Etterstadposten - juli 2023

Leder

Etterstad kolonihager er en liten foreningbare 88 har stemmerett. Driftsreglene våre er delvis formet av krav fra vedtekter og kontrakten med kommunen. Men ellers er det vi selv som definerer reglene.

Som forholdsvis ny i hagen har jeg flere ganger lurt på hvorfor en regel er som den er, eller hva grunnen bak er. Det er heller ikke uten videre lett å lese seg til. Hvorfor skal gressklipperen slutte å gå akkurat klokka 19.00, og hvorfor er et gjerde på 50 cm greit, mens ett på 60 cm er ugreit? Sykling, parkering og bilkjøring er andre tema som ofte skaper uenigheter. I tillegg eksisterer et utall uformelle og uskrevne regler, og meninger om det meste. Det er mye å sette seg inn i, og lett å misforstå eller gå glipp av noe.

Som styre skal vi prøve å følge opp alle de vedtatte reglene så godt vi kan. Hvis medlemmene har bestemt at noe er viktig nok til å stå i reglene, kan vi ikke uten videre overprøve det. Gjennom sesongen blir det mange diskusjoner om hva som er riktig og viktig. Noen av dem ender med at styret fremmer forslag til årsmøtet om endring av driftsreglene. Men det er få medlemmer som melder inn saker til diskusjon og behandling på høstmøtet eller årsmøtet.

Det sies at da kolonihagene ble opprettet var et av argumentene at de kunne være en arena der arbeiderklassen kunne øve seg på demokratisk deltakelse. Kolonihagen er fortsatt et mini-demokrati, men mange bruker ikke retten sin til å mene noe om hvordan ting løses. Et raskt søk gjennom årsmøteprotokollene de siste årene viser at under halvparten bruker sin mulighet til å påvirke. På siste årsmøte var det så få som 33 som tok seg tid til å delta.

Høstmøtet og årsmøtet er møtepunkter der vi sammen kan diskutere og beslutte hvordan vi organiserer livet i kolonihagen. Det er ikke bare viktig å stille opp, men også at flere bidrar til å definere sakene som tas opp til diskusjon og behandling.

Hvis man ser for seg en endring som krever årsmøtevedtak, er høstmøtet en god arena for å lufte forslaget, få tilbakemeldinger, og forbedre det før det behandles av årsmøtet. Høstmøtet kan også brukes til å sparke i gang endringer som ikke krever formell behandling.

Vi ønsker oss gode saker til diskusjon på høstmøtet. Saker kan meldes inn til styret helt fram til en uke før møtet, som i år er 25. oktober. Men det er ingen grunn til å vente så lenge, kom gjerne med forslag til tema allerede nå.

Med ønske om en fortsatt god kolonihagesommer!

Ida, styreleder

Utelysprosjektet

Høsten 22 startet Liv (p80), Chris (p11) og Larz (p32) jobben med å finne en løsning på hagens belysningsproblem. De gamle “gatelampene” har vært reparert og mekka på for å få til å virke i lange tider. Nå virker de tilsynelatende bare i perioder med veldig tørt vær, og selv om det skjer innimellom er det ikke veldig vanlig. Så nye løsninger måtte finnes og vi fikk et mandat fra styret som kort forklart gikk på funksjonalitet (lyse opp veien, ikke lyse inn på parsellene/hyttene, ikke lysforurense mer enn nødvendig) og kostnader (innkjøp, graving, installasjon og vedlikehold).

Vi leita og spurte og grov, ba om tilbud og undersøkte. Det første forslaget vi ga inn til styret ville med graving, innkjøp og installasjon kosta hagen opp mot en million. Og det var gravinga som ble dyrest! Da ble vi spurt om å teste solcellelamper, og det har vi gjort i to runder i sommer der runde 2 er en suksess og i bestilling i skrivende stund. Runde 1 viste seg til vår store overraskelse å være lamper som ikke slo seg på av seg selv, tanken på at en slik løsning eksisterte hadde ikke slått oss!

Vi har argumentert for punktbelysning langs gangstien og lite behov for belysning vinterstid og landet på noen lette lamper som kommer til å stå i hekken rundt hele hagen. Vi må nok klippe litt i hekken for å få dem på plass, håper det kan tilgis, de må ikke komme i veien for biler som skal kjøre. Vi håper at dere liker dem og at de får stå i fred (vi ønsker ikke grave og fundamentere i hekken da det kan skade røttene).

