteresser er LPplater. Her er de på platemesse på midten av 1990-tallet.

Ideelt sett skulle Vivian sett at de gikk helt bort fra provisjonslønn. Ikke alle er enige.

– Det er lett å tenke at man tjener godt med provisjonslønn når det er mange kunder i desember. Da glemmer man den kjipe lønna i stille januar. Vi bør heller gå over til en kollektiv provisjonslønn. Da kan vi dra lasset sammen. Da hun fikk barn, valgte hun og mannen å jobbe deltid. Alternativet ville vært å jobbe 10–18, 12–20 og 13–21. – Da hadde jeg ikke sett ungene mine. Det er ikke derfor vi fikk barn. Å jobbe deltid har gitt oss tid, og gode forhold til barna våre. Det ville jeg ikke ha bytta bort for alt i verden.

VIVIAN OG MANNEN ER begge fagarbeidere. De møtte hverandre på yrkesskolen, og har vært sammen siden. Han var baker, men er i dag helsefagarbeider. Mange har spurt dem om de har tenkt over hvilke konsekvenser deltidsarbeidet vil ha for pensjonen deres.

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Husker ikke helt, tror kanskje det første var dyrlege.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Når vi får løst saker for medlemmene, og får tariffavtaler på flere salonger (6 nye salonger med tariffavtale forrige uke).

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Ryddehjelp hos Ommundsens Frisør i Kristiansand sommeren 1991.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Israel, og alle deler av verden som i noen som helst grad støtter opp om, og muliggjør Israels folkemord og krigsforbrytelser i Gaza og på Vestbredden!

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Våg å gå dine egne veier, og bær med deg solidaritet og omtanke for andre i alt du gjør.

HVA ER TYPISK NORSK?

Sterke fagforeninger og tariffavtaler, og det skal det fortsette å være!

– Jeg er klar over at det vil straffe oss når vi blir pensjonister, men jeg kommer aldri til å angre på at vi valgte å prioritere mer tid med ungene, over penger. Vi kjente aldri på tidsklemma. Vi manglet heller aldri noe. Vi har ikke hatt behov for å eie mye, nye ting eller reise flere ganger i året.

– Har alle råd til å jobbe deltid når barna er små?

– Det er vanskelig å svare på. Jeg tror nok en del kunne hatt råd til at i hvert fall en av foreldrene jobbet 80 eller 90 prosent det første året etter foreldrepermisjonen. Hvis man er to. Dette er grunnen til at jeg er forkjemper for sekstimersdag med full lønnskompensasjon. Forsøkene viser at produktiviteten er like høy når vi jobber litt mindre, så hva stopper oss? Hvorfor skal vi på død og liv jobbe 7,5 timer? *

FOTO:

PRIVAT

REIS SAMMEN OPPLEV MER 815 00 335 / WWW.PEERGYNT.COM

Opplevelsesrike reiser

Vandretur

Amalfikysten

1/9, 8/9 & 20/10 – 8 dager

Fly fra Oslo Lufthavn

Bli med til vakre

Amalfikysten, Pompeii og Capri! Italias vakreste turområder byr på flott natur og særegne landsbyer med kulturelle opplevelser. Vandringer på 7-9 km langs historiske kyststier. Hotell i den lille landsbyen Sant´Agata i åsen over idylliske Sorrento.

Pris fra kr. 22 690,- p.p.

Kystkultur på Nord-Vestlandet

3/9 – 5 dager

Buss fra Oslo/Oslo Lufthavn

En tur fylt med kultur- og naturopplevelser! Her er kort avstand mellom høyfjell, storhav, grender og levende kystkultur. Jugendbyen Ålesund, historiske Ergan Kystfort, dagens fangst i Bud, unike Atlanterhavsveien, klippfiskhistorie og bacalao i Kristiansund.

Pris fra kr. 12 990,- p.p.

Elvecruise på Donau

6/10 – 6 dager

Fly fra Oslo Lufthavn

I løpet av et femdøgns cruise med elvebåten «MS Amethyst», flyter vi sakte forbi vakre landskap og har god tid til å nyte ferien. Vi besøker hovedstedene Wien, Budapest og Bratislava på sightseeing med lokalguider. Gode lugarer og full pensjon. Utflukter inkludert!

Pris fra kr. 21 990,- p.p.

Vandring & vin i Toscana

7/10 – 8 dager

Fly fra Oslo Lufthavn

Ønsker du en sosial vandretur i vakkert landskap kombinert med vinsmaking på pittoreske vingårder, er dette turen for deg! Vakre Toscana har b ølgende åslandskap med sypresser, olivenlunder og vinranker. Enkle vandringer på 5-8 km med besøk på vingårder.

Pris fra kr. 18 990,- p.p.

Les turprogram, se bilder og kart på vår nettside. Fra-pris gjelder rimeligste periode. Bestill-tidlig-rabatt kr. 500,- gjelder ved bestilling minimum 95 dager før avreise, og trekkes fra på prisen. Ta kontakt for tilslutningsbilletter til Oslo! Se også resten av vårt store turprogram i Norge og Europa. WWW.PEERGYNT.COM

peergynttours

«Jeg kan ikke sette meg ned og grine»

Odin Hagen Gleditsch (28) ble født med en sjelden sykdom, og er reddet av operasjoner flere ganger. Som ung ufør vil han mest av alt bidra mer.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: KRISTIN SVORTE

HURLERS SYKDOM

• En arvelig, medfødt stoffskiftesykdom som gir forandringer i skjelett, øyets hornhinne, hjernen og andre organer. Påvirker utseendet og gir gradvis fremadskridende funksjonsnedsettelse.

• Forekomsten av en alvorlig form av Hurlers er rundt 1 per 100.000 i alle befolkninger, av en mildere form trolig rundt 1 per 500.000.

• Ingen helbredende behandling finnes. Beinmargstransplantasjon er en etablert behandling som må påbegynnes før hjernen er påført omfattende skade, altså så raskt som mulig etter fødsel og før 1,5–2 års alder. Prosedyren er forbundet med risiko.

• En rekke spesialister må følge opp sykdommen: Øyelege, øre-nese-halslege, nevrokirurg, ortoped, barnelege, lungelege, hjertelege, tannlege, barnehabiliteringstjeneste, fastlege.

KILDE: FRAMBU.NO

Dette er historien om en mann som underveis i livet gjør drømmer om til det som er mulig å få til.

For to år siden hadde Odin Hagen Gleditsch mistet det ene øyet, og måtte få en øyeprotese.

I sykehussenga etterpå fikk han en ekstra vilje: Han ville jobbe mer. Han ville starte sitt eget firma.

– Jeg kan ikke sette meg ned og grine, jeg må finne på noe, sa han til faren Harald Gleditsch, som satt ved sengekanten.

Odin skritter ned fra terrassen på barndomshjemmet i Hvittingfoss, og er straks i tilbygget der han de siste to åra har bygget opp firmaet sitt, Dino-design AS.

– Jeg vil ha noe mer å gjøre. Jeg vil være til nytte, slik at folk kan se at det er mulig selv om man har en diagnose. Kanskje det kan være til hjelp for noen, sier Odin.

PRODUKTIV

Faren hans er med når Odin innenfor døra viser fram alt utstyret til å lage ulikt materiell inne i eget verksted. Det er flere printere og vinylkuttere som gjør at han kan levere ulike trykksaker til kunder.

