Estate Magasin 03/2025

PORTRETTET

Anders Langtind

MAGASINET FOR EIENDOMSBRANSJEN

TRANSAKSJON Muligheter for utlendingene

BOLIG Mismatch i boligmarkedet

EIENDOM Fikseren på Aker Brygge

Et godt byliv starter med bygulvet

Nå skaper vi eiendomshistorie

Hva skjer når vi setter store selskaper sammen med små, og akademia sammen med forretningsvirksomheter? Jo, samtlige får økt konkurransekraft. For, de store trenger nisjekompetansen til de små, de små trenger tilgang på større markeder og kapital, studenter trenger jobb, og selskapene tilgang på fremtidens talenter. Det blir et økosystem av gode synergier som vil løfte hele næringens innovasjonskraft.

I august åpner Norges største hus for bygg, anlegg og eiendomsbransjen. Velkommen til nye arbeidsformer, velkommen til Construction City.

I hjertet av Nydalen ved Akerselva i Oslo har vi skapt en Oase for alle

28. – 29. AUGUST 2025 FARRIS BAD, LARVIK

Nerdrum Museum

- fra gammelt industribygg til attraktiv kulturdestinasjon

Familien Nerdrum er mest kjent for et bredt publikum fra TV-serien som fulgte dem gjennom året de forberedte åpningen av Nerdrum Museum. Odd Nerdrum, Turild Spildo, Öde Nerdum og museumsdirektør Martin Romberg, har alle vært aktive i utviklingen av det som i dag må kunne kalles en suksess; her har de har fått til å skape en destinasjon for hele landet gjennom å rehabilitere et gammelt industribygg, og samtidig bidratt til å bevare kunstog kulturarv. For et relativt lite sted som Stavern har museet vært med på å sette byen på kartet, og tiltrekke seg besøkende fra både nært og fjernt. I tillegg har museet blitt en viktig møteplass for lokalbefolkningen, med kafédrift og et bredt spekter av arrangementer. Hør Öde Nerdrum og Martin Romberg snakke om opp-og nedturer i utviklingsprosessen, og om hvordan å gjøre det umulige mulig gjennom klokkertro og hardt arbeid.

Eiendomsutviklingsdagene samler bransjen i to dager på Farris Bad til inspirasjon og innsikt i relevante caser og mulighetene innen eiendomsutvikling. Sammen skal vi se på hvordan vi kan skape fremtidsrettede og attraktive eiendomsprosjekter som både tilfører byene våre høyere verdi, og samtidig byr på gode investeringsmuligheter.

Velkommen til Eiendomsutviklingsdagene på Farris Bad, 28.-29.aug. 2025. Sikre deg billett og meld deg på i dag!

Samarbeidspartnere:

03 2025

LEDER

ANSVARLIG REDAKTØR:

Dag-Jørgen Saltnes, Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no

REDAKSJON:

Thor Arne Brun, Tlf: 958 65 656, thor@estatemedia.no

Silje Rønne, Tlf: 908 29 393, silje@estatemedia.no

Tore Årdal, Tlf: 915 38 544, tore@estatemedia.no

Glen Widing, Tlf: 926 68 857, glen@estatemedia.no

Jan Revfem, Tlf: 970 55 033, jan@estatemedia.no

FOR BESTILLING AV ANNONSER:

Jan Erik Pedersen, Tlf: 901 58 211, janerik@estatemedia.no

Joakim Nessem, Tlf: 958 35 865, joakim@estatemedia.no

Camilla Skouverøe Matheson, Tlf: 995 53 059, camilla@estatemedia.no

Heidi Ringlund, Tlf: 905 07 458, heidir@estatemedia.no

Therese Kjeldstad, Tlf: 982 22 003, therese@estatemedia.no

Katja Normann Ljungblom Tlf: 922 92 157, katja@estatemedia.no

CEO/PARTNER:

Trond Valle, Tlf: 911 23 334, trond@estatemedia.no

FORSIDEFOTO: Illustrasjon: Ekkapop Sittiwantana/Shutterstock.com

LAYOUT OG DESIGN: Blake and Friends, Jonatan Drab

TRYKK:

UnitedPress Poligrafija corporation, Latvia

Copyright: Estate Media AS Opplag: 5 000

ANSVARLIG UTGIVER: Estate Media AS

Rådhusgata 5 0151 Oslo

Tlf: (+47) 23 11 56 00 post@estatemedia.no estatemedia.no

ISSN 1503-559X. Alle rettigheter til formidling av eiendomsartikler tilhører Estate Media AS.