For lysfontenene, Liv

Innføring av bygningsinspeksjoner

På høstmøtet informerte Styret om at tilstanden på hyttene framover vil følges opp tettere. Et virkemiddel er å innføre et nettskjema der parselleierne fyller inn informasjon om vedlikehold de har gjort på hyttene. Et annet virkemiddel er at Byggekomiteen skal gjennomgå tilstanden til hyttene. Hva innebærer dette i praksis? Etterstadposten er på saken.

Vi i Etterstad kolonihager har hytter bygd i ulike tidsepoker og som har sine egne særegne kjennetegn og utfordringer. Mens tilstanden til hagene våre jevnlig inspiseres av Driftskomiteen, har ingen av hagens mange komiteer hatt som oppgave å inspisere hyttene med samme kritiske blikk. Nå vil Styret gjøre noe med det. Bakgrunnen finner vi i hagens driftsregler § 19.2 der det står at «Medlemmene skal bruke og til enhver tid holde sin parsell og hytte velstelt og i pen og ordentlig stand. (…) Bygg- og takstkomiteene har anledning til å undersøke vedlikeholdet av hyttene på oppdrag fra styret. Kolonistene skal gi tilgang til hytta når disse komiteene kommer på varslet besøk. Kolonistene og styret får skriftlig tilbakemelding om komiteenes vurdering og anbefalte tiltak. Styret kan pålegge tiltak ved alvorlige mangler». Å holde hyttene i god stand er en forpliktelse som er stadfestet også i leiekontrakten Oslos kolonihager har med grunneier Oslo kommune. Kontraktens punkt 8 lyder: «Leietaker plikter å holde bygningene og andre varige konstruksjoner, samt den ubebygde grunn i ordentlig stand og er for så vidt underkastet det ettersyn som utleier måtte la foreta.»

Det er Byggekomiteen som har fått i oppgave å undersøke tilstanden til hyttene, og de starter opp arbeidet med dette nå i sommer. Så hvordan vil dette foregå? For å få svar på dette, har Etterstadposten tatt en prat med styreleder Ida Dørum. Hun kan fortelle at planen er at Byggekomiteen skal gå gjennom alle hyttene, men at de ikke rekker alt denne sesongen. Sammen med Styret har Byggekomiteen diskutert kriterier for hvor de skal begynne, forteller Ida. Det de har blitt enige om er at Byggekomiteen blant annet skal prioritere de eldste hyttene,

de som er over 100 år gamle og som har antikvarisk verdi. I tillegg skal de prioritere hytter hvor det er tydelig manglende vedlikehold og hytter som er lite i bruk. Ida beskriver at bakgrunnen for at Styret tar tak i dette nå er at ved flere av de siste hyttesalgene har det blitt oppdaget store skader, noe som betyr at nye parselleiere har startet opp kolonihagelivet sitt med å gjennomføre store pålagte vedlikeholds- og reparasjonsoppgaver. Ida forklarer «Dette er bakgrunnen; vi har ikke egentlig noe system for å undersøke om noe holder på å forfalle før hyttene skal selges». Hva slags problemer snakker vi om, spør Etterstadpostens reporter, og Ida nevner råte, dårlige tak og vannlekkasjer.

Når det gjelder selve inspeksjonene og hvordan Byggekomiteen vil jobbe, forklarer Ida at det vil være snakk om å se etter alvorlige mangler og problemer. De vil trolig legge seg på den samme linja som ved salg de siste årene, hvor Styret og Byggekomiteen har utviklet en liste over oppgaver som må løses av nye parselleiere, og som har vært en forutsetning for kjøpet. Ida forteller videre at det vil bli gitt rimelige frister ved pålegg om utbedring, som reflekterer oppgavene som må løses, og at det vil være mulig å være i dialog med Styret om arbeidet. I tillegg til å avdekke og gi pålegg om utbedring av problemer, vil Byggekomiteen gi råd til vedlikehold av hyttene som parselleierne vil nyte godt av, sier Ida. I tillegg til at dette er noe som kommer den enkelte til gode, er også interessene til fellesskapet viktig her. Ida minner om at dette er en forening hvor vi er avhengig av at alle holder sine hager og hytter i god stand.