Firmaer og organisasjoner bestiller til markedsføring. Privatpersoner til gaver eller eget bruk. I ei hylle langs veggen står kopper, tekstiler og annet klare for Odins hender og maskinene.

Jevnt kommer det inn bestillinger. Nylig trykket Odin bannere til Hvittingfoss handelsstand. En lokal fabrikk ville ha 40 kopper, og en optiker i Kongsvinger drikkeflasker. Det er også bestilt flere T-skjorter i vår til private.

– Det er moro å skape noe, sier Odin. Selv om han er selvstendig næringsdrivende, er han medlem i Fagforbundet. Han jobber nemlig også på en lokal skole.

TRANSPLANTASJONER OG OPERASJONER

Odin ble født med den sjeldne Hurlers sykdom, som ble oppdaget da han var et halvt år gammel. En barnelege kjente igjen tidlige sykdomstrekk, som stort hode, bred nese og kort nakke.

En beinmargstransplantasjon som baby var det eneste som kunne redde livet hans. Så måtte han operere inn shunt, en drenering som legges i et hulrom i hodet for å hindre væskeansamling, slik at han ikke skulle få vannhode.

STÅR PÅ: Odin Hagen Gleditsch (28) har hatt et utall operasjoner, og er ung ufør med varig tilrettelagt arbeid på en skole. I framtida drømmer han om å leve av eget firma.

«Systemet er håpløst, det burde vært lettere for folk med diagnoser.»

HARALD GLEDITSCH, ODINS FAR

Fire år gammel ble Odin ryggoperert for første gang. Opp gjennom åra har han hatt fire ryggoperasjoner, og har blant annet en jernstang fra bekkenet opp til nakken.

Han har også hatt tre håndoperasjoner, mange øyebetennelser, flere øyeoperasjon, han har fått nye hornhinner og har proteser i begge hofter.

Fagbladets journalist har møtt Odin flere ganger før, siden han var baby. Da som journalist i Dagbladet.

For to år siden fikk Odin nok en betennelse i øyet. Da han endelig ble lagt inn på sykehus, var det ikke mulig å reversere skaden.

Familien mener han ble utsatt for en behandlingstabbe, som førte til for sein innleggelse. De har startet sak hos Norsk pasientskadeerstatning.

Odin mistet øyet, og fikk protesen i stedet.

TJENE UTOVER TRYGDA?

Firmaet han startet opp etter utskrivningen, er et aksjeselskap, og foreldrene hjelper til.  Et aksjeselskap måtte til fordi Odin med sin uføretrygd ikke kan tjene særlig ekstra uten at det betyr kutt i trygda. Det har han ikke råd til. Men reglene er slik at han kan ta ut av et eventuelt overskudd i et aksjeselskap, forteller faren.

Nå kan det komme endringer for hva uføre kan ha i inntekt utover trygda: Et flertall i arbeidsog sosialkomiteen på Stortinget har gått inn for å be regjeringen om å øke fribeløpet fra dagens nivå.

– BURDE VÆRT LETTERE

Harald Gleditsch må tørke en tåre. Sønnen har aldri sluttet å både røre og imponere ham.

– Systemet er håpløst, det burde vært lettere for folk med diagnoser, mener faren. Han er bussjåfør og fagforeningsmann. Både som tillitsvalgt og Odins far, er han sikker på dette:

TENKTE NYTT: Med foreldrenes hjelp opprettet Odin et aksjeselskap for firmaet sitt. Her tar Odins far Harald en titt på produktene.

TIDLIG PASIENT: Her er Odin på sykehuset som baby i 1997, i forbindelse med beinmargstransplantasjonen.

TRIVES: To av Odins lærere fra egen skoletid, Gunvor Husøy (t.v) og Cecilie Omholt Staveli, skryter av positiviteten og innsatsen: – Mange har mye å lære av Odin, mener de.

– Arbeidslivet er tøft i dag. Når du har en funksjonsnedsettelse, er det vanskelig å få jobb.

Man skal liksom kunne yte 100 prosent.

Han synes det var lettere før.

– Nå er jobbene så spesialiserte og kompetansekrevende. Samfunnet blir trangere og trangere.

PÅ SKOLE-JOBB TIDLIG

Odin har aldri ligget på latsida. Han har en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) på Hvittingfoss skole, der han selv gikk i alle barne- og ungdomsåra. Firmaet handler om at han ville ha mer å bruke tiden på.

Han jobber fem timer om dagen på skolen, er en slags «altmuligmann», og styrer dagen selv. Han har jobbet her siden han var 20 år.

– Selv om det ikke er ordinært arbeid, så er VTA-plassen på skolen veldig fin for Odin. Det er det sosiale.

Odin smiler. Faren har rett.

Også denne dagen har han vært på skolen fra tidlig om morgenen.

Han har vist Fagbladet vei inn fra den solfylte skolegården. Han har vist hvordan han gjør klar kaffen før lærernes spisepause.

Så titter Odin på klokka. Den nærmer seg 10:18. Da skal han begynne å dele ut melk til alle klasserommene.

UFØRE OG UNGE UFØRE

• I 2024 var det en økning i antall og andel uføretrygdede i de fleste aldersgrupper fra året før.

• I aldersgruppen 18–29 år økte antallet

uføretrygdede med nær 600 personer i 2024, til i alt 22.400 personer. Det utgjør 2,7 prosent av personene i denne aldersgruppen. Andelen unge uføre har aldri vært høyere.

• 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år mottok

uføretrygd ved utgangen av 2024. Det var en økning sammenlignet med året før. I løpet av 2024 kom det 30.800 nye uføretrygdede, mens 24.000 personer gikk ut av uføreordningen.

KILDE: NAV.NO

Med vante skritt går han i korridorene mot kjøleskapet. Barnetrinnet skal få melk først, så ungdomstrinnet.

Alle kjenner Odin.

ALTMULIGMANN

I en trapp kommer rektor Einar Øygard. Han skryter av både innsats og fleksibilitet.

– Odin tar på seg mye forefallende som rydding og renhold. Han hjelper også til i noen timer, og støtter slik både lærere og elever, sier Øygard.

Melkeposene i Odins hånd må videre. Fra elevkantina lukter det nystekt pizza. I rommet ved siden av rydder elevene opp etter kunst og håndverk.

– Noen dager tar jeg jobben med å tømme den ene saga på sløyden, sier Odin.

Nylig reparerte han et kosteskaft i åttende klasse.

– Kanskje jeg til og med tar meg friheten til å rydde i verktøyet her.

I korridorene møter Odin ofte sine tidligere lærere. Nå er de kollegene hans.

Denne dagen får han også en mulig bestilling til firmaet: 1. klasse trenger T-skjorter til et sangarrangement. Han lover å komme tilbake med et tilbud.

PÅ STORTINGET: Odin ble invitert til Stortinget og et møte med Tonje Brenna om tilrettelegging. Hun mener Odin er et eksempel på at inkludering går an. – Offentlig sektor er dårligere til å inkludere enn privat sektor. Alle skulle hatt en Odin, sier statsråden.

PÅ JOBB: På Hvittingfoss skole har Odin en varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA). Her skal han levere ut melk, en av mange arbeidsoppgaver.

