Page 1

AU L A S E R I E N 2 0 1 3 - 2 0 1 4

© Mats Bäcker

Fröst spiller Copland UNIVERSITETETS AULA TIRSDAG 4. MARS KL. 19.00


PROGRAM Grażyna Bacewicz (1909 – 1969) Konsert for strykere (1948) 1. Allegro 2. Andante 3.Vivo

Witold Lutoslawski (1913 – 1994)

Dance Preludes for klarinett, strykere, harpe og klaver (1955) 1. Allegro molto 2. Andantino 3. Allegro giocoso 4. Andante 5. Allegro molto

Johannes Brahms (1833 – 1897)

Ungarske danser (1869) (arr. Göran Fröst) 1. Allegro molto 12. Presto 13. Andantino grazioso – Vivace 21.Vivace – Più presto 
 Pause

Edvard Grieg (1843 – 1907) Fra Holbergs tid, op. 40 (1884) 1. Praeludium 2. Sarabande 3. Gavotte 4. Air 5. Rigaudon Aaron Copland (1900 – 1990)

Konsert for klarinett, strykere og harpe (1947 – 49) 1. Slowly and expressively. Cadenza 2. Rather fast


MEDVIRKENDE Martin Fröst solist og gjesteleder Det Norske Kammerorkester Øyvind Bjorå kunstnerisk leder Det Norske Kammerorkester Fiolin I Øyvind Bjorå Daniel Bard Jørn Halbakken Mari Poll Oda Gihle Hilde Alyson Read Silje Haugan Fiolin II Christina Dimbodius Aslak Juva Leah Meredith Melinda Csenki Annar Follesø Bratsj Ida Bryhn Anders Rensvik Stig Ove Ose Ingvild Finset Spilling

Cello Audun André Sandvik Janusz Heinze Torun Stavseng Jun Sasaki Bass Katrine Øigaard Sonstad Marius Flatby Harpe Johanna Nousiainen Klaver Sigstein Folgerø Slagverk Hans Kristian Kjos Sørensen


Om kveldens konsert Grażyna Bacewicz (1909 – 1969) Konsert for strykere (1948) 1. Allegro 2. Andante 3.Vivo Grażyna Bacewicz var en av de mest betydningsfulle komponistene i Polen som bidro til at polsk musikk spilte en stor rolle i europeisk kultur i siste halvdel av det 20. århundre. Bacewicz hadde sterk tilknytning til kulturen i Paris, der hun i begynnelsen av 1930-årene studerte både komposisjon og fiolin. Hun var først og fremst anerkjent som en dyktig konsertfiolinist, men utviklet etterhvert sin karriere til å bli en etablert komponist. Bacewicz er mest kjent for å komponere verker i neoklassisk stil. Med tanke på hennes brede kompositoriske utvikling de siste årene av hennes levetid, er likevel neoklassisismen en litt for smal beskrivelse av hennes komposisjoner. Hennes stilistiske utvikling er ganske merkbar. Bacewicz gikk fra å være tidlig påvirket av den franske neo-klassisismen, til i etterkrigstiden å komponere i en mer moden neoklassisk stil med sterke folkloristiske elementer. Hennes siste periode var preget av stilistisk eksperimentering med sonorisme og 12-tone teknikker. Konsert for strykere (1948) tilhører hennes andre periode, der komposisjonen er gjennomtrengt av neoklassiske kontrapunkt og former.Verket er skrevet i kompositorisk tradisjon hentet fra barokkens serenader og suiter. Konsert for strykere inneholder derfor mange lånte elementer, blant annet fra barokkens Concerto Grosso form og repeterende ornamenter. Bacewicz mottok den polske statsprisen for dette verket i 1950. Witold Lutoslawski (1913 – 1994) Dance Preludes for klarinett, strykere, harpe og klaver
 (1955) 1. Allegro molto 2. Andantino 3. Allegro giocoso 4. Andante 5. Allegro molto Lutoslawski, Polens store komponistskikkelse i det 20. århundre, var en “late bloomer”. Først på slutten av femtitallet skapte han den klangflate-


stilen han skulle bli så berømt for over hele verden. Før dette var han en del av den nasjonalfolkloristiske tradisjonen. Myndighetene mente dette skulle medvirke til å skape en felles nasjonal identitet etter Polens tragiske skjebne gjennom flere århundrer. Dette var et klart ideologisk påtrykk fra kommunistregimet. Etter fremføringen av sin første symfoni i 1948, ble Lutoslawski beskyldt for å være formalist, med de trusler om represalier som lå innbakt i denne karakteristikken. I de kommende årene ble Lutoslawskis verker mer tradisjonsinspirerte og ”vennlige”. I 1954 fikk Lutoslawski i oppdrag av den statlige forleggeren PWM å skrive et verk som skulle kunne fremføres av studenter. De fem dansepreludiene som ble resultatet, bygger på folkemelodier fra Nord-Polen.Verket ble i 1963 skrevet om til en utgave for klarinett og kammerensemble, første gang fremført på Aldeburgh-festivalen under ledelse av Benjamin Britten. Johannes Brahms (1833 – 1897) Ungarske danser (1869) 1. Allegro molto 12. Presto 13. Andantino grazioso - Vivace 21.Vivace - Più presto Brahms’ musikk fremstår på den ene side som enkel, liketil og direkte, men skjuler like fullt en sofistikert teknikk. Hos ham finner vi motivisk bearbeiding og utvikling av en ”tøyelig” frasestruktur som peker fram mot en endring av den klassiske musikkens velordnede grammatikk, til fordel for modernitetens mer flytende former. Det er kanskje denne dobbeltheten som gjør det mulig for Brahms både å være populær og samtidig en ”komponistenes komponist”. Som overgangsfigur fikk han stor betydning ikke minst for Schønberg, som risikerte å møte ham på gaten i Wien. (Forøvrig sammen med Bruckner, Mahler og et vell av forfattere, kunstnere og fantaster av alle slag.) Wien var stedet hvor hele den gamle, hierarkiske verden, representert ved de siste rester av det habsburgske monarkiet, skulle bryte sammen. Ikke minst påskyndet av nettopp musikken, billedkunsten, litteraturen og psykoanalysen. Her hører vi imidlertid Brahms på sitt mest ukompliserte i et av hans aller mest populære verker. Ungarische Tänze, er i Brahms’ verkfortegnelse uten opus og er en samling på i alt 21 danser, publisert i fire hefter mellom 1869 og 1880, for det meste basert på temaer fra ungarsk folkemusikk. Dansene


har gjennom historien blitt arrangert i et utall av versjoner for forskjellige ensembletyper, noe som sterkt har bidratt til deres utbredelse og populartitet. Bare nummer 11, 14 og 16 er helt originale komposisjoner, mens den mest populære av alle dansene, nummer 5, er basert på en csárdás av Béla Kéler som Brahms ved en misforståelse trodde var en folkemelodi. Kveldens arrangementer av dansene er gjort av solistens bror, Göran Fröst. Edvard Grieg (1843 - 1907) Fra Holbergs tid, op. 40 (1884) 1. Praeludium 2. Sarabande 3. Gavotte 4. Air 5. Rigaudon Poeten, dramatikeren, metafysikeren og historikeren Ludvig Holberg (1684 - 1754) er anerkjent i hele Skandinavia som grunnlegger av det skandinaviske dramaet. I 1884, til 200-års-jubileet for Holbergs fødsel, fikk Grieg i oppdrag av myndighetene i Bergen å skrive en kantate for mannskor som skulle fremføres utendørs ved avdukingen av et nytt Holberg-monument, samt ytterligere ett verk tiltenkt en konsertsal. Kantaten har fått lite oppmerksomhet, men konsertstykket, en barokkinspirert dansesuite med tittelen Fra Holbergs tid, opprinnelig skrevet for klaver, men så om instrumentert tidlig i 1885 for strykeorkester, fikk en lykkeligere skjebne. Holberg levde helt samtidig med Bach og Händel, og Grieg valgte dermed å komponere stykket som en barokk suite, med de to store mestrenes suiter for tasteinstrumenter som forbilde. Men selv om Griegs former og melodier følger barokk stil, gjenspeiler fyldige strykerstemmer og den rike romantiske harmonikken komponistens egen tid. Det sarte og lyriske i denne musikken er også typisk Grieg.Verket er faktisk et tidlig eksempel på musikk komponert Im Alten Stil, ‘i gammel stil’, et fenomen som skulle bli mer vanlig i det 20. århundre. Verket har fem kraftfulle satser. Det begynner med et preludium som lar orkesteret få spille seg i gang med en kontinuerlig, besettende puls av hurtige, energiske figurer og hastende skalaer. Så følger en langsom, ærverdig Sarabande som er mildt og melankolsk vakker. Tredje sats er en yndig, sjarmerende pastoral Gavotte og omslutter en kontrasterende Musette. Fjerde sats er ikke en dans, men en sang – en Air, faktisk, som ligner Bachs kjente Air fra hans tredje orkestersuite. I Griegs klagende sats smelter


barokke manerer melankolsk sammen med det personlige, ekte og gripende lyriske som finnes hos Grieg selv. Som finale skrev han en munter, energisk Rigaudon: opprinnelig en provençalsk dans, selv om denne har solister på fiolin og bratsj som imiterer hardingfelas livfulle, folkelige uttrykk, riktignok på en nokså polert måte. Det er mulig å mistenke Grieg her for å hylle en tredje sønn av Bergen: Ole Bull. Aaron Copland (1900 – 1990) Konsert for klarinett, strykere og harpe (1947 – 49) 1. Slowly and expressively. Cadenza 2. Rather fast Aaron Copland er en av de store farsskikkelsene for den moderne amerikanske musikken. Det moderne tonespråket utviklet han hos den store komponistpedagogen Nadia Boulanger i Paris (som må ha utdannet ‘halve USA’ når vi ser på merittlisten over hennes elever). Den vitale neoklassisismen Copland møtte i Paris, gjenfinner vi i hans rytmiske skrivestil og sansen for musikalsk klarhet. Samtidig er lekne rytmer et fremtredende trekk i amerikansk musikkultur. Så her møtes kontinenter, finkultur og populærkultur.
 Copland uttrykker ikke bare det moderne bylivet. Han har også evnen til å fange inn ‘det andre Amerika’, det som befinner seg utenfor storbyene, eller ’south of the Border’, flytter det inn i musikken, og gjør det til en viktig del av den amerikanske musikktradisjonen. Storslått natur, som fjell, ørken og sletter, var viktige inspirasjoner for Copland, sammen med den musikken han møtte hos ulike innvandrer- og etniske kulturer der. Klarinettkonserten ble skrevet like etter den andre verdenskrigen, på oppfordring fra ‘The King of Swing’, jazzklarinettisten Benny Goodman. I førtiårsalderen tok Goodman det klassiske klarinettspillet så alvorlig, at han begynte å ta spilletimer for å bygge opp spilleteknikken sin helt fra bunnen av. Med fotfeste innenfor både jazz og klassisk musikk ble Goodman en viktig musiker og fikk flere av tidens ledende komponister til å skrive for seg.


SOLIST Martin Fröst gjesteleder / klarinett Martin Fröst regnes som en av verdens fremste klarinettister. Han spiller jevnlig med orkestre som Concertgebouw Orchestra Amsterdam, Gewandhausorkestern Leipzig, London Philharmonia Orchestra, Orchestre National de France,Vienna Symphony, NHK Tokyo, Washington National Symphony, Los Angeles Philharmonic og New York Philharmonic og dirigerer Detroit Symphony Orchestra, Deutsche Kammerphilharmonie, Academy of St. Martin in the Fields og Royal Stockholm Philharmonic Orchestra. Komponister som Krzysztof Penderecki, Anders Hillborg, Kalevi Aho, Rolf Martinsson og Bent Sørensen har skrevet klarinettkonserter for Martin Fröst. Martin Fröst spiller også kammermusikk i verdens fremste konsertsaler og festivaler sammen med mange av dagens ledende instrumentale solister. Martin Fröst er gjesteleder hos Det Norske Kammerorkester denne sesongen, og kunstnerisk leder for Vinterfest i Dalarna og Stavanger International Chamber Music Festival. Vi minner om:

Påskekonsert

Bypåske på sitt beste - konsert med Kammerorkesteret og Solistkoret

Tirsdag 15. april kl. 19:00 Frogner kirke

Joseph Haydn

Stabat Mater Det Norske Kammerorkester Det Norske Solistkor George Petrou dirigent Mari Eriksmoen sopran Ingeborg Gillebo mezzo-sopran Magnus Staveland tenor Jakob Zethner bass

Billetter: www. billettservice.no / tlf. 815 33 133 Stor takk til våre støttespillere: Konsertene i Universitetets Aula i samarbeid med

Det Norske Kammerorkester: Direktør: Per Erik Kise Larsen tlf 24 05 55 50 adm@kammerorkesteret.no www.kammerorkesteret.no

Fröst spiller Copland  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you