au l a s e r i e n 2 0 1 2 - 2 0 1 3
© Tore Hansen
NORDISK VÅR
PROGRAM Carl Nielsen (1865 - 1931) Liten suite for strykere, op. 1 (1888) I Präludium II Intermezzo III Finale Johan Svendsen (1840 - 1911) Romanse for fiolin og orkester, op. 26 (1881) Jean Sibelius (1865 - 1957) Valse Triste, op. 44 (1904) Edvard Bræin (1887 - 1957) Serenade for bratsj og orkester (1947) Kurt Atterberg (1887 - 1974) Suite for fiolin, bratsj og strykere, op. 19 nr. 3 (1917) I Prelude II Pantomim III Vision Edvard Grieg (1843 - 1907) Fra Holbergs tid, op. 40 (1884) I Praeludium II Sarabande III Gavotte - Musette IV Air V Rigaudon
Terje Tønnesen og Lars Anders Tomter signerer CD-er etter konserten.
MEDVIRKENDE Terje Tønnesen, fiolin Lars Anders Tomter, bratsj Det Norske Kammerorkester Fiolin I Terje Tønnesen, leder Christina Dimbodius Kristina Kiss Daniel Dalnoki Milka Dowlasz Jørn Halbakken Alison Rayner Fiolin II Øyvind Fossheim Bård Monsen Aslak Juva Emilie Hedal Lidsheim Hans Morten Stensland Oda G. Hilde Bratsj Ida Bryhn Henninge Landaas Ingvild Spilling Stig Ove Ose Cello Audun André Sandvik Cecilia Götestam Emery Cardas Hans Josef Groh Bass Katrine Øigaard Sonstad Barbro Lennstam
Fløyte Tom Ottar Andreassen Obo Pavel Sokolov Ingunn Lien Gundersen Klarinett Hans Christian Bræin Hilde Mentzoni Fagott Kari Foss Horn Inger Besserudhagen Marie Solum Gran Pauke Torbjørn Ottesen
Om kveldens konsert Carl Nielsen (1865 - 1931) Liten suite for strykere, op. 1 (1888) Den store danske komponisten Carl Nielsen er først og fremst kjent som symfoniker. Liten suite for strykere i a-moll, op.1, som var hans første utgitte verk, fremstår som en beskjeden begynnelse som kun gir forsiktige hint om den symfoniske kjempen som skulle komme. Men det er et sjarmerende verk som alltid har vært etterspurt. Det er skrevet i 1888 og viser Nielsens kjennskap til sterke samtidige forbilder (Brahms og Dvořák), samtidig som deler av Nielsens eget harmoniske fingeravtrykk allerede er på plass. Stykket er utlagt i tre satser (Präludium, Intermezzo og Finale). I første sats trer en elegisk åpning fram over et alvorsfylt, målbevisst ostinat nesten på barokk vis. Andre sats er en melodiøs vals. Finalen er den lengste. Den vender først tilbake til åpningstemaet i første sats, før den blir til en livlig sonatesats som leker med elementer fra åpningstemaet og utvikler seg til en hjertelig coda som igjen griper tilbake til begynnelsen av verket og binder det sammen til en imponerende enhet. Johan Svendsen (1840 - 1911) Romanse for fiolin og orkester, op. 26 (1881) Johan Svendsen studerte komposisjon i Leipzig, men arven etter norsk folkemusikk kan likevel merkes tydelig i harmoniske og rytmiske vendinger i musikken hans. Svendsen behersket flere instrumenter, men som utøver var han mest kjent som fiolinist og dirigent. Etter studiene underviste og dirigerte han i Norge og i København, der han til sist etablerte seg som dirigent ved Det Kongelige Teater. Selv om han skrev flere omfattende orkesterverk, deriblant symfonier og konserter, er det de kortere stykkene hans som har etablert seg i repertoaret, slik som Romanse i G-dur, op. 26 for fiolin og orkester. Den er komponert i 1881 og er et mildt, elegant verk som åpner i reflekterende, fredelig stemning. En fiolin spinner en søt, nostalgisk melodi med svake anstrøk av en norsk folketone. Deretter kommer raskere, mer urolige episoder i dansende tempo, før den rolige, meditative stemningen vender tilbake i en klar og stille coda. Jean Sibelius (1865 - 1957) Valse Triste, op. 44 (1904) Jean Sibelius skrev en hel del scenemusikk til teaterstykker av ulike slag – historiske dramaer (Karelia, King Christian II), moralske allegorier (Everyman), Shakespeares Stormen og symbolistiske tragedier (Pelleas og Mélisande,