VEIEN VIDERE

På veien ved barndomshjemmet står traktoren hans parkert. Gjennom firmaet tar han også måke- og strøoppdrag.

Sesongen er over for denne gang, men så spurte noen i lokalmiljøet om han hadde en industristøvsuger til utleie.

– Nei, men jeg tenke jeg skulle skaffe meg det, svarte jeg, sier Odin, som også har skaffet seg en tepperenser til utleie.

Sertifikat til vanlig bil tok han i 2021. Han har også førerkort til hjullaster og truck.

Odin forteller at selv om han trives godt på skolen, så var planen hans egentlig å bytte VTA-jobb. Det viste seg vanskelig.

– Jeg ville jobbe med truck, men det er ikke så lett når man trenger en tilrettelagt jobb.

Med Hurlers vet Odin godt at han mer enn de fleste lever med at livet trenger egeninnsats.

Mange overlever ikke alt det han har vært gjennom.

Odin trener hver dag, tre ganger i uka med personlig trener. Han passer på å være sosial, og snakker hver dag på telefonen med sin beste venn.

– Vi har alltid latt Odin få være som alle andre. Vi vet ikke hvordan han får det når han blir eldre, hvordan sykdommen vil påvirke ham, sier faren.

Odin selv tar en dag av gangen. Han tenker mest på firmaet.

– Det er en drøm å kunne leve av det, etter hvert. Alle skal jo dø en gang. *

– MANGE FØLER SEG SOM EN BYRDE

Rundt 105.000 personer med funksjonshindringer står ufrivillig utenfor arbeidslivet.

– Jeg får tilbakemelding fra mange unge uføre om at de møter manglende forventninger fra samfunnet, sier sosionom og forsker Una Stenberg ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Antallet mennesker med funksjonshindringer som ufrivillig ikke har jobb, står i SSBs arbeidskraftundersøkelse.

Den viser også at 18 prosent av innbyggerne i Norge i arbeidsfør alder har en form for funksjonshindring. Færre enn fire av ti av disse er i arbeid.

– Mange føler seg som en byrde og ikke til nytte, sier Stenberg.

Hun understreker at det betyr mye for de fleste mennesker å ha en jobb.

– De som har rettigheter som ung ufør, må prioriteres mer i Nav for å kunne få lov til å prøve seg i arbeidslivet. Mange opplever å bli satt på sidelinja, og trenger foreldre eller andre støttepersoner for å få til noe i Nav-samarbeidet om å få jobb, mener Stenberg.

Hun sier det ofte også er liten kjennskap til ulike støtteordninger hos arbeidsgivere.

– Å ha en sjelden diagnose gjør ofte mange barrierer store. Det handler mye om holdninger i samfunnet, om at tilrettelegging er vanskelig.

Men de som har erfaringer med å ansette folk med funksjonsnedsettelser endrer ofte holdningene sine i positiv retning, sier Stenberg.

En OsloMet-analyse fra 2023, omtalt på organisasjonen Frambus nettsider, viser at Norge vil ha en samfunnsmessig gevinst på rundt 25,7 milliarder kroner over ti år hvis sysselsettingsgraden øker blant personer med funksjonshindringer fra 38 til 43 prosent.

Dra til Løgstør, nær Limfjorden

Aktiv ferie i

Østlandet, Rauland

Aktiv ferie i Telemark

Austbø Hotell

•2 x overnattinger m. frokost

•2 x 2-retters meny/buffé

•2 x kaffe og te

•2t gratis lån an SUP/kano

•1 x adgang til sauna

Limfjorden, Løgstør

Miniferie i Løgstør

Løgstør Parkhotel

• 2 x overnattinger m. frokost

• 2 x 3-retters meny/buffé

• 2 x kaffe/te med kaker om ettermiddagen

• Gratis adgang til pool og wellness.

• Gratis internett og parkering

Vestkysten, Grebbestad

Skjem dere bort med Spa

TanumStrand SPA & Resort

•2 x overnattinger m. frokost

•1 x 2-retters meny

•1 kopp kaffe/te etter middag

•2 x entré til spa-avdeling

•Gratis internett og parkering

Oslofjorden, Åsgårdstrand

Hverdager mellom 09 – 17.

Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet

Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 89,Spar ift. hotellets egen pris

SPAR

Grand Hotel Åsgårdstrand Ferie ved Oslofjorden

•2 x overnattinger

•2 x frokost

•Gratis kaffe/te på rommet

•Rett ved havet

•Gratis internett

Telemark

Skjem dere bort med Spa

Luksusferie én time fra Oslo!

Derfor ser Hege (48) til høyre

Etter 30 år i demensomsorgen er helsefagarbeider Hege Vikaskag vant til tøffe tak. Tre år som tillitsvalgt i både Frp og Fagforbundet – samtidig – var også en stri tørn.

Helsefagarbeider Hege kunne ønske at eget forbund var partipolitisk nøytralt.

Men sånn er det ikke.

* LO- og Fagforbundettopp Mette Nord mener Frp vil rasere Norge med «arbeiderfiendtlig» politikk.

* Frp-leder Sylvi Listhaug gir strykkarakter til LO, som «ikke lengre representerer folk flest».

Men på «gølvet», eller ute i havgapet, i laksekommunen Frøya i Trøndelag, ser det kan hende litt annerledes ut?

TILLITSVALGT OG FRP-ER

Hege Vikaskag slenger seg inn i sin dieseldrevne, svarte Polo.

Det blanke Frohavet glitrer imot henne, der hun kjører de få hundre meterne mellom rådhuset og helsetunet.

Hun er akkurat ferdig i kommunestyremøte.

På helsetunet jobber hun som helsefagarbei-

FRØYA KOMMUNE

FYLKE

Trøndelag

BEFOLKNING

5 391 (2023)

ORDFØRER

Kristin Furunes

Strømskag (H) (2019)

VARAORDFØRER

Ole-Morten Sørvig (H) (2023)

der på en demensavdeling. Her har hun også vært tillitsvalgt i en årrekke.

I fjor høst ga hun seg, etter tre år som leder av Fagforbundet Frøya. Nå er hun «bare» leder av Frøya Frp.

Hege er ikke alene. Stadig færre LO-medlemmer stemmer Ap. Fra en oppslutning på over 70 prosent blant LO-medlemmer på 1960-tallet, var Ap i 2021 førstevalget til bare 36,1 prosent.

I samme valg stemte 8,3 prosent av LO-medlemmene på Frp. Partiets foreløpige LO-rekord er 18,3 prosents oppslutning i 2005.

– Det tror jeg handler om en hverdag der folk føler at de sitter igjen med stadig mindre av det de tjener. Frps viktigste oppgave er å snu dette, sier Hege.

Hun tror også folk er langt mer positive til private løsninger enn hva hennes eget forbund er.

SYLVI PÅ STORSKJERM

På helsetunet møter vi også Linda Iversen (49), som straks skal på kveldsvakt.

IHUGA: Linda Iversen (t.v.) og Hege Vikaskag har mye til felles: De er helsefagarbeidere, jobber med personer med demens og håper at Norges neste statsminister heter Sylvi Listhaug.

Hun har jobba i fiskeindustrien, i barnehage og i SFO, før hun utdannet seg til helsefagarbeider.

