Fagbladet 2009 04 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Nr. 4 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

PENSJONSVINNER? Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 14

Gammel dansk 8 Jubler blant de mektige 18 Kreativ suksess i Bergen 30 Brennpunkt Hebron 60

>

INNHOLD > Foto: Morten Brun, Gradert info

8 14 16 18 20 26 27–46 48 54 60

TEMA: Gammel dansk Dragkamp om pensjon Drammen fjerner ufrivillig deltid Jubler blant de mektige PORTRETTET: Du milde Marit Barneby trenger penger HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Et holdepunkt i hverdagen På gamle krigsstier Brennpunkt Hebron

Foto: Per Flakstad

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 46 Seksjonslederen 58 Debatt 62 KRONIKK: Løfter om mer demokrati 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Smir jern og rim

Spent i Hebron Den tidligere handlegata Martyrs Street er nesten folketom, og over er det spent et garn for å beskytte seg mot søppel som jødiske bosettere kaster ned. I Hebron er spenningen mellom jøder og palestinere stor.

Knekker tabuer Flere menn står fram med sine historier om seksuelle overgrep. Gjennom sin åpenhet om et skambelagt tema vil de gjøre det lettere for andre gutter og menn å søke profesjonell hjelp etter overgrep.

36 >

60 >

Medlemsblad for Fagforbundet

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 4/2009

M

241

Ø ILJ

M E RK

Trykksak

E

T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo

393

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Foto: June Witzøe

LEDER

På nye arenaer For Marit Breivik er det likheter i sport og politikk: De menneskelige ressursene er kjernen. Sluttresultat er konsekvensen av hva vi gjør hver dag.

Og begge steder fins en oppløpsside der støtet settes inn.

20 > Foto: Lars Bech

TEMA

Individuell rett til likestilling Frp-leder Siv Jensen forsøker å framstå som vår nye likestillingsforkjemper. På partiets landsmøte i mai talte hun varmt for likelønn, men hun mener tydeligvis at hver og en av oss alene har ansvaret for å få det til. For kollektive avtaler er en uting, ifølge Jensen. Det samme mener hun og partiet om likestillingsloven, likestillingsombudet og kjønnskvotering.

Det er langt fram, sa, kjerringa – hun så seg tilbake.

Kvinner som har levd i noen år, vet at likestilling og likelønn ikke kommer av seg sjøl. Tallenes tale er enkel nok å forstå: Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er 15

«Urettferdigheten må bekjempes gjennom gode kollektive tariffavtaler; Frps krav om grenseløs frihet vil bare forsterke ulikhetene.»

KIRSTI KNUDSEN

Pulsen på Danmark Vi er for kommunesammenslåing, men mot at det skal skje i vår egen kommune. I Danmark hadde de ikke noe valg, og 271 kommuner er slått sammen til 98. Før var vi imot, nå er vi for, er gjennomgangsmelodien blant ansatte, tillitsvalgte og beboere i Slagelse på Sjælland.

8> TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117

Send tips til tips@fagforbundet.no

prosent – en urettferdighet som har ANSVARLIG REDAKTØR vært stabil i 20 år.

Selv om yngre kvinner ligger bedre an enn sine eldre medsøstre, er det ifølge Likestillingskommisjonen fremdeles slik at lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Den største lønnsforskjellen finner vi blant dem som har en kort høyere utdanning, og årsaken er at menn og kvinner i denne gruppa velger svært forskjellige yrker og næringer. Mens menn flest arbeider i det private næringsliv som ingeniører, teknikere eller salgsrepresentanter, arbeider kvinnene oftere i offentlig sektor som helsefagarbeidere, førskole- og grunnskolelærere.

Når en helsefagarbeider med fire års fagutdanning når toppen av lønnsstigen etter 20 år, tjener hun 300.000 kroner i året. Det er 100.000 mindre enn gjennomsnittlig årslønnsnivå i Norge. Da hjelper det lite å satse på den individuelle retten til likestilling.

Urettferdigheten må bekjempes gjennom gode kollektive tariffavtaler; Frps krav om grenseløs frihet vil bare forsterke ulikhetene. Det har også Likestillingskommisjonen forstått, med sitt forslag om et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte grupper i offentlig sektor og en ekstrapott på tre milliarder kroner over statsbudsjettet. Forhåpentligvis skjønner kvinner flest også dette, og avviser Jensens frieri.

Fagbladet 3/2008 < 3

NYTT < VIL FORBY BRENNBAR PLASTISOLASJON Brennbart plastmateriale brukes i stadig flere bygg. Det kan føre til økt risiko for storbranner i blant annet skoler, andre offentlige bygg og næringsbygg. Det bør forbys i bygg der det oppholder seg mennesker, mener If Skadeforsikring.

Feil i fasit fra Høyre

< KUTT I FREDRIKSTAD Fredrikstad ligger an til å få et underskudd på 50–60 millioner kroner i år, og det må gjøres kraftige kutt. Bystyret skal vedta en endelig sparepakke i juni.

Men det ble kuttet kraftig allerede i mai.

Høyre gikk høyt ut foran budsjettrevisjonen i Trondheim kommune i vår: De hadde fått NHO Service til å regne for seg, og i et stort oppslag i Adresseavisa kunngjorde Høyre at kommunen kunne spare 276 millioner på å privatisere sykehjem.

Tallene som regnestykket bygger på, er delvis hentet ut av Kostra, og delvis basert på NHOs egne beregninger.

Men tallene NHO Service legger til grunn er ikke direkte sammenlignbare med kommunens tall, påpeker Carl-Jakob Midttun, kommunaldirektør for finansforvaltning i Trondheim kommune.

< VIL HA DEBATT OM STORKOMMUNE Leder i Fagforbundet i Moss, Hilde Torgersen, vil ha åpen debatt om kommunesammenslåing.

– Jeg vil at det skal spilles med åpne kort. Blir alle interkommunale samarbeidsforslag gjennomført, har vi plutselig fått en storkommune bakveien, sier hun. Torgersen mener det bør være grunnlag for en sammenslåing av kommunene Moss, Våler og Rygge. < OVERSKUDD TROSS OVERFORBRUK Nord-Aurdal kommune i Oppland brukte 15 millioner kroner mer enn planlagt i fjor. Likevel viser regnskapet et driftsoverskudd på ca. 5,8 millioner kroner. < BELØNNET KILDESORTERING Nesheim skole i Arendal er best på kildesortering i Aust-Agder.

Rett før 17. mai kom Agder renovasjon på besøk og overrakte prisen på 10.000 kroner.

Målet med konkurransen var å vise alle skolene at det nytter å kildesortere.

4 < Fagbladet 4/2009

tjenester enn det private aktører på Feilslutninger området kan gjøre ifølge NHO I et notat til formannsskapet skriver Services tall. kommunaldirektør Midttun at Trondheim kommune driver i Kostra-tallene som NHO Service dag den enkelte sykehjemsplass legger til grunn, er tall for instituca. 30.000 kroner billisjoner. Disse kan ikke gere enn det private brukes for å sammenaktører vil kunne gjøre – ligne kostnader med fortsatt ifølge NHO og enkeltsykehjem.

Høyres tall.

Kostra-tall for institu– Men tallene gir ikke sjoner inneholder mye grunnlag for å trekke mer enn kostnader bastante konklusjoner. knyttet til driften.

Til det er det for mange – For å få noenlunde Carl-Jakob Midttun, usikre faktorer i et slikt sammenlignbare tall, regnestykke, fastslår må blant annet kostan- kommunaldirektør for finansforvaltning i Carl-Jakob Midttun. der til renovasjon, vann Trondheim kommune.

Trondheim har i dag og avløp tas ut. I tillegg ingen konkrete planer om utbygbør tallene justeres for ulike ging av sykehjem, men den dagen pensjonskostnader. dette kommer på agendaen, vil rådmannen utrede alle muligheter.

Kommunen billigst – Da vil vi foreslå den driftsKommunaldirektøren har nå justert modell som gir best mulig kvalitet tallene slik at de er mer sammentil lavest mulig pris, sier Midttun. lignbare. Det nye regnestykket viser at kommunen i dag leverer billigere Tekst: SIDSEL HJELME Foto: Kolonihaven Studio

Byens slunkne kommunekasse kan spare 232 millioner på privatisering av sykehjem, mener Trondheim Høyre. Rådmannen har kontrollregnet og funnet ut at fasiten fra Høyre og NHO er feil.

Ønsker samisk i eldreomsorgen Har samer spesielle behov i eldreomsorgen? I regi av stiftelsen Mangfold i arbeidslivet møttes en gruppe eldre samer for å diskutere kulturspesifikke behov.

– Kanskje glemmer jeg norsk om jeg blir dement, sier Siri Lukkari Hoika. Hun er en av fem eldre samer som har tatt turen til Samisk hus i Oslo for å diskutere om den samiske minoritetsbefolkningen har spesielle behov når de blir eldre.

Initiativet til møtet kommer fra stiftelsen Mangfold i arbeidslivet (Mio) som tidligere har laget tilsvarende grupper av eldre med pakistansk og vietnamesisk bakgrunn.

Målet er i første omgang å få fram ideer og ønsker om hvordan

FOKUSGRUPPE: Fra venstre Ester Grossmann, Gunnhild Aakervik (Mio), Sonja Steffensen, Jens Ingvald Sætereng, Siri Lukkari Hoika, Henry Ulvenes.

pleiere og kjøkkenpersonell i eldreomsorgen kan gi en mer kultursensitiv omsorg.

Språk er viktig, framholder gruppedeltakerne som alle har samisk som morsmål.

– En samling fraser kan være et godt hjelpemiddel for de ansatte i eldreomsorgen, sier prosjektleder i Mio, Gunnhild Aakervik.

Annet som det kan være nyttig å samle informasjon om, er spesielle matvaner og tradisjoner, gjenstander eller kulturelle uttrykk som musikk og bilder.

– Målet er å få laget en verktøykasse med hjelpemidler som kan hentes fram av de som jobber med samiske eldre.

Vi håper dette kan bidra til å åpne folks øyne og gi en bedre eldreomsorg til dem som har samisk bakgrunn, framholder gruppedeltakerne.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

NYTT

Vil slåss mot fattigdom – Dette er våre medlemmer. De er fattige fordi de ikke får fulle stillinger, har eneomsorg for barn, eller ikke får boliglån fordi de tjener for lite. LOs vedtak om å bekjempe fattigdom gjør at vi tror på en forandring, sier lokalt tillitsvalgte. Å bekjempe fattigdom var en av Soria Moria-erklæringens kjernesaker. Likevel er det nesten like mange fattige i Norge i dag som for 40–50 år siden.

– Jeg trodde vi hadde stønadsordninger som sikret folk et verdig liv. Men slik er det ikke. Derfor er det viktig at vi nå har fått fattigdomsbekjempelse inn i LOs handlingsprogram, sier Berit Rustad fra Fagforbundet Troms.

Viktigste sak Berit Rustad og Fagforbundskollega fra Vestfold, Lene Britt Johansen, var to av delegatene som gikk på talerstolen i Folkets hus og

krevde tung satsing mot fattigdom.

– Det skulle bare mangle om ikke LO tok dette inn, sier Lene Britt.

– Dette er det spørsmålet 80 prosent av medlemmene våre har sagt at de er mest opptatt av.

– Jeg visste at vi hadde mange fattige, men hadde aldri trodd det var så ille som de nye tallene fra Fordelingsutvalget viser, sier Berit Rustad.

Som lokalt tillitsvalgte får de begge fattigdomsproblemer tett på livet: – En ting er den synlige fattigdommen. Men hverdagsfattigdommen som ikke synes så godt, er et like stort problem. Dette er

PÅDRIVERE: Fagforbundsdelegater Berit Rustad og Lene Britt Johansen talte de fattiges sak på LO-kongressen.

i fattigdomsspørsmålet, tror Fagforbundets to kongressdelegater på forsterket innsasts framover: – Nå tror jeg myndighetene tar tak – og da er vi i fagbevegelsen gode samarbeidspartnere, sier Berit Rustad og tilføyer: – Nå må vi sikre oss at regjeringen får fire nye år. Så kan vi i fagbevegelsen fortsette som pådrivere i arbeidet mot fattigdom.

medlemmer som gråter fordi de ikke har råd til ferie sammen med barna sine, barn som aldri går i bursdag fordi de vet at da må de selv invitere neste gang. Hele familier er uten muligheter i hverdagen som er en selvfølge for de fleste av oss, sier Lene Britt.

Tror på satsing Til tross for at Stoltenberg-regjeringen ikke har levert hva den lovet

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Et flammende bål har sluknet

Tillitsvalgte mener at ytterligere kutt i hjemmetjenesten og hjemmesykepleien i Råde kommune i Østfold vil kunne gå ut over liv og helse.

Kommunen sliter med dårlig økonomi, og det er foreslått å kutte ett årsverk i hjemmetjenesten og tre årsverk i hjemmesykepleien.

Ved Råde bo- og servicesenter blir en hel avdeling med åtte sykehjemsplasser nedlagt dersom kuttforslagene blir vedtatt.

– Vi har kuttet og bidratt tidligere, og nå klarer vi ikke mer. Ytterligere kutt vil kunne gå ut over liv og helse, sier Anne Otterbekk, plasstillitsvalgt for hjemmebaserte tjenester i Råde.

PF

Som 103-åring hadde Haakon Lie fortsatt et brennende engasjement som kunne ta pusten fra de fleste. Mandag 25. mai døde en av arbeiderbevegelsens største kjemper.

Sammen med statsminister Einar Gerhardsen, ideolog og redaktør Olav Larssen og LO-leder Konrad Nordahl, stod Haakon Lie i spissen for å bygge opp den norske velferdsstaten slik vi kjenner den i dag.

Med hans bortgang er den siste av «de fire store» borte.

Haakon Lie ble medlem i Norsk Kommuneforbund 26. februar 1926. Da Fagbladet, som en av de siste, gjorde et stort intervju med ham i fjor høst, var

Foto: Anita Arntzen

– Ikke forsvarlige kutt i Råde

KJEMPE: Håkon Lie døde 103 år gammel på Oppsal sykehjem.

han opptatt av å vise fram den blå medlemsboka, og han snakket varmt om betydningen av å organisere seg.

Selv var han Arbeiderpartiets viktigste organisator i en etterkrigstid preget av kald krig, rask teknologisk utvikling og viktige veivalg for nasjonen.

Haakon Lie skal ha mye av æren for mange av de riktige valgene som ble gjort den gangen.

Det vil alltid være ulike meninger om mennesker av hans format. Men uansett om man er enig eller uenig i de valgene som ble gjort – alle kan enes om én ting: Norge ville sett annerledes ut uten Haakon Lie! Sosial utjevning – kampen mot fattigdom og arbeid til alle, var to hjørnesteiner i hans politiske tankegods. Han slo seg aldri til ro med tingenes tilstand, men tenkte alltid framover. Så lenge hjertet slo, opprettholdt han sitt brennende engasjement.

Nå har bålet sluknet.

PER FLAKSTAD

Fagbladet 4/2009 < 5

NYTT < FOTBALLSPILLERE ORGANISERER SEG

Internasjonal boikott må vurderes

Krisen i fotballøkonomien fører til at flere spillere føler behov for å organisere seg. – Vi har opplevd en markant økning i medlemstallet.

Flere tar kontakt med oss direkte, i tillegg har vi vært rundt og besøkt mange av klubbene, forteller Silje Vaadal, leder i Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (Niso).

LO-kongressen vedtok en uttalelse der de ber den norske regjeringen gå i bresjen for en internasjonal kampanje mot okkupasjonen i Palestina, og ber regjeringen om å vurdere en oppfordring

LO-kongressen bevilget til sammen sju millioner kroner til de rødgrønne partiene. Arbeiderpartiet får fem millioner, SV 1,5 millioner og Senterpartiet 500.000 kroner.

< LIKELØNNSLØFT Statsminister Jens Stoltenberg åpner for likelønnsløft fra neste år for å øke kvinnelønn og lavlønn. – Vi er klare til å bruke mer penger for å heve kvinnelønninger og de lavlønnede, sa han på LO-kongressen.

< LOs KULTURPRIS TIL TOR KARSETH Tor Karseth fikk LOs kulturpris 2009.

Karseth er utdannet adjunkt, men virker som visesanger og forfatter.

Han har skrevet og produsert en rekke teaterforstillinger og dessuten gitt ut flere album. Forestillingene «Den levende skogen» og «Arbesdaer» er blitt vist på NRK.

< LOs LIKESTILLINGSPRIS For første gang ble en organisasjon tildelt LOs likestillingspris, nemlig Krisesentersekretariatet. LO har ikke hatt problemer med å finne gode begrunnelser for tildelingen. LOsekretær Rita Lekang nevnte i fleng at krisesentrene gjennom tre tiår har endret holdninger, rokket ved gamle tabuer og endret politikk på viktige områder innen likestilling.

< ÅSNES SATSER PÅ KULTUR Åsnes kommune i Hedmark er inne i en administrativ omorganisering, der de blant annet skal satse på kultur. Mange har lenge etterlyst en egen kulturetat i kommunen. Nå legges det altså opp til et eget virksomhetsfelt for kultur og frivillighet med en egen kultursjef.

6 < Fagbladet 4/2009

Lønnshopp i teater og opera Forhandlingene mellom Norsk teater- og orkesterforening og Fagforbundet har resultert i 11.500 kroner til alle teknisk ansatte. Det samme er oppnådd i Den Norske Opera & Ballett.

organiserte medlemmer i Fagforbundet, og det syntes vi var greit, sier Bjørn Moe til Fagbladet.

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

< RØDGRØNN PENGESTØTTE FRA LO

bredden, med over 500 militære sperringer på okkupert palestinsk jord, undergraver mulighetene for en framtidig fred i Midtøsten,» heter det i uttalelsen fra LOkongressen.

PF

til internasjonal boikott av Israel.

«Kjernen i konflikten er okkupasjonen av det palestinske området.

Dette har ført til enorm arbeidsledighet og fattigdom for palestinerne. Israels oppdeling av Vest-

Lønnsreguleringen inkluderer det generelle tillegget på 1950 kroner og lavlønnstillegget på 1950 kroner som ble gitt i A-delsforhandlingene mellom Spekter og LO-Stat. Økningen gis på alle trinn på Aregulativet med virkning fra 1. april 2009.

2000 ekstra til medlemmer I tillegg til lønnshoppet på 11.500, kan organiserte Fagforbundsmedlemmer på Operaen glede seg over et ekstra tillegg på 2000 kroner med virkning fra 1. januar i år.

– Dette tillegget er en del av oppgjøret i 2008. Ved hovedoppgjøret i fjor ble vi ikke enige om bruken av rammemidlene til justering. Vi valgte derfor å gi likt beløp til hvert enkelt medlem, opplyser

Oslo sparker ut renholdsfirma Oslo kommune har besluttet å heve kontrakten med en renholdsbedrift på grunn av underbetaling av ansatte. Kommunen har foretatt kontroller hos åtte av totalt 23 bedrifter som sørger for renhold av kommunens bygg. En av bedriftene skilte seg særlig ut med lønnsutbetaling godt under gjengs lønn.

Oslo har derfor hevet kontrakten. PF

FORNØYDE: Teknisk ansatte ved teatrene har fått 11.500 kroner i lønnstillegg.

hovedtillitsvalgt Bjørn Moe. – Dette er første gang dette skjer i feltet vårt.

– Det var arbeidsgiver som foreslo at tillegget kun skulle gis til

Medlemsstøtte til Nicaragua Ved hjelp av Fagforbundets foreninger i Vest-Agder kan UNE, Fagforbundets søsterorganisasjon i Nicaragua, gi ut en egen bulleteng. Den skal distribueres i hele Nicaragua og vil komme ut minst fire ganger i

Uttelling for kompetanse – Før hovedtariffoppgjøret neste år håper vi å komme fram til et nytt lønnsrammesystem som tar bedre vare på formal- og realkompetansen som de ansatte har, sier Moe og minner om at Operaen har over 30 forskjellige yrkesgrupper.

– Mange har ikke utdanning fra Norge i det hele tatt, men mye realkompetanse. Vi har jobbet for å få et system som gjør det mulig å fastsette egen kompetanse, og for å få et lønnsrammesystem som tar hensyn til både real- og formalkompetanse. Vi er enige med arbeidsgiver om å arbeide videre med dette fram til 2010, opplyser Bjørn Moe. Han er hovedtillitsvalgt for Fagforbundets medlemmer i de teatertekniske foreningene i Oslo, Trøndelag, Vestlandet og Rogaland.

Tekst: MONICA SCHANCHE

året.

Fagforeningene i Vest-Agder har bevilget ca.

50.000 kroner som vil dekke produksjon, trykking og distribusjon av bulletengen et godt stykke inn i 2010.

Tekst: ROY GYBERG

JANS HJØRNE

Kristiansen til LO, Mosti tilbake Gerd Kristiansen og Geir Mosti bytter plass etter valgene under LO-kongressen.

Den ideologiske kampen for å bevare velferdsstaten og solidariteten pågår nå. Dragkampen om den offentlige velferden, om pensjoner og hva slags arbeidsliv vi skal ha, er avgjørende for framtida. Håndtering av den globale finans-, klima- og matvarekrisa handler også om hvilke politiske veivalg vi må ta.

På denne arenaen er det mange aktører. For å få gjennomslag og mange tilhengere, benytter man seg av de mulighetene som finnes for påvirkning og formidling av budskap. Partienes landsmøter er et eksempel, LO-kongressen et annet. Fagforbundet var tungt representert på LO-kongressen, og vi kan glede oss over gjennomslag og støtte for mange av våre viktige saker. Et av de viktigste forslagene våre var å få kongressen med på å vedta at sykehusene skal styres etter samfunnets og den enkeltes behov, ikke etter økonomisk lønn-

Rita Lekang fra Fagforbundet forsvant dermed ut av LO-ledelsen.

Hun reiser i stedet hjem til Bodø og blir LOs nye distriktssekretær i Nordland.

Slik ser den nye LO-ledelsen ut: Leder: Roar Flåthen (59), Fellesforbundet.

Nestledere: Gerd Kristiansen (53), Fagforbundet og Tor-Arne Solbakken (55), Norsk Tjenestemannslag.

Hovedkasserer: Bente Halvorsen (55), Handel og kontor.

1. sekretær: Ellen Stensrud (55), Fellesforbundet.

LO-sekretærer: Trine Lise Sundnes (39), Handel og kontor og Kristian Tangen (33), Fagforbundet. PF

Fire år med Frp betyr rasering av det norske velferdssamfunnet, og det motsatte av et bedre Norge og en bedre verden.

Foto: Tri D. Nguyen

Fagforbundets 1. nestleder Gerd Kristiansen ble valgt til nestleder i LO sammen med Tor Arne Solbakken. Dermed forsvant tidligere nestleder Geir Mosti (53) ut av LOledelsen. Landsstyret i Fagforbundet har konstituert ham som 1. nestleder. Han skal dermed fylle Gerd Kristiansens plass fram til landsmøtet i november.

I tillegg ble tidligere leder for Fagforbundets ungdom, Kristian Tangen valgt inn i LOs ledelse. Han vant en kampvotering mot Pål Sture Nilsen fra Arbeidsmandsforbundet.

En bedre verden

HEDERSMANN: Et helstøpt samfunnsengasjert menneske, var karakteristikken LO-leder Roar Flåthen ga av vinneren av LOs hederspris, Åge Aleksandersen.

Hederspris til Åge Åge Aleksandersen fikk LOs hederspris. – Dette er LOs høyeste utmerkelse på kulturområdet, og gis til et helstøpt samfunnsmenneske og en folkekjær artist som har markert seg i kampen for frihet, menneskeverd og solidaritet, sa LO-leder Roar Flåthen da han delte ut prisen.

– Jeg er stolt og rørt over denne prisen. Mitt forhold til fagbevegelsen startet med mora mi som

jobbet på telegrafen, sa Aleksandersen.

Prispengene på 50.000 kroner ga han til et nyopprettet fond for kulturprosjekter i Nicaragua, og han håpet flere av LOs forbund vil bidra til fondet. Tidligere har han samlet støtte til kulturhus i Nicaragua og en musikkskole i Palestina.

I forbindelse med Palestinaprosjektet trakk han fram Fagforbundet som en god støttespiller. PF

somhet. Forslaget fikk solid flertall. Nå står vi sterkere rustet til å få med oss regjering og storting på de samme tankene, slik at forslaget virkelig kan bli gjennomført.

Fattigdomsbekjempelse var en annen av våre prioriterte saker. Vi fikk kongressen med oss på å vedta at sosialhjelpssatsene skal bygge på satsene til Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), og at det skal være en nasjonal minstenorm. Fagforbundet mener at dette vil bidra til å øke og sikre inntekten til fattige i landet. Med LO i ryggen har vi selvsagt økt sjansene for å få gjennomslag hos politikerne.

Busser på biometangass, støtte til palestinsk fagbevegelse, sosial boligpolitikk, tjenestedirektivet, oljeboring i nord, heltid og likelønn er andre saker som delegatene fra Fagforbundet tok ordet til. Kommentatorer etter kongressen har hevdet at venstresiden i LO kom styrket ut av kongressen. Det viktigste er at de kreftene som har de JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER beste løsningene for en bedre verden, ble styrket.

Neste milepæl for Fagforbundet og våre politiske alliansepartnere er Stortingsvalget. Det er da kampen om velferdsstaten står for alvor. Fire måneder med Frp er nok til å rive ned det de rødgrønne har bygd opp. Fire år med Frp betyr rasering av det norske velferdssamfunnet, og det motsatte av et bedre Norge og en bedre verden.

Fagbladet 4/2009 < 7

TEMA

KOMMUNESAMMENSLÅING

Gammel

DANSK For to år siden ble kartet over Danmark tegnet på nytt etter en omfattende kommunesammenslåing. Nå er fasiten etter reformen klar: I Slagelse på Sjælland er det blitt færre direktører og flere timer til eldreomsorg.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: LARS BECH

S

ummingen fra en ergometersykkel kiler i øret på Solbakken pleiesenter i Korsør. Hver eneste formiddag tar 75-årige Carl turen innom treningsrommet for å tråkke noen kilometer på sykkelen eller for en vennskapelig dartkamp med beboerkollega Edmund. Og tavla på veggen vitner om at de aldrende danskene ikke sluntrer unna. Her logges både vekt og tilbakelagte kilometer i sirlige kolonner. < DANSK KOMMUNEREFORM

• Reformen ble innført i 2007.

• Klare føringer fra Folketinget.

• Kommunene skal ha minst 30.000 innbyggere.

• Kommunene bestemmer selv hvem de skal slå seg sammen med.

• 271 kommuner ble redusert til 98.

8 < Fagbladet 4/2009

Carl er en av dem som høster fordelene av at Korsør for to år siden ble slått sammen med tre nabokommuner og ble til Slagelse kommune. De eldre i kommunen har i gjennomsnitt fått en time mer hjelp hver uke.

By mot land

Danmarkshistoriens største kommunerefom kom som et dekret fra sentralt hold: Alle danske kommuner skal ha minst 30.000 innbyggere. Voldsomme protester, demonstrasjoner og debatter var til ingen nytte.

Daværende innenriksminister og nå statsminister, Lars Løkke Rasmussen, kjørte gjennom reformen.

På Vestsjælland sto by mot land og by mot by i kampen mot at Slagelse skulle «sluke» nabokommunene Korsør, Skelskør og Hashøj. «Alle» var imot, men da stemmene etter folkeavstemningen var talt opp, var det likevel flertall for sammenslåing.

KOMMUNESAMMENSLÅING

TEMA

En slik reform hadde aldri kunnet gjennomføres om den kom nedenfra, mener Sigurd Gormsen. Han er leder for Fag og Arbeid (FOA) i Slagelse, danske kommuneansattes viktigste fagforening. − Det vil alltid stå et skrivebord i veien.

Direktørkutt

På rådhuset i Slagelse sitter kommunaldirektør Egon Bo. Han gikk seirende ut av kampen om kommunaldirektørjobben for to år siden. De andre tre kommunaldirektørene er for lengst ute av spillet, i likhet med bortimot 50 prosent av det øvrige lederkollegiet i de fire tidligere kommunene. − Ledelsen TØFFE TAK: Ansatte i de fire skulle slankommunene hadde ulike avtaler, kes, og serviog tillitsvalgt Sigurd Gormsen har cen overfor hatt mange tøffe runder for å kommunens samkjøre avtalene. Alt er ennå ikke innbyggere på plass, to år etter reformen. skulle bli bedre. Dette var utgangspunktet for reformen, og slik er det også blitt, framholder Bo: − For eksempel har elevene i barneskolen fått flere timer i dansk og engelsk, og de eldre har i snitt fått en time mer hjelp i uka.

Generelt har folk fått det litt bedre etter reformen, mener kommunaldirektøren.

Harmoniseringens pris SEIERHERREN: 75-årige Carl er en av dem som har nytt godt av kommunesammenslåingen. De eldre i Slagelse kommune har i gjennomsnitt fått en time mer hjelp i uka etter reformen.

Det har vært noen tøffe tak underveis i reformarbeidet, sier kommunens FOA-tillitsvalgte. − De enkelte medarbeidere følte nok at de i liten grad ble tatt med på råd i reformprosessen, sier Sigurd Gormsen. − Når vi skulle harmonisere avtalene for < Fagbladet 4/2009 < 9

TEMA

KOMMUNESAMMENSLÅING

GLIMT I ØYET: Slagordet for Solbakken pleiesenter gjenspeiles i møtet med de ansatte. Her er det «glimt i øyet», og de ansatte jobber i stor grad som før kommunereformen, mener (fra v.) Jane Andersen, Dorthe Flindt Larsen og Christina Andersen.

fire kommuner, endte vi i mange tilfeller på minste fellesnevner. Sett under ett er fasiten at de nye felles lønnsavtalene har betydd en reduksjon for noen og en oppgang for andre, sier Gormsen.

nen ville få det samme. I stedet forsvant de ekstra feriedagene for alle.

Men historien var ikke slutt med det. Etter iherdige protester ble det en ny runde som endte med at senioruka ble gjeninnført – for alle ansatte i Slagelse kommune.

Snudde i seniorskvis

Seniorordningene skapte aller mest bataljer.

I en av kommunene hadde ansatte over 58 år en ekstra ferieuke, og med sammenslåingen steg håpet om at alle i den nye storkommu10 < Fagbladet 4/2009

Mer byråkrati

Selv om det ble en lykkelig utgang på seniorordningen, er ikke resultatet like gunstig på alle felt, framholder de ansatte.

KOMMUNESAMMENSLÅING

TEMA

Får vi en norsk kommunereform?

Samhandlingsreformen som er på trappene her i landet, forutsetter utstrakt samarbeid på tvers av kommunegrensene. Men dette er ikke en kommunereform, understreker de rødgrønne.

Opposisjonen er klar: Norge har for mange kommuner.

− Det er plukket fra flere steder, sier verneombud Jane Andersen, og nevner gratiale for «lang og tro tjeneste» og fridager i forbindelse med dødsfall som eksempler. − Alt skal være likt, men det betyr også at det på noen områder er blitt mer byråkratisk og mindre fleksibelt. Jeg kan ikke lenger sette meg på sykkelen og hente hjelpemidler på kommunens lager. Nå må jeg gjennom felles prosedyrer, så det er mindre fleksibelt. <

Vil tvinge kommunene Om det blir regjeringsskifte ved høstens valg, kan situasjonen bli en annen.

– Færre og større kommuner er nødvendig for et bedre velferdstilbud, mener høyreleder Erna Solberg. Hun mener større kommuner er en bedre løsning enn interkommunale forvaltningsbedrifter eller foretak, og vil umiddelbart gå i gang – 430 kommuner er ikke et hellig tall, sier med forberedelser til kommunesammenkommunalminister Magnhild Meltveit slåing hvis Høyre Kleppa til Fagbladet. kommer i regjering etter Regjeringen bistår • IKKE I MIN KOMMUNE høstens valg. gjerne hvis det kommer Flertallet i befolkningen mener Uansett regjeringslokale initiativ for å slå at vi bør ha færre kommuner. partner vil Høyre sannsammen kommuner, På spørsmål om deres egen synligvis få støtte for men tvangssammenkommune bør slås sammen med dette arbeidet. KrF og slåing er ikke aktuell andre, er holdningen en annen: Dagfinn Høybråten er politikk, understreker Da er flertallet motstandere av klar: statsråden. kommunesammenslåing, viser – Arbeidet med en Hun påpeker at hun i en undersøkelse fra Universitetet reform bør settes i gang denne saken er helt på i Oslo. i kommende stortingslinje med samhand– Kommunesammenslåing kommer ikke til å skje i stor skala periode. lingsreformens far, uten at norske politikere tar Partiene mener en Bjarne Håkon Hanssen pisken i bruk, sier professor i sammenslåing (Ap), om at samhandstatsvitenskap ved Universitetet fortrinnsvis bør på lingsreformen ikke er i Oslo, Tore Hansen. frivillig, men venstreen kommunereform. leder Lars Sponheim Helseminister Hanser tydeligere i sin talte når det gjelder sen snakket tidligere om at samhandkommunesammenslåing: – Vil de ikke, lingsreformen ville fordre et befolkningsså skal de. grunnlag på minst 10.000 innbyggere.

I Fremskrittspartiet er de foreløpig litt Dette har han sluttet med. forbeholdne: Regjeringskollega SV vil heller ikke være – I forslag til nytt partiprogram legger med på tvangssammenslåing: vi opp til å gi flere insentiver for at – Vi sier verken ja eller nei til kommukommunene skal vurdere sammennesammenslåinger. Både små og større slutninger, sier Siv Jensen. kommuner har sine fordeler, sier SV-leder Kristin Halvorsen.

Fagbladet 4/2009 < 11

TEMA

KOMMUNESAMMENSLÅING

FORANDRET MENING: Jeg var mot kommunereformen, men nå har jeg forandret mening. Det meste er jo som før, sier Jane Pedersen som er sammen med sin mor på servicesenteret i sitt «gamle» rådhus i Korsør.

− Det har vært mange endringer de siste to årene, men mesteparten av det har andre årsaker enn kommunereformen.

Stemningen snudd

− Til gjengjeld har vi fått bedre spesialisttjenester, for eksempel når det gjelder demens, sier Jane Andersen.

Skattelette for mange

Samtidig med reformen kom også en omlegging av de statlige overføringssystemene til kommunene som gjorde at Slagelse kom gunstig ut. − Dermed ble reformen også lettere økonomisk, sier kommunaldirektør Egon Bo. Dette kan innbyggerne i sosialdemokratdominerte Slagelse nyte godt av. Da kommuneskatten skulle harmoniseres, ble også dette gjort på laveste nivå, slik at halvparten av kommunens innbyggere har hatt økonomisk fordel av kommunesammenslåingen – i form av skattelette.

Tillitsvalgt Sigurd Gormsen applauderer ikke skatteletten. Kommunen har fortsatt uløste oppgaver de burde prioritert: − Personlig skulle jeg gjerne hatt et høyere skattenivå. Vi trenger fortsatt penger både til barnehager og til eldre, understreker han.

Hverdagen lik

De fleste kommuneansatte har de samme jobbene i dag som før reformen, men noen har byttet arbeidssted og fått lengre reisevei.

Dette gjelder først og fremst administrativt ansatte.

For de som jobber direkte med brukerne, går livet stort sett som før. − Kommunereformen har i liten grad endret virksomheten her på Solbakken, sier distriktsleder Dorthe Flindt Larsen. Noen

Et tungtveiende argument blant motstanderne av kommunereformen var at det ville bli tungvint for folk flest med større avstand til kommunale kontorer. I Slagelse har man løst dette ved å innrette servicesentre i de gamle rådhusene. Dermed kan innbyggerne fortsatt få bistand til de fleste tjenester i «sin kommune».

Flemming Yrsgaard er på servicesenteret i Korsør for å fornye førerkortet. − Når jeg har behov for en kommunal tjeneste, er det akkurat som før. Jeg får stort sett den hjelpen jeg trenger her på mitt «gamle» rådhus.

– Jeg var motstander av kommunesammenslåingen, men nå er jeg ikke lenger det.

Jeg ser at det fungerer, sier han.

Også Jane Pedersen kjempet mot reformen.

«PERSONLIG SKULLE JEG GJERNE HATT ET HØYERE SKATTENIVÅ. VI TRENGER FORTSATT PENGER BÅDE TIL BARNEHAGER OG TIL ELDRE.»

12 < Fagbladet 4/2009

Tillitsvalgt SIGURD GORMSEN

stordriftsfordeler er det foreløpig ikke blitt, men det er flere potensielle samarbeidspartnere om man er i knipe. − Vi har fått mange flere kolleger, men i praksis er vi vant til å hjelpe hverandre i et knipetak også fra tidligere, sier hjelpepleier og plasstillitsvalgt for FOA, Christina Andersen, og verneombud Jane Andersen tilføyer:

− Jeg syntes det var «træls» å skulle bli en del av Slagelse kommune. I dag sitter hun sammen med sin mor og venter på tur i servicesenteret – og innrømmer at hun har forandret mening: − I realiteten er det jo ingen forskjell. Vi har jo til og med beholdt vårt gamle postnummer!

EcjWda[

>aÂľi [\k [l f^jÂ&#x201A; Ă&#x2020; Ă&#x2022;fkk\ m\im\gi\d`\i '(&'0 ')&'0 '*&'0 '+&'0 ',&'0 '-&'0

&*%&/

Bfjj GfikX Gif Âľi\k\c\]fe\i ]fi Dg*# _`]` dd% 9iÂľ[gfj\ ]iX Jk\ckfe% 8jj% ]Xi^\i% EXeX iXjg&i`ma\ie% 8jj% ]Xi^\i% ?Â&#x201A;e[d`bj\i ]iX N`c]X% I? (-'% MXj\ ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# )' Zd _Âľp% Ba\mc\% J`cm\i kfg efe jk`Zb%

) D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

*(&'0 &,%&/

* D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(,&'0 (-&'0 (.&'0

)/&'0 )0&'0 *'&'0

'.&'0 < '.&'0 c\bkife`jb baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% <c\bkife`jb baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c &-%&/ , b^% '/&'0 Dlck`blkk\i ]iX Jb`c# +#/ mfck% Blkk\i gcXjk# jkf]]# ^lcm$ Y\c\^^ dd% '0&'0 >cXjjYfcc\j\kk ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# jki% (,# )' f^ )+ Zd% ('&'0 aÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% ('&'0 B BaÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% 8jj ]Xi^\i% ((&'0 9`cj\kk% @ee\_fc[\i jc\g\kXl# _Xejb\i# cfdd\cpbk dd% C`^^\i ` \e _\e[`^ c`k\e YX^% ()&'0 =i`k`[jÂľbj ]iX =`jbXij# +/' ^i# )* Zd cXe^% '&%&/ C`^^\i ` \k \kl` jfd bXe ]\jk\j gÂ&#x201A; Y\ck\k% (*&'0 (+&'0

/ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

GXee\bXb\a\ie ]iX @em`k\# )+ Zd# ()'' n% M\ibkÂľpj\kk O`e[Xf% ?Xdd\i# jbilki\bb\i\# k\e^\i dd% C`^^\i ` \e c`k\e bf]]\ik% '-%&/ J`ib\cjX^ ]iX Jb`c# ((,' n% Df[\cc ,(,,% Lccgc\[[ ]iX Jg`ee\i`^Â&#x201A;i[\e# >i`djkX[% >iÂ&#x201A;kk# jki% ))' s )-' Zd% Bfdgc\kk dlck`jk\gg\i ]fi \]]\bk`m ki\e`e^% M`j\i _Xjk`^_\k# ki\e`e^jk`[ f^ bXcfi`]fiYilb%

+ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(/&'0 CCpj\jkXb\ (/&'0 pj\jkXb\ ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% ½>lcc]Xi^\ž% (0&'0 Xeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; (0&'0 M MXeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; * j\b i\kk ` bfgg\e% Fggk`c -, jkiÂľdY\jgXi\cj\% )'&'0 9iÂľ[Yfbj d&jba´i\]aÂľc ` cfbb\k% Efijb [\j`^e Xm Af_Xe M\i[\% (&%&/ 8jj% ]Xi^\i% )(&'0 f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij )(&'0 ? ?f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij Yi\eek`[% M\bk )). ^i% ))&'0 `^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% ))&'0 ; ;`^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% =`ee\i iÂľi# c\[e`e^\i f^ d\kXcc ` ^lcm f^ m\^^\i%

*)&'0 **&'0

Dg*$jg`cc\i ]iX JXdjle^# / >Y d\[ =D$iX[`f% JcXeb f^ e\kk% 9XiY\idXjb`e G_`c`gj Jg\\[ OC% * jba´i\_f[\i% M´ijkXjafe cX:ifjj\ NJ (-'' @K /-/ D?q# (''d i\bb\m`[[\% K\idfd\k\i# _p^ifj\ejfi# jkfidmXij\c# cl]k]lbk`^_\k# kipbb$ f^ m`e[dÂ&#x201A;c\i dd% ;XdXjb[lb&alc\[lb ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% Jki% (+' s )*' Zd% K`mfc` i\`j\iX[`f% BXe bfYc\j k`c Dg*$jg`cc\i f^ :;$jg`cc\i% ?Âľi\k\c\]fe\i f^ cX[\i d\[]Âľc^\i% 8jj% ]Xi^\i% 8ljk`e$]`^li% =Xd`cp :`iZc\# *+ Zd _Âľp# *) Zd Yi\[% 9ifej\[\bfi\ik%

(' D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

)*&'0

<g`cXkfi ]iX G_`c`gj ?G -,')('' _Â&#x201A;i]a\ie`e^jdXjb`e ]fi [Xd\i % )+&'0 <bjk\ie _Xi[`jb ]iX N\jk\ie ;`^`kXc# *)' >Y% ),&'0 Ba\[\ d\[ _a\ik\jdpbb\ ` jÂľcm ]iX ;Xm`[ 8e[\ij\e% ;\j`^e <]mX 8kkc`e^% )-&'0 DXjjXja\XggXiXk DXjjXja\XggXiXk ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# )-&'0 ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# d\[ *#. d c\[e`e^% * `eejk`cc`e^\i f^ * j\kk d\[ *#. d c\[e`e^% * `eejk`cc`e^\i f^ * j\kk dXjjXja\glk\i% ).&'0 ) j\e^\j\kk ]iX ?Âľ`\% ;pe\ki\bb (+' s )'' Zd% )'' Zd% (+%&/ Glk\mXi ,' s .' Zd%

BX]]\kiXbk\i ]iX Iljj\c ?fYYj% (#+ c`k\i ` ^cXjj# ki\ f^ jkÂ&#x201A;c% *,&'0 ;`^`kXcbXd\iX ]iX Fcpdglj% =<$*,' N`[\% *-&'0 9`ceXm`^Xjafe ]iX >Xid`e% EÂ&#x2022;m` ),, NK% *-&'0 9`ceXm`^Xjafe ]iX >Xid`e% EÂ&#x2022;m` ),, NK% *.&'0 X^c`k\ dX^ Z_Xi^\i% Bfdgc\kk fggcX[YXi *.&'0 D DX^c`k\ dX^ Z_Xi^\i% Bfdgc\kk fggcX[YXi cfdd\cpbk ]fi ))'m&()m% =fi _a\d f^ Y`c% cfdd\cpbk ]fi ))'m&()m% =fi _a\d f^ Y`c% */&'0 GJG Jc`dYXj\ ]iX Jfep% GcXpjkXk`fe gfikXYc\%

?Xi [l jgÂľijdÂ&#x201A;c m\[iÂľi\e[\ m\im`e^ \cc\i m\im\gi\d`\e\ Ă&#x2020; bfekXbk =X^]fiYle[\k# C`jY\k ?Xcmfij\e# k\c\]fe1 )* '- +, (,

@EED<C;@E>J$ F> M<IM<BLGFE>

' ), .. ,) 0) *,) 0) , - *-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! , +*-. ,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 ) " , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

.*

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ), .$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$ 5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3, ? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I A\^ Âľejb\i m\im\gi\d`\ ei%1VVVVVVVVV <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1

GY .''* Jk% FcXmj gcXjj Â&#x203A; '(*' Fjcf Â&#x203A; Kc]%1 )* '- +' ''

).%&/

*+&'0

,&

, D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

<ejei0 A`[bb Ebk\i[d

( D<;C<D Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

Gfjkei%1

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

=X^]fi\e`e^1

<$gfjk1 =X^]fi\e%ei%1

=8>9C8;<K '/&)''/

Ieb_ZWh_j[j

M<IM<B8DG8EA<)''0

IWc^ebZ

;\k \i c\kk Â&#x201A; m\im\

SPENT: Barnehageassistent Berit Irene Balto (44) ønsker en pensjonsløsning som likner mest mulig på dagens hvor hun er sikret to tredeler av sluttlønna fra fylte 65 år etter 30 års opptjeningstid i offentlig sektor.

Venter i spenning – Jeg kjenner bare én person i barnehagen som jobbet til hun var 62. Jeg er redd for at de som går av med pensjon tidlig, vil tape, sier barnehageassistent Berit Irene Balto. Vi møter henner mens partene fortsatt er i mekling om hennes framtidige pensjon.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

Balto frykter en løsning hvor folk må betale store deler av pensjonen selv.

– Ikke alle har råd til å spare. Det er dyrt å bo, og mange er alene med barna. Samfunnet må støtte dem som har dårlig råd, mener Balto, som jobber i Bellevue gård og samisk barnehage i Oslo. Mest ønsker hun seg dagens pensjonsløsning som sikrer to tredeler av sluttlønna fra fylte 65 år.

FORHANDLER: Klemet RønningAaby, pensjonsforhandler for Fagforbundet, ønsker at medlemmene skal få i pose og sekk.

14 < Fagbladet 4/2009

Pose og sekk

– Nå må vi forsøke å videreføre det beste fra den gamle ordningen, samtidig som vi får del i positive sider ved den nye. Hvis noen syns dette høres ut som at vi vil ha i pose og sekk, har de helt rett. Det er ikke vi som har bedt om det nye systemet, sier Klemet Rønning-Aaby, pensjonsforhandler for Fagforbundet.

Han vil ikke uten videre akseptere hovedargumentet bak pensjonsreformen, at den såkalte eldrebølgen betyr høye utgifter for samfunnet.

– Eldreargumentet kan diskuteres.

<

FAGFORBUNDETS HOVEDKRAV

Garantert pensjon på

66 prosent av sluttlønna når du har fylt 65 år og har 30 års opptjeningstid.

Jeg skjønner at dersom folk blir 120 år, er det et pensjonsøkonomisk problem. Men vi er ikke der. Norge har aldri vært så rikt som nå. Og hvis arbeidsløsheten øker til EU-nivå, blir det ikke snakk om at arbeidstakerne må jobbe lenger, men om at de skal få jobb.

De tre viktigste kampsakene

– De tre viktigste kampsakene våre er for det første at de som pensjonerer seg når de er 62, får et skikkelig pensjonsnivå. For det andre at løsningen er gjenkjennbar slik at folk kan se hva slags pensjon de vil få. For det tredje en samlet sett god ordning, med andre ord gode ytelser til pensjo-

nister som trenger dem mest, sier Rønning-Aaby.

Han kan ikke love at framtidas 65åringer vil ende opp med to tredeler av sluttlønna etter tretti års opptjeningstid slik de kan etter gammel ordning. De som krever dette ser bort fra stortingsvedtaket om levealdersjustering, hevder han.

Bare ett alternativ

– Vi vil ha en avtalefestet pensjon (AFP) og en tjenestepensjon som er like bra som eller bedre enn dagens ordninger. Hovedutfordringen har vært å sikre pensjonen til sliterne, de med lavere og midlere inntekt, da det er i dette lønnsnivået svært mange er.

Flertallet av disse har ikke muligheten til å stå lenger i arbeid og kan dermed heller ikke bøte på pensjonen ved å jobbe til de er 70 år, forteller RønningAaby.

Fagforbundets medlemmer går generelt tidlig ut i arbeid, men avslutter også tidlig, ofte fra krevende jobber med høye uføreandeler. Akademi-

kerne derimot kommer seint i gang, men jobber desto lengre. Det er derfor avgjørende at 62-åringene får en god løsning, mener han.

Dagens pensjon

Fagforbundet sto under forhandlingene knallhardt på kravet om at regjeringen måtte gi garantier til erstatning for bruttogarantien dersom påslagsmodellen skulle iverksettes. Det ble gitt klar beskjed om at det ellers ville bli en storstreik.

– Jeg har holdt på i denne bransjen siden 1989 og har aldri opplevd maken. Staten undervurderte arbeidstakerorganisasjonene og kompleksiteten, understreker Rønning-Aaby.

Fordeler og ulemper

Rønning-Aaby ser også positive sider ved påslagsmodellen.

– En av fordelene er at du kan få opptjening fra første inntjente krone.

I dag må du jobbe fjorten timer i uka for å være med i tjenestepensjonsordningen. Dette kravet ønsker vi å fjerne.

– I bruttopensjonsmodellen teller ikke flere små tilsettingsforhold hos ulike arbeidsgivere, noe som angår 30.000 av Fagforbundets medlemmer.

Dessuten mister kommunalt ansatte opptjeningstid under permisjon i

forbindelse med videre- og etterutdanning eller ved omsorgsarbeid.

I skrivende stund er vi snart ei uke på overtid, og det er foreløpig ingen avklaring. Berit Irene Balto vet ikke hvilken pensjon hun har i vente, men Klemet Rønning-Aaby og forhandlingsleder Jan Davidsen lover å slåss for at sliterne skal få best mulig økonomi i alderdommen.

MODIFISERT BRUTTOMODELL

PÅSLAGSMODELLEN

• Innebærer garanti for et visst pensjonsnivå etter et visst antall år i arbeid og i en bestemt alder.

• Beregnes av sluttlønn. Opprinnelig bruttomodell sier 66 prosent av lønn etter 30 års opptjening ved 65 år.

• En modifisert modell betyr at det kreves noe lengre opptjeningstid og/eller noe høyere alder for å nå garantinivået.

Det skyldes Stortingets vedtak om en levealdersjustering i pensjonsforliket fra mai 2005.

• Også denne modellen kan gjøre det lønnsomt å stå lenger i arbeid, men utslagene blir mindre enn i påslagsmodellen.

• Dette ville staten tilby. Her vil størrelsen på den offentlige tjenestepensjonen utelukkende avhenge av antall år du jobber og av lønna di.

• De som tjener godt og jobber lenge, får best uttelling.

• Deltidsarbeid og år utenfor yrkeslivet, for eksempel utdanning, gir lavere pensjon.

• Prinsippet er at det skal lønne seg å jobbe lenge.

Fagbladet 4/2009 < 15

ØKT KVALITET: Drammensrådmannen Nils Fredrik Wisløff opplever økt samarbeid og velvilje som en følge av det forbedrete samarbeidet med tillitsvalgte og folkevalgte.

Drammen kommune har bestemt seg for å nulle ut den ufrivillige deltiden.

Kommunen samler nå de tillitsvalgte, ansatte og ledelsen i felles dialog for å få fart på utviklingen.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

– Selv i en blå kommune som Drammen er tvilen nå blåst vekk. Vi har bestemt oss for at dette gjør vi. Vår oppfatning er at det ikke ligger noe partipolitisk i kvalitetskommune-programmet mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Til og med Bergen er jo med, sier Nils Fredrik Wisløff, rådmann i Drammen kommune.

Kamuflasje for sparing

I fjor høst var Drammen kommet dit at de måtte spare penger, 70 millioner kroner, som de etter hvert fikk dekket opp gjennom ekstra overføringer fra regje-

Drammen fjerner 16 < Fagbladet 4/2009

ringen. Kommunen iverksatte da en kort ansettelsesstopp og gikk til ansatteorganisasjonene for å få en dialog. Men det var de ikke uten videre interessert i så lenge kommunen ikke ville gå inn i kvalitetskommuneprogrammet mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene.

– Mye omstillings- og utviklingsarbeid handler om å få til positive endringer. Men når man konkretiserer endringene, føler mange at det handler om kamuflasje for å spare penger, påpeker Wisløff.

Fagorganisasjonene ønsket en strategisk plattform, uavhengig av oppgangsog nedgangstider. Denne ble det etter hvert ikke mulig å si nei til. Ønskelig var det heller ikke.

Treenigheten

– Det nye er at vi trekker med oss de folkevalgte i driften av kommunen.

Selvsagt er det noen som syns trepartssamarbeid mellom politikerne, de tillitsvalgte og administrasjonen er litt rart.

Men vi bestemte oss får å gå for det. Det er slett ikke kunstig å se på oss som en treenighet. Det sentrale er at vi ikke ender opp som tre motparter, mener rådmannen.

Det betyr ikke at Drammen ønsker seg tilbake til syttitallet, da politikerne var med og tok detaljbeslutninger i enkeltsaker, lønnsforhandlinger, ansettelser og permisjonssøknader. Og da

rådmannen gjorde som politikerne dikterte. Snarere ønsker kommunen seg vekk fra den motsatte ytterligheten, perioden der politikerne trakk seg helt tilbake. De ønsker nå å involvere politikerne.

Ugrei ufrivillig deltid

For tiden jobber kommunen med å kartlegge omfanget av ufrivillig deltid.

For å få kabalen til å gå opp, opererer mange arbeidsplasser med deltidsstillinger.

– Målet vårt er å fjerne ufrivillig deltid fullstendig. Det er ikke greit å tilby personer en trekvart jobb når de ønsker en heltidsstilling. Selvsagt er dette et <

KVALITETSKOMMUNER

• 140 kommuner er innmeldt i programmet for kvalitetskommuner.

• Kommunene har et samlet innbyggertall tilsvarende over halvparten av landets befolkning.

• Kommunene er tatt opp i fire puljer, og jobber i nettverk basert på pulje og geografi.

• Fagforbundet har skolert om lag 500 tillitsvalgte fra disse kommunene.

• Innenfor de prioriterte sektorene omsorg og oppvekst jobber de fleste med å senke sykefravær og med heltid/deltidsproblematikk.

• Mye nyttig informasjon fins på www.kvalitetskommuner.no

kvinneyrkesyndrom. I industrien hadde ikke slikt gått an, påpeker Wisløff.

Drammens bidrag til kvalitetskommuneprogrammet er fire prosjekter. Tre av dem er knyttet til ufrivillig deltid, mens det siste handler om sykefravær.

– Ufrivillig deltid er langt ifra noen kjernestrategi for å kutte i budsjettene.

Men vi går inn i dette som en del av samarbeidet i kvalitetskommuneprogrammet.

Futt og energi

– Som en følge av trepartssamarbeidet har vi fått futt og energi også på andre områder, spesielt i forhold til problemene vi har hatt i barnevernet. Vi er blitt enige om å stå sammen om barnevernet vårt i stedet for å snakke om det forferdelige barnevernet, som om det var noen andres problem, sier Wisløff.

Satsingen på kvalitetskommuneprogrammet i Drammen varer ut 2011. Det skjer uavhengig av regjeringskoalisjon.

I den kommende treårsperioden anstrenger de tre partene seg for å senke sykefraværet ytterligere, fra dagens 7,9 prosent, samt fjerne ufrivillig deltid.

– Mest redd er vi for at utviklingsprogrammet skal bli en snakkis om keiserens nye klær uten innhold. Det ville være et tilbakeslag. Derfor ønsker vi at statistikken skal vise at vi har tatt et kvantesprang, fastholder rådmann Nils Fredrik Wisløff.

ufrivillig deltid Fagbladet 4/2009 < 17

Jubler blant de mektige – Vi vant! Det var veldig, veldig, veldig bra. Dette har jeg jobbet for i flere år, sier Fauzia Hussain, delegat til LO-kongressen. Jubelen sto i taket da lovfestet rett til lærlingplass fikk overveldende flertall.

bygningsetatens fagforening med 150 medlemmer, og deltar på kongressen for første gang. Hun er også med i Arbeiderpartiet og AUF. Her er hennes LO-kongress.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

08.00: Fagforbundets delegasjon møtes

Den mektige LO-kongressen samler hvert fjerde år de høyeste tillitsvalgte i LO. Der legger de politiske føringer for framtida. De viser hvor tålegrensa til fagbevegelsen går. De mobiliserer til kamp i brennbare saker. Og de måler krefter – offentlig sektor med 18 < Fagbladet 4/2009

privat sektor, venstresida med høyresida og LO-topper med lavere tillitsvalgte.

En tredel av delegatene kom fra Fagforbundet. Blant disse var Fauzia Hussain (29), som har pakistansk bakgrunn. Hun leder Plan- og

MANDAG 11. MAI til fast frokostmøte. Selve kongressen åpner høytidelig med konsert av blant andre Ungdomssymfonikerne.

15.00: Tove Smaadahl mottar LOs likestillingspris på vegne av krisesentersekretariatet.

– Det er vår dag i dag, herregud for en herlig dag!, utbryter Smaadahl.

GODT REPRESENTERT: En tredel av delegatene til LO-kongressen kom fra Fagforbundet.

Blant disse var Fauzia Hussain (29), som vant sin kamp: lovfestet rett til lærlingplass.

– Jeg syns det var dritbra med likestillingsprisen, sier Fauzia.

15.30: Flere taler varmt om tjenestepensjonen under punktet om beretninger. Blant disse er Arne Byrkjeflot, leder av LO i Trondheim, som er til stede høyt og lavt under kongressen.

TIRSDAG 12. MAI 08.00: Delegasjonsfrokost.

– Frokosten var kjempebra. Vi fordelte oppgaver og tok en runde på generelle spørsmål.

09.10: SV-leder Kristin Halvorsen holder hilsningstale til kongressen.

Stemningen er god. Hun snakker om likelønn, ufrivillig deltid og heving av lønnsnivået for kvinner.

– Jeg er veldig imponert over Halvorsen. Hun er morsom. Dessuten virker hun ærlig og rett fram. Absolutt på vår side.

09.30: LO-sekretærene Ellen Stensrud og Tor-Arne Solbakken innleder om handlingsprogrammet. – LO vil aldri svikte de arbeidsledige, sier Solbakken.

– Jeg er imponert over engasjementet. Folk stormer fram for å få ordet og for å levere endringsforslag, kommenterer Fauzia.

– Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil gå på talerstolen. Jeg vet jeg klarer det, men siden jeg er gravid, blir jeg lettere stressa enn ellers.

13.00: Fagforbundets delegasjonslunsj.

– Jeg merker røyksuget, fordi det er så mange røykere her. Men jeg røyker ikke under svangerskapet. Jeg spiser heller mer.

15.20: Debatten til handlingsprogrammet fortsetter. Blant forslagene er Fagforbundets ønske om en utredning av EØS-avtalen og Fellesforbundets forslag om å heve dagpengeutbetalingen.

– Selv korte arbeidsledighetsperioder kan gi langvarige arr, sier Helene Skeibrok, fra LO i Hedmark.

18.00: – Nå er jeg veldig sliten. Har hørt mange interessante innlegg. For

eksempel at antall henvendelser til barnevernet er fordoblet, mens ressursene ikke henger med. Jeg er glad Fagforbundet tar opp sosial boligbygging. Ungdomsrepresentasjonen på kongressen er altfor dårlig, mener Fauzia.

Ca 22.30: Debatten er slutt. 229 talere har hatt ordet.

– Jeg er utslitt. Det er tøft å sitte stille så lenge, ikke minst når man er gravid.

Sønnen på to og et halvt år er sint på mamma fordi han ikke har sett henne så mye i det siste.

ONSDAG 13. MAI 09.10: LO-leder Roar

Flåthen innleder om den fagligpolitiske situasjonen.

– Flåthen viste et sterkt engasjement. Det gjør meg glad. Jeg blir stolt av å representere en stor organisasjon som jobber for gode saker. Spesielt bra er det at han framhever problemene med midlertidige stillinger. Og arbeid til alle, sier Fauzia.

09.40: Jens Stoltenberg presenterer regjeringens fagligpolitiske regnskap.

Han har gjennomført mange av LOs 58 ønsker.

– Stoltenbergs tale var helt grei, men han sa ingenting om ungdomssakene. Han hadde heller ingen kampsaker å komme med. Det er jeg litt skuffet over, framhever Fauzia.

10.55: Forbundsleder Jan Davidsen er først ute i debatten. Han peker på de økte forskjellene mellom folk.

Lederen i PostKom, Odd Christian Øverland, er redd for EUs postdirektiv: – Ved postliberalisering vil vi få et valg mellom post eller kolera.

19.00 og utover: Fauzia tar med seg mannen på kongressfesten. Martin Kolberg holder en vellykket takketale.

– Mannen min trives i mitt miljø og støtter meg.

TORSDAG 14. MAI 09.00: Delegatene har fått LOs nye

historieverk.

– Jeg gleder meg til å lese bøkene i permisjonstida mi. Om hva LO står for, om hvordan det hele begynte, og om de harde kampene folk har kjempet tidligere.

16.30: Valget av ny LO-ledelse er over.

Fagforbundet har fått inn sine to personer: Gerd Kristiansen, som blir ny nestleder, og Kristian Tangen. Sistnevnte vinner en kampvotering. Fagforbundet blir kritisert for å skalte og valte med folk.

– For meg er Kristian et forbilde. Han er flink til å inkludere nye medlemmer og hjelpe dem videre, så de ikke føler seg så små i begynnelsen. Gerd kommer fra helsesektoren. Hun kommer nok til å slåss for sykehusene, mener Fauzia.

FREDAG 15. MAI 09.10: Redaksjonskomiteene presente-

rer sine innstillinger. Deretter avstemninger.

Delegatene går inn for å avvikle forretningsstyrte sykehus. Oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen vil ikke skje uten sverdslag. Den framtidige uførepensjonen skal ikke innskrenkes. EØS-avtalen bør utredes. Delegatene er sterkt skeptiske til alle direktivene fra Brussel: tjenestedirektivet, postdirektivet og helsedirektivet. Palestina får sterk støtte.

LO krever lovfestet rett til heltid og lærlingplasser.

13.00: Åge Aleksandersen mottar LOs hederspris.

– Det føles kjempestort å være med på landets viktigste møte. Vi fatter viktige vedtak og velger den nye LO-ledelsen. Det er jeg stolt over, og det er noe jeg kommer til å huske, smiler Fauzia Hussain.

Fagbladet 4/2009 < 19

PORTRETTET «Det er viktig at dette med inkludering ikke bare blir en selskapslek, der alle beslutninger egentlig er tatt på forhånd.»

PORTRETTET

Marit Breivik ALDER: 54 år AKTUELL: Sluttet som landslagstrener i damehåndball 31. mai. Skal score nye mål sammen med Arbeiderpartiet mot valget til høsten.

Du milde Marit Fellesskap, samarbeid og inkludering. Det er nesten som å lese Arbeiderpartiets prinsipp-program når man hører Marit Breivik snakke om håndball-ledelse. Kanskje ikke helt tilfeldig at de fant hverandre, disse to størrelsene i nyere norsk tid?

Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE

DET ER ÅLREIT å endelig tone politisk flagg, sier det nye Ap-medlemmet fornøyd.

Det høres på lyden at jeg er en fremmed når Fagbladet inntar Olympiatoppens lokaler på Sognsvann i Oslo.

Ankommet i sorte sko som klikker når man går, er jeg en underlig fremtoning blant alle som langer ut i myke joggesko og fiffige fargerike treningsklær. Om Fagbladet er på bortebane, er Marit Breivik på hjemmebane. Vi hører henne ikke før hun plutselig står der. Joggesko lager ikke lyd.

Breivik, i dag coach for lagspill hos Olympiatoppen, nylig avgått supertrener og håndballsjef, med nye mål å treffe til høsten: Nemlig å vinne valget for de rødgrønne.

DET USNOBBETE antrekket gjenspeiler seg raskt i samtalen. Verdens mest suksessrike håndballtrener har intet behov for å være primadonna, selv om hun bærer flere titler; årets trener, årets trønder, i tillegg til 13

grupper på Facebook bare laget for å hylle henne. I år ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Men har hun fått griller i hodet av den grunn? Å nei. Du kan kanskje ta dama ut av Nord-Trøndelag, men du kan ikke ta Nord-Trøndelag ut av dama. Hun står støtt på grasrota.

Det er noen ord Marit Breivik bruker mye: Team. Diskusjon. Jobbe sammen.

– Det er viktig at dette med inkludering ikke bare blir en selskapslek, der alle beslutninger egentlig er tatt på forhånd. Hver og en i teamet må tas på alvor og involveres i beslutninger.

– Er det vanskelig å beholde autoriteten når man legger opp til en så stor grad av involvering?

– Nei. Jeg bidrar med min kompetanse og er synlig på beslutninger. Jeg viser vei og stikker ikke av når vi møter motgang eller når noen har det vanskelig. Dette er ikke flat struktur.

Det er ingen tvil om hvor hovedansvaret ligger.

LAGSPILLIDRETT, som håndball eller politikk, betyr at mange skal lykkes sammen, og Breivik avslører at det nok kan være fristende for noen å sluntre unna når mange andre på laget er veldig gode. Da, sier Breivik, må man fokusere på motivasjon og energistyring.

– Energistyring?

– Ja, man må bruke energi på det som gagner saken. Får du i tillegg urealistiske forventninger, kan dette få deg ut av balanse. Prestasjonsangst er lammende, sier Marit.

– Vet du selv noe om akkurat det?

– Ja, absolutt. Både da jeg var student, spiller og senere trener har jeg følt på dette. Også i dag tar jeg på meg oppgaver der jeg plutselig kan kjenne på denne følelsen.

– Som da du sa ja til å tale på Arbeiderpartiets landsmøte i april?

– He-he, ja akkurat. Da tenkte jeg «Gurimeg, var det nå virkelig nødvendig å si ja til dette?»

< Fagbladet 4/2009 < 21

DET BLE AP på den tidligere kommunestyrerepresentanten for SV i Levanger.

– Hva fikk deg til å forlate SV og innta Ap? – På lokalplan hadde SV en fantastisk gruppe. Men jeg opplever at Ap har større gjennomslagskraft nasjonalt. Dessuten har jeg alltid vært tilhenger av EU. På 80-tallet syntes jeg dessuten SV ble snevre, ja nærmest idrettsfiendtlige, særlig når det gjaldt toppidrett, sier Breivik.

– Hva ville du gjort dersom du fikk en dag som idrettsminister?

– Jeg ville stimulert barne- og ungdomsidretten. Det er altfor få skolerte trenere, og mye dårlig utstyr og fasiliteter. Jeg ville rettet fokus på masseidretten, mange unge har det ikke godt der, og velger å slutte.

– Blir du kan hende vår nye idrettsminister etter valget?

Marit ler ikke. Marit ler ofte.

– Jeg er overbevist om at man må gå gradene for å få en toppjobb i politikken. Det er helt utopisk for meg å ta stilling til dette. Mi framtid i politikken er å bidra internt i Arbeiderpartiet.

Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet ønsker seg det som næringslivet for lengst har døpt «Marit-effekten».

HJEMME I VASSDALEN i Levanger ble det raskt oppdaget at Marit var et håndballtalent. Kanskje ikke helt tilfeldig idrettsvalg siden faren byttet jobb fra melkebilsjåfør til vaktmester i idrettshallen.

– Var du en ledertype som barn?

– Jeg har ingen følelse av det. Men andre har sagt det, sier Marit, som tidlig fikk sans for diskusjonsglade trenere, slik hun selv er blitt.

– Det er nesten forunderlig at du som er så fellesskapsorientert føler deg hjemme i en så konkurransedrevet arena 22 < Fagbladet 4/2009

som idretten er: For her skapes jo også tapere?

– Klart det kan være et personlig nederlag og for eksempel ikke kvalifisere seg til et lag. Men spillere er hele mennesker, man kan ikke tufte selvbildet på idrettsprestasjoner.

– Men nettopp det er det vel mange som gjør?

– Ja, dessverre. Og dette skjer helt sikkert også i politikken.

– Har du selv klart å være et helt menneske og ikke bare leve for håndballen?

Lang latter.

– Vel. Jeg er i mitt andre ekteskap.

Breivik har vært pinlig nøye med å skille privatliv og håndball etter at hun flyttet sammen med Håndballforbundets tidligere generalsekretær, Niels Hertzberg i 1996, og giftet seg med ham året etter.

AT MARIT ER KVINNE og topptrener har ikke gått norsk presse hus forbi.

Fra den digitale avis-arkivskuffen formelig tyter det ut reportasjer og

kronikker fra to tiår som omhandler dette sjokkerende faktum.

– Altså, å ha en såkalt kvinnelig lederstil betyr ikke å være ettergivende, sier Marit, og noe sier oss at hun har sagt denne setningen tusen ganger før.

Så sent som i 1995 skrev sportsjournalistene at hun tok «tøffe avgjørelser», men «på kvinners vis».

I dag er Marit lite opptatt av kjønn.

Det er individets egenskaper som gjør henne nysgjerrig.

– Det at jeg følger opp hver enkelt spiller handler mer om mitt menneskesyn enn at jeg er kvinne. Jeg har også møtt menn som er fantastiske inkluderingsvillige trenere.

– Kunne du like gjerne trent et herrelag i håndball som et damelag?

– Det er ingen grunn til at jeg ikke kunne det. Jeg kunne trent flere mannlige elitelag om jeg hadde villet.

Det fins sikkert dem som etter pris på at hun i stedet velger å trimme den politiske eliten før kampen som kommer til høsten.

FOR EN BEDRE HVERDAG! Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

G R E T E W A I TZ S Å L E N I A L L E M O D E L L E R

BESØ

T K VÅR NYE NE

TB

I UT

WEB-sko

!

KK

Dame og herre Farge: sort Art 312

NYHET!

Vår pris *

995,WEB-sandal

WEB-sandal

Dame og herre Farge: sort Art 210 sort

Dame Art 211 hvit

Vår pris *

Vår pris *

WEB-sandal

WEB-sandal

Dame og herre Art 211 sort

Vår pris *

895,-

Dame Art 211 rød

Vår pris *

895,Besøk vår nye nettbutikk:

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

895,-

895,-

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 4/2009

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Bilgodtgjørelse SPØRSMÅL: Henviser til en artikkel i Norsk Kommuneforbunds fagblad Arena nr. 10/99.

Dette innlegget ble kopiert og levert ledelsen like etter at det kom på trykk, uten respons.

Ved en ny henvendelse i 2008, fikk de som er ansatt som heimehjelp 8500 kroner pr. år.

Jeg er ansatt i 66 prosent stilling som heimehjelp og 34 prosent som personlig assistent, men jeg fikk bare 5610 kroner. Hvorfor?

Jeg er avhengig av bil i personlig assistentstillinga på grunn av avstander hvis klienten må bruke trygghetsalarm.

Lurer også på om vi har krav på etterbetaling i og med at vi har henvendt oss om saken tidligere? Vi har vel hatt krav på godtgjørelse på lik linje med ansatte i andre kommuner?

Kommunens reiseregulativ paragraf 22 skal vel praktiseres likt over heile landet?

Helsing medlem

SVAR: Sentral generell særavtale SGS 1001 – Reiseregulativet (gjelder for KS-området) har fra 01.01.09 følgende tekst i §4 – Kompensasjon for bruk av egen bil i tjenesten: Der det er nødvendig å benytte bil for å få utført kommunens/fylkeskommunenes/virksomhetens tjenester, stiller som hovedregel arbeidsgiver bil til disposisjon.

I motsatt fall bør arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker inngå avtale om kompensasjon for jevnlig bruk av egen bil i tjenesten. Slik kompensasjon godgjøres med inntil kr. 9.500 pr. år.

Størrelsen på beløpet vurderes ut fra lokale forhold.

Arbeidstaker forplikter seg, om nødvendig, til å tegne forsikring

slik at leiebil kan disponeres når egen bil ikke er disponibel. Arbeidsgiver dekker eventuelt dokumentert tilleggspremie.

Det som i vesentlig grad er endret i avtalen, er at arbeidsgiver som hovedregel skal stille bil til disposisjon, samt beløpets størrelse.

I praksis betyr bestemmelsen at dersom arbeidsgiver ikke stiller bil til disposisjon, kan arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker avtale en økonomisk kompensasjon med inntil

9500 kroner pr. år. Hvor stort beløpet skal være, kan variere fra person til person, og beløpet vil også variere fra kommune til kommune – avhengig av hva som avtales lokalt.

Virkningspunktet er også noe som avtales lokalt. Årsaken til at du får 5.610 kroner mens andre du sammenlikner deg med får mer, kan ikke Fagforbundet sentralt svare deg på. Ut ifra det du skriver, kan det virke som om du selv ikke har vært med på å avtale beløpet.

Vi vil derfor råde deg til å ta kontakt med Fagforbundet lokalt – de vil muligens kunne gi deg svar.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

AFP som ufør SPØRSMÅL: Jeg er 60 år gammel og har jobbet som barne- og ungdomsarbeider på en skole i 25 år. Nå er jeg ufør, men klarer å jobbe i 14,4 prosent stilling.

Har jeg rett til å gå av med AFP når jeg blir 62 år?

Mvh medlem

SVAR: Du er i skjæringspunktet mellom gammel og ny AFPordning. Har du fylt eller fyller 60 år i år, tilhører du 1949årskullet og vil (høyst sannsynlig) komme inn under ny AFPordning.

Fremtidig AFP-ordning i offentlig sektor er et hovedtema ved årets lønnsoppgjør, og vi kan ikke forskuttere hva som blir det endelige resultat. Ditt spørsmål kan derfor foreløpig ikke besvares.

Dersom vi legger resultatet fra privat sektor til grunn, vil årskullene 1948 og tidligere, bli omfattet av någjeldende AFP-ordning.

Dersom du fyller 61 år i år, vil du dermed etter gjeldende regler kunne gå av med AFP ved siden av din uførepensjon.

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Hva er vitsen?

SPØRSMÅL: Vi er tre renholdere med en fartstid på 27 år, ansatt på en ungdomsskole i en kommune på Østlandet. Til sammen er vi mellom 60 og 70 ansatte renholdere i kommunen.

Vi har de siste fire årene søkt om lønnstillegg i de lokale forhandlingene, uten å få noe.

Begrunnelsen fra fagforeninga er at vi er for mange i renholdsgruppa – vi ville lagt beslag på hele den lokale potten.

Vi har derfor funnet ut at vi nå slutter å søke på lokale forhandlinger for vi kommer aldri til å få noe med en slik innstilling fra fagforeninga.

Så hva er da hensikten med å betale kontingent og være medlem av fagforeninga hvis man ikke får noe igjen for lang arbeidsinnsats.

Skal vi bare godta en slik innstilling fra fagforeninga?

Tre erfarne renholdere

SVAR: Dere er frustrert over de lokale forhandlingene og over ikke å bli prioritert av deres egen fagforening. Dette er det mulig å forstå. De lokale forhandlingene som føres etter hovedoppgjøret skal foregå innenfor en pott avtalt av de sentrale parter, og erfaringsvis er denne sjelden stor nok til å dekke de kravene fagforeningene fremmer.

Når det er sagt, ønsker Fagforbundet at denne skal være så liten som mulig, eller ikke avsatt i det hele tatt. Forbundets lønnspolitikk legger opp til at det kun skal føres sentrale forhandlinger, og at hele den økonomiske rammen skal brukes til det.

Realiteten er imidlertid at det blir avsatt en pott til forhandlinger lokalt. Da må de tillitsvalgte gjøre en best mulig jobb for å få mest mulig ut av de

pengene som er til disposisjon.

Det er viktig at det utarbeides en lokal lønnspolitikk i den enkelte kommune.

Denne skal avtales mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver og synliggjøre hvilke prioriteringer partene er enige om å legge til grunn ved forhandlinger lokalt. På den måten skal det være mulig å legge en strategi som kan videreføres fra det ene året til det andre.

I en situasjon hvor det er så mange som 60–70 ansatte i samme yrkesgruppe, blir det en utfordring å se på mulighetene for å fremme krav for enkeltpersoner uten at det går på bekostning av prinsippene om å fremme krav for hele gruppa.

Slike muligheter kan f.eks. være lang ansiennitet, spesiell kompetanse knyttet til arbeidet

eller spesielle ansvarsoppgaver i stillingen.

Forutsatt at situasjonen og vurderingene fra fagforeningens side er slik dere beskriver, kan resultatet av at en så stor yrkesgruppe konsekvent holdes utenfor bli en forskjellsbehandling av medlemmene. Dette vil igjen kunne føre til at det er de samme medlemmene som får lønnstillegg i de lokale forhandlingene.

Når det gjelder medlemskap i Fagforbundet, er det viktig å huske andre viktige grunner til å opprettholde dette. Trygghet for å bli ivaretatt ved behov, både overfor arbeidsgiver og i andre forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår, fellesskapet med andre organiserte og viktigheten av å være medlem i landets største fagforbund med den påvirkningskraften som ligger i det.

Hilde Løkholm, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Sjekk dine rettigheter Nå er det viktigere enn noensinne at medlemmene setter seg inn i rettighetene sine. Om vel et år kommer pensjonsreformen, og mye vil bli nytt.

Slik sjekker du din egen pensjon: Logg deg inn på www.klp.no. Se under kategorien Person, velg pensjon og «min side pensjon». Legg inn fødselsnummer og passord.

Ved første gangs pålogging vil du motta et personlig passord

på din mobiltelefon eller i vanlig post.

Medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK) velger www.spk.no, går vider til person og så til «mitt medlemskap» i høyremenyen. Også her legger du inne fødselsnummer og passord. Første gang får du et passord i posten, og må vente på det.

Her får du nøyaktig oversikt over opptjente rettigheter i

folketrygden, KLP og SPK. Opptjening i andre pensjonskasser og forsikringsselskap er ikke med. Sjekk om antall år med opptjening, inntekt og andre opplysninger stemmer med dine egne notater. Er det et avvik, bør du kontakte KLP, SPK eller personalkontoret på jobben for å finne årsaken.

Geirmund Jor, informasjonsavdelingen i Fagforbundet

Fagbladet 4/2009 < 25

Foto: Geirmund Jor

Barneby trenger penger Fagforbundets barneby i Angola er ferdigbygd. Men en ny utfordring venter. Hvor skal pengene til driften av barnebyen komme fra?

Tekst: VEGARD VELLE

I august flytter de første familiene inn. Planene er at barnebyen skal romme 100 barn, 150 barnehageplasser og 600 skoleplasser. I tillegg har barnebyen et hjelpeprogram for å hjelpe lokalbefolkningen, for eksempel med bølgeblikk på taket, slik at jordhyttene ikke raser i regntiden.

Fagforbundet har bidratt med 18 millioner kroner, men det koster også å holde barnebyen i gang. Nå er alle spente på hvor pengene skal komme fra for å holde barnebyen i Huambo levende.

– Vi betaler

– Vi vil betale for skolen der, sier Rune Aasen, leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

– Styret i foreninga har vedtatt at de skal skaffe 150 ekstra faste givere i tillegg til de vi har fra før for å finansiere skolen.

– Vi vil fronte dette på møter, i 26 < Fagbladet 4/2009

kantina og individuelt. Vi vil fortelle folk om barnebyen og få dem til å fylle ut kupongen der og da.

Fagforeningene i Oslo Sporveier vil betale driften av barneskolen. Som et synlig tegn blir denne hetende Sporveisskolen.

– Vi er opptatt av at barna skal få en bedre start på livet. Vi får ikke noe annet igjen enn en god følelse av å hjelpe noen som har det vanskelig.

Her hjemme slåss vi hver dag for å bedre lønningene og arbeidsforholdene. Da kjennes det riktig og bra for oss å kunne hjelpe andre som ikke har noe, sier Aasen.

Gode følelser innvendig

Landsstyret har bestemt at forbundet ikke kan garantere for driften, men forbundet har likevel ikke tenkt å gi opp.

Fagforbundet ønsker nå å dele driftsutgiftene opp i 25 like store biter

på 250.000 kroner. Så oppfordres de 19 fylkesavdelingene og andre om å ta hver sin kakebit. Blant prosjektene som skal finansieres er skole, barnehage, administrasjonsbygg, forsamlingshus og boliger. Totalt ligger driftsutgiftene på rundt seks millioner kroner hvert år.

Evighetsprosjekt

– Her hjemme må vi fra tid til annen slåss med offentlige myndigheter som finansierer bygging, men er tilbakeholdne med driftsmidler etter snorklippinga. Vi må ikke komme i samme kategori, sier medlem av arbeidsutvalget, Stein Guldbrandsen.

Den offisielle åpningen vil skje høsten 2010. Etter det er barnebyen bygd for å stå i minst tretti år framover.

– Slik situasjonen er i dagens Angola, er nok dette et evighetsprosjekt, sier Guldbrandsen.

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

For femte gang

God hudkontakt

Vil på jobb

Kreativ omsorg er blitt en årviss suksess. I år møttes 160 kreative helsearbeidere i Bergen. De besøkte blant annet Verdighetssenteret.

De ansatte i barneboligen i Sigdal driver sansestimulering døgnet rundt, blant annet reikihealing. Pleiere og foreldre tror det gir barna optimal omsorg.

På Lamarktunet føler de seg ikke presset til å gå på jobb, men de har mange grunner til ikke å bli hjemme. De kunne for eksempel gå glipp av noe.

32 <

40 <

30 <

Studenter, vafler og verving – Dette går strålende. Vi verver ikke aggressivt, men studentene skal forstå at det fins reelle alternativer til profesjonsforbundene, melder Ola Harald Svenning, hjelpepleier og ungdomstillitsvalgt i Oslo.

Nesten ingen spør hva Fagforbundet gjør her blant sykepleierstudentene. Tvert imot får Svenning og de andre Fagforbundsmedlemmene tilbakemelding om at de har vært savnet.

Morgendagens arbeidere Klynger av studenter flokker seg rundt den illrøde sofaen. Midt ute på plassen står den, plassert bak et par innholdsrike bord fylt med brosjyrer, spørrekonkurranser, penner vaffelrøre, vafler og vaffeljern.

Her sitter Fagforbundets aktivistiske fortropp. De som går i front for å verve de sterkt etterspurte studentene, morgendagens arbeidere, til Fagforbundet. I dag er det sykepleierstudentene ved Høgskolen i Oslo som er målet.

Mange av dem jobber ved siden av studiene og går nå inn i sommerjobbsesongen.

Lette å lure Studentene får informasjonsmateriale, besvarer LO-quizen, tar en vaffel og har kanskje noen spørsmål om arbeidslivet. Ola Harald Svenning og Erik Hox, ungdoms-

STUDENTVERVING: Ingrid Urseth, student ved allmennlærerutdanningen, vet ikke så mye om LO fra før. Erik Hox, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet, svarer villig vekk på spørsmål.

tillitsvalgt ved Ullevål sykehus, er tente og på hugget.

– Studentene er et lett bytte for arbeidsgiverne. De står ikke i noen sterk posisjon og vet ikke hva de har krav på. Spesielt syndes det mye i forhold til overtid. Mange jobber godt over førti timer i uka.

Og offentlig sektor er ikke nødvendigvis bedre enn privat, forteller Svenning.

Noen spør hvor mye de kan tjene i forhold til studielånet. Eller lurer på hva slags lønn de har krav på. Eller hva som skjer hvis de blir syke. Ikke minst spør flere om forskjellen mellom det å være vikar og fast ansatt. Noen forteller at de blir bedt om å dele ut medisiner de ikke har kompetanse til å håndtere.

Snakker til magen – Trikset er vafler. Da stopper folk.

Vi ønsker å komme i kontakt med studentene og vise at vi er et alternativ. Målet er et fotfeste på høgskolen, forteller Odd Harald Svenning.

I løpet av en fire dagers kickoff går det med ti til femten liter vaffelrøre hver dag. Målet er å gjøre sofaen kjent på hele høgskolen. Til høsten skal den være betjent minst en gang i måneden på Karrieresenteret ved Høgskolen i Oslo.

I tillegg skal Fagforbundet være med å arrangere CV- og søknadskurs i samarbeid med karrieresenteret.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Hever etisk kompetanse 66 kommuner har nå sluttet seg til prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. Representanter for KS, Helse- og omsorgsdepartementet og en rekke fagforbund har utgjort den sentrale styringsgruppa.

Siri Bøgh representerer Fagforbundets Seksjon helse og sosial.

Prosjektets hovedmål er blant annet å utvikle modeller og verktøy for etablering av møteplasser og systematisk etisk refleksjon i kommunenes helse- og omsorgstjenester.

Tom Eide og Einar Aadland ved Diakonhjemmet Høgskole har skrevet «Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjeneste».

Boka inneholder konkrete verktøy og metoder til å utvikle den etiske kvaliteten i tjenestene. Den brukes blant annet som utgangspunkt for arbeidet i flere av prosjektets deltakerkommuner.

Siden oppstart av prosjektet har lokale aktører gjennomført en rekke tiltak for å øke bevisstheten omkring etiske spørsmål. Songdalen kommune inviterte for eksempel alle ansatte til Verdikafe i april. Gjøvik kommune har gjennomført en etikkonferanse med om lag 100 deltakere, og Ringebu kommune hadde nylig en kick-off dag for etikk.

Følg med på www.ks.no/tema/Samfunnsansvar/ Etikk/Samarbeid-om-etisk-kompetanseheving/ KES Fagbladet 4/2009 < 27

AKTUELT

Frykter å bli hjelpeløs På oppdrag fra KS har Sintef Helse gjennomført en undersøkelse om forholdene i norsk eldreomsorg.

Resultatene er publisert i rapporten «Eldreomsorgen i Norge – helt utilstrekkelig eller best i verden?» − Noe av det som kommer tydelig fram, er at folk har tillit til de ansatte, men er skeptiske til systemet og om det kan levere tjenestene, sa nestleder i KS Bjørg Tysdal Moe da hun presenterte rapporten.

Kvinner bekymrer seg Alle medieoppslag om svikt i eldreomsorgen har ikke fratatt nordmenn flest troen på at de vil få hjelp når de trenger det. Tre av fire tror de vil få den hjelpen de trenger, men kvinner er mer bekymret enn menn, viser undersøkelsen.

Spør man de eldre selv, scorer eldreomsorgen enda høyere. 80 prosent av hjemmeboende eldre mener de får de tjenestene de har

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

I Norge bruker vi mer penger på eldre enn i andre europeiske land. Likevel er det ingen som frykter tilværelsen som hjelpetrengende mer enn nordmenn.

behov for, og under 20 prosent er misfornøyd med at hjelpen ikke kommer til avtalt tid.

I tillegg mener de fleste eldre at de ansatte gjør en utmerket jobb.

På topp i Europa Undersøkelsen har også sammenliknet norsk eldreomsorg med utgifter og tjenestetilbud til eldre i andre europeiske land.

Norge bruker klart mest penger per innbygger på eldreomsorg, med Sverige hakk i hæl, men mer penger er ikke løsningen på alt, understreker KS: − Norsk eldreomsorg er bra, men kan bli enda bedre, sier Bjørg Tysdal Moe.

Legger ned rehabiliterings-tilbud Kommunestyret i Grimstad i Aust-Agder har vedtatt å legge ned 12 rehabiliteringsplasser ved Berge gård. Det skjedde ifølge Lillian Garpestad, hovedtillitsvalgt i kommunen, uten debatt.

Også åtte andre institusjonsplasser blir lagt ned.

Kommunen skal spare om lag 20 årsverk.

– Dette er tredje omstilling siden 2000, forteller Garpestad, og legger til at de har

28 < Fagbladet 4/2009

Morgenstell klokka 12

gode rutiner på nedbemanning.

– Til nå har vi unngått oppsigelser, og jeg håper vi skal klare det denne gangen også, sier hun.

– Men det er jo forferdelig at rehabiliteringstilbudet legges ned. Når folk blir sendt rett fra sykehuset og hjem, betyr det økt press på hjemmetjenesten. Så der må vi jo øke antall stillinger nå, sier Lillian Garpestad.

KES

Flere fagfolk − De siste ti årene har vi hatt en kraftig opprustning av eldreomsorgen. For eksempel har vi hatt en kraftig økning av andelen fagpersonell i eldreomsorgen, framholder hun.

KS-nestlederen understreker at tilgangen til dyktige fagfolk er avgjørende fordi det ikke lenger er bare pleie og omsorg, men også mye behandling som skjer i kommunene. Med den nye helsereformen som er på trappene, vil enda flere behandlingstrengende pasienter være kommunenes ansvar.

Pasienter i hjemmesykepleien i Sveio i Hordaland må i helgene vente til klokka 12 før de får morgenstell. Det blir avdekket i en rapport som Helsetilsynet har lagt fram om sosial- og helsetjenestene i kommunen. Åtte–ni pasienter på to ansatte og lange avstander mellom boligene er grunnen til at flere av pasientene må vente lenge før de kommer i gang med dagen. Solveig Gravelsæter, sykepleier i hjemmetjenesten, sier til Haugesunds avis at besøksrekkefølgen ofte må endres dersom for eksempel en trygghetsalarm blir utløst.

– Det er reelle avvik som bekymrer, og vi håper ledelsen for sosial- og helsetjenesten i kommunen tar tak i dette og gjør noe med det, sier Gravelsæter til avisen.

Tekst: SIDSEL HJELME

KES

Nettverksevaluering i 2011 Seksjon helse og sosial har nå fire nettverksgrupper. I disse gruppene sitter en representant for en bestemt yrkeskategori fra hvert fylke. De yrkesgruppene som har en nettverksgruppe, er sykepleierne, helsefagarbeiderne (inkludert hjelpepleiere og omsorgsarbeidere), ernæringsfagarbeiderne og ledere innen helse- og sosialsektoren.

På oppfordring fra nettverket til ledere vedtok seksjonsstyret nylig å opprette en faglig arbeidsgruppe bestående av tre personer fra nettverksgruppa. Seksjonen har da til

sammen åtte faglige arbeidsgrupper. Oversikt over disse ligger på seksjonens hjemmeside.

I tillegg til nettverksgruppene og de faglige arbeidsgruppene kommer instruktørgruppa innen yrkesetikk.

Styret vedtok også at alle faglige nettverks- og arbeidsgrupper skal ha en kontaktperson i styret.

Kontaktpersonen deltar i gruppenes møter ved behov.

Medlemmene i alle gruppene sitter til våren 2011 da arbeidet skal evalueres.

KES

AKTUELT

Bedre forløp Fagforbundet har representanter i 13 arbeidsgrupper nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Departementet ønsker å skaffe seg oversikt over ulike pasi-

entforløp. Hver arbeidsgruppe undersøker hvordan forløpet for ulike pasientgrupper ser ut i dag.

Før sommeren skal gruppene også komme med forslag til tiltak for å bedre pasientforløpet.

Forløpsprosjektet er satt i gang

fordi mange pasientgrupper har behov for tjenester fra ulike deler av helsevesenet. For å bedre pasientforløpet, må ulike tjenesteytere innen kommuner og helseforetak derfor samordne sine tjenester.

Målet er at flest mulig pasienter

skal oppleve et strømløst og helhetlig tilbud.

Prosjektet er en del av arbeidet med å samordne helsetjenestene, og skal være ferdig før Samordningsmeldinga blir lagt fram for Stortinget i juni.

KES

Startskudd for framtidas helsevesen Starten på Pilotsykehusprosjektet ble nylig markert med et kickoff for landets fem første pilotsykehus.

og omsorgsdepartementet som legges fram før sommeren.

– Fagforbundet er også fornøyd med at kompetanseutvikling og partssamarbeid er blant de krav som blir stilt til alle pilotsykehusprosjekter, sa Blakstad.

Pilotsykehusprosjektet har pågått et år, og i mai møttes representanter fra de fem pilotene på Helgelandssykehuset Mo i Rana. Hit kom også de fleste medlemmer av den nasjonale referansegruppa for pilotsykehus.

Demokratiseringsprosjekt Vidar Oma Steine, ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og leder for den nasjonale referansegruppa for pilotsykehusene, og Knut Stranden, seniorrådgiver i stiftelsen Imtec, kom i sine innlegg inn på maktforholdene i spesialisthelsetjenesten.

– I likhet med Kvalitetskommuneprogrammet er Pilotsykehusprosjektet en måte å utvikle et godt demokrati på, sa Stranden. Han understreket at alle berørte parter må trekkes inn i utviklingsproses-

STOR MAKT: – Helseforetakene har hittil hatt virkemidler til å sette de andre aktørene sjakk matt. Vi må åpne for en maktforskyvning til fordel for kommunene og brukerne, sa Vidar Oma Steine.

sene, også brukerne og innbyggerne.

Oma Steine tror både kommuner, ansatte og brukere får større innflytelse i framtidas spesialisthelsetjeneste.

I tråd med reformen Kjellfrid T. Blakstad, leder for

Vekst i kommunene Heretter skal veksten i helsesektoren skje i kommunehelsetjenesten og ikke ved sykehusene.

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen forbereder en ny sykehusreform fra 2012. På landsmøtet til Arbeiderpartiet gikk han inn for å gi kommunene større innflytelse over helsemilliardene.

Med dagens system får helseforetakene 60 prosent av sine midler gjennom rammebevilgninger og 40 prosent på bakgrunn av hvor mange og omfattende behandlinger de gir.

– Vi foreslår nå at kommunene får halvparten av stykkprispengene, altså 13 milliarder kroner. Til gjengjeld må kommunene betale staten

Fagforbundets Seksjon helse og sosial, pekte på at alle de prosjektene som er plukket ut, oppfyller visjonen om bedre pasientforløp og bedre samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Begge deler er sentrale elementer i den bebudede Samhandlingsreformen fra Helse-

20 prosent av utgiftene dersom innbyggerne deres trenger sykehusbehandling, sa Bjarne Håkon Hanssen.

Hanssen – Vi må forebygge i stedet for å reparere, og vi må lage et økonomisk system som gjør det lønnsomt å forhindre at sykdom får utvikle seg, sa han.

Partssamarbeid Konferansedeltakerne fikk en omvisning på pilotsykehusprosjektet Helseparken Rana og presentasjoner av prosjektene fra Søbstad helsehus, Ringerike sykehus HF, Helse Førde HF og Oslo universitetssykehus HF. Vidar Oma Steine mener at Rana har en fordel med sin erfaring med likeverdig trepartssamarbeid både som modellkommune og som deltaker i Kvalitetskommuneprogrammet.

– Det er en kjempefordel å kunne linke arbeidet med pilotsykehus opp mot det eksisterende partssamarbeidet, sa ekspedisjonssjef Vidar Oma Steine.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Helseministeren pekte på at 80 prosent av helsepersonellet arbeider innen spesialisthelsetjenesten.

– Det fører til at nesten ingen får hjelp tidlig nok. Nå må man bli så syk at man kvalifiserer til andrelinjetjeneste. Det problemet må løses gjennom bedre tilbud i kommunene, slik at vi unngår at flere blir syke. Vi må ha et system som gjør det lønnsomt å hindre at sykdom oppstår, sa helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. KES Fagbladet 4/2009 < 29

Kreativ suksess i Bergen Mye fakta, nyttige tips om miljøterapi og en god stemning. Det er Kreativ omsorg. 160 deltakere vendte hjem med ny inspirasjon etter to dager i Bergen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: JAN TORE SKJELBRED

Kreativ omsorg er blitt en årviss suksess for Seksjon helse og sosial (SHS). I april ble denne to dager lange happeningen gjennomført for femte gang, denne gang i Bergen med blant annet besøk til Verdighetssenteret ved Bergen Røde Kors sykehjem.

Men det meste av tida tilbrakte de 160 deltakerne i konferansesalene.

Her fikk de faglig påfyll fra mange foredragsholdere som alle hadde et miljøterapeutisk tilsnitt. Men etter pausekommentarene å dømme var det ikke mindre tankevekkende å høre på 15 år gamle Ola Schrøder Røyset 30 < Fagbladet 4/2009

og hans mor presentere tjenestene med mottakers blikk.

Den nye medisinen

Audun Myskja, lege og musikkterapeut, vokste opp med den medisinske behandlingsmodellen hvor man for hver nye diagnose plusset på med nye medisiner.

– Men nå er det miljøterapi som gjelder, sier han.

– Jeg vet om tre ungdomskilder. Det er nettverk, blåbær og diagonalgang.

For å dokumentere diagonalgangen og rytmens betydning, viser han to

filmsnutter av en mann med parkinsons sykdom. I den første ser vi pasienten med typisk gammelmannsholdning streve med å sette det ene beinet foran det andre uten å snuble. I den neste filmen har Myskja innstilt et metronom, en taktmåler, på riktig gåhastighet. Det gjør underverker.

Pasienten retter ryggen og beveger seg nå med stødige og taktfaste skritt.

– Et metronom kan i løpet av fem minutter gjenreise menneskeverdet, er Myskjas konklusjon. For musikkterapeuten så ikke bare at mannen fikk tilbake balansen. Han så også pasientens stolthet over igjen å kunne mestre det å gå. Og ikke minst: Han så konas strålende blikk da hun igjen så den ranke, flotte mannen hun en gang hadde forelsket seg i.

Myskja hevder alle kan lære å bruke metronomet, og han syns det hører hjemme på ethvert sykehjem.

PROFFENE: Det veletablerte bergensbandet Proffene underholdt ved åpningen av Kreativ omsorgskonferansen i Bergen.

komme hit. For jeg vet at med gode verktøy blir arbeidet deres mer lystbetont og dere holder lenger.

Men Myskja vet også at ingen rådmann blir overbevist uten å se at det lønner seg. Så han har laget og presenterer gjerne grafikkbildet som viser hvordan sykefraværet og dermed vikarkostnadene steg der de kutta ut musikkterapi etter en prosjektperiode.

Verdighet og krenkelser

Skjult agenda

Men Audun Myskja er nok mer kjent for sine prosjekter med og bøker om musikkterapi enn for metronomet.

Han forteller at han reiste til USA for å lære om terapeutisk bruk av musikk.

– Og så kommer jeg tilbake og reiser ut på sykehjemmene. Der oppdager jeg at det jeg gikk på universitetet for å lære, hadde dere brukt i alle år, sier han henvendt til salen hvor de fleste tilhørerne er hjelpepleiere som arbeider på sykehjem. For musikkterapeuten Myskja har hørt mange historier om hvordan personalet har brukt musikk, oftest sin egen sangstemme på en kjent melodi, for å trygge en urolig pasient.

– Musikk gir energi og skaper harmoni. Min erfaring er at musikkterapi er et verktøy som virker på 98 prosent av oss. Med bruk av musikk som treffer den enkelte pasient, øker pasientens livskvalitet. Og belastningene, og dermed sykefraværet, for pleierne, blir redusert.

– Vi er pokka nødt til å holde dere motivert, sier han til pleierne.

– Det er min skjulte agenda for å

Deltakerne på årets Kreativ omsorg reiste i små puljer ut til Verdighetssenteret tilknyttet Bergen Røde Kors sykehjem. Noen av oss fikk høre Idar Simonsen, halvt prest og halvt menneske, snakke om kommunikasjon og kunsten å tone seg inn på samtalepartneren.

Stein Husebø orienterte om bakgrunnen for Verdighetssenteret som ble åpnet i høst, og om virksomheten. Verdighet og krenkelser var ett av flere temaer lederen ved senteret kom inn på.

– De største krenkelsene blir gjort mot de svakeste av oss alle, nemlig de døende, mener han. Husebø syns for eksempel det er ille at gamle mennes< KREATIV OMSORG 2009

Fagforbundet har sammen med Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke (LHL) og Norsk Pensjonistforbund nylig arrangert en samling i Bergen for helsepersonell fra hele landet.

Blant innlederne var musikkpedagog og kunstterapeut Birgitta Andersson (www.adelamusik.se), Anne Marit Tverå og Bente Hiller fra Tjærahågen bofellesskap i Mo i Rana (Fagbladet nr, 1/2009) og Janniche Sandøy som fortalte om et Inn på tunet-prosjekt i Bergen.

Se også www.livshjelp.no der Audun Myskja er faglig leder og hjemmesidene til Verdighetssenteret.

LIVSGLEDE:- Med mange miljøtiltak på demensavdelingene trenger vi ikke å dope de gamle. Da vil de segne om av trøtthet når kvelden kommer, mener Stein Husebø.

ker uten håp eller ønske om å leve lenger, ofte blir fraktet fra sykehjem eller omsorgsbolig til sykehus eller legevakt.

– Her møter de fremmede mennesker. Det ville vært bedre for mange å forbli på sykehjemmet hvor pleierne som regel har kjent dem i måneder og år.

Sorg er ikke depresjon

En av utfordringene er at mange kommuner sparer penger ved å bygge omsorgsboliger i stedet for sykehjem.

Da beholder beboeren sin fastlege. Og som en av tilhørerne påpekte, så er ikke alle fastleger villig til å trå til for å vurdere situasjonen når pleierne tolker den som kritisk eller når de mener pasienten trenger smertestillende. Til det svarer Husebø at fastlegen plikter å besøke en pasient når det er nødvendig. For eksempel bør legene være tilgjengelig på telefon i slike tilfeller. På den måten kan mange pasienter slippe unødig og belastende transport og heller få nødvendig medisin og pleie der de bor.

Et annet eksempel på krenkelse er at mange nedturer blir forstått som depresjon og blir medisinert deretter.

En kvinne fortalte Husebø at hun fikk tabletter for at hun ikke skulle gråte fordi mannen hennes døde.

– Depresjon er ikke det største problemet. Det er sorgen over alle tap, sier Husebø.

Fagbladet 4/2009 < 31

Kjærlighet gir velvære Pleierne i barneboligen i Sigdal betrakter reikihealing som en kjærlig overføring av energi. Erfaringene har også overbevist dem om at metoden hjelper sår til å gro.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

Gutten ligger på benken og ynker seg så smått. En pleier står ved siden av og holder hendene sine på brystet hans.

En annen har plassert hendene forsiktig over kinnene hans, men flytter dem sakte utover til de omslutter hodet. De to pleierne står lenge i samme stilling. Ikke et ord blir sagt.

Klynkingen fra gutten høres mer og mer ut som godlyder, og etter en stund maler han som en fornøyd katt.

Sykepleier Jorun Tandberg og hjelpepleier Toril Albjerk har i likhet med nesten alle ansatte i bofellesskapet i Sigdal lært seg reikihealing. De to som bor her, blir derfor healet flere ganger i uka. Hver behandling tar om lag 20 minutter hvis det er en som healer. Er de to, bruker de litt mindre tid.

to barna pluss en annen ungdom som nå er død.

– Sigdal kommune bygde denne barneboligen med helhetlig pleie da Hokksund barnesykehus ble lagt ned.

Krødsherrad kommune leide en plass i boligen fra oppstart. Barnesykehuset tok imot barn fra hele landet og hadde en fantastisk kompetanse. Før barna

Kommunikasjon

Livet i bolig

Espen Finnerud (12) og Lene Karikoski (19) har begge omfattende funksjonshemninger. De har det til felles at de mangler språk, har liten egenbevegelse og mange feilstillinger.

De er begge født med en dyp utviklingshemning. I over ti år har de levd i en bolig som er bygd opp rundt disse 32 < Fagbladet 4/2009

flyttet tilbake til hjemkommunen, hospiterte vi på sykehuset, forteller Jorun Tandberg. Hun arbeidet her fra åpningen i 1997, men har nylig skiftet jobb og er nå bare på besøk.

Boligen er bygd slik at de to unge lever livene sine her. De har hvert sitt soverom med sine personlige ting, kjøkken, bad og ei romslig stue med vannseng. I tillegg har de et fysioterapirom og et pedagogisk rom. Siden beboerne ligger på hver sin benk det meste av dagen, trilles de stort sett fra rom til rom. Men barneboligen har også takheis, og det går skinner i taket inn i alle rom.

OVERFØRER ENERGI: – Vi toner oss inn på Espen og kjenner hva han trenger før og under healingen, sier Toril Albjerk og Jorun Tandberg.

– Vi driver sansestimulering hele døgnet og over alt, sier Torhil Albjerk og viser fram det store, lyse baderommet med boblebad samt discokule og andre sansestimulerende anretninger i taket.

Hun forteller at de alltid arbeider en til en bortsett fra om natta, og at de hele tida arbeider med kommunikasjon og sansestimulering.

– Vi som arbeider med Espen og Lene, tror jo at vi vet mye om hva de

BESTE PLEIE: – Espen kan ikke få bedre og mer kjærlig pleie enn her, mener Jorunn og Endre Finnrud. Her sammen med sønnens primærkontakt Merete Nymoen og hjelpepleier Toril Albjerk.

trenger og hva de liker. Vi leser dem ved å tone oss inn på dem, bruke intuisjon og observere mimikk, sier hun.

Hjelpepleieren tror de er glad i å være ute, og at de liker at det er folk på besøk.

– Vi vet i hvert fall at når de har vært borte noen dager, for eksempel på sykehuset, er de glad for å komme tilbake. Det ser vi, sier hun.

Til stede

Pleierne i barneboligen har i flere år brukt reikihealing som et supplement til den kompetansen de har tilegnet seg som syke- og hjelpepleiere. De bruker metoden på brukerne for å overføre energi og øke deres velvære.

– Reikihealing er i første rekke et stressmestringsverktøy, forteller Jorun Tandberg. Når stressnivået blir lavere, øker konsentrasjonsevnen, og intuisjonen blir styrket.

– Det betyr at vi i større grad blir i stand til å være til stede her og nå, sier sykepleieren.

– Reikihealing er et nyttig verktøy for alle som arbeider tett på andre mennesker. Metoden gjør oss i stand til å stå i en situasjon selv om den

ellers ville gjort oss stresset og mindre nærværende, mener hun.

Brannsår

Jorun Tandberg og Torhil Albjerk ser med gru tilbake på den dagen i august i fjor da Espen begynte å gråte uten at noen med en gang skjønte hva som var galt.

– Espen har vanligvis en kroppstemperatur mellom 34 og 35 grader. Den lave temperaturen gjør at han lett fryser, så han må alltid være godt påkledd, og i mange år brukte vi også varmeflaske for at han ikke skulle bli kald. Det gikk bra i mange år, men en dag sprakk varmeflaska, forteller de.

Siste gangen varmeflaska ble brukt i barneboligen, ble Espen påført et stort brannsår av andre og delvis tredje grad. Sårsykepleier Carolyn Mikkelsen ble tilkalt og gjorde så godt hun kunne, men advarte pleiere og foreldre om at såret ville bli verre den første uka før de kunne vente bedring.

Rask bedring

– Jeg bestemte meg for å heale gutten på hver vakt etter ulykken, forteller Torhil Albjerk.

Hun var veldig spent på hva sårsykepleieren ville si da hun kom tilbake ei uke etter ulykken.

– Espen var faktisk blitt mye bedre.

Det var nok ikke bare på grunn av healingen, men også fordi vi fikk god hjelp av Carolyn og de produktene hun bruker, sier hun.

Sårsykepleieren kan bekrefte at sårene hadde grodd mye bedre enn hun hadde ventet etter ei uke.

– Espen hadde alle odds mot seg siden han både har lav kroppstemperatur, og dermed dårlig blodsirkulasjon, og ingen bevegelighet. Så dette var helt utrolig, sier den erfarne sårspesialisten. Hun kan ikke få fullrost personalet.

– Jeg har arbeidet med sår i mange år, men dette var helt unikt. Jeg var sikker på at jeg måtte gå inn med vakuumbehandling for å ta knekken på bakteriefloraen som lett oppstår i brannsår. Men det ble ikke nødvendig.

Jeg ble helt overveldet av hva kjærlig pleie kan gjøre, sier sårsykepleieren Carolyn Mikkelsen. < REIKIHEALING

Reiki betyr universell livskraft eller livsenergi, og er en japansk healingmetode.

Det fins mange former for healing, og reiki er kanskje den mest brukte. Brukere av denne berøringsmetoden mener den forsterker livskraften, og at energiene i kroppen blir mer balanserte. Slik fremmer metoden naturlig selvhelbredelse.

Men den brukes også som et verktøy for å redusere og mestre stress.

En reikihealer stiller ingen diagnose, og behandlingen er ment som en komplementær behandlingsform.

– En reikibehandling kan betegnes som en kjærlig omfavnelse, og gir overføring av ren kjærlighetsenergi, sier Jorun Tandberg.

Les mer på www.norskreikiskole.no eller på www.reikiskolen.no

Fagbladet 4/2009 < 33

– Deltid er en barriere Velferdsstaten er avhengig av at omsorgs- og oppvekstsektoren fungerer.

Men det skal politiske løsninger til for å øke rekrutteringen. – Vi kan ikke tilby unge menn eller kvinner 50 prosent stillinger, mener Runar Bakken.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Ullernåsen – SENIORHJEM –

– Er et unikt botilbud for selvhjulpne eldre.

For snarlig tiltredelse søker vi en selvstendig person i 100% stilling som er glad i eldre og som vil delta i den daglige driften ved Ullernåsen Seniorhjem. Relevant erfaring fra eldreomsorgen/omsorgssektoren kreves.

VI TROR DU ER DEN RETTE PERSON FOR OSS HVIS DU: • Er ansvarsbevisst • Opptatt av å gi våre beboere service • Kan arbeide selvstendig • Kan tilrettelegge matservering og gjøre måltidene hyggelige • Holde orden i fellesarealene og diverse husarbeid • Innkjøp av forbruksvarer til daglig drift VI KAN TILBY : • Vennlige beboere • Et godt arbeidsmiljø • Lyse og hyggelige omgivelser • Trivsel og humor • Lønn og pensjon etter avtale

Skriftlig søknad sendes innen 16. juni 2009 til dagl.leder Henriette Gagnum, Silurveien 8, 0380 Oslo.

Spørsmål vedrørende stillingen rettes til Henriette Gagnum på Tlf : 24 12 56 02.

34 < Fagbladet 4/2009

Bare fem prosent av de ansatte i helseog omsorgssektoren er menn. Også oppvekstsektoren lider under et maskulint underskudd.

Seksjon helse og sosial (SHS) og Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) i Fagforbundet Vestfold har sammen opprettet en prosjektgruppe som nylig arrangerte en fagdag for menn. Blant innlederne var Runar Bakken som sitter i styringsgruppa til prosjekt Menn i Omsorgsyrker (MiO).

Målet med prosjektet er å øke rekrutteringen av menn og beholde dem i omsorgs- og oppvekstsektoren.

Viktige yrker

– Felles for yrkene i disse sektorene er at de har vokst ut av hjemmet og inn i velferdsstaten. Dette er velferdsstatens profesjoner, og resten av samfunnet er avhengig av at de fungerer, mener Bakken.

Andre likhetstrekk er at arbeidsgiver i stor grad bare tilbyr deltidsstillinger, og lønn og status er ikke høy. Men han pekte også på noen vesentlige forskjeller ved de to sektorene.

– Mens oppvekstsektoren seiler i medvind, har vi store rekrutteringsproblemer til omsorgssektoren. Unge mennesker vil heller arbeide med liv enn med død. Det er mer populært å arbeide på nyfødtavdelingen enn på sykehjemmet.

LAV REKRUTTERING: – Vi må finne politiske løsninger parallelt med kampanjer for økt rekruttering, mener Runar Bakken.

Rekruttering

– Men heller ikke unge kvinner velger å utdanne seg til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De unge vet for eksempel at de ikke får hele stillinger. Jeg er overbevist om at vi står overfor store politiske utfordringer som må løses om vi skal klare å øke rekrutteringen blant de unge.

I tillegg til at ansatte må få fulle stillinger, må både lønn og grunnbemanning økes, mener Bakken.

Runar Bakken har liten tro på at mange unge menn vil velge å utdanne seg til helsefagarbeider eller sykepleier i framtida. Han mener rekrutteringsframstøt har større mulighet for å lykkes hvis man henvender seg til menn over 25 år, og som skal velge yrke for andre gang.

«Dette er velferdsstatens profesjoner, og resten av samfunnet er avhengig av at de fungerer.»

Enklere Liv - Stort utvalg av nyttige kvalitetsprodukter som gjør livet enklere 3Bedre blodsirkulasjon 3Redusert hevelse 3Kan brukes overalt 3Enkel ü bruke

Bestselger

Kremsmører $UW QU * Kr 1995

Sirkulasjonstrener

â&#x20AC;?For ĂĽ vĂŚre helt ĂŚrlig sĂĽ var jeg ganske skeptisk. Jeg har hatt hovne ben og ĂĽreknuter i mange ĂĽr, men etter ĂĽ ha lĂĽnt sirkulasjonstreneren i bare en uke av en bekjent sĂĽ kjenner jeg allerede at bena er mye bedre. NĂĽ ønsker bĂĽde jeg og min venninne ĂĽ bestille ĂŠn hver.â&#x20AC;? â&#x20AC;&#x201C; Karin N, Vestfold.

Slike kommentarer hører vi ofte fra vüre kunder som har kjøpt Sirkulasjontreneren eller som blir RYHUUDVNHW L EXWLNNHQH RYHU KYRU HIIHNWLY WUHQLQJ GHQQH JLU 6LUNXODVMRQVWUHQHUHQ JLU ¿Q WUHQLQJ WLO musklene og øker blodsirkulasjonen, reduserer hevelse og lindrer smerter i bena. Musklene trenes ved at elektriske impulser stimulerer musklene i leggene til ü trekke seg sammen og slippe opp.

Det er enkelt ü stille inn styrken man ønsker pü treningen. Treningen er svÌrt enkel og behagelig og gjøres i godstolen eller sofaen. Det er bare ü plassere føttene pü de store fotomrüdene pü treneren og skru pü. Milde, elektriske impulser stimulerer de mange tusen nervetrüdene i leggene som igjen stimulerer musklene pü samme müte som lett trening. Du vil først merke en lett kiling i leggene. Deretter kan man øke styrken og man merker at musklene i leggene arbeider. I tillegg til trening av bena følger ogsü tre ekstra trenere med slik at andre muskler kan stimuleres som rygg, nakke, lür og armer. Sirkulasjonstreneren gür pü strøm og er svÌrt enkel for alle ü bruke. Norsk bruksanvisning følger med.

$UW QU * Kr 139

Mange synes det er vanskelig ü nü alle steder pü kroppen. Med disse lange kremsmørerene gür det enkelt. Hodet pü kremsmøreren vris av og kremen legges inn i hodet. De mange massasjekulene sørger for at kremen enkelt smøres pü.

Den er enkel ü rengjøre. $UW QU * Kr 199

Bagasjevekt

Den er markedets mest nøyaktige bagasjevekt og YHLHU EDJDVMH RSSWLO KHOH kg. Vekten har ingen kroker som kofferten mü henges pü, men en stropp som er svÌrt enkel ü bruke. Vekten har et tydelig display som gjør det lett ü lese av vekten.

www.enklereliv.no Besøk en av Enklere Liv sine seks butikker og se vürt store utvalg av nyttige SURGXNWHU GX LNNH ¿QQHU DQGUH VWHGHU

Hagekrakk

$UW QU * Âą Kr 298

Praktisk hagekrakk som man bĂĽde kan sitte pĂĽ og som kan snus slik at man kan sitte behagelig pĂĽ knĂŚrne mens man luker i hagen.

Kraken er lett, men solid slik at den er enkel ĂĽ ta med seg. NĂĽr man sitter pĂĽ knĂŚrne bruker man hĂĽndtakene pĂĽ hver side for enkelt ĂĽ reise seg.

Bøtte pü hjul

$UW QU * Âą kr 298

Ă&#x2026; bĂŚre med seg en tung vaskebøtte mens man vasker kan slite bĂĽde pĂĽ rygg og humør. NĂĽ har det kommet en solid bøtte med et tilpasset hjulstativ.

Du kan dermed enkelt skyve med deg bøtten rundt i huset. Bøtten er rektangulÌr slik at den passer lett inn overalt og rommer 13 liter. Produktet er i solid kvalitet og utviklet for industrien.

Oslo: *Karl Johan /Egertorget *Majorstua: Kirkeveien 57 Farmandstredet Tønsberg Sandvika Storsenter Strømmen Storsenter Stavanger: *Ă&#x2DC;stervĂĽg 25 Bestill pĂĽ telefon/internett og normal leveringstid er 3-5 dager. Varene sendes med innbetalingsgiro og det er 100 dagers full angrerett. Porto pĂĽ 30, 60, 80 eller 98 kr kommer i tillegg, avhengig av varens vekt og størrelse.

Ring vĂĽr bestillingstelefon 23 05 14 40

Drømmer i farger igjen Fem menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, møtte nylig politikere, fagfolk og presse. De mener åpenhet er en nødvendig kostnad for å vise yngre gutter som opplever noe tilsvarende, at de ikke er alene.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Trosser tabu

Hovedhensikten med å ta belastningen ved å stå åpent fram med noe så tabubelagt er ønsket om å hjelpe andre ofre for seksuelle overgrep.

Hver sjette jente og hver tolvte gutt rammes av overgrep begått av voksne eller andre barn.

– Dette er et ikke-tema. Særlig overgrep utført av kvinner, sa Jarle Kvile som selv har opplevd det. Første gang han fortalte om overgrepet, gjorde han derfor om historien sin og sa til psykologen at det var en mann som hadde voldtatt ham.

– Vi hører jo alltid at kvinnen er omsorgsfull og kjærlig, ikke at hun også kan bruke sin kvinnelighet til å manipulere en gutt, sa han.

Ekstra skambelagt blir et penetrerende overgrep begått av en kvinne 36 < Fagbladet 4/2009

fordi overgrepet forutsetter ereksjon.

– Da opplever du som gutt at kroppen svikter deg. Det ligger så enormt mye skam i at kroppen svikter deg.

Vil vise muligheter

De fem mennene som nå har stått fram, ønsker mest av alt at de guttene som kommer etter dem, skal vite at de ikke er alene.

– De skal vite at seksuelle overgrep mot gutter er vanlig selv om det er ulovlig. Da blir det lettere å fortelle om overgrepene, sa en annen av deltakerne, Bård Hexeberg.

– Så lenge dette er et ikke-tema, sender vi signaler til de guttene som opplever overgrep om at de er unormale. Da blir det vanskelig å åpne seg og bearbeide opplevelsene. Og det blir et ensomt liv for dem som bærer på slike opplevelser alene.

– Vi vil vise at seksuelle overgrep mot gutter er vanlig, at det er mulig å bearbeide opplevelsene og å leve et godt liv på tross av det som har skjedd. Hexeberg siterte fra heftet som er et resultat av prosjektet, en ung mann som etter å ha åpnet seg og begynt å bearbeide de vonde opplevelsene, for første gang på mange år kunne se farger.

Foto: Morten Brun, Gradert info

20 menn fra 16 til 42 år har i over ett år arbeidet i små grupper over hele landet med prosjektet Gradert info. På et møte med inviterte politikere og fagfolk presenterte de seg selv, sine livshistorier og en rekke forslag til tiltak for å forebygge seksuelle overgrep mot gutter. Heftet Gradert info, som er et resultat av arbeidet i gruppene, ble også lansert på møtet.

BEKJEMPER TABU: – Overgrep skal snakkes i hjel, ikke ties i hjel, mener Jarle Kvile (f.v.), Jarle Holseter og Bård Hexeberg.

– Selv har jeg fått tilbake fargene i drømmene mine, fortalte Hexeberg.

Skolert for å møte ofrene

De 20 mennene har brukt gruppene blant annet til å diskutere hva som kan gjøres for å forebygge seksuelle overgrep og bedre hjelpen når skaden har skjedd. Åpenhet om fenomenet er første bud, og prosjektet Gradert info er ett tiltak for større åpenhet. Også ved å stå fram offentlig ga de fem mennene et viktig bidrag til å nedgradere denne typen hemmeligheter.

Siden alle har en fastlege, og de fleste møter legen sin, syns de det er en god idé at seksuelle overgrep blir et rutinemessig sjekkpunkt ved første konsultasjon. Alle mennene har gått hos psykolog. De er enige om at det er stor forskjell på å bli møtt med tillitt, varme og åpenhet og å møte en ikkedeltakende, arrogant psykolog.

En av deltakerne som selv arbeider som pedagog, presenterte et forslag om at seksuelle overgrep burde inn i utdanningen til dem som arbeider med barn slik at de vet hva de skal se etter for å kunne avdekke seksuelle overgrep og hjelpe barna som har opplevd det.

Prosjektet har fått støtte fra Helse og Rehabilitering og er et samarbeidsprosjekt mellom Forandringsfabrikken, Senter for seksuelt misbrukte menn (www.ssmm.no) og Redd Barna. Resultatene og rådene fra mennene er samlet i magasinet Gradert info. Dette kan bestilles fra marit@forandringsfabrikken.no

Fagbladet 4/2009 < 37

Kvalitet på kontoret Fagforbundet i Vest-Agder avslutter sine månedlige kontormøter med en kvalitetsøkt. De bruker en enkel metode basert på gule lapper. Ingen problemstillinger er for banale eller for små, ingen for store.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

Hver måned benker de seg rundt bordet til kontormøte. Den siste halvtimen av møtet er oppmerksomheten retta mot tavla med de gule lappene.

Ansatte og tillitsvalgte på fylkeskontoret i Kristiansand skriver det ned på en gul lapp når det er noe de ikke er helt fornøyd med eller hvis det er rutiner eller arbeidsmåter de ser kan bli bedre. Lappene blir hengt opp på ei tavle. Alle er med i diskusjonen for å finne ut hvordan de forskjellige problemstillingene skal håndteres, og utpeker en eller flere ansvarlige for å følge opp.

Nå henger det en lapp hvor det bare står Post.

– Det er noen som glemmer å < VERKTØYKASSE FOR KVALITET

Helsedirektoratet har samla verktøy for bedre tjenester og rutiner og putta dem i ei verktøykasse. Kvalitetskommuneprogrammet anbefaler også kommunene å bruke metoder herfra. Verktøykassa ligger på hjemmesidene til direktoratet, www.helsedirektoratet. Du kan også gå direkte inn på www.ogbedreskaldetbli.no/metoder_verk toy/Verktoykasse/1342

38 < Fagbladet 4/2009

tømme posthylla si, og beskjeder blir liggende ulest, forklarer Elin Lunde, en av sekretærene på kontoret.

– Det er vel helst meg, det, innrømmer fylkesleder Roy Gyberg.

– Da får det bli mitt ansvar å sørge for at folk heretter tømmer posthylla si når de er innom.

Banaliteter

Løser det meste

De som jobber på fylkeskontoret til Fagforbundet i Vest-Agder, har tatt i bruk en metode som ble foreslått av Dag Kroslid under et stort kvalitetsseminar som Fagforbundet VestAgder arrangerte i august i 2006.

– Det er helst de gule lappene vi bruker, og vi har løst mange store og små problemer på denne måten, forteller Gyberg.

– Men de aller fleste problemene er veldig banale, legger han til. Som eksempel på banalitetene nevner han at noen på kontoret irriterte seg over at ikke alle slo på lyset når de kom om morgenen.

– Det ble tatt opp i kvalitetsbolken på kontormøtet, og det var fort gjort å bli enige om at lyset skal på når vi er til stede. Og siden har i grunnen det gått greit, sier han.

De fleste problemer løses før neste møte, men av og til nedsetter de ei arbeidsgruppe for å jobbe med saken.

– Neste gang vi har kontormøte, ser vi hvordan det har gått for å finne ut om problemet er løst, og vi bare kan krølle sammen og kaste den gule lappen, eller om vi må jobbe mer med saken, sier Gyberg.

Sekretær Torhild Fintland understreker at de også har brukt kontormøtene og de gule lappene til å løse mer vektige problemer.

– Vi har for eksempel etablert rutiner for å sende ut protokoller og annen informasjon til fagforeningene, forteller hun. Tidligere fikk de tillitsvalgte samme informasjon fra flere hold. Nå er de enige om hvem som sender hva, og alle er blitt mer forsiktige med videresending av e-poster.

Firkanta hue

De to andre sekretærene, Elin Lunde og Sissel Topland, supplerer og trekker fram at fylkeskontoret har utvikla sitt eget kursadministrasjonsprogram.

– Det var vanskelig å administrere kurspåmeldingene siden mange var involvert. Vi tok det opp på et kontormøte, og Roy, som er litt firkanta i hue, fikk i oppgave å utvikle et program for å få orden på påmeldingene. Vi diskuterte utseende og funksjoner på programmet, og så overlot vi resten til ham, forteller de.

Kompetansedeling i system

I tillegg til å fange opp problemstillinger gjennom lappesystemet, har fylkeskontoret også et opplegg for kompetansedeling.

– Hvis en av oss trenger opplæring på et eller annet felt, skriver vi det opp

Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet er et trepartssamarbeid som kom i stand gjennom en avtale mellom tre departementer, KS og arbeidstakerorganisasjonene.

Avtalen ble inngått i oktober 2006 og gjelder foreløpig ut 2009.

Målet med programmet er å bedre kvaliteten og øke effektiviteten i det kommunale tjenestetilbudet. Alle endringer skjer gjennom samarbeid mellom politikere, administrasjon og ansatte. Innbyggerne skal oppleve at tjenestetilbudet blir bedre.

De fleste kommuner har også økt nærvær som mål.

140 kommuner har hittil sluttet seg til programmet.

på en liste på oppslagstavla. På neste kontormøte finner vi ut hvem som kan bidra med den aktuelle kompetansen, forteller sekretærene.

– Vi har litt forskjellig kompetanse, og er sjølhjulpne på det meste, supplerer fylkeslederen før han snur seg mot tavla og peller ned en ny gul lapp.

– Søppelsortering, står det her, opplyser han.

KVALITETSMØTE: – Vi finner en løsning på det meste, sier (f.v.)

Sissel Topland, Torhild Fintland, Erna Johannessen, Roy Gyberg og Elin Lunde.

– Det er jo litt pinlig at vi ikke har et system for søppelsortering sånn som resten av kommunen har, legger han til.

Innen neste kontormøte har noen snakket med huseieren og kommunen. Og så er kanskje ulike søppeldunker på plass sånn at også Fagforbundet i Vest-Agder kan levere søpla ferdig sortert.

Fagbladet 4/2009 < 39

Vil ikke miste én arbeidsdag Det frister ikke å bli hjemme når du har det trivelig på jobben. Gode sosiale relasjoner, godt fysisk arbeidsmiljø og god ledelse lokker de ansatte på jobb.

en høy terskel for å være borte fra jobben.

– Folk har lyst å gå på jobb sjøl om de ikke er i toppform. De kan jo gå glipp av noe, sier hun.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Hjelpemidler

Unge jenter og godt voksne damer vimser litt rundt. De har fått beskjed om å møte presis utenfor Lamarktunet bo- og rehabiliteringssenter. Og her er de, godt kledd med store eller små bager. De regner med at det kommer en buss, og noen gjetter at de skal med hurtigruta. Men bare de to som har planlagt utflukten, vet hva som venter personalet på deres første blåtur.