Tillatelse av ansvarlig utgiver kreves ved gjengivelse av artikler og illustrasjoner. Magasinet har ikke ansvar for ikke bestilt materiell.

Vanvittig detaljregulering ødelegger

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Markedet for nye boliger er ikke friskt for tiden. De høye rentene har ført til en bråstopp i etterspørselen, samtidig som utviklernes stadig økte kostnader, i form av byggekostnader og rentekostnader, har bidratt til et kraftig fall i nybyggingen.

Samtidig har det vært fullt trøkk i bruktboligmarkedet i de første månedene av 2025. Resultatet har vært et skyhøyt gap mellom kvadratmeterprisene på nye boliger og bruktboliger.

Men når man dykker dypere inn i tallene, finner man et ekstremt delt nyboligmarked i særlig Oslo. Mens små leiligheter selges som varmt hvetebrød, er det ekstremt mange ledige store leiligheter som ikke blir solgt i de nye prosjektene.

Ravn Wiik Steinsvåg i Plot.ai, som analyserer ny boligmarkedet, sa det rett ut da han var på scenen på Boligdagene:

– Vi trenger ikke flere store tre- og fireromsleiligheter.

Hans poeng er at det bygges for mange leiligheter som boligkjøperne rett og slett ikke har råd til og at det er de små nye leilighetene som selges.

Normalt skulle en slik skjevhet i tilbud og etterspørsel etter et boligprodukt som skiller på antall kvadratmeter og rom løses ved at markedsaktørene justerte tilbudet i takt med etterspørselen. Det vil si at tilbudet av små leiligheter økte, mens man la ut færre store leiligheter for salg. Problemet er at markedet, som ville fikset disse problemene, ikke får anledning til å virke. Politikerne og planmyndighetene har i stedet valgt å detaljregulere hvor mange store og små leiligheter boligprosjektene må ha. Vi har dermed en situasjon som innebærer at man i ett av verdens mest markedsrettede marked for bruktboliger, ikke lar de som sitter nærmest markedet og har kontakt med kundene (boligkjøperne) selv få bestemme boligmiksen i prosjektene. I stedet har folk som sitter langt unna de lokale boligmarkedene og markedskunnskapen bestemt at «ikke mer enn så og så stor prosentandel av boligene i prosjektet kan være under 50 kvadratmeter».

Det er nesten ikke til å tro at det har vært bred enighet om å lage et dysfunksjonelt nyboligmarked via en sentralplanlegging som baserer seg på gode intensjoner, men som ikke tar hensyn til lokale markeder, etterspørsel eller kjøpernes betalingsevner.

Medisinen nyboligmarkedet trenger, er at boligutviklerne får anledning til å selge det kundene vil ha. Ikke at utbyggerne tvinges til å bygge en haug med tre- og fireroms leiligheter som koster mer enn kjøperne kan betale.

En bank som kan eiendom like godt som bank.

Rune Andersson-Egeland, Eiendomsfinansiering

Pareto Bank har lang erfaring med eiendomsfinansiering, og besitter høy kompetanse innenfor områdene som er viktige for utbyggere. Med kunnskap om risiko, markeder og prosesser ser vi løsninger der andre banker stopper opp. Vi lykkes når kundene våre lykkes. Les mer om hvordan vi kan bistå ditt prosjekt på paretobank.no

MARKEDSKOMMENTAR

Utlendingenes fordel

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Mens norske eiendomsselskaper, som ikke er eid av institusjonelle aktører, har eiere som må betale formueskatt, slipper eierne til de utenlandske konkurrentene unna denne skatten. Det får store konsekvenser for både eiere, selskaper og det norske eiendomsmarkedet.