Snart pakker Linda kofferten for å reise på Frps landsmøte på Gardermoen. Også hun er medlem i Fagforbundet, men hun har vært «farlig nær» å melde seg ut:

– Vi merker det jo, når vi er på årsmøter med Fagforbundet: Det er utrolig Ap-styrt! Så tenker vi: «Guri malla, her sitter vi, og vi er jo ikke enige», sier Linda.

På et årsmøte lyste det plutselig opp et bilde av Sylvi Listhaug på storskjermen.

– Det var til skrekk og advarsel, ler Linda.

– Ja, Sylvi er liksom fysj og fy? De vil si: «Sånn gjør ikke vi det her.» Men så sitter det mange som stemmer Frp i salen, sier Hege.

– Blir dere sinte og taler imot, eller trekker dere bare på skuldrene?

– Jo, jeg blir jo sint, oppgitt og litt svett. Jeg synes Fagforbundet burde være mer åpen for å diskutere også Frps politikk, sier Hege.

– Jeg taler imot. Jeg mener fagbevegelsen

«Jeg mener fagbevegelsen burde fremme alle arbeideres syn, også til de som stemmer Frp.»

LINDA IVERSEN, FRP-POLITIKER OG MEDLEM I FAGFORBUNDET

burde fremme alle arbeideres syn, også til de som stemmer Frp, sier Linda, som sitter i styret i Trøndelag Frp.

FIRE VIKTIGE SAKER

På Frps landsmøte skal Linda ta stilling til en rekke saker Fagforbundet er sterkt kritisk til.

Vi ser på fire av dem:

1. Frp mener fritt brukervalg og konkurranseutsetting er «viktig for å sikre gode tjenester.»

Linda og Hege er enige: Brukeren må få bestemme selv, og med eldrebølge og stadig flere yngre som trenger hjelp, må private brukes mer, mener de to.

Fagforbundet mener derimot at dette kan gi store lønns- og pensjonstap og tøffere arbeidsforhold for de ansatte.

2. Frp vil redusere den sentrale potten ved lønnsforhandlinger.

Det er kontroversielt at et politisk parti programfester endring i lønnsoppgjør, og Mette

FRP-BENKEN: Olaf Reppe, Hege Vikaskag og Aleksander Søreng sitter i posisjon i Frøya kommune.

Nord mener dette vil ramme lønna til Fagforbundet-medlemmer hardt.

Hege og Linda mener derimot at lokale forhandlinger er bra, for da kan man gjøre lokale tilpasninger.

3. Frp vil åpne for flere midlertidige ansettelser og mer innleie.

Mens Fagforbundet mener dette vil forskyve makt fra arbeidstaker til arbeidsgiver, er Hege og Linda mer positive:

– Vi ser i alle fall hvor avhengige vi i helsesek-

RIK KOMMUNE:

Laksemilliardene, her representert ved merdene langs kysten, setter spor i den kommunale omsorgen.

toren er av innleie, selv om det er noen ulemper, sier Hege.

4. Frp vurderer å skrote fagforeningsfradraget, altså skattefordelen fagorganiserte har.

– Jeg mener det er bedre med ordninger som gir skattelette til alle, sier Linda.

– Men dere vil jo at så mange som mulig skal være organiserte?

– Ja, men folk må få velge selv, sier Linda.

– Det er klart det er viktig med fagforeninger i Norge, og Fagforbundet gir oss et solid funda-

«Noen blir rett og slett mobba eller frosset ut for å stemme Frp. Det er veldig synd.»

Frp-leder

Skann QR-koden og les hele intervjuet på Fagbladet.no

Sylvi Listhaug snakker ut om LO.

«Vi står jo sterkere sammen. Skjer det noe, så har man den backingen som fagbevegelsen faktisk gir.»

HEGE VIKASKAG, FRP-LOKALLAGSLEDER OG TIDLIGERE LOKALLAGSLEDER I FAGFORBUNDET

ment å stå på. Men jeg mener forbundet mitt må være mer ydmyk overfor at verden og folk har forandra seg, sier Hege.

ROSER LØNNSKAMP OG UTDANNING

Er de to egentlig fornøyde med Fagforbundet, i det hele tatt?

Jo da. Særlig Hege roser forbundets kamp for høyere lønn. Og begge er glade for tilbud om videreutdanning, som også Fagforbundet støtter.

HEGE VIKASKAG, jobber langvaktturnus, delvis på omsorgsboliger for personer med demens og på dagsenter.

«Hvis det er gammeldags å jobbe for å fremme våre medlemmers interesser, så er jeg stolt av å være gammeldags.»

Fagforbundets leder Mette Nord svarer på Frp-kritikken.

Skann QR-koden og les hele intervjuet på Fagbladet.no

– Vi står jo sterkere sammen. Skjer det noe, så har man den backingen som fagbevegelsen faktisk gir. Man får god hjelp og gode forsikringer, sier Hege.

– Får dere ikke spørsmålet: Hvorfor er dere ikke medlem av Delta, som er partipolitisk uavhengig?

– Nei, Fagforbundet står utrolig sterkt her ute, så det var helt naturlig for meg å bli med. Og så er det ikke så mange som rekker opp hånda og tar tillitsverv, så jeg tror de har ønsket å ha meg i kampen, sier Hege. *

Mellom oss

Her er noen av de viktigste LO-vedtakene

Hva skal LO drive med de neste fire åra?

Her er noen av vedtakene fra LO-kongressen.

TEKST: ASLAK BODAHL OG EVA LER NILSEN

LO-kongressen har staket ut kursen for de fire neste åra fram til 2029. Etter fem dager med debatt fant delegatene løsninger på flere av kongressens stridsspørsmål.

Her er noen av dem:

PENGER TIL RØDT – MINDRE TIL SP

LO-sekretariatet hadde innstilt på å gi til sammen 29 millioner kroner til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, men ingenting til Rødt.

Et klart flertall i salen gikk til slutt inn for å gi 1,5 millioner kroner til partiet.

Sekretariatet hadde innstilt på å gi Senterpartiet 3 millioner kroner. Kongressen valgte å halvere dette beløpet – fra 3 millioner kroner til 1,5 millioner kroner. Beløpet på 29 millioner kroner til de rødgrønne fordeler seg dermed slik: Ap 20 millioner kroner, Sp 1,5 millioner kroner, SV 6 millioner kroner og Rødt 1,5 millioner kroner.

Ikke lenge etter advarte Frp-leder Sylvi Listhaug mot alliansen mellom LO, Ap og Rødt.

FLERTALL FOR ISRAEL-BOIKOTT

Et overveldende flertall på LO-kongressen stemte for en skjerpet politikk mot Israel, inkludert økonomisk boikott dersom okkupa-

LO-LEDELSEN DE FIRE NESTE ÅRA:

• Kine Asper Vistnes, Fellesforbundet, leder (ny), 48 år

• Henriette Jevnaker, Fagforbundet, 1. nestleder (ny), 49 år

• Are Tomasgard, Styrke, 2. nestleder (gjenvalg), 57 år

• Ingerid Marie Utvik, NTL, 1.-sekretær (ny) 48 år

• Fawsi Adem, HK (ny) 40 år

• Trude Tinnlund, Fellesforbundet, (gjenvalg) 57 år

• Katrine Haugland Martinsen, FO (ny) 51 år

• Odd Haldgeir Larsen, Fagforbundet, (ny) 64 år

• Frode Engen, Arbeidsmandsforbundet, (ny) 49 år

sjonen av Gaza ikke er over innen september. Uttalelsen går dermed lenger enn det LO-ledelsen ønsket seg. Statsminister Jonas Gahr Støre har understreket at Ap er uenig.

KRAFTIG STRØMDEBATT

Flere forslag fra Fellesforbundet-delegater om å øke den politiske kontrollen med strømproduksjonen i Norge, ble stemt ned. De inkluderte krav om å ta strøm av børs, reforhandle kabelavtalene med utlandet, elektrifisere sokkelen med havvind og vrake EUs fornybardirektiv. Kongressen gikk heller ikke inn for at LO skal jobbe for å få Norge ut av Acer, EUs energibyrå. Derimot vedtok kongressen å etterlyse «konkre-

* Nye verktøy skal gjøre det lettere å jobbe for grønn omstilling.

* Torunns engasjement i Sandefjord hjelper 100 barn i Uganda. 82

413.593

var medlem i Fagforbundet 6.juni. Det er 2563 flere enn på samme tid i fjor.

te tiltak for å sikre forutsigbare og konkurransedyktige kraftpriser» og at et statlig strømkjøpsselskap må vurderes som en del av dette.

UTREDER EGET BOLIGBYGGELAG

LO-forbundet Handel og Kontor foreslo å utrede et eget boligbyggelag som skal bygge, selge og leie ut rimelige boliger til arbeidsfolk i hele landet. LO-kongressen vedtok at forslaget skal utredes av LO-sekretariatet i løpet av kongressperioden 2025–2029.

Et forslag fra Fagforbundet Ung om felles sats for studentkontingent i alle LO-forbund, ble nedstemt. Fagforbundets forslag om leksefri skole ble derimot delvis vedtatt. LO ønsker nå

TOPPTRIO: Fellesforbundets nestleder Kine Asper Vistnes (midten) ville først ikke stille etter at forhåndsfavoritt og hennes sjef i Fellesforbundet Jørn Eggum trakk sitt kandidatur, men ombestemte seg raskt. Hun får selskap i LO-toppen av Henriette Jevnaker fra Fagforbundet og forbundet Styrkes Are Tomasgard.

leksefri skole til og med fjerde klasse. LO støttet også Fagforbundet Post og finans i ønsket om en såkalt dørterskeltjeneste gjennom Posten, hvor postansatte skal bidra til økt trygghet for eldre.

Etter et benkeforslag vedtok kongressen også at LO skal jobbe for helsehjelp til papirløse i primær- og spesialisthelsetjenesten, noe blant annet Fagforbundet hadde foreslått. *

NB: Et av de aller største stridstemaene på LO-kongressen var avtalefestet pensjon, også kjent som AFP, hvor Fagforbundet og Fellesforbundet sto steilt mot hverandre. Se egen sak om dette på side 72.

Har tro på nytt pensjonskompromiss

Langt på overtid ble kamphaner internt enige om hva LO går for i AFPkampen. Frisør Ruth Petersen håper det hindrer at hun blir pensjonstaper.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

Som frisør i en bedrift som bare har minstesatsen for obligatorisk tjenestepensjon, er Ruth Petersen (51) helt avhengig av en god AFP-ordning.

Hvis hun klarer å beholde AFP-en, vil det bety 63.000 kroner ekstra i året når hun pensjonerer seg.

LITT BEDRE FOR ELDRE

På LO-kongressen var framtida til avtalefestet pensjon (AFP) gjenstand for tautrekking mellom de største forbundene. De ble til slutt enige om et kompromiss. La oss se på hva vedtaket kan bety for Ruth:

• Med dagens ordning må hun holde ut i jobb i sju av de siste ni årene før hun fyller 62 år. Etter at hun har fylt 53 år, må hun altså stå på videre i minst sju år. Ellers mister hun alt.

• Hvis LO klarer å få politisk gjennomslag for sitt forslag, kan det være bra for Ruth. Da holder det at hun står i jobben i sju år mellom 50 og 62 år. For henne betyr det seks år til.

Ruth tilfredsstiller nemlig allerede det andre kravet som LO foreslår: Minst 18 års opptjening i tariffbundet virksomhet samlet. Hennes bedrift fikk tariffavtale i 2006.

VIVIAN JACOBSEN, LEDER I FRISØRENES FAGFORENING

– Særlig i frisøryrket vet man jo aldri helt hvor lenge man holder ut. Så hvis det blir slik, er det jo bra for meg, sier Ruth Petersen.

NY MODELL PÅ TRAPPENE?

Forvirret? Du er ikke alene. Og det kommer mer: LO-kongressen har nemlig også vedtatt noe annet – noe som peker i retning av en helt ny modell for AFP: En opptjeningsmodell.

– Så har vi en gladnyhet for unge: De vil få en AFP basert på opptjening, sa ny LO-leder Kine Asper Vistnes.

Leder Vivian Jacobsen i Frisørenes Fagforening er forsiktig optimist på vegne av Ruth Petersen, og ikke minst på vegne av yngre generasjoner.

En opptjeningsordning betyr nemlig en ordning der alle årene i en tariffbundet virksomhet teller. Du risikerer ikke å snuble på målstreken og miste hele AFP-en. Vi ber Jacobsen oppsummere AFP-vedtaket for sine medlemmer:

– Det er et steg i riktig retning. Det er positivt med en opptjeningsordning, og det er bra at de som er på slutten av yrkeskarrieren, som Ruth, kanskje ikke må stå i riktig så mange år for å sikre full opptjening. Men så må vi se hva LO blir enige med NHO om, sier Jacobsen.

Hun tror ordningen blir veldig dyr og at det blir tøffe forhandlinger.

NHO POSITIVE TIL OPPTJENING

NHO ønsker en opptjeningsordning velkommen. – Forslaget som er lagt fram, er langt mer rettferdig enn dagens modell. Nå vil det være bedre samsvar mellom hva bedrifter betaler inn og hva deres ansatte får utbetalt når de tar ut AFP. Ansatte vil tydeligere kunne se og stole på at de bygger opp rettigheter over tid, sa direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn i en pressemelding etter LO-vedtaket. *

SER FRAMOVER: Ruth Petersen er glad på vegne av yngre kolleger, som nå sannsynligvis vil kunne opparbeide seg AFP hele livet.

DETTE ER LOs PENSJONSVEDTAK

• Arbeidstakere som har fylt 50 år skal opprettholde rettigheter som følger av dagens ordning. De vil også kunne motta AFP etter dagens ordning hvis de har minst 18 års opptjening i tariffbundet virksomhet samlet og har minimum sju år mellom 50 og 62 år.

• LO vil videre styrke AFP-ordningen gjennom at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider rett til AFP, basert på antall år i virksomheten.

• LO vil også at uføre skal ha en rett til AFP, basert på opptjeningen fram til uføretidspunktet.

FOTO: EIVIND SENNESET

Nye verktøy skal gi hjelp i grønn dragkamp

«Grønn omstilling» er stadig mer aktuelt i arbeidslivet.