Stemningen er god. Og de sier at det ikke bare er fordi de skal på tur.

De ansatte på Lamarktun trives i lag både på jobb og i fritida.

40 < Fagbladet 4/2009

Vil ikke gå glipp av noe

– Dette er vår første blåtur, men vi finner ofte på noe sosialt, forteller hjelpepleier Gerd Sørensen og sykepleier Mona Heireng.

– Vi er gode venner, og det har også mye å si for kortidsfraværet. Alle vet at hvis jeg er borte en dag, blir det mer på de andre, sier Heireng.

– Derfor sier vi heller ifra hvis vi ikke er helt i form. Føler du deg litt pjusket, slipper du for eksempel å dusje pasientene eller å ta andre tunge oppgaver, sier hun.

Gerd Sørensen mener også det er

Det høye nærværet ved Lamarktunet bo- og rehabiliteringssenter i Sortland har mange forklaringer. Alle peker på det gode psykososiale miljøet når de skal fortelle hvorfor folk kommer på jobb sjøl om de hangler litt.

Kortidsfraværet er trolig lavt takket være høy grad av trivsel. Men personalet har også gjort mye for å forebygge kroniske lidelser, og for at folk skal kunne gå på jobb til tross for kroniske ryggplager.

Alle ansatte går hvert år noen timer på ryggskolen, og ryggombudene på hver avdeling sørger for at personalet

DELTAR I STELL: – Det er viktig at leder er med i stellet og forstår hva vi står i, mener pleierne ved Lamarktun, her representert ved Åshild Johannesen (t.v.) og Edel Solum sammen med beboer Rigmor Andersen. Avdelingsleder Ulla Shculz (t.h.) er ofte med i morgenstellet.

Ansatte og beboere ved Lamarktunet har erfart hva dårlige tider og nedskjæringer betyr. I 2005 ble det kutta en dagvakt på hver av de fire enhetene pluss en av to sykepleiere på nattvakt.

– Det var tungt, og vi mista en del av motivasjonen, minnes Gerd Sørensen og Mona Heireng. Sykefraværet var en periode oppe i 12 prosent.

de dagene det er legevisitt og dosettlegging.

På Kårstua arbeider nå fem pleiere på dagen og tre på kvelden. På Laen er de seks pleiere på dagen og fire på kvelden. I helgene er de henholdsvis fire og fem. En sykepleier og en fagarbeider er alltid på jobb om natta.

Etter at grunnbemanninga ble økt, gikk sykefraværet fort ned til to prosent på Kårstua. Nå ligger det stabilt på mellom tre og fem prosent, mens Laen, med høyere gjennomsnittsalder og flere slitasjeskader blant personalet, har et fravær på sju–åtte prosent.

Bedre tider

Kvalitetssikring

Men personalet har også erfart oppturer. For situasjonen snudde da ledelsen og ansatte fikk igjennom at grunnbemanninga skulle styrkes på bekostning av vikarbudsjettet. I tillegg er omsorgssektoren i Sortland omorganisert slik at to enheter nå har en leder slik at pleierne i vanskelige perioder kan flyttes etter behov.

Totalt har omsorgsenheten nesten halvert lederstaben. Hjemmetjenesten har kutta fra fem til to ledere, og sykehjemmet har nå to mot tidligere fire ledere. Ulla Schulz er avdelingsleder både på Kårstua med 12 plasser og Laen med 18 plasser.

– Kårstua er korttidsavdeling med blant annet to senger for terminal pleie, mens Laen er langtidsavdeling, forteller Ulla Schulz.

Tidligere hadde hver avdeling ett budsjett, en leder og sitt personale.

– Verken Kårstua eller Laen er sjølhjulpne. Men nå som jeg har to avdelinger, kan jeg styre ressursene der de trengs mest, sier avdelingslederen som også selv deltar i morgenstellet

Ulla Schulz understreker at personalet på Lamarktunet har arbeidet systematisk med både HMS og kvalitetssikring i mange år. Hver sjette uke er alle til stede på et to timers personalmøte, og hver tredje uke møtes kvalitets-

lærer å bruke hjelpemidler. Og de passer på at hjelpemidlene faktisk blir benyttet. Dessuten vet alle at det er legitimt å være to om tunge løft.

Tung periode

«Føler du deg litt pjusket, slipper du for eksempel å dusje pasientene eller å ta andre tunge oppgaver.»

Mona Heireng, sykepleier

gruppa som går gjennom avvik og rutiner. Hvert år arrangerer de også en felles fagdag for alle ansatte.

– En del av fagdagen setter vi av til miljøarbeid med utgangspunkt i hvordan vi ville hatt det på Lamarktunet om det var våre egne foreldre som bodde her. Resten av dagen har vi intern undervisning om for eksempel smertelindring eller en bestemt diagnose.

Avdelingslederen opplyser at alle møter er obligatoriske, og at alle får betalt for å delta.

Klart ansvar

Som et ledd i kvalitetssikringen ligger alle journaler, vaktlister og detaljerte arbeidsplaner inne på data. På morgenmøtet på hver avdeling blir alle oppgaver fordelt, og alle må kvittere for oppgavene etter hvert som de er utført.

– Slik blir hver enkelt ansvarliggjort for medisinering, sårskift og andre oppgaver, sier Ulla Schulz.

Hun syns personalet er god til å observere pasientenes behov og til å trå til med det hver enkelt kan bidra med.

– Noen er glad i å lese og samler gjerne en gruppe som liker å bli lest høyt for, andre baker boller, steiker vafler eller spiller gitar og synger.

Noen er også flinke til å ta pasientene med ut, og alle er ute om sommeren, men på vinteren blir det for lite. Vi har ingen aktivitør, men alle har ansvar for at det skjer noe, sier hun.

ARBEIDSPLAN: – Vi har ingen aktivitør, men alle har ansvar for å aktivisere beboerne, sier Edel Solum som bretter kluter sammen med Ingrid Finnjord.

< Fagbladet 4/2009 < 41

KURS «En del av fagdagen setter vi av til miljøarbeid med utgangspunkt i hvordan vi ville hatt det på Lamarktunet om det var våre egne foreldre som bodde her.»

Ulla Schulz, avdelingsleder

Lukten av kvalitet

Pasientene må også merke det systematiske kvalitetsarbeidet, for de fleste går ifølge avdelingslederen opp i vekt etter kort til på Lamarktunet.

– Vi har ingen ernæringsproblemer. Det hadde selvfølgelig vært fint om vi kunne ha laget maten her, men vi har kok og kjøl, og det blir i hvert fall litt matlukt når vi varmer opp maten, sier hun.

Hvis noen savner sterkere matdufter på Lamarktunet, kan de glede seg over at det lukter rent.

– Vi er flinke på hygiene. Pasientene blir vaska og stelt godt. Hvis det dukker opp en urinveisinfeksjon, prøver vi å behandle den så fort som mulig. Og skjer det noe inne på ett av rommene, er vi raske til å lukke døra. Dessuten pakker vi alt skittentøy i sekker og knytter dem til før de trilles bort til vaskeriet borti gangen. Siden vi har vaskeri på avdelingen, får vi vasket alt med en gang, slik at ikke luktene setter seg.

UTDANNINGSOVERSIKT Kunnskapskurs

Yrkesutdanning

Fagskole

• Helseassistent • Kommunikasjon • Kost og ernæring • Krisepedagogikk • Ledelse • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

• Helse- og sosialfag • Ambulansearbeiderfag • Barne- og ungdomsarbeiderfag • Fotterapi • Helsearbeiderfag • Helseservicefag • Helsesekretær • Hudpleie • Tannhelsesekretær • Aktivitør • Fellesfag (allmennfag)

• Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning Videreutdanning • Barsel- og barnepleie • Helseadministrasjon • Psykisk helsearbeid

Ta kontakt på tlf. 73 57 28 00. www.aftenskolen.no e-post: trondheim@aftenskolen.no

AFTENSKOLEN Region 1 Reflektert Forventningsfull

Staten finansierer videreutdanning Utviklende innen helsesektoren Strukturert – du kan øke din fagkompetanse kostnadsfritt!

Utfordrende

Tenkende

En god leder deltar

Det var en rapport utført av Merethe Sollund ved Nordlandsforskning som førte Fagbladet til Lamarktunet. Rapporten presenterer noen arbeidsplasser hvor pleierne trives og holder seg friske til tross for de belastningene som alltid følger med arbeidet på et sykehjem. Blant suksessfaktorene er gode sosiale relasjoner, godt fysisk arbeidsmiljø og avdelingsledere som deltar i stell. På spørsmål om hva hun syns kjennetegner en god leder, svarer Ulla Schulz at hun prøver å være tilgjengelig og fleksibel.

Gerd Sørensen og Mona Heireng mener de har en leder som klarer det.

– Døra hennes er alltid åpen for oss. Det er nok spesielt. Vi har en leder som lytter og ser hver enkelt. Men det viktigste er kanskje at hun selv deltar i stellet. Hun vet alltid hva vi snakker om og hva vi står i, sier de.

42 < Fagbladet 4/2009

NKS Nettstudier har søkt om fullfinansiering av følgende utdanninger fra høsten-09: s Fagskoleutdanning i eldreomsorg s Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid s Fagskoleutdanning i rehabilitering

Tilfredsstilt

Spennende Muligheter

Forskende

Fleksibelt Organisert

Se www.nks.no/helsesektor eller ta kontakt på tlf: 22 59 61 00 / studiesenter@nks.no

fagbladet.no

KURS

Ska ff d eg

e s n a t e fagkompktoren ses ek l e h n e n in

Vil du bli helsefagarbeider?

NKS har utviklet et nytt kurs som dekker yrkesteorien og forbereder deg til den tverrfaglige teoretiske prøven.

Er du hjelpepleier med ønske om en spesialisering?

U Fagskoleutdanning i eldreomsorg U Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid U Fagskoleutdanning i rehabilitering Fagskoleutdanningene er offentlig godkjent av NOKUT. Alle studiene kan gjennomføres som individuelt studium med oppstart gjennom hele üret, eventuelt i kombinasjon med lokale gruppesamlinger.

Som medlem av Fagforbundet für du 15 % rabatt pü studieavgiften. Du kan ogsü søke utdanningsstipend fra Fagforbundet. Utdanningen er godkjent for støtte i Lünekassen.

PĂĽmelding og mer informasjon: NKS studiesenter tlf 22596100 E-post: studiesenter@nks.no NB! Husk ĂĽ oppgi medlemsnummer i Fagforbundet.

WWW AOF NO

AOF FAGSKOLE

&AGSKOLEUTDANNING LEVERT AV FAGBEVEGELSENS EGET STUDIEFORBUND !/& ER SPESIALIST Pk k UTDANNE VOKSNE OG HAR ET VARIERT UTDANNINGS TILBUD .k HAR DU MULIGHETEN TIL k UTVIDE KOMPETANSEN DIN MED &AGSKOLEUTDANNING INNEN (ELSE OG SOSIALFAG 6I HAR EN REKKE OFFENTLIG GODKJENTE &AGSKOLETILBUD FOR DEG SOM HAR FAGBREV SOM HELSEFAGARBEIDER ER HJELPEPLEIER ELLER HAR ANNEN RELEVANT UTDANNING 4ILBUDET VkRT VARIERER ETTER HVOR DU BOR I LANDET $U FkR MER INFORMASJON OM UTDANNINGSTILBUDET HVIS DU BESÂ&#x17E;KER NETTSIDENE VkRE "OR DU I

Â&#x17D;STFOLD BESÂ&#x17E;K FREDRIKSTAD AOF NO ELLER SARPSBORG AOF NO

4ELEMARK ELLER 6ESTFOLD BESÂ&#x17E;K TELEMARK AOF NO (AUGALANDET BESÂ&#x17E;K HAUGALAND AOF NO

(Â&#x17E;RES DETTE SPENNENDE UT +ONTAKT DIN NÂ?RMESTE !/& AVDELING Pk NUMMER

7D9DC>

(ORDALAND BESÂ&#x17E;K HORDALAND AOF NO

Fagbladet 4/2009 < 43

Det begynte med Paralgin forte på grunn av smerter etter en arbeidsskade. Etter hvert ble han avhengig av heroin. Mange års kamp endte lykkelig i fjor høst: Nå får han Subutex hos fastlegen – med uttrykkelig ordre om å holde det hemmelig.

Tekst: OLE MARTIN LARSEN Foto: LINA NJØSEN

«Jens» er medlem av Fagforbundet og var både tillitsvalgt og verneombud før heroinet tok makten over livet hans.

Tross en rekke langtidssykmeldinger har han klart å bite seg fast i arbeidslivet. Nå er han tilbake i jobb og ser lyst på framtida.

Mange tabuer

Han satser på å fremme en sak i trygdesystemet, i håp om å få refundert en del av de store medisinutgiftene han har hatt de siste ti årene. Blant annet var han nødt til å reise til Danmark 44 < Fagbladet 4/2009

annenhver måned i flere år for å få tilgang på medisinen han trenger.

Jens bor i en mellomstor by et sted i Sør-Norge. Siden narkomani er så tabubelagt, har han forlangt å være anonym.

– Narkomane er vår tids spedalske.

Kollegene ville forakte meg, noen av dem ville aldri snakke med meg igjen om de kjente hemmeligheten. Men årene på heroin har lært meg at overraskende mange kolleger og barn av kolleger går på gata for å skaffe seg opiater, sier Jens.

Han er svært kritisk til det norske behandlingsopplegget for opiatavhengige. Det kalles LAR – legemiddelassistert rehabilitering – og er styrt av staten.

– Det verste er at du må blotte deg offentlig når du står i kø for å få utlevert medisin. Dessuten er LAR slett ikke innrettet på å hjelpe folk som meg – folk som faktisk kan reddes fra narkomanien mens de fortsatt har jobb, familie og nettverk. Du skal helt ned i søla og ha mistet alt før du kan komme i betraktning.

Den norske modellen I en rekke land kan allmennleger skrive ut Subutex til pasienter som ønsker å komme ut av heroinavhengighet, mens det er opp til sentrale behandlingstiltak å utlevere det langt farligere metadon til narkomane.

I Norge er begge medisineringsformer underlagt det statlige LAR (legemiddelassistert rehabilitering) som er kjent for sine lange ventetider.

Norske leger kan starte Subutexbehandling og opprettholde den i to ganger tre måneder – en praksis svært få leger benytter, av frykt for å bli stemplet som «narkoleger».

Et klart flertall i Stortingets helsekomité mener at fastleger må få større ansvar på dette feltet. Og helseminister Bjarne Håkon Hanssen etterlyste før jul en fordomsfri debatt om legeordinert heroin til narkomane som er for dårlige til å kunne dra nytte av metadon eller Subutex. Dermed kan nye tilstander være på vei i den norske rusomsorgen.

beroligende medisin i tillegg til medisinen de får hos LAR. Dermed er det tilbake på heroin, med overhengende fare for en overdose. I andre land blir slikt «sidemisbruk» sett på som en del av sykdommen.

– Tenk om hjertepasienter ble kastet ut av behandlingen fordi de tok seg en feit burger!

Jens forklarer at heroin er fullstendig annerledes enn andre rusmidler.

Du blir bokstavelig talt hekta og må ha en dose tre ganger i døgnet om du skal unngå å bli dausjuk med voldsomme abstinenser. Syntetiske opiater som metadon og Subutex fjerner abstinensene, men hjelper ikke på nerveproblemene mange havner i etter en heroinkarriere. Derfor fristes mange til å supplere med hasj eller beroligende medisin. Ønsket hjelp

Tross sin dype skepsis til LAR, søkte Jens om hjelp flere ganger. Hver gang havnet han på venteliste i flere måneder, før han til slutt fikk avslag. SamMisforstått tvang tidig tryglet han i årevis forgjeves fastJens mener hele tankegangen bak den legen om medisinsk hjelp. norske rusomsorgen bygger på I stedet begynte Jens å kjøpe misforståelser og puritanske fordomSubutex på gata. Etter hvert kom han i mer om hva det vil si å være opiatkontakt med den danske legen Birger avhengig.

Schroll som brukte sin danske legeHan sammenlikner den norske lisens til å skrive resepter etter å ha rusomsorgen med Stalins Sovjet: blitt fratatt sine rettigheter i Norge. Han var i mange år «Tenk om hjertepasienter ble kommunelege på NordMøre, før han begynte sin kastet ut av behandlingen fordi de kamp for å hjelpe norske narkomane. tok seg en feit burger!» «JENS.» Schroll ble omtalt i Fagbladet for noen år siden i forbindelse med prosjektet «Hvite LAR-pasienter må leve i et tvangsseil» som han stod i spissen for, et regime som minner om konsentratiltak for utstøtte i Kristiansund. Han sjonsleirer, og risikerer å bli kastet ut har i årevis reist rundt i en rekke av behandlingen på grunn av «sidenorske byer for å hjelpe narkomane. misbruk» om de røyker hasj eller tar

I 2007 måtte han gi opp etter å ha mistet sine rettigheter til å skrive ut abstinensmedisin også i Danmark.

Med Schroll ute av bildet måtte Jens begynne å kjøpe Subutex på gata igjen. Framtida så usikker ut.

Normalt liv

Men i fjor høst kom omslaget. Fastlegen gjennom en årrekke erkjente at ved å gi Jens Subutex på resept, kan han ta ansvaret for å beholde en ressurssterk arbeidsmann og skattebetaler som samfunnsborger.

– Legen har gitt meg streng ordre om å holde tett om dette, han er livredd for å bli stemplet som «narkolege». Jeg har selv trappet ned til lave doser Subutex, men vet ikke om jeg noensinne kan komme helt ut av det.

Til gjengjeld kan jeg leve et normalt liv så lenge jeg får Subutexen min – og litt beroligende medisin til å holde nervene i ro etter de sjelerystende opplevelsene jeg hadde mens jeg gikk på heroin, sier Jens.

< OPIATER

Opium fra opiumsvalmuen har i årtusener vært brukt i medisinsk øyemed. På 1800-tallet ble det oppdaget kjemiske prosesser som kunne foredle opium til morfin og heroin.

Metadon, Subutex m.fl er syntetiske opiater som motvirker abstinenser hos heroinavhengige.

Opiatavhengighet defineres av Verdens helseorganisasjon som en hjernesykdom. Det er anerkjent som sykdom i Norge, og opiatavhengige har pasientrettigheter. Sosial- og helsedirektoratet kaller opiatavhengighet «en kronisk sykdom, en kompleks tilstand, preget av tilbakefall og med høy dødelighet».

Kilde: shdir.no/rusmidler

Fagbladet 4/2009 < 45

SEKSJONSLEDER

Framtidas omsorg er kreativ

KreativOmsorg er framtidas medisin En suksess er alltid verdt å gjenta. Så langt har vi arrangert KreativOmsorg i fem år. Hver gang har livsglede og livskvalitet stått i sentrum. Det er denne veien Omsorgs-Norge må gå, er den unisone tilbakemeldingen vi får fra deltakerne.

I år ble arrangementet avholdt i Bergen. I to herlige dager i april fikk 160 fremmøtte oppleve kreativ omsorg på sitt beste.

160 mennesker dro fornøyde hjem med klare ideer om hvordan de kan gjøre en forskjell på sine arbeidsplasser.

En av hovedinspirasjonskildene denne gang var Verdighetssenteret ved Bergen Røde Kors Sykehjem.

Her er så absolutt den gode omsorgen satt i forsetet. Sykehjemmet har som primærmål å behandle eldre med respekt og kjærlighet i livets sluttfase.

Dette er selve kjernen bak KreativOmsorgkonseptet.

Gjennom dette besøket og andre inspirerende innlegg i Bergen, satt vi igjen Helsetjenestene beveger seg sakte men sikkert fra oppbevaring til omsorg. med et bestemt inntrykk av at vi er på rett vei. Helsetjenestene beveger seg sakte men sikkert fra oppbevaring til omsorg. Eldre og pleietrengende får med andre ord en omsorg som vi kan være stolte av.

KreativOmsorg har vist seg som et svært levedyktig konsept. Seksjon helse og sosial sørger for at mange av våre medlemmer også i årene som kommer kan møte opp på samlingen for faglig og kreativt påfyll. Men vi ønsker å tilby dere medlemmer mer enn et årlig semiKJELLFRID T. BLAKSTAD nar. Vi vil også se på muligheten til å bringe ideene og innholdet i kreativ omsorg videre – blant annet ved å gjøre det til en videreutdanning innenfor fagskolesystemet.

Det er rikelig med kompetanse i Norge på dette området. Det er egentlig kun snakk om å ta det i bruk. Fagskolesystemet er godt egnet til å videreformidle denne kunnskapen. Seksjon helse og sosial vil jobbe for å få det til.

Det er trangt om plassene på samlingen. Vær ute tidlig for å få plass. Vi vil nemlig se deg på neste års KreativOmsorg!

46 < Fagbladet 4/2009

Anne-Cathrine Haugen, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) hilste delegatene på Kreativ omsorg i Bergen i april (se s 30). Hun sa at konferansen er helt i tråd med Omsorgsmeldinga som også legger vekt på aktivitet.

Avdelingsdirektøren mener framtidas eldreomsorg vil fokusere ster-

Hva skal til for å trives?

kere på opptrening, egenmestring og forebygging.

– Tidlig identifisering og behandling av sjukdom koster lite og gir stor gevinst sammenliknet med behandling langt ute i sjukdomsforløpet.

HOD støttet i år Kreativ omsorg med 150.000 kroner.

KES

Flere fagstiger

Styret i SHS har vedtatt å bruke inntil 200.000 kroner til en delrapport fra Sintef helse. Seksjonen ønsker å få vite mer om hva som kjennetegner dem som trives og mestrer arbeidet, og hva som kjennetegner dem som sliter. Undersøkelsen vil omfatte både individuelle egenskaper og arbeidsbetingelser.

Delrapporten skal legges fram på landskonferansen i seksjonen 6.–8. oktober.

KES

SHS har dokumentasjonsordningen klinisk fagstige for alle fra videregående skoles nivå samt sjukepleiere. Fra mai i år kan seksjonen også tilby klinisk fagstige for alle høgskolegrupper i seksjonen.

SHS har også en godkjenningsordning for veiledere innen alle fag. Se mer om dette på seksjonens hjemmeside.

KES

Samspill 2009 For tredje gang arrangerer Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) en Samspillkonferanse for sjukepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere. Årets Samspillkonferanse går av stabelen mandag 19. og tirsdag 20. oktober. Første dag er også denne gang felles for alle yrkesgruppene, mens deltakerne blir delt i to andre dagen. Sjukepleierne har

Dagskonferanse

da et eget program, mens de andre deltakerne har et annet program.

Programmet blir klart i juni.

Seksjonen sentralt inviterer to deltakere fra hvert fylke, en sjukepleier og en som tilhører en av de andre yrkesgruppene. I tillegg inviteres fagforeningene til å sende flere representanter for egen regning.

KES

Nytt debattforum

SHS vil sammen med Seksjon kontor og administrasjon arrangere en dagskonferanse for ansatte ved Nav-kontorene i løpet av høsten 2009. Tema vil være ressurser i forhold til mål og oppgaver, vilkårene for å bygge en ny organisasjon og kompetanse for samhandling og tverrfaglig arbeid.

KES

Sjukepleierne i Fagforbundet har som kjent sin egen nettside. Nå har de også opprettet et debattforum. Sissel M. Skoghaug, leder for sjukepleiernettverket, inviterer til debatt på www.fagforbundet.no/sykepleier KES

%5' 53"7&- 5*-#:3 ,+Â?3 4&-7 '&3*& SOMMERFERIE 2009

4PNNFSGFSJF WFE -&(0-"/% #JMMVOE ÂŽ

t PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTUFS t UP SFUUFST NJEEBHFS CVGGFFS t 7BLLFS OBUVS t #MPNTUSFOEF LVMUVSMJW

Kun kr

Š2009 The LEGO Group

2.199,om

l.r per pers. i db

Spar 884,-

))) )PUFM .FEJ Pü Hotel Medi i Ikast bor dere bare 500 m fra det subtropiske vannlandet i Ikast. I omrüdet omkring Ikast er det ikke bare LEGOLANDŽ i Billund (69 km), som vekker barnas begeistring. Jyllands Mini Zoo lokker med 700 dyr og fugler ved VidebÌk (20 km), og i Givskud Løvepark (45 km) kan dere begi dere ut pü zoofari blant over 800 spennende dyr fra hele verden. Ikke minst lokker Lalandia Billund, som er pü vei til ü bli Nord-Europas største ferie- og opplevelsessenter.

Her kan familien kose seg, og finne aktiviteter og opplevelser for enhver alder og interesse!

"OLPNTU +VOJ t +VMJ t "VH

Kun kr

Kun kr

2.149,-

2.499,-

Spar 875,-

Spar 1.281,-

l.rom.

per pers. i db

l.rom.

per pers. i db

4WFSJHFT WFTULZTU

t PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTUFS t USF SFUUFST NJEEBHFS NFE LBGGF t (SBUJT JOOHBOH J SFLSFBTKPOTBWEFMJOHFO t (SBUJT JOOHBOH J TWÂ&#x201C;NNFCBTTFOH CBETUVF PH USJNSPN

Kystferie i Danmark

t PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTUCVGGFFS t N UJMM CBETUSBOE

))) 4KĂ&#x161;HĂ&#x152;SEFO J &MMĂ&#x161;T 4WFSJHF Hotel SjĂśgĂĽrden, ligger i et nydelig vestkystmiljø pĂĽ Orust. Hotellet har svømmebasseng, trimrom og badstue. Rundt hotellet er det turstier som leder dere inn i Orusts vakre natur. Besøk KäringĂśn og Gullholmen â&#x20AC;&#x201C; med sine gamle hus og kirker. Avstand: Oslo 183 km, MalmĂś 327 km, GĂśteborg 85 km.