Ida legger til: - «Å ha en kolonihytte er ikke det samme som å eie andre hytter, det følger spesielle forpliktelser med å ha en

kolonihytte. Vi forvalter hytte og hage på fellesskapets vegne, og det er ikke bra for legitimiteten til kolonihagebevegelsen om hager og hytter forfaller.» Ida er opptatt av at Etterstadpostens lesere ikke skal få inntrykk av at det står dårlig til i hagen vår: «Det er viktig å huske på at mange tar veldig godt vare på hyttene sine, hyttene her i Etterstad kolonihager betyr mye for folk».

Av: May-Len Skilbrei, P50

Er hytta mi i god stand?

Sommeren 2023 begynner Byggekomiteen arbeidet med å inspisere hyttene i hagen og gi råd og pålegg om utbedring til kolonistene. Styreleder Ida Dørum forteller at ordningen medfører at parselleierne vil få råd fra Byggekomiteen om mindre ting, og at pålegg kun blir gitt for problemer som kan føre til skader som ikke kan opprettes. For å forstå hva dette betyr i praksis, stilte jeg min egen hytte til disposisjon til inspeksjon.

Byggekomiteen, representert ved Jo Ryste og Petter Thoresen, møtte som avtalt til inspeksjon av hytta mi en varm junikveld. Før de satte i gang, snakket vi sammen om komiteens mandat og prioriteringer. På spørsmål om det er noe de forutser å finne en del problemer med, svarte de raskt maling. Det å male hyttene jevnlig beskytter treverket, og, som Petter sa, det er dyrere og mer arbeidskrevende å bytte paneler enn å male. “Vi har stor frihet i Etterstad kolonihager, vi kan male hytta vår i hvilken farge vi vil, men vi maler ikke bare for å få en fin hytte, men for å beskytte den”, legger Jo til. Andre svake punkter er tak og takrenner, forteller Jo, og vinduer. De fleste vinduene i hyttene våre er krevende å erstatte. De er ikke standardvinduer, men må ofte håndlages. Det betyr at det er lurt å ta godt vare på dem for å spare penger, bekymring og arbeid. Som Ida, forteller Jo og Petter at det å trappe opp innsatsen med å ivareta bygningsmassen i hagen, har presset seg fram etter flere av de siste årenes salg. Det ble tydelig at ikke alle parselleiere prioriterer vedlikehold av hyttene nok, og inspeksjonene er ment å avdekke problemer og sørge for at de blir utbedret, men også å gjøre parselleierne mer bevisste.

I folkeopplysningens ånd, ba jeg Jo og Petter inspisere min hytte. Jeg ledet dem rett til det jeg vet er et problemområde; et hjørne hvor panel mangler, og fukt har sluppet inn.

Jo og Petter bekreftet at dette var et langkommet problem, og fortalte meg hvordan jeg kan fikse det. De viste meg også flere steder hvor treverket var råttent bak hytta, problemer jeg ikke selv var klar over. De kunne fortelle at morkent tre ofte er et resultat av at panelene er for nær underlaget, noe som betyr at vann spruter opp på

veggen. En annen grunn er at jord og planter er inntil veggen. I tillegg sjekket de om jeg hadde malt på bunnene av panelene, og det kunne de konstatere at jeg ikke hadde gjort godt nok. Da vet jeg det til neste gang.

Underveis i inspeksjonen ga Jo og Petter meg råd om større og mindre ting det er lurt om jeg reparerer snart, slik at de ikke blir til problemer det vil bli dyrt og arbeidskrevende å reparere. Derfor spurte jeg dem om dette er noe alle parselleierne vil få oppleve; altså om de kan være til stede under inspeksjonen. Jo ble veldig entusiastisk på dette punktet og fortalte at Byggekomiteen foretrekker om parselleierne er til stede og kan svare på deres spørsmål og stille egne.

Det å ta en kikk inne i hyttene er også viktig for at Byggekomiteen skal kunne vurdere hyttas tilstand. Inne i hytta ble Jo øyeblikkelig interessert i kryploftet mitt. Jeg må innrømme at jeg aldri har undersøkt det, jeg har vært redd for å åpne luka og oppdage at det er fullt av rot jeg må ta meg av. Jo tok en kikk og kunne forsikre meg

om at kryploftet var tomt, og, noe som i denne sammenhengen er viktigere, at det var tørt der oppe. Ellers undersøkte de litt her og der inne i hytta, men først og fremst konstruksjonen rundt dører og vinduer. De vil ikke blande seg borti om folk har ‘støgge IKEA-kjøkken’, som Petter så fint formulerte det. Jeg følte meg ikke truffet, for jeg har et fint IKEA-kjøkken. Jo og Petter sjekka også om hytta var skjev. Det gjør jo ikke nødvendigvis så mye med en skjev hytte, men det kan indikere underliggende problemer, kunne Petter fortelle. De vil også se etter om det er noen innlysende problemer med det elektriske anlegget i hyttene, men la til at el er noe det er viktig at den enkelte parselleier ikke tar lett på. Vi hadde jo el-tilsyn i hagen for en del år siden hvor enkelte fikk pålegg om utbedring. Jo minnet om at jo mer dokumentasjon man har av arbeid som er gjort i hyttene, også av profesjonelle, jo bedre.

Alt i alt vil jeg si at det var interessant å ha hytteinspeksjon, terningkast fem. Jeg fikk mange råd om ting jeg burde gjøre, og selv om jeg ikke rekker alt med det første, var det veldig hjelpsomt. Jeg anbefaler alle parselleierne i Etterstad kolonihager å være til stede når Byggekomiteen kommer og å stille med åpent sinn og oppfølgingsspørsmål som gjør det lettere å ta tak i små problemer før de blir store.

Jo og Petter pirker i mer morkent tre Byggekomiteen ved Jo Ryste og Petter Thoresen

Jo og Petter pirker i morkent tre

45 år på etterstad

Denne sesongen er det 45 år siden Etterstad ble et begrep i vår familie. Foranledningen var bekjentskapet med Ruth og Lilly Aalerud, to søstre i 80-årsalderen som delte en liten to-roms leilighet i Stensgaten på Adamstuen. På sin ettermiddagstur etablerte de kontakt med vår 2-åring Magnus som vinket til dem fra verandaen på andre siden av gaten. Etter hvert ble han «deres gutt» som fikk være med tantene på juletrefester o.l. og fikk tilgang til deres samlinger av gamle fyrstikkesker og andre rare ting.

Den største skatten de eide, var kolonihagen på Etterstad. Der hadde familien hatt parsell siden den ble etablert i 1908. Det var mange fra brannvesenet og politiet som meldte interesse for parseller i Etterstad Kolonihage. Faren til Ruth og Lilly var brannmester, først på Galgeberg brannstasjon der søstrene vokste opp sammen med flere brødre. Senere avanserte faren til brannmesterjobben på Grønland og familien fikk anledning til å bygge hus på Nordstrand. En klassereise forsto jeg.

Aalerud hadde først hatt parsell på nedre vei, men da Ruth og Lilly fikk overta, sørget eldstebror for at de fikk den beste parsellen på solsiden som var nr. 45. De hadde nok vært under press en tid på grunn av manglende vedlikehold og oppfølging da de presenterte ideen om at Magnus var den som var rett person for å overta denne skatten. Med 3 barn fra 4 – 12 år og bolig i indre by var sosiale krav oppfylt for vår families berettigelse av parsell på Etterstad og søstrene stilte det absolutte krav at salg bare kunne vare aktuelt hvis Magnus var «en del av pakken».

var lett på foten og som jeg oppfattet veldig kvikk i hodet. Søsteren Lilly, hadde vært i Amerika og arbeidet som hushjelp. I Norge arbeidet hun i. broderiforretning og hadde alt fra skolealderen vært særlig flink til å brodere. Besøket i Hagen viste en veldig romantisk hageflekk, absolutt overvokst av gamle frukttrær, blomster og busker og en hvitmalt hytte med innebygget glassveranda. Et takstdokument fra Boliginstituttet i 1977 oppsummerer: Ukjent byggeår, ringmur av stein oppsatt på leire, neppe frostfri. Yttervegger av bindingsverk med panel, meget enkelt, papp på taket. Innvendig er det linoleumsbelegg, malte plater i tak og på vegger. Enkle vinduer. Utslagsvask med spring. Elektriske kontakter. Felles sanitæranlegg for Kolonihagen med enkle priveter. (Det må være utedoene som ble tømt av kommunen).

En bemerkning på taksten angir at «kommunen eventuelt kan forlange at hytten blir revet uten vederlag og at dette kan virke negativt på verdiansettelsen» og at den eldre hytten kun var beregnet for sommerbruk. Den inneholder ett rom, avdelt til kjøkken og redskapsbod. Innlagt elektrisk lys. Pris kr. 12 000.-.

Ingen av søstrene hadde vært gift. Ruth fortalte at hun var hodesvak og hadde stelt for foreldrene. Hun var en liten dame som

Magnus

Nybygget hytte

Av: Gerd Buflod p. 45

Dette skremte oss tilsynelatende ikke, for den 8.mai 1978 ble det signert leieavtale med Etterstad Kolonihage og Gerd og Hans Martin Buflod (senere Magnus) og kjøpekontrakt signert Johns Aalerud på vegne av søstrene. Det var mennene som ordnet opp den slags. Det interessante var at de valgte meg som personlig veileder, for å representere seg i sameiet der de bodde, signere på testamentet og kontrollere at legen hadde gitt dem riktig resept og slike viktige ting.

Den 13. februar 1979 bekreftet styret i Etterstad Kolonihage v/Asbjørn Flaathe tilslutning til bygging av ny hytte på parsell 45 og denne ble satt opp samme år. Hyttene på begge sider var målt opp i høyder og bredder og det nye byggverket ble tilpasset for å oppfylle en visuell harmonisk helhet. Slike hensyn var noe nytt i Kolonihagen. Hytta, Vestkuststugan, kom som byggesett fra Sverige. Bilen var så stor at den ikke klarte svingen i Etterstadgaten opp mot porten til Hagen. Den ble derfor lastet av på fortauet og vi måtte bære de ulike elementene frem til parsellen. Det var godt vi var unge og vant til å ta i et tak.

Hans Martin sto for byggeprosjektet. Han laget tegningene og visste hvordan alt skulle gjøres. Han var ingeniør, autorisert elektroinstallatør og en dugelig snekker. Selv fikk jeg gå til hende. Vi hadde tidligere restaurert en gammel seter og hadde erfaring. Hytta sto ferdig sommeren 1979 og alle var enig i at den passet fint inn i miljøet. Det var mange barn i hagen på denne tiden. Småbarn kunne gå til lekeplassen alene for porten var stengt og det var god kontroll på hvem som befant seg innenfor gjerdet. Blant de større barna var det et heller røft miljø. De fleste bodde i nærområdene Vålerenga, Galgeberg og Kampen. Magnus gikk i St. Josephsøstrenes barnehage som hørte til Vor Frue Hospital og begynte på St. Sunnivaskolen sammen med vennene fra barnehagen. Der var det pen opptreden og språk som gjaldt. Det ble krevende å innpasse seg i sjargongen i Hagen. Men Guro Voss tok ansvar og nærheten av henne følte han seg rimelig trygg.

På syttitallet var det flest eldre mennesker i hagen, pensjonister med beskjeden inntekt. Årsavgiften var kr. 305.-. Dusj og vannklosetter var påtrengende for oss unge. De eldre klarte seg godt uten. Jeg mener at de fleste av oss som var yngre hadde en større forståelse for at det det var vår generasjon som måtte ta den tyngste børen når det gjaldt praktisk og økonomisk innsats for å få opp et sanitærhus med dusj og toaletter og andre praktiske ting. Denne solidariteten mellom generasjonene enten det gjelder økonomi eller praktisk innsats synes å ha blitt borte. Et synlig eksempel var at de som hadde hatt Hage i lang tid (40 år?) ble fritatt for pliktarbeidet. Hvor ble den regelen av?

I denne tiden begynte det å bli bedre tider for mange som hadde slitt med dårlig økonomi og boliger. På Vålerengen var det nok fortsatt mange som levde fra ukelønn til ukelønn. I butikken på hjørnet der det nå er rørlegger, kunne man få kreditt om det knep. Det gjaldt dog bare for nødvendig mat. Øl kom ikke på tale. Der var damene som drev butikken veldig bestemt. En boks fiskeboller og noen poteter var en helt vanlig middag for mange familier i Hagen. Kanskje hadde man gulrøtter selv. Dette står i stor kontrast til levekårene for dagens parsellhavere.