Hvordan påvirker det LOs tillitsvalgte? Ni nyutviklede verktøy skal hjelpe dem å ivareta medlemmenes interesser.

TEKST: PER FLAKSTAD ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

LOs ni nye verktøy for tillitsvalgte som står midt i grønne omstillingsprosesser, ble presen tert dagen før 1. mai i Oslo. – Arbeidet med klima og miljø er noe som skjer nå. Det vil påvirke arbeidsplasser over hele landet i både privat og offentlig sektor. Derfor skal vi som Norges største arbeidstakerorganisasjon ta det på alvor og jobbe med det, sa daværende LOsekretær Are Tomasgard da verktøyene ble presentert.

– SKREKKEKSEMPEL

Han er opptatt av at omstillingen må skje på en demokratisk og rettferdig måte. Han mener internasjonal bilindustri er et skrekkeksempel: – I tysk bilindustri har flere tusen ansatte med ryddige arbeidsforhold og tariffavtaler blitt sagt opp i tradisjonelle bilfabrikker. Samtidig tar Elon Musks Teslafabrikker over mer og mer av markedet med ansatte uten avtaler og med fagforeningsknusing, slik vi ser eksempel på i Sverige, der de har streiket i halvannet år for å få en tariffavtale.

miljø er noe som skjer nå.»

ARE TOMASGARD, (DAVÆRENDE)

LO-SEKRETÆR

Dette er ikke en rettferdig omstilling, slo LO-sekretæren fast.

– Klimakampen og grønn omstilling er nødvendig, men det skal ikke være sånn at den gir arbeidsgivere og eiere rett til å fjerne opparbeidede rettigheter, sa Tomasgard.

– BRUK DE ANSATTE

LO-rådgiver Margit Norheim Lindgren har arbeidet med å utvikle de ni verktøyene. Hun oppfordrer tillitsvalgte til å bidra.

– Vi har opprettet en egen nettside der det går an å lese utfyllende om hvert at verktøyene, og også komme med innspill og ønsker, sa hun.

Ifølge Lindgren blir ansatte og tillitsvalgte ofte involvert i omstillingsarbeidet for sent til å ha reell medvirkningsmulighet.

Dette beklaget Fagforbundets daværende nestleder Odd Haldgeir Larsen.

– Norge har økonomi til å være i førersetet i dette arbeidet, men da er det viktig å bruke den kompetansen og erfaringen som finnes blant våre medlemmer som er ansatt i virksomheter og bedrifter, sa Larsen. *

KILDE: WWW.LO.NO/RETTFERDIGOMSTILLING

VERKTØY 5: STILL SPØRSMÅL TIL LEDELSEN

HER ER TOLV FORSLAG TIL GRØNNE OMSTILLINGSSPØRSMÅL

TILLITSVALGTE KAN STILLE LEDELSEN I SIN VIRKSOMHET:

• Hvordan påvirker vår virksomhet/ sektor klimaet, miljøet og naturen?

• Hvordan påvirkes vår virksomhet av klimaendringer, naturtap eller ressursknapphet?

• Hvilke krav og regelverk i den grønne omstillingen påvirker vår virksomhet?

• Vil vår virksomhet måtte tilpasse seg endringer i etterspørsel i globale markeder for å opprettholde konkurransekraft?

• Har virksomheten allerede utviklet en plan eller strategi for grønn omstilling?

• Hva er de største utfordringene og mulighetene for vår virksomhet i grønn omstilling?

• Hva er risikoen for de ansatte hvis vår virksomhet ikke omstiller seg raskt nok?

• Hvilke verktøy og løsninger finnes i dag for å redusere utslipp og negativ naturpåvirkning i vår bransje?

• Hva vil det koste virksomheten vår å gjennomføre en omstillingsstrategi? Hvordan planlegger virksomheten å dekke disse kostnadene?

• Hvordan vil virksomheten sørge for at tillitsvalgte involveres tidlig nok til å sikre reell medbestemmelse før ledelsen og/eller (kommune)styret fatter viktige beslutninger?

• Hva betyr grønn omstilling for kompetansebehovet i vår virksomhet i dag, og i årene framover?

• Hvordan kan arbeidstakeres kompetanse og kunnskap tas i bruk for å finne løsninger på utfordringene vår virksomhet står overfor i det grønne skiftet?

«Det er MYE som står på spill i dette valget»

Mette Nord mener dagens regjering har overoppfylt kravene fra Fagforbundet, men peker på to utfordringer til Støre og co., hvis de får makta i fire nye år.

Vi intervjuer Mette Nord om et aktuelt tema.

– Da er valgkampen foran årets stortingsvalg i gang. Hva mener du den bør handle om?

– Et sterkere fellesskap, bedre velferd og trygg styring. Dette handler også om hvordan vi skal møte de opp mot 120.000 unge som står utenfor jobb eller utdanning. Våre medlemmer sier de bryr seg om styrka bemanning, bedre kommuneøkonomi, strømpriser og tannhelse. I våre undersøkelser peker også mange på styrking av militær og sivil beredskap – og de vil ha ned renta gjennom en ansvarlig økonomisk politikk. Jeg vil si de er ganske «spot on»!

– Hva mener du medlemmene i Fagforbundet kan miste ved et regjeringsskifte?

– Det er mye som står på spill i dette

valget. Vi mener de borgerliges skattekutt til de aller rikeste vil ramme våre medlemmer og vanlige arbeidsfolk, i form av lavere overføringer til kommunene og færre ansatte å dele byrdene på. Høyresiden åpner for flere midlertidige ansettelser og mindre trykk på hele, faste stillinger. Frp vil at lønnsforhandlingene skal skje mer lokalt, og det er svært negativt for våre medlemmer. Det er også knytta stor

«Vi mener høyresidens politikk vil føre til økte sosiale forskjeller, som gir et mer ustabilt samfunn.»

TEKST OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

I GANG: Silje Sandum og Mats Monsen fra Fagforbundet i Trondheim har vært i gang med valgkampen en stund. Mette Nord vil at de skal nå ut til de unge og få dem til å ta et bevisst valg 8. september.

usikkerhet rundt sykelønnsordninga. Vi mener høyresidens politikk vil føre til økte sosiale forskjeller, som gir et mer ustabilt samfunn.

– Nettopp bekjempelse av sosiale forskjeller var det Fagforbundets medlemmer var mest opptatt av ved forrige stortingsvalg. I tillegg kom helse og eldreomsorg. Er det noe sittende regjering ikke har levert godt nok på her?

– Regjeringa har overoppfylt de kravene vi hadde, med pensjon fra første krone, gjeninnføring av barnetillegg i uføretrygden og karensåret for arbeidsavklaringspenger (AAP), samt dobling av fagforeningsfradraget. De har også styrket yrkesfagene, anerkjent Palestina og sikret feriepenger for

arbeidsledige. Nå får vi også ny barnehagelov, og vi har sikret nye yrkesskaderegler.

– Men er det noe de ikke har levert godt nok på – en utfordring til regjeringa?

– Vi har en boligpolitikk nå som gir så høye priser at mange tvinges til å bo langt unna jobben. Vi er veldig glade for at regjeringa vil starte byggingen av 130.000 boliger innen 2030. Så fikk Fagforbundet med seg LO-kongressen på en rekke boligpolitiske forslag, blant annet å utrede et statlig boligselskap. Det er noe de rødgrønne trenger fire nye år for å gjennomføre. En annen utfordring til regjeringa er å sikre tilstrekkelig finansiering av offentlig sektor også framover.

– Noe mer?

– Det var noe på skrytelista jeg ikke har nevnt ennå: Vi har fått billigere barnehage og billigere SFO! Nå trengs det mer bemanning, særlig for de barna som trenger ekstra hjelp. Det er baksiden av medaljen. Men dette har vært en viktig sosial reform.

– Hva er din oppfordring til unge medlemmer som skal stemme for aller første gang?

– Sett dere inn i hva partiene mener. Vi trenger fellesskap, og vi trenger å inkludere flere i arbeid. Dette jobber våre fagforeninger ute i fylkene med nå: Å nå ut også til de unge, så de blir bevisste hva som faktisk står på spill. *

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Verneombud og varsling?

?Hva gjør jeg som verneombud når noen på min arbeidsplass har levert inn et varsel?

L.B.

SVAR: Dette er et viktig spørsmål som fortjener større oppmerksomhet enn det er mulig å gi i en spalte som dette. Svaret mitt tar utgangspunkt i varsling etter varslingsparagrafen i arbeidsmiljøloven paragraf 2 A.

Varslingssaker er trolig blant de vanskeligste sakene et verneombud kan komme borti. Varsling kan dreie seg om alt fra trakassering, mobbing og diskriminering til ulovlige og farlige arbeidsforhold og til og med alvorlige lovbrudd.

De som er involvert i en varslingssak, er ofte sterkt preget av å stå midt oppi en slik sak.

Verneombudets rolle i varsling kan trekkes langs tre linjer:

Den første handler om det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Arbeidsgiver har plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling etter arbeidsmiljøloven. Verneombudene

har rett og plikt til å etterspørre slike rutiner hvis de ikke finnes. De skal også si ifra hvis de mener rutinene ikke er tilstrekkelige. Den andre linja handler om å ivareta de som er involvert i varslingen. Tillitsvalgte kan ha en viktig rolle her, spesielt ved endringer eller oppsigelser. Men verneombudene skal påse at prosessen foregår på en god måte, og at de som er involvert blir

ivaretatt. Det er ingenting i veien for at verneombudene kan fungere som støttepersoner til dem som er involvert i varsling.

Den tredje linja handler om forebygging. En viktig del av forebyggingen handler også om å opprettholde en god kultur, preget av åpenhet og respekt, på arbeidsplassen. Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for å sikre at arbeidsplassen er trygg, og at risikoen for problemer som trakassering, mobbing eller ulovlige arbeidsforhold minimeres. Verneombudenes rolle er å følge med på utviklingen i arbeidsmiljøet og påse at arbeidsgiver har nødvendige og oppdaterte rutiner og systemer for å håndtere eventuelle risikoer. Verneombudet skal også påse at rutiner for varsling blir kjent blant de ansatte.

Og som for alt arbeidsmiljøarbeid, er samarbeid en vesentlig faktor for å lykkes.

Ingvild Laila Vatnelid, fagansvarlig for arbeidsmiljøskoleringen i LO

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

Ingvild Laila Vatnelid Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Fri rettshjelp

?Jeg ser at flere av LOfavør-forsikringene mine dekker rettshjelp. Betyr det at jeg får dekket utgiftene på forsikringen hvis jeg trenger en advokat?

O.N.

SVAR: Ja, du har rettshjelpsdekning i LOfavør-forsikringene for hus, fritidshus, innbo, reise, kjøretøy og fritidsbåt. Rettshjelp er en refusjonsordning som dekker utgifter til advokat, rettshjelpere, sakkyndige og vitner når du er part i en tvist.

Men om du velger å engasjere en advokat eller en juridisk hjelper, får du

ikke dekket alle utgiftene. Du kan få erstattet inntil 80 prosent av saksomkostnadene dine, inntil 100.000 kroner, etter at fast egenandel er trukket fra.

Jeg anbefaler å kontakte forsikringsselskapet på forhånd for å få bekreftet om din sak dekkes av forsikringen.

Du kan også få bistand til å mekle saken din for en rask og billig løsning på tvisten. Dette anbefales i de aller fleste tvistesaker, fordi det koster mindre enn å ta saken for retten.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Innbo i uthus og garasje

?Er gjenstander jeg oppbevarer og lagrer i garasjen og uthuset fullt dekket av innboforsikringen? Eller må de være i huset for å være dekket?

I.T.

SVAR: Innboforsikringen gjelder på ditt faste bosted i Norden og omfatter også garasjen og uthuset på eiendommen din. Det er likevel spesielle begrensninger knyttet til forskjellige typer bygninger og gjenstandene som forsikres i disse.

For eksempel vil du ikke få noen dekning for bekjempelse av insekter i ubebodde bygninger som garasje, utebod og lignende. Det samme gjelder for skade forårsaket av mus og rotter. Det vil også være begrensninger knyttet til tyveri av penger, smykker og andre tyveriutsatte verdigjenstander, som ikke skal oppbevares i for eksempel garasjen eller uthuset.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

BINDE SAMMEN MERKSNODIG

VOKALBASERT MUSIKK HA ØYNENE PÅ STILK

FISKEREDSKAP AVSPERRING

UKLARHET I LUFTEN

KOMPLIMENTER BADESTED

DRIVE VANNSPORT

FOTO: ANDRÉ MARTINSEN

RENGJORT

LANGHALSET FUGL

TATOVERINGSMOTIV FORMIDABEL AV LAV ALDER

KORROSJONSSKADET DANS GRØTINGREDIENS KRAFTKILDE NEDKOMSTDATO

INNBRINGE MEIERIPRODUKT GJØRE HELOMVENDING

DESSERT MYNDIGHETSSTILLING

INNTIL FLASKEÅPNING

FINVÆR FREMSKAFFE

UTGJØR EN FARE FIREDEL

IKKE NOE VÅTMARKSFUGL

ER SOMMEREN

SAMSVARE FISKEREDSKAP

ÅNDSFRAVÆRENDE RISTE HIT OG DIT VERDENSHAV NORRØN GUD LAND I AFRIKA

FØDERAL REPUBLIKK PÅ ETTERSKUDD LITEN BYGNING NYTTEVEKST

LESKENDE DRIKK

TA DET MED GODT HUMØR

KOMME KRYPENDE

KRYDDERPLANTE

TRADISJONSBAKST OPPDAGE

KORT ELASTISK MATERIALE

BRYGGERIVARE HVORDAN

RUSSISK KEISER TYDE

SMYKKEMATERIALE

UTEN URENHETER UTTRYKKE MISNØYE FINNES MEDDELE VERBALT FINPUSSE DRIKK

UNDERHOLDNINGSTILBUD

ORDNE LAKEN OG DYNE NYTE SIN FRITID IKKE TIL Å RIKKE

PÅ DET TIDSPUNKTET

STJERNETEGN

SEND INN DITT SVAR

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 10. august! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