Vi ser allerede et eiendomsmarked i endring som følge av formueskatten. Og kanskje særlig innenfor det segmentet som er hardest presset på lønnsomhet nå, nemlig boligutleie.

En rekke små og mellomstore investorer selger ut sine utleiegårder som følge av dårlig lønnsomhet i utleiesegmentet. En ting er at man i dagens øyeblikksbilde tjener lite på boligutleie som følge av høye rentekostnader. Men det blir langt mer krevende økonomisk når eierne av boliggårdene også skal betale formueskatt hvert år, også når utleiegårdene går med tap og spiser av egenkapitalen.

Resultatet av at mange private utleiere selger utleieboligene sine, er at dette markedet nå endres kraftig. Mange av kjøperne omdanner bygårdene til borettslag og selger unna leilighetene én etter én, noe som gir langt færre valgmuligheter for de som skal leie. I tillegg kommer det nye typer eiere. En representant for et stort internasjonalt fond sa det rett ut på konferansen Boligdagene: De ser muligheter i det norske markedet fordi norske investorer selger som følge av innenlandske skatteregler.

Selvaag-familien solgte nettopp sin utleieboligsatsing til KLP Eiendom med begrunnelsen at eierbeskatningen gjør det uforsvarlig å fortsette eierskapet av ca.1000 utleieboliger.

Når både store og små norske investorer selger utleieleilighetene sine, får vi et marked med langt færre utleieboliger (leiligheter selges en og en) og flere store institusjonelle og utenlandske eiere som leietaker må forholde seg til.

Også i øvrige segmenter vil formueskatten spille inn i eiendomsmarkedene, særlig etter hvert som tiden går. De norske private eierne må ta ut utbytte fra sine eiendomsselskaper for å kunne betale formueskatten, noe som gir mindre rom til investeringer. I tillegg vil de utenlandske og institusjonelle investorene kunne regne hjem sine eiendommer lettere enn det de som skal betale formueskatt kan gjøre. Og med rentes renteseffekt over tid, vil konkurranseevnen til de norske private selskapene bli dårligere og dårligere.

Vi kommer trolig til å se store omveltninger i det norske eiendomsmarkedet i tiden fremover. I hvert fall frem til det skjer endringer i skattebelastningen til eierne.

Bunnsolid e r ø rett ednepaksyngo , keræb r a ftigeløsningerSiden 1945

Stolte tradisjoner. Bærekraftige løsninger.

Bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger er vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945. I dag er vi en av landets største aktører innen utleie, forvaltning og utvikling av fast eiendom.

Vi står fjellstøtt i ethvert marked.

Eiendomsspar er et av Norges ledende eiendomsselskaper og har over 40-års erfaring. Høy kvalitet på eiendommene, førsteklasses beliggenhet, finansiell soliditet og en driftsfilosofi fundert på service og profesjonalitet har gitt oss en sterk og solid posisjon i eiendomsmarkedet.

Les mer på eiendomsspar.no

INNHOLD

LEDER

8 Vanvittig detaljregulering ødelegger

MARKEDSKOMMENTAR

10 Utlendingenes fordel KARRIERE

16 Blir ny daglig leder i Estate Media

18 Blir direktør for Fotografiska Oslo

20 Går fra Fredensborg bolig til Oslobolig

22 Går av som sjef i Selvaag Eiendom

24 Malling henter Swedbanks sjeføkonom – blir ny analysesjef

PORTRETTET

26 Har solgt bygårder for over 20 milliarder

NYHETER

40 Fikseren på Aker Brygge

44 Mismatch i boligmarkedet

48 Muligheter for utlendingene

52 Nå kaster investorene seg over hotellmarkedet

PORTRETTET

Anders Langtind

MISMATCH I BOLIGMARKEDET

Det er de små leilighetene boligkjøperne vil ha

INNHOLD

BYUTVIKLING OG BYROM

54 Dette er byutviklernes favorittområder i utlandet

58 – Mange av de kuleste bygulvene finnes i områder som fortsatt ikke er gentrifisert