Verden har endret seg, forutsetningene har endret seg og sammensetningen av kolonister i Hagen har endret seg. Det burde antagelig få noen konsekvenser for måten vi organiserer fellesskapet vårt på. Forberedelser til ny avtale med Oslo kommune burde være i full gang og visjonen for kolonihagene i de neste 25 årene burde engasjere. Kolonihager er ikke «her og nå». Kolonihager er kulturinstitusjoner som speiler både kontinuitet og utvikling. Tiden er inne for å legge romantiske forestillinger til side og å foreta en kritisk analyse av virksomheten. Hva er nøkkelen til en bærekraftig kolonihage på Etterstad for fremtiden?

Tilbakeflyttet hytte etter at tunnelen ble ferdig

Vårdugnad

Dugnadsduo og gode naboer, Sigrunn p51 og Mona p52, i full gang med å gjøre klar til våren!

Foto: Anna p. 25, Gøril p. 8

Vårdugnaden viste tydelig at hatt er populært! Vi har fått vår egen hattegjeng!

Kurs i vindusrestaurering

Seks fra Etterstad kolonihager, en fra Sogn og en fra Solvang 2 deltok på kurset i vindusrestaurering som ble arrangert hos oss 1.-2. juli. Chris Nerdal fra Sekel AS var kursleder. Kurset var støttet av Kulturminnefondet og Studieforbundet natur og miljø.

Kursleder Chris Nerdal forteller om gamle vinduer

Av

Anne p. 83

Jeg tror jeg kan si at alle var kjempefornøyd med kurset. Vi lærte masse av en kunnskapsrik, pedaogisk og kjempehyggelig kursleder Chris Nerdal. Alle fikk reparert sine vinduer, og kursleder demonstrerte hvordan man skifter ut deler av råttent treverk (det krever riktignok både profesjonelt verktøy og kunnskap).

Simen er i gang med å fjerne gammelt kitt

Av og til kreves det kraft for å få av steinhardt kitt.

Nina i full konsentrasjon med sitt vindu

Kursleder Chris demonstrerer linoljebrenning av gamle hjørnejern

Kursleder Chris demonstrerer glass-skjæring

Deltakerne fra Sogn og Solvang 2 hadde full orden i verktøyet

Anne er kjempefornøyd med å ha fått skiftet ut råttent treverk

Kobberstift slås forsiktig inn

Gamle skruehull fylles med selvlagde plugger for ny oppboring

Hagelarmforberedelser

Foto: Marit p.26

Hagelarm 2023

Vi i Festivalkomiteen jobber med forberedelsene til HageLarm som går av stabelen 19. august 2023. Vi håper alle vil være med på å bidra til en artig og festlig dag! HageLarm er en spesiell og unik festival som vi kan være stolte av alle sammen. HageLarm er også et viktig bidrag til å synliggjøre kolonihagesaken, slik at hagene fortsetter å være grønne lunger og pustehull i en travel storby som Oslo.

Her er en liten påminner om hva du og din parsell kan være med på:

Parsellen din

Det som skjer på parsellene er HageLarms sjel. I fjor var 27 av parsellene åpne for publikum med konserter, utstillinger og salg av håndverk eller hjemmelagde matprodukter. Vi ønsker oss enda mer i år. Gi oss beskjed når du har noe klart, så vi får oversikt. Fyll ut skjemaet Arrangere parsellaktivitet HageLarm 2023 på hagelarm. no eller ta kontakt med Heidi på p. 65. Har du ingen egne planer, kan vi koble deg med noen som trenger parsell.

Kaféen

Noe av det som gir mest klingende mynt i kassa, er alle kakene som selges i kaféen. Bidra derfor gjerne med kaker eller gjærbakst. Legge ved en lapp med innholdet i kaka og lag gjerne noe uten allergener (nøtter, melk, gluten osv).

Vaktlister og frivillige på selve dagen 19. august

Vi trenger deg! Sett deg opp på vakter. Det er veldig trivelig å være en del av dugnadsgjengen og å ta imot glade festivaldeltakere. Alle som deltar, får en t-skjorte og gratis festivalpass. Vaktliste blir hengt opp på Titten Tei. Ta gjerne med en venn som kan være frivillig og som kan ta vakter. Frivillige får en t-skjorte og gratis festivalpass.

Spre budskapet

Inviter venner og familie, heng opp plakater og skryt av HageLarm. På nettsida hagelarm. no finner du nedlastbar plakat og lenker til Facebook, Instagram og Twitter. HageLarm 2023 er også et eget arrangement på Facebook som du kan dele og invitere til.

Hold deg informert

Sjekk Titten Tei og bli med på hagens interne Facebook-side: Etterstad kolonihager-internt.

Kontakt oss om det er noe

Alle beskjeder kan sendes hagelarm@ gmail.com, men du kan også snakke med oss i komiteen: Larz og Ann Berit P32 koordinatorer, Marit P26 og Ask P54 varmmat, Eirin P12 kaféen, Ola P4 økonomi, Simen I P38 bar, Heidi L P65 parsellene, Nora P14 sosiale medier og Rolf-Vidar P14 porten og billetter / styrekontakt.

Hagelarm har fått støtte fra Oslo kommune i år!

Send oss dine planter

Har du en plante du er veldig glad i, en som er veldig fin eller som har en spesiell historie?

Send oss bildene og historiene så kommer de på trykk og får plass i nasjonalbibliotekets arkiv for evig og alltid.

Plantene dine kan bli kjendiser.

Rosen til Lasse på p74

Hagebrukshjørnet

Pollinatorbeddet er jo lett å se, og selv etter brennhett vær og tørke, blomstrer det fint. Det ble også satt opp espalier og plantet flere Hokkaidogresskar. De ble veldig påvirket av både varme og tørke, men det ser ut til at de kommer til å klare seg.

Den spislige alleen er et større prosjekt som krever mye forarbeid og skal gjennomføres på fellesarbeid på onsdager. Tar dere en titt bort ved sandkassen, vil dere kunne se at lukearbeidet har begynt. Gresset langs sandkassen skal også fjernes, og når området er fritt for ugress, vil det blir plantet både solbærbusker og ripsbukser til glede for alle besøkende, både store og små.

Hilsen fra Hagebruks, Ragnhild, Ask og Anna

I vinter, i samarbeid med styret, ble det søkt midler for å danne et pollinatorbed samt en spiselig allé som var tilgjengelig for alle…...og fikk 4000 kr for å gjennomføre prosjektene.

Kalender

Faste datoer hvert år:

1. april: botid start (porten skal fortsatt være låst)

15. april: frist salg av hytte

1. mai: sesongstart (porten åpen 9-21)

1.juni: høysesong start

15. august: frist søknad vinterbo

15. august: frist salg av hytte

1. september: høysesong slutt

1. oktober: porten låst

31. oktober: botid slutt

Årets datoer:

22. april: vårdugnad 11:00-15:00

01. mai: frist avlesing strøm

17. juni: loppemarked

18. juni: loppemarked

15. juni: frist melding hyttesalg

15. august frist søknad vinterbo

19. august: HAGELARM

30. september: sesongslutt, porten låst

14. oktober: høstdugnad 11-15, vannet stenges

25. oktober: høstmøte 18.30-20.3

Etterstadpostens Redaksjon

Epost: etterstadposten@gmail.com

Larz Tvethaug p32

Alfred Holmen p29

Tore-Jarl Bielenberg p63

May-Len Skilbrei p50

Anna Perry p25

Marianne Ebeltoft p78

Etterstadgata 18 C

Postboks 2887 Tøyen, 0608 Oslo

E-post: etterstad.kolonihager@gmail.com

Nettside: http://www.etterstadkolonihager.no

Hageavfall-henting:

7. august

4. september

2. oktober

Styret:

Epost: etterstadkolonihager@gmail.com

Leder: Ida Dørum p47

Nestleder: Tor Lunde Larsen, p9

Kasserer: Tore Hanssen, p58

Sekretær: Trine Hagen, p16

Materialforvalter: Brita Børresen, p40

Rolf-Vidar Wraal Johansen, p14

Heidi Pegill Haugstad, p24

Rune Mordal, p10