Issuu on Google+

www.fagbladet.no

Nr. 6-7 - 2013

– Stine har vært med like lenge

Foto: Kjetil Alsvik

Fagforbundet runder ti år


Innhold

Foto: Werner Juvik

10

TEMA

Hel stilling til alle ansatte Aurora Berg Gerhardsen og alle hennes kolleger får hel stilling på Trondheims nye sykehjem. Dessverre prioriterer ikke alle arbeidsgivere heltid når de planlegger bemanningen på nye institusjoner.

Kampen om privatisering

– Vi lever i ett av verdens beste land, og det er fordi vi har hatt et styresett som har styrt i riktig retning, opprettholdt sosial ro og sikret arbeidsplassene. Dette sier de borgerlige at de skal endre, og det blir ikke endringer til det bedre, sier Jan Davidsen.

FASTE SPALTER

2 < Fagbladet 6-7/2013

Kvinne som vil og kan LO-leder Gerd Kristiansen er klar for valgkamp. Hun reiser gjerne landet rundt for å bidra til et fortsatt rødgrønt flertall etter 9. september.

Medlemmer høyt og lavt ISSN 0809-9251

Aktuelt Jans hjørne Bare spør Kronikk: Kristian Tangen Debatt Petit: Livet, jobben og døden Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Hekta på hund EN AV OSS: På parti med livet

30

26

De borgerlige Oslo-politikerne gir blanke i ansattes tap av AFPrettigheter. Kommunen er midt i ekstremprivatisering av byens sykehjem, mens Klæbu kommune krever å få dekket opptil 30 millioner kroner i ekstrakostnader etter Adeccoskandalen. I Os slår Frps utstillingsvindu sprekker. Kommunal drift er best på både pris og kvalitet, og i Flekkefjord vil det borgerlige flertallet likevel ikke privatisere renholdet.

En ny regjering vil rasere velferden

6 6 38 52 74 75 76 78 79 82 84

Foto: Werner Juvik

18

Feirer bursdag over hele landet Byggmester Jan Davidsen Viktige seire TEMA: Det store heltidsvalget Turbyen Bodø Privatiseringskampen PORTRETTET: Gerd Kristiansen Hus med håp FOTOREPORTASJEN: Det store mangfoldet Finanskrisa vil ramme Norge Samarbeid moderniserer Lunner Solidaritet og samarbeid i mange land Arbeidsmiljøloven styrkes Pølsemakeren som ble helsefagarbeider Mobiliserer folket til klimakamp Fra ingen til alle rettigheter

Foto: Werner Juvik

4 10 14 18 24 26 30 34 40 48 54 58 61 62 66 70

40

Fagforbundets over 330.000 medlemmer arbeider overalt i velferdsstaten. Under bakken, høyt oppe i lufta, ute i parkene og inne på sykehjemmene. Se bildene på sidene 40–47.


Livskraftig tiåring langsomt ble trukket til side. Et unisont gisp etterfulgt av noen sekunders øredøvende taushet, ble avløst av en brakende applaus så taket nesten løftet seg da forvandlingen til det nye forbundet med ett ble en synlig realitet.»

«Innsatsen til forbundets medlemmer i valgkampen vil høyst sannsynlig bli avgjørende for om de rødgrønne blir valgvinnere.» Fem år etter stiftelsen hadde Fagforbundet vokst seg stort. I juni 2008 passerte de 300.000 medlemmer, og i jubileumsåret er tallet over 333.000. Denne jubileumsutgaven av Fagbladet beskriver forbundets liv og virke gjennom ti år. Men det viser også et forbund som ser framover, mot nye saker verd å kjempe for, for å

sikre et likestilt arbeidsliv og et rettferdig samfunn. Det sies at alle gode ting er tre. Den største prøven Fagforbundet blir satt på i jubileumsåret, er stortingsvalget i september. Da vil slaget om velferdssamfunnet stå. Med en blåblå regjering kan kampene bli mange og harde de neste fire årene. Innsatsen til forbundets medlemmer i valgkampen vil høyst sannsynlig bli avgjørende for om de rødgrønne for tredje gang blir valgvinnere. Før valgkampen starter for alvor, skal forbundets jubileum markeres i tida framover – over hele landet. Jeg håper det blir hyggelige avbrekk i den travle hverdagen. Gratulerer med dagen!

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

17. juni fyller Fagforbundet ti år. Decenniet har vært fylt av store og små utfordringer. Selv om ikke alle slag er vunnet, er det ingen tvil om at forbundet har satt spor etter seg i den norske samfunnsutviklingen, ikke minst gjennom sin konsekvente kamp mot konkurranseutsetting og privatisering. Fagforbundets innsats var også avgjørende for de rødgrønnes valgseier i 2005 og 2009. Det la grunnlaget for et samarbeid om forsvaret av den norske velferdsstaten. I sin spalte Tilbakeblikk beskriver Arnstein Hølmebakk det magiske øyeblikket i 2003 da Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund slo seg sammen: «En junidag for nøyaktig ti år siden, satt 300 delegater fra NKF og 150 fra NHS i hver sine ekstraordinære landsmøter, der de med et visst vemod nettopp hadde nedlagt sine gamle forbund. I hver sine saler i Folkets Hus, trodde de fleste av dem. Det var som et tablå i et teaterdrama da storsalens skillevegg som delte forsamlingene

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 6-7/2013 < 3


gfora f g o t er Ildsjel landet rund ts er ening gforbunde i. Fa n feirer leum 17. ju bi tiårsju r oversikten Her e e av det o over n skjer: som

Feirer bursdag over hele landet

Feiring på 10-årsdagen Fagforbundet Buskerud ønsker å gi sine medlemmer en uforglemmelig ettermiddag og kveld i Drammen konserthus med tittelen «Problemer er til for å dyrkes».

Fagforbundet Sandnes markerer dagen med noen arbeidsplassbesøk med kakeservering. Alle medlemmer får ryggsekk med spennende innhold, og noen har allerede vært på båttur i skjærgården.

Fagforbundet Fredrikstad drar ut på arbeidsplasser med muffins og diverse materiell om forbundet. Fagforbundet Gran skal ha diverse stand i kommunen for å profilere forbundet. Kake serveres. Fagforbundet Halsa/Surnadal slår på stortromma med gratis jubileumskonsert i Surnadal kulturhus. Fagforbundet Hedmark fylkeskommune griller på arbeidsplassene.

Fagforbundet Ski feirer med filmkveld for medlemmer. Jernkvinnen vises i Ski kino, og 100 gratisbilletter er delt ut. Tidligere LO-leder Yngve Hågensen kommer, og det blir servert brus og popkorn til filmen.

Fagforbundet Ryfylke inviterer alle medlemmer til Gullingen der det blir grilling, sang og mange andre aktiviteter. Fagforbundet Sanderud sykehus serverer kaffe og marsipankake til de ansatte på sykehuset, og profilerer Fagforbundet med stand ved kantina.

4 < Fagbladet 6-7/2013

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Fagforbundet Nærøy arrangerer grillfest for medlemmer med familie, og tiårsdagen vil også bli markert på medlemsmøte.

Fagforbundet Sykehuset Innlandet serverer marsipankaker i kantinene på alle arbeidssteder. Fagforbundet Trysil vil besøke samtlige arbeidsplasser og servere kake og reklameartikler, og verve nye medlemmer. Fagforbundet Tynset sykehus markerer jubileet med bursdagskake på arbeidsplassene.

Fagforbundet Sula skal ha en markering på alle våre medlemmers arbeidsplasser, med kort, ballonger og snop. Lørdag 15. juni har de stand i Langevåg sentrum.

Fagforbundet Vaksdal skal ha arbeidsplassbesøk med bursdagsgave og bursdagskort til medlemmene på pauserommene. Medlemsmøte med bursdagskake og fest blir det også.

Fagforbundet Sørlandets Sykehus Arendal stiller utenfor kantina med en 2,5 meter lang marsipankake som deles ut til ansatte. De vil også besøke andre deler av sykehuset med kake, infor-

Fagforbundet Vestby ble dannet på selve dagen – 17. juni 2003. På tiårsdagen planlegger de arbeidsplassbesøk på samtlige arbeidsplasser der Fagforbundet har medlemmer.

Fagforbundet Stange inviterer til grilling og underholdning for medlemmene på Tingvold-torget.

Fagforbundet Karlsøy skal markere dagen med grilling og underholdning på Gamnes ungdomshus for medlemmer med familie.

masjon og reklameartikler. Om kvelden inviteres alle medlemmer til gratis grillmat på Nidelven Brygge.

Har feiret ferdig

colourbox.com

Flere fagforeninger har rapportert at de allerede har feiret tiårsdagen – mange med god mat, konkurranser, sang og dans. Her er noen av foreningene som allerede har markert seg selv: Enebakk, Giske, Gol, Hareid, Hemsedal, Holmestrand/Hof, Hordaland fylkesforening, Høylandet, Lillehammer, Meldal, Melhus, Molde sykehus, Nes, Nittedal, Råde, Sunndal, Volda, Østre Toten og Ås.


Fagforbundet Hamar arrangerer bowlingkonkurranse, og inviterer til konsert 15. juni og show med Vazelina Bilopphøggers 16. juni. Arbeidsplassbesøk og profilering står også på planen utover høsten. Fagforbundet i Herøy og Sande inviterer alle medlemmer på jubileumstur til Ishavsmuseet på Brandal 20. juni. Der blir det omvisning, god mat og sosialt samvær. Fagforbundet Nordreisa inviterer medlemmer til tapas-buffé og dans på Bios lørdag 15. juni. Fagforbundet Nord-Østerdal arrangerer møte i rådhuset i Tynset 20. juni. Wegard Harsvik og rødgrønne politikere kommer på besøk, og det blir marsipankake til alle.

Fagforbundet Ringsaker inviterer til sommershow på Hamar med Vazelina Bilopphøggers og Øyvind Blunck 14. juni.

bilder fra feiringene, og vi vil publisere dem på fagbladet.no. Bilder og en kort tekst sendes til tips@fagforbundet.no eller mobil 932 56 832.

Mer fest etter ferien Fagforbundet Buss Troms inviterer medlemmene til en bankett under den årlige Storbykonferansen i slutten av september.

undet Fagforb n al ha e stad sk ik r d e r F est ileumsf stor jub City å p r embe » 6. sept de tråd «Den rø . e n t e e c S and lokale b og det er » il r Gø «tante . t e book

Fagforbundet Modum og Sigdal skal ha jubileumsfest i Skiflyvningskroa i Vikersundbakken 27. september. Her blir det middag, underholdning og dans for alle medlemmer med følge.

Fagforbundet Nedre Eiker skal ha jubileumsfest 20. september på Folkets Hus i Krokstadelva. Det blir middag og levende dansemusikk.

Fagforbundet Gran ble stiftet 24. september i 2003. Tiårsdagen blir markert med kake, stand og arbeidsplassbesøk. Det blir også medlemsfest til høsten. Fagforbundet Karmøy tar med sine medlemmer til blomsterparken Flor og Fjære 31. august der det blir omvisning og fem retters lunsj.

Fagforbundet Sel planlegger et arrangement til høsten sammen med fagforeningene i Vågå og Lom/Skjåk. Fagforbundet Sykehuset Østfold skal ha sin jubileumsfest 25. oktober på Quality Hotel i Fredrikstad. Foto: Kari-Sofie Jenssen

colourbox.com

Fagforbundet region Glåmdal i Hedmark (Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Kongsvinger Sykehus, Grue, Eidskog og Åsnes) arrangerer jubileumsfest på Slobrua i Sør-Odal 19. juni. De har invitert alle fagforeninger i Hedmark og håper å fylle «paviljongen», der det er plass til 500 personer. Egne kokker sørger for både grillmat og bursdagskake (en to meter lang marsipankake), et lokalt band og en komiker inntar scenen etter maten. I tillegg til fagforeninger og fylkeskrets gjester også Jan Davidsen arrangementet.

colourbox.com

Stor aktivitet i midten av juni

Send inn

Fagforbundet Nordlandssykehuset skal arrangere jubileumsmiddag med fest etterpå for sine yrkesaktive medlemmer i løpet av høsten. Fagforbundet Reinsvoll bærer preg av at tre enheter skal legges ned, men står på og arrangerer revytur til Latter i Oslo til høsten.

Fagforbundet Sandøy tar med sine medlemmer på tur med omvisning til Ona fyr og Husøya søndag 16. juni.

Jens Stolten

Fagforbundet Sør-Fron, Ringebu og Nord-Fron slår seg sammen for å feire bursdag, og skal ha jubileumsfest med middag og festligheter på Dahle Gudbransgard på Sør-Fron 30. august.

berg

statsministe r – Hva er Fagf orbundets vi ktigste bidrag norske velferd til det ssamfunnet gjennom ti år – Fagforbund ? et er en bety delig samfunn med sine ne saktør sten 335.000 m edlemmer, i av velferdssam hjer tet funnet. Dere bygger ne mer bidrar til at in ker en forskj nell, enten de barnehager, t er i helse og teknisk sekt omsorg, or eller sørger rativt håndve for godt adm rk i forvaltnin inistgen. Fagforbu organisert ar ndet er viktig beidsliv, for samfunnsutv for et skapet. Grat iklingen og fo ulerer så mye r fellesmed ti-årsju bileet!

Fagforbundet Steinkjer arrangerer grilldag på torget 18. juni. Her blir det satt opp et stort telt, og det blir quiz og underholdning av lokale krefter. Fagforbundet Sykehuset Innlandet arrangerer medlemsfest på Hamar med underholdning, spekemat, kaker og kaffe 13. juni. colourbox.com

Fagbladet 6-7/2013 < 5


AKTUELT

Frp vil fjerne fagforeningsfradraget Fremskrittspartiet angriper arbeidsmiljøloven og vil fjerne skattefradraget for fagforeningskontingenten. Flere av vedtakene på landsmøtet er egnet til å hisse opp fagbevegelsen. Blant dem er liberalisering av lovverket. Frp ønsker for eksempel at virksomheter skal få større mulighet til å ansette folk midANB-NTB lertidig.

Fagbevegelsens egen sangbok «Gå inn i din tid» heter fagbevegelsens nye sangbok. Skal du gå stødig inn i din tid, må du kjenne til det som har hendt før. Denne sangboka gir deg historien, skriver forbundsleder Jan Davidsen i forordet. I denne boka, som består av 400 sider med sangtekster, noter og historiske fakta, blir sangene satt inn i sitt historiske perspektiv, ikke minst takket være historieprofessor Knut Kjelstadli som har gitt korte kommentarer til de historiske sangene. – Vi har også tatt med nyere sanger fordi vi ønsker at dette skal være en sangbok for alle, sier Dag Christiansen i Fagforbundet som har koordinert arbeidet.

SYNG UT: – Ta sangen tilbake og bruk fagbevegelsens nye sangbok flittig, oppfordrer Dag Christiansen.

Boka vil bli gitt som gave til delegatene på Fagforbundets landsmøte og seksjonenes landskonferanser til høsten. Medlemmer kan bestille sang-

boka på nett gjennom notebutikken.no. Ved å bruke rabattkoden FAG, koster den 200 kroner pluss frakt. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Det viktige demokratiet motivert. Høyrepartiene har omFormannskapslovene fylte 175 år i definert kommunenes funksjon til fjor. Med formannskapslovene ble å være innkjøpere. I større komdet kommunale selvstyret innført muner er det lettere å anbudsallerede i 1837. Et viktig formål var, utsette de kommunale tjenestene. og er, å sikre lokaldemokratiet. Lokaldemokrati er nødvendig for et Markedet blir større og mer interessant for de internasjonale selfullverdig nasjonalt selvstyre og er skapene som gjerne vil putte norske en bærebjelke for velferdsstaten. skattekroner på sine utenlandske Kommunenes betydning må ikke konti. Når de multinasjonale selundervurderes. skapene rykker inn, undergraves Dette er viktig å huske på i dagens debatt om antall kommuner, lokaldemokratiet og kvaliteten på tjenestene. hvor partier på høyresiden går inn Det er ikke bare lokaldemokratiet for tvangssammenslåing med som undergraves dersom samfunnet argumenter om at det blir billigere. fortsetter i den retningen Presset på å få ned ansom høyresiden vil. tall kommuner kommer Med markedsretting, ikke fra innbyggerne Kommunenes styringsmodeller som selv. De aller fleste er betydning i det New Public Managenemlig glade i komnorske samment, bestiller-utførermunen sin. Ønsket om funnet er avgjørmodellen, og de mange sammenslåing er ideoende og må ikke EU-direktivene, trues logisk og økonomisk undervurderes.

6 < Fagbladet 6-7/2013

demokratiet på arbeidsplassene. I maktutredningen fra 2004 står det: Et demokratisk arbeidsliv er en viktig del av et demokratisk samfunn. Enkeltindividers mulighet til utfoldelse og utvikling i arbeidslivet er en grunnleggende demokratisk rettighet. Politikken må gjenspeile innbyggernes og velgernes hverdag. Nærheten lokalpolitikerne har til innbyggerne er nødvendig for å kjenne til behovene for velferdstjenester. Fagbevegelsens kjennskap til arbeidstakernes hverdag, og vår mulighet til å bringe kunnskapen videre til politikere som lytter, er avgjørende for at våre sterke demokratiske tradisjoner skal bestå.

Jan Davidsen, forbundsleder


Foto: Kjetil Alsvik

Enige om energiavtalen

colourbox.com

Partene i oppgjøret mellom KS Bedrift og Fagforbundet/EL & IT forbundet er blitt enige om et generelt tillegg på 2195 kroner. Minstelønnssatsene skal heves med samme beløp fra 1. juli. – Vi er fornøyd med en løsning på nivå som resten av arbeidslivet har fått, sier forbundets forhandlingsleder i oppgjøret, Herdis Schärer. I tillegg er partene enige om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal samarbeide om å løse pensjonsPF spørsmålet til oppgjøret i 2014.

JUBILANT: Stine Helland Dyskeland er den eneste som meldte seg inn i Fagforbundet akkurat den dagen forbundet ble opprettet for ti år siden.

Fagforbundets tiåring Da en dyktig tillitsvalgt forklarte fordelene med å være fagorganisert, reagerte Stine Helland Dyskeland sporenstreks. 17. juni 2003 meldte hun seg inn i det nye Fagforbundet. – Jeg var opptatt av ikke å melde meg inn den dagen jeg trengte hjelp, men å støtte opp om forbundet også når jeg selv ikke hadde behov for hjelp, sier Dyskeland Den dagen kom fortere enn hun hadde tenkt, men dette er noe hun ikke ønsker å rippe opp i nå. Alt ordnet seg til det beste, ikke minst med god hjelp fra tillitsvalgte på jobben. – Det var flott å kjenne at noen sto på for meg. Fagforbundet tok tak i problemet og ordnet opp på en ryddig måte, sier Dyskeland.

Trygt fellesskap I dag sitter hun igjen med større selvtillit, og bevissthet om at hun står sterkere som fagorganisert. – Det gir trygghet ikke å stå alene, understreker hun, og er rask til å påpeke at medlemskontingenten også har gitt uttelling under hyggeligere omstendigheter. – Jeg og en kollega er interessert i drama og dukketeater, og meldte oss på kurs på Alveslottet i Bergen. Det var kjempegøy, men ble dyrt da vi måtte betale alt selv, forteller hun. Da monnet det

godt at Fagforbundet sa ja til å sponse flybilletten og kurset. – Som takk arrangerte vi «bestemorkveld» på Rennesøy kommunehus for besteforeldre og deres barnebarn, sier Dyskeland.

Barn døgnet rundt Dyskeland er utdannet omsorgsarbeider og begynte å jobbe på barnebolig. Å jobbe én til én, som hun selv beskriver det, og følge opp hvert barn er en type arbeid hun brenner for. Livet endret seg da hun selv fikk barn. Med en mann som jobber i Nordsjøen, måtte Dyskeland få seg jobb til mer familievennlige tider. – Da ble det Østhusvik barnehage, og det har jeg aldri angret på, utbryter hun entusiastisk. I barnehagen får hun brukt fagkunnskapen sin når hun jobber med barn med spesielle behov. Dyskeland hadde ingen anelse om at hun meldte seg inn på en spesiell dag. Men nå skal hun sende en hilsen til kollegaen som vervet henne og gratulere med dagen 17. juni 2013. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Høyt tempo Tempoet er høyt på norske arbeidsplasser. Noen har ikke tid nok til å utføre arbeidsoppgavene på en skikkelig måte. Enkelte jobber ekstra uten betaling for å få utført det som forventes, ifølge en rapport som Fafo har laget på oppdrag fra LO. Undervisning og forretningsmessig tjenesteyting er blant virksomhetene med mest tidspress. Offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester ligger også over gjennomsnittet, skriver arbeidslivet.no.

333.154

et er i Fagforbund var medlemm n en 5597 flere 3. juni. Det er i fjor. Følg tid på samme tt fylke på di i utviklingen yDEY. UV y/ http://bit.l

Fagbladet 6-7/2013 < 7


AKTUELT

3100 til sykehusansatte LO-forbundene fikk gjennomslag for kravet om et generelt tillegg på 0,75 prosent, minst 3100 til alle, da sykehusoppgjøret med Spekter kom i mål i mai. I tillegg fikk forbundene gjennom kravet om at ingen med full ansiennitet skal ha lavere årslønn enn 351.000 kroner. Avtalen gjelder rundt 20.000 av Fagforbundets medlemmer.

800.000 arbeider utenom ordinær dagtid I 2012 jobbet 800.000 norske arbeidstakere utenom ordinær dagtid, dvs. mandag–fredag mellom klokka 6 og 18, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette tilsvarer 33,2 prosent av alle sysselsatte. En tredel av dem arbeider i helse- og sosialnæringen, der 50,5 prosent arbeidet utenom ordinær dagtid i 2012.

Behovet for hjelpemidlar vil auke Talet på brukarar av hjelpemidlar vil auke sterkt i åra framover som følgje av aldringa i befolkninga, ifølgje Arbeid og velferd. Nav kjøper hjelpemiddel for om lag 2,6 milliardar kroner per år. I tillegg vert det formidla gjenbrukte hjelpemiddel. Talet på registrerte brukarar er om lag 400.000 personar.

Flere eldre som frivillige Kulturminister Hadia Tajik (Ap) ønsker å få enda flere eldre til å engasjere seg i frivillig arbeid. Hun legger 2,4 millioner kroner på bordet for å styrke rekrutteringen. Frivillig arbeid skaper verdier for 101 milliarder kroner årlig, ifølge Statistisk sentralbyrå. 8 < Fagbladet 6-7/2013

– Viktig å engasjere seg lokalt – Det er ingen grunn til å miste engasjementet for samfunnet rundt deg den dagen du går av med pensjon, mener leder i Fagforbundets pensjonistutvalg, Bjørg Hageløkken. Hun sitter selv sentralt i styre og stell i Pensjonistforbundet, som alle Fagforbundets pensjonister blir kollektivt innmeldt i.

Mange medlemmer – Vi har 90.000 pensjonister og uføre i Fagforbundet, men jeg tror mange av dem ikke tenker over at de selv må melde seg inn i den lokale pensjonistforeningen. De som aktivt melder seg inn lokalt, kan lettere velges til kommunenes eldreråd, og gjennom det får de innflytelse og kan bli hørt. Pensjonistforbundet har på vegne av alle pensjonister drøftingsrett med regjeringen når det gjelder trygdeoppgjøret og andre viktige saker som gjelder pensjonister og uføre. Lokalt får vi anledning til å påvirke saker som skal behandles på landsmøtet til Pensjonistforbundet, fortsetter hun. – Jeg mener det er viktig at Fagforbundets pensjonister bruker denne muligheten til å få innflytelse. Dette gjelder jo i første rekke saker som angår pensjonister og eldre, men for de aller fleste stopper jo ikke engasjementet der. Vi har både barn og barnebarn, og er opptatt av alle sider ved samfunnet rundt oss, sier hun.

Aktivt liv – For mange kan det å slutte i jobben bety at deler av det sosiale nettverket rakner. Alle fag-

LOKALT ENGASJEMENT: Bjørg Hageløkken håper at flere av Fagforbundets pensjonister engasjerer seg i lokale pensjonistforeninger.

foreninger og fylkeslag i Fagforbundet skal ha en pensjonist i styret, etter planen skal hun eller han sørge for aktivitet blant pensjonistene. Her fins det gode muligheter for å bygge opp igjen det nettverket som kanskje er blitt borte. – Når du i tillegg engasjerer deg og får innflytelse gjennom å bli hørt, bidrar også det til å gjøre pensjonisttilværelsen aktiv og meningsfylt. Vi har folk i utvalget vårt som er over 80 – og som gjerne tar gjenvalg, smiler Bjørg Hageløkken. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

SITATER FRA NETT Det viktigste Norge har oppnådd i Afghanistan er å styrke sin stilling i Nato. Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet

Jeg vil i grunn være mer opptatt av at vi skal finne løsninger enn å diskutere den norske modellen. Frp-leder Siv Jensen til VG

Vi er bare på jobb 37,5 timer pr. uke. Totalt sett får man mye tid med barna. Gerd Kristiansen, nyvalgt LO-leder


Foto: Ola Tømmerås

POPULÆR: Forfatteren av Blåkopi, Wegard Harsvik, har signert tusenvis av bøker, blant annet i Sarpsborg.

Fabian Stang

ordfører i Oslo

– Hva er Fagforbundets viktigste bidrag til det norske velferdssamfunnet gjennom ti år? – Fagforbundet er en positiv samarbeidspar tner og et viktig hjul i samfunnsmaskineriet. Jeg mener forbundets mest verdifulle bidrag til det norske velferdssamfunnet har vært – og er – ivaretakelsen av medlemmenes interesser på arbeidsplassen. Det er fint å ha en givende jobb, men man skal også ha en lønn man kan leve av, og begge deler har Fagforbundet kjempet for i alle år.

Kristin Skogen Lund adm.dir i NHO

Blåkopi selger til tusen Blåkopi, boka som viser hvordan høyresida vinner valg på å framstå som myk og omsorgsfull, er oppe i et opplag på 9000. Nytt opplag følger etter sommeren.

Boka viser hvordan Høyre kopierer argumenter og språkform fra Sverige. De ikler seg en omsorgsfull drakt. – De politiske løsningene Høyre foreslår, som de selv påstår er nye og gode ideer, er verken gode eller nye løsninger. Tvert imot.

Forfatteren Wegard Harsvik, fersk rådgiver for LOleder Gerd Kristiansen, rekker knapt innom sitt nye LO-kontor mellom alle foredragene. – Mottakelsen har vært over all forventning. På forhånd tenkte jeg at jeg skulle være fornøyd om jeg solgte 1000 eksemplarer, sier han.

Dårlige løsninger

Kler av Høyre

Foto: Marius Iversen

Harsvik, som er tidligere leder av Fagforbundets samfunnsavdeling med ansvar for blant annet fagligpolitisk samarbeid og valgkamp, har laget en samlet framstilling av likhetspunktene mellom Høyre i Norge og Moderaterna i Sverige.

Høyres ideer er allerede prøvd ut med dårlig resultat, mener Harsvik. Et eksempel er responsen på finanskrisa. Moderaterna i Sverige valgte det Harsvik kaller «høyresidas universalmedisin», nemlig skattekutt. – Sverige valgte massive skattekutt som svar på finanskrisa. Det ga ikke ønsket resultat. Sverige sliter med skyhøy arbeidsløshet og ikke minst massiv ungdomsløshet, sier Harsvik. Hadde Norge gjort som Sverige, ville ikke engang oljepengene reddet oss, mener han. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Historisk samarbeid Private Barnehagers Landsforbund og Fagforbundet forplikter seg til å samarbeide om lavere sykefravær, bedre arbeidsmiljø og riktig kompetanse. Leder Jan Davidsen i Fagforbundet og styreleder Linda Øygarden i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) signerte i mai en avtale der det blant annet heter at partene skal følge opp felles mål som sikrer VV og styrker status og anseelse til både ansatte og eiere.

– Hva er Fagforbundets viktigste bidrag til det norske velferdssamfunnet gjennom ti år? – Som største forbund i LO, er Fagforbundet en sentral aktør i trepartssamarbeidet – med stor innflytelse. Denne makten gir dem en unik mulighet til å gå foran i å fremme fleksibilitet, omstilling og modernisering av offentlig sektor. Også privat sektor ønsker og trenger en velferdsstat som er best mulig. Gratulerer med tiårsdagen!