60 – Vi har alltid hatt fokus på hva vi kan lære av utviklingen i Oslo

62 – Mine personlige favoritter er Tokyo og Hong Kong

64 – Spesielt Kings Cross og Carlsberg byen hadde gode masterplaner

66 – Jeg kommer ikke unna New York City

68 – Særlig relevant er det med miljøer som ligner våre egne

70 – Har søkt mest mot England

72 Dette grepet kan gjøre området til ett av de kuleste i Oslo

78 Gikk for det uforutsigbare på Tjuvholmen

82 Byrøkter Erling FossenNapoli – «Paradis befolket med djevler»

90 Ildsjeler alfa og omega for Oslobukta

94 – Det vanlige er at man ikke får til torget

98 Kastet ut puber og slitne utesteder – skapte shoppingmekka av de kuleste i Oslo

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Begynner 1. august

Fredrik Loennecken

begynner som ny daglig leder i Estate Media 1. august.

Blir ny daglig leder i Estate Media

Fredrik Loennecken er ansatt som ny daglig leder i Estate Media.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Glen Widing

Fredrik Loennecken kommer sist fra rollen som konserndirektør for abonnement og bruker inntekter i DN Media Group og Dagens Næringsliv, hvor han har vært siden 2018. Før det tilbrakte han nærmere 10 år i det norske mediekonsernet Schibsted, hvor han blant annet jobbet med innovasjon og nye konsepter i Aftenposten, og senere som ansvarlig for abonnementsinntekter i bedriftsmarkedet (B2B) i Schibsted Norge.

– Jeg gleder meg stort til å begynne i Estate Media og videreutvikle selskapet sammen med et dyktig og dedikert team. Selskapet har en unik markedsposisjon, en tydelig ambisjon og en sterk gründerkultur. Det er et utrolig spennende oppdrag å bygge videre på dette sammen med ledelsen og resten av organisasjon, og å fortsette å skape verdi og utvikle partnerskap i en viktig bransje som nå også gjennomgår en rask teknologisk utvikling, sier Fredrik Loennecken.

– RETT MANN PÅ RETT PLASS

Fredrik Loennecken tiltrer sin nye stilling 1. august og etterfølger Trond Valle, som tidligere har meddelt at han forlater selskapet for å fokusere på sine egne investeringer.

– Vi er svært glade for å ønske Fredrik Loennecken velkommen som ny daglig leder. Han har både solid erfaring med det vi trenger på forretningssiden med fokus på kunde, utvikling og analyse, god redaksjonell forståelse og en sterk lederprofil. Styret er overbevist om at han er den rette personen til å ta Estate Media til neste nivå, sier Ann Henriksson, styreleder i Estate Media og den som har ledet rekrutteringsprosessen i løpet av våren.

Estate Media ble grunnlagt i år 2000 og er det ledende medieselskapet innen næringseiendom i Norge og med en sterk posisjon i det danske markedet. Siden 2020 har Estate Media vært eid av det svenske medieselskapet Bonnier News Business, som eies av Bonnier News. De utgir blant annet Fastighetsnytt og Dagens Industri i Sverige.

Les mer her

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Blir direktør for Fotografiska Oslo

Jane Throndsen skal lede storsatsingen Fotografiska på Deich i Oslo.

2028

Jane Throndsen skal lede Fotografiska, som åpner i 2028.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Foto: Lars Petter Pettersen

– Vi er overbevist om at Jane Throndsen, i tett samarbeid med det norske fotomiljøet, vil kunne realisere Fotografiskas visjon: Å skape et kulturelt samlingspunkt og uforglemmelige publikumsopplevelser, sier Harald Møller, styreleder i Møller Eiendom og initiativtaker til å få Fotografiska til Norge, og i tillegg en lidenskapelig fotosamler.