Strindbergs Svanevit, Kuolema). Sistnevnte Kuolema (et gammelt finsk navn på døden), var skrevet av Sibelius’ svoger Arvid Järnfeldt. I følge Järnfeldts sønn satt Sibelius ved pianoet mens faren begynte å forklare handlingen i stykket, og der og da improviserte han musikken til første scene. I 1904, etter at teaterstykket var satt opp, utvidet Sibelius akkurat denne musikken under tittelen Valse triste, og dette er blitt et av hans mest elskede verk. I skuespillet ligger en kvinne syk til sengs; hun drømmer at rommet blir fylt av dansere og samler sine siste krefter for å reise seg og danse med dem. Døden kommer, forkledd som hennes avdøde mann, og hun danser vekk sammen med ham. Edvard Bræin (1887 - 1957) Serenade for bratsj og orkester (1947) Edvard Bræin studerte komposisjon og orgel ved musikkonservatoriene i Oslo og Berlin og etterfulgte sin far Christian (i sin tur elev av L. M. Lindeman) som organist i hjembyen Kristiansund i 1912. I nesten et halvt århundre var han en drivkraft i det lokale musikklivet som musikklærer, komponist og dirigent. I 1920– årene begynte Bræin å samle lokal folkemusikk, og noe av dette ble utgitt i 1938. Han var far til komponisten Edvard Fliflet Bræin (1924-1976). Edvard Bræins Serenade for bratsj og orkester er fra 1947, et melodisk stykke som åpner med en alvorsfylt Andante monolog i solo bratsj mot strykerne i orkesteret. Dette beveger seg inn i en livlig valseepisode som utgjør høydepunktet i verket, før en melankolsk Andante vender tilbake og avrunder formen. Kurt Atterberg (1887 - 1974) Suite for fiolin, bratsj og strykere, op. 19 nr. 3 (1917) Svensken Kurt Atterberg levde et hektisk liv som cellist, dirigent, skribent, kritiker og administrator i tillegg til en omfattende musikalsk produksjon som blant annet bestod av ni symfonier, fem operaer, konserter og mange andre verker – alt dette ved siden av at han i 56 år var ansatt ved det svenske patentkontoret. Som komponist betraktet han seg som ’nasjonal klassisist’ heller enn nasjonalromantiker. Hans Suite No. 3 for fiolin, bratsj og strykere, op. 19 er i denne sammenheng et tidlig verk, skrevet i oktober 1917. Det har sin opprinnelse i Atterbergs scenemusikk til Maurice Maeterlincks skuespill Søster Beatrice.Verket har tre satser. Åpningens ‘Preludium’ er en rikt harmonisert nocturne der fiolin- og bratsjstemmen flettes inn i hverandre i en dyptfølt duett. Den etterfølgende ‘Pantomim’ åpner med et korallignende tema som utgjør bakgrunnen for en lidenskapelig, klagende dialog mellom soloinstrumentene.
Finalen, ‘Visjon’, begynner som en spektral vals, ganske tilsvarende Sibelius’ Valse Triste, men vokser til en større og mer dramatisk forestilling som blir suitens virkelige høydepunkt. En Adagio coda gjenopptar vemodig åpningstemaet fra ‘Preludium’. Edvard Grieg (1843 - 1907) Fra Holbergs tid, op. 40 (1884) Poeten, dramatikeren, metafysikeren og historikeren Ludvig Holberg (1684 1754) er anerkjent i hele Skandinavia som grunnlegger av det skandinaviske dramaet. Det meste av sitt liv levde og virket han i København, og han blir vanligvis omtalt som dansk. Likevel var Holberg -som Edvard Grieg - født i Bergen. I 1884, til 200-års-jubileet for Holbergs fødsel, fikk Grieg i oppdrag av myndighetene i Bergen å skrive en kantate for mannskor som skulle fremføres utendørs ved avdukingen av et nytt Holberg-monument, samt ytterligere ett verk tiltenkt en konsertsal. Kantaten har fått lite oppmerksomhet, men konsertstykket, en barokkinspirert dansesuite med tittelen Fra Holbergs tid, opprinnelig skrevet for klaver, men så ominstrumentert tidlig i 1885 for strykeorkester, fikk en lykkeligere skjebne. Den er i dag kjent over hele verden som Holbergsuiten, op. 40. Holberg levde helt samtidig med Bach og Händel, og Grieg valgte dermed å komponere stykket som en barokk suite, med de to store mestrenes suiter for tasteinstrumenter som forbilde. Men selv om Griegs former og melodier følger barokk stil, gjenspeiler fyldige strykerstemmer og den rike romantiske harmonikken komponistens egen tid. Det sarte og lyriske i denne musikken er også typisk Grieg.Verket er faktisk et tidlig eksempel på musikk komponert Im Alten Stil, ‘i gammel stil’, et fenomen som skulle bli mer vanlig i det 20. århundre. Verket har fem kraftfulle satser. Det begynner med et preludium som lar orkesteret få spille seg i gang med en kontinuerlig, besettende puls av hurtige, energiske figurer og hastende skalaer. Så følger en langsom, ærverdig Sarabande som er mildt og melankolsk vakker. Tredje sats er en yndig, sjarmerende pastoral Gavotte og omslutter en kontrasterende Musette. Fjerde sats er ikke en dans, men en sang – en Air, faktisk, som ligner Bachs kjente Air fra hans tredje orkestersuite. I Griegs klagende sats smelter barokke manerer melankolsk sammen med det personlige, ekte og gripende lyriske som finnes hos Grieg selv. Som finale skrev han en munter, energisk Rigaudon: opprinnelig en provençalsk dans, selv om denne har solister på fiolin og bratsj som imiterer hardingfelas livfulle, folkelige uttrykk, riktignok på en nokså polert måte. Det er mulig å mistenke Grieg her for å hylle en tredje sønn av Bergen: Ole Bull. © Malcolm MacDonald
SOLISTER TERJE TØNNESEN, leder / fiolin Terje Tønnesen er blant Norges ledende fiolinister, med en sentral posisjon i norsk musikkliv som kunstnerisk leder for Det Norske Kammerorkester siden starten i 1977 og som første konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester gjennom mange år. Han har turnert i Europa, USA, Kina og Sovjet og har i løpet av sin karriere samarbeidet med musikere som Mstislav Rostropovitsj, Maurice André og James Galway. Tønnesen har vært særlig aktiv i å finne nye presentasjonsmåter for klassisk musikk. Tønnesen har vunnet flere internasjonale priser og har her hjemme mottatt både Griegprisen og Kritikerprisen. Lars Anders Tomter, bratsj Lars Anders Tomter er blant vår tids fremste bratsjister. Han studerte fiolin og bratsj med Leif Jørgensen ved Østlandets Musikkonservatorier og Norges Musikkhøgskole, og avholdt sin debutkonsert på begge instrumenter 17 år gammel. Tomter har vært solist med orkestre som Royal Philharmonic, BBC Symphony, BBC Scottish Symphony, Academy of St. Martin in the Fields, City of Birmingham Symphony, Czech Philharmonic og Oslo-filharmonien. Blant dirigentene han har jobbet med kan nevnes Vladimir Ashkenazy, Dennis Russell Davies, Daniele Gatti, Dmitri Kitaenko, Ken Ichiro Kobayashi og Hans Vonk. Tomter er kunstnerisk leder ved Risør Kammermusikkfest og professor ved Norges musikkhøgskole. Han spiller på en bratsj av Gasparo da Salò fra 1590.
Ny cd med Det Norske Kammerorkester CD_Nordic Spring:CD
GRIEG Fra Holbergs tid ATTERBERG Suite for fiolin, bratsj og strykere SVENDSEN Romanse for fiolin og orkester NIELSEN Liten suite for strykere BRIÆIN Serenade for bratsj og orkester SIBELIUS Valse Triste
16-03-13
09:47
Side 1
NORDIC SPRING
GRIEG SIBELIUS ATTERBERG SVENDSEN NIELSEN BRÆIN
Terje Tønnesen leder/fiolin Lars Anders Tomter bratsj NORWEGIAN CHAMBER ORCHESTRA Terje Tønnesen
Vi minner om:
The Dollhouse Program: Göran Fröst Bent Sørensen Paul Dukas Igor Stravinskij Anders Hillborg
D-tangled for klarinett og orkester Doll steps in Venice Trollmannens læregutt Pulcinella suite Peacock Tales
Det Norske Kammerorkester Martin Fröst, leder / solist Oslo Konserthus 14. september 2013 kl. 18.00 billettservice.no / 815 33 133 Stor takk til våre støttespillere:
Konsertene i Universitetets Aula i samarbeid med
Det Norske Kammerorkester: Direktør: Per Erik Kise Larsen tlf 24 05 55 50 adm@kammerorkesteret.no www.kammerorkesteret.no