Arve Bakke forbundsleder i Fellesforbundet – Hva er Fagforbundets viktigste bidrag til det norske velferdssamfunnet gjennom ti år? – Fagforbundet er i kraft av sin størrelse og brede medlemsmasse ei vaktbikkje for velferdssamfunnet. Forbundet ivaretar sine medlemmers interesser, men passer i aller høyeste grad også på innbyggernes interesser. Jeg opplever at Fagforbundet har stor forståelse for viktigheten av verdiskapingen som et element for å få et godt velferdssamfunn.

Fagbladet 6-7/2013 < 9


– Dette er en evighetskamp, sier Jan Davidsen. Etter ti år som Fagforbundets frontfigur er det snart slutt. På landsmøtet i høst gir han lederklubba videre. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

Byggmesteren É

n ting var Jan Davidsen helt sikker på da han 17. juni 2003 erklærte Fagforbundet for etablert: Det nye, store forbundet var framtida, og det var solid forankret. I bunnen lå omfattende kunnskap, grundige analyser og tung erfaring fra fagforeningsarbeid og politikk. Ut av dette fundamentet reiste det nye forbundet seg på tre solide søyler: kompetanse, tariffpolitikk og samfunnsengasjement.

Status etter ti år I et sjeldent fredelig øyeblikk ti år seinere, kan Jan Davidsen lene seg tilbake i kontorstolen og se at søylene står støtt, og at byggverket er mer solid enn noensinne. Etter vårens ververunde har medlemstallet i Fagforbundet rundet rekordhøye 333.000. – Om du skal gjøre opp status etter ti år, hva er du mest fornøyd med at Fagforbundet har fått til? – At vi har klart å skape en felles fagforbundskultur der det ligger en forståelse av hva de tre søylene forbundet er bygget på, betyr. Dette er det viktigste. Hvis du ikke har noenlunde lik virkelighetsforståelse av situasjonen, og hvordan du skal møte den, kan ting rakne veldig fort. Virkeligheten verre enn ventet Brutalisering, privatisering, sosial dumping – slagskyggene var mange og tunge over de framtidsscenarier arkitektene bak Fagforbundet så for seg for ti år siden. Virkeligheten har vist seg å bli enda verre, påpeker Jan Davidsen: – Vi ville lage en struktur som gjorde at vi 10 < Fagbladet 6-7/2013

kunne møte brutaliseringen. Det var blant annet derfor vi mente det var viktig å ha lokale tillitsvalgte ute på arbeidsplassene som kunne ha oversikt over det som skjer der. Men først da vi fikk utslagene av sosial dumping midt i trynet, innså vi hvor viktig dette var. – Hvem hadde trodd at vi i Norge skulle oppleve at kommunen hyrer inn folk i renovasjonssektoren som får beskjed om å pakke seg hjem igjen den dagen de ikke lenger vil jobbe 16-timersdag, sier Jan Davidsen og rister på hodet før han fortsetter: – Eller at de ansatte må bo i bomberom eller beboerrom på sykehjem? Hvem skulle trodd at dette skulle bli virkeligheten i løpet av så kort tid?

Kvinner tilpasser seg – Blant Fagforbundets kjernesaker er det spesielt én som langt på vei har stått i stampe i ti år – nemlig spørsmålet om heltid/deltid. Til tross for betydelig innsats og politisk velvilje fra høyeste hold, er andelen deltidsjobber i helse- og omsorgssektoren omtrent like høy i dag som for ti år siden. Hvorfor er det så lite framgang på dette området? – Dette en av de sakene jeg har vært mest forundret over. Vi har over 80 prosent kvinner som medlemmer, og en høy andel av disse jobber Jan Davidsen deltid. Mens de 18 prosentene av medlemmene våre som er menn, jobber i hele stillinger.. – Så hvorfor i all verden får vi det ikke til overalt? Jeg tror mye skyldes at mange kvinner fortsatt tilpasser arbeidsplassen til privatlivet. Det gjør de ved å ha en liten, fast stilling og shoppe ekstravakter for å få privatlivet til å rulle og gå. – I andre sektorer, som for eksempel brannvesenet, er det helt motsatt. Med en hel stilling har du forutsigbar arbeidstid, og kan bytte vakter for å tilpasse det til privatlivet når det er nødvendig.

Jeg jobber ikke i det skjulte, men er bevisst på hvor jeg vil.

Evighetskamp Dypest sett står arbeidsfolk overfor den samme kampen som før, minner forbundslederen oss om: – Enten vi snakker om konkurranseutsetting, New Public Management eller bruk av formalkompetanse til å diskvalifisere folk – alt dette er en del av den samme grunnleggende kampen for et rettferdig arbeidsliv og et rettferdig samfunn. – Så lenge vi har det samfunnssystemet vi har, med den grunnleggende motsetningen mellom arbeid og kapital, vil det være en kamp som ikler seg ulike drakter. Dette er en evighetskamp.

Må finne alternativer – Så hvordan skal vi komme videre med dette? – På samme måte som vi klarte å danne Fagforbundet ved å løfte fram en alternativ


modell, må vi løfte fram en modell for heltid slik at folk kan se at de på den måten får forutsigbarhet og en arbeidstid de kan leve livet sitt med. – Jeg håper vi skal få i gang prosesser nå som kan få opp volumet med de gode eksemplene. Kanskje må vi bestemme at de som har barn i en viss alder ikke skal jobbe helg og kveld, kanskje må vi diskutere døgnåpne barnehager. Alle slike ting må vi få inn i en prosess som gir alle den samme forutsigbarhet og mulighet til å kombinere arbeid og privatliv. – Dette skulle vært gjort for ti år siden, men mens vi har snakket og snakket, har familiemønsteret endret seg. Vi har fått flere enslige forsørgere, enda større lånebehov til bolig og studier. Aldri før har behovet for hele stillinger vært så akutt som nå. – Tror du at deltidskulturen vil bli borte i løpet av din levetid? – Det blir et spørsmål om hvor flinke vi er det. Vi må huske at mesteparten av arbeidslivet har en heltidsmodell. Det er disse kvinnedominerte områdene som er unntaket. De borgerlige vil rive I tillegg til vervet som forbundsleder, sitter Jan Davidsen i Arbeiderpartiets sentralstyre. Båndene til de andre partiene i det rødgrønne regjeringsprosjektet er også tette. – I dag peker de fleste meningsmålinger mot at vi får et regjeringsskifte etter valget i september. Hvordan ser du på utsiktene med en borgerlig regjering? – Det er vanskelig å spå. Men ser vi på deres alternative statsbudsjett, på konsekvensene for kommuneøkonomien, ser vi konturene av hva vi kan ha i vente. Det de borgerlige står for i arbeidsmarkedspolitikken er det motsatte av det vi ønsker: faste ansettelser og forutsigbar økonomi. I tillegg kan vi vente mer konkurranseutsetting og flere tjenester på anbud. – Dessuten må vi huske at nesten alle målinger viser at Norge er verdens beste land å leve i. Ser vi på hva de borgerlige har gjort i England og Sverige, ser vi kanskje konturene av en borgerlig politikk her i Norge – i første rekke med enorm vekst i arbeidsløsheten. – Derfor er det viktig å holde fast på dette: Når vi lever i ett av verdens beste land, er det fordi vi har hatt et styresett som har styrt i riktig retning, opprettholdt sosial ro og sikret arbeidsplassene. < Fagbladet 6-7/2013 < 11


SNART PENSJONIST: Jan Davidsen har bestemt seg for å gå av som forbundsleder etter landsmøtet i november, men har ingen planer for hvordan han skal fylle de blanke dagene.

– Dette sier ikke de borgerlige at de skal bygge videre på. Det de sier, er at de skal endre det, og det blir ikke endringer til det bedre. Motpoler med tillit til hverandre Jan Davidsen har vært tillitsvalgt på heltid siden 1985, og er kjent for å ha et heftig temperament og ikke legge fingrene imellom når det gjelder. – Hvordan forsones du med dine motstandere etter at det har gått ei kule varmt? – Selv om du kan bli forbanna på vegne av medlemmene og gode saker, så er det likevel mulig å se begrunnelsen bak motpartens meninger. Og det er viktig å utvikle tillit og personlige relasjoner med folk, særlig på forhandlingssiden. Da vet du, selv når det er på det verste, hvor grensen går, sier Davidsen før han legger til: – Men det er jo ikke alle du behøver å omgås med i ettertid. – Mange omtaler deg som en strateg og bakspiller, som svært ofte bruker uformelle kanaler for å få gjennomslag. Hvorfor har du valgt denne strategien? – Jeg jobber ikke i det skjulte, men er bevisst på hvor jeg vil, og ofte oppnås de beste resultatene gjennom alliansebygging og samarbeid.

– Vi lever i et samfunn der 70–80 prosent har det samme verdigrunnlaget, og da er det ofte slik at konfrontasjoner skaper mer forvirring enn tydeliggjøring av målet.

Den mektige Et google-søk på «den mektige Jan Davidsen» gir 16.100 treff. Selv rister han på hodet over merkelappen han stadig får påklistret. – Hva er ditt forhold til makt? – Å ha makt er en anledning til å sette dagsorden, komme med forslag, være med og peke ut veien. Men du er hele tiden avhengig av at det fattes vedtak, og deretter ha kraft nok i organisasjonen til å gjennomføre vedtaket. Det er det essensielle. – Å tro at makt er noe annet, at noen ., KS ir .d m står bak og bestemmer, gjør avtaler – ad ng t norske Sigrun Våge e bidrag til de st ig kt vi s slik er det ikke i virkeligheten. Det er et orbund – Hva er Fagf ennom ti år? gj nt et te nn en undervurdering av de menneskene pe fu m velferdssam ddig og ko en dyktig, ry ener eg et k is nd kt bu du har med deg at de bare henger på. fa or Fagf r. Det er fforhandlinge beidsliv ar k rs no Den reelle makten ligger i flertallsmotpart i tari og ren har mmunesekto det kanskje om skaper KS, ko lv se vedtak. e, sagt dett natt at t er viktig å få er forsommer – Når vedtakene er fattet, er det verdsetter. De varm og vakk n t mindre ne lit an rt og væ k i en dlere hadde an rh vært øyeblik fo ts likevel en som fronter saken, og i de et at forbun jeg har ønsk lemmer . ed ik m sl t e ig de Fagforbundet er det som regel du. kt si for å er dets dy kompetente, ktigste bidrag vi r le al s – Ja, men det er en enorm fare hvis et innsats! Fagforbund en avgjørende ør gj g da et slikt inntrykk fester seg. Hvis noe er som hv 12 < Fagbladet 6-7/2013

skjer og frontfiguren er borte – hvem er Fagforbundet da? Det er derfor vi for eksempel i tarifforhandlingene lar alle i arbeidsutvalget ta hver sine områder. Alle i AU er like viktige. – I mange av de største sakene blir det mye på lederen. Men du må ikke gå rundt og tro at det har for mye med deg som person å gjøre. Da blir du lang i trynet den dagen du blir pensjonist. Pensjonistliv uten planer Om det går som Jan Davidsen planlegger, går han selv ut av Fagforbundets landsmøte i november som pensjonist. – Hvilke planer har du for pensjonisttilværelsen? – Ingen. – Du har vel i det minste noen planer på hytta, eller hytten som det heter i Bergen? – Ikke mer enn det alle andre har, jeg skal kanskje grave litt og bygge litt. Stort mer ordrik er Jan Davidsen heller ikke på spørsmål om sin etterfølger som forbundsleder: – Det har jeg ingen meninger om. Vi har masse kapable folk som kan ta Fagforbundet videre. Det viktigste er å skape et kollegium der alle utfyller hverandre på en god måte.


å med Alle priser n

! FRI FRAKT

GRETE WAITZ-SÅLEN i alle modeller!

799,Art. 650 SORT/ROSA Str. 36-42

Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 249,-

799,-

799,Art. 650 SORT Str. 36-46

Art. 650 HVIT/KORALLRØD Str. 36-42

899,Art. A Ar rt. t 90 9 901 01 FL F FLOWER LOW WE ER R Str. St r. 36-41 r. 36 6--41

899,Art. 400 HVIT/RØD Str. 36-42

www.footcare.no Tlf. 67 97 80 40

r. OBS! Fri retu

post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

799,Art. 452 SORT Str. 36-41


Fagforbundet ti år:

Viktige

14 < Fagbladet 6-7/2013

Stortingsvalget i 2005 ble en seier for de verdiene og grunnholdningene som fagbevegelsen og Fagforbundet står for. Etter en massiv mobilisering fra hele fagbevegelsen, med LO i spissen og Fagforbundet svært delaktig, vant det rødgrønne regjeringsalternativet valget. Jan Davidsen var en av dem som «ga alt» i valgkampinnspurten, og lot medlemmer av Frisørenes fagforening farge håret sitt knallende rødt. – Dette er den beste valgkampen vi har gjennomført noen gang. Uten vår innsats tror jeg ikke dette hadde gått så bra, sa Davidsen. Noe av det første den nyvalgte regjeringen Stoltenberg gjorde, var å reversere de endringene som den borgerlige Bondevik II-regjeringen hadde gjort i arbeidsmiljøloven. KLP ble ikke AS. Generalforsamlingen i Kommunal Landspensjonskasse avgjorde med 89 mot 46 stemmer at KLP skulle fortsette å

Tekst: PER FLAKSTAD

være et gjensidig selskap eid av kommunene, og ikke omdannes til et aksjeselskap. Fagforbundet hadde jobbet iherdig mot planene om å gjøre KLP til et AS. Motstanderne av AS var redd for at kommunalt ansattes pensjonsinnbetalinger skulle settes i spill ved at selskapet ble kjøpt opp av utenlandske investeringsselskaper og tappet for verdier. Foto: Per Flakstad

Fagforbundet blir formelt stiftet 17. juni 2003, etter fire år med planlegging. Kritikere spådde at de gamle forbundene – Kommuneforbundet og Helse- og sosialforbundet – hadde så ulike kulturer at de ville få store problemer med å samarbeide, men det nye forbundet har i løpet av ti år vist at det var mulig å gå sammen i en felles organisasjon med stor politisk slagkraft. Politiske ledere, tillitsvalgte på mange nivåer og medlemmer har i disse åra satt mange saker på dagsorden, og vunnet fram i svært mye. Den første lokalforeningen ble etablert i Vestby 19. juni, to dager etter at Fagforbundet var stiftet.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Foto: Per Flakstad

SEIRE 2003 2005

Jubilanten har ikke alltid fått gjennomslag for sine kampsaker i løpet av ti år. De største og kanskje viktigste seirene er mobiliseringen som ga valgseier og rødgrønn regjering i 2005 og 2009. Det åpnet veien for mange av de andre resultatene som forbundet har oppnådd.

Den nasjonale barnehagedagen ble lansert, og den er blitt en årlig tradisjon som markeres over hele landet. I år valgte kunnskapsminister Kristin Halvorsen denne dagen til å offentliggjøre at regjeringen vil ha en lovfestet bemanningsnorm i barnehagene, noe Fagforbundet har kjempet for lenge.


2007

2006 2008 Fagforbundet vant saken der en ambulansesjåfør, som hadde vært ansatt som tilkallingsvikar i over ett år, var blitt sagt opp. Høyesterett slo fast at bedrifter ikke kan ansette vikarer i stillinger der det er et konstant behov for arbeidskraft. Den prinsipielle dommen bidro til å øke behovet for grunnbemanning og til å gi vikarer fast ansettelse.

Arbeidsretten ga Fagforbundet medhold i at deltidsansatte i turnus har krav på forhøyet timelønn som turnusarbeidere også når de arbeider på dagtid. Over 300.000 medlemmer. I juni fikk forbundet rekordmange innmeldinger, og dermed passerte Fagforbundet 300.000 medlemmer. Kvikksølvsaken begynte å rulle. Fagforbundet har over 150 saker der tannhelsesekretærer mener de har krav på yrkeserstatning på grunn av senskader etter kvikksølveksponering. Første dom i lagmannsretten i 2013 endte med seier til forbundets medlem, men saken er anket.

2009

Foto: Jan Lillehamre

Kvalitetskommuneprogrammet ble etablert som et samarbeid mellom staten, KS og alle arbeidstakerorganisasjonene med medlemmer blant de ansatte i kommunene. Fagforbundet var den viktigste drivkraften i arbeidet med å utvikle programmet. Målet var at lokalpolitikere, kommunale ledere og ansatte skulle samarbeide om å gi innbyggerne bedre tjenester. Totalt 138 kommuner ble med i ulike prosjekter hovedsakelig i omsorgs- og oppvekstsektoren. Trepartssamarbeidet skulle være et alternativ til konkurranseutsetting og privatisering.

Lovfestet autorisasjon for helsefagarbeidere.

2007 Fagforbundets medlemmer og lokale tillitsvalgte gjorde en stor innsats i kommunevalgkampen, og bidro til at mange kommuner fikk rødgrønt flertall. Arbeiderpartiet gjorde et meget godt kommunevalg, mens SV mistet mange velgere. Senterpartiet sto på stedet hvil. Bussbransjeavtalen ble etablert. Her gikk fire forbund – Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, Jernbaneforbundet og Yrkestrafikkforbundet – sammen om en felles avtale og felles forhandlinger med arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Spekter. Kulturloven ble vedtatt, etter at blant andre LO og Fagforbundet hadde bidratt i forarbeidet og hatt dette som krav i mange år.

Ny valgseier. Nok en gang bidro Fagforbundet med sine medlemmer og tillitsvalgte til en mobilisering som sikret ny seier til det rødgrønne regjeringsalternativet. – Jeg må bare takke, og takke igjen alle dem som har bidratt til denne seieren. Aktiviteten har om mulig vært enda større enn i 2005, sa forbundsleder Jan Davidsen etter valget. – Dette valgresultatet viser at det rødgrønne alternativet, som fagbevegelsen var med på å skape, er levedyktig med en politikk som velgerne ønsker, sa Fagforbundets fylkesleder i Hordaland, Roger Heimli. Mellomoppgjøret i kommunesektoren ga for første gang ufaglærte med full ansiennitet en garantert minstelønn på over 300.000 kroner

> Fagbladet 6-7/2013 < 15


I tillegg har Fagforbundet – gjennom sine advokater, ansatte på kompetansesentrene og ved sine lokale tillitsvalgte – fått gjennomslag for mange enkeltsaker ute i kommunene. Dette er saker som blant annet dreier seg om fast ansettelse av vikarer, større stillinger for deltidsansatte, konkurranse på offentlige tjenester og saker der kommunene har trukket tilbake varsler om oppsigelser på grunn av dårlig økonomi.

2010 2011 Nr. 6/7 - 2010 < For medlemm er

I kommunevalgkampen gjorde Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte nok en gang en stor innsats. Det bidro blant annet til at de rødgrønne partiene kunne gå løs på sin tredje flertallsperiode i Trondheim, mens det blå flertallsstyret i Fredrikstad ble skiftet ut.

i Fagforbundet

Foto: Karin E. Svendsen

Side 14-19

Fagforbundets barneby i Huambo i Angola ble åpnet. I tillegg til å betale byggingen av byen, finansierer også forbundets medlemmer driften av byen gjennom månedelige bidrag. I Arbeidsretten fikk Fagforbundet medhold i at hjelpepleiere med gruppelederansvar skal ha høyere lønn enn sykepleierne som de er ledere for.

Foto: Eivind Senneset

Forsidefoto: Eivind

Senneset

< SEKSJON

KIRKE, KULTUR OG OPPVEK ST

Kommunestreiken ga medlemmene et betydelig bedre resultat i tariffoppgjøret enn slik det lå an da meklingen ble brutt. 25.000 medlemmer i 90 fagforeninger streiket i 13 dager, og de oppVel blåst nådde et generelt tillegg på 2,1 prosent, minimum 7100 kroner. Minstelønn for en ufaglært med full ansiennitet ble 306.000 kroner.

«Sammen om en bedre kommune» etableres som en videreføring av kvalitetskommuneprogrammet. Programmet skal gå fram til 2015, og teller nå 110 kommuner.

2012

Ny streik i kommunesektoren. Også denne gangen streiket Fagforbundets medlemmer i 13 dager. Resultatet av oppgjøret ble et generelt tillegg på 2,7 prosent, minimum 12.000 kroner til alle. Streik ble det også i de private sykehjemmene, der Fagforbundet ville ha de samme betingelsene som i kommunesektoren. Etter 29 dager ble streiken stoppet av regjeringen, og kjennelsen i Rikslønnsnemnda ga ikke forbundet medhold i sine krav. Fagbevegelsen, med LO i spissen, fikk gjennomslag for sine krav da regjeringen la fram sin omfattende tiltakspakke mot sosial dumping. Siden er den blitt fulgt opp av to nye tiltakspakker, senest i mai i år.

2013 Nye og strengere rammer for arbeidsgiveres muligheter for å benytte innsamlet materiale, som regel i form av elektronisk registrering, i disiplinærsaker mot ansatte. Gerd Kristiansen fra Fagforbundet velges til ny LO-leder.

Foto: Jan-Erik Østli

16 < Fagbladet 6-7/2013


Reis med hjerte, hjerne og holdning

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Toscana og Assisi

Kina fr a nord til sør

Italiensk vin, duftende sypresser og bølgende landskap

Orientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise – med Albatros-reiseleder, 9 dager

– med norsk reiseleder, 8 dager Reis med Albatros

Avreise 8. oktober 2013 kr.

8.990,-

AVREISE 12. NOVEMBER 2013 KR. (Enkeltromstillegg 1.690,-)

Tillegg for enkeltrom kr. 1.200

INKLUDERT JULESHOPPING

12.990,-

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

Les mer på www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

RUNDREISER MED REISELEDER Mer enn 25 års erfaring! www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106

Rundreiser med reiseleder Mer enn 25 års erfaring! www.albatros-travel.no tlf.: 800 58 106 Medl. DK RGF

Medl. DK RGF

SKAL DU PÅ FERIE? Med LOfavør Reiseforsikring får du en tryggere reise ~ ~ ~ ~

Forsikringen gjelder hele året og i hele verden Hele husstanden er forsikret - barn inntil 20 år Avbestillingsforsikring er inkludert Alarmtjenesten SOS garanterer hjelp og svar hele døgnet uansett hvor du befinner deg

elg mellom to typer reiseforsikring: standard og topp Velg postnummer"" til 26250 eller kontakt din nærmeste Send LOS + ditt postnummer en SMS merket ""LOS SpareBank pa 1-bank så finner vi forsikringen som passer for deg God od sommer!


Berg Aurora l n f책r he e s d r a h Ger p책 det stilling mmet ehje nye syk heim. i Trond

18 < Fagbladet 6-7/2013


Tema: Heltidskultur

Det STORE heltidsvalget n n Å åpne et nytt sykehjem er en unik mulighet for å bygge heltidskultur, sier de i Trondheim. Nå åpner de nytt sykehjem der alle ansatte jobber hel stilling. n n På Ringsakers nye flaggskip er det derimot nesten bare deltidsansatte. Hvorfor er det så vanskelig å få kabalen med hele stillinger til å gå opp? Tekst: KARIN SVENDSEN og SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

– Jeg gleder meg veldig. Dette blir min arbeidsplass, litt mitt sykehjem, smiler Aurora Berg Gerhardsen. 20-åringen er fersk helsefagarbeider og begynner på Dragvoll helse- og velferdssenter der hun i likhet med alle andre pleiere har fått 100 prosent stilling. Det samme har aktivitøren, førstesekretæren, faglig leder og enhetsleder. I Ringsaker på Hedmark håpet Unni Vestheim at åtte års jobb på ufrivillig deltid skulle være over da hun m i e søkte jobb på kommunens nye h st Unni Ve ker flaggskip, Kommunalmedisinsk a s g n i R senter (KMS). Slik gikk det i il v e n ikke. Når dørene på KMS u komm r å åpner i august, er spesialhjelpeer, f jobbe m het. pleieren fortsatt på jobb bare lig halve uka. ikke mu – Jeg er veldig skuffa, og syns det er rart at kommunen ikke kan gjøre noe med dette, sier Unni Vestheim. Vedtakene er på plass i Ringsaker Sett i lys av Ringsaker kommunes ambisiøse planer for å kvitte seg med deltidsstillinger, har Vestheim definitivt grunn til å være skuffa. Allerede i 2007 vedtar kommunestyret at de skulle prøve ut et prosjekt med økt

grunnbemanning for å øke deltidsstillinger til heltid. Året etter gikk kommunestyret enda lenger: «Rådmannen bes legge til rette for at flest mulig av de ansatte som ønsker det, blir tilbudt 100 % stilling. Rådmannen bes utrede hvordan dette kan muliggjøres slik at kommunestyret får saken til behandling i 2009,» heter det i et kommunestyrevedtak fra desember 2008. Neste runde var i 2010, og da ble kommunestyret enda mer konkret i sitt vedtak: Ringsaker kommune skal hvert år redusere antallet deltidsstillinger med ti prosent, og det skal bli slutt på stillinger under 50 prosent. Bredt samarbeid i Trondheim Aurora Berg Gerhardsen går fra en deltidsjobb på 23 prosent til en hel stilling når hun begynner i sin nye jobb på Dragvoll. En kartlegging i Trondheim viste at i 2011 jobbet 64 prosent av de ansatte i helse og omsorg deltid. Et år seinere var det redusert til 61,5 prosent. Også det handler om vilje. Man må ønske det for å lykkes, sier Aps Heidi Eidem, leder i helse- og velferdskomiteen. Fagforbundets tillitsvalgte mener det har vært mulig å få resultater fordi fagbevegelsen Fagbladet 6-7/2013 < 19

<


Tema: Heltidskultur

LANGSIKTIG INNSATS Kommuner som har høyest gjennomsnittlig stillingsstørrelse, har oftere prøvd ut ulike tiltak. De som har den høyeste stillingsprosenten, utmerker seg spesielt ved at de oftere har prøvd ut tiltak knyttet til helgeturnus, langturnus og økt grunnbemanning.

samarbeider med et utvida rødgrønt flertall; i tillegg til Ap, SV og Sp består flertallet av KrF og Miljøpartiet De grønne. – Vi har hatt med oss det politiske flertallet, sier Inger Rose Mathisen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet. Hun syns trepartssamarbeidet fungerer godt i arbeidet med heltid. – Politikere, administrasjon og fagbevegelse har et godt samarbeidsklima. Vi spiller på lag, sier hun. Langt bak måltallene I Ringsaker får Unni Vestheim økt stillingsandelen sin fra 50 til 60 prosent i nær framtid. Dette skjer fordi hun i flere år i har jobbet mer enn sin faste stillingsbrøk, og Fagforbundet har lagt inn krav etter arbeidsmiljølovens § 14-3. Hadde Ringsaker kommune fulgt sine egne vedtak, skulle antall deltidsstillinger i dag vært redusert med 20 prosent. Ifølge tallene rådmann Jørn Strand legger på bordet, har kommunen i dag 1635 deltidshjemler, mot 1672 for to år siden da målingene begynte. Det vil si 2,2 prosent – i stedet for 20 prosent – reduksjon av deltidshjemler. Rådmannen understreker at tallene ikke gir et dekkende bilde PENGEMANGEL: – Vi av situasjonen, siden det i denne måtte ha kuttet perioden er blitt flere stillinger i andre steder for å få redusert bruken av kommunen, og at en person kan deltid, sier Jørn inneha flere stillingshjemler og Strand i Ringsaker. dermed ha tilnærmet full stilling. Innhentet av virkeligheten Rådmann Jørn Strand er rød i toppen. Han så helst at Fagbladet skrev om alt det gode arbeidet som gjøres for å redusere ufrivillig deltid i kommunen. – Alle er enige om at vi vil bli kvitt uønsket deltid. Det 20 < Fagbladet 6-7/2013

«Vi må planlegge langsiktig og tenke kreativt for å få til hele stillinger.» INGER ROSE MATHISEN, hovedtillitsvalgt i Trondheim

er et samlet kommunestyre, administrasjon og fagforeninger samstemte om. – Vi har satt oss ambisiøse mål, og vi har brukt mye tid på å få orden på dette, men det har gått saktere enn vi skulle ønske. Vi er blitt innhentet av virkeligheten, og har måttet bruke mer tid enn først antatt på detaljert kartlegging og utvikling av rutiner og systemer, sier rådmann Strand. De tillitsvalgte i Ringsaker kommune er frustrert over situasjonen. – Dette var et hårete mål, sa vi til hverandre da kommunen vedtok planene i 2010, forteller hovedtillitsvalgt Jørn Eriksen. Siden har det stort sett vært skuffelser. Alle innspill og protester blir møtt med at det ikke er penger i kommunekassa. Først for tre måneder siden ble arbeidet med å redusere deltidsstillingene i kommunen satt i system – og det medisinske senteret ble holdt utenfor dette arbeidet. En arbeidsgruppe har utredet tre ulike arbeidstidsordninger, men venter fortsatt på rådmannens tilbakemelding på hva som kan igangsettes.