Det var 150 norske og internasjonale søkere til stillingen. Jane Throndsen får ansvaret for å bygge opp Fotografiska Oslo – en ny storstue for fotokunst i hjertet av hovedstaden. – Jeg er glad for å ønske Jane velkommen som direktør for Fotografiska Oslo. Hennes lederskap, visjon og dype forståelse for fotografi vil være avgjørende for å etablere Fotografiska som et dynamisk og inkluderende kulturrom – i hjertet av Norge. Med Oslos rike kreative landskap markerer dette et spennende nytt kapittel i vår globale reise for å feire og dele fotografiets kraft, sier Bárbara Garcia, CEO for Fotografiska.

Fotografiska er en verdensledende aktør innen moderne fotografi med et internasjonalt nettverk av museer i Stockholm, Berlin, Shanghai og Tallin.

ÆREFRYKT

– Jeg er stolt over tilliten og går til oppgaven med ærefrykt – men mest av alt med glede. Dette er en unik mulighet til å bygge opp et museum fra bunnen av, både kunstnerisk og kommersielt, i tett samarbeid med det internasjonale Fotografiska

teamet. Og det å få jobbe med Team Møller blir fantastisk. De har store drømmer, klare visjoner – og evnen til å gjennomføre. Jeg jubler over å få jobbe med fotografer igjen og bidra til å skape en ny kulturinstitusjon i Oslo, sier Jane Throndsen, som ser frem til samarbeidet med det norske fotokunstmiljøet.

Deich, skal forvandles til et levende kulturhus. Med sine 14.000 kvadratmeter vil Deich romme Fotografiska Oslo, flere restauranter, uteserveringer og møteplasser.

– Oslo er en kulturby på frammarsj. Fotografiska vil passe perfekt inn i byens levende kunst- og kulturliv. Etableringen betyr at norske fotografer får en sterkere global plattform, samtidig som store internasjonale navn trekkes til Oslo, sier Møller.

Lav risiko skal lønne seg

Eiendomskreditt er en forutsigbar finansieringspartner for profesjonelle aktører. Vi bidrar med finansiering til næringsbygg, utleieeiendom og fellesgjeld til borettslag. Med 64 eierbanker over hele landet kan vi tilby ekstra konkurransedyktige vilkår.

Vi forstår verdien av tette relasjoner og god oppfølging. Derfor har alle våre kunder én fast kontaktperson. Vi vet også at tid er en viktig faktor. I Eiendomskreditt er det kort intern beslutningsvei, som gjør at vi kan ta raske avgjørelser.

Derfor tilbyr vi gode rentevilkår på næringslån og grønne lån til kunder med lav risiko. Odd-AndréOverøie

Ta kontakt for å høre hva vi kan gjøre for deg.

eiendomskreditt.no

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Ny jobb

Stian Eide Myhre begynner i Oslobolig.

Går fra Fredensborg bolig til Oslobolig

Etter seks år i Fredensborg Bolig tar Stian Eide Myhre fatt på nye utfordringer i Oslobolig.

Av: Glen Widing

Foto: Torbs Media

Selskapet Oslobolig, som eies av Oslo kommune, Obos, Bane NOR Eiendom og Nrep, har ifølge en pressemelding som mål å hjelpe flere folk med vanlig inntekt inn på boligmarkedet i Oslo.

Til å lede dette arbeidet ansetter de Stian Eide Myhre som daglig leder.

– Etableringsutfordringene i Oslos boligmarked er blitt et økende samfunnsproblem. Det er ingen enkelttiltak eller aktør alene som kan løse uføret, og her må flere bidra. Oslobolig er tuftet på et nyskapende offentlig-privat samarbeid og med solide eiere i en posisjon til å utgjøre en forskjell i morgendagens boligmarked, sier han.

Eide Myhre har tidligere erfaring fra Aker Property, men har de seneste seks årene vært i Fredensborg Bolig. Der har han ledet utviklingen av deres Leie til Eie-konsept, og arbeidet med standardisering av kontraktene som gjelder boligkjøpsmodeller.

– