– Jeg vil ha en jobb som er meningsfull, sier Jon Anundskås. I høst startet han på sykepleierstudiet. Les vår temasak om utdanningsvalg.
7 | 2023
04 Etter 50 år med turneer runder Åge av
06
Fagbladet forklarer: Alt du må vite om spisepausen
17 Flere blir sykmeldt av dårlig psykisk helse
21 Kåringen er gjort, Hildegunn ble «Årets byggdrifter»
29 Nytt utdanningstilbud for ungdomsarbeidere
31 Emma er Europas tredje beste helsefagarbeider
32 Roy ble fastklemt i postbilen: – Trodde jeg skulle dø
48 Enige om nye særaldersgrenser i offentlig sektor
56 Kronikk: De usynlige skoleansatte
FAGBLADET
Møllergata 10 0179 OSLO
Telefon 23 06 40 00
www.fagbladet.no
Send tips til tips@fagbladet.no
ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no
Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Forsidefoto: Ole Martin Wold
TRYSIL VISER HELTIDSVEI
Kommunen har hørt på Fagforbundet og satser på heltid. Nå slipper de ansatte å jakte på vakter og sykefraværet har gått ned.
Hvor mange ganger har du hørt det? Folk må ha en jobb å leve med og ei lønn å leve av. Hva må til?
Hele og faste stillinger. Dette er en sak hele fagbevegelsen har kjempet for i uminnelige tider – en lovfestet rett til heltid. Ikke bare handler det om forutsigbarhet, både økonomisk og praktisk, det er også en viktig likestillingskamp.
Mest deltid finner vi i kvinnedominerte yrker. En fersk undersøkelse i regi av Fagforbundet viser at 30 prosent av de kommuneansatte har deltidsstilling. Halvparten av dem ønsker større eller hel stilling.
58
FISKEKRIGEN
Disse ungdommene brukte sommeren til å få bukt med en uønsket gjest i elvene.
NETTVERK
Nå er også toppsjefen med på de Sporveisansattes egen kvinnekonferanse.
De får så langt ingen hjelp av lovgiverne. Riktignok er arbeidsmiljøloven styrket fra i år, med formuleringen om at en ansatt som hovedregel skal ansettes i 100 prosent stilling. Loven uttrykker med det en intensjon, men gir altså ikke rettslig krav på heltidsstilling.
Arbeidet for en heltidskultur må derfor foregå lokalt. På den enkelte arbeidsplass, i den enkelte kommune. Det kan imidlertid virke langt fram til målet også her. En indeks Retriever har utviklet for Fagforbundet viser hvor mange heltidsstillinger som lyses ut i norske kommuner. Et eksempel: Av 2067 ledige helsefagarbeiderstillinger i august, var 71 prosent deltidsstillinger.
Men noen kommuner investerer i heltid og får gode resultater. Trysil er et slikt lyspunkt. Hva de har fått til i samarbeid med Fagforbundet kan du lese om i denne utgaven av Fagbladet.
Det trengs flere slike gode heltidsprosjekter, uavhengig av fargen på kommunestyrene. SSB har anslått at vi blant annet vil trenge over 50.000 flere helsearbeidere i 2040. De må tilbys mer enn deltidsstillinger og en arbeidshverdag i evig jakt på flere vakter.
TEKST: NTB
Åge Aleksandersen har bestemt seg. Konserten på Sverresborg i Trondheim i august 2025 blir hans siste med Sambandet, forteller den folkekjære musikeren til NRK.
– Det blir sikkert vemodig og mer til. Men alt til sin tid, sier Åge Aleksandersen til kanalen.
Han forteller at kalenderen foreløpig er full av avtaler, men at den er tom etter konserten på Sverresborg i Trondheim i august 2025.
– Det er suverent å spille. Alderen merker jeg på reisinga, for eksempel. Jeg blir sliten. Og så kunne jeg tenkt meg å disponere kreftene litt annerledes, sier Aleksandersen.
Samtidig forklarer han på sin egen Facebook-side at det først og fremst er turnélivet med Sambandet som tar slutt.
– Jeg har flere andre prosjekter som vil fortsette. Jeg kommer tilbake med mer info, skriver Åge Aleksandersen.
Aleksandersen har over 50 år med konserter å se tilbake på – først med Prudence og siden som soloartist med Sambandet fra 1976. I år har Åge Aleksandersen og Sambandet spilt rundt 30 konserter, og de trapper ned til 15–20 i året de neste to årene. August 2025 er altså en måned Åge-fans skal notere seg i kalenderen.
– Jeg føler at det er på tide, og at det er riktig å gjøre det. Nå gjør vi så fine konserter at det kommer til å bli helt greit framover, sier han.
VEMODIG: Etter over 50 år med turneer gjør Åge Aleksandersen seg klar for å runde av.
Han skal likevel ikke bare levva livet i pensjonisttilværelsen. 74-åringen skal bruke mer tid på å lage musikk framover.
MIN FANESAK: INTERNASJONALT SOLIDARITETSARBEID
TEKST: KATHRINE GEARD
FOTO: ANDRÉ KJERNSLI
Hva er din fanesak?
– Det er internasjonalt solidaritetsarbeid generelt og i Latin-Amerikagruppen i Bergen spesielt. Vi jobber for å spre informasjon om utviklingen i regionen og støtte sosiale bevegelsers kamp for demokrati, rettferdighet og fred. Det er like viktig å engasjere seg for Palestina og andre fattige land der folk ikke har rettigheter og lider under en enorm urettferdighet. Solidaritet er et stort begrep for meg, som inkluderer den norske fagbevegelsens arbeid for fellesskap og alternativer til høyrepolitikk. Vi må prøve å løse utfordringene i fellesskap. Hvis vi ikke klarer det, ser framtida svart ut.
Hva er det som driver deg?
– Jeg kom som ung fra Chile og kampen mot diktaturet der. Derfor er solidaritetsarbeid og kamp mot urettferdighet naturlig for meg.
Jeg fikk mye hjelp fra fagbevegelsen i Norge og det åpnet øynene mine for at kampen mot diktaturet ikke bare foregikk i Chile, men også her og mange andre steder.
Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?
– Jeg vet ikke hvor mye akkurat min innsats betyr. Men det er viktig å bidra til at vi ikke glemmer historien, og at vi samtidig gir stemme til nye generasjoner. Det har kostet utrolig mye kraft, svette og blod å oppnå de rettighetene vi har i dag. Men mange steder i verden mangler dessverre folk rettigheter, og naturressurser stjeles av profitthensyn. Derfor er internasjonal solidaritet utrolig essensielt.
NAVN: Sergio Blamey
ALDER: 67
JOBB: Pensjonist, tidligere
vaktmester ved Bergen
Offentlige Bibliotek
FAMILIE: Samboer, fire barn
Arbeidsmiljøloven § 10–9 slår fast at du skal ha minst én pause dersom arbeidsdagen varer mer enn fem og en halv time.
Dersom arbeidstiden er minst åtte timer, skal pausene til sammen være minst en halv time. Arbeidsgiver kan med andre ord dele opp pausetiden.
1 2 3
Hvor lang selve spisepausen skal være, sier lovteksten ingenting om. Men ifølge LO har departementet uttalt at hovedpausen som brukes til spising, fortrinnsvis skal avvikles omtrent midt på dagen og være på minst 20 minutter.
Merk at arbeidsmiljøet alltid skal være fullt forsvarlig. «Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn», heter det i loven.
Det betyr at arbeidsgiver må sørge for at lengden på og plasseringen av pausene, er tilpasset typen arbeid, slik at pausen fungerer etter hensikten og ivaretar et forsvarlig arbeidsmiljø.
Husk også at reglene om pauser i arbeidsmiljølovens § 10–9 er minimumsrettigheter.
Det er fullt mulig å avtale bedre ordninger enn det som står i loven. Tariffavtalen din kan ha egne regler om pause.
Det kommer an på. Dersom det er forventet at du er tilgjengelig for å utføre oppgaver i pausen, og du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Da skal du ha betalt. Det samme gjelder dersom det ikke finnes tilfredsstillende pauserom. Da har du også krav på betalt lunsj.
TIL SPISEROMMET?
Ifølge arbeidsplassforskriften § 3–5 er hovedregelen at alle arbeidstakere skal ha tilgang til spiserom enten på arbeidsplassen eller utenfor virksomhetens egne lokaler. Spiserommet skal være så stort at det gir tilfredsstillende plass til alle som skal spise der samtidig. Ifølge Arbeidstilsynet bør rommet ikke være mindre enn seks kvadratmeter. Spiserommet skal gi mulighet for pause og avkobling. Rommet bør derfor være skjermet fra kunder, elever, pasienter og lignende. I arbeidsplassforskriften står det også at spiserommet om mulig bør ha dagslys og utsyn.
HAR JEG KRAV PÅ Å TA SPISEPAUSE SAMMEN MED KOLLEGAENE MINE?
Nei. Selv om det er hyggelig å ha pauser sammen, kan arbeidsgiver bestemme at dere må ta pause etter tur.
4 5
KAN JEG DROPPE PAUSEN OG I STEDET GÅ HJEM EN HALVTIME TIDLIGERE?
Nei, dette er i strid med arbeidsmiljøloven. Du kan ikke velge bort pausen i bytte mot tidligere fri.
KILDER: Arbeidsmiljøloven, LO-advokatene, Arbeidstilsynet, Tina Storsletten Nordstrøm
SKEPTISK: Fagforbundets leder Mette Nord tror Høyre vil øke presset på ansattes rettigheter.
oppfyller det de har garantert i valgkampen. At de ansatte ikke skal gå ned i lønn og pensjon. Hvis de ikke gjør det, så lyver de, sier Nord.
TEKST: TORGNY HASÅS GULLED JIBRIL
OG HELGE RØNNING BIRKELUND
– Jeg er bekymra for medlemmene, var noe av det første Fagforbundets leder Mette Nord sa etter at resultatet i kommunevalget ble klart.
Forbundet organiserer ansatte i kommunesektoren. Dermed avgjør lokalvalget hvem som skal bli arbeidsgiveren for hennes medlemmer. At Høyre ble større enn Ap, hvor Nord sitter i sentralstyret i kraft av å være leder i Fagforbundet, liker hun dårlig.
– De har lovet en massiv konkurranseutsetting, og det kommer til å bli tøffe tider for våre medlemmer.
– Hva kommer dere til å gjøre?
– Vi kommer til å jobbe for at Høyre
Nord trekker også fram de løftene som Høyre har gitt i valgkampen om lavere skatter og avgifter.
– Med lavere avgifter kommer det til å bli bråstopp i vann og avløp og flomsikring som den siste tida har vist er viktig. Det er våre medlemmer som kommer til å svi for dette når de må stå i front for å berge folk og samfunn, sier Nord.
Hun får støtte av LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
– Vi kommer til å være på vakt fra første dag, og vil slå hardt ned på angrep på grunnleggende rettigheter. Det blir vår og våre tillitsvalgtes viktigste jobb framover, sier LO-lederen.
Fagbevegelsen er klar til å ta opp kampen mot høyresiden etter det historiske valget.
«Vi kommer til å være på vakt fra første dag.»
PEGGY HESSEN FØLSVIK, LEDER I LO
Janne N. Rønning (30) er driftsoperatør i vann- og avløpsetaten i Ullensvang kommune. Her har hun vært siden 2020. Driftsoperatørene vet aldri hva som venter i løpet av arbeidsdagen. De legger opp et program for vedlikehold og kontroll, men nesten alltid skjer det noe uventet. Da utfordres både faglig kunnskap og kreativitet. De passer på og fikser alt som finnes i
S 14
De ansatte i kommunearkivet holder orden på oss gjennom livet.
S 18
Heltid: Her trenger de ikke lenger å jakte på vakter.
S 22
Plast og pussepapir gjør underverker. Bli med Elisa på jobb.
S 26
KUMSPETT
Det er designet for hullene ved kanten på kummene. Vi trenger dette for å få vippet av de tunge lokkene.
VANNPUMPETANG
Den bruker jeg til å åpne eller stenge absolutt alt når jeg ikke har riktig verktøy for hånden, og det skjer stadig.
STENGENØKKEL
En halvannen meter lang nøkkel for å åpne og stenge de store ventilene nede i kummen.
Palliativ omsorg: Tone har holdt i mange døendes hender.
TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: WERNER JUVIK
Endelig kommer maten. Vi er sultne, roper Limar og Lydia Emilie i Vesterhuset barnehage i Gol.
De to førskolejentene har fått øye på Hallvard Ulsaker fra frivilligsentralen, som kommer med ukas varme lunsj.
Med nesa klemt inn mot isoporbakken prøver de å gjette hva kjøkkensjef Andreas Svensson på Gol helsetun har tryllet fram til dem denne uka.
I Gol får nemlig Vesterhuset barnehage og alle de andre barnehagene i kommunen servert et varmt måltid i uka.
– Tilbudet er helt fantastisk, sier Ingunn Svensgård, pedagogisk leder.
Tidligere sto en ansatt hele morgenen og forberedte maten. Nå kan barna få de voksnes oppmerksomhet i tillegg til næringsrik mat.
De ansatte har heller ikke samme kunnskap om mat som en kokk har. I tillegg er ikke kjøkkenet i barnehagen tilrettelagt for matlaging til mange. Nå kan det tas hensyn til allergier, det klarte ikke de ansatte på samme måte som en fagperson klarer.
– Vi har studert pedagogikk og har fokus på det. Da er det godt at de som kan lage mat, gjør det, mener Svensgård.
SKOLEMAT I NORDEN
En rapport fra Folkehelseinstituttet i år, viser at tilbudet om et gratis skolemåltid kan påvirke kostholdet i positiv retning – i tillegg til å bidra til reduserte sosiale forskjeller i kostholdet.
I Sverige hadde alle kommuner begynt med gratis lunsj på skolen allerede på 1970-tallet. Erfaringene derfra viser at å sikre at barn spiser godt, lønner seg også senere i livet når det gjelder helse, utdanning og inntekt.
Skolemat-ordningene i Norden er ulike.
I Sverige er gratis skolemat lovfestet og betales av kommunene. I Norge er det ingen nasjonal skolemåltidsordning, men skoleeiere som kommuner og enkeltskoler står fritt til å innføre ulike ordninger, gratis eller mot betaling. Også
NAM-NAM: Smør på flatbrød er veldig populært når lapskausen kommer på bordet. Emil Lunde koser seg i bakgrunnen.
av pandemien tenkte barnehagene og helsetunet i Gol kommune nytt om mat. Det viste seg å være en suksess for både voksne og barn.
i Finland har elever lovfestet rett på gratis skolemåltid, mens i Danmark står kommuner og enkeltskoler fritt til å innføre ulike ordninger. Der er det fra i år vedtatt at elever fra lavinntektshjem kan få tilskudd til skolemat. På Island er skolemåltidet lovregulert, men det er ikke et krav at måltidet skal være gratis.
Andreas Svensson skulle ønske at politikerne kunne se verdien av varm skolemat i framtida. – Et argument mot ordningen er at det ikke lages middag hjemme, hvis barna får mat i barnehagen. Jeg tenker heller at nå får alle lik mat og forskjellene tas bort, sier han. Fattigdom koster når det kommer til mat. Hurtigmat og usunne produkter er billigere enn mange sunnere valg. Nå drømmer han om at Gol skal være først ute i Norge med å tilby et varmt måltid både i skole og barnehage.
• Småkutt grønnsakene og bruk i supper, sauser og gryter. Maten smaker mer og blir billigere.
• Ikke gi opp på første forsøk.
• Ikke vær redd for å bruke krydder.
+– Det er alltid noen som ikke forstår hvorfor en skal ha varm mat i barnehagen. Men for det meste har responsen vært veldig god. Matpakkeordningen er godt innarbeidet i Norge, både i skole og på jobb, ler Svensson.
BARNA SPISER MYE
Da pandemien herjet, kunne ikke barnehagen lage mat på kjøkkenet. Samarbeidsutvalget i barnehagen vedtok at de skulle samarbeide med helsetunet og fra februar 2021 har de hatt varm mat.
– Foreldrene er kjempefornøyde også, forteller Ingunn Svensgård.
Hun forteller om barn som spiser mat her som de ikke vil spise hjemme, og som spør etter salat og grønnsaker.
Maten kommer i bakker og er barna ute på tur
kan maten kjøres til leirplassen eller den kommer i emballasje som er lett å bære.
Barna var litt skeptiske i starten, men med seks ukers menyer opplever barna at maten kommer igjen. De må smake og det er alltid noe i maten som de liker.
Kjøkkensjef Svensson merker også at det går mer mat i barnehagene nå enn da de startet opp. Da ordningen ble evaluert var det et tydelig flertall som ville fortsette med varm mat.
I barnehagen klarte Limar og Lydia Emilie til slutt å gjette at det var lapskaus som sto på menyen. Barna går med tallerkenen sin i tur og orden og får maten servert.
Elvin er så fornøyd at han går fire ganger. Det er spesielt pølsene som er gode. Olav har et stort smil rundt munnen og spiser flatbrød med smør på sammen med lapskausen.
– Noen spiser nesten mer enn en voksen, ler Svensgård og tilføyer at matglede er viktig i barnehagen.
Matroen har senket seg og rundt på alle bordene høres skjeer som treffer tallerkenene og stille prat om hva de spiser, og hva det smaker.
På spørsmål om hva som kommer neste gang, er svaret pasta og kjøttboller, og deretter fiskegrateng.
Fiskegratengen er så populær at eventuelle rester tas med hjem. *
Det er alltid noen som ikke forstår hvorfor en skal ha varm mat i barnehagen. Men for det meste har responsen vært veldig god.
ANDREAS SVENSSON, KJØKKENSJEFMATRO: Jonas Evjen (fra venstre), Lydia Emilie Foss Flaathen og Kacper Roza spiser godt. VINN-VINN: Kjøkkensjef på Gol Helsetun Andreas Svensson og pedagogisk leder Ingunn Svensgård er begge fornøyde med samarbeidet mellom barnehagene og helsetunet.
Mangfold er suksessoppskriften på arkivet i Porsgrunn.
Her er både ansatte som husker kunsten å håndtere fyllepenn og trekkpapir og som er eksperter på lovverk og it-systemer.
På møterommet står et stort fat med tomater og agurker. Da koronaen kom, bygde en av arkivarene drivhus. Det nyter resten av kollegaene godt av på 10-møtet den dag i dag.
Rundt bordet sitter ansatte fra hele Norges land – og litt utland. Kjønnsbalanse og alder er velbalansert. I tillegg har arkivarene bakgrunn fra formannskapet, historie, informatikk, sosiologi, kriminologi og journalistikk.
– En arkivar må vite mye om juss, kjerneorganisasjonen og effektive arbeidsprosesser samtidig som vi skal bevare. Det er kjedelig hvis alle tenker likt, derfor er mangfoldet vi har her på arbeidsplassen vår styrke, sier leder av det kommunale arkivet, Dubravko Bikic.
Han har bakgrunn som kriminolog og jurist fra Kroatia.
HEGNER OM DEMOKRATIET
Fra vi blir født på et sykehus, er innom helsestasjonen, begynner i barnehagen og senere skolen, får vi vår egen mappe i et arkiv. Bikic forklarer at arkivene sikrer rettighetene våre i samfunnet. Roter vi bort viktige papirer eller mister dem i brann, skal de fremdeles finnes i kommunens
arkiver. Dette kan dreie seg om papirer som viser hvilke vaksiner vi får som baby, om vi har fått spesialundervisningen vi har krav på som barn, hvor stor tomten vi bor på er, og mot livets slutt om vi har fått vedtak om sykehjemsplass.
Arkivene kan også dokumentere eiendomsgrenser, byggesaker, lokalt næringsliv, hva kommunen bruker pengene på, og foreningsog kulturliv.
– Et arkiv er viktig for demokratiet vårt. Uten er det vanskelig å kontrollere offentlig sektor, sier Bikic.
Han forklarer at ikke alle som jobber i det offentlige, tenker at det de jobber med skaper arkiver. I en hektisk jobbhverdag er det ikke alltid at en sykepleier som noterer tilstanden til en bruker tenker at det blir skapt arkiv som vil hjelpe videre i behandlingen.
– Derfor må vi være flinke til å selge inn arkivfaget. Vi prøver å formidle at rapporter og utviklingssamtaler er arkiv. Det kan oppfattes som arbeidskrevende, men systemer som krever dato og tittel gjør at det lett kan gjenfinnes i ettertid.
Bikic startet i jobben for 20 år siden, og har vært med på en rivende utvikling. Han synes det er
«Vi er nærmest detektiver, og det er en god følelse å finne igjen det jeg leter etter.»
HEIDI BJØRVIK JOHANSEN, KLØPPER PÅ ARKIVBOKSER
LUKTEN AV PAPIR: Heidi Bjørvik Johansen, John Magne Johansen Winther og Kristian Ærensgaard Haugen har god kontroll på papirarkivet og trives godt i lukten av papir og sirlig håndskrift i kjelleren.
morsomt å se hvordan tiden forandrer seg. Skrivemaskin uten rettetast og tynne kopier er erstattet av et enkelt tastetrykk.
– Den gangen var arkivet et sted, gjerne i kjelleren. Det var papirbasert og ikke elektronisk. Arkiv er langt fra støvete bokser, nå kan vi klikke oss inn på kart eller finne tegninger på bygg.
I dag er kommunale arkiv på mange plattformer: Alt fra saksdokumenter i papirformat til innholdet i databaser, nettsider, sosiale medier, filområder, e-postregistre, SMS og nettskyer. Systemet utvikles like raskt som resten av samfunnet. Derfor er Bikic takknemlig både for ansatte som kan snakke it-språket og som kan bevare det historiske på en korrekt måte.
– Arkiv er kilde til kunnskap. Vi kan gå tilbake og kikke på temperaturer gjennom 150 år, eller i framtida vil forskere kunne gå inn og se hvordan staten fungerte under pandemien.
I dag jobber arkivet i Porsgrunn i retning av at alt skal digitaliseres. Men dette koster en del, og en del er likevel greit å ha på papir.
– Byggesaker er digitalisert, men innenfor helse er digitalisering mer komplekst, fordi mye er personsensitivt.
På arkivet i Porsgrunn har de to magasiner med
UTVIKLING I FULL FART: Arkivleder i Porsgrunn kommune Dubravko Bikic er bare et tastetrykk unna kart. Tidligere lå de godt gjemt i arkivskuffen sin.
gamle formannskapspermer, kart og tegninger og gamle skolepapirer. Lite av eldre arkivmateriale i kommunale arkiver er digitalisert. Å lete fram og sette sammen opplysninger om en person er en tidkrevende prosess. Man må lete i flere ulike arkiver.
Dette fikk arkivkonsulent Marry Wenche Bjørndalen erfare da en forfatter lurte på om Ole Høiland hadde gjort innbrudd i Brevik kirke.
– Jeg fant gamle kirkepapirer, men gotisk skrift er ikke min styrke. Jeg håper hun fikk de riktige dokumentene.
Heidi Bjørvik Johansen er rådgiver for papirarkiv og har bakgrunn som historiker og er også en kløpper på arkivbokser. Hun brukte over en time i arkivboksene for å finne ut om Eidanger hadde kommunevåpen eller ikke.
– Vi er nærmest detektiver, og det er en god følelse å finne igjen det jeg leter etter.
Lovverket er ikke alltid tilpasset digitale arkiv. Derfor mener de ansatte at det er viktig at de kommer inn så tidlig som mulig i anskaffelsesprosjekter eller omorganisering i organisasjonen.
– Vi er innblandet i så mye forskjellig. Alle sektorer. Det er litt stressende når arkiv tenkes på til slutt. Vi må inn så tidlig som mulig, sier arkivkonsulent Justin Henry Ebert. *
Sykefravær på grunn av psykiske lidelser utgjorde nesten 1,9 millioner tapte dagsverk i andre kvartal.
* Cirka 25 prosent av det totale legemeldte sykefraværet handler nå om psykiske lidelser, ifølge arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i Nav.
– Dette er viktig kunnskap for alle som følger opp sykmeldte og de som har ansvaret for det psykososiale arbeidsmiljøet, sier han.
Psykiske lidelser økte mest med 15,1 prosent, etterfulgt av sykdom i fordøyelsesorganene, som økte med 9,1 prosent.
Det er likevel fortsatt muskel- og
skjelettsykdommer og psykiske lidelser som utgjør den største andelen tapte dagsverk.
Sykdom med slapphet og tretthet utgjør 60 prosent av uspesifiserte diagnoser. Det er en økning i antall tapte dagsverk med 13,3 prosent fra samme periode i fjor.
Tapte dagsverk tilknyttet sykdommer i luftveiene hadde en nedgang på 41,4 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. For påvist covid-19 alene var det en nedgang på 79 prosent.
102.000 personer mellom 15 og 74 år var arbeidsledige i juli 2023. Dette er 700 flere enn i fjor på samme tid.
* Mannen anket dommen på 21 års forvaring for drapet på Marianne Amundsen i 2021. Gulating lagmannsrett bekrefter nå tingrettens dom.
41-åringen gikk til angrep under en brukersamtale ved et Nav-kontor på Årstad i Bergen. Mannen ankom lokalet med en sekk på ryggen der han hadde en kniv som han dro fram etter at møtet startet.
– Det er en lettelse for mine klienter at dommen på alle måter gjenspeiler det brutale drapet og drapsforsøket som tiltalte utførte, sier bistandsadvokat May Britt Løvik til Bergens Tidende. Saken ble anket fordi forsvareren mente hans klient var utilregnelig og heller burde dømmes til tvungent psykisk helsevern.
* En kvinne var på vei fra hjemmekontoret til bilen og neste jobboppdrag da hun skled på isen og ble så skadd at hun måtte operere. Lagmannsretten kom til at arbeidsgiver ikke var ansvarlig for å dekke skadene, så lenge hjemmekontoret ikke var nødvendig, men frivillig. Kvinnens LO-advokat Alexander Lindboe anket saken til Høyesterett, men saken ble nylig avvist av ankeutvalget. Lindboe har tidligere uttalt til Fagbladet at praksisen og tolkningen om hva som kan betegnes som yrkesskade henger lagt etter den teknologiske utviklingen som gjør at det nå er langt mer vanlig med hjemmekontor enn tidligere.
Det er ikke bare hvetebaksten som hever på kjøkkenet i Trysil bo- og aktivitetssenter. Det gjør også stillingsprosentene. Fra en hverdag med å jakte vakter, har nesten alle ansatte fått full, fast stilling.
Du jobber alt du kan hele tida, fordi du er redd du ikke skal få noen vakter i neste uke, forteller kokk og tillitsvalgt Bodil Solvang Rønes om tilværelsen som deltidsansatt.
34,7 prosent, sto det i arbeidskontrakten for et par år siden. I dag står det 100.
– Du kan ikke akkurat gå i banken og få lån med en 34,7 prosent stilling, sier Rønes om en annen konsekvens av å ha deltidsstilling.
Kollega Tonje Bekk gikk i ulike vikariater før hun fikk full jobb for rundt fire år siden. Nå har alle fagarbeiderne på kjøkkenet heltidsstilling, med unntak av dem som av helsemessige årsaker ikke kan jobbe fullt. Det har gjort noe med både arbeidsmiljøet og vikarbruken, hevder kokkene.
GOD STEMNING: At alle har fast og full stilling gjør noe med arbeidsmiljøet, mener Tonje Bekk (t.v.) og Bodil Solvang Rønes. På kjøkkenet i Trysil har nesten alle ansatte heltidsstillinger.
– Fordelen er at alle på jobb kan alt, forteller Bekk.
– Det er en mer stabil arbeidsstokk. Hvis det er fravær hos oss, trenger vi ikke alltid å leie inn vikar, sier Rønes.
– Fortsett sånn, legger hun til henvendt mot Marianne Andersen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Trysil og Britt Støa, kommunalsjef for helse og mestring i Trysil kommune.
For helt tilfeldig er det ikke at de to kokkene har fått økt stillingene sine. Det er heller et resultat av et målretta arbeid gjennom flere år. Da Marianne Andersen begynte som hovedtillitsvalgt i 2021, var det etter selv å ha jobba både som ufaglært, sykepleier og deltidsansatt.
– Jeg hadde vært i denne utfordringen selv, slitt med å få tak i folk, sett folk shoppe vakter, sier hun.
Med pågangsmot og optimisme gikk hun løs på heltidsarbeidet. Så vanskelig kunne det da ikke være?
– Dette er «quick fix»! Men det var det ikke, forteller hun.
Til tross for at Trysil kommune hadde mange ledige stillinger og ansatte som ønska å jobbe mer, opplevde Andersen at det tok tid å endre holdninger. Hun ble møtt med argumenter om at det er mange som ønsker å jobbe deltid, og at det er vanskelig å få turnusen til å gå opp med bare heltidsstillinger.
– Fokuset bør heller være: Hvorfor vil ansatte jobbe deltid? Er det for eksempel for tungt å stå i en full stilling? Hvordan kan vi tilrettelegge for heltid, framfor deltid, spør Andersen og forteller at det måtte en holdningsendring til.
Målet som ble satt i Trysil kommune i 2017 er muligens hårete: 85 prosent av kommunens stillinger skal være heltid. Dagens fasit ligger på 50 prosent. Helsesektoren ligger på rundt 34. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er enige om at dette er et langsiktig arbeid.
«Vi fikk en mye større søkermasse da vi utlyste 100 prosent stillinger med langvakter hver fjerde helg, eller hver tredje helg med ordinære vakter.»
MARIANNE ANDERSEN, HOVEDTILLITSVALGT
Som sjef for de ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten sitter Britt Støa med en langt bedre følelse når hun kan tilby en ansatt full stilling:
– Det handler ikke bare om å ha en inntekt å leve av, men også det å være del av et fellesskap på jobb. Noe som fører til større motivasjon, som igjen påvirker kvaliteten på tjenesten, sier hun.
Men heltidsarbeidet har også effekter på det som rapporteres svart på hvitt. Etter mange år som enhetsleder i helsesektoren og to år som kommunalsjef, har Støa for første gang sett et sykefravær på under 10 prosent.
– Vanligvis ligger det på rundt 13–14 prosent i denne sektoren. Vi har også jobba mye med et nærværsprosjekt, et miljøarbeid på arbeidsplassen. Det arbeidet kombinert med heltidsarbeidet har gitt resultater, konkluderer Støa.
Hun var spent på om hun skulle sprenge budsjettene da flere ansatte fikk full stilling, men utgiftene er hovedsakelig dekt av det som tidligere har vært brukt til vikarer, overtid og ekstravakter.
FIKK FLERE SØKERE
Gode arbeidstidsordninger er en nøkkel i heltidsarbeidet. Går ikke turnusen opp med
livet, er en 100 prosent stilling lite attraktiv. I vintersportsdestinasjonen Trysil, der mange kommer for å stå på ski, men ikke fullt så mange kommer for å bo, er gunstige arbeidstidsordninger et bevisst rekrutteringsgrep.
– Vi fikk en mye større søkermasse da vi utlyste 100 prosent stillinger med langvakter hver fjerde helg, eller hver tredje helg med ordinære vakter, forteller Andersen.
Kokk Bodil Solvang Rønes opplever at de ansatte har fått være med på å påvirke hvordan turnusen skal se ut.
– De kommentarene som er kommet fra oss, er blitt tatt opp og gjort noe med. Det har vært god medvirkning, mener hun.
I kantina ved siden av kjøkkenet der Rønes vanligvis tilbringer arbeidsdagene har det kommet en gjest fra Gran. Karianne Sten Solheim har ikke bare kjørt de tre timene til Trysil for å være med på arrangementet Trysilrypa i helga. Lederen for Fagforbundet Innlandet vil også skryte av arbeidet Trysil har gjort på heltid:
– Se til Trysil. Her har de gjort et spesielt godt arbeid. Det handler om å gjøre seg attraktiv som kommune. Stabilitet er viktig for kvaliteten på tjenestene. Vikarene er også viktige, men de er ikke der hele tida, sier hun. *
• Fagforbundet i Trysil krevde i 2021 at 16 ansatte skulle få fulltidsstilling, med bakgrunn i arbeidsmiljøloven. De fikk gjennomslag for alle. I de to siste åra har antallet krav gått betydelig ned, på grunn av det kontinuerlige heltidsarbeidet i kommunen.
• Regelen er å utlyse heltidsstillinger.
• Kommunen har investert i heltid ved å bruke budsjettet som tidligere har gått til overtid og innleie. I 2022 brukte avdelingen for helse og mestring rundt 37 millioner kroner på dette, hvorav 12,5 millioner kroner knyttet seg til «koronaavtalen», med 200 og 300 prosent avlønning.
• Ulike arbeidstidsordninger har vært prøvd ut i helse- og omsorgstjenesten. Fulle stillinger lyses nå ut med langvakter hver fjerde helg, eller ordinære vakter hver tredje helg. Dette har økt antall søkere på stillingene.
• Sykefraværet har gått ned fra rundt 13–14 prosent til i underkant av 10 prosent i helsesektoren.
KILDE: FAGFORBUNDET I TRYSIL OG TRYSIL KOMMUNE
SIMPLY THE BEST: Godordene om Årets byggdrifter er mange. Her er Hildegunn Blikeng Sørstrand med leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Ingunn Reistad Jacobsen.
Hildegunn Blikeng Sørstrand fra Kristiansund er kåret til Årets byggdrifter 2023.
For få år siden var hun på vei til å gi opp arbeidslivet.
TEKST: OLA TØMMERÅS
Sørstrand er 30 år og har vært faglært byggdrifter i bare fire år, men har allerede satt tydelige spor etter seg. Under jobbens markering av Byggdrifternes dag i september fikk hun seg en overraskelse. Der sto nemlig representanter fra Fagforbundet sentralt og lokalt, kommuneledelse og kollegaer – klare for å overrekke prisen Årets byggdrifter 2023.
– Jeg ble målløs, sier Hildegunn Blikeng Sørstrand til Fagbladet etterpå.
TAR ANSVAR FOR UTVIKLING
– Hildegunn Sørstrand er genuint opptatt av faget og fagets utvikling, tar ansvar for lærlinger og sosialt miljø. Hun tar initiativ til bruk av ny teknologi og utvikling, sier leder for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Ingunn Reistad Jacobsen, som overrakte prisen.
Hun er engasjert i fagforeningsar-
beid og er verneombud. For tiden deltar hun også i Udirs eksamensgruppe og utarbeider ny teorieksamen for praksiskandidater.
GA NESTEN OPP ARBEIDSLIVET
Men det var på ingen måte gitt at Hildegunn Blikeng Sørstrand skulle bli hedret som best av de beste i sitt yrke. Hennes drøm var å bli maskinmann på båt. Den drømmen var nær ved å knuse henne.
SLIK BLIR DU BYGGDRIFTER
• Fagbrev byggdrifter var klart i 2014. De første praksiskandidatene gikk opp til eksamen i 2015.
• Byggdrifter erstatter tittelen vaktmester. De første årene var det hovedsakelig erfarne vaktmestere som tok fagbrevet.
• Du kan bli byggdrifter ved å velge byggdrifterfag i videregående for så å gå læretida på arbeidsplass.
– Jeg var på tre båter og opplevde ikke spesielt god behandling som jente, forteller hun.
Det var så tøffe år at Hildegunn ble langvarig sykmeldt, utviklet sosial angst og var i tidlig alder på vei ut av arbeidslivet. Så sørget Nav for sommerjobb i Kristiansund Eiendomsdrift. Siden har hun ikke sett seg tilbake.
Her er hun også eneste jente, men sier:
– Her fikk jeg en sjanse, jeg fikk muligheten til å vise hva jeg er god for. Det viser at det er ikke mannsdominans som er problemet, men kultur som utvikler seg innenfor visse mannsdominerte yrker.
STADIG MER AVANSERT
– Hvorfor engasjerer du deg så sterkt? – Jeg er veldig glad i faget. Det er spennende og variert og i sterk utvikling. Jeg ønsker å få det fram og bidra med å fortelle om det, sier hun. *
Den kommer jeg alltid til å ha med meg, sier Elisa Sæbø Sylta og viser fram hjelmen som henger over arbeidsbenken.
En liten plastkonstruksjon som ikke bare rommer et barnehode, men også hennes stolteste øyeblikk så langt i karrieren: Bestått fagprøve.
NÅR FRANKENSTEIN MØTER REODOR FELGEN
I det store, lyse lokalet til Sophies Minde på Brynseng i Oslo sitter ansatte fordypet over hver sin kroppsdel. Noen smetter inn mellom radene av hyller som bærer navn som «beindeler» og «armlager», andre står bak store pussemaskiner med hørsel- og øyevern, og bak glasset til et rom innerst i etasjen sitter en dame og finjusterer på en finger. Hvis Frankenstein og Reodor Felgen hadde slått seg sammen, ville muligens dette vært noe i nærheten av resultatet. Eksotisk, konstaterer vi.
– Ja, det er kanskje det, sier Elisa, når hun tar oss opp fra kjelleren der den litt humørsyke Victoria holder hoff over flere varianter av fresemaskiner – kjempestore 3D-printere som produserer modeller som seinere brukes i produksjonen i etasjene over.
ET HÅNDVERKSYRKE FOR DE FÅ
Selv om Sophies Minde Ortopedi AS eies av Oslo
MED JOBBEN
Jeg får hjelpe folk og gjøre ting med hendene. Jeg får finne ut av nye ting, komme med ideer og prøve mye forskjellig.
MED JOBBEN
At ikke alt går som man vil alltid, at ting ikke alltid funker på den måten du har sett for deg.
universitetssykehus, minner det mer om et verksted enn et helsefaglig miljø.
– Dette er absolutt et håndverksyrke, selv om du også nyter godt av det du lærer på helsefag når det kommer til kommunikasjon, sier Elisa.
De viktigste egenskapene du trenger som ortopeditekniker beskriver hun slik:
– Kreativ, nøyaktig og noen ganger tålmodig.
Da Elisa begynte på helse- og oppvekstfag på videregående, fant hun tidlig ut at hun aldri kom til å jobbe i barnehage eller på sykehjem. Det første møtet med ortopediteknikken fikk hun i hjemkommunen Bergen da hun ble med faren til en klassekamerat på jobb. Veien videre inn i yrket var gjennom et smalt nåløye. De to eneste offentlige skolene for ortopediteknikk i Norge er Rosenvilde videregående skole i Bærum og Jåttå videregående skole i Stavanger. Elisa flytta til Østlandet og var en av få heldige som fikk læreplass på Sophies Minde i Oslo – Norges største fagmiljø innen ortopediteknikk. Her lages både proteser og ortoser. Ortosen skal erstatte, gjenopprette eller bedre en tapt funksjon, mens protesen skal erstatte funksjonen til en kroppsdel som er borte.
De ansatte er spesialiserte på sine felt. Elisa jobber med bein, det som heter ankelfotortose.
– Den skal hjelpe til med å gå, gi bevegelse i ankelen til dem som sliter med å gå på egen hånd, forklarer hun.
GODT HÅNDLAG: Denne ankelfotortosen til et barn nærmer seg ferdig. – Den skal hjelpe til med å gå, gi bevegelse i ankelen til dem som sliter med å gå på egen hånd, forklarer Elisa Sæbø Sylta.
NAVN: Elisa Sæbø Sylta
YRKE: Ortopeditekniker
BOR: Oslo
ELISA SÆBØ SYLTA, ORTOPEDITEKNIKERSPESIALISERTE: Ortopediteknikerne på Sophies Minde spesialiserer seg på sine felt. Elisa Sæbø Sylta jobber i avdelingen for bein.
TROFÉ: Hjelmen brukes blant annet av spedbarn som er født med sammenvokste bein i kraniet. Men akkurat denne hjelmen er kun et bevis på at Elisa Sæbø Sylta har tatt fagprøven som ortopeditekniker.
Akkurat nå nærmer hun seg avslutningen på et prosjekt, en ankelfotortose med ledd til et barn. Ortosen er laget i plastikk og er dekorert med et mønster barnet har valgt selv.
– Det er nesten det viktigste, forteller kollega Anita Vestli, som også var veileder for Elisa i læretida.
– Å få velge mønsteret på ortosen.
Og mens resten av verden jobber for å få ned plastforbruket, er disse barna helt avhengige av plasten for å få et bedre liv. Det er et lett og billig materiale, som gjør det optimalt for et barn i vekst som må regne med å bytte ortose ofte. Plast lar seg også forme når det varmes opp til 130 grader i noe som kan minne om en overdimensjonert pizzaovn. Og ja, selvsagt har ortopediteknikerne prøvd å steke pizza i den, men det var før Elisas tid.
Etter at plasten tas ut av ovnen jobber to kollegaer sammen for å trekke den rundt gipsavstøpningen av foten til barnet. Da er plasten seig. Vakuum brukes for å få den til å legge seg helt inntil gipsen. Prosessen krever øvelse og selv de mest erfarne bommer innimellom. Elisa har opplevd å måtte starte forfra. – Er det litt konkurranse mellom dere om hvem som får det fineste resultatet?
– Ja, det hender jo at man må skryte litt: «Se, jeg klarte det på første forsøk!» Vi tuller mye med hverandre, forteller Elisa.
Når plastavstøpningen er ferdig skal ortosen kuttes til.
Innsettet er et annet steg i prosessen. Det er det myke materialet på innsiden av ortosen som skal sørge for at man ikke får gnagsår eller at det er ubehagelig å ha på seg. Og så må reimene på, slik at hjelpemiddelet kan strammes og holde seg på plass.
JENTA HUN ALDRI GLEMMER
Elisa setter på seg hørselvern og tar med det som ser ut som skallet av en barneankel inn på rommet der de store pussemaskinene står.
GOD STEMNING: Kollegaene har hver sin arbeidsbenk, men sitter tett på hverandre. Det gjør det lett å spørre og tulle.
Kantene på plastikken skal pusses. Små, fine spon spruter ut fra pussebladet idet det treffer materialet. Så bytter hun ut bladet med en filtvariant og går over enda en gang før hun blåser seg rein for støv.
Det hender hun er med og møter barna som skal gå med ortosene hun har lagd. Ett av dem har gjort særlig inntrykk.
– Da jeg så en jente stå for første gang i et ståskall, forteller Elisa.
Et ståskall er en ortose som støtter opp beina helt fra hoftene og ned til føttene, konstruert for dem som ikke klarer å stå oppreist for egen maskin.
– Da hun så foreldrene sine for første gang på avstand. Hun var vant til at de alltid sto tett inntil og støtta henne. Hele fjeset hennes lyste opp. Hun ble kjempeglad, begynte å le. Det så ut som en helt annen verden for henne. Og foreldrenes reaksjon, den husker jeg også.
Det er ortopediingeniørene som har kontakten
ORTOPEDITEKNIKER:
• Helse- og oppvekstfag på videregående skole. Det andre året velger du deg inn på fotterapi- og ortopediteknikk. Tredje og fjerde året tar du ortopediteknikkfaget som lærling i bedrift. Det er kun Rosenvilde videregående skole i Bærum og Jåttå videregående skole i Stavanger som tilbyr ortopediteknikk.
med pasientene og som lager gipsavstøpningene som danner modellene for ortosene. Samarbeidet mellom ingeniørene og teknikerne er tett, og det er i skjæringspunktet mellom disse profesjonene at innovasjonen foregår. For innovasjon, det har det vært en hel del av på dette feltet. Før lagde man for eksempel nesten ikke ortoser til barn, forteller Anita Vestli som har jobba på Sophies Minde i 37 år. Materialene var for tunge. I dag har plasten gjort det mulig. Og hjelmen som var Elisas definitive inngang i yrkeslivet blir blant annet brukt til behandlingen av spedbarn som er født med sammenvokste bein i kraniet. Hjelm er en skånsom og billig løsning som Sophies Minde har holdt på med i rundt åtte år. Selv om Elisa aldri ble helsearbeider eller barnehageansatt som følge av valget om å ta helse- og oppvekstfag på videregående, er det likevel omsorgsgenet som driver henne, også i jobben som ortopeditekniker:
– Det beste med jobben er å hjelpe folk, sier hun. *
På sykehjem er kunnskap om lindrende omsorg uvurderlig.
Tone Henriksen har holdt i mange døendes hender.
Jeg er ikke redd for å være med folk som skal dø. Det føles egentlig bra, sier Tone Henriksen, som har jobbet ved Kvaløysletta sykehjem i Tromsø kommune siden 2000.
Etter mange år i barnehage slo hun til da sykehjemmet trengte vikar, og bytta ut omsorg for de yngste med omsorg for de eldste. Etter hvert tok hun hjelpepleierutdanning og fikk fast jobb. Nå har Henriksen egentlig gått inn i pensjonistenes rekker, men hun tar fortsatt vakter.
Stadig flere nordmenn dør på sykehjem. I dag skjer omtrent 50 prosent av alle dødsfall her. Rundt 30 prosent dør på sykehus, mens drøyt 13 prosent dør i et privat hjem. Ansatte på sykehjem møter derfor ofte sorg og død i sitt arbeid, og må takle faglige og etiske spørsmål knyttet til pleie av døende og pårørende i sorg.
Henriksen har alltid hatt særlig faglig interesse for omsorg og pleie mot livets slutt, og har skolert seg i temaet.
– Det er et kjempeviktig fagfelt. Jeg har lært mange ting, ikke minst det å reflektere og tenke bevisst rundt hva verdighet er, sier hun og trekker fram bruk av dobbeltrom som et eksempel.
PALLIASJON
• Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
• Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle problemer.
• Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende.
KILDE:HELSEDIREKTORATET
– På en avdeling jeg jobbet måtte åtte av 19 beboere dele rom. Når den ene skal dø, er det veldig uverdig at den andre blir tvunget til å delta på en måte. Vi snakker jo om demente folk som ikke forstår.
Ofte fikk de flyttet den døende over på et enerom helt mot slutten. Til gjengjeld ble den som skulle dø da omgitt av bilder og ting hun eller han ikke hadde noe forhold til, og de pårørende kom også inn på et rom som var nytt for dem.
– Jeg syntes ikke det var verdig heller. Men av to onder velger man det minste.
Situasjonen Henriksen beskriver varte helt til for et par-tre år siden. De tok grep, og nå er det slutt på at to bor sammen på Kvaløysletta.
Henriksen er også opptatt av å ta vare på de pårørendes verdighet. Det er viktig å høre på dem, og tidlig ha gode samtaler, slik at folk er forberedt på det som skal skje. De tar også opp det som kan være litt vanskelig.
Ofte kan pårørende være opptatt av om mor eller far spiser nok, mens den det gjelder kanskje ikke orker eller vil spise. Derfor er det viktig at legen, som har den faglige tyngden, snakker med pårørende om det å dø, understreker hun. – Det er en prosess som kan ta veldig lang tid.
NÆRHET: Tone Henriksen har alltid vært opptatt av god faglig omsorg mot livets slutt.
Det kan ta måneder å dø. Mange er ikke klar over det, men det er kroppen selv som forbereder seg på å avslutte, som ikke vil spise, sier hun. – Hva synes du om medieoppslag som «Mor sultet i hjel på sykehjemmet»?
– Jeg kjøper ikke det. Jeg har lest det mange ganger, og tenkt ja, ja … hvis den pårørende hadde fått snakket med noen og blitt forklart ting, så er det ikke sikkert at man hadde syntes at mor har sultet i hjel.
– Det kan ikke være fordi personalet ikke hadde nok tid til å gi mor mat?
– Altså, jeg veit jo ikke om andre, men jeg har aldri opplevd her at vi ikke har tid til å gi folk mat. Det blir prioritert. Selv om folk ligger der og ikke vil spise, så får de tilbud.
Pleie av døende er lagarbeid. Lege og sykepleiere har ansvaret for medisinering og lindrende behandling av smerte, angst, uro, kvalme og så videre. For hjelpepleiere og helsefagarbeidere er omsorg og nærhet sentralt.
– Jeg er mer en observatør i så måte. Når jeg har vært sammen med Fru Hansen, gir jeg beskjed om noe har endret seg. Det fine med at folk jobber
lenge på samme plass, er at vi blir kjent med beboerne og kan se når det er forandring. Når folk går inn i terminal fase og vil dø i løpet av dager eller timer, kan pleierne se det på noen typiske endringer. Særlig når døden nærmer seg, er dialog med de pårørende viktig for å få en felles forståelse av situasjonen. Som at man slutter å gi mat og drikke når det ikke lenger er til pasientens beste. Palliativ medisinering innebærer også fjerning av medikamenter som ikke har lindrende nytte eller forlenger og forsterker pasientens plager. Det kan likevel være en utfordring å avgjøre når tida er inne og det beste er å la naturen gå sin gang.
Pårørende som ikke er til stede, blir tilkalt når slutten er nær. Med mindre de har avtale om at de ikke vil. Henriksen vil ikke dømme familie som ikke vil komme.
– Vi veit ikke alt om pårørende. Så vi må være rause. Om du ikke vil være her når moren eller faren din går, så har vi full respekt for det. Men som pårørende skal du vite at det vil være noen sammen med dem hele veien. Vi skal slippe å dø aleine. *
Et skritt nærmere en bachelorgrad i ungdomsarbeid.
TEKST: INGEBORG V RANGUL
* Fagforbundet og Ungdom og fritid samarbeider med Universitetet i SørøstNorge (USN) om å etablere en utdanning for ungdomsarbeidere i fritidsklubb.
I dag er tilbudet et årsstudium innen ungdomskunnskap og en etter- og videreutdanning på 15 studiepoeng i ungdomsledelse.
– Jeg har en god magefølelse denne gang, sier Pål Isdahl Solberg, øvingslærer ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved USN.
For det har vært mange hindre på veien.
Solberg forteller at de har jobbet iherdig med å få på plass en bachelorgrad, men at det denne gangen er et internt ønske om å få det til.
* Misjons- og diakoniarkivet i Stavanger rommer litt av Kinas og Norges felles historie.
Det Norske Misjonsselskap (NMS) eide mange eiendommer i Hunanprovinsen, skriver forskning.no.
I 1901 bestemte NMS seg for å starte misjonsarbeid i Kina. I mai 1902 var de første norske misjonærene på plass.
Da kommunistene i Kina tok makten i 1949, ble kirkene anklaget for å representere utenlandske makter, og misjonærene måtte forlate Kina. NMS overlot eiendommene sine til Kinas lutherske kirke og de norske misjonærene tok med seg arkivet sitt ut av landet.
Slik ble en liten bit av Hunans historie bevart i Norge. Arkivet etter de norske misjonærene i Kina rommer alt fra dagbøker, personlige brev, bilder og rapporter, til det som kan være verdens største samling av kinesiske skjøter utenfor Kina. Disse vil bli tilgjengelige på det norske Digitalarkivet.
– Jeg opplever en positiv holdning på Institutt for pedagogikk.
Knut Remi Heimvik sitter i styret for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst (YKKO) og jobber i fritidsklubb. Da han selv studerte, var det ikke et stort søkelys på fritidspedagogikk og han måtte shoppe blant de ulike fagene som fantes og som han syntes var relevante.
– Fritidspedagogikk må få en bedre anerkjennelse, mener han.
Heimvik får støtte av rådgiver i YKKO Heidi Anderssen-Dukes.
– De som jobber i fritidsklubber får ofte først vite om det er ungdom som sliter eller hva som rører seg i miljøet.
Grunntanken er at dette må bli anerkjent som et yrke og de ansatte i fritidsklubber får anerkjent sin kompetanse og tas med på tverrfaglig samarbeid.
I 1920 tok norske Holger Sindig-Larsen olympisk sølvmedalje i arkitektur.
Mellom 1912 og 1948 var kunstkonkurranser en del av det olympiske programmet. Medaljer ble også delt ut i disipliner som musikk, maleri, skulptur og litteratur.
blant partienes kandidater til Kommunevalget i høst:
Andel som har brukt sparepenger siste fire uker for å få endene til å møtes.
Juni/august 2022: 9 %
Mars 2023: 20 %
Andel som har gjort noe av følgende siste seks måneder for å få endene til å møtes.
Andel som har misligholdt minst én regning eller ett lån.
Juni/august 2022
12 %
Mars 2023
15 %
KONSEKVENSER FOR HELSA
Andel som opplever følgende:
Redusert sosial omgang
Kansellert TV-/mobil-/ internettabonnement
15 cm
Eiffeltårnet kan bli opptil 15 cm høyere i sommersesongen, fordi metallet utvider seg i sterk varme.
Kilde: TOUREIFFEL.PARIS
Er bekymret for økonomien
Sover dårlig om natta på grunn av økonomiske bekymringer
Den økonomiske situasjonen påvirker den psykiske helsa negativt
Den økonomiske situasjonen påvirker den fysiske helsa negativt
av
unge mellom 15 og 24 år hadde sommerjobb i 2022.
* Lambertseterhjemmet i Oslo er landets første sykehjem der alle ansatte jobber heltid, også uten studentvakter i helgene. Ruth Helsøe (bildet) var en av dem som flytta inn på hjemmet i slutten av august. Fra det politiske vedtaket om heltidssykehjem ble fattet, har Fagforbundet vært med i prosjektfasen og fram til åpning. Å få på plass turnusen har vært det mest krevende.
– Det vi måtte se på, er matematikken i det. 28 prosent av produksjonen skjer i helgene. Langvakter hver tredje helg, og noen helger til i løpet av året måtte til, sier Kjartan Goksøyr, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i sykehjemsetaten i Oslo kommune.
* Norske Emma Straub (19) hevdet seg helt i toppen under kåringen av Europas beste helsefagarbeider.
Til daglig er Straub lærling på geriatrisk avdeling på St. Olavs hospital i Trondheim. De siste månedene har fritida vært viet trening mot Yrkes-EM. Fra pallen i den polske byen Gdansk fikk Straub betalt for alle de nedlagte arbeidstimene.
– Jeg kjente på følelser og nerver jeg ikke har kjent på før, men jeg har heller aldri kjent på en større yrkesstolthet: Så mange ulike fagarbeidere der alle
ønsker å yte sitt beste og vise fram den kompetansen og kunnskapen de har. Det er jo helt nydelig, egentlig, sier helsefagarbeider-lærlingen til Fagbladet.
Straub og de andre konkurrentene ble vurdert på sykepleiefag, hygiene, etikk, ergonomi og kommunikasjon. På forhånd får deltakerne tilsendt 15 oppgaver og av disse trekkes ni som skal gjennomføres. Arrangementet foregår i en stor, bråkete messehall med rundt 100.000 besøkende.
Roy Arne Skjellhaug glemmer aldri skrekksituasjonen han opplevde i den skjøre postbilen.
– Det er fortsatt tøft å prate om det i ettertid. Det var en helt vanlig arbeidsdag, helt fram til det marerittaktige øyeblikket der det smalt, sier postbud Roy Arne Skjellhaug.
Han kom til enheten i god tid. Sorterte klar posten for ruta si og satte alt på plass ute i postbilen, en liten elektrisk bil av merket Paxster.
Han hadde bare kjørt tre–fire minutter fra basen inne på industriområdet da marerittet inntraff. Han ventet bak en trailer på mulighet til å kjøre inn på Strømsveien.
– Plutselig rygger traileren inn mot meg, og Paxsteren havner i skvis mellom en støttemur i betong på ene siden og traileren på den andre.
Traileren fortsetter å rygge, og jeg hører lyden av karosseriet mot betongveggen, forteller han.
Skjellhaug tenkte at dette aldri kunne gå bra.
– Jeg trodde jeg skulle dø, at jeg skulle bli klemt i hjel, sier han.
Så, like plutselig som den rygget inn i Paxsteren, sluttet traileren å rygge, forsvant raskt ut på veien og ble borte.
– Der og da var jeg totalt i sjokk. Jeg klarer bare å huske at traileren var rød, sier han.
RÅTT PARTI: – Vi er ganske sårbare og utsatt i trafikken, særlig der vi må ferdes mellom godsbiler og enda større trailere, sier Roy Arne Skjellhaug.
«Der og da var jeg totalt i sjokk. Jeg klarer bare å huske at traileren var rød.»TEKST OG FOTO: ALF RAGNAR OLSEN
* Det kan være på sin plass å starte med et kraftuttrykk á la Joule eller Ohm. For igjen kommer vi ut på topp, denne gang på «Den globale energisårbarhetsindeksen» fra 2023. Den skal fortelle hvor sårbar en nasjon vil være i en energikrise.
Indeksen tar utgangspunkt i om et land er selvforsynt, har energireserver, alternative energikilder, tilgjengelighet, effektivitet og god nok økonomi til å handle kraft. Norge vinner ikke alle kategoriene, men vi er sammenlagtvinneren. Vi tar gull i selvforsynt og tilgjengelighet.
Men vi har litt å slite med her på oljeberget også. Vi har stridsspørsmål om kraftproduksjon drevet av vind, med motstand i vær, sau og rein. Det er strid om foss og fossil. Kjernespørsmål om atomer. Parter i paneldebatter som ikke er på bølgelengde, og folk som blir blendet av sola og higer etter en lysere økonomisk framtid. Men det lakmuspapiret alle kan skrive under på, med vått blekk, er at det blir satt verdensrekorder i vær.
Om styresmaktenes dømme- og handlekraft vil føre til en endring i energiforbruket vil vi få svar neste gang en «Hans» eller «Grete» kommer på besøk. Enten så kan verden stå kraftløse og se på, eller så kan vi ta et krafttak for livskraft. Eller bare tenke «Watt the fuck!». Og strømme videre i sofaen.
* Equinor den 23. august lanserte den største flytende vindparken i verden; Hywind Tampen. Anlegget skal forsyne olje- og gassplattformene i Nordsjøen, Gullfaks og Snorre, med strøm. Equinor forventer å redusere CO2-utslippet med 200.000 tonn årlig, (0,4 prosent av Norges totale utslipp i 2022).
* Uttrykket «Å kjempe mot vindmøller» har sitt utspring i romanen Don Quijote. Det betyr å kjempe mot innbilte motstandere, en håpløs kamp mot egne vrangforestillinger.
«Det er kjemper, og hvis du er redd, så kryp inn i en krok og be mens jeg kjemper denne grusomme og ujevne kampen alene.»
Don Quijote til sin væpner Sancho Panza
* Det kinesiske selskapet Three Gorges Energy har tatt i bruk den største vindturbinen i verden. (MingYang Smart Energy MySE 16-260 ). Rotordiameteren (fra spissen av det ene bladet til spissen av det andre bladet) er 260 meter. Turbinen skal kunne produsere 66 GWh hvert år. Noe som er skikkelig mye strøm.
S 34
Møt tre som har tatt viktige utdanningsvalg for framtida.
S 48
Enige om nye særaldersgrenser for ansatte i offentlig sektor.
S 50
Disse reddet Hallingdal fra katastrofale følger av «Hans».
S 56
Kronikk: De usynlige skoleansatte.
Helsefaglærling Bror (18), SFO-leder Siv (52), og sykepleierstudent Jon (25) har funnet hver sin utdanning. Fagene de har valgt er det et stort behov for i tida som kommer. Hva motiverte de tre?
Elever, studenter og lærlinger er i disse dager i full gang med å skape sin nye hverdag rundt om i hele landet. Utdanningsnivået i Norge øker stadig, og Bror Markus Førrisdahl er blant dem som ikke er i tvil om at skolegang er det eneste rette. Og det er ikke bare pengene som drar.
VIL GJØRE NOE FOR ANDRE
18-åringen har gått inn hovedinngangen, passert pasienter og besøkende og fått på seg hvitt tøy i ansatt-garderoben. Heisen har stanset i fjerde etasje på Sykehuset Østfold Kalnes, nå går han med spente steg bortover den skinnende rene korridoren.
– Jeg vil bli helsefagarbeider for å kunne ha en jobb med mening – jeg vil gjøre noe for andre i hverdagen. Jeg vil ha en jobb som gir meg mer enn bare penger.
Her i kreftavdelingen skal Bror være lærling i to år etter helse- og oppvekstfag på Mysen videregående skole. Å
være lærling betyr også fulltidsjobb, turnus og helgevakter.
Leger, sykepleiere og fagarbeidere haster målrettet forbi. En pasient i rullestol har følge av en sønn. I ei seng har en annen pasient fått mat. – Å jobbe med mennesker – det måtte
• Navs Bedriftsundersøkelse 2023 viser at det mangler 2700 helsefagarbeidere i Norge.
• Framover mot 2035 ser det ut til å bli en voksende mangel på helsefagarbeidere i helsevesenet. Yrkesgruppen er blant dem der helsevesenet i økende grad har blitt avhengig av innvandring av personer med relevant utdanning fra utlandet.
• Antall lærlinger har generelt sett økt fra 44.000 i 2018 til over 52.000 i 2022. Antallet lærlinger innen helsearbeiderfaget var i 2020 ca. 4300 mens tallet for 2022 er ca. 4200.
(KILDER: SSB/NAV)
bli slik, sier Bror som bor hjemme hos foreldrene i Rakkestad.
På skolen hadde han praksis på et sykehjem, og han søkte seg bevisst til sykehuset som lærling fordi han ikke hadde prøvd det før. Og han slapp gjennom et nåløye: Det var 86 søkere til 19 læreplasser som helsefagarbeider ved sykehuset.
– KAN BLI UTFORDRENDE
På sengeposten med plass til 26 kreftpasienter skal Bror som lærling jobbe i et sammensatt team. Han har mye å lære: En helsefagarbeider blir godt kjent med pasienten, kommer tett på i den daglige omsorgen med stell og matservering. Han skal lære å utføre diverse målinger, observasjoner og samtaler. Går alt etter planen, tar Bror fagbrevet om to år, som 20-åring.
Skogen hviler utenfor de store sykehusvinduene. Bror triller et
PÅ RETTE HYLLA: Denne høsten er Bror Markus Førrisdahl fersk lærling ved kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold Kalnes.
«Å jobbe med mennesker, det måtte bli slik.»
BROR MARKUS FØRRISDAHL
blodtrykksapparat inn på et ledig rom, og han skal få teste det litt. Veggene er nakne, sengetøyet er sykehusrent. På posten behandles de fleste krefttyper –pasientene er fra 18 år og oppover.
– Det blir uvant, men jeg gleder meg.
– Det blir også utfordrende, det kan være mange triste historier her. Men det blir givende å være der for en som trenger det i en sårbar periode, sier han.
– BARNA SKAL HA DET BEST MULIG
«Jeg elsker skole og jeg elsker SFO»
Lappen har SFO-leder Siv Merethe
Nybakk (52) hengt opp på tavla på kontoret sitt på SFO Vallset barneskole i Stange i Innlandet. Da en elev sa det, måtte hun bare skrive det ned.
– Jeg brenner for barna – de skal ha det best mulig. Da må vi voksne være best mulig. Vi må skape et miljø der alle får skinne, sier hun.
Siv Merethe har bakgrunn som barnehagelærer og har studert norsk begynneropplæring og samfunnsfag. Nå har hun en 40 prosent lærerstilling ved siden av jobben som SFO-leder ved skolen. Hun har styrk-timer med elever som trenger ekstra støtte i undervisningen.
– Det er en fin kombinasjon å både kunne se barna i en skolesetting, og deretter i SFO i fri utfoldelse. På skolen kan jeg se hva de strever med og hva de synes er gøy. Hvis et barn har en reaksjon for noe senere på dagen, vet jeg ofte årsaken.
I høst skal hun starte på en videreutdanning med faget «spesialpedagogikk for barneskole og SFO», 60 studiepoeng på to år i et nettbasert studium ved en fagskole. Hun skal ha ulike pedagogiske emner innen spesialpedagogikken med fokus på eleven. Praksis skal hun ha på egen arbeidsplass.
– Jeg møter alle typer elever, her på SFO og på skolen. Jeg kan møte elever med dysleksi, med konsentrasjonsvansker, med ADHD eller elever som strever med noe annet. Jeg vil ha kunnskap slik at jeg har et best mulig utgangspunkt i møte med dem.
– Dessuten føler jeg meg aldri utlært. Jeg må hele tiden lære noe nytt og holde
• Spesialpedagogikken handler blant annet om læring og utvikling for mennesker med behov for tilpasset opplæring, og gir kunnskap om undervisning, oppdragelse, læring og utvikling.
• Flere utdanningsveier er mulig: master i spesialpedagogikk eller emner i faget som en del av lærerutdanningen. Det finnes også flere årsstudium og videreutdanninger, også på deltid og varigheten er variabel.
• Flere læresteder har den siste tida meldt om mange søkere til studier innen spesialpedagogikk.
meg oppdatert. Jeg synes jeg må kunne begrunne ting jeg gjør med elevene.
STORT ANSVAR FOR FRAMTIDA
SFO-rommene er lyse og romslige. Hyller med bøker, fargerike tusjer, tegneark, spill, Lego, dukker, lekebiler, lekekjøkken og dyr. På veggen henger en fargerik plan som forteller om uka. Tøyhunden «Ruby» sitter klar. Hun hjelper mange barn til å snakke om noe er vanskelig.
På ei dør henger enda en lapp: «Vennskap er livslang medisin». Siv Merethe snakker om relasjoner, om hvor viktig hun synes det er å jobbe konstant med det.
– Jeg tenker mye på ansvaret for at elevene på skolen og barna på SFO blir godt rustet for resten av livet. De har krav på at jeg har best mulig kompetanse. Det dreier seg også om sosial læring og om å kunne skape fellesskapsfølelse for alle.
Rett utenfor døra lokker lukta av nyslått gress og en sol som varmer slik den bare kan ved skolestart. Store lekeområdet venter på skolens 121 elever.
– Som leder har jeg muligheten til å bidra til en best mulig SFO-hverdag for barnet, men også for familien, sier hun.
ALDRI UTLÆRT: Siv Merethe Nybakk (52) elsker jobben som SFO-leder. Nå vil hun videreutdanne seg i spesialpedagogikk for å kunne ivareta barn, elever og familiene deres slik at hverdagen blir best mulig.
• Andelen barn og elever som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning, varierer landet rundt. I en SFO-evaluering fra 2018 var tilbudet til barn med særskilte behov et av de viktige områdene der det ble pekt på store forskjeller og lav kvalitet.
(KILDER: UTDANNING.NO/ UDIR/SAMFORSK. NO/DIV. LÆRESTEDER)
Jon Anundskås (25) fra Lillehammer hadde fått plass på bachelor i psykologi ved Universitetet i Oslo, og hadde allerede klar en leilighet å leie i hovedstaden. Men sommerjobben på et helsehus endret brått på planene.
– Jeg ble så glad i beboerne jeg jobbet med der. Hver dag gledet jeg meg til å gå på jobb. Det er første gang jeg har følt det slik, forteller han til Fagbladet.
– Dessuten snakket jeg mye med en
• Rundt 7200 har fått plass på sykepleierutdanning denne høsten. Det utgjør nesten 7 prosent av alle som har fått et studietilbud. I fjor fikk 8140 plass på sykepleierutdanningen.
• Navs Bedriftsundersøkelse 2023 viser at det mangler 4650 sykepleiere og 600 spesialsykepleiere i Norge.
• Det har lenge vært kjent at det utdannes for få sykepleiere her i landet. Mangelen vil forverre seg i årene framover mot 2035.
(KILDER: SSB/NAV/NRK.NO)
«Jeg vil ha en jobb som er meningsfull.»
JON ANUNDSKÅS
• Nesten 105.000 personer fikk tilbud om studieplass til universiteter og høgskoler i Norge denne høsten, og 3 av 5 søkere kom inn på førstevalget, viser juli-tall fra Samordna opptak.
• Hovedopptaket viser at helseutdanninger fortsatt er populære. I år har hver femte søker fått tilbud om å starte på en helseutdanning i 2023. Det er noe lavere enn i fjor, men helsefag er fortsatt et av utdanningsområdene der flest får tilbud. Totalt har rundt 7200 fått plass på sykepleierutdanning. Det betyr nær 7 prosent av alle som har fått studietilbud, men er en nedgang fra i fjor.
• Utdanningsnivået i befolkningen 16 år og eldre øker, men det er forskjeller mellom menn og kvinner: 39,8 prosent av den kvinnelige befolkningen og 30,8 prosent av den mannlige hadde utdanning
på universitets- og høyskolenivå. En grunn til det er at en langt større andel kvinner har kort utdanning på universitets- og høyskolenivå, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
• En SSB-rapport forteller blant annet at 2 av 3 i alderen 25–66 år med videregående skolenivå som høyeste fullførte utdanning hadde yrkesfaglig utdanning i 2021, mens 1 av 3 hadde studieforberedende utdanning.
• Fafo har sett på utviklingen i fag- og svennebrev de siste åra. Blant annet viser det at det er en viss styrking av yrkesfaglige utdanninger i så vel kommunal sektor som sykehus. Veksten er størst innen barnehager og SFO. For avlagte fagprøver har det vært en jevn økning for helsefagarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget, ifølge
mannlig ansatt – det fikk meg også til å tenke annerledes, legger han til.
Jon ombestemte seg, og nå handlet han kjapt. Han fant en ledig restplass på sykepleierutdanningen ved Høgskolen Innlandet i Elverum, og ringte. Den ble hans. Nå kommer han smilende gjennom kantina, som en av årets 130 ferske sykepleierstudenter her. – Å bli sykepleier gir så mange muligheter. Jeg er spent, og det føles godt. Dette er en riktig følelse.
DRØMMEN OM HVIT UNIFORM
Han får vise fram øvingsavdelingen ved skolen, der han snart skal ha undervisning selv. I ei seng ligger simulatordokka som heter «Jørgen» og er i 70-åra. Jon stiller seg ved sengekanten. Rundt ham på denne avdelingen er nå tredjeårsstudenter i full sving med opplæringen ved bruk av flere simulatordokker.
FADDER: Fadderuka starter ved studiestart. Ute på idrettsplassen på campus møter Jon Anundskås sine medstudenter og fadder på første året i sykepleie, f.v Esdras Barbosa De Lima, Leo Zeiher og Honest Solomon Kinfeog fadderen Tyra Tronsæter Jonsen. Det er klart for en kamp i boblefotball mot tannpleier-studenter.
Nå skal også «Jørgen» til pers, og hvite uniformer stimler sammen. Prøver skal tas og diagnoser skal finnes.
– De bruker faguttrykk, jeg bare gleder meg til å lære dem, sier Jon.
Etter videregående jobbet han først lenge på bensinstasjon. Han jobbet på en kafé, før en jobb i et inkassobyrå. For alle jobbene han har hatt trekker Jon fram «de fine folka», men han hadde ikke funnet sin vei. I flere år etter tok han opp fag fra videregående og startet også på et lektor-studium, men fant ut at også det var feil.
Så var det altså egentlig grønt lys for psykologi, før det ble byttet bort med en drøm i hvit uniform.
– HAR MYE OMSORG
– Dette er et viktig yrke. Jeg vil ha en jobb som er meningsfull, en jobb som er et anker uansett. Når jeg ser dypere på det, så har jeg mye omsorg å gi. Jeg har alltid visst at jeg vil jobbe med mennesker.
Han vet at han skal ha praksis på en operasjonsavdeling det andre studieåret, og gleder seg til det. Noe av det første som skjer dette første året, er å lære å sette sprøyter.
– Vi elevene skal sette sprøyter på hverandre. Det gruer jeg meg litt til, men det kan bli spennende.
Ute på campus er medstudenter opptatt med fadderuka på idrettsplassen. Før Jon skifter til treningstøy for å bli med i boblefotball-kampen mot tannpleierstudenter forteller han at drømmen der framme er å bli anestesisykepleier eller å jobbe på akutten.
– Jeg ser for meg at der kan det stå om liv og død. Det er mye ansvar. Det er slik jeg vil ha det. *
Psykologspesialist Jørgen Sundby ved Universitetet i Tromsø mener at utdanningspress i befolkningen går ut over dem som heller har anlegg for praktisk arbeid. Han mener enda flere burde lokkes til yrkesfag.
– For mange sier at høyere utdanning er veien til lykke, men en teoretisk utdannelse er ikke for alle – ofte innebærer det en jobb på et kontor. For noen blir det slik at de føler seg tvunget inn i en norm, mener Sundby.
Han mener at enda flere enn i dag bør velge en fagutdanning, eller starte i arbeidslivet og få opplæring der og ta en fagutdanning senere.
I sitt terapirom har Sundby
møtt unge og voksne som har fått lav selvfølelse og mindreverdighetskomplekser fordi teoretisk læring ikke ligger for dem, mens de samtidig kjenner på presset fra omverdenen.
– I samfunnsutviklingen gjennom generasjoner helt fra Einar Gerhardsens tid er det langt flere som tar høyere utdanning nå enn før. I snitt går de på skole tre år lenger enn før. Det har vært en god tanke fordi det var mange som hadde et uforløst potensial, men nå rår mer en «mastersyke», mener psykologspesialisten.
Og:
– Det finnes andre, og for mange bedre, veier til et vellykket voksenliv enn å ta høyere utdanning.
For mange er det vanskelig å ta et valg om utdanning fordi det er så mye å velge i, og flere blir også stressa fordi det kan virke som om alle andre har kontroll og en klar plan videre.
Karriereveileder og seniorrådgiver ved OsloMet, Cecilie Slettvoll, råder de som lurer på hva de skal bli om å bruke tid:
– Det er vanlig å trenge mer tid før utdanningsvalg tas. Min anbefaling er å starte med å rette blikket inn og på seg selv. Hva skaper motivasjon, hva liker du og trives med, hva er dine sterke
egenskaper og ikke minst hva er viktig for deg?
Deretter anbefaler Slettvoll at fokuset rettes mot de mulighetene som er, i arbeidslivet og utdanning.
– Sett deg godt inn i programplanen til studiet både før og underveis. Den er til god hjelp, sier karriereveilederen.
I likhet med psykologispesialist Jørgen Sundby mener Slettvold at ikke alle trenger å sikte seg inn på en akademisk utdanning.
– Man kommer langt med å fullføre videregående og ta en yrkesfagutdanning, sier hun.
NAVN: Justinas
Leveika
ALDER: 34
AKTUELL: Norges
lengstsyklende sykepleier, enhetsleder Tolga
sykehjem og
Fagforbundet-medlem
Jeg pleier å si at yrket og livet er mitt treningsgrunnlag. Takket være skiftjobbing og rare turnuser kan jeg holde meg våken lenge og vet hva kroppen min tåler. Dessuten liker jeg å presse grenser. Jeg anbefaler jo ikke andre å sove til sammen fire timer når de sykler fem døgn i strekk.
Mye skiller enhetsleder Justinas Leveika
(34) på Tolga sykehjem fra andre i hans posisjon. Sannsynligvis er han den eneste sykehjemsbestyreren som har syklet 19.590 kilometer og besteget 249.566 høydemeter –hittil i år. Når Fagbladet treffer ham på sykehjemmet i skogen ovenfor Glomma, har han nylig hentet hjem en tredjeplass i Silk Road mountain race i Kirgisistan. 1879 kilometer, 31.000 høydemeter og sju døgn på sykkelsetet.
Når Leveika snakker om tidspress, handler det om helt andre forhold enn underbemanning, rekruttering, sykefravær, dyre vikarbyråer eller pasientkøer. På Tolga sykehjem står tolv av 19 plasser ledig. Hvis alle ansatte er på jobb, er pleiefaktoren 1:1.
Når Leveika forteller at han lever under «et visst tidspress», handler det om å få skviset inn 25 timer trening i uka, i tillegg til 100 prosent jobb.
GRUSPUTE
Hvor lenge kan man holde seg våken, hvor langt og hvor høyt kan man sykle, hvor mye mat må kroppen ha? Når Leveika sykler hundrevis av kilometer uten følgebil gjennom noen av verdens mest utfordrende landskap, får provianten plass i en «portemoné» festet til sykkelramma. Den trekantede veska som inneholder ei pute og ikke altfor mange klesskift, er like bred som bagasjebrettet og gir ingen unødvendig luftmotstand.
Leveika understreker at det ikke er forbudt for ultrasyklister å sove på hotell og spise en god frokost under et ritt.
– Men det kan jo hende at noen sykler videre mens du sover, sier han.
Hvis Leveika trenger hvile, parkerer han sykkelen og legger seg ned ved siden av. – Med den puta under hodet, kan jeg sove på grus. Jeg trenger bare en powernap på 15
ELDRE: 34-åringen liker seg blant folk som er mye eldre enn ham selv. – Da jeg kom til Norge følte jeg raskt at jeg hadde mer til felles med gamle nordmenn enn unge. Kanskje handler det om at eldre nordmenn er vokst opp med krig og hard jobbing, og en levestandard og vilkår som ligner mer på de jeg kjenner fra Litauen.
minutter. Det kan gjøre underverker og holde meg gående resten av natta. Jeg har anbefalt nattevaktene her på sykehjemmet å gjøre det samme, men de er litt skeptiske.
Av og til drar han strikken for langt. Som den gangen han syklet i fem dager og sov til sammen fire timer. Da begynte han å hallusinere. Eller da han ble forkjølet i Kirgisistan, men likevel fortsatte å sykle og fikk vann i lungene.
– Da skjønte jeg hvordan kolspasientene mine har det. Jeg måtte trekke pusten tre ganger for hvert ord jeg skulle si.
Justinas Leveika fra Litauen skulle egentlig bli fotballproff, men innså som 15-åring at planen kunne bli vanskelig å realisere i et land hvor
«alt» handler om basketball. Han bestemte seg for å bli kirurg i stedet. Han hadde bare ett problem: Foreldrene hadde ikke råd til skolepenger, og fordi han lenge hadde prioritert fotball foran skolearbeid, kvalifiserte han ikke for statlig plass på medisinstudiet. I stedet fikk han tilbud om en sponset studieplass på sykepleie. Tenåringen la en ny plan: Han ville takke ja til plassen, vise hva han var god for, og melde overgang til medisinstudiet i løpet av et halvt års tid, maks.
– I min stereotype tankegang var sykepleie et kvinneyrke. Heldigvis hadde vi gode lærere som til tross for at jeg var eneste gutt blant 33 jenter, skrelte av fordommene mine, og viste oss hvor mye en sykepleier kan utrette og hvilken forskjell vi kan gjøre for pasientene.
Allerede i første praksisperiode ble han overbevist om at det var sykepleier han skulle bli – bare ikke i Litauen.
– Hierarkiet i den litauiske helsesektoren gjør at en sykepleier knapt kan snakke med en lege og i hvert fall ikke komme med innspill hvis du skulle ha meninger om noe.
En dag i siste studieår kom en venninne med en annonse for et vikarbyrå som rekrutterte helsearbeidere til Norge.
EVIG ROTASJON
Da Leveika landet på Flesland i 2014 som en av vikarbyrået Orange Helses etter hvert mye omtalte vikarer, var planen å bli i Norge i fem år. Arbeidsavtalen innebar fire uker jobb, to uker fri. Timetallet i de fire arbeidsukene tilsvarte seks vanlige arbeidsuker. Leveika mistenkte ikke at turnusen kunne være satt opp slik for at arbeidsgiveren skulle slippe å betale sykepenger. Å få reise hjem til Litauen hver fjerde uke hørtes fint ut, i første omgang.
– Den evige rotasjonen var utfordrende. Du visste aldri hvor du skulle jobbe neste skift, og når du kom tilbake etter friukene kunne tingene dine være borte og «hjemmet» ditt overtatt av noen andre.
Orange-vikarenes boforhold skulle senere bli grundig belyst. Mediene hadde reportasjer om arbeidstakere som ble innlosjert i overfylte leiligheter og måtte bo på en sofa i stua.
– Jeg var en av dem du leste om. En periode bodde jeg på to kvadratmeter på et tak, det var så vidt plass til ei seng.
Først i ettertid skjønte han at arbeids- og
boforhold kunne være «i strid med lover og regler».
BORTKASTA BYLIV
Etter et år i Bergen ble Leveika med da Orange skulle opprette avdeling i Oslo. Han fikk prøve seg på de store sykehusene og i hjemmetjenesten. Den såkalte Orange-skandalen eksploderte omtrent samtidig som Leveika hadde fått nok av norsk storbyliv.
– Ensomhet er noe som vokser proporsjonalt med størrelsen på byen du bor i. Jeg ønsket meg et norsk miljø, men som en av deres «nye landsmenn» var det nesten umulig å få innpass. Dessuten brukte jeg irriterende mye tid på transport til og fra jobb, naturen var altfor langt unna.
En tidligere kollega mente fjellbygda Tynset kunne være stedet for Leveika. Han nølte ikke.
Snart hadde han fast jobb i hjemmetjenesten og et hav av fritid i forhold til hva han var vant til. – 1. november falt det 20 centimeter nysnø. Jeg hadde aldri gått på ski, men innen midten av november hadde jeg kjøpt både vanlige ski og skøyteski. Fire måneder senere gikk jeg Birken. Han opplyser motvillig at han brukte fem timer på de 54 kilometerne fra Rena til Lillehammer.
– Jeg bomma med smøringa, legger han til.
ALENE I TROLLSTIGEN
Skigåing ble ikke Leveikas nye hobby. I stedet gikk han for en plass på sykkellaget. Terrengsyklistene på Tynset var så gode at det tok et år å bli akseptert. Så kom covid. Og det var egentlig da det begynte.
Sykkelen ble Leveikas nøkkel til livet på minst en meters avstand.
«Ensomhet er noe som vokser proporsjonalt med størrelsen på byen du bor i.»1. Badlands - Spania 2. Gran Guanche - Fuerteventura 3. Seven Serpents -Slovenia 4. Atlas Mountain race - Marokko 5. Silk Road mountain race - Kirgisistan 6. Seven serpents - Kroatia FOTO: NILS LAENGNER FOTO: CHRIS MCCLEAN FOTO: NILS LAENGNER FOTO: UKJENT FOTO: UKJENT
EKSTRAJOBB: Da
Leveika kom til Bergen i 2014 som sykepleiervikar, ble en ekstrajobb på et sykkelverksted en uvurderlig arena for språktrening. Nå jobber han tre-fire ettermiddager i uka i Tolgas eksklusive sykkelbutikk, Sykkel Mekka, for det sosiale og miljøets skyld. Hit kommer syklistene langveisfra for å handle eller oppgradere syklene sine.
– Det begynte med at jeg sjekket hvor været var best i friuka – og dro dit. Siden alt var stengt, sov han ute og pakket mat og alt han ellers trengte for ei uke. Turene ble stadig lengre.
– Norge var tomt for turister, og jeg hadde alle de berømte, flotte stedene for meg selv. Jeg kunne sykle opp Trollstigen midt på dagen, uten å møte en eneste buss eller bobil.
Midt i pandemien dukket det opp en jobb på Tolga som enhetsleder. Leveika hadde fått prøve seg i en stilling som kombinert sykepleier og enhetsleder på Kvikne i Tynset kommune, og funnet ut at han likte ledelse. Dessuten ville han komme enda nærmere naturen på Tolga. Helga før han startet i ny jobb, ville han utfordre seg selv litt ekstra. For hvor langt er det egentlig mulig å sykle på 24 timer? Leveika startet på Værnes og fikk svar i Bodø: 700 kilometer.
En kompis som hørte om turen til Bodø, tipset om et ritt i Pyreneene.
– Løypa starter ved Middelhavet og slutter ved Atlanterhavet. 100 mil og 25.000 høydemeter med klatring, smiler Leveika.
Deretter ramlet invitasjonene inn fra hele verden. Hittil i år har Leveika syklet åtte ritt i åtte ulike land i Europa, Asia og Nord-Amerika.
RULLESTOL
Leveika er ikke den eneste ansatte på Tolga sykehjem som sykler til jobb, men han er foreløpig alene om å parkere sykkelen innendørs.
Han har faktisk ikke klart å rekruttere en
HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?
Fotballspiller.
HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?
En dag det serveres kake.
HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?
Da jeg var 10–12 år bar vi inn ved for gamle damer.
HVEM BØR SKJERPE SEG?
Nordmenn som ikke vil støtte en viktig sak. Da jeg syklet første etappe i Trek Hope for å samle inn penger til barnekreftforeningen, ga mine utenlandske følgere på Instagram langt mer enn nordmenn. Jeg måtte sette ned foten, de har jo kreftsyke barn i sine land som de bør hjelpe før de hjelper norske. Vi er 5.4 millioner mennesker i Norge. Tenk om alle ga en krone! Et enkelt regnestykke, spør du meg.
HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?
Fokuser på deg selv i stedet for å sammenligne deg med andre.
HVA ER TYPISK NORSK?
Dugnad. Men jeg stusser altså på hvorfor alle møter opp når det skal ryddes søppel eller arrangeres fotballturnering, mens så få blir med å støtte en god sak med penger.
eneste kollega til ultrasykling, men takket være sporingsenheten han alltid sykler med, er mange ivrige «dot-watchers» og følger hver meter sjefen sykler på internett. I den siste medarbeiderundersøkelsen svarte noen ansatte at de kunne tenke seg at sjefen var litt mer til stede, litt tettere på.
– Sånt er hyggelig å høre, det må jo bety at de liker å jobbe med meg.
En gang da Leveika kom tilbake på jobb etter et ritt med flere knekte ribbein, hadde noen byttet ut sykkelen med en rullestol ved arbeidsdagens slutt. Den spøken får fortsatt Leveika til å le.
– Sykkelen min må ikke stå inne, altså, den tåler det meste. Men hvem lar sin beste venn stå ute i regnet og fryse? *
Med over 1 million medlemmer
får vi bedre avtaler på forsikring. Fint for deg. Bra for mange.
Les mer på lofavor.no
Mange ansatte i offentlig sektor er nå sikret en ordning som gir et anstendig pensjonsnivå selv om de går av tidlig.
Islutten av august ble LO og de andre store arbeidstakerorganisasjonene med medlemmer i offentlig sektor enige med myndighetene om en modell for særaldersgrenser.
Særaldersgrensene er i dag på 60, 63 og 65 år.
Da avtalen om ny offentlig tjenestepensjon ble underskrevet i 2018, var partene i arbeidslivet og den daværende borgerlige regjeringen enige om at det var behov for særaldersgrenser i visse yrker.
De var også enige om at det skulle forhandles fram en avtale om dette, men disse forhandlingene brøt sammen.
Selv om dette var et tema partene skulle forhandle om, fjernet den borgerlige regjeringen i 2021 plikten til å fratre i alle yrker bortsett fra i forsvaret.
• Modellen innebærer at det med full opptjening gis et særalderspåslag (et livsvarig tillegg i pensjonen) på henholdsvis 5,8 prosent for de med 65 års særaldersgrense, 6,5 prosent for de med 63 år og 7,7 prosent for de med 60 år.
• De som kommer inn under ordningen vil kunne gå av med pensjon tidligere med om lag samme pensjon som de som jobber fram til de er 67 år.
jobben er gjort, sier Sissel M. Skoghaug, nestleder i LO og forhandlingsleder.
– Uten en avtale ville pensjonen etter hvert blitt så lav at det i realiteten ville vært umulig å gå av på særaldersgrensen. I praksis ville særaldersgrensene blitt avviklet, og langt flere ville kunnet blitt presset over i uføretrygd. Nå har vi på plass en varig avtale som sikrer medlemmer med særalder en pensjon de kan leve av, sier Skoghaug.
–
For oss har det vært viktig å sikre ansatte med særaldersgrenser en reell mulighet til å gå av med en god pensjon. Vi mener vi nå har fått en avtale som er vesentlig bedre enn en videreføring av dagens ordning. Vi snakker om ansatte som har gått inn i særlig belastende og krevende yrker, og som har hatt tillit til at det offentlige sikrer dem en anstendig inntekt også etter at
• Avtalen innebærer at 85-årsregelen gradvis fases ut.
• Pensjonen levealderjusteres. Det vil si at hvis pensjonsalderen i ditt årskull øker, følger også særaldersgrensene etter.
«For oss har det vært viktig å sikre ansatte med særaldersgrenser en reell mulighet til å gå av med en god pensjon.»
SISSEL M. SKOGHAUG, NESTLEDER I LO
I denne omgang har det kun blitt forhandlet om pensjonsregler for de med særaldersgrenser. På et senere tidspunkt skal det avtales hvilke grupper som skal ha særaldersgrenser i framtida.
Dermed er det ikke automatisk slik at alle som i dag har særaldersgrenser vil fortsette å få det. Dette skal partene forhandle om senere.
– Både regjeringen og partene har strukket seg langt for å komme til enighet. Avtalen sikrer pensjonsnivået til store grupper av offentlig ansatte og et sosialt bærekraftig pensjonssystem, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.
GJELDER MANGE: Mange yrker i offentlig sektor har i dag særaldersgrense, blant annet renholdere, helsefagarbeidere, sykepleiere, brannpersonell og politi.
Hun sier videre at avtalen sikrer pensjonsnivået for personer som går av tidlig på grunn av særaldersgrenser. Samtidig er partene enige om at aldersgrensen også for de som har lavere aldersgrense enn 70 år skal økes.
– Dette er viktig fordi vi lever vesentlig lenger nå enn da dagens pensjonsregler ble innført, sier Persen.
Kommunenes interesseorganisasjon KS er fornøyd med at regjeringen og partene lyktes med å bli enige.
– Løsningene vi nå har avtalt er gode for både arbeidsgiver og arbeidstaker, og for hele samfunnet, sier avdelingsdirektør for forhandlinger i KS, Hege Mygland. *
«En hårsbredd fra døden.» «Vanvittige krefter.» Sindige hallingdøler bruker sterke ord om dagene da «Hans» herjet. Men det meste kunne gått mye verre. Fagbladet har møtt noen av dem som reddet Hallingdal.
TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK
Søndag morgen 6. august sperrer driftsplanleggerne i Hafslund Eco opp øynene. I kraftgigantens hovedkvarter på Skøyen i Oslo ser de prognoser på skjermen som ikke ligner noe de har sett før.
Før kirkeklokkene ringer i et søvnig og solfylt Østlandet i sensommermodus, setter Hafslund Eco krisestab.
ÅPNE LUKENE!
Fortsatt er folk flest ubekymret. Dårlig vær har vi hatt før. Men blant driftsansvarlige, hydrologer og meteorologer synker alvoret etter hvert inn. Prognosene legges inn i simuleringsmodeller for hvordan nedbøren vil påvirke vassdrag og trange dalsøkk. Modellene går ikke langt nok. Det er fortsatt to døgn til «Hans» braker løs, først over Hallingdal, så over Hemsedal og Valdres. Det er fortsatt et døgn til de første berørte kommunene setter krisestab.
Denne søndagen går en uvanlig ordre fra hovedkvarteret til vedlikeholdsleder Torbjørn Haugo i Hol i Hallingdal: – Åpne lukene og slipp ut så mye vann som mulig. Det må gjøres plass i magasinene.
MOTSTANDSKRAFT: En stund trodde vedlikeholdsarbeiderne at Usta kraftstasjon var på vei til å gå tapt.
TAPPER KONTINUERLIG
– Jeg var selv blant dem som ikke helt trodde på dette, sier Torbjørn Haugo til Fagbladet mens vi kjører til Strandavatnmagasinet.
Strandavatnet rommer 554 millioner kubikkmeter med vann. Det har 28 høydemeter med reguleringskapasitet og et slusesystem for nødssituasjoner som kan tømme vann i en mengde det er meningsløst å forsøke å beskrive. Nå er magasinet stappfullt, fylt av «Hans».
Fra søndag til tirsdag morgen blir det tappet kontinuerlig fra fulle magasiner lenger opp i fjellet. Kubikk på kubikk med vann som normalt skulle gått til kraftproduksjon, fyller tørre elveleier. Vedlikeholdsarbeiderne Haugo og Jan Egil Grue lager en kontrollert flom og følger vannmassenes ferd nøye med drone.
Hydrologenes beregninger er et nøkternt, men iskaldt grøss: Reguleringen gjennom vassdraget dempet flomtoppen med mellom 600 og 800 kubikkmeter vann i sekundet. Vannstanden i den oversvømte Nesbyen kunne vært ytterligere en meter høyere. Uten magasiner og regulering ville hundreårsflommen «Hans» vært en tusenårsflom.
Tirsdag morgen: Alle i Hallingdal skjønner én ting veldig godt når de går ut døra: Værvarslene var ikke overdrevet. Dette er alvor.
BLE TIL STRYK: Til vanlig sildrer det bare med vann i Djupedalselva.
Hallingdøler skal snart føle frykt. De skal se bekker bli fossestryk, veier bli elver og enorme steinmasser og storskau seile nedover dalen –
bak dem og foran dem. Uten å vite hvor neste skred skal gå, uten å vite om venner og bekjente har klart seg.
De skal oppleve hus, biler, veier, traktorer og halmballer bli dratt med av naturkreftene. Hus skal bli tatt av skred med innbyggere hjemme. Så godt som hele Holsbygda evakueres. Mange med helikopter.
Ingen omkommer. Ingen blir skadet. Hvordan?
Klokka 10.30 tirsdag formiddag rykker brannsjef i Hol brann- og redningsvesen, Vidar Nerheim, ut på melding om flomskred.
– Vi hadde ikke mer enn kommet fram før ny melding om nytt skred. Deretter går det i ett, forteller Nerheim. Det kommende døgnet skal kommunens 35 deltidsansatte brann- og redningsarbeidere håndtere fem store og alvorlige flomskred i tillegg til mange mindre. Evakuering er politiets oppgave, men flere steder ble de stående fast på uframkommelige veier. Brann- og redningsvesenet må ta nye oppgaver på strak arm.
Da regnet satt i gang for fullt natt til tirsdag, stenger Haugo og Grue lukene og lar magasinene sluke så mye som mulig av «Hans».
Klokka 03 natt til tirsdag legger Torbjørn Haugo og Jan Egil Grue i vei hjemmefra for å regulere lukene ved Ustevatn kraftstasjon.
– Det regna noe så vanvittig, alt lys ble spist opp. Jeg har aldri opplevd noe lignende, sier
NYE ELVER OG STRYK: Vedlikeholdsarbeider Jan Egil Grue ved en kraftstasjon som nær ble tatt av skredmasser. Her måtte de la veien bli elv.
• I midten av august var det meldt inn 7000 forsikringsskader til en samlet verdi på 1,6 milliarder kroner. I tillegg kommer skader på veier og annen infrastruktur.
• «Hans» skapte fem store og en rekke mindre flomskred i Hallingdal. I tillegg ble store områder som Nesbyen, oversvømt.
• Etter Hallingdal dreide «Hans» over Hemsedal til Valdres, der det ble store flomskader.
Grue. Han og Haugo kjører i hver sin bil mot Hagafoss. Ved Holsfjorden kjører Grue nesten inn i et mindre ras. Stein og jordmasser dekker det meste av veien. Han har telefonkontakt med Haugo som kommer like bak ham. Han vurderer å kjøre forbi.
Så ser Haugo skauen velte nedover lia.
– Da var det bare å rygge, forteller Haugo og Grue. De beslutter kjapt at øvrige vedlikeholdsarbeidere må kalles ut til anleggene for å sjekke og regulere. Veiene er snart uframkommelige.
VEIEN FORSVANT
Like etter, mellom Kleiva og Hagafoss ser Haugo i siste liten at halve veien er borte rett foran bilen, helt inn til den gule stripa – vaska vekk av vannmassene fra undersiden. Han kjører over på det som er igjen med hjertet i halsen.
24 timer senere, klokka 03.30 natt til onsdag, tørner Grue inn på et hotell. Hans eget boområde er evakuert i mellomtiden.
– Jeg må innrømme at det første jeg gjorde onsdag morgen var å kjøre dronen over huset mitt for å sjekke om det sto der fortsatt. Det tok tid før vi skjønte hva vi hadde vært med på. Det var ganske tøft, sterke opplevelser. De berørte, de som mista husene sine, er folk jeg kjenner. Det er nært og sterkt, sier Grue.
Mot alle odds gikk ingen liv tapt.
– Mange fortjener en medalje rundt halsen, sier brannsjef i Hol, Vidar Nerheim.
Espen Bille-Larsen, beredskapsansvarlig
i Hol kommune, er skjønt enig.
– Under oppsummeringa med Statsforvalteren, var vi enige om en ting: Hadde vi planlagt en øvelse med et slikt scenario, ville folk trodd vi var spik spenna gale, sier Bille-Larsen.
At det gikk bra med folk, at ingen av mannskapet ble skadet ei heller utstyret, oppsummerer brannsjef og beredskapsansvarlig med en godt utført jobb, ingen panikk blant innbyggerne, et særdeles godt samarbeid mellom innbyggere, frivillige, Sivilforsvaret, Forsvaret, blålysetatene – og en god porsjon flaks.
– Jeg er ikke i tvil, brannmannskapet reddet mange menneskeliv denne dagen, sier beredskapsleder i Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS (HBR), Dag Muggerud.
HBR dekker Ål, Gol, Nesbyen, Flå og Hemsedal.
Muggerud er nyansatt i Hallingdal og begynte i jobben rett etter «Hans». Han har evaluert hendelsene med øynene til en utenfra.
– Hol og Ål fikk den første smellen, der flomskredene kom på rad og rekke. Deretter flommet vassdragene over gjennom Gol, Nes og Flå før «Hans» dreide over Hemsedal til Valdres. Det var komplett kaos: Politiet sto fast på veier som var borte. Brannmannskap måtte ta avgjørelser om evakuering og gjøre oppdrag de ikke er forberedt på å håndtere. De etablerte
MOT NORMALT: En stund var Torbjørn Haugo i tvil om brua i Djupedalselva skulle holde.
midlertidige brannstasjoner da stasjonen på Nes ble oversvømt og kjørte ut biler til framskutte stasjoner - en på sykehjemmet i Nesbyen og en i hagen til en ansatt - før veiene ble uframkommelige.
– Dette var en ekstrem situasjon med mange læringspunkter for ettertiden, sier Muggerud. Han gjennomgår tidslinja:
– Tirsdag formiddag har Ål brannstasjon to pågående hendelser. Samtidig har vi en hendelse i Nesbyen. Ingen av våre brannstasjoner er dimensjonert for to samtidige hendelser. På ettermiddagen er antallet steget til seks hendelser. Vaktlagene må splittes opp. Strukturene som vi har trena og drillet på med fire mannskap – en leder og tre brann- og redningsarbeidere – gjøres om på stående fot.
De må ta riktige avgjørelser for å redde liv og gjøre oppgaver de ikke er trent for. De grep tak i folk som vasset feil vei i flommen, som ikke skjønte styrken, som ikke hadde hatt en sjanse om de hadde gått noen meter til.
VEL BLÅST: – Det er ingen tvil om at innsatsen til brann- og redningsarbeiderne denne dagen reddet liv i Hallingdal, sier beredskapsleder Dag Muggerud, som har evaluert hendelsene.
«På håret»-hendelsene kom på rad og rekke, men mannskap og hallingdøler hadde marginene på sin side. Hver eneste gang. Dag Muggerud har holdt debrief i ettertid.
– Det har vært traumatisk for mange. Mannskapet jobbet i et forferdelig uvær i stummende mørke mens det buldret i dalen. De var ved og i skred, så hus, biler, traktorer og skog komme seilende forbi. De bor selv i dalen, kjenner de
«Hadde vi planlagt en øvelse med et slikt scenario, ville folk trodd vi var spik spenna gale.»
ESPEN BILLE-LARSEN, BEREDSKAPSANSVARLIG I HOL KOMMUNE
berørte. Vi kunne gjerne vært foruten «Hans», sier Muggerud.
– Er det mulig å være forberedt på en slik situasjon?
– Det er ikke mulig å være verken dimensjonert for eller forberedt på noe slikt. Vi bruker den kunnskap og erfaring vi har fra ordinært brann- og redningsarbeid, sier Muggerud.
Det er en lang vei fra fjellheimen til kraftgiganten Hafslund Ecos elegante hovedkvarter på Skøyen i Oslo. Det virker som en annen verden da Fagbladet besøker driftsplanleggere og leder for fysisk handel, Geir Jevnaker. Til vanlig er jobben deres å optimalisere produksjonen; produsere mest når det lønner seg mest, holde tilbake når det er gunstig, la magasinene fylles eller tappes etter værprognoser, marked og etterspørsel. Søndag 6. august var alt stikk motsatt.
UTFORDRING: Alvorlige hendelser i et omfang langt forbi hva brannstasjoner i Hallingdal er dimensjonert for, kom på rekke og rad. Hol og Ål fikk fem store flomskred å hanskes med på samme dag, i tillegg til flere mindre.
– Vi mottar detaljerte værvarsler fem til seks ganger daglig og har egne hydrologer som legger varslene inn i simuleringsmodeller, forklarer Jevnaker.
Denne dagen gikk prognosene for det kommende været lengre enn modellene. Og magasinene var nesten fulle. Da gikk alarmen. Haugo, Grue og kollegaene klarte å frigjøre kapasitet nok i magasinene til å holde på vannet helt til regnet ga seg. Ingenting gikk i overløp. Det kan mange i Hallingdal prise seg lykkelige over.
Ved Strandevatnet er det en solfylt og regnfri dag da Fagbladet ankommer med Grue og Haugo.
Men vannet skvalper bare centimeter fra kanten for overløpet i det 554 millioner kubikkmeter store magasinet. Alle magasiner lenger opp i fjellet er nå stapp fulle. *
- BRITT
Et nytt skoleår er i gang. Den norske fellesskolen skal gi alle elever en mulighet til å utvikle kunnskap og holdninger for å kunne mestre livene sine. Både for å delta i arbeidslivet seinere, men også for å være en del av fellesskapet vårt. Dette mandatet krever at skolen må ha mange ulike yrkesgrupper som samarbeider, og at alle får bruke hele bredden av sin kompetanse for å gi alle barn mulighet til å nå sine utdanningsmål.
LIKEVEL OPPLEVER mange av Fagforbundets medlemmer i skolen å være usynliggjorte. De blir sjelden nevnt og ofte glemt.
Det er fortsatt mange som tror at bare lærere jobber i skolen. Om andre yrkesgrupper blir nevnt, er det med negativt fortegn, som de ufaglærte. Selv om de ofte har kompetanse som er relevant for de oppgavene de skal utføre, blir ikke disse yrkesgruppene anerkjent like mye som det å være lærer. Det er et tap for fellesskolen.
Erfaringene fra koronastengte skoler viste oss hvor viktig både sosial og faglig læring er for elevene. For mange elever er det å møte venner på skolen like viktig som den faglige undervisningen. Barn trenger også kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter. De elevene
som opplever at de ikke passer inn i dagens skolesystem, opplever at andre yrkesgrupper i skolen enn lærere også kan være den signifikante voksne som utgjør en forskjell for elevens skolegang.
MANGE AV FAGFORBUNDETS medlemmer jobber med elever med særskilte behov eller er ekstra ressurs i klasserommet eller for hele skolen. I tillegg har vi mange medlemmer som jobber i SFO.
Fagforbundets største yrkesgruppe i skolen og SFO er barne- og ungdomsarbeidere. De er den nest største yrkesgruppen i skolen. Vi har også andre yrkesgrupper som jobber elevrettet: Assistenter, sosionomer, vernepleiere, spesialpedagoger, miljøarbeidere, miljøterapeuter, barnevernspedagoger, barnehagelærere og andre pedagoger.
Erfaringene til våre yrkesgrupper er at alle ansatte er avhengig av hverandres kompetanse for å gjøre en god jobb. Derfor har vi, i samarbeid med NIFU, undersøkt hvordan de ulike yrkesgruppene samhandler, og hvordan skoleeier legger til rette for å gi alle ansatte kompetanseheving og anerkjennelse.
Rapporten «Ulike roller og kompetanser i laget rundt eleven» viser at bare halvparten av våre medlemmer opplever at deres rolle i «laget rundt eleven» er tydelig definert. Enda færre
I flere år har skolepolitikere klaget over for mange ufaglærte ansatte i skolen. Likevel blir våre medlemmer ofte oversett.
Vi forventer at de politikerne som klager på kompetansen til våre medlemmer, nå kommer på banen.METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET
MAY
SUNDAL, LEDER AV FAGFORBUNDETS YRKESSEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST
sier at det finnes utarbeidede planer for hvordan deres kompetanse kan brukes best mulig. Årsaken kan variere – det kan handle om manglende anerkjennelse og kunnskap om deres kompetanse, eller om rammene skolen gir dem.
VÅRE MEDLEMMER savner tid og mulighet for felles planlegging og refleksjon om både enkeltelever og elevgrupper, og mulighet for deltakelse på foreldremøter. De savner å bli mer inkludert i skolens samarbeidsarenaer.
Dersom skolen ønsker å styrke «laget rundt eleven», må det etableres bedre strukturer for dette samarbeidet.
Fagforbundets medlemmer i skolen jobber ofte én-til-én med oppfølging av den enkelte elev. Vi har også medlemmer som jobber i klasserommet sammen med lærer. De opplever at de kun blir brukt for å holde ro og orden, men mener selv at de har kompetanse til å bidra mer i skolens psykososiale arbeid. De opplever at kompetansen
deres er relevant, men at den ikke blir utnytta nok. De opplever å ikke bli prioritert når det er mulighet for kompetanseheving, at det finnes et statushierarki i skolen. Våre medlemmer opplever at kompetanseheving for lærere og ledere er satt i system, men at dette ikke gjelder for resten av laget rundt eleven.
NIFU-rapporten støtter disse opplevelsene og viser at mange skoler i liten grad jobber systematisk med den kompetansen de allerede har.
I FLERE ÅR HAR skolepolitikere klaget over for mange ufaglærte ansatte i skolen. Det er ikke rart – hele 55 til 60 prosent av Fagforbundets medlemmer sier de har blitt forhindra fra å delta i faglig utvikling. Skolens økonomi oppleves som den viktigste årsaken. Et av hindrene er at man ikke får fri med lønn, et annet er at det ikke er nok ansatte igjen på skolen for å kompensere for de som er borte.
Vi forventer at de politikerne som klager på kompetansen til våre medlemmer, nå kommer på banen for å legge til rette for at flere yrkesgrupper blir inkludert i skolens kompetansestrategi.
Våre medlemmer sier at de opplever anerkjennelse fra elevene og deres foreldre, men at de savner den fra ledelsen og lærerne. Det gjør noe med din yrkesutøvelse å bli inkludert og anerkjent for den jobben du gjør. Som den nest største arbeidstakerorganisasjon i den norske fellesskolen har Fagforbundet en klar forventning om at både skoleeiere og politikere anerkjenner kompetansen til de ulike yrkesgruppene som finnes i skolen. Det handler om å bygge tillit.
EN SKOLE SOM inkluderer sine ansatte både i det faglige og sosiale, og som benytter seg av kompetansen til hele laget, er også en bedre skole for elevene. *
Over 200.000 pukkellaks er tatt ut av elvene i Finnmark. I Munkelva i Sør-Varanger venter spesialfeller, driftige ungdommer og en ivrig arbeidsleder. De gir ikke opp kampen mot zombie-laksen.
Det er jævlig mye fisk!
Emil Sollie (17) er førstemann til å sjekke pukkellaksfellene.
Dagen før var det nesten ingen og overraskelsen er stor.
– Steng luka!
Øystein Hansen fra Sør-Varanger Jeger- og fiskerforbund er ansatt for å koordinere og håndtere årets arbeid med pukkellaksinvasjon i Sør-Varanger kommune.
Pukkellaks er en fremmed art som ikke hører hjemme i Norge. Etter at pukkellaksen har gytt, altså lagt egg i elven, råtner den mens den ennå er levende.
– Derfor har den også fått tilnavnet zombielaks, forteller Hansen.
Når den dør, forsurer den miljøet i elvene, og frykten er at den skal forurense elver og skade
1 KLARE FOR DYST: Julie Sundstrøm, Emil Sollie og Sivert Bangsund får på seg vadere og hansker og gjør seg klare for noen timer i Munkelva. Selv om det er over 20 grader ute, må langermede gensere på og beskytte mot særs innpåsliten mygg og knott.
2 UTEN MAT OG DRIKKE: Arbeidsleder Øystein Hansen sukker oppgitt og gir Sivert Bangsund og Emil Sollie en leksjon i hvor viktig det er å ta med matpakke og drikkeflaske.
andre arter – som atlanterhavslaksen. Pukkellaksen lever i en syklus på to år, og nå er året hvor den er tilbake i norske fjorder og elver.
Trafikken på E6 durer på broa over Munkelv, ei elv på litt over fem mil i Sør-Varanger kommune som munner ut i Munkefjorden innerst i Neidenfjorden.
Under broa står ungdommene Julie Sundstrøm, Sivert Bangsund og Emil Sollie klare til å kakke laksen i hodet, blogge den og kaste pukkellaksen som har gått i fella i et kar hvor den ligger og blør ut.
– Vi er opptatt av dyrevelferd og at slaktingen går riktig for seg, sier Øystein Hansen.
Han forteller at ungdommene på sommerjobb har fått god opplæring både i slakt og å skille pukkellaks fra atlanterhavslaksen som kastes tilbake i elva.
– Tunga er svart, og når den går opp i elvene for å gyte får hannfisken en karakteristisk
pukkel på ryggen. I tillegg er prikkemønster på halen kjennetegn de ser etter og som skiller pukkellaksen fra vår egen atlanterhavslaks, sier han.
I kommunen er det satt opp feller i tre elver, og det blir gjort manuelt uttak i Neidenelva. Øystein Hansen er i utgangspunktet optimistisk, men aner ikke hvordan pågangen blir.
– I Munkelv tok vi ut 13.000 fisk for to år siden.
Hansen og det lokale jeger- og fiskerforbundet samarbeider med Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Statsforvalteren følger med på utviklinga og gir råd til Miljødirektoratet som gir tilskudd til foreninger. I tillegg bidrar fiskeforvalteren i arbeidet med nasjonal handlingsplan for pukkellaks.
– Fella vi har satt opp her i Munkelva er prøvd og utviklet av oss. Denne er jeg stolt over. Vi har fått midler til å utvikle den og bygge den på
FULLE KAR: Fisk etter fisk er fanget i spesielfellene og bløgges før de havner i karet. Vegard Winther, Sivert Bangsund og Emil Sollie lar ingen slippe unna.
FISKEN ER SOLGT: Øystein Hansen fra Sør-Varanger Jeger- og fiskerforbund viser fram en av dagens mange pukkelakser til Øyvind Sollie fra selskapet Pacific Salmon. De betaler for hver fisk som tas opp.
Pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet, men etter utsettinger i Nordvest-Russland har den etablert seg i elver på Kolahalvøya og i Finnmark.
KIMEK (Kirkenes Industrielle tjenester og mekanisk verksted). Jeg er utrolig fornøyd med samarbeidet med Statsforvalteren, sier Hansen.
I Munkelv er tempoet høyt hos de tre ungdommene. Håver knekker og Hansen minner dem om å bare ta opp fire fisk av gangen. Både for egen ryggs skyld og for at utstyret skal holde.
– Vi har ødelagt en del håver, innrømmer Julie Sundstrøm, og synes det er bra at folk kommer og ser den viktige sommerjobben de har.
Bare i 2021 ble 191 tonn pukkellaks registrert fanget og observert i norske elver og kystfarvann. De endelige tallene for 2023 er fremdeles ukjent.
Pukkellaks er en god matfisk i sjøen. Når den går opp i elvene for å gyte, blir den raskt uegnet som mat.
Øyvind Sollie fra selskapet Pacific Salmon følger også nøye med på fisk og arbeidet som gjøres. De betaler for hver fisk som tas opp, henter den med kjølebil og sorterer den på kvalitet. Noe fisk skal røykes, noe skal gå til agn eller hundefôr og rogna skal videreforedles.
– Den er mye rødere enn rogna på atlanterhavslaksen og trenger ikke tilsetningsstoffer. Vi prøver å bygge opp et produkt her, forteller Sollie.
Han sier at Sparebank 1 Nord-Norge deler ut midler til selskap som ansetter ungdom i sommerferien i det de kaller samfunnsløftet.
Øystein Hansen er glad for dette samarbeidet. På grunn av fellene selger de færre fiskekort enn tidligere, men dette bringer litt penger i kassa.
– Ikke kødd med naturen, som ungdommene sier. Blir det liggende mye fisk i elva risikerer vi at bjørnen trekker ned mot den og befolkningen, og da har vi plutselig et rovdyrproblem også, sier Hansen. *
ZOMBIEFISKEN: Tunga er svart, og når den går opp i elvene for å gyte får hannfisken en karakteristisk pukkel på ryggen, i tillegg er prikkemønster på halen kjennetegn de ser etter og som skiller pukkellaksen fra vår egen atlanterhavslaks.
Redusert opplevelse ved samleie?
Vaginal tørrhet?
Tørr nese?
Redusert livskvalitet?
Tørre øyne?
Tørr hals?
Få 50% på første pakke
Nå kr 179,-
Linfrøolje
Linfrøolje i Mucoforte har et høyt innhold av alfalinolensyre (ALA), som er en flerumettet omega-3 fettsyre.
MUCOFORTE INNEHOLDER A
vitamin
A-vitamin Mucoforte inneholder A-vitamin, som hjelper med å opprettholde normale slimhinner.
Blåbær opprettholder og støtter øyets funksjon, har et høyt innhold av antioksidanter og støtter blodforsyningen til øynene.
Sink og vitamin A bidrar til å opprettholde et normalt syn, vitamin C har betydning for normalt fungerende blodkar, som er vitalt for øynene. Ringblomst har et naturlig høyt innhold av lutein, som finnes naturlig i øyets gule flekk.
2 mnd forbruk
Ingen bindingstid
SMS: MENO 15 til 2210
Vanlig mobiltakst
WEB: wellvita.no
RING: 37 08 13 00
Hverdager kl. 8-16
Mangel på østrogen gjør slimhinnene tynnere, mindre elastiske og dermed mer sarte. Slimhinnene kan ha behov for «vedlikeholdelse» - spesielt under og etter overgangsalderen, fordi da faller østrogennivået.
Over 50% av kvinner i overgangsalderen sliter med vaginal tørrhet.
Engenes 15 4865 Åmli
Det kan også forekomme hos kvinner som nylig har født, ammer, har fjernet eggstokker eller går på hormon-
Laila tilbringer mange timer foran PC skjermen. Det er ikke til å unngå når man er økonomisjef. Hver dag er hun fordypet i bittesmå tall, og når det ikke er regnskapene som fyller skjermen, er det leting etter nye mat- og bakeoppskrifter. Men etterhvert som Laila ble eldre, merket hun at øynene trang flere pauser. Derfor spurte hun optikeren sin hvordan hun kunne hjelpe synet sitt. Optikerens råd var ikke bare overraskende, det utgjorde og en merkbar forskjell.
Rådet vakte Lailas nysgjerrighet, og hun begynte å lese mer om dette. Hun fant frem til at blåbær opprettholder og støtter øyets funksjon. Det gikk ikke lang tid før hun kom over blåbærproduktet Vistavital.
Vistavital er basert på blåbær, som opprettholder og støtter øyets funksjon. I tillegg til sink og vitamin A, som begge bidrar til å opprettholde et normalt syn, mens vitamin C har betydning for normalt fungerende blodkar, som er vitalt for øynene.
preparater. Tegn på vaginal tørrhet er sårhet, kløe og smerter ved samleie.
Mucoforte er produkt spesielt mot tørre slimhinner fordi det inneholder A-vitamin, som hjelper med å opprettholde normale slimhinner og linfrøolje, som har et høyt innhold av alfalinolensyre (ALA). Alfalinolensyre er en flerumettet omega-3 fettsyre.
Det er viktig å vite at slimhinnene ikke blir normale i løpet av et par uker. Det går noe tid før de begynner å fungere normalt igjen.
Den gule flekken, som også kalles makula, er det ovale området i midten av netthinnen, bakerst i øyet. Det er det området som frembringer det skarpe synet. Med alderen forringes cellene i den gule flekken, slik at det blir vanskligere å se skarpt.
Grålige eller uskarpe flekker i synsfeltet kan gjøre det vanskelig å lese. For noen kan det faktisk bli vanskelig å gjenkjenne folk på gaten, hvis ansiktet til den du møter er i et av de uskarpe områdene.
Få 50% på første pakke
Nå kr 199,-
2 mnd. forbruk
Ingen bindingstid
SMS: WELLVITA 15 til 2210
Vanlig mobiltakst
WEB: wellvita.no
RING: 37 08 13 00
Hverdager kl. 8-16
Henrik Ibsen, Drammensveien 1899. Ibsen er ikke en gjenganger i denne spalten, men siden det er senhøst og mange snakker om ekstremvær med gamle kjente, fordi alle andre samtaler forlengst har tørket ut, skal den spankulerende forfatteren med floss og paraply få lov til å skinne på denne siden. Kanskje han var på vei mot Theatercafeen for å fukte leppene, slukke en halsbrann, eller sjekke temperaturen i baren. Eller for å skrive nye «høstdikt» av denne typen til en som ikke trodde på vær.
KLØFTEN
Tungt trak det op; en regnsky brast, og kløften blev en elv i hast.
Og alt som uvejrs-flommen steg, den bobled, bruste, sang og skreg.
Det trak forbi; det lufted væk, og elven skrumped ind til bæk.
Der hvisled dråbers regnbu-støv; der rasled perler over løv.
En vakker hundedag – som før lå kløftens grusbund ganske tør.
Men klangen blev: der hvisled støv, der knirked kvas, der rasled løv.
Det minded fjernt om kildevæld. Jeg selv har sværmet der en kveld.
407.469 var medlem av Fagforbundet 20. september. Det er 4987 flere enn på samme tid i fjor.
S 68
«Kvinner på skinner» samler ansatte fra en mannsdominert arbeidsplass.
S 72
Thip Yenkay er med på et unikt kommunalt jobbprosjekt.
S 78
Hva er verneombudets rolle i omstillinger? Sjekk svaret.
S 82
Tone Mette strikker alt utenom duker og sokker.
Østlandet, Krokkleiva
Luksuriøst norsk velvære-retreat
Sundvolden Hotel
• 2 x overnattinger m. frokost
• 2 x dagens rett - kokkens valg
• 2 x Gratis kaffe/te etter middagen
• Gratis lån av kajakk
• Gratis parkering og internett
Spahotel ved havet
SPAR
TIL 1.162,4 dager fra 1199,-
Strömstad Spa & Resort Spa-luksus til minipris
• 2 x overnattinger
• 2 x frokostbuffé
• 2 x 3-retters meny/buffé
• 2 x Adgang til spa (2 timer)
• Badekåpe og tøfler på rommet
Oslofjorden, Oslo
Ferie i Oslo
Voksenåsen Hotell
• 2 x overnattinger
• 2 x frokost
• 2 x dagens rett - kokkens valg
• Gratis kaffe/te etter middagen
• Adgang til badstue og fitness
Vi tilbyr både på Risskov Bilferies mange gode tilbud!
risskov.no 32 82 90 00
Hverdager mellom 09 – 17.
Husk bestillingskoden:
Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.
Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,-
Spar ift. hotellets egen pris
Dronninglund Hotel
• 3 x overnattinger
• 3 x frokostbuffé
• 3 x 3-retters meny/buffé
• Gratis wifi
• Gratis parkering
Partiet Høyre står igjen som den store vinneren etter kommuneog fylkestingsvalget. Høyresida vil overta makta i mange av landets kommuner. Fagforbundet frykter at dette vil føre til svekking av velferdstjenestene for innbyggerne og dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Samtidig er vi svært bekymret for at valgdeltakelsen var lav og at valgkampen ble preget av politiske skandaler knyttet til politikeres inhabilitet og pengeplasseringer.
Bare 62,5 prosent av velgerne brukte stemmeretten ved valget, og valgdeltakelsen var enda lavere i typiske arbeiderstrøk i by og bygd. Vi vet at folk med lang utdanning og høy lønn bruker stemmeretten i større
grad enn fagarbeidere og arbeidsfolk med lavere inntekter. Dette er én av grunnene til at høyresida vant valget. Når dette ble resultatet, må også vi i Fagforbundet innrømme at vi ikke har vært gode nok. Vi må gå kritisk gjennom jobben vi har gjort i alle ledd av organisasjonen, for å finne ut hvorfor mange ikke brukte stemmeretten. Vi må få alle, også dem uten høy lønn og lang utdanning, til å bruke den makta vi har som velgere. Gjennom valgkampen har partiene på høyresida varslet at de vil redusere kommunale skatter og avgifter. Samtidig vil de privatisere velferdstjenester, blant annet i eldreomsorgen. For oss er det vanskelig å se at dette kan skje uten at de kommunale tjenestene og arbeidsvilkårene til våre
medlemmer blir dårligere. Vi vet at mange av våre medlemmer fra før opplever utrygghet i hverdagen. Prisøkning og usikre tider gjør at mange bekymrer seg over privatøkonomien. Flere sliter med å få pengene til å strekke til. Da er det enda viktigere at velferdstjenestene virker: Vi må ha gode barnehager til alle, og barn skal ikke utestenges fra fritidsaktiviteter fordi foreldrene har dårlig råd. De som har behov for helsehjelp og omsorg må få tjenestene de trenger, uten at de ansatte må løpe enda raskere enn i dag.
Høyresida vil overta makta i mange av landets kommuner. Fagforbundet frykter at dette vil føre til svekking av velferdstjenester og dårligere lønnsog arbeidsvilkår.
I årene framover skal Fagforbundet være på vakt når høyresidas ordførere foreslår å privatisere velferdstjenestene og kutte i skattene. Dette gjør tjenestene dårligere både for innbyggerne og de ansatte. Vi skal vise at skattekutt til de rikeste ikke er svaret når vi trenger styrket bemanning, blant annet i barnehagene og eldreomsorgen. Dessuten skal vi passe på at Høyre holder løftene sine om de ansattes arbeidsvilkår. Høyre har garantert at ansatte ikke skal få dårligere lønns- og pensjonsvilkår dersom arbeidsplassen deres blir privatisert. Vi skal passe på at de står ved løftene de har gitt velgerne. Fram til neste stortingsvalg skal Fagforbundet være en lyttepost for medlemmene våre. Vi må utvikle de politiske svarene på problemene som vanlige folk har. Dette må være politiske løsninger som engasjerer våre mer enn 400.000 medlemmer. Lykkes vi med dette, kommer flere av Fagforbundets medlemmer til å bruke makta vår ved stortingsvalget i 2025.
Konferansen «Kvinner på skinner» samler kvinnelige ansatte i Sporveien for å diskutere kampen for alt fra rene toaletter og småbarnsvennlige skiftordninger til rett og slett grunnleggende respekt. I år hadde de en historisk gjest.
• Linda Amundsen har siden 2018 vært leder av studie- og agitasjonsutvalget i Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA), og i 2018 - 2019 begynte hun arbeidet med kvinnekonferansen «Kvinner på skinner» som ble arrangert for første gang i 2020.
• Det er 1656 yrkesaktive Fagforbundet-medlemmer i OSA, kvinneandelen er 24,5 prosent, altså noe høyere enn i hele bedriften.
• Tidligere konferansetemaer har blant annet vært pensjon, meToo, varslingsrutiner og hersketeknikker.
er også tillitsvalgt og har gått i bresjen for konferansen som nå arrangeres for fjerde gang.
– Dette er ikke en mannehater-konferanse, og ikke en konferanse om å være best mulig kvinne. Dette er en arena der vi som sporveiskvinner kan sette oss ned og snakke åpent, sier hun.
– Vi er kvinner i et mannsdominert miljø, når du kommer utenfra kan det være veldig tøft. Vi trenger et samhold og fellesskap.
Hun merker blant kvinnelige ansatte at konferansen har vært og er nyttig, selv om den mannlige ledelsen nå støtter prosjektet:
– En tidligere sjef i Sporveien henvendte seg til meg før en av våre tidligere konferanser og ba meg snakke med «disse damene» om at de får komme seg på jobb og ikke melde seg syke for hver minste ting. Det sier noe om både holdninger og status kvinner kan møte på jobb.
VIL INSPIRERE
Båten med årets deltakere til «Kvinner på skinner» har passert eksklusive villaer fram til Kjeholmen i Bærums skjærgård der feriehjemmet til Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) skal huse konferansen.
Morgenduggen klamrer seg til gresset. 30 trikkeførere, t-baneførere, bussførere, billettkontrollører, trafikkledere, servicepunkt-medarbeidere og mekanikere har fått fri fra skiftet i byen.
Linda Amundsen (44) ønsker velkommen. Til daglig er hun trikkefører i Oslos gater, men hun
MØTTE MOTSTAND:
– Arbeidet med å starte konferansen møtte mye motstand, både blant menn og kvinner, i bedriften. Men med gode støttespillere fikk vi vedtatt at dette skulle vi gjennomføre, sier primus motor Linda Amundsen som er trikkefører og tillitsvalgt.
«Flotte kvinner. Velkommen» står det på en flippover lengst framme i konferansesalen. Birte Sjules rosa blazer er like rosa som konferansens t-skjorte. Hun er den første kvinnelige konsernsjefen i Sporveien på 149 år, men hadde vært ansatt i Sporveien i 14 år, de siste sju som sjef for Trikken, da hun startet i februar.
– Jeg ønsker flere kvinner inn. Kvinneandelen er best i konsernledelsen. Jeg håper jeg kan være en inspirasjon, sier Sjule til salens kvinner. 16 prosent av Sporveiens omtrent 3300 ansatte er kvinner. Ute på øya er det derimot bare kvinner, med ett unntak: Bestyreren som kjører båten. Selv Fagbladet er bedt om å sende et rent kvinneteam.
Sjule, som er utdannet ingeniør, forteller at
hun fra tidlig i barndommen jobbet på lageret i farens bedrift i Mo i Rana i et mannsdominert miljø. Men mest tid bruker hun på rekruttering.
– Hvordan kan vi gjøre Sporveien til en enda mer attraktiv arbeidsplass for kvinner? Det trenger jeg hjelp til.
Rådene kommer på rekke og rad fra salen:
– Dra ut i avdelingene og finn ut hvordan det er å gå, hvordan det er å stå og hva som er konfliktene våre, sier en.
– Det har mye undervurdering av det vi gjør. Det handler om markedsføringen av yrkene våre. Den må bli bedre, sier en annen, og flere tar ordet:
– Snakk med Utdanningsetaten om hvordan yrkesfag blir snakket om i skolene. Det er lite kunnskap der ute, og det begynner med foreldre og med lærerne i klasserommet.
Fra salen trekkes det også fram at det kan finnes en underliggende oppfatning der ute av hvordan man bør være, og det kan være vanskelig for kvinner.
– Sartheten til kvinner blir sett på som en svakhet, men den bør heller ses på som en styrke.
Det er klart for en ny kaffe -og røykepause ute, der sola har begynt å varme. Årets konferansetema er kvinnehelse. Og hva er god kvinnehelse på jobben for kvinnene her? Blant annet dette:
– Rene toaletter er en viktig kvinnesak. Få steder har låste toaletter, og vi må dele med menn. Vi trenger låste kvinnetoaletter av hygieniske årsaker, sier klubbleder Marit Sauge (65) i bussarbeiderklubben.
– Rattene er tunge, det er stor en belastning og påkjenninger på muskler.
Også mannlige sjåfører bruker
«Kvinneandelen er best i konsernledelsen. Jeg håper jeg kan være en inspirasjon.»
BIRTE SJULE, KONSERNSJEF I SPORVEIENHISTORISK: Birte Sjule i smil og samtale med (f.v.) t-baneførerne Therese Sundelius og Karianne Aannestad. Bak skimtes Sjules medbrakte kommunikasjonssjef Ina Helen Østby. Til høyre for henne står billettkontrollør Tone Mette Storhaugen i en annen samtale.
Det er omtrent 3300 ansatte i Sporveien. Her er tallene for kvinneandelen i Sporveien i 2022, ifølge årsrapporten:
• Konsernledelsen: 50 prosent kvinner
• Topp 70 ledere: 36 prosent kvinner
• Førstelinjeledere: 17 prosent kvinner
• Førere på trikk og bane: 24 prosent kvinner
• Fagarbeidere: 13 prosent kvinner
• Ingeniører: 8 prosent kvinner
• Bussførere: 5 prosent kvinner
• Sykefravær i Sporveien per kjønn de siste 13 måneder (per juni 2023) er: 9,16 prosent for kvinner og 7,36 prosent for menn.
Billettkontrollør Jeanette Claussen (57) sier:
– Vi jobber skift, det påvirker søvnen og blir mer belastende med alder. Uniformene våre er ikke tilpasset kvinnelige former, og de kan være ubehagelige å gå med.
Flere er opptatt av mensen, og vanskeligheten rundt det når man sitter i et førerhus eller bak et ratt. Pauseforholdene er vanskelige. Andre er opptatt av at passasjerer oftere går i konflikt med kvinnelige sjåfører, og at ingen forteller mannlige ansatte at de må smile mer på jobben.
Før hun må tilbake til kontoret i byen, får toppsjef Sjule med seg et rundstykke og en prat med et par av de yngste deltakerne, togelektriker Anna Eide (21) og lærling Maja Antonsen (19).
– På ungdomsskolen ble jeg rådet til å velge musikk, læreren synes det passet best for meg. Jeg var skolelei og ville ut i arbeidslivet. Først prøvde jeg meg på bygg, som var for tungt. Så kom Sporveien til skolen og snakket om muligheter. Etter hvert fikk jeg lærlingplass som togelektriker, sier lærlingen.
Eide fikk fagbrevet for et år siden:
– Jobben er spennende og interessant. Men det er vanskelig å være kvinne i et mannsdominert miljø, det kan være kommentarer som ikke er morsomme. Jeg føler meg også litt tøff.
Konsernsjefen ser stolt ut.
– Det gjør noe med arbeidsmiljøet at alle kjønn er representert. Det at kvinner også tar del i mannsdominerte yrker kan påvirke resten av miljøet på en positiv måte, og det er på tide. *
Halvgått utdanning og bare midlertidige jobber på CV-en gjorde livet vanskelig for småbarnsmora
Thip Yenkay (24) fra Lillesand. Så dukket det opp et unikt kommunalt prosjekt.
Den største forskjellen på å være innenfor og utenfor arbeidslivet? Økonomien, så klart. Men det er også blitt mye lettere å prate med folk. Jeg har ei datter på to og et halvt år. Når de andre foreldrene i barnehagen spør hva jeg jobber med, er det ikke lenger flaut å svare, sier Thip Yenkay.
OPPVASK MED STEMNING
På kjøkkenet i andre etasje på Frivolltun bo- og omsorgssenter i Grimstad er stemningen så god at måkene kakker med nebbet på vinduet og vil inn. Rundt langbordet innenfor sitter fire godt voksne damer som for lengst er ferdig med lunsjen, men likevel foretrekker å beholde kaffekoppene. Ved oppvaskbenken står Thip Yenkay og skyller tallerkener med rester etter pytt i panne og egg. Hun smiler bredt.
– Ja, jeg liker faktisk å vaske opp. Men aller
best liker jeg å være med pasientene. Det er koselig, dessuten har de så mye spennende å fortelle.
UFAGLÆRT DRØMMEKANDIDAT
Da Thip fra Lillesand skulle velge linje på videregående, ble det kokk. Et halvt år før læretida var omme, sluttet hun.
– Jeg valgte kokkelinja først og fremst fordi mange av vennene mine gjorde det. Da jeg ble lærling, skjønte jeg fort at yrket ikke var noe for meg, verken arbeidsoppgavene eller arbeidstida. Kokker jobber ofte grytidlig om morgenen eller veldig sent om kvelden.
Etter at Thip hoppet av skolen, jobbet hun som sesongarbeider i dyreparken i Kristiansand og tilkallingsvikar på sykehjem. Hun trivdes godt på sykehjemmet, men da hun ble mor for snart tre år siden, ble uforutsigbarheten og usikkerheten vanskelig å leve med. Uten fullført utdanning, med blanke perioder på CV-en og en
baby å ta vare på, var det vanskelig å finne noe fast. Å starte på en ny utdanning virket umulig av økonomiske årsaker.
Så fikk Thips Nav-veileder Benedicte Larsen en telefon fra Grimstad kommune: Kjente hun en ufaglært person som kunne passe til å jobbe på et sykehjem? Kandidaten ville få 100 prosent midlertidig stilling i et år, full lønn fra første dag og mulighet for fast ansettelse. Larsen var ikke et øyeblikk i tvil om hvem hun skulle spørre.
Thip er Frivolltun bo- og omsorgssenters aller første Inn-i-jobb-medarbeider. KS-prosjektet, som foreløpig er i gang i tre fylker og 14 kommuner rundt i landet, har som mål å få unge mennesker som av ulike årsaker har falt utenfor arbeidslivet inn i jobb. Det er ikke like lett i offentlig og kommunal sektor som i privat. – De største utfordringene er utlysningsplikten og kvalifiseringskravet, sier Erling Fryden-
lund, som er prosjektleder for Inn i jobb i Grimstad kommune.
Offentlig sektor er forpliktet etter loven til å lyse ut alle ledige stillinger, og til å velge den best kvalifiserte søkeren.
– Det er fint og riktig, men det gjør også at søkere uten fullført utdanning eller med andre utfordringer taper i ordinære konkurranser om jobb, sier han.
Prosjektlederen har jobbet mye med å finne ut hvordan kommunen innenfor lovens rammer kan hjelpe unge som sliter på arbeidsmarkedet og samtidig dekke kommunens behov for arbeidskraft.
– Vår løsning er først å spørre de ulike sektorene i kommunen hvilke behov de har. Deretter går vi til Nav og attføringsbedriftene og spør om de har kandidater som de tror kan gjøre en god jobb, selv om de kanskje ikke har formell kompetanse. Vi skal ikke være motivert på ungdommens vegne, det må ungdommen selv
KLAR FOR NY PASIENT:
På en korttidsavdeling er det stadig pasienter som skrives ut og nye som skrives inn. Alle nye pasienter skal komme til et rent rom og ei seng med rent sengetøy.
være. Da kan vi gi dem en midlertidig jobb hvor de trenes opp og blir så kvalifisert at de er den beste søkeren når stillingen utlyses, sier Frydenlund.
Han legger til at den som sier ja til en Inn i jobbstilling nærmest er garantert fast jobb etter en viss periode.
Thip Yenkay er Grimstad kommunes tredje Inn i jobb-kandidat. Kommunen har som mål å få fem ungdommer inn i prosjektet innen utgangen av 2023.
VIKTIG STILLINGSTITTEL
– Oi, den døråpningen var trang, jeg tror vi må rygge litt og så smyge oss gjennom.
Thip og helsefagarbeider Irene har fått i oppdrag å flytte ei seng fra et rom til et annet. Det er lettere sagt enn gjort og krever både rygging og lirking, men så – endelig – er de på vei nedover korridoren med senga mellom seg.
På navneskiltet til Thip står det «assistent».
VIKTIG LEDD: Det er mange ikke-helsefaglige, men viktige og tidkrevende oppgaver på et sykehjem. Når Thip sørger for rydding, fjerning av søppel og skittentøy, kan sykepleierne og helsefagarbeiderne konsentrere seg om det helsefaglige. Dermed får pasientene et bedre tilbud, mener kommunen.
annet matlaging, vaffelsteiking, dekking av bord, oppvask og rydding av rom. Flere mulige arbeidsoppgaver er under kartlegging. Både innholdet i jobben, organisering av arbeidsoppgaver og stillingsbetegnelsen til Thip er under utforming, og en prosess som Thip og Steinsland samarbeider om.
DRØMMEJOBB
Det stemmer egentlig ikke.
– Vi må finne en god stillingstittel som er riktig og som hun kan være stolt av. Verken assistent eller pleiemedhjelper blir riktig, for hun skal ikke være en del av pasientpleien, sier avdelingsleder Wenche Steinsland, som er Thips nærmeste sjef.
I likhet med Thip selv og Nav-veileder Larsen, var heller ikke avdelingsleder Steinsland sein med å slå til, da hun i vinter fikk høre om Inn i jobb-prosjektet.
– For å kunne møte framtidas bemanningsutfordringer var vi i gang med et oppgavedelingsprosjekt. Det prosjektet synliggjorde at vår avdeling har nødvendige og viktige oppgaver som ikke krever helsefagutdanning. Med Thip på laget kan vi fordele arbeidsoppgavene bedre, og sørge for at pasientene får mer helseretta hjelp, sier Steinsland.
Hun bruker morgenstellet som eksempel:
– Sykepleier eller helsefagarbeider kan konsentrere seg om de helsefaglige oppgavene. Når de er ferdige kan Inn i jobb-medarbeideren re senga, ta ut søpla og rydde vekk brukte glass. Det er viktig for helsa å ha det ryddig og pent rundt seg, men det trenger ikke å være en helsefagarbeider som skifter på senga hvis pasienten har vært uheldig i løpet av natta, sier Steinsland.
Så langt har Thips arbeidsoppgaver vært blant
VINN-VINN: Prosjektleder Erling Frydenlund i Grimstad kommune er svært fornøyd med å ha funnet en måte å hjelpe unge mennesker som har stått utenfor arbeidslivet, samtidig som kommunen får dekket sitt behov for kompetanse og arbeidskraft.
Klokka er halv fire. Thip har skiftet fra blå uniformsskjorte til sommerkjole. I hånda har hun dagens siste arbeidsoppgave, en søppelsekk. Når hun er kvitt den, kan hun sette seg i bilen og kjøre til barnehagen for å hente datteren.
– Arbeidstida her gjør at jeg kan være mer sammen med datteren min. Hvis jeg skulle jobbet som kokk, hadde vi ikke hatt like mye tid sammen, sier hun, og røper at den nye jobben allerede har skapt noen drømmer om framtida:
– Da jeg tok praksisprøven i vinter, oppdaget jeg hvor godt jeg liker å være med de gamle. Drømmejobben er å bli helsefagarbeider. *
MEDLEMSMØTE OG JUBILANTFEIRING
* I forbindelse med Fagforbundsuka i juni hadde vi medlemsmøte med besøk av Ann Merethe Larsos Kristensen. Vi hadde også invitert våre jubilanter til diplom- og merkeutdeling. På bildet er 40-årsjubilant May Britt Storfors sammen med leder Kristine Fiplingdal (t.v.) og hovedtillitsvalgt Solbjørg Midtdal (t.h.)
Jubilanter som ikke hadde anledning til å komme er Solfrid Heggli som har 40 års medlemskap i LO og Rigmor Tangen som har vært medlem i Fagforbundet i 25 år.
SOLBJØRG MIDTDAL, HOVEDTILLITSVALGT OG OPPLÆRINGSANSVARLIG FAGFORBUNDET GRANE
* Fagforbundet Bergenhus avholdt i slutten av august merkefest for 25- og 40-årsjubilanter. Jubilantene ble feiret på Grand Hotel Terminus med middag og kake. Dagfinn Iversen sto for underholdning og sang. Tidligere leder ved kompetansesenteret i Vestland, Trude Rosnes
Haukås, delte ut merker og diplom. Styret gratulerer alle våre jubilanter og takker for en flott og verdig kveld.
BRITT-HELEN ÅMÅS, NESTLEDER, FAGFORBUNDET BERGENHUS
Angst og depresjon hos eldre – og hverdagsmestring, 10 stp
Opptaket starter 20.11.23. Søknadsfrist 15.10.23 www.aldringoghelse.no/kompetanseheving/fagskolen
Demensomsorg og alderspsykiatri, 60 stp
Opptaket starter 01.02.24. Søknadsfrist 15.04.24. www.samordnaopptak.no
Utviklingshemning, miljøarbeid og aldring, 60 stp
Opptaket starter 01.02.24. Søknadsfrist 15.04.24. www.samordnaopptak.no
Annette (52) fra Telemark har aldri hatt bra hårvekst, og hun sveiset gjerne på håret for at det skulle se bedre ut. Inntil en dag da håret hennes begynte å brekke samtidig som Annette også startet å miste mye hår.
Jeg har alltid vært på jakt etter noe mirakeltabletter for håret som kunne gi meg både fyldigere og mer glansfullt hår. Hun har gjerne vært innom både frisørsalonger og helsekostforretninger for å sjekke om de har noe for problemet hennes, og for Annette så ble dette nå enda viktigere. Det var også bakgrunnen for at hun var innom den lokale helsekostbutikken. Her fikk hun anbefalt kosttilskuddet Hair Volume™, som inneholder blant annet eple, og hun gikk ut av butikken med en stor eske
i veska. Annette fikk anbefalt å bruke tablettene i minst tre måneder, og hun startet allerede samme dag. Huden var det første jeg merket det på. Noe som jo var en veldig positiv tilleggseffekt. Jeg synes at huden virket mykere og at den fikk ny glød. Håret var det mannen min som kommenterte først. Man kunne helt tydelig se nytt hår i hårfestene. Hun har ikke turt å slutte med å ta tablettene og føler nå at håret har mer glans og liv enn noen gang. Derimot så har hun sluttet helt med å bruke løshår.
Klinisk dokumentert hårtablett En klinisk studie
bekrefter effekten av Hair Volume™
tabletten. Studiet viste synlig tykkere hår. Effekten
kunne ses allerede etter 2 måneder og ble ytterligere bekreftet etter 4 måneders bruk. 8 av 10 kvinner var fornøyde med Hair Volume. De følte at håret ble tykkere, vakrere og mer glansfullt.
Hvor kan man kjøpe Hair Volume™? Hair Volume kan kjøpes direkte på newnordic.no, eller der du kjøper helsekost.
Bestill Hair Volume i dag
å få den hjem i postkassen!
Bestill på newnordic.no eller 69 25 73 00
Spar 20% på abonnement
Fås også der du kjøper helsekost.
Kundeservice: 69 25 73 00
Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.
Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.
?Vi har hatt flere omstillinger i virksomheten vår. Nå er vi i gang igjen. Som verneombud opplever jeg at ansatte er urolige. Folk får nye jobber med ny leder og litt andre oppgaver i tillegg til nye kollegaer. Hva er verneombudets rolle i slike prosesser?
L. H.
SVAR: Jeg vil helst starte med et godt råd til virksomhetsledelsen: Slapp av litt! Ta en omstillingspause noen år og la de ansatte få arbeide med oppgavene sine i fred. Det gir gode resultater og en fornøyd arbeidsstokk full av energi og endringsvilje.
Selv om det er mange positive effekter av omstilling, øker hyppige omstillinger og omorganiseringer risikoen for negative resultater. De negative konsekvensene kan blant annet være – hvis omstillingen er gjennomført på en uforsvarlig måte – økt bruk av antidepressiva, økt sykefravær og økt turnover. Ansatte blir utrygge på om virksomheten egentlig vil satse på dem fram til pensjonsalder. I tillegg viser undersøkelser at større nedbemanninger/omstillinger gir
økte helseplager, økt sykefravær og økt risiko for hjertedød. Positive effekter kommer ikke gjennom skrivebordsvedtak i ledelsen. De er resultater av en forsvarlig prosess med tung
• En forsvarlig informasjonsstrategi.
• Programmer for opplæring og kompetanseutvikling.
Det er disse tre faktorene som arbeidsmiljøloven framholder som viktige ved endringer og omstillinger.
I tillegg må dere drøfte hvilke sosiale forhold som må styrkes for å sikre alle ansattes tilhørighet og for å skape et grunnlag for fortsatt samarbeid og trivsel.
Tillitsvalgte skal se til at prosessene er anstendige og tale medlemmenes sak i spørsmål om ansiennitet, kompensasjoner og sluttpakker hvis det er snakk om nedbemanninger.
involvering av både tillitsvalgte og vernetjeneste. Hvis dere har et arbeidsmiljøutvalg, AMU, bør også det involveres og følge opp prosessen.
Det er tre faktorer som må på plass:
• Involvering og gode prosesser i avdelingene.
Verneombudene skal jobbe for et godt arbeidsmiljø uansett hvem som arbeider hvor og uansett hvor i prosessen man er.
Det er helt sentralt for de ansattes helse at dere samarbeider godt gjennom hele prosessen og snakker fram arbeidsmiljø- og helseperspektiv, i tillegg til å sikre privatrettslige forhold der det skal gjøres.
Arne Bernhardsen, HMS-ekspert
Redigering: Per Flakstad
Illustrasjoner: Lars Fiske
Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo
E-post: barespor@fagforbundet.no
Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet
Magne Gundersen
Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank1
Strømmen gikk mens vi var bortreist i sommer, og alt i fryseboks og kjøleskap ble ødelagt. I tillegg rant det saft fra tinte bær utover gulvet og ødela parketten. Maten dekkes av innboforsikringen og parketten av husforsikringen, og så langt ser alt greit ut. Men spørsmålet er om jeg må ut med to egenandeler når det er snakk om bare én skade?
D.K.
SVAR: Om du må ut med en eller to egenandeler avhenger av hvor du har forsikringene dine. Hvis du har begge forsikringene i Fremtind som leverer LOfavør Innboforsikring og LOfavør Husforsikring, er det alltid bare én egenandel ved én skade. Du blir trukket for den egenandelen som er høyest.
Hvis du har husforsikringen din i et annet selskap, blir erstatningen fratrukket egenandel både fra husforsikringen og fra din LOfavør innboforsikring i Fremtind.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom
?Jeg skal bestille leiebil og lurer på om jeg bør kjøpe de dyre ekstraforsikringene som dekker egenandel ved tyveri, skader og andre uforutsette ting?
M.B.
SVAR: Når du leier personbil gjennom bilutleiefirma i ferien,
dekker reiseforsikringen egenandelen ved kaskoskade eller tyveri. Når du har reiseforsikring, trenger du derfor ikke å kjøpe kostbare tilleggsforsikringer for kaskoskade.
Ved bestilling av leiebil velger du det alternativet som bare
inkluderer lovpålagte forsikringer. Og blir du spurt om ekstraforsikringer når du henter ut bilen, kan du bare si at du allerede har forsikring som dekker egenandelen.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom
ANSVARLIG REDAKTØR
Eva Ler Nilsen
eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Telefon 90 58 24 68
REDAKSJONSSJEF
Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no
Telefon 91 19 89 72
NETTREDAKTØR
Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no
Telefon 91 15 82 22
UTVIKLINGSREDAKTØR
Vidar Eriksen
vidar.eriksen@fagbladet.no
Telefon 95 7 94 693
JOURNALISTER
Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no
Telefon: 91 57 26 01
Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no
Telefon 99 53 22 24
Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no
Telefon 90 77 83 97
Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no
Telefon 90 61 77 86
Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
Telefon 41 56 66 23
Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no
Telefon 97 78 74 74
Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no
Telefon 99 15 43 14
Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no
Telefon 90 92 03 02
Agnes Bridge Walton agnes.bridge.walton@fagbladet.no
Telefon: 48 12 73 51
Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no
Telefon 99 69 78 30
TYPOGRAF
André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no
Telefon 48 00 35 41
KONSULENT
Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no
Telefon 41 54 98 46
ANNONSER
Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund
Telefon 90 61 63 07 huser@salgsfabrikken.no
TRYKKERI
Ålgård Offset AS
Først kom sesong én av den dramatiske serien «Valget». Du kjenner sikkert episodene med raske temposkift, korte replikker og mennesker som fekter med hendene og roper i munnen på hverandre. I midten står hovedrolleinnehaveren (han eller hun oppfatter seg i hvert fall som det) og prøver å ta så mye plass som mulig på bekostning av birollene der vi finner lederne av ulike politiske partier.
Dette er jo en slags reality der velgerne til slutt skal stemme ut og inn kandidater til byråd og ordførerkontorer.
Det er i den dramatiske siste episoden at selve utstemmingen foregår. Men da har serien skiftet karakter, og framstår nå mer som en sportssending med løpende resultatservice og jublende supportere (i alle fall når kameraene er på) rundt omkring på de forskjellige arenaene.
Det er nå vi får svaret: Hvem vant? Hvem tapte?
Men, i motsetning til ABBA, er det ikke slik at «The Winner Takes It All». For nå kommer
sesong to. Med nye valg og mer dramatikk. Nå har serien igjen skiftet karakter og nærmer seg et slags kammerspill der deltakerne selv skal begynne å velge. Nå skal det lages allianser i både åpne og skjulte kanaler. Skal de være helrøde, rødgrønne, rosa, blågrønne, røde med grønne prikker, eller matcher de grønne prikker bedre med blått? Alle – og ikke bare noen – må snakke sammen.
Følg med, dere! Dette er spennende. Men hva skjer videre? Når spillet er slutt, alliansene klare og spillerne skal begynne på selve arbeidet som var det egentlige poenget med hele spillet...
Nei, det kommer nok ikke en sesong tre. Vi må nøye oss med enkeltepisoder når noen av spillerne gjør uventede eller kanskje litt dumme ting.
For hverdagspolitikk er jo bare såå kjeedelig. Ingen er vel interessert i å se på det.
Eller ...
Det var bestemoren rett over veien fra barndomshjemmet i Fåvang i Gudbrandsdalen som lærte henne å håndtere garnet og pinnene. Bestemoren som var ufør, kjørte moped og heklet, hadde også tålmodighet. Tone Mette Storhaugen tror hun var fem år. Det første hun fikk ferdig var en bøttelue.
– Den var stripete og hadde en lang snor ned fra toppen med en dusk. Jeg måtte kaste den til slutt, den var utslitt.
I leiligheten i drabantbyen nordøst for Oslo sentrum finnes det knapt en skuff eller et skap uten garnnøster i alle farger og strikkearbeider hun holder på med.
Tone Mette viser fram en Camilla Pihl-genser, Tiril Eckhoff-jakke og strikkegensere og -jakker som har blitt til med frihånd uten mønster.
– Jeg strikker det meste, men aldri duker. Og jeg har aldri likt å strikke sokker. Det er noe med tuppen, også er det til og med to av dem.
Garnet kjøper hun på tilbud.
– Hvilke farger det blir, er litt tilfeldig. Det er greit å ha noe liggende. Men jeg liker ikke gult.
NAVN: Tone Mette Storhaugen
ALDER: 57 år
STILLING: Billettkontrollør i Sporveien, tar også vakter som t-banefører.
FAMILIE: To barn, ett barnebarn
BOSTED: Oslo
HOBBY: Strikking
Hun ler, og henter enda en kasse fra soverommet som er full av garnnøster.
Sabeltanngenser skal hun aldri strikke mer, sier hun. Det holder med de to hun allerede har strikket.
Favoritten er Marius-mønster, av det har det blitt over 20 gensere og jakker.
Sønnen hennes (17) har sagt det slik: «Vet du hvorfor vi har så trang leilighet, mamma? Det er fordi du har så masse strikkegarn».
Tone Mette strikket seg gjennom barneskolen. Da hun fikk barn for første gang for snart 29 år siden, tok strikkingen fart igjen.
– Jeg måtte ha noe å gjøre, noe å holde fingra i. På kjøkkenet er det best strikke-lys, men pinnene går også varme mens hun ser på TV eller er på hytta.
Heller ikke på jobben får strikketøyet hvile.
– Når kollegaene mine i en pause prioriterer å gå på do, vil jeg heller strikke en pinne.
Hun har flere pågående strikkeprosjekter, da kan hun bytte hvis hun blir lei. Hun strikker for venner og kollegaer om de ber om hjelp. Men det meste havner i eget klesskap eller hos familien.
– Stakkars folk, de vet hva de får i julegave. *
Mette Storhaugen strikker på det meste hele tiden, men aldri duker og helst ikke sokker. Kunsten hun lærte før hun begynte på skolen, sitter godt i fingrene.
Når kollegaene mine i en pause prioriterer
å gå på do, vil jeg heller strikke en pinne.
