Mozart kveldsprogram

AU L A S E R I E N 2 0 1 3 - 2 0 1 4

MOZARTS STORE I MOLL UNIVERSITETETS AULA TIRSDAG 12. NOVEMBER KL 19.00

PROGRAM Benjamin Britten (1913 - 1976) Simple Symphony (1934) 1. Boisterous bourrĂŠe 2. Playful pizzicato 3. Sentimental sarabande 4. Frolicsome finale

Wolfgang Amadeus Mozart (1756 - 1791) Symfoni nr. 40 i g-moll, K. 550 (1788) 1. Molto allegro 2. Andante 3. Menuetto: Allegretto 4. Finale: Allegro assai

Pause 
 Sofia Gubaidulina (1931 -) Fachwerk - konsert for bayan, slagverk og strykereorkester (2009)

Geir Draugsvoll og Sofia Gubaidulina signerer CD-er etter konserten.

MEDVIRKENDE Det Norske Kammerorkester Fiolin 1 Terje Tønnesen Camilla Kjøll André Orvik Annar Follesø Kristina Kiss Mari Poll Åshild Nyhus Fiolin II Daniel Bard Christina Dimbodius Bård Monsen Melinda Csenki Oda Gihle Hilde

Bratsj Ida Bryhn Stig Ove Ose Hanne Skjelbred Mari Giske Cello Emery Cardas Ole Eirik Roven Ree Cecilia Götestam Inga Byrkjeland Kontrabass Marius Flatby Glenn Gordon

Terje Tønnesen kunstnerisk leder Geir Draugsvoll bayan Hans-Kristian Kjos Sørensen slagverk

Fløyte Cecilie Løken Obo Pavel Sokolov Ingunn Lien Gundersen Klarinett Fredrik Fors Ingvill Hafskjold Fagott Per Hannisdal Kari Foss Horn Inger Besserudhagen Jan Olav Martinsen

Om kveldens konsert Benjamin Britten (1913 – 1976) Simply Symphony (1934) 1. Boisterous bourrée 2. Playful pizzicato 3. Sentimental sarabande 4. Frolicsome finale Det ligger ingen tvil rundt Benjamin Brittens fenomenale talent som komponist. Han begynte å komponere bare fem år gammel og allerede som 14 åring hadde han komponert 10 pianosonater, oratorier, seks strykekvartetter samt flere små pianostykker og sanger. Flere av hans yngre komposisjoner fikk liten oppmerksomhet av komponisten selv i hans senere år, men da han var ferdig utdannet ved Royal College of Music i London gjorde han et tilbakeblikk på sine tidlige verk. The Simple Symphony, komponert i 1934, er basert på åtte av hans komposisjoner fra barndommen fra perioden da han var mellom 9 og 12 år gammel. Oppgaven med å samle noen av hans tidlige verk til en ny komposisjon gjorde Britten delvis for å tjene til livets opphold, men mest av alt for å slippe å tenke på skuffelsen han bar på ved at både hans lærere i London og hans foreldre ikke ønsket at han skulle til Wien for å studere med Alban Berg. I verkets partitur skriver Britten i sitt forord «...noen seksjoner tok jeg uten å gjøre noen endring, mens temaets utvikling er nytt flere steder...». Hver sats ga han en sjarmerende tittel med en leken allitterasjon, og med symfoniens uskyldige melodier skapte han et verk som satte fart i hans karriere som komponist. I Simple Symphony er lytteren allerede vitne til unge Brittens kjennskap til orkesteret og hans evne til å instrumentere, samtidig som han får frem noe av den samme teksturen i strykeorkesteret som senere skulle bli videre-utviklet i hans verk «Variations on a Theme of Frank Bridge».

Wolfgang Amadeus Mozart (1756 – 1791) Symfoni nr. 40 i g-moll, K. 550 (1788) 1. Molto allegro 2. Andante 3. Menuetto: Allegretto 4. Finale: Allegro assai Mozart var svært produktiv sommeren 1788. I tillegg til å komponere symfoni nr.40, komponerte han symfoni nr.39 bare en måned tidligere og Jupiter-symfonien, nr.41 to uker etterpå. Det er velkjent at denne perioden i hans liv hadde flere uheldige hendelser: hans spebarns død, krav fra kreditorer, en fattigdom som fikk Mozart til å be på sine knær om finansiell støtte fra sine venner, samt hans «mørke tanker» som kunne distrahere hans arbeid. Likevel hadde Mozart en evne til å ikke la disse hendelsene påvirke hans kunst, og hans tre siste symfonier er mirakler av skjønnhet og styrke. Ironisk nok er det disse tre siste symfoniene som legger igjen en rekke mysterier, og ikke Mozarts siste komposisjon «Requiem». Det finnes ingen bevis for at disse symfoniene var bestilt, noe som var svært uvanlig på Mozarts tid da nærmest hver eneste komposisjon var et resultat av en bestilling med en forpliktende kontrakt.

Vi har heller ingen konkrete beviser på at symfoni nr.40 faktisk hadde sin premiere mens Mozart selv levde. Likevel ser man at siden symfonien har to versjoner, med og uten klarinett, antyder det at Mozart endret på verket for en spesiell fremførelse. Det finnes også noe uklar informasjon om en turne til Tyskland Mozart gjorde året etter der det skal ha vært «en symfoni» i programmet. Symfoniene, til tross for deres mysteriske opphav, er ansett som høydepunktene ved Mozarts geniale komposisjoner. Symfoni nr.40 blir ofte kalt «den Store» for å forskjelliggjøre den fra en tidligere symfoni med samme toneart, nr.25

Sofia Gubaidulina (1931 –) Fachwerk- konsert for bayan, slagverk og strykeorkester (2009) Sofia Gubaidulina er en av verdens aller fremste samtidskomponister, og musikken hennes har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse.

Den russiske komponistens musikk er ofte kjent for uvanlige instrumentkombinasjoner, samt bruk av religiøse og åndelige temaer. Gjennom sin lange karriere har hun utforsket nye klanglige muligheter og uvanlige spilleteknikker på ulike typer instrumenter.

Fachwerk er skrevet for bayan (en russisk variant av klassisk akkordeon), slagverk og strykeorkester. Det som fascinerer Gubaidulina med den komposisjonsteknikken hun her bruker, er at selve det kompositoriske «byggverket» ikke er skjult, men tvert imot – om man sammenligner med en bygningskonstruksjon – vises åpenlyst og i seg selv er en viktig del av bygningens karakter. Gubaidulina sier selv; «jeg forestilte meg at man også kunne vise noe i musikken som minner om denne stilen, dvs. komponere på en slik måte at konstruksjonen av et visst instrument ville bli synlig og forvandlet til noe av estetisk art. Det eksisterer faktisk et musikkinstrument som gjør det mulig å realisere denne ideen; bayanet, hvor man kan veksle mellom et melodisk manual og et akkord manual.

I en og samme rad av knapper, har man mulighet til både å spille et melodiforløp, mens man samtidig har akkorder i midten av toneomfanget til disposisjon».

Selv om Fachwerk begynner med en dialog – diatoniske akkorder fra bayanet besvart av glissando hos strykerne – er dette ingen konvensjonell konsert som utnytter opposisjonen mellom solo og ensemble.

Etterhvert som verket utfolder seg i samspillet mellom bayan, strykere og slagverk, åpner det opp for en unik lydverden som gradvis utvides i høyde, dybde og emosjonell kompleksitet.

SOLISTER

© Logolink.no

Geir Draugsvoll, bayan Geir Draugsvoll er internasjonalt anerkjent som en av de fremste musikere på sitt instrument, klassisk akkordeon (bayan). Det siste tiåret har hans konserter forårsaket overskrifter som ”Breaking Borders”, ”Fantastic”, ”All hail accordeon” og ”Musical Sensation”. Med et repertoar som spenner fra Bach, Mozart, Grieg og Stravinskij til moderne klassikere som Gubaidulina, Hosokawa, Berio, Nørgaard og Piazzolla, har han turnert over hele Europa, i Kina og Japan, og opptrådt på de fremste festivaler og konsertarenaer. Han har vært solist med London Symphony Orchestra, Marinsky Orchestra, Russian National Orchestra, Munchner Philharmoniker, Nederland Symphony Orchestra, Kremerata Baltica, Trondheim Solistene og flere andre. Dette inkluderer opptredener med bl.a.Valery Gergiev,Vasily Petrenko, David Geringas,Yuri Bashmet og Reinbert de Leeuw. Han har gjort innspillinger for EMI, BIS, SIMAX,Delos, DaCapo / Marco Polo og mange andre.

© Nikolaj Lund

Hans-Kristian Kjos Sørensen, slagverk Slagverkeren Hans-Kristian Kjos Sørensen er internasjonalt kjent for sin allsidighet og kreativitet. Som solist kan han like gjerne synge og resitere tekst - være skuespiller -, spille cimbalom, samtidig som han trakterer slagverk-instrumentenes arsenal av klangfarger, rytmiske og harmoniske muligheter. Sørensen har vært solist med orkestere som Philharmonia Orchestrra, Stavanger Symphony, Kristiansand Symphony, Den Norske Opera, Det Norske Kammerorkesteret ogTrondheim Solistene. Han gjester jevnlig festivaler i Europa og USA deriblandt Feldkirch, SchleswigHolstein, Aldeburgh, ICMF Stavanger, Oslo Kammermusikkfestival, Ultima og Festspillene i Bergen. Han er svært engasjert kombinasjonen av musikk, teater og dans, og han er opptatt av den påvirkningen dette har å tilføre musikalsk presentasjon generelt. Sørensens repertoar er bredt sammensatt med orginalkomposisjoner for slagverk i sentrum. Sørensen er også utdannet pedagog og holder masteclasses verden over, gjerne i kombinasjon med recitaler.

Vi minner om:

Juleoratoriet

Nærmere den ekte julestemningen kommer du ikke

Mandag 9. desember kl. 19.00 Tirsdag 10. desember kl. 19.00 Universitetets Aula

Johann Sebastian Bach Juleoratoriet kantate 1, 2, 3 og 6 Det Norske Kammerorkester Det Norske Solistkor Peter Dijkstra, dirigent

Ilse Eerens sopran Ivonne Fuchs alt Fabio Trümpy tenor Halvor Festervoll Meilen bass

Billetter: www. billettservice.no tlf. 815 33 133

© Mona Ødegård

Stor takk til våre støttespillere:

Konsertene i Universitetets Aula i samarbeid med

Det Norske Kammerorkester: Direktør: Per Erik Kise Larsen tlf 24 05 55 50 adm@kammerorkesteret.no www.kammerorkesteret.no