FAKTA OM DELTID Cirka 42 prosent av de ansatte i den kommunale pleie- og omsorgssektoren jobber i dag full tid eller har flere stillinger som til sammen utgjør en hel stilling. Halvparten av kommunene har en heltidsandel som er lavere enn 25 prosent. Kilde: Fafo-rapporten Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger


Spekter adm.dir., til det ste bidrag ndets viktig r? bu å or ti gf om Fa et gjenn – Hva er dssamfunn k usjoner er is lf d ve e g e ti sk k nor rer vi nde ndet initie e er avgjøre – Fagforbu edlemmen r M . ve n le te p p ta ss tillegg o om velferd amfunn. I ss d e. al er lf re g ve o t svarlige for et god gte som an rbundet. En s tillitsval et med Fagfo d d n u ei b rb ar fo m sa en kvinne. vt jeg Fag ti er k e n et konstru og en kvin ar h rd r o te et ek er Sp rd mann, et o mann er en

i Bratten Anne-Kar

Avtale om heltid 53 prosent av de ansatte i kommunene jobber deltid, og særlig er pleie og omsorg gjennomsyret av en deltidskultur som har vist seg vanskelig å få has på – til tross for stor oppmerksomhet, politisk velvilje og en lang rekke tiltak. 12. februar i år undertegnet Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og KS avtalen «Det store heltidsvalget». Dette er noe av innholdet i avtalen: • Heltidsarbeid skal være hovedregelen i kommunene. • Ledige deltidsstillinger bør brukes til å øke stillingsandelen til andre deltidsansatte framfor å lyse ut ny deltidsstilling. • Dersom det likevel vurderes hensiktsmessig å lyse ut stillingen, bør den lyses ut som full stilling. • En heltidskultur skal bygges på arbeidstidsordninger som ivaretar den ansattes helse, verne- og velferdsmessige behov. • Arbeidstidsordningen skal muliggjøre full yrkesdeltakelse fram til pensjonsalder. • De praktiske løsningene for å sette erklæringen ut i livet er det opp til kommunene selv å finne.

Turnusløsning i Trondheim Press fra fagbevegelsen, grundig forarbeid i administrasjonen og politisk vilje til heltid er blant suksessfaktorene i Trondheim. Men det var ikke nok til å sikre alle hele stillinger på Dragvoll. Løsningen fant de i en turnus som går over et halvt år. Den største utfordringen når alle skal ha hel stilling uten å arbeide like mye helg som hverdag, er opphopning av tid på ukedagene. Det løses delvis med at alle jobber fire helgedager i året i tillegg til de ordinære hver tredje helg. På Dragvoll som andre steder dekkes helgene også opp med rekrutteringsstillinger for sykepleierstudenter og helsefagarbeiderelever. – Dessuten får alle pleierne en dag hver sjette uke til kompetanseheving, forteller Karine Lee Blomstrøm som har fått jobben som enhetsleder på Dragvoll. En annen utfordring med turnuser utelukkende basert på hele stillinger i døgnkontinuerlig drift, er nattarbeidet. Det er ikke mulig å opprette hele stillinger for rene nattevakter. – I stedet for å opprette egne stillinger for natt, valgte vi rundturnus hvor alle pleierne arbeider ni netter i løpet av turnusperioden, forteller Lee Blomstrøm. Alltid deltid for nattevaktene Å få turnus med natt- og helgevakter til å gå opp, er hovedbegrunnelsen for de mange småstillingene på KMS i Ringsaker. Til tross for at kommunestyrevedtaket fra 2008 presiserer at lavere stillingsandeler enn 50 prosent krever en god og konkret begrunnelse, er en stor andel av de utlyste stillingene langt under 50 prosent. – Hva er den gode og konkrete begrunnelsen for å utlyse for eksempel fire sykepleierstillinger og fire helsefagarbeiderstillinger på 18 prosent? – At vi skal ha døgndrift med forholdsvis lik bemanning på hverdag og helg, svarer mannen bak bemanningsplanen, enhetsleder Jan Robin Manstad. Manstad skulle gjerne hatt flere heltidsstillinger, men mener at han innenfor den gitte rammen ikke hadde noe valg for å få vaktplanen til å gå opp. Fagbladet 6-7/2013 < 21

<


Magnus E. Ma

rsdal

styreleder og utreder , Manifest – Hva er Fagf orbundets vi ktigste bidr norske velfer ag til det dssamfunn et gjennom – Forbunde ti år? t organiser er mange av som hver da heltinnene g må strekk e seg, tøye bite ting i se seg, bøye se g, de må ry opp, ordne g, dde opp, va opp og bygg ske opp, tø e opp det ve stolt av hve rke lferdsnorge r gang FN h som vi er så ar vært og en stemme, målt oss. A en verdigh t disse gir se et, en makt er Fagforbu g selv og innflytelse ndets viktig i samfunnet ste bidrag. ,

– Dette er ren matematikk. Bemanningsplanen er laget ut fra antall personer og kompetanse vi må ha på jobb til enhver tid. Ingen søkte 18 prosent Til tross for lave stillingsandeler på KMS i Ringsaker er de fleste stillinger nå besatt, men fortsatt mangler en sykepleier i 59 prosent stilling, som er en ren natturnus, samt to i 18 prosent, som kun skal jobbe helgevakter. – Til sammen utgjør de tre ubesatte deltidsjobbene nesten en hel stilling. Hvorfor slår dere dem ikke sammen og søker etter sykepleier i full stilling? – I Ringsaker er det tradisjon for å bruke rene nattevaktstillinger, og for at de ikke skal være mer enn 59,15 prosent for at de ikke skal bli for belastende – Å slå sammen disse stillingene vil uansett være vanskelig siden alle har helgearbeid knyttet til seg, sier Jan Robin Manstad. TAR ANSVAR: – Vi politikere må sørge for nok penger til å opprette heltidsstillinger, sier Heidi Eidem i Trondheim.

Fikk kremen i hele stillinger Noe av det første Karine Lee Blomstrøm tok tak i som enhetsleder for Dragvoll, var ansettelse av personalet. Av 260 søkere ble 120 kandidater intervjuet, og kriteriene var de enige om: De skulle ha en variert arbeidsstokk; kvinner og menn, unge og folk med erfaring. – Vi ville ha kremen, og det har vi fått, sier Hildegun Sletvold som er faglig leder på det nye sykehjemmet. Foreløpig har de bare ansatt to mannlige pleiere, men håper at de med tida kan dra nytte av kommunens eget rekrutteringsprosjekt Menn i helse. – Vi får forhåpentligvis dekket noen rekrutteringsstillinger derfra. Og det skal bli så bra å være rekrutt her at de søker fast jobb når de er ferdige helsefagarbeidere eller sykepleiere, tror Lee Blomstrøm. 22 < Fagbladet 6-7/2013

«Rene nattevaktstillinger i Ringsaker skal ikke være mer enn 59,15 prosent.» JAN ROBIN MANSTAD, leder KMS i Ringsaker

Heltid koster Politikerne i Trondheim har satt av ti millioner kroner i årets budsjett til ulike heltidsprosjekter. I tillegg har de fått to millioner i prosjektmidler fra Nav. – Vi må være ærlige på at vi må bruke penger for å få det til, sier Heidi Eidem. Heltid ved Dragvoll alene koster tre millioner ekstra i året, mesteparten av dette går til kompetanseheving og økt bemanning fire kvelder i uka. Lee Blomstrøm håper at styrket bemanning på de mest sårbare vaktene vil redusere vikarbehovet vesentlig. – Når vi setter inn ekstra kveldsvakt, behøver vi ikke innkalle vikar om en av de faste blir sjuk, forklarer hun. Har ikke råd I Ringsaker har politikere og kommuneadministrasjon ikke sett seg råd til å øke budsjettet for å kvitte seg med deltidsstillinger. – Med å etablere KMS har kommunen tatt et økonomisk løft, og vi går foran ved å etablere et slikt senter. Da blir det deltidsarbeid i starten. Så får vi se hvordan det kan tillempes etter hvert, sier rådmann Jørn Strand.


Tema: Heltidskultur

Slik har noen løst deltidsproblemet Vik: Hel stilling til alle helsefagarbeidere • Alle lærlinger i Vik kommune får tilbud om hel stilling etter fullført læretid og bestått fagprøve. • De som ansettes får 15.000 kroner i tillegg til grunnlønna inntil full ansiennitet er oppnådd.

Bergen: Sykehuset har egen vikarpool • På Haukeland sykehus får stadig flere av ringevikarene fast jobb – som vikarer i et eget bemanningssenter. • Færre vikarer jobber ufrivillig deltid – i stedet har de full jobb på en eller flere avdelinger. • Sykehuset bruker mindre penger på vikarbyråer.

Drammen: Samarbeidsturnus • Strømsø bo- og servicesenter har fire ukers turnus hvor de ansatte som hovedregel er to dager på jobb og har to dager fri. • Det innebærer at alle arbeider annenhver helg. Når de arbeider helg, har de vakt både fredag, lørdag og søndag. • De andre helgene har de fri fra torsdag ettermiddag til mandag morgen.

Kvinesdal: To stillinger • To stillinger utgjør til sammen en hel stilling. Denne modellen brukes flere steder, blant annet i Kvinesdal i Vest-Agder.

DETTE SIER ARBEIDSMILJØLOVEN: § 14-3. Fortrinnsrett for deltidsansatte – Jeg tror vi er på rett vei, men skulle gjerne hatt andre tall å vise dere. I fjor måtte kommunen kutte 60 millioner. Om vi skulle økt bemanningen for å redusere deltidsbruk, måtte vi kuttet enda mer. Her er det kryssende hensyn, og vi har tatt noen avveininger. Politikerne har ansvaret Heidi Eidem i Trondheim vil gjerne bidra til at heltidskulturen blir dominerende i helsesektoren slik den er ellers i samfunnet. – Det er arbeidsgivers oppgave å etablere en heltidskultur, slår hun fast. Ansvaret ligger med andre ord hos henne og kollegene hennes i bystyret. Kartlegging av deltidsbruken avslørte at mange ansatte ikke ønsket høyere stillingsbrøk. – Det er også ei utfordring, men jeg vil ikke si at ansvaret ligger der. Det har vi politikere. Vi må sørge for å lyse ut hele stillinger, sier Eidem som tror heltidsstillinger vil presse seg fram fordi vi ikke vil få søkere til småstillinger. – Jeg håper jenter ikke vil la seg avspise med småstillinger i framtida, sier hun.

Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten.

§ 14-9. Midlertidig ansettelse Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, skal anses som fast ansatt.

Tiltak mot ufrivillig deltid inn i loven: En lovendring som skal behandles i Stortinget 4. juni, kan få store konsekvenser for deltidsansatte. Hvis innstillingen om den såkalte mertidsparagrafen fra Arbeids- og sosialkomitéen blir vedtatt, vil den gi ansatte rett til en stillingsbrøk tilsvarende deres faktiske arbeidstid i løpet av de siste 12 måneder. Følg saken på www.fagbladet.no

DETTE SIER HOVEDTARIFFAVTALEN I KS: § 2 pkt 2.3. • Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling. Unntak drøftes med de tillitsvalgte med mindre det er åpenbart unødvendig. • Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen.

Fagbladet 6-7/2013 < 23


B

odøværinger går på tur som aldri før, og trolig mer enn noen andre i landet. Tidligere prosjektleder Bjørn Godal i Bodø kommune har i hvert fall uformelt kronet byen til landets turby nummer én – og ingen har klart å motbevise det. Må være nært – Vi er nok ganske nær målet om maksimalt fem hundre meter til nærmeste tursti for alle innbyggere i prosjektområdet, sier prosjektleder Trygve Snøtun. Han har nylig overtatt ledelsen av prosjektet etter Bjørn Godal, som ledet det gjennom de første fire åra. – 500 meter viser seg å være avstanden som avgjør om folk kommer seg ut på tur eller ikke, forklarer Godal. I fire år har kommunen gruset, merket, drenert og informert om turstier. De har gitt ut turkort med informasjon om hver eneste

løype i sentrumsområder, i skogen, langs kysten og på fjellet. Nå er en tur-app under utvikling.

Telemark, forsvarer investeringene. Nye stier blir raskt tatt i bruk, og telleapparater viser økende bruk, med tilrettelegging og informasjon.

Historisk satsing Vekker oppsikt Bodø har i fire år drevet proProsjektet har vakt oppsikt sjektet STImuli – fra senga til over hele landet. Godal har Bestemorenga. I vinter vedtok holdt mer enn 35 foredrag. kommunestyret å videreføre Andre byer vil gjerne vite prosjektet i ytterligere fire år, hvordan Bodø har gått fra å og bevilget 4,5 millioner PERFEKT FOR TUR: Bjørn være en by med dårlig kroner per år fram til 2016. Godal var prosjektleder for de første fire åra av vedlikeholdte og usammenSatsingen er historisk. Den STImuliprosjektet. hengende turstier, til å bli en så er massiv, og har tilslutning fra markant turby. absolutt alle partier og folk – Det er viktig at prosjektet er godt forflest. I en spørreundersøkelse opplyser hele ankret i politisk ledelse og blant folk flest. Vi 90 prosent av innbyggerne at de bruker har lyktes med et positivt fokus, forteller marka. Andelen som er negative til STImuli Godal og Snøtun. er på knappe 0,7 prosent. De 16 millionene kommunen brukte de Tellinger og data samlet inn gjennom en første fire årene kan lett forsvares. Tellingene mastergradsoppgave ved Høgskolen i

Bodøværingene skal ha maksimalt 500 meter til nærmeste turløype. Det er målet for byens omfattende turløypeprosjekt. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANDERS VANDERLOOCK

Turbyen

Bodø


i starten av prosjektet viste en kostnad på 11,75 kroner per tur i en av de nye turstiene. I forhold til helseeffekten, er det lite. Sammenliknet med mange andre helseprosjekter, er det minimalt. – Pengene kommunen bruker tilsvarer halvparten av en kunstgressbane. Når vi vet at 90 prosent bruker marka og 16 prosent bruker idrettsanlegg, er det ikke vanskelig å forsvare satsingen, poengterer Godal.

rettelegge bedre for sykkelturer, forteller Trygve Snøtun. Det skal lages ytterligere ti turkort, med bilder, kart og opplysninger om de forskjellige løypene. I sommer starter en sms-basert aktivitetslek der turgåeren finner koder underveis i løypa og sender dem inn. Og en ny app for mobiltelefon med oversikter og turforslag, er nylig satt i drift og kan lastes ned fra godtur.no.

Høyere aktivitet I første del av STImuli ble det lagt vekt på å tilrettelegge, etablere, oppgradere og koble sammen eksisterende stier samt å merke stiene og gi informasjon til husstandene. De kommende fire åra er målet å øke bruken, samtidig som det skal merkes nye turstier i Rønvikfjellet, Keisertinden, Saltstraumen og Kjerringøy. – Nytt er også en lenge etterspurt skiløype rundt Soløyvannet. I tillegg skal vi til-

Mer attraktivt Hvis du ikke er bodøværing, og tror byen bare har regn og vind å tilby friluftsmennesker, så kan det herved avkreftes som en myte. – Bodø har et glimrende turvær, fastslår Godal. – Det er mer behagelig å gå tur når det ikke er for varmt, og vi har faktisk ikke særlig mer regn enn Oslo i sommermånedene, opplyser han.

Dette gjorde Bodø • Ryddet gjengrodde turstier, og mer enn 20 kilometer med stier ble drenert, gruset og merket. • Eksisterende stier ble sammenkoblet, byturløyper opprettet og koblet til stiene i marka. • Bruken av marka og effekten av nærhet til turstier ble kartlagt. • Effekten av de første tilretteleggingene ble dokumentert gjennom telleapparater i løypa og spørreundersøkelser. • Alle husstander fikk informasjon og turkort med kart, bilder og opplysninger om severdigheter. • Pris for de første fire årene: 16 millioner kroner. • Vedtatt neste fire år: 4,5 millioner kroner per år.

Så aktiv må du være • Alle voksne bør være moderat fysisk aktive i minimum 30 minutter hver dag, eller i gjennomsnitt 3,5 timer i løpet av en uke. • Barn og unge anbefales minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være variert og intensiteten både moderat og hard. Kilde: Helsedirektoratet

UT PÅ TUR: Våren har så vidt tittet fram i Bodø, og turløypene fylles av store og små. Bodøværinger går på tur som aldri før.

Fagbladet 6-7/2013 < 25


KAMPEN MOT PRIVATISERING Sammen med Fagforbundets tillitsvalgte slo renholderne i Flekkefjord tilbake anbudsprosessen. Et enstemmig bystyre stoppet konkurranseutsettingen.

Renholderne snudde bystyret Politikerne i Flekkefjord valgte å lytte til de ansatte. Det endte med at et enstemmig bystyre skrinla å sette renholderne ut på anbud. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

R

enholderne i Flekkefjord kommune i Vest-Agder hadde gjennomført en omfattende effektivisering av egen arbeidsplass. De reduserte kvaliteten der de kunne, kuttet ut vikarbruk og tøyde strikken så langt mulig var. Dette sparte kommunen for 1,4 millioner kroner årlig. En kjempejobb var gjennomført i samarbeid med brukere og administrasjon. Så fikk de et slag i ansiktet. Det borgerlige flertallet, anført av Frp og Høyre, støttet av Venstre og Senterpartiet, vedtok i desember at renholdet skulle ut på anbud. Administrasjonen fikk i oppdrag å utarbeide forslag til konkurransestrategi og prosess. Multiconsult ble leid inn for å se på kostnadene.

Ikke noe å spare Historien er på ingen måte enestående. Tilsvarende skjer i mange kommuner; politikere konkurranseutsetter tjenester selv etter at ansatte har gjennomført omfattende innsparinger. Men der stopper likheten mellom Flekkefjord og mange andre. Da bystyrepolitikerne møttes i mai, hadde tillitsvalgte hatt flere møter med partigruppene. De hadde forklart realitetene – hvilken effektivisering renholderne allerede hadde gjennomført, og hva konkurranseutsettingen ville bety. Det ble laget en felles høringsuttalelse fra alle fagforeningene i kommunen. På bystyremøtet i mai fikk politikerne rapporten fra Multiconsult på bordet. Tallene var klare, om enn ikke overraskende for de ansatte: Kommunens egne renholdere vasket allerede til en lavere kvadratmeterpris enn gjennomsnittet i privat sektor. 26 < Fagbladet 6-7/2013

– Nå er vi usikre om konkurranseutsetting er den rette veien å gå, konkluderte bystyrepolitiker fra Høyre, Jan Kåre Hansen, før hele flertallet gjorde helomvending og sa nei til konkurranseutsetting. Bratt læringskurve Det kan nok være at politikere er litt mer jordnære på Sørlandet, smiler hovedtillitsvalgt Torun Strømland og Turid Urdal fra Fagforbundet Flekkefjord. – Politikerne har hatt en svært bratt læringskurve siden desember, men de har lært, sier de. Så lenge noen kan huske, har Flekkefjord hatt borgerlig flertall. Strømland og Urdal har vært sterkt involvert i arbeidet med å avverge konkurranseutsetting av renholdet. – Men Flekkefjord-politikerne har likevel vist at de kan ta ansvar og velge fornuft foran partiprogram, påpeker de. – I en liten kommune er avstanden kortere mellom beslutningstakere og dem det gjelder. Politikerne skal ta seg av innbyggere og brukere, men de ansatte i kommunen er jo også innbyggere. Det blir tydeligere på et sted som Flekkefjord. Mye har stått på spill Jorunn Schiander og Linda Kvanvik gjør rent på Sunde skole, kommunens største skole med 470 elever og 60 ansatte. Etter innsparingene er de bare to som skal ta seg av renholdet; halvannet årsverk er kuttet. De har hektiske dager, men stemningen er likevel langt bedre nå enn den har vært det siste halvåret. Hadde jobbene blitt satt ut på anbud, ville framtida

REDDET JOBBEN: Renholdernes effektivisering var så god at det borgerlige flertallet snudde og sa nei til konkurranseutsetting. Jorunn Schiander og Linda Kvanvik hadde noen tunge måneder før bystyrevedtaket.


Dette gjorde renholderne • Innførte renholdsstandarden Insta 800 i alle bygninger og rom. • Skisserte en plan A og B, der plan B er redusert renhold ved sykdom og fravær. • Kuttet ut vikarbruk. • Reduserte bemanningen med totalt seks årsverk, nesten 25 prosent. • Sparer kommunen for 1,4 millioner kroner årlig.

Dette avslørte rapporten Flekkefjords renholdere vasker rimeligere enn gjennomsnittet i privat sektor på alle typer bygg, regnet per kvadratmeter. Antall kvadratmeter rengjort per time ligger godt under snittet på skoler, men litt over for barnehager.

Flekkefjord • Kommune i Vest-Agder med rundt 9000 innbyggere. • Om lag 900 kommunalt ansatte. • Borgerlig politisk flertall med Høyre som største gruppe.

vært en annen. Mye har stått på spill. Hele 15 av de 25 renholderne i kommunen har sju eller færre år til de fyller 62. Det ville betydd at de helt eller delvis ville mistet mulighetene til å gå av med AFP. Jobbene deres ville blitt lagt ut på anbud hvert fjerde år, med nye lønnsog pensjonsvilkår. Laget plan B De 25 renholderne sparer nå 1,4 millioner kroner årlig for kommunen, men det har kostet. Kvaliteten er redusert. De vikarierer for hverandre når noen er syke. Enkelte har fått flere arbeidsplasser de må jobbe på. – Vi har innført renholdsstandarden Insta 800 i alle bygninger, og skissert en plan A og B. Plan A er renholdsnivået ved full bemanning, som er noe lavere enn tidligere. Plan B er nivået når en eller flere er borte og det ikke settes inn vikarer. Det betyr at det enkelte dager er dårligere renhold. Det er nødvendig, men det er tøft å gå videre når vi egentlig ønsker å bruke mer tid på et rom, forteller Jorunn Schiander og Linda Kvanvik.

Det har vært et nært samarbeid mellom kommuneledelse og brukere underveis i prosessen. – Istedenfor å leie inn konsulenter til å effektivisere, har Flekkefjord valgt å opparbeide kompetansen blant sine egne ansatte. Det har gitt en god prosess og godt resultat, sier Roy Gyberg, fylkesleder i Fagforbundet VestAgder. Han har fulgt Flekkefjord tett de siste månedene. Skal lære av Flekkefjord Flekkefjord er omgitt av kommuner som har prosesser i gang for å sette tjenester ut på anbud. Nå håper Gyberg at Flekkefjord vil framstå som et eksempel til etterfølgelse. – Etter forrige lokalvalg har politikerne blitt langt mer ivrig i å planlegge konkurranseutsetting. Den jobben renholderne i Flekkefjord kommune selv har gjort for å effektivisere, samarbeidet med ledelse og brukere, samt hvordan tillitsvalgte har formidlet realitetene til politikerne, er forbilledlig. Det kan de fleste lære noe av, sier Roy Gyberg.

«Politikerne har hatt en svært bratt læringskurve, men de har lært.» Hovedtillitsvalgt Torunn Strømland

> Fagbladet 6-7/2013 < 27


Foto: Grethe Britt Fredriksen

KAMPEN MOT PRIVATISERING

RETTSLIG OPPVASK: Det er nå berammet rettssak mellom Klæbu kommune og Adecco.

Adecco-oppvask på vei til retten i Trøndelag Klæbu kommune og Adecco er på vei til retten etter sykehjemsskandalene for to år siden. Klæbu er den eneste kommunen der Adecco ikke har oppnådd et forlik utenfor rettsapparatet etter at det ble avdekket ulovlig drift og kontraktsbrudd på samtlige av deres sykehjem våren 2011. Saken er berammet for Trondheim tingrett 23. september. Kommunen krever å få dekket mellom 20 og 30 millioner kroner for merkostnader de

pådro seg etter at kontrakten med Adecco ble opphevet. For to år siden hadde Adecco drift i Oslo, Oppegård, Askøy og Klæbu. De øvrige kommunene har inngått hemmelige forlik med selskapet. – Når vi ikke kom til enighet i Klæbu, er det viktig å få en objektiv tredjepart til å vurdere saken, altså tingretten. Det dreier seg om mye offentlige penger, sier rådmann Olaf Løberg i Klæbu komOT mune.

Oslo kommune ga blanke – Unicare tok ansvaret Fagforbundet Oslo har oppnådd avtale med Unicare som sikrer de ansatte deres AFP-rettigheter. Oslo kommune selv viste dem ryggen. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

N

i sykehjem går ut på anbud i Oslo i løpet av inneværende og neste år. Aldri før har så mange kontrakter rullet ut i norsk eldreomsorg. I kjølvannet sitter ansatte med tapte rettigheter.

Ville tape hundre tusen i året I forrige måned skrev Fagbladet om hjelpepleier Målfrid Andresen (60) ved Manglerudhjemmet. Hun har jobbet for Oslo kommune i 21 år, og ble virksomhetsoverdratt til Unicare omsorg AS. Hadde hun fått fortsette i kommunen, kunne hun gått av med avtalefestet pensjon AFP om to år og en anstendig pensjon. Etter at sykehjemmet ble satt ut på anbud, var i realiteten AFPrettigheten tapt. Skulle hun ha funnet på å gå av med AFP likevel, ville hun tapt nesten ett hundre tusen kroner i året, og sittet igjen med minstepensjon. Konklusjonen til Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fulgevaag var: – Hun har i realiteten valget mellom å glemme retten til AFP eller å bli ruinert. Grunnen er at ansatte må ha jobbet minst sju av de siste ni år i den private AFP-ord28 < Fagbladet 6-7/2013

ningen for å ha opparbeidet rettighet til AFP. Pensjonstapet rammer dermed alle ansatte mellom 55 og 62 år. Ikke Oslos problem Finansbyråd i Oslo, Kristin Vinje (H), mener en opparbeidet AFP-rettighet er en særskilt betingelse som kommunen ikke kan ta ansvar for når de virksomhetsoverdrar sine ansatte til anbudsvinner. I e-post til Fagbladet sier hun: – Når Oslo kommune konkurranseutsetter sykehjem eller lignende, følger vi det regelverket som gjelder nasjonalt. Derfor legger vi ikke inn ekstraordinære tiltak for å sikre særskilte betingelser. Utover dette har ikke Oslo ønsket å kommentere at ansatte taper pensjonsrettigheter ved konkurranseutsetting. Tok opp hansken I løpet av mai måned snudde situasjonen seg for dem som overdras fra Manglerudhjemmet til Unicare Omsorg. – De ansatte skal ikke lide når arbeidsplassen privatiseres, sier administrerende direktør Anne Braathen i Unicare Omsorg. Etter forhandlinger med Fagforbundet Oslo har Unicare sagt seg villig til å kjøpe ansiennitet for dem som havner i denne situasjonen, slik at de som ønsker det kan gå av tidligere uten økonomiske tap. I AFP-regelverket fins det en bestemmelse (paragraf 2-6, punkt 9) som åpner for at ansienniteten som offentlig ansatt kan godskrives den ansatte etter overføringen til

privat ordning. Dette krever imidlertid en egenandel på ett hundre prosent. – Selskapet som overtar driften av den offentlige arbeidsplassen må dermed dekke hele ekstrakostnaden ved at en ansatt går av tidligere, forklarer Steinar Fuglevaag. – Vi er klar over det, og det er vi villig til å gjøre, bekrefter administrerende direktør Anne Braathen.


Redningspakke for ansatte i Austevoll

Kommunale anbud slår private i Frp-Os Os kommune skulle bli Frps utstillingsvindu for privatisering. Nå er det drift i egenregi som gjelder for ordfører Søviknes. Da anbudsrunden ble avsluttet for kommunens sykehjem, Luranetunet, ble det klart at enda en tjeneste rekommunaliseres i Os. Tallene viste at tilbudet fra kommunen selv var både lavere i pris og bedre på kvalitet enn de private. Fra før har de ansatte i Os kommune vunnet tilbake vaktmestertjenesten.

Da pleie- og omsorgstjenestene i Austevoll kommune ble overtatt av private, mistet 20 ansatte over 55 år retten til tidligpensjon. De tillitsvalgte slo alarm, og nå er kommunen og Fagforbundet nær med å ferdigstille en avtale som redder samtliges rett til AFP. – Vi har en god dialog med kommunen, og slik jeg ser det, får vi denne avtalen i boks i løpet av kort tid, sier Trude Haukaas ved Fagforbundets kompetansesenteret i Bergen. Hun sier Austevoll har blitt en «case kommune» for å få satt søkelys på hva som skjer med tidligpensjonen til de ansatte. Kommunen har privatisert hele pleie- og omsorgstjenesten, og dermed fantes det ingen alternative jobber i NBM det offentlige for dem som ble rammet.

Kinoansatte frykter dårligere vilkår Foto: Per Flakstad

Privatiseringskaoset vil ende i en kamp om publikum, mener Per Georg Andersen, hovedtillitsvalgt i Oslo Kino og leder av Fagforbundets Fagforening for kultur. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

D

REDDET PENSJONEN: Fagforbundet Oslo har fått til en avtale med Unicare Omsorg AS som gjør at Målfrid Andresen (t.v.) og Gøril Lindtun likevel ikke taper pensjonsrettigheter.

et lå an til kinokrig mellom danske Egmont, som har kjøpt Oslo Kino, og svenske SF Kino, som planla storkino under Akershus festning. SF Kino trakk seg plutselig ut av Festningen kino i juni, men Andersen tror ikke hovedstaden har nok publikum til å fylle 19 nye saler på planlagte Festningen Kino, uansett eier. – Det er drøye to millioner kinogjengere i Oslo. Selv om et nytt kinoanlegg skulle klare å tilføre et par hundre tusen til, vil det ikke være nok til at selskapene går i pluss, sier han. Han frykter at de ansatte kommer til å tape. – N��r konkurransen blir større, kommer presset på de ansatte for å få ned utgiftene, sier Andersen, som til daglig er kinomaskinist på Colosseum kino. Lang prosess Salget av Oslo Kino til danske Egmont tidligere i år er ifølge

PRIVATISERINGSKAOS: Hovedtillitsvalgt ved Oslo-kinoene, Per Georg Andersen, frykter dårligere vilkår for de ansatte når private selskaper konkurrerer om publikum i Oslo.

Setter lav standard Andersen siste ledd i en privatiIfølge fagforeningslederen setter seringsprosess som startet allerede Egmonts svenske konkurrent, da Oslo kommune la om kinoSF, lav standard for personaldriften og opprettet aksjeselskap politikken i kinobransjen. i 1998. Egmont er han mindre redd for. – Allerede da ble vi ansatte kasta Han har foreløpig en god dialog ut av det kommunale avtaleverket. med sjefen for Egmont Norge, I dag har vi en minstelønnssats på og føler det er mindre press på 122,50 kroner i timen, forteller avkastning i stiftelsen. kinomaskinisten. Om ti år vil de ansatte som gikk over fra komFrank Aarebro munalt drevet kino ha t Universitetet i Be rgen – Hva er Fagfor gått av med pensjon. bundets viktigste bidrag til det norske velferdss – Når det skjer, amfunnet gjen nom ti år? – Kampen mot pr ivatisering og samtidig som kampen om sosial dumping. Så le nge tjenester til publikum er i full gang, bys i of fentlig regi, er ikke so sial dumping m tjenestene pr iv ulig. Men når kan du lure på hvordan atiseres, er fare n alltid til sted sett flere eksem e. Det har vi pler på. forholdene blir, sier Andersen. Fagbladet 6-7/2013 < 29


Portrettet Tekst: Ingvill Bryn Rambøl Foto: Werner Juvik

Gerd Kristiansen gleder seg som en unge til neste 1. mai. Da får hun oppfylt en drøm. Før det har hun en jobb å gjøre – å sikre et rødgrønt flertall til høsten.

Klar til kamp Gerd Kristiansen Alder: 57 Familie: Gift, to barn, tre bonusbarn og ti barnebarn Yrke: Utdannet hjelpepleier, bakgrunn fra Fagforbundet Aktuell: Nyvalgt leder for LO

30 < Fagbladet 6-7/2013

På kontoret i 8. etasje på Youngstorget er den svarte, stramme skinnsofaen byttet ut med en mykere, grønn. På bordet står suvenirer den forrige LO-lederen har samlet opp. Det skal ut. På gulvet står en ferdigpakket reiseveske. Klokka er 13.15. Om en halv time skal den nye LO-lederen til Stockholm på møte i Nordisk Råd, og nå kommer hun springende på lette bein gjennom gangen, hilser raskt og unnskylder seg. – Jeg må ringe og vekke gubben. Jeg glemte mobilen hjemme i dag og har ikke fått ringt ham. Kanskje han sover ennå? Ektemannen Åge er hjemme i Fauskevåg utenfor Harstad, er pensjonist og liker å sove lenge om morgenen. Det blir i hvert fall fire år til kona kan nyte samme døgnrytme. – Nesten ubehagelig travelt, sier hun om de første dagene som leder for Landsorganisasjonen Men hun visste hva hun gikk til. Som nestleder gjennom fire år har hun hatt god anledning til å se hvordan livet arter seg for LOs leder. Det var dette hun ville. – Jeg visste at det var riktig. Jeg visste at det var riktig for forbundet mitt å få meg i posisjon, og jeg visste at det var riktig fordi jeg er kvinne. Å få en ny kvinne ved roret i LO har en viktig symboleffekt, mener LO-lederen. – Gerd-Liv Valla gikk jo av på en måte som etterlot mange sår. Det å få en ny kvinne inn som kan vise at kvinner både kan og vil, tror jeg betyr mye for i hvert fall femti prosent av medlemmene våre. – Tror du bråket rundt valget av deg har noe å gjøre med at du er kvinne? – Nei, det tror jeg ikke. Det hadde jo vært

merkelig om det ikke var kamp om den øverste posisjonen i landets viktigste fagorganisasjon, sier Kristiansen bestemt, og avviser alle påstander om at måten hun ble valgt på gir henne et svekket mandat. – Jeg har hele LO i ryggen. Slik er LO. Vi kan slåss internt så fillene fyker, men når klubba faller, går vi alle samme vei. Gårds- og fiskerjenta fra Harstad er utdannet hjelpepleier, men har ikke jobbet i helsevesenet siden 1990. Da ble hun hovedtillitsvalgt i Troms fylkeskommune, og siden har hun gått gradene i fagbevegelsen. Hun har ikke søkt posisjoner eller siktet mot toppen, sier hun selv. Men hun har heller aldri veket tilbake når andre har pekt på henne. – Jeg har aldri tidd stille om hva jeg mener, og det er jo sånn at de som sier fra, er dem som blir dytta fram. Og så ble det bare sånn. Her sitter jeg. Men én ting har hun drømt om. Det innrømmer hun nå. – Å kunne stå på Youngstorget 1. mai og å holde tale har vært en drøm i mange år. Tenk å få oppleve å stå der og se alle folkene og alle fanene. Og nå får jeg lov! Da hun vokste opp i Fauskevåg, rakk ikke drømmene så langt som til Oslo og Youngstorget. Mest drømte hun om frihet. Som eldst av fire søsken, med foreldre som brukte mye tid på gårdsarbeidet, hadde Gerd ofte ansvar for de minste. Av og til kunne det bli for mye for den egenrådige jenta. Som den dagen yngstesøsteren hadde full bleie og snørrete


nese og storesøster rett og slett bandt henne fast i kjøkkenbordet og rømte ut i fjøset. Et tegn på at hun allerede den gangen var flink til å finne kreative løsninger på konflikter? – Ja, kanskje jeg skal binde folk fast når de blir for strie, ler 57-åringen, før hun sier: – Jeg har nok ikke lite lett for å forlate oppgavene mine i dag. Jeg pleier å fullføre. 16 år gammel dro hun hjemmefra. Stolt, spent og glad. Klar for å møte verden utenfor hjembygda. Klar for å bestemme over sitt eget liv. 17 år gammel kom hun hjem igjen. Med en baby under armen, ute av stand til å forsørge seg selv og barnet. Foreldrene tok henne imot med åpne armer og passet barnet mens tenåringsmammaen dro på fiske måneder i strekk. – Jeg savnet ungen, så klart, men jeg kunne jo ikke gå hjemme på gården og slenge. Jeg hadde en kjæreste som hadde fiskebåt, og han trengte mannskap, så jeg syntes det var naturlig å dra ut, sier Gerd Kristiansen usentimentalt. På sjøen lærte fiskerjenta å overleve i et mannssamfunn. Hun var en av to jenter blant alle mannfolka på loddefiske. – Jeg ble nok ganske tøff både i språk og framferd av å være i det miljøet der. Selv om jeg har fått slipt kantene litt de siste årene, har jeg mange ganger fått høre at jeg skremmer folk. Jeg blir veldig intens når jeg blir ivrig, og så er det klart at det kommer 32 < Fagbladet 6-7/2013

noen arktiske gloser innimellom. Men jeg tror ikke at jeg banner veldig mye, altså, sier hun og smiler med varme, brune øyne. Sta og vanskelig å ha med å gjøre, har hun sagt om seg selv. Kanskje arbeidsgiversiden skal få merke at det kan bli tøft å forhandle med en som er vant til å være månedsvis på fiske i all slags vær, og ikke gir seg før kvoten er fylt opp. – Hvis jeg mener jeg har rett, står jeg på og tar bit for bit helt til jeg får det slik jeg mener

«Jeg har aldri tidd stille om hva jeg mener, og det er jo sånn at de som sier fra, er dem som blir dytta fram.» det skal være, sier Gerd Kristiansen. Som for eksempel i saken om ufrivillig deltid. Den har hun jobbet med hele tida som tillitsvalgt. Og nå begynner hun å se resultatene. Etter fire år med henne som LO-leder, håper hun at heltidsstillinger skal være normen, også i helsevesenet og varehandelen. – Jeg kan ikke se at vi kan gå lenger enn det som nå er gjort med lovgivningen. Det som gjenstår er å få arbeidsgiverne til å innse at heltidsstillinger lønner seg. Men for å få til en endring, må også de deltidsansattes rett til å få utvidet stillingen sin gå foran heltidsansattes rett til å jobbe bare hver tredje helg.

Veldig mange blir sinte når jeg sier dette, men da svarer jeg at du er nødt til å stille på jobb når arbeidsgiver har bruk for deg. Det er jo ikke sånn at du kan velge når du skal være på jobb. I mannsdominerte yrker er det ikke slik, og da er det ingen grunn til at det skal være slik i kvinnedominerte yrker heller. – Er det ditt mål at alle kvinner skal ønske å jobbe heltid? – Jeg vil at heltid skal være normen også i de yrkene der det jobber flest damer. Så er det enhver kvinne og manns rett å bruke arbeidsmiljøloven til å få redusert stillingen sin hvis hun eller han har behov for det. Men jeg vil at kvinner skal være klar over hvilken risiko de tar når de velger å være hjemme, for eksempel når det gjelder pensjon. Det var dette Gerd Kristiansen mente da VG skrev at hun «advarte bakemødrene». LO-lederen har ingenting imot baking, sier hun. Hun har ikke noe imot trening, heller, så lenge det er andre som driver med den. Hun har bare sagt at hun selv slapper best av på sofaen med en god bok. Men hun går gjerne tur. Hvis Jens Stoltenberg inviterer henne med rundt Sognsvann, skal hun klare å holde følge, mener hun. Men uansett hvor og hvordan samarbeidet med landets statsminister foregår – det viktigste for Gerd Kristiansen er at statsministeren fortsatt tilhører en rødgrønn regjering etter valget til høsten. – Å bidra til å beholde regjeringen, er en av de viktigste jobbene vi i LO skal gjøre. I motsetning til det i stor grad høyrestyrte Europa, har vår regjering klart å balansere økonomien slik at vi har tatt vare på både industrien og velferden. Hvis Høyre vinner valget, kommer norske arbeidstakere til å møte en helt annen virkelighet. – Vi ser fra våre naboland hvordan høyresidens store skattekutt skaper større forskjeller, samtidig som arbeidsløsheten vokser. Den blå politikken vil gi samme resultat hos oss, konstaterer hun. Så når Gerd Kristiansen har blitt litt bedre kjent med Stoltenberg og de andre regjeringskameratene, reiser hun gjerne rundt og driver valgkamp sammen med dem. Først når den jobben er gjort, kan hun begynne å tenke på 1. mai-talen.


Reis med hjerte, hjerne og holdning

EN MĂ&#x2026;NED I PORTUGAL

Langtidsferie ved Lisboakysten Vend ryggen til det norske høstmørket og unn deg selv fire herlige uker under Portugals sol â&#x20AC;&#x201C; med Albatros reiseleder, 29 og dager spennende togreise â&#x20AC;&#x201C;Tilbring med en Albatros-reiseleder, 9 dager Dagsprogram hel mĂĽned ved Lisboakysten og nyt sol, varme og spennende historie. Her bor du Bi den lille Atlanterhavsbyen Cascais, ikke langt fra Lisboa, og kan dykke ned i Portugals mange historiske severdigheter samtidig med at du fĂĽr fylt soldepotene opp. Du bor pĂĽ et hyggelig 4-stjerners hotell med store rom rett ved havet med halvpensjon. (MJKTCDQSĂ&#x201E;DQĂ&#x201E;NFRÂŹĂ&#x201E;TSĂ&#x2021;TJSDQĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;GNUDCRS@CDMĂ&#x201E; Lisboa med sporvogner, portvin og sjarmerende smug, og besøk i byen Sintra, utnevnt av UNESCO til verdens kulturarv pĂĽ grunn av sin enestĂĽende arkitektur.

Avreise 4. november 2013 KUN kr.

16.998,-

Tillegg for enkeltrom kr. 5.998,-

Dag 1 Oslo â&#x20AC;&#x201C; Lisboa â&#x20AC;&#x201C; Cascais, Portugal Dag 2 Egne opplevelser Dag 3 Vandretur til Estoril Dag 4 Egne oplevelser Dag 5 #@FRTSĂ&#x2021;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;+HRAN@ Ă&#x201E;#DSĂ&#x201E;L@TQHRJDĂ&#x201E;JU@QSDQĂ&#x201E; KE@L@ Ă&#x201E; D Belem-tĂĽrnet og Hieronymusklosteret Dag 6-9 Egne opplevelser Dag 10DVakker kjøretur til Cabo da Roca og det arkitektonisk enestĂĽende Sintra Dag 11-15 Egne opplevelser Dag 16 #@FRTSĂ&#x2021;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;Ă&#x2020;RJDQAXDMĂ&#x201E;2DRHLAQ@ Ă&#x201E; YDSÂŞNĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;2DSĂ&#x20AC;A@K Ă&#x201E; HVinsmaking pĂĽ vingĂĽrd Ă&#x201E; Ă&#x201E; opplevelserĂ&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Dag 17-18 Egne Dag 19-20 Mulighet for todagerstur til Porto (ikke inkl.) Dag 21-22 Egne opplevelser Dag 23 ,TKHFGDSĂ&#x201E;ENQĂ&#x201E;GDKC@FRTSĂ&#x2021;TJSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;EDRSMHMFRAXDMĂ&#x201E;Â?AHCNR Ă&#x201E; -@Y@Q°, Batalha og pilegrimsstedet FĂĄtima (ikke inkl.). Dag 24-28 Egne opplevelser Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Dag 29 Lisboa â&#x20AC;&#x201C; Oslo

Les mer pĂĽ www.albatros-travel.no/fag info@albatros-travel.no Vennligst opplys reisekode LR-FAG

 

 

 

 



     PRISEN INKLUDERER     lĂ&#x201E;2J@MCHM@UHRJĂ&#x201E;QDHRDKDCDQ

 









lĂ&#x201E;%KXĂ&#x201E;.RKNĂ&#x201E;mĂ&#x201E;+HRAN@Ă&#x201E;SQĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E;3 /Ă&#x201E;     lĂ&#x201E;4SĂ&#x2021;TJSDQĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;SQ@MRONQSĂ&#x201E;HEžKFDĂ&#x201E;OQN     gram    lĂ&#x201E;(MMJU@QSDQHMFĂ&#x201E;HĂ&#x201E;CDKSĂ&#x201E;CNAADKSQNLĂ&#x201E;SHKlegg for enkeltrom) lĂ&#x201E;'@KUODMRINMĂ&#x201E;EQNJNRSĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;LHCC@F lĂ&#x201E;4SĂ&#x2021;TJSDQĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;$RSNQHK Ă&#x201E;+HRAN@ Ă&#x201E;2HMSQ@Ă&#x201E;NFĂ&#x201E; Setubal lĂ&#x201E;2J@SSDQĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;@UFHESDQ

Reis med oss â&#x20AC;&#x201C; Albatros Rundreiser med reiseleder. Mer enn 25 ĂĽrs erfaring! Besøk oss pĂĽ www.albatros-travel.no Ă&#x2026;PNINGSTIDER: Mandagâ&#x20AC;&#x201C;fredag 8:30-17:00. Ring pĂĽ 800 58 106 Medl. DK RGF


I Rælingen kommune er to av tre flyktninger i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram, mye takket være det gule huset i Sætervegen. Der stiller de strenge krav dynket i kjærlighet og omsorg. TEKST: ELISABETH ARNET FOTO: WERNER JUVIK

med

Hus håp L VARM OG STRENG: Leder Narges Pourzia

ukten av varm, krydret mat møter oss når vi trår over terskelen til huset der Flyktning- og inkluderingstjenesten holder til i et helt vanlig boligstrøk i Rælingen. Stua er innredet hjemmekoselig med to hyggelige sittegrupper, i spisestua er langbordet dekket til lunsj. De små soverommene er gjort om til kontorer for de ansatte. Etter hvert syder det av kvinner fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Iran. Torsdager er dagen da det arrangeres kvinnegruppe på huset. Norske kvinner fra Lions og Røde Kors møter annen hver gang for å snakke norsk med kvinnene. I tillegg arrangerer de turer. Forleden tok de med barnefamiliene til Langedrag. Røde Korskvinnene har også servert fårikål og bløtkake. Myndig varme Og midt i myldret av farger, latter og høye stemmer går sjefen i huset, Narges Pourzia, rundt og snakker med nye og gamle kjente. De gnistrende, brune øynene utstråler

34 < Fagbladet 6-7/2013

OMSORG: Amna Haj Mohamud fra Eritrea har arbeidspraksis i huset. Alle kan komme til Amna med sine problemer, hun er «mor» til alle og lager verdens beste mat. Hun vet hva hver enkelt liker.

myndig varme. Den iranske kvinnen kom til Norge for 25 år siden og vet hvordan det er å være ny og språkløs i et fremmed land. Egenerfaring, kombinert med utdanning som sosionom og videreutdanning i flerkulturell forståelse, gir henne den autoriteten hun trenger. – Vi som jobber her, vet hvor viktig det er å stille krav til flyktningene, pushe dem litt, sette mål og myndiggjøre dem. Mange av dem er ensidig opptatt av sine rettigheter. De viser til at de er kommet til et demokrati, der de selv


Velferdsfakta i Rælingen • Kommunen har rundt 16.000 innbyggere, 18 prosent innvandrerandel. • Kommunestyrevedtak på å bosette ti flyktninger i året. Mange ender opp med å kjøpe seg egen bolig. • Har begrenset med arbeidsplasser. Mange må til nabokommunene for å få arbeid. • Blant de 20 beste kommunene i landet når det gjelder å få flyktninger i jobb og utdanning etter introduksjonsprogrammet, med sine 75 prosent. Regjeringens mål er at 55 prosent skal gå direkte over i arbeid eller utdanning etter endt program.

bestemmer. Det er vår oppgave å gi den informasjonen og støtten de trenger for å ta de riktige valgene, sier Narges. Tøff kjærlighet Og flyktninger som lykkes, holdes fram som lysende forbilder og møter selv opp og forteller. Det gjør inntrykk når en av kvinnene står fram og forteller de andre hvordan hun kranglet masse med Narges i starten,

hvordan hun følte seg presset. Hvordan Narges maste på henne om å være tålmodig, om å jobbe hardt mot målene sine, sa at jobb og bolig ville komme etter hvert. Og så gjorde det akkurat det. – Ja, det er ikke alltid trivelig å stille krav. Mange blir sinte. Men etter hvert forstår de at vi vil dem vel. Vi pøser på med omsorg og kjærlighet. Hvis ikke, får de bare piggene ut, forklarer Narges. En av kvinnene på huset hadde mange psykososiale Fagbladet 6-7/2013 < 35


Introduksjonsprogrammet • Rett og plikt til å delta for nyankomne flyktninger. • Ikke for arbeidsinnvandrere og deres familier. • Individuell tilpasning. • Skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk og forberede for yrkesliv eller utdanning. • Varer i inntil to år, unntaksvis tre. • Obligatoriske, avsluttende prøver.

plager og brukte helseplagene til å unngå alle krav om deltakelse og jobbrettet aktivitet. Da hanket teamet inn en lege som undersøkte henne grundig og som fant ut at hun ikke var sykere enn at hun kunne jobbe litt også. Hun fikk beskjed om at hvis hun ikke møtte til jobbaktivitet, ville hun få mindre utbetalt. Tøff kjærlighet, kaller Narges det. Obligatorisk leksehjelp Rælingen har inngått et interkommunalt samarbeid med Skedsmo kommune om introduksjonsprogrammet. All dag-aktivitet i programmet skjer i Skedsmo. Men i det gule huset i Rælingen skjer det også masse, som et supplement til introduksjonsprogrammet. De forebyggende aktivitetene i huset blir for noen gjort obligatorisk ved å innlemme dem i deres individuelle plan. Noen får obligatorisk leksehjelp på planen sin hvis de ikke jobber bra nok alene. Teamet samarbeider med Nav om å finne praksisplasser, men skaffer også arbeidspraksis på egenhånd. Grunnskole på egenhånd I Rælingen lar man ikke godt voksne kvinner med forsørgeransvar ta grunnskoleutdanning som en del av introduksjonsprogrammet. Grunnutdanningen må de ta ved siden av jobbaktivitet. – Ved å la introduksjonsprogrammet dreie seg om grunnskoleutdanning, oppnår vi kanskje bare at kvinnen står igjen med to år i grunnskolen, men uten arbeidserfaring. Ingen får jobb med den bakgrunnen. Det er r ister og Sp-leia kommunalmin t de til ag dr te bi ndet sitt viktigas – Kva er Fagforbu ennom ti år? gj et nn fu am ss norske velferd ig alliert i har vore ein vikt – Fagforbundet sin økonomi, e an yrke kommun r arbeidet for å st velferdsteneste sskapstilbod og sikre gode felle g.  ot sentraliser in t raudgrøne og i kampen m dragsytar til de bi ig kt vi n ei er t de kken mot New un iti rb kr – Fo spiss i system yd sp n ei er t idet for å De samarbeidet. ktive i samarbe t, og er konstru en m ge na Ma Public . ternativ til dette utvikle gode al

sete Liv Signe Navar

36 < Fagbladet 6-7/2013

bedre å tenke jobbpraksis, som også gjør at du lærer norsk raskere. Så får de ta grunnskolen etter hvert på egenhånd. Noen protesterer mot det. De snakker om sine rettigheter. Men da forteller Narges dem at de har rett til å ta grunnutdanning, men ikke rett til å få betalt for det. Hjelper med startlån Også når det gjelder bolig, tenker de nytt i Rælingen. Mens enkelte kommuner har vansker med å få muslimer til å ta opp lån med renter fordi det strider mot deres religion (det anses som haram, dvs. forbudt), så har teamet klart å overbevise flyktningene om at de er like gode muslimer med lån. I tillegg gir egen bolig stabile boforhold for barna deres. Med en gang de får inntekt, hjelpes de med å få startlån i kommunen. – En av våre analfabeter fikk praksisjobb i butikk. Han kunne ikke veldig godt norsk, men lærte seg sosiale koder i arbeidsgruppa vi har på huset. Han var blid, imøtekommende, hjelpsom med de gamle damene i butikken. Sjefen var kjempefornøyd og han endte opp med fast jobb. Nå har han tatt opp lån og kjøpt seg egen bolig, forteller Narges. Ser mulighetene Huset og tilbudene er ikke bare for nyankomne flyktninger, men for alle med innvandrerbakgrunn. – Flyktninger og innvandrere føler eierskap til huset. Det er noe helt annet å komme hit enn å oppsøke et upersonlig kontor med tilmålt tid. Her blir vi kjent, og vi som jobber her ser hele mennesket, vi ser muligheter og ressurser, ikke bare begrensninger, sier Narges Pourzia.

FORBILDE: Mariam Abdi Ali (t.h.) kom til Norge fra Somalia i 2007. Helseproblemer har hindret henne i å jobbe, men Mariam bidrar med omsorg for alle og er en fin rollemodell, sier helsesøster Siv Gahrmaker.


Fagforbundet info mai 2013 • Foto: Jan Lillehamre

Som medlem av Fagforbundet er jeg klar til å vise muskler når det trengs. Fordi det er viktig med ei regjering som står på arbeidstakernes side, skal jeg bruke stemmeretten den 9. september. Gjør det du også!


Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Jorun Bjerke Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Musikk på jobben SPØRSMÅL: Noen av oss syns det er hyggelig med musikk når vi jobber, mens andre syns det er svært forstyrrende. Vi som liker å høre musikk, syns det øker trivselen. Hvilke hensyn må vi ta? Hvem sin trivsel er viktigst? P.M. SVAR: Dette er nesten et uløselig problem, slik du beskriver det. Musikk preger store deler av vår våkne tilstand: på radioen, i heiser, på butikken, og på serveringssteder. For enkelte, som blant andre landslagstrener Egil «Drillo» Olsen, er all musikk å betrakte som støy og uønsket lyd. For langt flere er uønsket musikk forstyrrende. Vi har et godt forhold til sjangere som vi liker, men føler all muzaken som strømmer ut fra skjulte høytalere som støy. Dette er forhold jeg syns du skal legge vekt på. Om produksjons- eller kontorlokalene i seg selv fram-

bringer støy, vil uønsket musikk bli en tilleggsbelastning. Så skjønner jeg godt at noen ønsker musikk til arbeidet. Selv har jeg god musikk (altså det jeg selv mener er god musikk) til arbeidet mitt hjemme. Samtidig aksepterer jeg glatt å ha det musikkløst på jobben. Mange forskere hevder at musikk

i passende doser fremmer produktiviteten, altså at arbeidet glir lettere og at trivselen øker. Det sies i tillegg at ulik musikk skaper ulik produktivitetsgevinst. Mozart i fjøset – sies det – fører til høyere melkeproduksjon. Rolig

klassisk musikk bidrar til økt plantevekst. Vi bør nok ikke overføre disse forskningsfunnene til menneskelig aktivitet uten videre. Alle fortjener respekt for sine behov. Ta utgangspunkt i at det ikke er naturgitt at vi skal ha musikk i alle situasjoner i livet. At det kan være stor forskjell på arbeid og fritid. Så håper jeg at alle kan akseptere at det er litt musikk på arbeidet. Deretter syns jeg dere skal bli enige om en ordning med musikkfrie tider, at det er variasjon i musikken, og at den ikke står på så høyt at den forstyrrer vanlig tale. Om det ikke går, og du vil ha musikk til arbeidet, gjenstår vel bare bruke hodetelefoner. Det igjen må også veies opp mot eventuelle sikkerhetshensyn og krav til kommunikasjon med dine kolleger. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Betale fellesgjelden på leilighet nå? Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

38 < Fagbladet 6-7/2013

SPØRSMÅL: Jeg har solgt en selveierleilighet og kjøpt en ny i et borettslag med individuell nedbetalingsordning (IN) for fellesgjelden. Lønner det seg å betale ned fellesgjelden? T. SVAR: Individuell nedbetaling betyr at du kan betale ned hele eller deler av din andel av fellesgjelden i borettslaget, noe som gir deg lavere fellesutgifter. Aller først må du finne ut om borettslaget har en sikringsordning for felleskostnader. Uten slik sikring risikerer du ved en

konkurs i borettslaget å tape alt du har betalt ned. Hvis det er salgsgevinsten du vurderer å bruke kan en slik nedbetaling lønne seg om renta på fellesgjelden er høyere enn innskuddsrenta du får i banken eller avkastningen du oppnår på annen plassering. Du kan ikke kreve pengene tilbake om du skulle trenge dem om noen år. Nedbetaling etter IN-ordningen er irreversibel, både for deg og framtidige eiere. Når du en gang skal selge

leiligheten, må kjøper finansiere et større beløp enn om du hadde beholdt fellesgjelden. Det kan gjøre leiligheten mer tungsolgt. Du må selv finne ut hvilke momenter som veier tyngst for deg, men jeg tror det beste er å beholde fellesgjelden. Da nyter du godt av den lave lånerenta i borettslaget samtidig som du har solid økonomisk handlerom med penger på bok. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Større stilling SPØRSMÅL: Jeg har de siste fem årene arbeidet på tre ulike demensavdelinger i samme kommune. Jeg startet i en stilling på 13,2 prosent som assistent i helgene, og i 2011 fikk jeg fagbrev som helsefagarbeider. Mitt største ønske er å få en større stilling. Første gang jeg søkte en ledig stilling som helsefagarbeider, gikk den til en assistent. En ny stilling skulle lyses ut, men det skjedde ikke, og jobben gikk til en som hadde kortere ansettelsestid i kommunen enn meg. Det har også vært andre ledige stillinger som er blitt besatt uten at de har vært lyst ut. Hvordan er reglene for å få utvidet stillingen sin? Har jeg etter fem år på tre ulike avdelinger noe juridisk grunnlag for å kreve større stilling, og har kommunen lov å ansette folk uten at ledige stillinger blir lyst ut. Når en stilling som helsefagarbeider er lyst ut, har da kommunen lov til å ansette en assistent i stillingen? W.A.J.

SVAR: Ja, alle deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling i kommunen, se arbeidsmiljølovens § 14-3 og hovedtariffavtalen mellom KS og Fagforbundet § 2 pkt. 2.3.1. Dette innebærer at du skal tilbys ledige stillinger, framfor at kommunen ansetter nye arbeidstakere. Du har bare fortrinnsrett til ledige stillinger du er kvalifisert for. Det er ikke et krav at du er best kvalifisert, kun et krav om at du har de nødvendige kvalifikasjonene som stillingen krever. Andre ansatte i kommunen kan ha fortrinnsrett før deg. Dette gjelder ansatte som har

Lov og rett på jobben

fått redusert eller oppsagt sin stilling som en følge av driftsinnskrenkninger. Fortrinnsretten kommer dessuten ikke til anvendelse der ansatte omplasseres innad i kommunen. Dette gjelder ansatte med redusert arbeidsevne eller ansatte som står i fare for å bli oppsagt på grunn av driftsinnskrenkning. Der flere deltidsansatte krever fortrinnsrett til en stilling, løser ikke loven hvem som skal velges, og det er antatt at dette ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. I kommunen er man forpliktet til å følge hovedtariffavtalens pkt. 2.2 om at det i første rekke skal tas hensyn til kvalifikasjoner. Når de deltidsansatte som søker stillingen for øvrig står likt, skal kommunen foretrekke den søker som har lengst ansiennitet i kommunen. Du må selv kreve fortrinnsrett til en stilling. Får du ikke medhold av arbeidsgiver i kravet om fortrinnsrett, kan du skrive en klage til tvisteløsningsnemnda senest fire uker etter at arbeidsgiver avslo ditt krav, eller be tillitsvalgte tviste saken med basis i reglene i hovedtariffavtalen. Loven pålegger kommunen å informere om ledige stillinger, og etter hovedtariffavtalens pkt. 2.3.1 skal kommunen alltid utlyse stillinger internt der det antas at det fins kvalifiserte søkere blant de deltidsansatte. Utlysningsteksten er bindende. Det innebærer at dersom kommunen har lyst ut en stilling som helsefagarbeider, kan den ikke ansatte en assistent uten denne utdanningen. Jorun Bjerke, advokatfullmektig hos forbundsadvokatene

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Sykmeldt – kan arbeidsgiver si deg opp? Å være sykmeldt er som regel en påkjenning, og den blir ikke mindre hvis du risikerer at arbeidsgiver ønsker å avslutte arbeidsforholdet på grunn av høyt fravær. Hovedregelen er at du som arbeidstaker ikke skal kunne sies opp på grunn av at du er blitt syk. Arbeidsmiljøvloven (aml) § 15-8 gir deg et særskilt oppsigelsesvern de første 12 månedene. Denne bestemmelsen er sammenfallende med reglene i folketrygdloven om retten til sykepenger. I denne «verneperioden» kan ikke oppsigelse begrunnes med arbeidstakerens sykdom. Dette utelukker ikke at arbeidetaker kan sies opp av andre årsaker, men beviskravene er strenge for å sikre at det ikke er sykefraværet som er den egentlige årsak. Etter at ansatte har vært sykemeldt i 12 måneder, er det en nokså vanlig misforståelse blant arbeidsgiver at det er fri adgang til å si opp den sykmeldte. De vanlige saklighetsvurderinger i forhold til enhver oppsigelse etter aml § 15-7 skal legges til grunn også da. Arbeidsgiver er forpliktet etter aml § 4-6 til å tilrettelegge for en arbeidstaker med redusert arbeidsevne, og skal så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Selv om arbeidsgiver har oppfylt tilretteleggingsplikten, vil sykdom kunne være en saklig grunn for oppsigelse. Viktige momenter i vurderingen er sykefraværets lengde, de problemer dette volder for arbeidsgiver og tidspunkt for når arbeidstakeren kan være helt eller delvis tilbake i arbeid. Jeg ser ut i fra de tilfellene vi får inn til vurdering at det er flere saker hvor arbeidsgiver viser til andre årsaker til oppsigelse enn sykefravær, men hvis sykefraværet har vært medvirkende til beslutningen, vil ikke dette bli ansett å være saklig i forhold til lovens regler. Erfaring tilsier at det er viktig å få til en god dialog med arbeidsgiver. Utprøving og tilrettelegging kan være vesentlig for din yteevne, og jo bedre kommunikasjon, desto større sjanse er det for å lykkes med noe som kan bli bra for deg i det videre arbeidslivet.

Fagbladet 6-7/2013 < 39


Fotoreportasjen Foto: ARKIV Tekst: PER FLAKSTAD

1

Det

store

mangfoldet Fagforbundet har over 330.000 medlemmer. Du finner dem overalt hvor det skal ytes offentlige tjenester. De er høyt og lavt, ute og inne. Her er en bildekavalkade med medlemmer i noen av Fagforbundets over 100 yrkesgrupper som Fagbladet har møtt gjennom ti år.

3


Foto: Kristin Rødland Buick Foto: Werner Juvik

2 1 Muhammad Alawi bruker ikke flosshatten, da tror barna at han er tryllekunstner. Men å hindre brann er

kanskje så godt som trylling for voksne. Foto: Eivind Senneset

Foto: Erik M. Sundt

2 Bela Csorba må være tidlig på’n for å få vekk snøen på skoleplassen før elevene kommer. 3 På Haukeland sykehus sørger 51 ansatte for å vaske 2,6 millioner kilo tøy i året. 4 Paramedic Jørgen Løvaas opplevde en sjåførs verste mareritt da ambulansen krasjet under utrykning.

4


8

Foto: Greg Rødland Buick

Foto: Werner Juvik

Fotoreportasjen

5 Foto: Erik M. Sundt

9


Foto: Linda Bournane Engelberth

Foto: Bente Bjercke

6 5 Kristin Hoel Trandum og mange andre av Fagforbundets medlemmer arbeider med multihandikappede

mennesker, der hvert lille framskritt er en stor seier! 6 Fagforbundets medlemmer holder Norge – i dette tilfellet trikken – i gang mens vi andre har fri eller sover. 7 Atle Grimstad må ofte arbeide under bakken for at vi andre skal ha et kloakksystem som fungerer. 8 Berit Brekkhus ved Evanger aldersheim laget mat for mennesker, ikke for «kunder» og «klienter». Men så

ble kjøkkenet nedlagt, og maten begynte å komme i vakuumpakker. 9 Barnepleier Janne Kronstrand og hennes kolleger har vakt 24 timer i døgnet for å ta vare på nyfødte, små

menneskebarn. 10 Det er alltid liv og røre på Boxåpner kultursenter i Trondheim der Sivert Aas jobber som barne- og ung-

7

domsarbeider.

Foto: Ole Morten Melgård

Foto: Erik M. Sundt

11 Fagforbundet organiserer over 26.000 renholdere.

10

11


Foto: Morten Holm, Scanpix

Fotoreportasjen

12

De ansatte må ut i all slags vær og ordne opp når problemer oppstår. Bokbåten Epos har stampet seg fram til lesehester på vestlandskysten siden 1959. SFO-ansatte, som Kristin Brandbu Pettersen, arbeider i skjæringspunktet mellom læring og lek. Eileen Josefsen og de andre dyrepleierne er de første du møter hos veterinæren. 16 Det er vår i Stavanger, og Egil Bowitz er i full gang med å lappe veien etter vinterens herjinger. 12 13 14 15

15

Foto: Anita Arntzen

13

16


Foto: Werner Juvik

Fotoreportasjen

17

21 Ved Bergan sykehjem i Kristiansund sparte kommunen penger på å

skal få de gode opplevelsene i et av Norges nye praktbygg. 18 Det gjelder å være årvåken for å følge med på alle som svømmer i Drammensbadet. 19 Eva Aamodt Løkken sørger for matkos i Berger barnehage i Bærum. 20 I fjor fikk Nesodden nye lokaler som bibliotekarene Turid Turbekmo, Karianne Reite, Marianne Bakkene, sekretær Erika Perez og bibliotekar Sissel Bjerklund trives i.

ansette flere. Pleierne på bildet er Aud-Randi Ørbog (t.v.) og Dobrena Heggelund. 22 Trepleier Torill Iren Bakkebø arbeider høyt over bakken. 23 Trim og trening på arbeidsplasser bidrar til å holde folk friske. I Fusa kommune er dette satt i system, og på Fusa bo- og behandlingssenter går treningen for full musikk.

Foto: Werner Juvik

17 Fagforbundets medlemmer arbeider i kulissene for at operapublikummet

20

21


Foto: Ole Morten Melg책rd

Foto: Per Flakstad

18 19

Foto: Erik M. Sundt Foto: Eivind Senneset

22

23

ndt M . Su

Foto: Erik M. Sundt

Erik Foto:


colourbox.com

Finanskrisa vil ramme Norge Finanskrisa vil ramme Norge før eller senere. Med høyrepolitikk vil den ramme oss hardere, mener Bent Sofus Tranøy, som forsker på økonomisk politikk. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Større krise med Frp ved roret Ifølge Tranøy er ikke spørsmålet hvorvidt den økonomiske krisa når Norge, men når. Og hvor hardt? – Det avhenger av hvem som sitter ved makta, sier Tranøy, som mener effekten av finanskrisa vil ramme det norske arbeidslivet hardere hvis Frp får Finansdepartementet. – Vi kan regne med at en blå-blå regjering svekker arbeidsfolks rettigheter over hele linja. De vil svekke arbeidsmiljøloven, og åpne for mer vikarbruk, flere arbeidstimer og mer importert arbeidskraft, sier han. Han mener Høyre seiler under falskt flagg når de kaller 48 < Fagbladet 6-7/2013

denne politikken å «myke opp reglene for arbeidstid og for midlertidige ansettelser». Professoren frykter en totrinns rakett fra en eventuell blå regjering. Først svekkes velferdsstaten, noe som gjør Norge dårligere rusta når krisa kommer. – De kommer til å kaste penger til privatiseringsprosjekter og prestisjeprosjekter i regi av offentlig-privat samarbeid (OPS). Da blir det mindre penger igjen den dagen vi trenger raske krisetiltak, advarer han. I neste omgang tror Tranøy at Høyre/Frp kommer til å bruke krisa som en unnskyldning til å kutte mer i offentlig sektor. Elitens kuttpolitikk Tranøy sammenlikner dette med hvordan krisa i Europa begynte i en finanssektor som hadde vokst seg for stor. I stedet for å kutte i finanssektoren, ble krisa brukt som unnskyldning til å kutte offentlig sektor. – Når du ser krisetiltakene i Europa, bør du stille spørsmål om hvilke grupper de som sitter med makta nedover i Europa er opptatt av, sier han, og legger til at sparetiltakene den europeiske befolkningen utsettes for virker mot sin hensikt. Av de unge som skal nedbetale gjelda, flytter de flinke ut og de minst flinke går arbeidsløse hjemme, for å si det brutalt, sier han. En offentlig finansiert velferdsstat og høy sysselsetting er et godt forsvar mot finanskrise og kuttpolitikk, ifølge statsviteren.

Foto: Eivor Eriksen

– Jeg håper virkelig vi unngår å få en regjering til høsten som vil misbruke arbeidsløshet til å svekke lønnsmottakernes rettigheter, sier Bent Sofus Tranøy, professor i statsvitenskap. Tranøy frykter at den langvarige økonomiske krisa i store deler av Europa vil føre til økt arbeidsløshet i Norge. Professoren ved Høgskolen i Hedmark og Markedshøyskolen er skuffet over hvor lite påvirket norske velgere virker å være av den økonomiske krisa i Europa. Mens overskrifter om økonomisk kollaps, eurokrise og folkelig opprør mot sparetiltak fortsatt preger nyhetsbildet i Europa, har vi i Norge først og fremst kunnet lese om fordelene ved stupende eurokurs på vår personlige økonomi.

«Effekten av finanskrisa vil ramme det norske arbeidslivet hardere hvis Frp får Finansdepartementet.» Bent Sofus Tranøy, professor i statsvitenskap.


Norges kriserespons Kraftige finanspolitiske stimuleringer: Økt offentlig forbruk og investeringer. I tillegg til en egen krisepakke på 20 milliarder kroner, økte bruken av petroleumsinntekter kraftig i 2009. Det er det eneste året den rødgrønne regjeringen har gått ut over handlingsregelen. Norske finansinstitusjoner er underlagt reguleringer som er strengere enn det som er vanlig internasjonalt. Norske husholdninger har høy gjeld som følge av den norske boligpolitikken. Kombinasjonen høy gjeld og flytende rente gjør at rentenedsettelser gir raskere og kraftigere utslag i privat konsum enn i andre land. Selvstendig pengepolitikk og større frihet i rentesettingen fordi vi ikke er med i eurosamarbeidet.

colourbox.com

Offentlig forvaltning av petroleumsinntektene: Gradvis innfasing av oljepengene og høy offentlig sparing gir Norge mulighet til å stimulere økonomien kraftig for å holde etterspørselen oppe i nedgangstider. Handlingsregelen gir rom for at statsbudsjettet kan få tilført fire prosent av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt ved årets begynnelse. Målet med handlingsregelen er en bærekraftig forvaltning av petroleumsformuen, slik at den også kommer framtidige generasjoner til gode. Godt utbygde fellesskapsordninger: Blant annet arbeidsløshetstrygd bidrar til å motvirke etterspørselfall som følge av økt ledighet og reduserte skatteinntekter.

Kilde: Fafo-rapport, Ombyggingens periode, Landrapport for Norge 1990–2012

FINANSKRISA Utbruddet av den globale finanskrisa etter at Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008, medførte økende ledighet, redusert sysselsetting, valutauro, fall i aksje- og energipriser og BNP-fall i hele verden. Finanskrisa gikk deretter over i en realøkonomisk krise og en gjeldskrise, der mange europeiske land har vært hardt rammet. De negative effektene vært langt mindre enn for de fleste andre land. Kilde: Fafo rapport, Ombyggingens periode, Landrapport for Norge 1990–2012

– EU-landenes regjeringer svekker arbeidsfolks rettigheter samtidig som arbeidsløsheten er høy. Jeg tror en blå-blå regjering i Norge vil jobbe systematisk for det samme, sier Tranøy. Reddet av olje og stor offentlig sektor Øyvind Berge i Fafo har forsket på Norges reaksjon på finanskrisa. – Det er mange forklaringer på at Norge har kommet så godt ut av krisa. Vår næringsstruktur, med den store olje- og gassproduksjonen, er viktig, men politiske og institusjonelle forhold har også hatt stor betydning, sier Berge. Han mener den norske kriseresponsen skilte seg fra tiltakene i nabolandene ved at den rettet seg mot økt offentlig forbruk og investeringer, heller enn skattelette. – Økt offentlig forbruk er mer effektivt enn skattelette for å styrke økonomien. De ekstra midlene som oppstår ved skattelette, blir ofte brukt til sparing eller til å kjøpe billigere varer i utlandet, sier Berge. Selv om responsen ville sett annerledes ut med en

annen regjering, legger Berge vekt på at alle i Norge nyter godt av handlingsrommet vi har gjennom sparing i oljefondet. – Hvordan – og hvor raskt – petroleumsinntektene skal fases inn i norsk økonomi, er fortsatt gjenstand for debatt. Det går et hovedskille mellom Frp, som mener det er rom for å bruke mer av pengene, på den ene siden, og alle de andre partiene på Stortinget på den andre, avslutter Berge. Rike, men sårbare Bent Sofus Tranøy påpeker at olja også gjør oss sårbare. – Vi kommer til å få problemer. Når Europa lider, og verdensøkonomien ikke er spesielt frisk, er det grunn til å tro at oljeprisen vil falle, sier Tranøy og legger til at oljemarkedet også sannsynligvis vil forandre seg med USAs utvinning av skiferolje. – Når oljeprisen faller, vil flere merke finanskrisa, og vi risikerer at boligbobla sprekker samtidig, advarer professoren i statsvitenskap. Fagbladet 6-7/2013 < 49

>


Hellas 2013

Familielivet preges av krisa Hjemme hos den lille familien i Athen har finanskrisa krøpet helt inn i kjøleskapet. Lønna er kuttet med en tredel, og hverdagen preges av bekymringer for både jobb og familie. Tekst: ELINDA LABROPOULOU Foto: GIORGOS MOUTAFIS

Despina Koutsoumba var bekymret for framtida da Fagbladet møtte henne i Athen for tre år siden. Nå er framtida her – og den er blitt enda verre enn hun fryktet.

BEKYMRET FOR FRAMTIDA: Selv i en familie med to inntekter, er det hardt å få pengene til å strekke til i dagens Hellas, forteller Despina Koutsoumba, her med datteren Eleni (8).

Ikke råd til husleia

Krisa kryper inn i kjøleskapet

Som arkeolog og ansatt i det greske kulturdepartementet har Despinas månedslønn blitt kuttet fra 1300 euro for tre år siden til 870 euro i dag. Samtidig har skattene økt. Konsekvensen er at Despina og familien ikke lenger klarte å betale husleia der de bodde da vi møtte dem sist. Sammen med mannen og deres åtte år gamle datter har hun flyttet til en mindre og billigere leilighet: – Svigerforeldrene lot oss overta sin leilighet, så flyttet de til en enda mindre, forteller Despina og legger til: – Og husk at vi har to inntekter i familien. Hva med de mange familiene som ikke har inntekt i det hele tatt?

– Matvanene våre har også blitt påvirket av krisa, sier Despina, og viser oss det beskjedne innholdet i kjøleskapet. – Vi spiser mye av det samme som før, men kutter hele tida for å spare. For eksempel spiser vi mindre kjøtt og mer ris og poteter. Og vi spiser aldri ute lenger. – De fleste grekere har blitt tvunget til å endre kostvanene sine, noe som er synlig i gatene når det nærmer seg stengetid på markedene. Da settes prisene ned, og folk samles i lange køer.

Tusenvis av offentlig ansatte må gå Over en million grekere har mistet jobbene sine, og arbeidsløsheten er 28 prosent. Ungdomsløsheten er skyhøy – over 65 prosent. Framtidsutsiktene er at 12.500 offentlig ansatte må gå innen utgangen av 2014. Despina frykter at det vil fo Fa , er ed ramme hennes familie: instituttl t Tone Fløtten ste bidrag til de tig vik s et nd – Både på jobben og bu – Hva er Fagfor ti år? funnet gjennom am ss rd lfe ne hjemme bekymrer vi oss ve ne e norsk t i disk usjo e engasjemente tte – Det utrettelig konstant for framtida. De g. funnets utviklin dets un rb om velferdssam fo d ve Mannen min jobber ne fremst til sy kommer først og ndre tusen hu re fle til på kontrakt på uniår ilk re gode arbeidsv n sterke vektde i innsats for å sik så og en versitetet, og han står m ssektoren, spørsmål ansatte i velferd lferdspolitiske ve om ap sk i fare for å miste nn t ku leggingen av øk g. ing og utdannin jobben. gjennom forskn 50 < Fagbladet 6-7/2013

Hjerneflukten er verst Det aller verste utslaget av finanskrisa er likevel at tusenvis av grekere ikke har andre muligheter enn å forlate landet, mener Despina. – «The brain drain» er enorm. Jeg har mange venner og kolleger som har flyttet til utlandet. I Hellas har de mistet håpet for de neste tjue årene. – Den høye ungdomsløsheten fører til at vi mister en hel generasjon.

Fryser i klasserommet I vinter var klasserommene på skolen der datteren Eleni går uten oppvarming i flere dager fordi regjeringen ikke kunne gi garantier til strømleverandørene. Utdanningsdepartementet har innført skolemåltider etter at lærerne rapporterte om et økende antall som barn som besvimte av sult. – En dag vil vi sannsynligvis stå overfor dilemmaet om vi skal betale regningene våre eller gi barna mat. Og vi vet alle hva svaret vil bli.

Oversatt og bearbeidet av Sidsel Hjelme


Kurs

Sør Ă&#x2DC;st

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

FAGSKOLE HELSE OG MILJĂ&#x2DC; Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus t"MESJOH IFMTFBLUJWPNTPSH Gra t3FIBCJMJUFSJOH tis t#BSTFMPHCBSOFQMFJF utd an t,SFGUPNTPSHPH nin g! MJOESFOEFQMFJF t1TZLJTLIFMTFBSCFJE ,MBTTFSPNTCBTFSUVOEFSWJTOJOHQĂ&#x152; EFMUJELPNCJOFSUNFEKPCCTÂ&#x201C;LOĂ&#x152; Fortløpende opptak.

start høst 2013 â&#x20AC;˘ Psykisk helsearbeid â&#x20AC;&#x201C; planlagt oppstart i Drammen og Gol. â&#x20AC;˘ Kreftomsorg og lindrende pleie â&#x20AC;&#x201C; planlagt oppstart i Drammen og Tønsberg. â&#x20AC;˘ Miljøarbeid innen rus â&#x20AC;&#x201C; planlagt oppstart i Drammen og Tønsberg. â&#x20AC;˘ Rehabilitering â&#x20AC;&#x201C; planlagt oppstart i Hønefoss. â&#x20AC;˘ Helse, aldring, aktiv omsorg â&#x20AC;&#x201C; planlagt oppstart i Drammen. Utdanningen er godkjent av Nokut. Deltidsutdanning. Opptakskrav: Fullført videregĂĽende opplĂŚring fra studieretning helseog sosialfag. Studiet er gratis. (Utgifter til bøker og forbruksmateriell kommer i tillegg). Ta kontakt for pĂĽmelding og mer informasjon Tlf. 32213410 eller drammen@folkeuniversitetet.no

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formĂĽl ĂĽ støtte opplĂŚringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet fĂĽr dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lĂŚrlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gĂĽr inn i en studiesituasjon og derved fĂĽr redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderĂĽr. Det kan søkes om støtte til: â&#x20AC;˘ Utdanninger ved universiteter og høgskoler â&#x20AC;˘ Utdanninger i videregĂĽende skole og grunnskole (ny sjanse) â&#x20AC;˘ Etter- og videreutdanninger pĂĽ ulike utdanningsnivĂĽer â&#x20AC;˘ PraksiskandidatopplĂŚring â&#x20AC;˘ Yrkesfaglige kurs â&#x20AC;˘ Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger pĂĽ hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet pĂĽ 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderĂĽr. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet pĂĽ mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderĂĽr.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderĂĽr. Det kan søkes støtte til: â&#x20AC;˘ Kursutgifter â&#x20AC;˘ Eksamensutgifter â&#x20AC;˘ PĂĽkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) â&#x20AC;˘ Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: â&#x20AC;˘ Tapt arbeidsfortjeneste â&#x20AC;˘ Reiseutgifter â&#x20AC;˘ Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon pĂĽ alle utgifter i tillegg til dokumentasjon pĂĽ hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette ogsĂĽ bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderĂĽr. Søknaden mĂĽ fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes pĂĽ www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 6-7/2013 < 51


Kronikk

Vi liker å tro at alt er på stell i det norske arbeidslivet. Det er det ikke.

Seier for anstendig arbeidsliv Kristian Tangen Medlem i Fagforbundet, distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag.

52 < Fagbladet 6-7/2013

De siste årene har det blitt avdekket en rekke tilfeller av uanstendige arbeidsforhold og svært lave lønninger ved norske arbeidsplasser. I bransjer som renhold, bygg og anlegg, reiseliv, verftsindustri og transport er det avdekket lønninger helt nede i tre euro (vel 20 kroner) i timen. I tillegg har det skjedd stygge arbeidsulykker, og mange arbeidstakere har blitt tilbudt uverdige boforhold. I enkelte tilfeller har offentlig sektor v��rt oppdragsgiver. Slike overgrep mot arbeidstakere er sosial dumping. Oftest rammes arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge for å søke jobb og skape seg et bedre liv enn de kunne i sitt hjemland. At alle arbeidstakere uansett bakgrunn skal ha anstendige lønnsog arbeidsvilkår, er et solidarisk krav. Men arbeidsgiverne har ikke akseptert dette. Gjennom flere år har for eksempel NHO og flere verft ikke godtatt at tariffavtalene til norske verftsarbeidere også skal gjelde for utenlandsk arbeidskraft, såkalt allmenngjøring. Etter deres syn ville det være i strid med EØSavtalen å allmenngjøre framforhandlede rettigheter som fri kost, losji og reise. Da de tok saken til retten, tapte de i tingretten og lagmannsretten. Til slutt anket de til Høyesterett.

Tidligere i år kom høyesterettsdommen som slår fast at utenlandske arbeidere skal ha rett til lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkårene norske arbeidstakere har når en tariffavtale er allmenngjort. Det er en knusende seier for et anstendig arbeidsliv, og en av de viktigste rettsavgjørelsene i moderne tid. Hele allmenngjøringssystemet stod på spill – et system som skal sikre anstendige lønninger for all arbeidskraft. Dommen var også viktig for å fremme de seriøse bedriftene, og for på lengre sikt å kunne fjerne en konkurransevridning i arbeidsmarkedet. Det er bemerkelsesverdig at NHO og Norsk Industri heller ville gå til juridisk krig mot staten og fagbevegelsen for å forsvare de

Norge. Opparbeidede rettigheter i tariffavtalene ville ha blitt satt under et massivt press, noe som igjen ville svekket både den norske forhandlingsmodellen og frontfaget. Arbeidsgivernes frykt for at dommen i Høyesterett vil drive kostnadene i været, er sterkt overdrevet. Arbeidsinnvandringen har vært en berikelse for Norge. En berikelse arbeidsgiverne har kunne benytte seg av for å holde høy produksjon. Jeg kan ikke se hvordan det å betale alle arbeidstakere likt da skal være et problem. Fram til nå har problemene med sosial dumping særlig gjort seg gjeldende i privat sektor. Det kan fort endre seg. Vi ser allerede en økende bruk av vikarbyråer med utenlandsk arbeidskraft i store deler av offentlig sektor, og vi husker

«Bærebjelken i samfunnet er en godt utbygd velferdsstat og et velordnet arbeidsliv.» useriøse virksomhetene, enn å bli med på et felles krafttak for å sikre de seriøse aktørene like konkurransevilkår. Et annet resultat i Høyesterett ville ha åpnet for en underbetaling av utenlandsk arbeidskraft i et omfang vi tidligere ikke har sett i

godt de svært dårlige erfaringene fra pleie- og omsorgssektoren med konkurranseutsetting av sykehjem i blant annet Oslo og Klæbu. En rekke tiltak er iverksatt av regjeringen for å unngå at arbeidslivet blir delt i to, i et A- og et B-lag. Flere gode verktøy er kommet:


Foto: Geirmund Jor

1. januar i år trådte reglene som sier at innleide fra vikarbyråer skal likebehandles med fast ansatte, i kraft. Innleide vikarer skal altså ha minst like gode vilkår som de fast ansatte – alt annet er ulovlig. De nye reglene kom samtidig med regjeringens tiltakspakke for en mer seriøs vikarbransje, og ble aktualisert gjennom innføringen av EUs vikarbyrådirektiv. Og i mai kom de siste verktøyene med tiltakspakke 3 mot sosial dumping. Både verftssaken og likebehandlingsbestemmelsene viser at det er mulig å etablere gode verktøy i kampen mot sosial dumping også innenfor EØS-avtalens rammer. I åtte år har vi hatt en rødgrønn regjering som har stilt opp hver gang fagbevegelsen har bedt om nye verktøy. Erfaringene så langt er at EØS-avtalen ikke trenger å hindre vårt arbeid mot sosial dumping dersom myndighetene og fag-

bevegelsen bruker det handlingsrommet som fins. LO-kongressen støttet dette synet, og vedtok at EØS-avtalen danner grunnlag for LOs Europapolitikk. Nå blir det viktig å få støtte til synet om at ILOs konvensjoner går foran EØS-forpliktelsene. Den største trusselen mot et anstendig arbeidsliv er en borgelig regjering. Den trenger ikke å vedta radikale endringer i norsk arbeidslivslovgivning for å svekke kampen mot sosial dumping. Det holder at de sitter med hendene i fanget, så skyter utviklingen fart av seg selv. For et anstendig arbeidsliv må pleies og følges opp med gode virkemidler. Nye verktøy vil være viktig for å demme opp mot sosial dumping i nye deler av arbeidslivet, som offentlig sektor. Det har verken Venstre, Høyre eller Fremskrittspartiet vist et fnugg av interesse for.

JUBLET TIL SLUTT: Ludy Eale og Angelina Dahl fikk etterbetalt nesten en halv million kroner etter at det ble avslørt en rekke brudd på lovog avtaleverk da Adeccodrev Ammerudlunden i Oslo.

Alle har vi et ansvar for å fremme et anstendig arbeidsliv. Jeg vil minne oss i fagbevegelsen om fire ting: For det første at det nå er opp til oss å bruke de verktøyene vi har fått. For det andre at vi hele tida må se om vi kan finne nye forslag til verktøy som gjør kampen mot sosial dumping lettere. For det tredje at vår mulighet til å styrke fagbevegelsens innflytelse i vikarbransjen øker gjennom å organisere de ansatte. Og for det fjerde at det faktisk ikke er likegyldig hvem som sitter i regjeringskontorene. Bærebjelken i samfunnet er en godt utbygd velferdsstat og et velordnet arbeidsliv. Det er dette som gjør at vi topper listene over verdens beste land å bo i. Skal vi bygge videre på suksessformelen med den norske modellen, er vi avhengig av sterke og representative organisasjoner i arbeidslivet, og et fornuftig samspill mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene. Bare en felles innsats vil gi full seier for et anstendig arbeidsliv. Fagbladet 6-7/2013 < 53


Samarbeid moderniserer Lunner Tillitsvalgte, administrasjon og politikere samarbeider tett om å gi innbyggerne best mulig service. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

lea på seg, sier de på Hadeland. Det betyr å bevege seg. I Lunner kommune på Hadeland brukes uttrykket for å beskrive utviklingen av kommunen. Du må lea på deg for å komme videre! Det som er litt spesielt, er måten framdriften skjer på. Her har administrasjonen, politikerne og tillitsvalgte bestemt at de vil styre og utvikle kommunen sammen. Kommunen er en del av det nasjonale programmet Saman om ein betre kommune. Når alle de tre partene samarbeider, blir de enige om hvilken retning kommunen bør gå i, og det blir mindre krangling når beslutningene fattes. Uvanlig styringsform Administrasjonsutvalget, det tradisjonelle stedet for dialog mellom administrasjonen, politikerne og de tillitsvalgte i norske kommuner, er her like greit omgjort og omdøpt til et trepartsutvalg, der alle partene er likeverdige og har stemmerett. Slikt er uvanlig. Ordfører Harald Tyrdal (Ap) er overbevist om at trepartssamarbeidet er en god ting. – Beslutningene som fattes i dette utvalget, får en ekstra tyngde, noe kommunestyret er fullt klar over når det skal fatte sine beslutninger og prioriteringer. Klokere beslutninger Rådmann Tore Arild Molstad Andresen berømmer Fagforbundet for å ha tatt initiativet til trepartssamarbeidet. Uten dette hadde det vært mye tøffere å styre kommunen, tror han. – Trepartssamarbeidet er en god plattform for videre 54 < Fagbladet 6-7/2013

utvikling av kommunen. I tillegg er jeg overbevist om at beslutningene våre blir bedre når vi samarbeider, sier Andresen. For eksempel var 2013-budsjettet knalltøft, og kommunen måtte skjære ned med fire prosent i alle tjenestene. Fordi kuttene var forankret i trepartsutvalget på forhånd, skjedde de på en måte som også fagforeningene kunne akseptere, og ingen ble sagt opp. Mindre støy, bedre klima – Det ville blitt langt mer støy rundt disse kuttene om de ikke var blitt diskutert på forhånd, mener Hans Ivar Gustavsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Lunner. Han mener samarbeidet er særdeles viktig og betyr at de ansatte i kommunen blir hørt. Men han merker samtidig bekymringen fra medlemmer om at han kan «ende opp i senga» til motparten. – Faren er der for å bli mer opptatt av ordførerens og rådmannens interesser enn medlemmenes. Vi skal ikke glemme at vi er tre parter med ulike interesser, sier han. Ingen koseklubb Rådmannen slutter seg til denne virkelighetsbeskrivelsen. – Vi skal ikke være en koseklubb. Det er lov å ta opp uenigheter, det er lov å fortelle om virkeligheten sett fra ulike ståsted, påpeker Andresen. Et eksempel på at Fagforbundet har fått gjennomslag for sine interesser, er i forbindelse med valg av seniortiltak. Her ønsket Fagforbundet kortere arbeidstid for seniorer over 60 år, men uten at de gikk ned i lønn. Etter diskusjoner i trepartsutvalget ble de enige om tiltak.


SAMARBEIDER: Rådmann Tore Arild Molstad Andresen (t.v.), kommunalsjef Idun Eid, utviklingskoordinator Jenny Hemstad, ordfører Harald Tyrdal (Ap), hovedtillitsvalgt Hans Ivar Gustavsen (Fagforbundet) og hovedtillitsvalgt Marianne Strømmen (Utdanningsforbundet) jobber tett sammen i Lunner.

Kommuner i Øst-Europa går i Lunners fotspor Samarbeidsprosjektet Saman om ein betre kommune sprer seg utenfor landets grenser. Fagforbundet og KS har inngått et unikt pionersamarbeid.

Eksporterer sosial dialog

Prosjektene skal hovedsakelig finansieres ved at én prosent av de norske EØS-overføringene, ca. 800 millioner kroner, årlig avsettes til prosjekter som skal styrke den sosiale dialogen i en rekke land i Øst-Europa. Modellen for prosjektene er det norske programmet Saman om ein betre kommune, hvis mål er å utvikle og modernisere kommunenorge

Prosjektene skal starte opp i kommuner i Litauen, Estland, Polen, Tsjekkia, Ungarn og Romania. Fagforbundet har hovedansvaret i Litauen og Estland, mens KS har hovedansvaret i de andre landene. – Vi opplever at de vi samarbeider med er utrolig entusiastiske. I enkelte av pilotkommunene er det første gang arbeidstakerne setter seg ned ved samme bord som arbeidsgiverne, forteller

gjennom et likeverdig samarbeid mellom administrasjon, folkevalgte og tillitsvalgte.

prosjektleder Anne Grimsrud fra Saman om ein betre kommune. Grimsrud mener vi har grunn til å være stolt over å kunne eksportere en modell for sosial dialog. Prosjektene har relativt kort tidshorisont, ut 2014. Håpet er likevel at de skal skape modeller som andre kommuner vil kopiere. I Litauen vil en pilotkommune jobbe med å få ungdom i jobb. I Estland vil en kommune bruk trepartsdialogen til å bedre helsetjenestene. I flere av de andre landene bistår KS og Fagforbundet samarbeidsprosjekter for å redusere vold i familierelasjoner.

>


Nytt senter for trepartssamarbeid Hele sju ganger ble utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune nevnt i kommuneproposisjonen, som ble lagt fram sammen med revidert statsbudsjett nylig. I 2013 er det satt av 39,1 mill. kroner til programmet, noe som er en økning på 15,6 millioner kroner fra 2012. Det skyldes at antallet kommuner i programmet har økt betydelig. Tanken er at det skal bli et senter for trepartsmetodikken fra 2015 som skal sortere under Kommunal- og regionaldepartementet.

Har temmet stoppeklokka Lean er en effektiviseringsmetode forbundet med diktatoriske sjefer, stoppeklokkestyring og ingen tidssløsing. Men systemet er temmet under det kyndige trepartssamarbeidet i Lunner. Selv de tillitsvalgte er overbevist om at metodikken har noe for seg, så lenge de ansatte kan bruke den på sin måte. Ønsker utvikling Lean i Lunner, lokalt omtalt som Lea’n, betyr i praksis at de ansatte sier fra om forbedringsprosjekter de ønsker å ta tak i på sin arbeidsplass. De får tid til å definere problemet og tid til å komme med kreative forslag til løsninger. En slik tankegang er velkommen i Lunner. Det kalles utvikling. Trepartsutvalget, bestående av administrasjon, folkevalgte og faglig tillitsvalgte, har faktisk bestemt at alle de 650 ansatte i kommunen og alle nyansatte skal gjennom et tredagers introduksjonskurs i Lean-metodikken, eller medarbeiderskap, som de kaller det. Stressende påkledning I Kalvsjø barnehage syntes de ansatte at påkledningen av barna var stressende og slitsom. Det var ingen god situasjon, verken for barna eller de voksne. Det var ikke 56 < Fagbladet 6-7/2013

tid til at barna lærte å kle på seg selv eller lærte å knytte skolissene. Ved å anvende Lean-metodikken og sette av tid til hvordan en oppgave kunne løses bedre, kom de ansatte opp med en ide som sparte dem for arbeid og stress, nemlig laminerte merkelapper hvor foreldrene kunne se hvor alle de ulike klærne skulle legges. Da slapp de ansatte å gå rundt og lete, og fikk bedre tid. Faktisk regnet de ansatte ut at de sparte inn et ukeverk på denne måten, som kunne brukes til å få til en mer harmonisk påkledning.

SAMAN OM EIN BETRE KOMMUNE • Nasjonalt program, støttet av regjeringen, KS og fagbevegelsen, for å utvikle kommunene. • Programmet startet opp høsten 2011 og er planlagt å gå fram til 2015. • 110 kommuner er med. • Metodikken går ut på at administrasjonen, politikerne og de tillitsvalgte møtes som likeverdige parter og enes om veier videre.

GÅR FORAN: Hovedtillitsvalgt Hans Ivar Gustavsen fra Fagforbundet og utviklingskoordinator Jenny Hemstad lærer ansatte og tillitsvalgte å samarbeide om å utvikle Lunner kommune.

• Prosjektene er spesielt knyttet til sykefravær, kompetanse og rekruttering, heltids- og deltidsproblematikk og omdømme.


ANNONSE

Informasjon fra LOfavør

Visste du at du har gode medlemsfordeler innen ferie og opplevelser gjennom LOfavør? Enten det er den store ferieturen eller kjæresteturen til Roma som frister mest. Mulighetene er mange gjennom våre samarbeidspartnere.

LOfavør Feriereiser – vi gir deg gode råd og ferietips. Bestiller du gjennom oss får du rabatt på en rekke reiser fra de beste og mest anerkjente turoperatørene. Vi kan også lage en pakke helt etter dine ønsker. Vi gjør feriedrømmen din til virkelighet! Hotellopphold – hos Rica Hotels får du fast lavpris i helgen til kr 995,-. Tilbudet gjelder fredag til mandag, for dobbeltrom med frokost. Du får i tillegg gode priser på Ricas hoteller i Sverige. Gjennom Nordic Choice Hotels får du 20 % rabatt, på alle deres hoteller i Norge.

Leiebil – trenger du en stor stasjonsvogn for å ta med deg familien på hyttetur, en varebil for å kunne flytte, eller drømmer du kanskje om å kjøre Route 66 i en Ford Mustang! Gjennom vår samarbeidspartner Hertz Bilutleie får du opptil 33 % i rabatt på leiebil over hele verden.

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

@

post@lofavor.no

Reiseforsikring – har du reiseforsikringen i orden før ferien? Med LOfavør Reiseforsikring er du og familien din forsikret hele året. Mobilt internett – unngå store overraskelser etter ferien. Med mobilt bredbånd fra ice.net følger det ingen ekstra kostnader for internettbruk i Sverige og Danmark. Digital bankboks – vi tilbyr trygg lagring av dine dokumenter gjennom vår samarbeidspartner SafeBox Systems. Lagrer du reisedokumenter, pass, resepter og lignende i en digital bankboks, har du tilgang til dem uansett hva som måtte skje. Et godt tips er å lagre dine beste bilder underveis i ferien, så mister du ikke gode minner om mobilen eller kameraet skulle bli borte. Les mer om alle dine medlemsfordeler på lofavør.no

facebook.com/lofavor.no


INTERNASJONAL SOLIDARITET OG SAMARBEID I MANGE LAND I 2009 inngikk Fagforbundet og Norsk Folkehjelp en omfattende samarbeidsavtale over fire år for å støtte palestinernes kamp mot okkupasjon og undertrykking. Som et ledd i denne, støtter Fagforbundet en rekke prosjekter i Gaza, på Vestbredden og i palestinske flyktningleirer i Libanon. Men Fagforbundets solidaritets- og samarbeidsprosjekter fins også i flere andre land. På disse sidene kan du lese om noen av de viktigste. I tillegg er forbundets lokale ledd engasjert i en rekke internasjonale prosjekter.

Kjempet seg til topps i palestinsk fagforbund Torturofre, parlamentskandidater og tillitsvalgte i fagbevegelsen – en gruppe sterke kvinner i Palestina får støtte fra Fagforbundet. Tekst og foto: VEGARD VELLE

G

ruppa heter Foreningen for palestinske kvinnegrupper (UPWC). Blant medlemmene er Sameera Abdel Aleem, en av de første kvinnene som har nådd høyt opp i fagbevegelsen i Palestina. Hun leder Forbundet for offentlige servicearbeidere, med 8500 medlemmer, og sitter dermed også i ledelsen for det palestinske LO, PGFTU.

På tide med kvinnelig leder I Forbundet for offentlige servicearbeidere er 65 prosent av medlemmene kvinner. Mange mente derfor at det var på sin plass med en kvinnelig leder. Men ikke alle. Flere menn mente at organisasjonen nå var fortapt og forbannet av gudene. Enkelte forsøkte til og med å undergrave og ignorere den nye kvinnelige lederen. Men det var ikke så lett. – Selv om jeg møtte motstand, ignorerte jeg de nedsettende holdningene. Jeg erklærte at ingen vedtak eller dokumenter var gyldige uten min signatur. Slik er reglene, og dem måtte alle følge. Det er utfordrende å bekjempe gamle tradisjoner, sier Abdel Aleem. Kvinner har lavere lønn Hver fjerde palestinske arbeider er kvinne. I Gaza er andelen høyere, fordi mange av mennene er drept av Israel. Kvinnene har ofte lavere lønn og er mer utsatt for å bli sparket fra jobben enn menn. – En av våre viktigste prioriteringer er å beskytte kvinnelige arbeidere. Vi jobber for å øke deres bevissthet om rettigheter i arbeidslivet og oppmuntrer dem til ikke å gi seg uten kamp, sier Abdel Aleem. En av kampsakene er retten til en minimumslønn. 58 < Fagbladet 6-7/2013

STERK: Sameera Abdel Aleem har måttet kjempe hardt for å bli akseptert som fagforeningsleder i Palestina.

Ikke lett å drive faglig arbeid Flere av forbundsmedlemmene arbeider i israelske bosettinger, og må ofte akseptere både dårlig behandling og lave lønninger. Men familiene strever for å overleve, og mange ser seg tvunget til å ta slike jobber. En annen utfordring fagforbundet sliter med er påbudet om at alle offentlig ansatte må være organisert i Hamas – de styrende myndighetene i Gaza. Flere kvinner på valglistene Kvinnegruppa arbeider for å styrke palestinske kvinners rettigheter og representasjon på valglistene, i tillitsverv og i ledelsen til de politiske partiene. – Etter at vi leverte et opprop til sju politiske partier om dette, signert av 6500 personer, samt banket på dørene til partiene, har vi oppnådd resultater, sier Sameera Abdel Aleem fornøyd.


Palestinere jages fra sine hjem Palestinerne blir drevet ut fra sitt historiske hovedsete, Jerusalem. Men folk stritter imot. Al-Maqdese er en organisasjon som gir fri rettshjelp til palestinske arbeidere og boligeiere. I 2012 bisto organisasjonen 4000 personer som ellers ikke ville hatt råd til å føre saken sin. Al-Maqdese betyr «en som bor i Jerusalem». Organisasjonen dokumenterer all utstøting av PALESTINSK RETTSHJELP: Anas Abdeen (t.v.), Hadil Nasser palestinere i Jerusalem, enten det skjer av sikker- og Moas Zatazi jobber i Al-Maqdese og bistår palestinske arbeidere med fri rettshjelp når de blir trakassert av hetsårsaker, av rettslige israelske arbeidsgivere. grunner, som en straff rivningsordre, men du kan fryse den, eller av administrative årsaker. forteller rådgiver Hadil Nasser. I fjor fikk 1521 hus- og leilighetseiere krav om fraflytting eller varsel om nedSpråklig diskriminering riving. Samtidig har israelske myndigEt stort problem for palestinerne er at heter bestemt at palestinerne kun skal rettsbrev, anklager og dokumenter blir få lov til å bygge i tolv prosent av sin ikke utstedt på arabisk. Dermed er egen by, Øst-Jerusalem. arbeidstakerne fullstendig avhengig av noen som behersker hebraisk når Blir fratatt retten til å bo de får et vedtak eller en rettsordre Palestinere mister retten til å bo i mot seg. Jerusalem hvis de ikke har betalt – Vi som jobber her leser og forstår skatten eller vannregninga. Dette hebraisk, siden vi må kunne fiendens rammer spesielt de fattige, siden bospråk, sier Anas Abdeen, prosjektleder utgiftene ligger på rundt 500 dollar i hos Al-Maqdese. måneden, mens lønna i snitt er 1000 Han forteller om en arbeider med et dollar. De kan også miste boretten hvis dokument med det han trodde var et de har vært for lenge borte fra byen. krav om betale 1256 shekel. I alt 26.000 palestinske hjem er – Han lurte på hvor han skulle betale rivningstruet. I fjor klarte Al-Maqdese og forsto ikke at brevet sa at han hadde å utsette rivningen av tolv hus. penger til gode, sier Anas Abdeen. – Du klarer ikke å stoppe en nedFagbladet 6-7/2013 < 59

>


Internasjonal solidaritet

RUSSLAND Fagforbundet samarbeider med Det allrussiske forbundet for livsstøtte, ALSWU. Gjennom samarbeidet har partene blitt enige om å holde felles faglige konferanser, seminarer og studieaktiviteter for partenes tillitsvalgte. Konkret er det åtte fylkeslag av Fagforbundet som samarbeider med prosjekter i Murmansk, Arkhangelsk, Moskva, Sankt Petersburg og Karelen.

BARNEBY: Barn som går i barneskolen til SOSbarnebyer i Huambo i Angola ser lysere på framtida.

CUBA

Angolanske barn får ei framtid I Angola har Fagforbundet finansiert en barneby som huser over 100 fastboende barn. Her er det også en barnehage og en skole som samler barna i omegnen. Rundt 4200 medlemmer av Fagforbundet bidrar fremdeles til driften av barnebyen, gjennom giverordningen til SOS-barnebyer. Varmer å hjelpe – Barnebyen er fantastisk å være med på. Behovet er stort, og det er veldig tydelig at kronene som kommer fra Fagforbundets medlemmer, kommer fram til dem som

Folkehjelp tær i Norsk til det generalsekre igste bidrag bundets vikt or gf ? Fa år ti er a m – Hv gjenno ssamfunnet sser og re te in norske velferd er ak se av arbeidst – Ivaretakel nester henger de velferdstje deretter, go av levering tte og jobbe de me gg til å forstå em lle hj ti r I . he en rd m sam mp for velfe ka at bent og jø en sk en av verd ndet også har Fagforbu asjonen i rest Fagtu er si e ed tt m de en på mm lighet henger tett sa lidar itet. Tyde i framtida. rnasjonal so sstaten nå og rd lfe ve hovet for inte l ti ag dr bi e st ktig forbundets vi

Liv Tørres

60 < Fagbladet 6-7/2013

trenger det, mener Unni Svendsen, tillitsvalgt i Fagforbundet Oslo. Hun syns det varmer at barna ser lysere på framtida. Ikke minst er det avgjørende at barn får gå på skolen, slik at de stiller godt forberedt til å søke jobb. Nærmere halvparten av den angolanske befolkningen er barn under 15 år. Millionbyen og provinsen Huambo ble hardt rammet under den tidligere borgerkrigen, og regionen har i dag landets høyeste andel av foreldreløse barn. Kunnskap er makt På skolen får 600 elever undervisning. Noen kommer fra barnebyen, men det store flertallet kommer fra lokalsamfunnet rundt. Tidligere foregikk undervisningen under åpen himmel, nå er elevene fordelt på 18 klasserom, og skolen er åpen på både formiddagen og ettermiddagen. Det er viktig å utnytte lokalene best mulig slik at flest mulig kan få undervisning. Også en barnehage har fått plass på barnebyens område. Barnehage er en sjeldenhet i Angola, og bare noen veldig få, de som trenger det mest, får dette tilbudet. Her får ungene også et måltid i løpet av dagen.

Fagforbundet samarbeider med Sindicato Nacional de Trabajadores de la Administracion Publica (SNTAP). Målet er å fremme økt kunnskap om og bedre holdninger blant organisasjonens medlemmer om helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassene. SNTAP har 270.000 medlemmer og er det femte største forbundet i cubanske LO (CTC). Det organiserer ansatte blant annet i kommuner, departementer og banker, samt i en rekke ulike interesse- og sosiale organisasjoner.

LAOS Fagforbundet samarbeider med Norsk Folkehjelp om å rydde ueksploderte småbomber som ligger igjen etter Vietnam-krigen. Forbundets støtte har bidratt til at flere landsbyer nå er helt fri for klasebomber. I 2012 ryddet Norsk Folkehjelp 50 kvadratkilometer land. Endelig kan befolkningen, ofte fattige bønder, dyrke åkrene sine uten angst for å utløse en klasebombe.

VEST-SAHARA Fagforbundet støtter en menneskerettighetskampanje i regi av Støttekomiteen for VestSahara for å belyse undertrykkelsen av det saharawiske folket i området, som siden 1975 har blitt okkupert av Marokko.


Arbeidsmiljøloven skjerpes

Endring som foreslås i arbeidsmiljølovens kapittel 4, knyttet til arbeidet mot ufrivillig deltid: • Arbeidsgiver skal drøfte bruk av deltid med tillitsvalgte minst en gang i året. • Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende deres faktiske arbeidstid i løpet av de siste 12 månedene. • Arbeidsgiver skal, før det fattes beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, så langt det er praktisk mulig skal drøfte spørsmålet med arbeidstaker. I kapittel 3 foreslås: • At fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, kan reise søksmål om lovligheten av slik innleie. • Arbeidstilsynet gis en begrenset tilsynskompetanse med deler av innleieregelverket. Virksomheter skal, på forespørsel fra Arbeidstilsynet, framlegge dokumentasjon på at den er bundet av tariffavtale og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte. Arbeidstilsynet gis myndighet til å gi pålegg ved brudd på denne nye bestemmelsen. • Å innføre hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven, tobakksskadeloven, utlendingsloven og lov om offentlige anskaffelser.

Slipper å jakte på fulltid – For meg er dette luksus, sier hjelpepleier Kjersti Hamar Løvlie. Endringene i arbeidsmiljøloven gir henne endelig rett til full stilling. Tekst: MARTINE GRYMYR og NINA BERGGREN MONSEN

L

øvlie jobber i en kommunal bolig i Gran kommune på Hadeland. På papiret er hun ansatt i en 50 prosent stilling, mens hun i realiteten, som mange andre, jobber nærmere 100 prosent. – Jeg vil gjerne ha full jobb, og takket være sykdom og permisjoner har jeg mulighet til å plukke vakter her og der. Ulempen er at jeg ofte må jobbe kvelder og helger for å få det til å gå rundt. Det er ikke det jeg har mest lyst til, forklarer Løvlie. Drømmen hennes er å få en fulltidsstilling hvor hun slipper de uregelmessige arbeidstidene og usikkerheten om hvordan neste måned blir. Med de nye endringene i arbeidsmiljøloven kan hun få det nettopp slik. Bekjemper ufrivillig deltid Lovforslaget som ble behandlet i Stortinget 4. juni, gir deltidsansatte lovfestet rett til en stillingsøkning lik den arbeidstida de jevnt over har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste tolv månedene. Det betyr at dersom du for eksempel er ansatt i 30 prosent, men det siste året har jobbet i snitt 70 prosent, så skal du ansettes i en 70 prosents stilling. – Det er dette jeg har gått og ventet på, det er nesten ikke til å tro. Nå kan jeg ta det mer med ro, og slippe den evige kampen om å få nok vakter, sier Løvlie. For å styrke deltidsansattes vilkår foreslås også at arbeidsgiver skal drøfte bruk av deltid med tillitsvalgte minst en gang i året.

Hjertesaken i mål Leder i Fagforbundet i Gran, Else Randi Kolby, jubler over det nye lovforslaget. – Evig jakt på flere vakter gjør at mange tar på seg veldig mange vakter en periode, fordi de ikke vet hva de får neste måned. Det går ikke bare utover egen helse, men kan også skade familielivet, sier hun. Hun er ikke i tvil om at lovendringene vil gi flere faste stillinger.

Foto: Martine Grymyr

Styrker arbeidsmiljøloven

FEIRER: Hjelpepleier Kjersti Hamar Løvlie og Else Randi Kolby, leder Fagforbundet i Gran, jubler over det nye lovforslaget som sikrer deltidsansatte mulighet til større, faste stillinger.

– Samtidig må vi også huske at det ikke er alle som ønsker å jobbe hundre prosent, men det er viktig at de har muligheten, sier Kolby, og avslutter: – Det er dette vi har kjempet for, dette er vår hjertesak. Endelig er vi i mål! Søksmålsrett og overtredelsesgebyr Den skjerpa arbeidsmiljøloven skal også gjøre det vanskeligere for useriøse aktører i det norske arbeidsmarkedet. I tillegg til deltidsproblematikken, behandlet Stortinget to endringsforslag som styrker arbeidsmiljøloven på sentrale områder for fagbevegelsen, særlig i arbeidet mot sosial dumping. Kollektiv søksmålsrett gir fagforeninger rett til å ta ut søksmål mot bedrifter som leier inn vikarer. Tidligere kunne bare vikaren selv gå til sak. Mer makt til Arbeidstilsynet og rett til å ilegge overtredelsesgebyr vil svi for arbeidsgivere som bryter arbeidsmiljøloven. Fagbladet 6-7/2013 < 61


Møt stolte medlemmer som har tatt utdanning på kveldstid. De gir Norge et kompetanseløft og en bedre offentlig tjeneste. Og seg selv høyere lønn og pensjon.

– Jeg dytta dama og rullatoren opp skråningen og støtta henne opp mot treet, så hun fikk holde rundt og lukte på det. Det må ha sett rart ut for folk på skogstur. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Pølsemakeren H

istorien om Håkon Øvermos vei fra 30 år som pølsemaker, til hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri, har vært kronglete og bratt. En sykepleiervenn, en autist, natur og stor besluttsomhet snudde totalt retningen på yrkeslivet hans. Håkon Øvermo (55) er akkurat tilbake fra en fotohelg på fuglefjellet Runde. – Jeg har fått både lundefugler og havørn, forteller han. Nå skal han flette fotoene sammen til en historie om fuglene og øyas lokalhistorie og vise den for pasientene på Frogner sykehjem i Lier. Der bor 40 mennesker med demens, som gang på gang nyter godt av hans glede over lokalhistorie, fotointeresse og evne til å dra i gang aktiviteter som får fram minner og glede i hverdagen på sykehjemmet. En fotoserie med historiske foto fra Lierstranda fikk en dame i salen til å gråte. «Det er jo meg,» sa hun. «Jeg jobba der som ung.» – Jeg liker å jobbe med demens. Du aner ikke hvor mange magiske øyeblikk vi får, sier Håkon.

Stipend fra Fagforbundet Øvermo jobbet i over 30 år som pølsemaker – til ryggen sa stopp, og det endte i en langvarig sykmelding. Men Håkon ga seg ikke, han ville jobbe. Han hadde kone og tre barn å forsørge. En sykepleiervenninne spurte om han ville følge opp en autistisk jente som trengte støtte. – Hun mente også at jeg måtte skaffe meg utdanning hvis jeg skulle ha håp om fast jobb. Og Håkon ville. Han stortrivdes med den typen arbeid. Etter hard argumentering fikk han støtte fra Nav til å omskolere seg til hjelpepleier, som nå heter helsefagarbeider. – Jeg fikk stipend fra Fagforbundet. Det hjalp på økonomisk. Både bøker og skolen kostet. Heldigvis var kona i full jobb i barnehage. 62 < Fagbladet 6-7/2013

som ble helsefagarbeider Toppkarakter Håkon var 45 år gammel og hadde ikke sittet på skolebenken på over 25 år. På kveldsskolen traff han en kompis, og sammen satt de og pugget. – Jeg er et friluftsmenneske, og både han og jeg sleit med teorien. Lærerne visste at når det var røyk oppi skogen, så var det fra bålet vårt. Da satt vi og leste og hørte hverandre, sier Håkon. Han husker ennå hvor skuffet han ble da han bare fikk karakteren tre på første prøve. – Jeg hadde lest så intenst, sukker han. Men etter hvert skjønte jeg mer av det å studere. Karakterene ble bedre, og jeg gikk ut med seks. Og bestått fagprøve. Mer kunnskap på fagskolen Med fagbrev i hånda gikk Håkon rett videre og skaffet praksis fra psykiatri på Lier sykehus, i tillegg til vaktene på sykehjemmet. Han holdt seg til planen om å skaffe seg videreutdanning i psykiatri. Det som i dag heter fagskole. – Jeg hadde fått til en avtale om å betale månedlige rater på kveldsskolen. Jeg greide å skaffe all praksis jeg trengte selv. To–tre kvelder i uka gikk jeg på skole. Ville jobbe full tid Etter tre nye semestre med kveldsstudier besto han også eksamen på fagskolen. Da ble han kalt

RETT MANN: Helsefagarbeider Håkon Øvermo får fram gode minner hos personer med demens.


Harald Olimb

Norman gen.se kr. Pensjonist forbund – Hva er Fagfor bundets viktigste bidrag til det norske velferdss amfunnet gjen nom ti år? – Å ta vare på og videreutvikle fe llesskapstankegangen, de solidar iske holdningene so velferdsstaten m er tuftet på sam urett og diskrim t bekjempelse av iner ing innenf or og utenfor ar Videre å være fo beidslivet. rkjempere for en sterk of fentlig ivaretar innbyg sektor som gernes behov i hverdagen. He syke og eldre hø le tiden sette yt på dagsorde n.

inn til leder på Frogner sykehjem. Hun spurte hva han tenkte om framtida, for mange menn som tok videreutdanning, sluttet på sykehjemmet. Håkon stortrivdes med pasientene, men det var ikke full stilling der. – Jeg må jo ha full jobb, og det vet jeg du ikke har, svarte jeg. Da svarte lederen at hun skulle skaffe meg det. Helt fantastisk. Siden har jeg vært her. Jeg er rett mann på rett plass. Husdyr i hagen På Frogner sykehjem har han hentet inn dyr fra gårdene rundt. Både hest, ku, sau og geit ble hentet inn i sykehjemmets hage, samt lefserøre og kaffe. – Vi opplevde store ting på dyredagene. Beboerne nektet å hvile, de ville bare sitte med dyra. Og dagen etter husket flere av dem dyra, selv om det meste av det andre var borte fra hukommelsen. Han har også dratt i gang kino. Men langfilmer er ikke det beste for folk med demens. Det funker bedre å koble storskjermen til internett og vise kortere serier som «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Magiske øyeblikk Inne på rommet hos Eva Gulliksrud blir det nok en magisk stund. Håkon spiller gitar og synger, mens Eva nyter. – Jeg har en elendig stemme, men det holder til allsang og gode øyeblikk. Han sukker over at det stadig blir mindre tid til aktiviteter med pasientene. – En ansatt til ville gitt så mye mer spillerom. Da kunne jeg oftere puttet damer og rullatorer i bilen og dratt på skogtur, og støttet dem mot trærne så de kunne lukte fram gode følelser.

Kompetanse og kvalitet Kvaliteten på de tjenestene og den hjelpen innbyggerne får, avhenger i stor grad av kompetansen hos de ansatte. Fagforbundet og arbeidsgiverorganisasjonene er enige om at de ansattes kompetanse skal kartlegges og verdsettes. Fagforbundet mener at all kompetanse som kommer til nytte i arbeidet, skal verdsettes lønnsmessig.

FAGBREV I sykehjemmene arbeider 65.000 ansatte uten formell kompetanse. Årlig setter 1000 ansatte med mange års praksis seg på skolebenken for å ta fagbrev i helsefag. I tillegg får nesten 1800 ansatte med utdanning fra utlandet autorisasjon. Omkring 800 voksne tar årlig fagbrev i barne- og ungdomsarbeid.

Årlig tar et par hundre voksne fagbrev som renholdsoperatør, og et tilsvarende antall blir kontorfagarbeidere. Omkring 130 voksne tok fagbrev i ambulansefag i 2012. Også fagbrev som anleggsgartner, feier, i vaskerifag, i tekstilrenhold og i gjenvinningsfag tar mange av Fagforbundets medlemmer som voksne.

Fagbladet 6-7/2013 < 63

>


Hilde koser i maisola med småbarnsgruppa. Hun er en av 800 stolte voksne som har tatt fagbrev i barne- og ungdomsarbeid på kveldstid i år.

STOLT FAGARBEIDER: Det var mange skoleoppgaver, men jeg har ikke angra ett sekund. Jeg lærte mye, sier barne- og ungdomsarbeider Hilde Bording Larsen.

Rollemodell med fagbrev Fra høsten 2014 kan byggdriftere ta fagbrev. Kirketjenere får ikke fagbrev, men med fullført kirketjenerskole har de rett til fagarbeiderlønn. Les mer om fagbrev og utdanningsveier på: www.utdanning.no

64 < Fagbladet 6-7/2013

– Et tøft år som jeg er kjempestolt av å ha klart å gjennomføre, sier barne- og ungdomsarbeider Hilde Bording Larsen (54) i Kana barnehage i Hurum kommune. Fagforbundet jobber aktivt for at flest mulig skal ta fagbrev. Både ved at tillitsvalgte legger til rette for utdanning og ved å gi stipend. Økt kompetanse hos de ansatte betyr også en bedre tjeneste. Samtidig gir det uttelling på lønna, og dermed på pensjonen når den tid kommer. – Jeg fikk stipend, det hjalp på økonomien, og er jo litt stas, smiler Hilde. Omkring 800 voksne tar barne- og ungdomsarbeiderfaget i året. I barnehager arbeider omkring 33.000 ansatte med stor realkompetanse, men som ikke har fagbrev eller annen formell utdanning. Fordel å være to Hilde Bording Larsen jobbet 15 år i barnehage før hun og en kollega bestemte seg for å skaffe seg fagbrevet. En kveld i uka i ett år kjørte de inn til Drammen for å studere teori. – Det var fint å være to som kunne tenke og jobbe sammen. Og holde motet

oppe når vi syntes pensum var vanskelig. Men egentlig handlet mye om å sette faglige ord på arbeidserfaringene. I tillegg lærte vi om rammeplanen for barnehager, lover og regler. Jeg har fått et mer overordnet blikk, forteller Hilde. – Det var et spennende og lærerikt år. Jeg har lært å se ungene og tolke reaksjonsmønstrene annerledes. Fagprøven ble holdt i hennes barnehage. Hun ble observert i praksis, pluss en muntlig evaluering. Hun har ikke fått skrekken, tross grusomme nerver før selve fagprøven. – Jeg følte meg dum mens jeg ble observert. Men jeg svevde da sensor sa jeg hadde bestått. Jeg er nok mer bevisst at jeg er en rollemodell for barna her. Ja, for mine egne barn også. Kommunens ansvar Hilde og kollegaen hadde mer enn nok praksis fra arbeid med barn, men manglet noe på arbeid med unge. De spurte alle skolene om å få bytte arbeidsplass, men ingen svarte. Kommunen hjalp heller ikke til med å tilby jobbrullering eller vikariat. Til slutt brukte de to uker av ferien til å jobbe på en barneskole. – Tenk om det kunne vært tilrettelagt, da hadde det vært lettere å komme i gang. Jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å lage en rullerende plan, undrer hun.

REALKOMPETANSE All kompetanse tilegnet gjennom utdanningssystemet, lønnet og ulønnet arbeid og annen livserfaring utgjør realkompetansen til en person. Arbeidstakere som ikke har dokumentert utdanning, kan søke om å bli realkompetansevurdert på videregående skoles nivå. Vurderingen utføres i fylkeskommunen på grunnlag av dokumentasjon og yrkesutprøving. Realkompetansevurderingen kan blant annet brukes til å gjøre veien fram mot fagbrev kortere eller til å få innpass på høgskole.

KARTLEGGER KOMPETANSE Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge ansattes kompetanse. Alle medlemmer kan få hjelp av tillitsvalgte til å planlegge egen kompetanseheving.


Venter på nytt fagbrev

Lite minner om gamle dagers vaktmester med skrutrekker og store nøkkelknipper. Steinar Engebretsen venter utålmodig på at fagbrevet byggdriftere starter opp. På Høvik skole i Lier styrer vaktmester Steinar Engebretsen ventilasjon, lys og varme fra sine dataskjermer. – Her låser jeg opp og igjen klasserommene med et tastetrykk. Skolen er et høyteknologisk passivhus som varmes opp med flisfjernvarme. Her har vi drivhus og en fontene der vannet renner når sola skinner. Elevene kan se og lære hvordan energi skapes. Det er drømmejobben å drifte et så spennende bygg. Steinar er også godt fornøyd med at det er en skole fra 1. til 10. klasse. – Da rekker jeg å bli kjent med elevene. Innimellom har jeg noen med meg. Jeg stortrives med den delen av jobben også.

ØNSKER FAGBREV: Vaktmester Steinar Engebretsen kan utnytte byggets muligheter bedre med enda mer kunnskap.

STIPEND OG YRKESFAGLIGE TILBUD Medlemmer får økonomisk støtte gjennom Fagforbundets stipendordning. Fagforbundet har yrkesrettede tilbud til medlemmene og arrangerer faglige seminarer og konferanser på nasjonalt og regionalt nivå. Fagbladet lager årlig fire temahefter – ett for hver seksjon.

Krever fagbrev Steinar var med under byggeprosessen, og har vært på kurs for å lære å drifte bygget. Likevel er det meste selvlært. – Jeg skulle gjerne lært mer. Jeg er helt sikker på at jeg kunne drive bygget enda mer økonomisk hvis jeg kunne utnytte mulighetene optimalt. Steinar har ventet på fagbrevet i mange år. Fagforbundet har siden 2005 arbeidet aktivt for å få til faget. Nå er det lovet oppstart høsten 2014. – Det er på tide. Det er lenge siden det holdt å være handyman. Fortsatt bør man være praktisk og teknisk anlagt, men stadig flere bygg er stappfulle av datateknologi, sier Engebretsen.

FAGSKOLE Fagskoletilbud som er godkjent av Nokut, gir rett til lån og stipend fra Statens lånekasse. Helsefagarbeidere har et variert tilbud på fagskolenivå. Det fins også fagskoletilbud for bygg og anlegg, spesialrenhold, kontorfagarbeidere kan ta videreutdanning i arkivfag. Høsten 2013 starter også fagskole for helsesekretærer. Den første fagplanen for barne- og ungdomsarbeidere, barn med spesielle behov, er nylig ferdig.

HØGSKOLE Fagforbundet har et tett samarbeid med flere høgskoler og universiteter. Kontorfaglig personell som er medlemmer i Fagforbundet, kan gratis ta en bachelorgrad i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Hedmark. Ambulansepersonell kan ta paramedic-utdanning ved flere høgskoler. Les mer på fagbladet.no

Fagbladet 6-7/2013 < 65


Mobiliserer folket til

KLIMAKAMP Klimadebatten forsvant i petroleumståke. Nå mobiliserer både fagbevegelse og kirke for en klimaløsning nedenfra. De krever 100.000 klimajobber. Tekst: OLA TØMMERÅS

F

agforbundet lanserte nylig boka 100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå! med forfatter Andreas Ytterstad. Lanseringen utgjør startskuddet for en klimakampanje med mål å dreie akselererende investeringer på sokkelen til investeringer i havbasert vindkraft og miljøvennlig transport. I boka skisserer Ytterstad hvordan en slik dreining av investeringer kan skape 100.000 nye klimajobber de neste 20 årene. Med seg har forbundene både den Den norske kirke og en lang rekke miljøorganisasjoner.

Klimaboka Boka «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!» er utgitt på Gyldendal Norsk Forlag med støtte fra Klimavalg 2013, Concerned Scientists Norway, Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag, Parat, Den norske kirke, Besteforeldrenes klimaaksjon, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Greenpeace Norge, Utviklingsfondet og Framtiden i våre hender. 66 < Fagbladet 6-7/2013

Mer alvorlig enn antatt – Boka beskriver først og fremst en god idé, sier Ytterstad. Den har blitt til gjennom diskusjoner mellom tillitsvalgte i fagforeninger, fagfolk og forskere. Den skisserer løsning på hvordan det går an å snu Norge fra å være et utslippsland til et klimanøytralt land. – Det er ikke en oppskriftsbok for politikere – den er et budskap til folket foran valget i 2013, sier Ytterstad. Han lanserte boka sammen med Fagforbundets Stein Guldbrandsen og student Marie Loe Halvorsen, som er masterstudent i fornybar energi ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås. Andreas Ytterstad slår fast at ingenting er bedret siden tidligere klimatoppmøter. – Alt peker i retning av en mer alvorlig situasjon enn tidligere antatt. Samtidig er ikke oppmerksomheten rundt klimaendringer og utslipp hva den var for få år siden, påpeker han.

Ønsker ikke petroleumsjobb Marie Loe Halvorsen begynte sine studier i fornybar energi etter at klimatoppmøtet på Bali i 2007 satte global oppvarming og klimautslipp på agendaen over hele verden. Så klappet klimainteressen sammen. – I 2009 måtte UMB dele opp studiet i to linjer. De siste åra har det endret seg. Mens studiet i fornybar energi er bygget ned grunnet få søkere, har petroleumsstudiene skutt fart, forteller hun. Loe Halvorsen og hennes studiekolleger vil helst jobbe innenfor fornybar energi dersom det fins jobber. Dem er det ikke mange av. – Det er ikke slik at de beste hjernene i landet ønsker å jobbe i petroleumsindustrien, men når første avdrag på studielånet forfaller, så må du jo ha jobb, påpeker hun.

Muligheten er der – Vi har muligheten til å oppnå endring. Det er nødvendig at vi tar opp denne kampen dersom vi skal stanse global oppvarming, sier Stein Guldbrandsen. Han understreker at ideene i denne boka verken koster inntekt eller arbeid for noen. Kravene som stilles er 50.000 arbeidsplasser til utbygging av havbasert vindkraft og 50.000 arbeidsplasser til å utvikle klimavennlig transport. Norsk tjenestemannslag og YS-forbundet Parat har sluttet seg til kampanjen. Nå jobbes det videre med forbund etter forbund i fagbevegelsen. Vi kan hvis vi vil – Det er ikke teknologien det står på, men politisk vilje, poengterer Andreas Ytterstad. Eller som han oppfordrer til i boka: Ta utgangspunkt i de fysiske sannhetene om karbonsyklusen, ikke fossile selskaper eller politikere når vi mobiliserer til folkelig engasjement for jordas framtid. At det går an å få til, at vi kan hvis vi vil, går som en rød tråd gjennom hele klimaboka til Ytterstad, fra forordene av Fagforbundets Jan Davidsen og klimaforsker

<


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Det er ikke slik at de beste hjernene i landet ønsker ü jobbe innenfor petroleumsindustrien. Student Marie Loe Halvorsen


Foto: Ola Tømmerås

Andreas Ytterstad • Førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo. • Har fulgt klimadebatten og klimatoppmøtene i en årrekke. • Leverte i vinter sin doktorgradsavhandling «Norwegian Climate Change Policy in the Media: Between Hegemony and Good Sense.» • Styremedlem i Concerned Scientists Norway (CSN) og med i forskningsprosjektet Climate Crossroads.

James E. Hansen, gjennom redegjørelsene for kampanjen, til virkeligheten slik forskerne fastslår den i dag og konkrete forslag til petroleumsalternativer. Norge har råd til å la olja ligge, i hvert fall eksisterer det ingen økonomiske beregninger som konkluderer med at oljefondet på 3700 milliarder kroner må øke. I boka skisseres det hvordan Norge kan redusere eksporten av olje og gass til en tredel av dagens nivå – uten at handelsbalansen forrykkes med en krone. Tallene som presenteres bør reise mange spørsmål ved stadig økt utvinningstakt. Vi har muligheten til å investere i ny fornybar energiteknologi. I boka videreformidles utregninger fra energiforskere som viser hvordan Norge kan omgjøres til 100 prosent klimanøytralt land innen 2050. Den beskriver den teknologien som allerede fins og som kan gjøre det mulig dersom viljen er til stede. Den gir oss de økonomiske

beregningene som viser at Norge både har den økonomiske styrken som skal til, og faktisk ikke kan tape. – Må handle nå Fagforbundets Jan Davidsen viser til at verden har det travelt. – I løpet av neste stortingsperiode vil det avgjøres om verden fremdeles har et troverdig håp om å klare å begrense den globale temperaturstigningen til to grader. Uansett må vi starte tidenes omstillingsprosjekt – enten i retning av mindre utslipp eller for å forberede oss på de store og til dels ukjente utfordringene klimaendringene vil by på. Ytterstad beskriver det slik: – Hvis vi fortsetter i samme retning, er det mest sannsynlig få generasjoner igjen i verden slik vi kjenner den. Hvis vi ikke kjemper, taper vi garantert.

FRAMTIDSVALG: Student Marie Loe Halvorsen er en av mange som er klar for å jobbe med grønn teknologi. Forfatter Andreas Ytterstad (til venstre) og Stein Guldbrandsen står sammen bak kravet om 100.000 nye klimajobber nå!

LO sa ja til oljeutredning Fagforbundet ønsker petroleumsfrie soner i særlige sårbare områder, men fikk ikke gjennomslag for forslaget på LO-kongressen i mai. ernforbundet leder i Naturv bidrag til det bundets viktigste – Hva er Fagfor nom ti år? amfunnet gjen norske velferdss ktivtrafikk har lle ko på satsing – Gjennom økt for å kutte ilt seg i spissen Fagforbundet st for Lofoten, en ut Og n. biltraf ikke side. Det er utslippene fra ns ndet på torske nja er Fagforbu Se elsen for at og eg ev en ål gb er fa i st Ve av r vi trenger mer te ef kr ke sli nettopp også i framtida. lferdssamfunn vi skal ha et ve

ken Lars Haltbrek

68 < Fagbladet 6-7/2013

Kongressen gikk inn for å konsekvensutrede oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, men understreker at det ikke betyr fritt fram for oljeleting. Vedtaket skapte mye frustrasjon i miljøorganisasjonene. Stein Guldbrandsen fra Fagforbundets politiske ledelse, satt i LO-kongressens redaksjonskomité, og mener resultatet er akseptabelt. – Vi kunne kanskje kjempet for petroleumsfrie soner, og til og med fått et knapt flertall for det. Men vi ville uansett ikke fått med oss store og viktige forbund som Fellesforbundet

og Industri Energi. Dermed ville vi hatt et splittet LO og mye mindre kraft bak forslaget, sier Guldbrandsen. – Det ble derfor viktig å finne en formulering i handlingsprogrammet som kunne samle bred støtte i hele LO. Og den formuleringen vi er blitt enige om, lever vi i Fagforbundet veldig godt med, sier han. – Vi har fått gjennomslag for det viktige føre var-prinsippet, og vi fikk fjernet at konsekvensutredningen skal skje «med sikte på olje- og gassproduksjon». Det mener vi er veldig bra, sier Guldbrandsen.


Du gjør en forskjell! Kompetanse gir kvalitet i tjenestene. Kompetanse skaper økt trygghet i jobben. Kompetanse gir fornøyde brukere. Fagakademiet tilbyr en rekke kurs, studier og konferanser for å videreutvikle medarbeidere, eksempler er: Kurs: UÊÀLiˆ`ψÛÎÛ>ˆÌiÌʇÊœÀL>˜˜>]ÊÕÌLÀi˜ÌÊiiÀÊ̈vÀi`ÃÊ UÊṎÓiʇʫi`>}œ}ˆÃŽiÊ̈Ì>ŽÊܓÊۈÀŽiÀÊ Uʈ ʇʎÕÀÏi`iÀŽÕÀÃ]ʎÕÀÃʈʓiÃÌÀˆ˜}Ê>ÛÊ`i«Ài͜˜Ê Uʏ>ÃÃii`iÃiʇʓÞÌÌiÀˆ]Ê`ˆŽÌ>ÌÕÀÊiiÀÊÃ>“눏Ê UÊÞ΍>‡ÃŽœi˜]ʎÕÀÏi`iÀŽÕÀà UÊ*i˜Ãœ˜iÀˆ˜}]ÊiiÀÊvÀ>“iˆÃÊÞÀŽiÃ>ŽÌˆÛ Studier (fra 5 til 30 studiepoeng) UÊ*ÀœÃiŽÌi`iÃi UÊÀLiˆ`ÃÀiÌÌ UÊ,œiÀʜ}ʎœ““Õ˜ˆŽ>͜˜ÊˆÊÃ>ŽÃLi…>˜`ˆ˜}i˜ UÊœÀÛ>Ì˜ˆ˜}Çʜ}ʅiÃiÀiÌÌ UÊ*À>ŽÌˆÃŽÊ©˜˜Ã>ÀLiˆ`ʈʎœ““Õ˜>ÊÃiŽÌœÀ Uʎ̈Ûʜ“ÃœÀ} UÊi`iÀÕÌ`>˜˜ˆ˜}ʅiÃiʜ}ʜ“ÃœÀ}

Konferanser: UÊœ““Õ˜ˆŽ>͜˜Ê‡ÊÃiÀۈViʇʍÕÃÃÊvœÀʓiÀŽ>˜ÌˆÌÊ>˜Ã>ÌÌiʈʅiÃiÃiŽÌœÀi˜ UÊœ““Õ˜ˆŽ>͜˜Ê‡ÊÃiÀۈViʇʍÕÃÃÊvœÀÊ̏iÃiŽÀiÌCÀiÀɎœ˜ÃՏi˜ÌiÀ UÊÀLiˆ`ӈ©Žœ˜viÀ>˜Ãi˜ÊvœÀʘ˜>˜`iÌ UÊ->“눏Žœ˜viÀ>˜Ãi˜ÊÓä£Î

Bestillingsoppdrag: Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får: UÊÊ̈«>ÃÃiÌʈ˜˜…œ`iÌÊ̈ÊœÀ}>˜ˆÃ>͜˜i˜ÃÊLi…œÛʜ}ʓF UÊÊ̈ÀiÌÌi>}ÌÊ}i˜˜œ“v©Àˆ˜}Ê>ÛʎÕÀÃʜ}ÊÃÌÕ`ˆiÀÊ«FÊ̈`ë՘ŽÌiÀʜ}ÊÊÊ steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser UÊÊLiÃÌʓՏˆ}ʏCÀˆ˜}ÉÕÌۈŽˆ˜}ʈʜÀ}>˜ˆÃ>͜˜i˜

Les mer på vår hjemmeside

fagakademiet.no Fagbladet 6-7/2013 < 69


Cathinka Thyness måtte helt til Høyesterett for å få feriepenger av Oslo kommune. Nå gjelder arbeidsmiljøloven også for henne. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Fra ingen til alle rettigheter – Jeg gikk til sak fordi jeg følte at Oslo kommunes praksis ikke var riktig, sier Cathinka Thyness. Hver tredje helg og to ettermiddager i uka pleiet Cathinka en multihandikappet gutt, som avlaster. Hun mottok betaling fra kommunen, basert på innleverte timelister. Cathinka var en av Norges mange oppdragstakere. De er ikke ansatte, men personer som utfører et oppdrag. – At jeg får etterbetalt noen tusenlapper er ikke det viktigste i denne saken, men at kommunen nå må ta ansvar for personene de kaller oppdragstakere, sier Cathinka. 22-åringen studerer for tida medisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Ingen forsikring Cathinka gikk inn i jobben som avlaster med en oppdragskontrakt som sa at hun ikke hadde rett på feriepenger eller sykepenger. – Jeg syntes det var litt spesielt, men var ikke klar over at jeg ikke hadde noen av de andre arbeidstakerrettighetene heller. Det har jeg blitt bevisst på i løpet av rettsprosessen. Å vite at jeg ikke på noen måte var forsikret, syns jeg er veldig skummelt i ettertid, sier Cathinka. Innenfor eller utenfor – Enten så er du innenfor lovverket, eller så er du utenfor lovverket, sier Kjetil Edvardsen, advokat i Fagforbundet og

70 < Fagbladet 6-7/2013

partshjelper for Cathinka Thyness i saken mellom henne og Oslo kommune. Fafo anslår at det er rundt 43.000 oppdragstakere i norske kommuner i helse- og sosialsektoren og i barnevernet. Mange av dem utfører helse- og omsorgstjenester vi er avhengig av, men har ifølge Edvardsen null vern av arbeidsmiljøloven. – Hadde Oslo kommune fått Høyesterett med seg i argumentasjonen om at kommune og stat kan bruke oppdragstakere i stedet for å ansette folk, ville arbeidsmiljøloven blitt uthulet, sier Edvardsen. Skaper presedens Edvardsen mener dommen er svært viktig, og at den avklarer avlasteres og støttekon-

– Kommunen har fått påpekt så grundig hva som gjør en avlaster til arbeidstaker – og ikke oppdragstaker – at jeg håper de nå vil godta kravene uten at avlasterne må gå rettens vei, legger Cathinka til. Oppdragstakere utfører mange ulike oppdrag for det offentlige. Denne dommen får først og fremst konsekvenser for avlastere og støttekontakter som er i en sammenliknbar stilling som Cathinka. Edvardsen mener likevel at det kan være andre grensetilfeller, og at dette også kan bremse oppsplittingen av tjenesteproduksjonen i kommunen. – Dommen får stor betydning der kommuner ønsker å sette ut kommunale tjenester uten å måtte ta arbeidstakeransvar for dem som skal utføre tjenestene, sier han.

Oppdragstakere Utfører oppgaver som kommunen ofte er pålagt å yte overfor innbyggerne. Oppdragstakere omfattes sjelden av de ordningene som ordinært ansatte får ta del i, slik som feriepenger, sykepenger, tjenestepensjon eller forsikringsordninger.

takters klassifisering som arbeidstakere og ikke oppdragstakere. – Ifølge Fafo fins det omtrent 12.000 støttekontakter og avlastere som har liknende oppdrag som Cathinka. Fra nå av må kommunen ansette dem, sier forbundsadvokaten.

Argumenterer mot arbeidsmiljøloven Ifølge Edvardsen begrunner kommunene ofte bruk av oppdragstakere med at det er vanskelig å gjennomføre oppgavene uten å komme i konflikt med arbeidsmiljøloven. Argumentet kom også opp i retten. – Jeg er spesielt fornøyd med at Høyesterett tar gir Fagforbundet rett i at arbeidsmiljøloven ikke kan angripes ved å si at det blir for komplisert å la folk være omfattet av den, sier Edvardsen. Han mener dommen er viktig for fagbevegelsen, særlig der den beskriver at: «…Av prinsipielle grunner ville det være


Dommen 20. mars 2013 ga Høyesterett Cathinka Thyness medhold i at hun som avlaster var å anse som ansatt, og ikke oppdragstaker, i Oslo kommune. Hun hadde standard oppdragskontrakt med kommunen, og verken arbeidsmiljøloven eller hovedtariffavtalen gjaldt for henne. Dommen kan få konsekvenser for 12.000 andre støttekontakter og avlastere.

uakseptabelt å konkludere med at en person ikke er arbeidstaker fordi dette etter arbeidsmiljøloven ville gi vedkommende for sterkt vern. Jeg tilføyer at løsninger for å tilgodese brukerstyring og behov for fleksibilitet i tilfelle må finnes innenfor arbeidsmiljølovens rammer...».

VANT FRAM: – Jeg gikk til sak av prinsipp fordi jeg følte at kommunens praksis ikke var riktig, sier Cathinka Thyness (22), som vant over Oslo kommune i Høyesterett om å bli ansett som arbeidstaker og ikke oppdragstaker.

Stiller krav til KS Ifølge Edvardsen forventer Fagforbundet at KS bidrar til at arbeidsforholdene til avlastere og støttekontakter blir i samsvar med Høyesteretts dom. Fagforbundet har tilbudt seg å bistå med å finne fornuftige løsninger. Tor Allstrin, avdelingsdirektør for KSadvokatene, sier at KS gjennom ulike rundskriv har understreket at vurderingen av om det er et arbeidstakerforhold eller oppdragstakerforhold må skje etter de samme momenter som Høyesterett legger vekt på i avlasterdommen. – For øvrig mener vi at dommen ikke innebærer vesentlige endringer, sier Allstrin. Han legger likevel til at KS gjennom dommen og Fafo-rapporten Oppdragstakere i norske kommuner er blitt bevisst på at mange kommuner praktiserer andre oppdragstakerkontrakter enn det KS legger vekt på i sin rådgivning. – Det er derfor viktig å understreke betydningen av at det alltid må foretas en konkret vurdering av det enkelte forholdet og hvordan dette er organisert, før det tas stilling til hva slags kontraktsform som skal benyttes, avslutter KSadvokat Allstrin.

Fagbladet 6-7/2013 < 71


-VSRÅLZ[ IVYPRRL PZ[VYLI`LY 4VIPS[ IYLKIrUK[PS HSSLUr Ja, det skulle da bare mangle. Og det er akkurat det det kan bli nå – nå som ice.net er blitt en del av LOfavør!


BBF12 Bouvet ReklamebyrĂĽ

ÂŤ ice.net dekker 91 % av norske husstander, 80% av alle hytter, og 75 % av landomrĂĽdet. Bruk i hele Skandinavia er inkludert! Âť

R90 4VIPS[)YLKIrUK

Kr 1,-YPMYHR[

259,-

8 GB WYTUK

-VYPJLUL[OHYV]LYSLNLUKLRUPUNNLVNYHĂ&#x201E;ZRPL[H]5VYNLZTLZ[ stabile nett â&#x20AC;&#x201C; og du ZVTTLKSLTPL[36MVYI\UK, fĂĽr markedets beste betingelser pĂĽ bestselgeren R90 Mobilt BredbĂĽndsrouter med Alltid-abonnement. Totalpris første ĂĽr er 3109,-. +LYTLKRHUK\]¤YLWrUL[[L[V]LYHS[O]VYK\ILĂ&#x201E;UULYKLN Hjemme, eller pĂĽ tur. Ta routeren ut av pakken og slĂĽ den pĂĽ. SĂĽ er du pĂĽ. Dette er dekning til alle â&#x20AC;&#x201C; i praksis. +\RHUMrTLYPUMVYTHZQVUVNILZ[PSSLWr! 4LKSLTZ[LSLMVU]HSNÂś ^^^SVMH]VYUV LSSLYZLUK36-(=Â&#x2022;9[PSZrYPUNLY]PKLN

overlegen dekning i Norge


Debatt

Bankene er for strenge Jeg leste i forrige nummer av Fagbladet om hvem som kommer seg inn på boligmarkedet. For noen år siden ble jeg alenemor med ei jente på 2,5 år og 200.000 kroner i egenkapital. Det står at Husbanken skal hjelpe vanskeligstilte, men min opplevelse var en helt annen. På møtet hos Husbanken la jeg fram at jeg hadde 100 prosent fast jobb, var alenemor og hadde eid et hus sammen med min eks. Jeg hadde nå blitt kjøpt ut av huset og hadde derfor en egenkapital på 200.000 kroner. Da kom alle spørsmålene: Har du bil, hvor gammel er barnet, bruker hun fortsatt bleier, hvor gammel er bilen, hvor mye bruker du bilen o.l.? Jeg ble helt satt ut av alle spørsmålene. Dette var i januar 2008. Så fikk jeg beskjed om at de regnet ut ifra en lånerente på sju prosent, at jeg lå i minus og ikke kunne få noe. Hvis jeg sparte 100.000 til, kunne jeg få maks én million i lån. I 2013 er jeg leietaker, ikke huseier. Jeg hadde 7000 kroner i husleie og strøm de første tre årene, nå er prisen 8000. Jeg var så uheldig å skade ryggen mens jeg var på jobb på et sykehjem i 2009, og har etter det vært under Nav på arbeidsavklaringspenger, mens jeg studerer og er alenemor. Jeg bor i en kjeller med min datter på snart åtte år. Det burde finnes en bedre løsning for oss som har leid lenge. Kunne ikke huseier som du leier hos vært en referanse til banken om at du alltid betaler i tide? Det kunne vært med på å 74 < Fagbladet 6-7/2013

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

BOLIGPOLITIKK

VELFERD

Færre offentlig ansatte Jeg viser til oppslaget i Fagbladet nr. 2/13: «Andelen offentlig ansatte blir stadig mindre». Oppslaget illustrerer etter min mening at Fagbladet bør fokusere på denne tematikken i mye større grad – ikke minst i år. Det er fokus på slike saker som (muligens) kan redde den sittende regjeringen og holde Siv og Erna unna taburettene. All statistikk de siste 20 årene viser at andelen av brutto nasjonalprodukt (BNP) som går til offentlig sektor har sunket dramatisk. (Sjekk Statistisk sentralbyrå, For velferdsstaten, etc.). Retorikken om at vi aldri har brukt så mange kroner på sykehus, veier, etc. er helt uinteressant, og blir kun brukt for å tilsløre virkeligheten. Kroner og øre er også helt uinteressant i denne sammenhengen. Det som sier noe om hvilken vei samfunnsutviklinga går, er

PENGEMANGEL: Spesialsykepleier Dagfinn Hokstad merker godt at det brukes mindre penger i sykehusene enn da han startet for 35 år siden.

hvor stor andel av kassa (BNP) Norge som nasjon fortsatt vil sette av til fellesog velferdsprosjektet, det vil si offentlig sektor. Det er derfor ganske oppsiktsvekkende at til og med en person som Linda Skjold Oksnes – samfunnsøkonom i Fagforbundet – overraskes over tallenes tale. Denne utviklingen har vært svært synlig i lang tid. Jeg har selv arbeidet fulltid som sykepleier – alltid i stat og kommune – i 35 år, og har sett en dramatisk forverring: Færre hender som skal utføre flere oppgaver, dårligere vedlikehold, mindre penger til faglig oppdatering, økende mas fra høyresida om at det offentlige er et uendelig pengesluk som ikke «produserer» noen verdi

Utfordre Jens og Jonas! De har tross alt sittet ved roret i mange år.

vise banken at du er en sikker betaler. Jeg kaster jo pengene ut vinduet på en måte, og syns at jeg burde fått kjøpe egen bolig. De som lager tv-programmet Luksusfellen burde fortelle bankene hvilke satser som

gjelder. Hvis jeg skulle levd etter bankenes satser på hva jeg har behov for i måneden til mat, husholdningsartikler og ikke minst utgiftene til barn, er jeg garantert fattig. Vi skulle egentlig ikke klart å leve eller

for nasjonen, stadig hakking på opparbeidede rettigheter osv. Mitt råd er: Sett fokus på at velferdsstaten Norge bruker en stadig mindre andel av fellesformuen på fellesskapsløsninger. Møt det stadige maset om at «vi har da aldri brukt så mange kroner.» med: Det skulle da bare mangle! Hvor mange kroner bruker vi på privat luksus? Bruk statistikk! Utfordre Jens og Jonas! De har tross alt sittet ved roret i mange år, og vi er mange som har hatt store forventninger… Bruk enkel matematikk og vis at vi har hatt en så voldsom økning i lønninger de siste 20 årene at vi tåler en økt skatteprosent – og kan likevel sitte igjen med en solid økning i utbetalt lønn. Dagfinn Hokstad, spesialsykepleier ved Sykehuset Innlandet, Tynset

ha råd til å ha mat på bordet. Hadde alle hatt de summene bankene mener trengs, kunne vi gått på restaurant nesten hver dag. Elisabeth Raugstad Olsen


Petit

Livet, jobben og døden

Hva har denne personlige historien med Fagforbundet, med arbeidstidsbestemmelser, og til sjuende og sist arbeidsmiljøloven å gjøre? Kanskje ikke så mye. Men kanskje en god del, likevel. Jeg vokste opp med en far som hadde klokkertro på at hardt arbeid var hemmeligheten bak all suksess. Han levde slik han lærte, og jeg så ham ikke så mye da jeg vokste opp. Han var sportsjournalist med vinteridrett som sitt spesialfelt. Jeg husker at jeg sa «ha det» når han dro for å dekke hoppuka 3. juledag, og samtidig tenkte jeg inni meg: «Ser deg til påske.» Det er jo ikke sikkert at det tidlige dødsfallet hadde noe med arbeidet hans å gjøre. Men jeg tror måten han jobbet på bidro godt. Når han ikke var sportsjournalist eller senere nattredaktør – med arbeidstid til rundt klokka to om natta – drev han sitt eget pressefirma og laget kundeaviser på fritida. Og

Illustrasjon: Vidar Eriksen

«Jeg hater de folka der,» sa den profilerte TV2-journalisten til meg under en konferanse for noen år siden. Alt jeg hadde gjort for å hisse ham opp, var å presentere meg som journalist fra Fagbladet og forklart at det var medlemsbladet til Fagforbundet. Grunnen til det sinte utbruddet var at han mente Fagforbundet sto i veien for folk som gjerne ville jobbe mye. Han mente det måtte være en frivillig sak hvor mye du ville jobbe. Det mente faren min også. Han rakk akkurat å fylle 58 før han falt sammen på soveromsgulvet en ettermiddag i november 1987. Døden kom i samme tempo som han alltid hadde jobbet. Alt var over på noen timer. Til dere som tror det er macho, tøft eller mandig å jobbe til du stuper; dere skulle ha vært der og hørt det jeg hørte da jeg passet på moren min den natta, og dere skulle ha vært med meg da jeg to dager senere reiste ut på sykehjemmet til bestemoren min på 87 for å fortelle at hennes eneste sønn var død. Der og da mistet hun stemmen, og hun fikk den aldri ordentlig tilbake.

når han ikke hadde noe bedre å foreta seg, oversatte han bøker fra engelsk til norsk, gjerne om nettene. For å holde seg våken, drakk han en slags slankedrikk – et gult pulver som han rørte ut i vann. Dette var på 70-tallet, og jeg aner ikke hva pulveret inneholdt av stoffer, men jeg tror vi snakker ubetinget for dem som hadde prøvd å selge noe liknende i dag… Nå har vi etter hvert mye moderne forskning som har påvist sammenhengen mellom økt dødelighet og helseplager i godt voksen alder som følge av lange arbeidsdager og jobbing på kvelder og netter. Derfor tror jeg faren min kunne ha levd mye lenger hvis han hadde levd, og jobbet, annerledes. Det er så lett å skyve framtida foran seg og

være lett å be når det blir snakk om å tjene gode penger eller gjøre karriere ved å vise at du kan «stå på» og jobbe til du nesten stuper. Og når du først har begynt å si ja, blir det verre og verre å si nei – både for deg, og for andre. Det er blant annet derfor vi har arbeidsmiljøloven. Og det er derfor Fagforbundet, helt siden det ble etablert for ti år siden, har vært en forkjemper for den, og for at eksempelvis alternative turnuser i helsevesenet skal være godt kvalitetssikret før de blir satt i verk. Det handler om å ta folks helse på alvor, og at alle skal ha mulighet til å leve et godt liv også når de blir eldre. Jeg forstår ikke at det skal være noen grunn til å bli sinna og hate oss for det. Per Flakstad

Fagbladet 6-7/2013 < 75


Oss

Jubilanter i Vennesla Fagforbundet Vennesla hedret sine 25-årsjubilanter på årsmøtet i januar. Både blomster, nåler og diplomer ble delt ut. Fra venstre: nestleder Randi Sofie Hagen, Erna Robstad,

Marit Storholm, Wenche Hadland, Kirsten Frigstad, Britt Knutsen, Åshild Marie Ljøstad og fagforeningsleder Solveig Nordvold. Tekst: Randi Sofie Hagen

25-årsjubilanter: F.v. Torill Rondung, Hilde Haug, Herbjørg Nilsen, Svanhild Urås, Solveig Sjøstedt, Inga Følstad Iversen, Gracia Martinussen, Vera Gruber, Helfrid Olsen og Synnøve Johansen. Sittende foran: Yvonne Stranderud og Snefrid Salomonsen. Bakerst: Nils Kaltenborn og Hallgeir Johansen.

Heder og ære i Vestvågøy Fagforbundet Vestvågøy avd. 304 har gjort stas på sine 40- og 25årsjubilanter, men det var dessverre ikke alle som kunne være til stede under markeringen. 40-årsjubilantene Bjørg Eliassen, Gunlaug Høyen, Hedvik Vian, Edith Løvdal og Gyda Liland var ikke til stede. Det var heller ikke 25-årsjubilantene Eli Marie Johansen, Gerd Johansen, Inger Rist, Jorild Klevstad, Torild Finstad og Mary-Ann Salomonsen. Tekst: Gunn Kristensen

Hedersgjester på Namsos

40-årsjubilanter: Anita Dunvold (t.v.), Bjørg Pedersen og Sonja Nilsen. Foran Henry Johansen.

Fagforbundet Namsos avd. 94 har hatt tilstelning med utdeling av jubileumsmerker til våre medlemmer. Noen med 40 års medlemskap i LO og andre med 25 års medlemskap i forbundet. 41 medlemmer fikk invitasjon og 11 takket ja til å komme.

Foran f.v.: Hild Karin Fagernes, Marit Andersen, Liv Kari Brikselli og Else Aune Storøy. Bak f.v.: Gerd Fornes, Odd Kjøglum, Inger Johanne Haukø, Reidun Eriksen, Thoralf Fahsing, Turid Dahl og Linda Rendal. Tekst: Torunn Pedersen

Stor stas i Sørfold

40-ÅRSJUBILANT: Magne Bergfall sammen med fylkesleder Signe Rasmussen.

76 < Fagbladet 6-7/2013

25-ÅRSJUBILANTER: Foran f.v.: Ingvald Sørfjord, Ingvill Hansen, Eva Fredriksen, Mari-Ann Åsbakk og fylkesleder Signe Rasmussen. Bak fra venstre: foreningsleder Anne-Lise E. Lillegård, Magne Bergfall, Harald Henriksen, Magne Johansen og Gunnar Pettersen.

Fagforbundet Sørfold har hedret medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 års medlemskap i LO. 40-årsjubilant Jan Steinar Olsen og 25-årsjubilantene Bente Braaten, Kari Bye, Ruth Hjelvik, Henny Olsen, Ellinor Horndal, Liv Elin Lorentsen, Tove Pedersen, Bjørg Sjøen Hansen, Steinar Strand og Sølvi Vatnan var dessverre ikke til stede. Tekst: Gunnbjørg Olufsen


Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Merkeutdeling i Drammen

Hedret trofaste medlemmer Fagforbundet avd. 230 Kongsvinger delte ut nåler for 25 års medlemskap i forbundet og for 40 års medlemskap i LO på sitt årsmøte i januar. Den kjekke dama i midten på første rekke heter Magna Rudseter – hun har vært trofast medlem i LO i 40 år. Hun har Gry Rudberg Braserud og Anita Strandseter ved siden av seg. De mottok påskjønnelse for 25 års medlemskap i Fag-

forbundet sammen med bak fra venstre Inger Johanne Wang, Laila Østbye, Lena Talamonte, Grethe Bjørge, Liv Jorunn Meldalen, Undis Linner, Bjørn Nilsen, Rita Strengelsrud Lystadmoen og Martin Neskvern. Det var mange flere som hadde 25 eller 40 års medlemskap i henholdsvis forbundet og LO, men de var dessverre forhindret fra å Tekst: Inger H. Rognstad møte.

Fagforbundet Buskerud fylkeskommune avd. 457 avholdt årsmøte i Drammen der 14 medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og fire medlemmer som har vært 40 år i LO ble spesielt invitert. To av jubilantene – Åse Klundelien og Ragnhild Holst – var til stede på årsmøtet og fikk tildelt 25-årsmerke og blomster. 25-årsjubilant Ann-Kristin Thue Andersen fikk blomster og diplom på påfølgende styremøte i foreningen.

Avd. 457 gratulerer også de jubilantene som ikke var til stede ved utdelingen: 25-årsjubilanter: Solfrid Aspli, Erna Berget, Helga Frydenborg, Eivind Haga, Rigmor Johansen, Kjersti Knudsen, Kirsti Melby, Edvin Paulsen, Øivind Thommassen, Elsie Knutsen Thorsen, Mette Tinlund og Marit E. Østby. 40-årsjubilantene: Lovise Granum, Turid Haraldseth Nebell, Per J. Sanden og Torild Skogheim. Tekst: Bharat Mehmi

Merkedryss i Vardø Fagforbundet Vardø Pensjonistlag hadde merkeutdeling for 25- og 40-årsjubilanter på årsmøtet hvor det også ble servert middag. 40-årsjubilanter: Kirsti Benonissen, Knut Fjelde, Inger Holmgren, Hilja Hågensen, Anna Akselsen. Ikke til stede: Bjørnar Lorenzen og Edith Jakobsen. 25-årsjublianter: Molla Kristiansen, Anne L. Bjørklund, Agnes Martinussen, Irene H. Hansen, Line E. Andreassen, Marja L. Johansen, Arnstein Andersen, Sixsten Holmgren, Per R. Skottestad og Lillegunn Vith. Ikke til stede: Ingunn Franzen, Jørgunn Kristiansen, Lillian M. Mortensen, Ragnar Rasmussen, Ann H. Øyen, Gunn Lystad og Tekst: Fred Fredriksen Rolf Bakken. Fagbladet 6-7/2013 < 77


Kryssord Hermod Rik © 397 12-2012 Prate

Styreform Jordrygg

Opptog Avis

Ukjent

Tokig

Gjetning Østerrike

Barnslig

Jøss

Bekreft

-else

Mester-

skap Innta

Plagg fork.

Glose

Lege fork. Drikk

Rekke Lede

Klokke

Land Instru-

Nedbør

ment Tall fork.

Instru-

Pinlig Opphøye Besatt

Polit.-

parti

Dumria n Moderat

ment

Nyte

Avløsning Skli

Lengsel

Aggresjon

Kjøretøy

Uvilje Fisk

Pyse

Tokt

Nyte

Hoppe Gram

Gynge

Spiss

Orket

Best

Tekke

Abbone -

Takst

Anfallet

Tygge

ment Sjøfug l

Spotte

Romania

Te

Tyngde Lever Påpek. pron.

Avsnitt

Krenke

Person.

Tall

pron.

Gutte navn

Toneart

To konso.

Utside

Artikkel

Artikkel

Gjennom

Norge Kna

Ustø

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 20. juli! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6-7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Uruguay

Hage

Sinn

Vinnere av kryssord nr. 3

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 78 < Fagbladet 6-7/2013

O M F A M Y R K F E I A V G R I E M R M E G E R A

T I L L A G E T

T A U E

I T

B G O N D E B E D E T G F A O L R H U A

H E D E R L I G V I D E R E

I T E T R F A M A G R N N I A R N R G S T K I E R E A N G L S A F E D

E N H O U L D J O V I A L

E R L

E T M E

B N E T A G L E I N D T E V S T E I D D R E L

G V E R A N A S E N R E E G L E I L L R S O K Ø L V R E E E R I D T T I O G

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Kjellrun Fornes 7711 Steinkjer Arne Jacobsen 8661 Mosjøen Torild Finnvik Solli 6629 Torjulvågen


Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Berggren Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ

T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Magisk realisme Det oppsto ren magi da teppet bokstavelig talt gikk opp for Fagforbundet 17. juni 2003. Iscenesettelsen var ganske spektakulær da det igjen ble skapt norgeshistorie i Folkets Hus på Youngstorget.

H

ele fagbevegelsen trengte sårt til en seier etter overgangen til det nye året. Fra politisk hold var det lite å hente, heller ikke fra Arbeiderpartiet som lå radbrukket etter tidenes nederlag ved stortingsvalget i 2001. Katastroferesultatet på 24 prosent var partiets dårligste siden 1924! Politikerne skuffet Velgernes dom ble en lærepenge. Gjennom hele 1990-tallet hadde det vært et økende press for privatisering av offentlig virksomhet, både under borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer. Da Stoltenbergs første regjering avløste den borgerlige koalisjonen ved årtusenskiftet, tok heller ikke den noe oppgjør med denne høyrepolitikken. Skuffelsen var særlig stor hos de tusener som holdt velferdsstatens grunnleggende tjenesteyting i gang. Også i helsevesenet vokste kravet om sterkere politisk styring, der høyrekreftene var i ferd med å gjøre helsetilbudene om til varer som kjøpes og selges på et marked. I betraktning av de enorme profittmulighetene ved å la privat kapital overta, var det ikke rart at motkreftene ble kalt bakstreverske bremseklosser i «moderniseringen» av Norge. Allianse for velferd Med utfordringene fagbevegelsen nå sto overfor både

Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS) i august 1998, for å få økt tyngde og slagkraft til å påvirke utviklingen i kommunesektoren. Gjennom seks års møysommelig organisasjonsbygging og kultursmelting, ble grunnen lagt for å bygge opp et helt nytt forbund.

Arkivfoto: Per Flakstad

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

STERK ALLIANSE: Tove Stangnes og Jan Davidsen rev ned gjerdene og bygde en stormakt i norsk arbeidsliv.

internasjonalt og hjemme, så stadig flere at det ikke holdt med snever interessekamp og tariffpolitikk alene. Det var tid for alliansebygging på tvers av gamle organisasjonssperrer for å stanse utsalgsbølgen av verdier som folket sjøl hadde bygd opp. Et viktig initiativ for å endre det liberalistiske klimaet var organisasjonen For Velferdsstaten, som ble stiftet av seks forbund i offentlig sektor både i og utenfor LO. Enda viktigere var «forlovelsen» som ble inngått mellom de to største forbundene i de konkurrerende hovedorganisasjonene LO og YS. Utgangspunktet var samarbeidsavtalen som ble inngått mellom Norsk Kommuneforbund (NKF) og

Radikalisering En junidag for nøyaktig ti år siden satt 300 delegater fra NKF og 150 fra NHS i hver sine ekstraordinære landsmøter, der de med et visst vemod nettopp hadde nedlagt sine gamle forbund. I hver sine saler i Folkets Hus, trodde de fleste av dem. Det var som et tablå i et teaterdrama da storsalens skillevegg som delte forsamlingene langsomt ble trukket til side. Et unisont gisp, etterfulgt av noen sekunders øredøvende taushet, ble avløst av en brakende applaus så taket nesten løftet seg da forvandlingen til det nye forbundet med ett ble en synlig realitet. Den nye giganten i fagbevegelsen skulle snart gjøre sin makt og innflytelse gjeldende som drivkraft i så vel radikaliseringen av LO som i pådriverrollen for en ny allianse for en rødgrønn politikk. De rødgrønnes valgseier bak Stoltenberg 2-regjeringen i 2005 og 2009, hadde aldri vært mulig uten mobiliseringen fra Fagforbundets side. Det glemmer nok aldri Stoltenberg! Fagbladet 6-7/2013 < 79


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord (permisjon) Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

80 < Fagbladet 6-7/2013

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 8

6. AUG.

23. AUG.

NR. 9

3. SEPT.

20. SEPT.

NR. 10

8. OKT

31. OKT.

NR. 11

12. NOV.

29. NOV.


NYTT TEMAHEFTE Velferdsteknologi gir mange muligheter, men også noen utfordringer. Den er uvurderlig for å gi blant annet eldre mulighet til å bo lenger hjemme i stedet for på institusjon. Teknologien kan likevel aldri erstatte den menneskelige omsorgen.

DETs FAGBLA r gir te temahef ringer, rd deg utfo ap, og kunnsk on. j inspiras

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS.


Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: GRETHE NYGAARD

Lojal. Vanskelig å stresse. Positiv. Utholdende. Det er stikkord for Leo. Og Nina Kongestøl.

Hekta på hund Nina Kongestøl Alder: 37 år Jobb: Sykepleier og avdelingsleder i hjemmetjenesten i Haugesund kommune. Barn: 15 og 18 år Sivilstand: Singel Hobby: Rottweiler

82 < Fagbladet 6-7/2013

I tillegg er Leo sterk, trygg, velbygd og uendelig vakker. Det er helt sant. Påstår matmor Nina. BH Kimuras Legolas. Et herrenavn som forteller både om fødested og beståtte tester. Til hverdags kortet ned til kongelige Leo. BH er bestått ferdselsprøve. Kimuras er kennelen han er født i. Legolas kommer fra Ringenes Herre. Leo er tre år gammel, med 55 kilo veloppdratte muskler. Helt fra barnsben av har Nina likt samarbeidet med store, krevende dyr. Hun er hestejenta som ble hundejente. Hun liker å være i naturen og elsker å trene med Leo. Og gleder seg til å ta neste sertifiseringsnivå. Så de øver på apportering (hente en leke) etter å ha tatt et hinder i ett sprang. Gå vendinger i menneskemengder fri ved fot (uten bånd), og Leo skal tåle å bli forlatt av matmor uten å klynke.

– Jeg er nok litt hundegal, sier hun. Mens hun holder et øye på Leo som har løpt etter hundeleken, og satt seg ned, majestetisk avventende ved Ninas venstre side. – Jeg kan ikke tenke meg et liv uten hund, legger hun til mens ansiktet lyser opp i latter ved tanken på en kommentar på ledermøtet i hjemmetjenesten i Udland i Haugesund. – Jeg prater tydeligvis over middels mye om Leo. Det skjønte jeg da en av kollegene utbrøt «Herregud, Nina, har du unger!?» For Nina har to jenter på 15 og 18 år. Som også elsker Leo. Men de får ikke gå tur med ham. Selv om han er veloppdragen, er han for sterk. Haugesundjenta har bodd det meste av livet i vest, med bare et par års avbrekk som sykepleier på Sykehuset Telemark. Nå jobber hun som avdelingsleder i hjemmetjenesten og har funnet ut at hun stortrives med å lede, og kan tenke seg å ta videreutdanning etter hvert. Hun er en sindig vestlendig, som ikke er spesielt glad i å komme i søkelyset. Og slett ikke å få fotolinsen rettet mot seg. – Men man må jo tøye seg selv litt, presse egne grenser. Så det er det jeg gjør nå, sier Nina. Da er det godt å ha Leo ved sin side.


Fagbladet 9/2011 < 83


B-Postabonnement

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

PÅ PARTI MED LIVET – Det jeg liker aller best med jobben min, er at jeg er på parti med livet og med velferdsstaten som har gode fellesløsninger som er like for alle, sier Mads Gilbert. Han er klinikkoverlege på Universitetssykehuset i Nord-Norge og professor på Universitetet i Tromsø, og en av 16 leger og 13.991 sykehusansatte i Fagforbundet.

Foto: Terje Mortensen/VG

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo


Foto: Erik M. Sundt

14 Foto: Greg Rødland Buick Foto: Harald Nordbakken


Fagbladet 2013 06 fel