BOLIGTYPE

BUNNFALL MILJØPROBLEM

LETT OG TETT NEDBØR

VINNERE AV KRYSSORD NR. 1

STRENGEINSTRUMENT N NH HEI LO TREFFE SN YTE EKORN PEN SEL MATROS B ERG LETTE UDY RK MÆTT ØR ESUSELKABARET ORDYINNBYLAVERE E TTERDISTRIKTE VIS ITTPOLEREKAMB R DIALOGIKKEAKE MOR ETETANKERPREG NY REREFSSTEDKNY VIK G I R L Y S E R E S I N N STILNEULLÅRTUSEN ØKEENTREUGLESELE

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

INGE MAGNE VÅGØY Molde

LIV H. LARSGARD Oslo

HARALD ARNE MO Ulset

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no

Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no

Telefon 957 94 693

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no

Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 41 5 56 23

Hennika Lillo-Stenberg hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Telefon 46 42 86 42

Alf Ragnar Olsen alf.ragnar.olsen@fagbladet.no

Telefon 94 83 94 64

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 99 15 43 14

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no

Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no

Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no

Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no

Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

Sildreteorien

Når du har vært med på å lage en person, formet henne, gitt henne en personlighet og tatt henne inn i en tegneseriebok og blitt glad i henne. Ja, da sier det seg selv at vi på et eller annet tidspunkt begynner å snakke sammen.

Slik er det med oldemor som kollega Vidar Eriksen og jeg laget som en fortellerstemme i boka «Arbeiderbevegelsens historie på 1-2-3».

Når jeg ikke får sove, og hun samtidig har lest boka «Kampen om verdiene» av historiker Ola Innset, så er oldemor breddfull av ting hun vil snakke med meg om:

«Hei du, er du våken?»

Grynt ... «ja, nesten.»

«Bra! Sildreteorien, har du hørt om den?»

«Hæ, skal du ha meg til å måtte på do også nå.»

«Neida, din søvnløse dumming. Sildreteorien er en slags økonomisk teori som ligger i bunnen når høyresiden snakker om at skattekutt til de mest velstående vil være bra for alle.»

«Hmm, litt sånn som vann. Det vi gir til dem på toppen vil sildre nedover og til slutt når alle?»

«Nettopp. Der var du våken, ja.»

«Men, før jeg sovner igjen, … hva var poenget?»

«Jo, poenget er at vann og politikk ikke er det samme. Et samfunn må bygges opp nedenfra. Og hvis vi klarer det, kommer det også de som sitter på toppen til gode.»

«Altså motsatt av sildreteorien. Hvordan da?»

«Først og fremst handler det om å ha en politikk som sørger for at folk er i arbeid, og små økonomiske forskjeller slik at alle har grei økonomi. Da har folk penger som de kan bruke slik at næringslivet går godt, og da vil også de som eier bedrifter og butikker få det bedre. Veldig enkelt sagt. Men du skjønner.»

«Ja, oldemor. Men nå må jeg få sove.»

«Det skal du, men først må du få vite hva som egentlig var eksempelet på sildreteorien.»

«Ja?»

«De brukte champagneglass som de stablet som et tårn. Når de fylte glasset på toppen, rant det over, og så fyltes etter hvert glassene nedenunder opp.»

«Tja, champagne er kanskje ikke den beste måten å selge inn sildreteorien til folk som ikke har så god råd.»

«Du sa det!» Men sov nå, og drøm søtt –ikke om sildreteorien.»

«?»

«For da må du bare på do.»

PER FLAKSTAD

Hjelperen

Flaskepant og egg- og plantesalg gjør sitt til at helsefagarbeider Torunn Vinjarvold kan hjelpe 100 barn.

TEKST: VIGDIS ALVER

Folk blir sikkert lei meg noen ganger, men jeg bryr meg ikke. Jeg er en profesjonell tigger, sier Torunn Vinjarvold (59) fra Sandefjord i Vestfold. Hun ler mildt.

Hun har akkurat fortalt hvordan hun etterlyser tomflasker på Facebook, for så å kjøre rundt og hente dem.

Det blir mange tomflasker, og mye køntrimusikk i bilen på veien.

Panten blir gode bidrag inn i prosjektet hun kaller «Madame Tor», og er en av metodene for inntjening.

Med prosjektet sørger helsefagarbeideren for at cirka 100 barn i byen Jinja i Uganda kan gå på skolen, og også få måltider hver dag.

I fjor sendte Vinjarvold i underkant av 300.000 norske kroner direkte til prosjektet, mesteparten direkte til skolene barna går på.  – Det tar tid, kan være slitsomt, men er mest givende. Det gir inspirasjon til folk som vil bidra.

Hun merker at mange vil hjelpe.

Hjemme i stua utenfor Sandefjord sentrum, er det gjennom våren fullt av planter på gulv og bord.

Hun planter og sår. Noen gir også planter til henne. Alt selger hun videre til inntekt for prosjektet.

Vinjarvold selger også egg. «Madam Tors egg-ekspress», som hun sier.

– Når jeg selger og leverer egg på dører, eller henter flasker, blir jeg ofte bedt på en kaffe. Jeg

+NAVN: Torunn

Vinjarvold

ALDER: 59

FAMILIE: Gift, tre voksne barn.

Mormor til Lucy, som er født i Uganda.

BOSTED: Sandefjord

HOBBY: Mitt livsverk er «Madame Tor», prosjektet mitt for Uganda.

får mange historier med meg, men de blir hos meg. Ellers er jeg nok litt einstøing, jeg er ikke så sosial i det daglige.

Store deler av pengesummen til barnas skolegang kommer fra en fadderordning Vinjarvold har bygget opp. Fadderne hun har vervet, betaler 120 kroner per elev, for noen litt mer.

Til daglig er hun helsefagarbeider ved Sandefjord medisinske senter. Når hun kommer hjem fra jobb, er det «Madame Tor» som gjelder.

Når Fagbladet snakker med henne, har hun akkurat kommet tilbake fra sin årlige tur til Jinja. Den er en av de største byene i Uganda, og ligger to og en halv times kjøring fra hovedstaden Kampala.

Hun bruker feriedager og egen lønn på reisen. Med seg i kofferten har Vinjarvold denne gangen, som vanlig, også hatt hygieneartikler, klær og sko. Alt samlet inn på forhånd.

Hun hjelper også noen få av dem som er ferdige på skolen. Som den unge mannen (23) med en bærekraftig framtidsplan for produksjon av honning. Han bygger opp et økosystem med beplantning til nytte både for folk og bier, forteller hun.

Alt startet i 2017 da datteren hennes jobbet på et barnehjem i Jinja. På besøk så Vinjarvold raskt at barn trengte hjelp til skolegang.

Straks hun kom hjem, ble «Madame Tor» startet.

– Det har blitt en livsstil, mitt livsprosjekt. Å gi uten å forvente noe tilbake, er en god følelse. *

Det tar tid, kan være slitsomt, men er mest givende.

Send SMS ABO 5180 til 1960

Tilbud til deg som leser Fagbladet:

NÅ

FÅR DU KLASSEKAMPEN HELT

GRATIS I TRE UKER.

Stopper automatisk.

METTE NORD:

– Klassekampen setter søkelyset på det viktige arbeidslivet på en god og informativ måte som skaper bredde i samfunnsdebatten. Derfor er avisa viktig!

MÍMIR KRISTJÁNSSON:

– Når du ikke har lest Klassekampen føler du at du ikke har hengt med i verden.

Foto: Fartein Rudjord