2VBMJUZ )PUFM .BSJOB J 7FECÂ?L OÂ?S ,Â&#x201C;CFOIBWO Eksklusive Quality Hotel Marina i VedbĂŚk skuer utover Ă&#x2DC;resunds bølger og den lille øya, Hven. I Dyrehaven venter eventyrene ved Erimitageslottet og den herlige stemningen i verdens eldste fornøyelsespark Bakken. 500 meter fra hotellet gĂĽr toget inn til Købehavn, men det venter ogsĂĽ opplevelser i nĂŚrheten av hotellet: Alle slottene, Louisiana, Danmarks Akvarium og andre perler â&#x20AC;&#x201C; som omrĂĽdet er sĂĽ rikt pĂĽ!

"OLPNTU Søndager i perioden 14.06. - 05.07. & 19.07. - 16.08. 2009.

"OLPNTU +VOJ t +VMJ t "VH

Gode barnerabatter â&#x20AC;&#x201C; ring for mer informasjon! Transport er ikke inkludert i prisen. Kan bestilles t.o.m. 29.08.2009. Inkl. sluttrengjøring. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- pĂĽ gebyret.

Ekskl. miljøtillegg. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris â&#x20AC;&#x201C; med forbehold om spesialtilbud. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061

Bestill din ferie hos DTF travel pĂĽ

t XXX EUG USBWFM OP

DTF travel hjelper deg med bestilling av bĂĽde oppholdet og bĂĽtreisen pĂĽ tlf. 22 41 84 44.

Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET

Fagbladet 4/2009 < 47

Foto og tekst: BENTE BJERCKE

FOTOREPORTASJEN

>

Hver dør skjuler et hjem. Et asylmottak er et frivillig bosted mens man søker om asyl. Sjansen for avslag er større enn muligheten for å bli.

• En flyktning er en person som er forfulgt i hjemlandet. En asylsøker er en person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Hvis søknaden blir innvilget, kalles asylsøkeren en flyktning.

• 1. mai var det registrert 5027 nye asylsøkere hittil i år.

• UDI har per første kvartal 9867 asylsøknader til behandling. 2634 vedtak er fattet, 1300 fikk innvilget asyl, mens 1334 fikk avslag.

Et holdepunkt i hverdagen En søvnig guttunge klamrer seg fast i ei skinnjakke.

Marte Aasen lar ham henge til han får samla seg.

Hun loser beboerne på Bjørnebekk asylmottak fram til et vanlig liv. Tøff når det trengs, nær når det behøves.

Kilde: UDI

• Bjørnebekk statlige mottak ligger i Ås kommune i Akershus. Mottaket, som åpnet i 1999, er kommunalt drevet. De ansatte utgjør til sammen sju årsverk, og mye av jobben er å sørge for at de 138 beboerne skal klare seg selv i nærmiljøet.

Hver dag kjører Marte de minste til barnehagen i nærmiljøet.

48 < Fagbladet 4/2009

Trappa opp fra vaskekjelleren.

Noen dager er den tyngre 책 g책 enn andre.

Fagbladet 4/2009 < 49

Sykkelen må være med. Også når man sover etter en lang dag i barnehagen.

En ny beboer er på plass. Marte bærer kjøkkenpakka.

Etterpå drar de til butikken. På den første handleturen er Marte med.

Neste gang må han klare seg selv.

50 < Fagbladet 4/2009

Samling på kjøkkenet. På Bjørnebekk lager folk maten sin selv. Og lærer av hverandre.

Gamle, avlagte sykler demonteres og skrues sammen.

Fagbladet 4/2009 < 51

En ny beboer er venta. Marte henter ham p책 togstasjonen.

52 < Fagbladet 4/2009

En siste mammaklem. Barnehagen venter.

Det er ikke alle land som tillater kvinner 책 sykle til butikken. Asyl er et fristed for en flykning i et fremmed land. Noen ganger ligger friheten i det 책 kunne sykle.

Fagbladet 4/2009 < 53

KRIGEN IRAN–IRAK

«Et ubeskriveig syn møtte Klassekampens medarbeider i Halabja, en kurdisk by i Irak. Døde mennesker lå strødd over hele byen, alle drept av gass.

Minst 5000 kurdere ble drept, det lå en likstank over hele byen.»

«Den mest alvorlige bruken av giftgass siden Hitlers jødeutryddelser.

Dette er folkemord.»

Astor Larsen i Klassekampen 29. mars 1988

KRIGEN IRAN–IRAK HEDRER OFRENE: Journalist Astor Larsen (t.v.), advokat Jon Rud og journalist Jussi Vuotila legger ned krans på minnesmerket for de døde på gravlunden i Halabja

På gamle krigsstier Astor Larsen er tilbake, på den samme veien som han gikk 22. mars 1988.

Han var eneste norske journalist i en gruppe vestlige pressefolk som ble fraktet inn til den irakiske byen Halabja.

Tekst og foto: BERNT EIDE

– Sikkerheten tenkte jeg ikke på. Jeg hadde jo vært i krig før. Det eneste jeg tenkte på var om redaktøren ville si ja til at jeg fikk dra. Når jeg ser på det i ettertid, er det klart at det var Irak som hadde kontroll med luftrommet. Så det iranske helikopteret fløy svært lavt.

Piloten var nervøs, han svettet i hendene.

– Andre sa nei til å være med?

– VG sa nei av sikkerhetsgrunner, det fortalte den iranske ambassadøren meg. Dagbladet sa også nei. Jeg tror han sendte invitasjon til flere, men han nevnte de to spesielt.

– Hva tenke du om det?

– Jeg tenkte at det var fint for meg.

Tilrettelagt

– Tror du medienes politiske forhold til Iran og Irak hadde innvirkning på om avisene ville dra eller ikke?

– Ja, helt sikkert. De andre avisene var jo så gærne på Iran hele tida. Alt det Iran kom med, var bare propaganda. Det var gjennomgangsmelodien i den krigen.

– Hvordan oppførte iranerne seg?

– De var hyggelige og greie. De holdt det de lovte, både i Teheran og

når vi skulle inn til Halabja. Vi fikk opplæring i bruk av gassmasker. I Halabja ble vi møtt av en sikkerhetsoffiser som hjalp oss dit vi skulle og sørget for at vi fikk transport. Vi kunne gå hvor vi ville, men de hadde lagt opp en rute for oss som vi stort sett fulgte.

Manglende interesse

– Hvordan var reaksjonen i andre medier da du kom hjem?

– Det var bare VG som kjørte saken.

Ingen andre var interessert. Da jeg ringte NRK og tilbød dem et intervju og de bildene jeg hadde, sa de bare nei. De var ikke interessert fordi de hadde brakt meldinga om at det hadde vært et angivelig gassangrep der.

– Så de vurderte det ikke som en forbrytelse mot menneskeheten altså?

– Nei, det er helt åpenbart.

Tilbake igjen

Vi står ved en gravlund litt ovenfor byen. Dette er stedet der helikopteret landet den gangen i 1988. På den tida hadde både kurdiske og iranske ledere iherdig forsøkt å få vesten til å interessere seg for Iraks bruk av giftgass. De

kom ingen vei, i stedet kom det hentydninger om at Iran brukte stridsgass.

Kurdiske tv- og avisjournalister intervjuer Astor. En vil høre om reaksjonen i norske medier i 1988.

Astor svarer: – Norge støttet jo Irak i krigen med Iran, akkurat som USA og de andre vestlige regimene. Dermed var det liten interesse i media for de overgrepene som Irak gjorde i denne tiden.

MANGE SPØRSMÅL: Astor intervjues av kurdiske medier på gravlunden i Halabja.

< Fagbladet 4/2009 < 55

KRIGEN IRAN–IRAK

Vitner mot «kjemiske Ali»

Astor Larsen på stedet der bildet ble tatt i Halabja mars 1988.

Bagdad visste at Iran fløy inn journalister til Halabja. Ali Hassan al-Majid («kjemiske Ali») sa i en telefonsamtale som finnes i opptak: «Jeg vil drepe dem alle med kjemiske våpen! Hvem skal si noe? Det internasjonale samfunn? Til helvete med dem!»

18. mars, 21 år etter, står Astor i rettsbygningen inne i den grønne sonen i Bagdad og vitner mot de ansvarlige for massakren i Halabja.

Der er også den finske journalisten Jussi Voutila og den tyrkiske fotografen Ramazan Öztürk. På tiltalebenken er blant andre Ali Hassan al-Majid, også kalt «kjemiske Ali». Han er dømt til døden som hovedansvarlig bak den massive folkemordkampanjen mot kurderne som kalles Anfal.

80.000–180.000 mennesker ble drept og svært mange fordrevet.

Aktor i saken, Munquith al-Faraoun, reagerer med irritasjon over vårt fokus på «kjemiske Ali»: – Hvorfor spør dere bare om Ali Hassan al-Majid?

Det er mange andre. Regjeringen og

hele ledersjiktet i landet. 400 er dømt i Anfal-saken. Tre er dømt til døden.

Viktig rettssak

Baathpartiet hadde tre millioner medlemmer. Mange av dem fornekter fortsatt Iraks ansvar både for Halabja og Anfal. Mange av dagens politikere anser derfor rettssaken som en viktig del av forsoningsarbeidet. Hero Ibrahim Ahmad Khan har vært en sentral kurdisk politiker i mange år. I dag driver hun blant annet tv-stasjonen Kurdsat. Hun er gift med Iraks president, kurderlederen Jalal Talabani.

– Rettssaken er viktig. Det er mange i Irak som benekter at dette har skjedd. I USA sa de at det var Iran.

Men det var ikke det. Alle i USA og Europa var for Saddam da.

Adnan al-Mufti er president i det kurdiske parlamentet i Arbil. Han er høytidelig når han takker Jussi Vuotila og Astor Larsen: – Vi er klar over den store risikoen dere tok. Hele verden vet om det som skjedde på grunn av det dere skrev.

Irak brukte gass Irak brukte kjemiske våpen over lang tid både mot sivile kurdere i Iran og Irak. De brukte også gass i krigen mot Iran (1980–88). Giftgass spilte en nøkkelrolle i Iraks Anfalkampanje fra tidlig i 1987. De mettet kurdiske landsbyer med giftgass og kjørte overlevende til massehenrettelser og massegraver i ørkenen vest i Irak.

Anslagene over antall drepte er usikre og ligger mellom 80.00 og 180.00. Vesten valgte i stor grad å se bort fra Iraks bruk av giftgass.

Skulle man tatt opp dette, ville det lagt hindringer i veien for den omfattende støtten Saddam Hussein mottok i form av krigsmateriell, kreditter og etteretningsrapporter.

15. mars 1988 ble irakiske styrker drevet ut av byen Halabja av kurdisk gerilja, befolk-

56 < Fagbladet 4/2009

ningen og med iransk støtte. Byen hadde på den tida om lag 60.000 innbyggere. Irak svarte med et omfattende gassangrep dagen etter.

5000 mennesker døde. Den øvrige befolkningen søkte tilflukt i Iran, ca. 10.000 hadde gasskader. Byen inneholdt fortsatt giftgasser og var omtrent folketom da helikopteret med pressefolkene landet 22. mars. Iranske soldater og noen frivillige var så vidt begynt å samle sammen og begrave de døde.

Amerikansk etterretning fortsatte sitt forsvar for Saddam Hussein ved å fremme påstander om at også Iran sto bak gassangrepet. Forfatteren Joost R. Hiltermann (Poisonous Affair) har gått dypt inn i dokumenter som ble funnet da Saddam falt og nedgraderte regjeringsdokumenter i USA. Dokumentene viser at

USA visste at det var Irak, men instruerte likevel sine diplomater til å si at Iran delvis hadde skylden for angrepet. Journalistenes rapporter fra Halabja ble en liten åpning i informasjonsmuren. Rapportene og ikke minst bildene ble publisert over hele verden. Krigen mot Iran sluttet i august 1988, men massedrap og deportasjon av kurdere fortsatte.

Analyser av prøver og seinere vitnemål bekrefter at Irak brukte en blanding av sennepsgass og nervegasser som sarin, VX og tabun. Sennepsgassen angriper hud, slimhinner, nese og lunger. Seinskadene er misdannelser på fostre og svært høye tall for hudkreft og blodkreft. Ingen gikk fri da Halabja ble bombet. Alle mistet noen, og psykiske seinskader er utbredt. Antall selvmord er høyt.

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Muligheter overalt

Kollektiv hjemforsikring

Som en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.

Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.

Strøm

Husforsikring

Reiseforsikring

Bensin

Barneforsikring Billån

Feriereiser

Internett Bilforsikring

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600

< POLITIKK

Hvem er historieløs?

Randi Thun beklager seg i Fagbladet 2/2009 over den påståtte historieløsheten i kritikken mot de som leder staten Israel. Tradisjonelt har de fleste jøder, muslimer, kristne og hedninger hatt til felles at de ønsker å leve i fred med sine naboer. Og de får det gjerne til om de får være i fred for politiske og religiøse ledere som har vondt av det.

I året 1099 inntok korsfarerne Jerusalem og drepte nesten alle muslimene som befant seg der.

Korsfarerne fortsatte så med å drepe alle jødene og så alle de innfødte kristne. I århundrene siden har jødene blitt forfulgt i det romersk-katolske Sør-Europa og i det ortodokse Øst-Europa.

Ideen om en jødisk stat ble lansert av Herzel på 1890-tallet, mest som en reaksjon mot den økende jødeforfølgelsen i ØstEuropa. Altså ikke spesielt på grunn av forhold i den arabiske verden. De jødiske arbeiderne i Europa hadde så smått begynt å organisere seg allerede på 1870tallet, men Herzels ideer fikk ikke mye støtte der de første årene. Arbeiderbevegelsens mål var jo å få slutt på undertrykking av mennesker generelt, og da ville et særskilt forsvar av jødene være uten interesse.

Sionismen (en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Israel med hovedvekt på Jerusalem. Kilde: wikipedia) fikk dog etter hvert mer støtte i den jødiske arbeiderbevegelsen, blant annet fordi

< POLITIKK

Et forbund for alle?

Ja, jeg spør meg selv om hvordan i alle dager et forbund med ca. 300.000 medlemmer kan være så ensretta i sin støtte til det folket som kaller seg palestinerne. Det er faktisk ganske mange medlemmer som slett ikke er enig i beskrivelsen om at palestinerne er de lidende og Israel er den store stygge ulven.

Fagforbundet bør vel skaffe seg faktakunnskap om hva som virkelig har skjedd og fortsatt skjer i Midtøsten. Palestinerne er langt ifra de uskyldige ofrene som de blir fremstilt som av norsk venstreside. Da jeg leste intervjuet med Petter Eide og den forherligelsen som ble gjort av ham, vil jeg si følgende; Israel foretok aldri en systematisk ødeleggelse av sivile mål. Det var faktisk Hamas selv som sørget for at ødeleggelsene skulle bli så store som mulig.

De plasserte nemlig sine våpenlager nettopp i private hus og skoler, og når

58 < Fagbladet 4/2009

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT

noen så etablering i nytt land som en gyllen anledning til å gjennomføre i praksis nye måter å organisere samfunn på.

Sionismens store gjennombrudd kom likevel etter at antisemittisme (vanlig betegnelse for rasemessig begrunnet hat mot jøder) spredte seg over stor stil til Vest-Europa og ble satt i

disse gikk i lufta, kunne de skylde på Israel. De vet jo meget godt at norske journalister og norsk media støtter terroristene.

Hamas brukte konsekvent kvinner og barn i forreste rekke. De ble utplassert på hustak og andre steder der de risikerte å bli truffet. Israel ringte og sendte flygeblad til sivilbefolkningen for at de kunne komme seg i sikkerhet.

Men Hamas gjorde tvert om. På samme måte har Hamas drevet terror mot Israel og det israelske folk i flere år. Både med selvmordsbombere og raketter har de skutt, uten tanke på om de treffer sivile.

Det har jo forresten alltid vært målet for dem. Syns ikke Fagforbundet at jødiske liv har en verdi?

Forstår dere ikke at ved å ensidig støtte terroristene, blir jo de oppmuntret til å fortsette å terrorisere Israel.

Vi begynner å se fruktene av dagens politikk. Det så vi 8. januar da Oslo ble arena for de samme bøllene som Israel har måttet leve med i årevis. Det var Arafat som startet hele krigen. Eide sier bl.a. at

system i det protestantiske Tyskland under Hitler. Noen som ellers ikke hadde vært samfunnsengasjert, bestemte seg da for at «nok er nok».

Etter første verdenskrig ble myndighetene i Storbritannia tildelt mandatansvar for Palestina, en oppgave som ble stadig mindre misunnelsesverdig. Det kom en strøm av lovlige og ulovlige jødiske innvandrere fra Europa, mens reaksjonene hos den arabiske befolkningen varierte. Hjemvendte britiske soldater kunne fortelle om rike arabere som misunte mange jøders foretaksomhet, og fryktet det sosiale eksempel som nye samfunnsformer viste. Det ble også fortalt om vanlige arabere som gledet seg over nye impulser og nye arbeidsplasser.

Det var terrorister blant både jødene og araberne. Blant jødene gikk gruppene Stern-banden og

han har tatt stilling. Å styrke palestinernes rettigheter ?

Jeg trodde at en hjelpeorganisasjon skulle være upolitisk, men med en generalsekretær fra SV, kan man vel ikke vente annet. Likeledes ble Mads Gilbert skrytt opp i skyene for sine reportasjer. Men det den «gode» Gilbert ikke fortalte, var at i kjelleren på nettopp det sykehuset han arbeidet på, hadde Hamas et hovedkvarter.

Så Gilbert var et direkte talerør for nettopp Hamas. Eides sammenlikning med Hamas og norsk hjemmefront er skammelig. Den norske hjemmefronten hadde nok en helt annen moralkodeks enn denne terrororganisasjonen. Argumentet om okkupasjon er jo heller ikke sant.

Israel okkuperer aldeles ikke noe palestinsk land. Det har aldri eksistert noen palestinsk stat. Og hvis araberne hadde villet leve i fred med sine naboer, hadde det ikke vært noen krig. Jeg oppfordrer Fagforbundet til å skaffe seg informasjon, historiske kunnskaper fra andre kilder enn Palestina-komiteen, SV, RV og Ap. Hilsen et skuffet medlem

DEBATT Irgun Zwei Leumi langt utenfor målsettingen til den jødiske forsvarsmilitsen Haganah, spesielt i sine angrep på mandatmyndighetene. Dagens eldre generasjon vil huske drapene på lord Moyne og Folke Bernadotte, men det er kanskje mindre kjent i Norge at flere hundre britiske soldater mistet livet i mandatperioden, blant annet ble en drept av en brevbombe i sitt hjem i Storbritannia. I USA proklamerte sionisten Ben Hecht at han «feiret det i sitt hjerte» hver gang en britisk soldat ble drept i Palestina.

Etter at andre verdenskrig tok slutt i 1945, ble Palestinas framtid et hett debattema i Storbritannia, kanskje mer enn i noe annet land utenfor Midtøsten.

Mandatoppdraget var blitt lite populært, og unge vernepliktige gruet seg til å bli sendt til Palestina. Det var ikke enighet om det å danne en jødisk stat var den beste veien å gå, ikke hos det store publikum, ikke hos de som hadde vært i Palestina, og ikke hos de 250.000 jøder som bodde i Storbritannia. Uviljen mot å danne en ny stat bunnet seg delvis i en generell mistro til politikere, men også i at en ny stat ville skape en ny og kunstig grense mellom jøder og arabere, føre til at folk måtte flytte på seg, og skjerpe motsetningene som var. Videre vil en ny grense hindre de nye og positive impulser som noen av de jødiske innvandrerne hadde med seg å nå fram til en arabisk befolkning som ikke var udelt fiendtlig.

De siste seksti årene har dessverre vist at de mest dystre spådommene har slått til, og vel så det. I tillegg er moderate sionister blitt presset til samarbeid med terrorister som de hadde tatt avstand fra før staten Israel ble dannet. Å mene at det var galt å opprette staten Israel er ikke antisemittistisk. Dannelse av den

nye staten kan ha skapt verre problemer for jødene enn problemene som den skulle løse.

Jeg siterer Aaron Leiberman: «Vi har dere å takke for at navnet Israel er blitt en forbannelse.»

Pensjonistmedlem Peter E. Green

< ARBEIDSLIV

Heltid en rettighet – punktum «Alle skal ha rett til heltid – deltid en mulighet» er et slagord. «Deltid en mulighet» må strykes fra dette begrepet da det faktisk er en mulighet å jobbe deltid. Det er heltid som ikke er en mulighet og heller ikke en rettighet – dessverre.

Dette er et tema som er viktig både for dagens arbeidstakere og kanskje enda viktigere for fremtidens arbeidstakere, spesielt med tanke på rekruttering til kvinnedominerte og belastende yrker. Dermed kommer dette også inn i en likestillingsdebatt.

Vi mener dette temaet ikke blir prioritert godt nok sentralt verken hos styrende politikere, LO eller Fagforbundet. Det har blitt snakket fint om i altfor mange festtaler av nevnte grupper, men uten de store og vedvarende løsninger for det store flertallet. Dette er et for stort problem til at kommunene kan klare å finne løsninger. Her må det satses med økonomiske virkemidler fra sentrale hold (ansvarlige myndigheter) som skaper løsninger som blir synlige for alle.

Eksempler på løsninger er seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon, fleksible arbeidstidsordninger, styrke grunnbemanning i omsorgsyrket, likestilling mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker, likestilling av

skiftarbeidere og turnusarbeidere (33,6 timers uke), turnuser basert på mindre belastningsvakter (overganger, helger og liknende).

Arbeid og slitasje i omsorgsyrker er et tema det er viktig å belyse. Per i dag har sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere en særaldersgrense på 65 år – hvorfor har de det? Fordi yrket er særlig belastende i henhold til arbeidstider, turnusarbeid og arbeidsoppgaver. Derfor er det veldig viktig at det ikke legges opp til ytterligere belastninger i løsninger om rett til heltid gjennom for eksempel økt frekvens av arbeid på søndager.

Det må tvert imot jobbes mot lavere frekvens av arbeid på søndager. Årsaken er at helsearbeidere har en lav yrkesaktiv alder (ca. 56 år) pga. nevnte belastninger, og samfunnet er tjent med at de kan stå lenger i

jobben sin. I dag er det unntaksvis at hjelpepleiere klarer å stå i 100 prosent jobb til de er 65 år.

De aller fleste reduserer eller blir delvis/fullt uføre rundt 50–55-årsalderen.

Derfor må rammene rundt yrket sees på, ikke bare tenke isolert på at heltid er en rettighet. Det hjelper ikke bare å jobbe for den rettigheten dersom ingen orker det å stå i 100 % stilling over tid fordi vilkårene i yrket er for dårlige...

Generelt må lavtlønnede og kvinnedominerte yrkesgrupper heves lønnsmessig. Dersom økt frekvens av søndagsarbeid unntaksvis må brukes som en løsning for heltidsstillinger, må det i så fall lønnes betydelig høyere enn i dag.

Med tanke på rekruttering generelt til omsorgsyrker, må alle tillegg heves betydelig.

Eva Nordh og Bente Kåsa, Fagforbundet Nome

RABATT på

hotellovernatting

Choice Hotels Scandinavia gir alle LO-medlemmer:

20%

rabatt på hotellovernattinger i Norge og Sverige

10%

rabatt på hotellovernattinger i Danmark og Baltikum

Rabatten gjelder på alle våre Comfort-, Quality-, Quality Resort-, Clarion- og Clarion Collectionhoteller. Logg inn med klient-ID; 64968 på www.choice.no for bestilling.

Mer informasjon om Choice Hotels Scandinavia og alle våre hotell finner du også på www.choice.no

Fagbladet 4/2009 < 59

Brennpunkt Hebron I Hebron er spenningen mellom den palestinske befolkningen og jødiske bosettere mer fortettet enn noe annet sted på Vestbredden.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Verken i utførelse eller i innhold er taggingen vakker. Vi finner den på en jernport i den gamle bydelen – i et israelskkontrollert område der palestinere ikke får lov å være hvis de ikke bor der. Taggingen beskrives av folk som besøkte Hebron for mange år siden, så den kan ikke være ny.

«Gas the arabs».

En av brannmennene i Fagforbundets følge rister på hodet og mumler for seg selv. Med tanke på holocaust og jødenes tragiske historie, sier han det mange tenker: De av alle burde vite bedre enn dette!

Taggingen står som et symbol på det spente forholdet mellom de ca.

150.000 palestinerne og ca. 500 jødiske bosetterne som bor midt i byen. De jødiske bosetterne i Hebron <

FAGFORBUNDET I PALESTINA

I mars reiste en gruppe fra Fagforbundet til de palestinske områdene. Fra arbeidsgruppe brann reiste leder Pål Linberg, nestleder Bjørn Knutsen, kasserer Svein Arne Sørensen og styremedlem Bjørnar A. Aronsen. I tillegg deltok rådgiver i Seksjon samferdsel og teknisk, Karianne Hansen Heien, rådgiver i Fagforbundet, Trygve Natvig og 2. nestleder Anne Grethe Skårdal.

60 < Fagbladet 4/2009

TAGGING: Bosetterne i Hebron er kjent for å være de mest fanatiske og aggressive på Vestbredden.

er kjent for å være noen av de mest fanatiske og aggressive på Vestbredden.

Viktig by med blodig historie

Ifølge tradisjonen ligger Abrahams gravsted i Hebron, slik at byen er viktig både for jøder, muslimer og kristne. Samtidig er dette det eneste stedet på Vestbredden der vi finner en jødisk bosetning midt blant den palestinske befolkningen. Dette er årsaker til at Israel/Palestina-konflikten er fortettet akkurat her.

I 1929 ble 67 jøder drept og 60 såret i et muslimsk angrep, og i 1994 drepte den ortodokse, amerikanskfødte jøden Baruch Goldstein 29 muslimer inne i Ibrahimimoskeen som er bygget over Abrahams gravsted. Dette er to av de

verste eksemplene på byens lange og blodige historie.

Hebron lå i utgangspunktet utenfor staten Israel, men israelerne okkuperte den i 1967 under seksdagerskrigen. Året etter sjekket 40 jøder inn på Park Hotell i sentrum, for så å nekte å flytte ut igjen. Siden etablerte de seg i flere hus, og nå bor det til enhver tid rundt 500 mennesker midt blant palestinerne. De blir passet på av anslagsvis 2000 israelske soldater.

Hele tiden har det vært små og store sammenstøt mellom israelere og palestinere, flere av dem med dødelig utgang.

Situasjonen toppet seg i desember i fjor da israelske soldater til slutt aksjonerte og kastet ut rundt hundre jødiske bosettere som hadde okkupert et hus i sentrum av byen siden mars 2007.

Aksjonen kom etter at israelsk høyesterett hadde kjent husokkupasjonen ulovlig, og etter ukevis med masseslagsmål, portforbud og unntakstilstand i byen. Det var ikke bare jødiske bosette og palestinere som sloss. Mot slutten av den ulovlige husokkupasjonen var det også harde sammenstøt mellom bosettere og israelske soldater.

Beskyttes av garn

Martyrs Street var en gang en livlig handlegate i Hebron. Men nå er gaten delvis stengt. I enden står det store betongelementer for å holde biler ute, og noen hundre meter lenger fram står en israelsk kontrollpost.

Der det en gang var handelsboder

FLYTTER IKKE: Idres Mosa Zahde er tilbudt over en million dollar for å flytte, men han har i stedet pusset opp en ekstra leilighet til sønnen. – Jeg lar meg ikke fordrive, sier han.

Her er det bare noen få salgsboder og mindre enn en håndfull butikker som er åpne. Gata er så godt som folketom. Over den er det spent opp et garn, og oppå det ligger flasker, steiner og søppel. Garnet er satt opp for å beskytte palestinerne mot alt som de jødiske bosetterne i husene over kaster ned mot gaten. Siden palestinerne nå har beskyttet seg mot gjenstander, har bosetterne i stedet begynt å slenge ut alkohol, siden det er strengt forbudt og forbundet med synd blant muslimer, forteller Idres Mosa Zahde, som bor i området.

Tøft område

og små butikker, er det i dag nesten folketomt. Butikkvinduene er enten murt igjen eller stengt med skodder.

Vi leverer veska til en israelsk soldat som sjekker innholdet, og går gjennom metalldetektoren. Vi ser nok

ganske turistaktige ut, og ingen spør etter id-papirer.

Så er vi gjennom på den andre siden – et såkalt H2-område som Israel kontrollerer. Det er her den lille jødiske bosetningen er etablert.

Dette går for å være et av de tøffeste områdene å bo i for en palestiner.

Historiene om angrep og daglig trakassering av både voksne og barn er mange. Noen av dem er dokumentert på ulike steder som f. eks nettstedet «Youtube». Minst 1014 palestinske hjem i sentrum av Hebron er blitt forlatt, viste en undersøkelse fra 2006 som den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem gjennomførte.

Idres Mosa Zahde er en av dem som holder stand.

– Bosetterne ønsker meg vekk. Jeg er blitt tilbudt over en million dollar for huset mitt, men jeg vil ikke ha pengene. I stedet har jeg pusset opp en leilighet til, som jeg ønsker at den ene sønnen min skal flytte inn i, forteller han.

Idres Mosa Zahde får ikke lov å gå i gaten forbi den jødiske bosetningen, derfor går vi på en sti litt ovenfor selve veien. Her viser han fram huset sitt og den nyoppussede leiligheten. Han forteller at bosettere en gang brakk armen på den yngste sønnen hans, og selv er han blitt slått ned så ettertrykkelig at tennene ble ødelagt.

Men, som han sier: – Dette er min by og mitt land, Herfra skal ingen klare å fordrive meg!

Fagbladet 4/2009 < 61

KRONIKK Det klinger ofte dårlig i folks ører når politikere kommer med løfter. I vår bok «Deltakerne. En reise i demokratiets framtid», har vi likevel valgt å komme med noen løfter, men av en litt annen art enn dem politikere bruker å komme med.

<

AUDUN LYSBAKKEN Nestleder i SV og stortingskandidat for Hordaland SV.

<

INGVAR SKJERVE

Løfter om mer demokrati

Sykepleier og SV-medlem

Forfatterne av boka «Deltakerne. En reise i demokratiets framtid» argumenterer for en demokratisering av politikk og økonomi.

DE LØFTENE vi skriver om i boka er, for det første ikke pønsket ut på noe partikontor, for det andre handler de ikke om hvordan vi skal fikse alt bare folk stemmer på vårt parti. De handler om hvordan vi har sett, verden over, at demokratiet kan utvides og utdypes og gi vanlige mennesker redskaper for å skape seg en bedre hverdag.

DET FØRSTE LØFTET er at demokratiets rekkevidde kan utvides. Hvorfor skal demokratiet stoppe ved bedriftsporten? Vi har besøkt ansatteide bedrifter i Baskerland og i Trondheim.

Mondragon Corporation Cooperativa og Kantega utfordrer forestillingen om kapitalismens overlegne effektivitet, ved å vise hvilken energi som kan utløses gjennom å dele eierskapet og makten i næringslivet. Mondragon har gjennom sitt samvirkebaserte banksystem også løst arbeiderstyrte bedrifters evige

62 < Fagbladet 4/2009

problem, tilgang på kapital, på en måte som viser at innovasjon og nyskapning kan sikres på andre måter enn å la noen få mennesker få kontrollere store deler av samfunnets ressurser.

«Mer bør styres av folkevalgte i stedet for av direktører og aksjeeiere.»

I Moss og i Newcastle har vi truffet kommunalt ansatte som har forbedret både sin egen arbeidshverdag og tjenestene de utfører. Etter nyliberalismens privatisering og markedsorientering vil pendelen på ny svinge mot å utvide det offentlige eierskapet, og å erstatte marked med politikk som problemløser. Mer bør styres av folkevalgte i stedet for av direktører og aksjeeiere.

Hvis vi skal få en mer egalitær og tryggere samfunnsutvikling,

må velferdsstaten vokse i stedet for å krympe, men da må det offentlige være noe som tilhører folk flest, ikke noe folk opplever at de ikke kan påvirke. Å slippe løs kreativiteten til de hundretusener som jobber i det offentlige, og å gi makt til de enda flere som bruker offentlige tjenester, er forutsetningen for å snu utviklingen fra privatisering til et sterkere felleskap.

DET ANDRE LØFTET er at demokratiet selv kan demokratiseres. Fra Sevillas og Porto Alegres deltakende budsjettprosesser har vi sett hvordan politisk makt kan bli allemannseie. Når det deltakende demokratiet i disse byene år for år har vokst i omfang, er det en erfaring som viser at politikken slett ikke trenger å være forbeholdt politikerne. Og den viser hvordan deltakelse skaper et annet demokrati, hvor de folkevalgte står mer ansvarlig overfor folk

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

selv. Dessuten at bedre løsninger blir resultatet når flere menneskers kunnskap og innsikt får prege beslutningene. Deltakelse kan fylle demokratiet med nytt innhold, befeste det mot angrepene fra høyresiden og endre maktbalansen i samfunnet bort fra særinteressene som har så stor påvirkning på politikken i dag.

DET TREDJE LØFTET er at demokratisk forandringskraft kan mobiliseres. Det er dette vi har sett i London hos lokalsamfunnsorganisatorene i London Citizens, i Nederland hos sosialistene i Sosialistisje Partij som nekter å isolere seg i møterom,

men heller banker på dører for å høre hva folk tenker, og hos de radikale fagforeningsfolkene i det rødgrønne Trondheim.

Forutsetningen for å skape mer demokrati er at det finnes organisert folkemakt som kan kreve og skape slik forandring. Å UTVIDE DEMOKRATIETS rekkevidde. Å demokratisere demokratiet. Å mobilisere demokratisk forandringskraft. Dette er venstresidens oppgaver og muligheter.

I en meningsmåling i 2003 erklærte 51 prosent av Oslos befolkning seg som sosialister eller sosialdemokrater. Det er også uttrykk for en bevegelse i

samfunnet vårt. Etter mange år med individualisme og selvrealisering, innser stadig flere at nettopp dette er avhengig av sterke felleskap.

Vi vil i årene som kommer få se et økende ønske om mer kollektivløsninger. Ikke fordi folk blir mindre opptatt av individuell frihet, men fordi sammenhengen mellom individuell frihet og fellesskapsløsninger er blitt åpenbar. Raknende felleskap skaper mer utrygghet og færre muligheter for individet. I dette ligger potensialet for et nytt sosialistisk prosjekt som vil utvide folkestyret og øke dets makt over samfunnsutviklingen.

Men det må være en ny sosia-

lisme. Moderne, ressurssterke samfunnsborgere kommer ikke til å slutte opp om en paternalistisk og statsstyrt sosialisme, en sosialisme ovenfra.

De kan derimot slutte opp om en sosialisme som gir dem mer makt over eget liv og samfunnet rundt seg, som tilbyr oss noe markedsliberalismen aldri kan: en rettferdig fordeling av innflytelse og påvirkning.

Mye mer demokrati i politikk og økonomi kan bli den politiske visjonen som gir venstresiden sin misjon tilbake, og hjelper den å bryte ut av sin rolle som opposisjons- og motstandskraft, til igjen å bli en sterkere endringskraft.

Fagbladet 4/2009 < 63

OSS

Bjørn Bollandsås (f.v.) og Oddrun Hembre, begge med 25 års medlemskap, Ingvar Sund leder i avd. 611 og Oddrun Borgny Holdbak som har 40 års medlemskap i LO.

Trofaste medlemmer FASCINERENDE: – Jeg syns det er fint å være sammen med barn. De er så ærlige, og prøver ikke være noe annet enn det de er, sier Flemming Olesen.

Fra ris til ros drere. Han tror det er lettere å Han kom fra dansk skole til tilegne seg språket i en barnenorsk barnehage. Han er utdanhage enn på de fleste andre net lærer og spesialpedagog fra arbeidsplasser.

Danmark, men har ingen planer – Ungene retter på meg og er om å forlate barnehagen i Fyresveldig tålmodige. dal til fordel for skolen.

De 16 barna på avdelingen for – Jeg utdannet meg for å fire- og femåringer kunne arbeide med < ARBEIDSGLEDE er hovedårsaken til barn, og det får jeg at spesialpedagonå, sier Flemming FLEMMING OLESEN gen trives så godt i Olesen. Han er glad Spesialpedagog i Fyresbarnehagen. for at det tilfeldigvis dal kommune – Det er lett å var i en barnehage arbeide med barn i den alderen. han fikk jobbtilbud for et par år Jeg er vant til å gå inn og jobbe siden. med spesielle problemstillinger, I den danske skolen opplevde og her ser jeg resultater med en han at det ble mindre og mindre gang, sier han. tid til å være sammen med barn.

– Jeg syns det er moro med – Og man blir stadig slått i utfordringer, og det er det nok av hodet med at man ikke gjør i en barnehage. Og så trives jeg jobben sin. Av folk som ikke har kjempegodt sammen med kolpeiling, sier han og presiserer: legene. Hele personalgruppa er – Det fins politikere som for innstilt på å finne løsninger. Det eksempel bruker pisaunderer viktig for å skape et positivt søkelsene til å kritisere skolen og arbeidsmiljø. lærerne rent generelt.

Når ikke de er i barnehagen, er I barnehagen derimot, er det barna og de voksne i lavvoen, i bare ros å få. Fra både barn, svømmehallen, på biblioteket kolleger, foreldre og politikere, eller i gymsalen. kort sagt fra alle som vet hva – Men skjer det noe viktig, som skjer i barnehagen. endrer vi dagsplanen, sier Flem– Og det er deilig, syns han. ming Olesen.

Flemming Olesen er en av kommunens mange innvanTekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Fagforbundet avd. 611 Klæbu hedret medlemmer med 25 og 40 års medlemskap på årsmøtet i januar. 25-årsjubilantene Oddbjørg Waltin, Bjørn Berntzen, Reidun Tyrhaug og Jorunn Berg, og 40-årsjubilantene Jens M. Engan og Ann Høgset var ikke til stede under markeringen.

Tekst: Ingvar Sund

25-årsjubilanter i Kautokeino Under årsmøtet til Fagforbundet avd. 431 Kautokeino fikk følgende medlemmer utdelt diplom, pin og blomster for 25-års medlemskap i Fagforbundet. Øverst fra venstre: Mikkel N. Buljo, Anne Kristine Steinfjell, Risten Ravna Gaup, Aina Eira, leder Anne Karine Utsi sto for utdelingen. Nede fra venstre: Nils Ante Skum og Kalle Paulsen.

Tekst: Anne Karine Utsi

Generasjonsjubileum Eldbjørg Nysæter og datteren Torill Nysæter ble hedret for 40-års medlemskap i LO. Dette ble markert på årsmøtet i Fagforbundet, Sykehuset Namsos.

Tekst: Ingegjerd S. Sandberg

64 < Fagbladet 4/2009

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilanter i Harstad

Jubilerende ålesundere

Fagforbundet UNN Harstad avholdt årsmøte der vi hedret 25- og 40-årsjubilanter med nål, diplom, taler og god servering.

Fra venstre May Britt Andreassen (25), Olaug Gressnes (40) og Elbjørg Rydningen (25).

På årsmøtet ble det også bevilget 1000 kroner til støttegruppa for Harstad sykehus.

Fagforbudet Ålesund avd. 214 avholdt årsmøte der en spesiell innbydelse var sendt ut til 25årsjubilanter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO. Av de ni jubilantene som skulle ha 40-årsnål og diplom, deltok foran fra venstre: Bjørn Laurit-

sen, Solveig Mortensen, Johanne Hjelle og Kjell Ivar Liljedal.

Og av 32 jubilanter som skulle ha 25-årsnål og diplom, deltok bakerst fra venstre: Einar Sjong, Anne Marit Lunde Siem, Solveig Knutsen, Sigrun Holand, Torunn Stølen og Aslaug Havnegjerde.

Tekst og foto: Anne Grete Engeset

Tekst : Randi Steinli Pedersen Foto: Linda Nordlund

Heder og ære i Eidskog Fagforbundet avd. 193 Eidskog har delt ut merker for 25 års medlemskap til Kari Mellem,

May Britt Hansen, May Nordli og Inger Marie Østby.

Merkeutdelere var leder i avd.

Geir M. Melbye (t.v.) og nestleder i Fagforbundet Hedmark Arne Granvoll.

Clementine Granås og

Ingrid Bjørnstad var ikke til stede. Åse Elionor Boger og Birgit Rønning skulle hatt utmerkelse for 40 års medlemskap i LO, men var heller ikke til stede.

Tekst: Odd S. Jahren

Jubilanter i Osterøy Fagforbundet Osterøy hadde årsmøte tirsdag 27. januar på Osterøy Museum.

Det var mange fremmøtte og god stemning. Etter årsmøtesakene var det sosialt lag med nydelig koldtbord og merkeutdeling til to 25-års jubilanter.

Fra venstre jubilantene Annlaug Hauge og Solveig Valle, sammen med fagforeningsleder Randi Eikeland.

Tekst: Haldis Revheim

Flott markering Jubilantene i Fagforbundet Randaberg avd.760, ble behørig markert i forbindelse med årsmøtet i januar.

Tekst: Wenche Eriksen

Fagbladet 4/2009 < 65

KRYSSORD

«Den som er for opptatt av sin navle, ser ingen kjærlige blikk.»

Selv-

Måle

bevisst

Innven-

dig

Hermod © 193 12-2008

Orket

Malstrøm

HALLDOR SKARD

Lettsindig

Hast

Spania

Observere

Bidige

Gutte navn

Pike navn

Begynne

Bør

Lever

Jod

Toalett

Titteskap

Tukle

Skur

Mester-

Fisk

skap Kone Bønn om

Land

50

Sang

Retning

hjelp

Ensartet Manns navn

Utslett

Omkalfatre

Bilde Person.

pron.

Hunndyr

Avta

Terge

Yter

Dans

Bortgang

Klukke Reptil

Matelsker Knark

Låneord

Tall fork.

Paradis

Klatt

Olm

Hes

Tvinge

Skremme

Beslå

Glise

Båt Bommert

Besk Møye

Kamp

Tall

2000

Laste

Kreatur

Viser

Skepsis

Oppdage

Vasse Pike navn

Gutte navn

Kreatur

Må

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 20. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Streben

Oppdrette

Fnyse

VINNERE av kryssord nr. 1

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 4/2009

Dekora-

tiv

F L A T T E Ø R L R I G

A L E I N E

M E N E

V E G I I

F A S K K E L E T I N G O N E G N I S E I N R R E E R K D E L D E I E D S

H R O M A I S E S A P R E I N E T T N A S L T A H E V D A A R T T M S E D K A G S K Å K Y S S

S N O T E O N G E N S Ø L E U Å N N E I N G E L K S A L K S T E E N S L Å O T I V V Å G E E R E T U R B R Ø L

N R E D E K R O M S A T T O M M E B I O S M B E E R

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Eldbjørg Nordberg 0462 Oslo Alf Neergaard 6512 Kristiansund N Gunnvor Berge 5451 Valen

TEGNESERIE

PETIT

Festbremsene Det er ikke typisk norsk å være god.

Nei, det er typisk norsk å være best!

I alle fall i Melodi Grand Prix. I alle fall en sjelden gang.

Og nå kaster alle seg med i den glade festen. Festbremsene også...

Alexander Rybak har gitt oss tilbake troen og optimismen, selv midt i finanskrisen. Ikke bare ser han ut som en av Ivo Caprinos askeladddukker, han oppfører seg som en også, og har spilt seg inn i hjertene på både prinsesser og jenter for øvrig.

Felespillet, og hallingdansen til Frikara har noe urnorsk ved seg, like urnorsk som lokaliseringsdebatten om hvor neste års internasjonale finale skal arrangeres.

La meg i den forbindelse kaste inn en brannfakkel: Hva med Siggerud, ei lita bygd utenfor Oslo. Der kan de lokale heltene Christian Ingebrigtsen og Christian Strand være programledere, og så kan Lasse Kjus, en annen lokal storhet, danse rundt på scenen som duskedame.

Det blir stilfullt og fint!

Men så var det festbremsene. Det er jo alltid noen som skal ødelegge festen, eller rettere sagt som har forsøkt å ødelegge den i mange år allerede. Alexander Rybak begynte tidlig på den lokale kulturskolen, og sånn sett er årets norske Grand Prixsuksess en følge av vår systematiske satsing på kultur blant barn og unge, enten det gjelder undervisning på kulturskolene eller støtte til blant annet dansegrupper.

Og nettopp bevilgningene til kultur har vært skyteskive for mange kulturfiendtlige Frp-politikere. Hvorfor bruke penger på noe sånt når det finnes så mange veier som skal bygges.

Nå vet vi hva kultursatsing kan føre til: Det blir fest for hele nasjonen!

Og da går det vel som det pleier: Når andre har ordnet festen og den er godt i gang, da er også festbremsene hjertelig til stede.

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

PER FLAKSTAD

Fagbladet 4/2009 < 67

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 4/2009

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 5

4. AUG

21. AUG

NR. 6

8. SEPT

25. SEPT

NR. 7

13. OKT

30. OKT

NR. 8

24. NOV

11. DES

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 4/2009 < 69

JOBBLIV «Jeg kjenner balansepunktet, en værhane skal stå opp mot vinden.»

JOBBLIV

Trond Kareliussen Hobby: smi jern Jobb: T-baneverkstedet på Ryen Sivilstatus: gift og to voksne sønner Bosted: i oldefars hus i Oslo

Smir jern og rim Før slo han folk. Nå slår han jern – og mater fugler.

Han var et stort boksetalent, og tok to sølv i NM. Men Trond Kareliussen ville reise – helst til sjøs, men far krevde at han tok et fag først. Sånn ble han maskinmontør, og begynte en ti års fartstid som anleggsarbeider.

– Jeg har vært i alle landets avkroker. Jeg har sett alt fra sør til nord. På Vestlandet fant jeg kona. Noen ganger var jeg ute sju måneder i strekk. En gang kunne minstegutten snakke da jeg kom hjem. Det var ikke ålreit, sier Trond.

Etter ti år begynte han som verkstedsarbeider i Sporveiene, og siden har han fiksa busser, trikker og t-baner. Når han ikke er på jobb og retter opp t-banehjul, finner du ham i garasjen der han finsmir grovt jern til søte griser, satiriske titler og kopier av politiske avistegninger. Derfor henger en jerntung Jens Stoltenberg som vagger mellom to pingviner av statssekretærtypen, på garasjeveggen mellom stavkirker og transportmidler.

For det er trikker, t-baner og busser som oftest finner veien ut av garasjen. Sist fikk leder for transportarbeiderne Per Østvold en i bursdagsgave. Og alle gutta på jobb får når de runder år eller går av. Da følger gjerne et rim på veien – han liker også å file på ord.

Det er umulig å tallfeste hvor mange figurer han har smidd de 35 åra han har holdt på.

– Du får skrive at det er gått med noen tonn jern.

Guttefriske blå øyne glitrer.

Trond lager malene i plater fra vrakede blåtrikk-plater. Så risser han figuren inn i jern og fyller risset med oljekritt som ikke forsvinner når han brenner. Så sliper han kanter, bengalakker og pusser fram livet i jernet igjen.

– Neeei.

Han vet ikke om det er så mange andre som driver med denne typen fin-smeiing.

Lette fugler står støtt i hyllene. Både sothøner og sivhøner, og værhaner. I fugletreet sitter rødstrupen (den synger så fint), gulspurven, kjøttmeisen, blåmeisen og dompapen.

– Jeg er glad i fugler.

Når han vasser til låret i snøen for å legge ut mat på fuglebrettet – da sukker kona og sier at han er mer glad i dem enn henne.

– Tamme fugler har lengsel, og de ville flyr, sier Trond Smed mens øynene glimter himmelblått.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Fagbladet 4/2009 < 71

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

HeVg dee i^a *%

Edeja²gZ bdYZaaZg i^a _dWW d\ [g^i^Y Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

Fritt valg 2 par kun

350,-

Modell 24090 Ibiza

Modell 25110 Athen

Dame sandal med borrelåslukking.

Kvalitet: PU med nubukk Farge: Grå/navy Grå/lysblå - Sort Størrelse: 36 - 42 Normalpris 199,-

Modell 25080 Lisboa

Dame ballerinasko med borrelåslukking over vristen.

Kvalitet: Skinn Farge: Hvit/grå Størrelse: 36 - 42 Normalpris 299,-

Damesandal med tåstropp og borrelåslukking Kvalitet: Skinn Farge: Hvit - Rød - Sort Størrelse: 36 - 41 Normalpris 329,-

Modell 25100 London Dame sportssko med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit/sølv Størrelse: 36 - 42 Normalpris 299,-

Modell 25030 Murcia Kvalitet: Imitert skinn med uttagbar såle og strikk over vristen Farge: Hvit/lys blå Størrelse: 36 - 41 Normalpris 249,-

500,Modell 23950 Foot-print

Modell 25130 Amsterdam Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiber Farge: Hvit/grå Størrelse: 36 - 42 Normalpris 249,-

Fritt valg 2 par kun

Kvalitet: Oil nubukk med innersåle av skinn Farge: Sort Størrelse: 36 - 43 Normalpris 299,-

Modell 25020 Tenerife Kvalitet: Imitert skinn med microfiber såle Borrelåslukking Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris 299,-

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Ta´2 betal for én kun

149,-

Formsydd topp Modell 98508

Sort

Rød

Hvit

Lys blå

Turkis

Lys lime

Pink

Azurblå

Lilla

Formsydd dame t-shirt i 100% bomull. Super myk kvalitet som holder fasong og farge - selv etter mange vask.

Str. S-3XL (Hvit og lys blå opp til 4XL)

7Zhi^aa e *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd Tilbudet gjelder til 15.06.2009 eller så langt lageret rekker. Varene sendes i postoppkrav etter posten sine takster. Husk at du enkelt og raskt kan bestille og se hele kolleksjonen på www.praxis.no. Her har du mulighet for å betale med VISA og dermed sparer du kr. 39,- i oppkravsgebyr. Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Praxis A/S - Sjøtun Næringspark - 6899 Balestrand

###\_³g YV\Zc Y^c WZ]V\Za^\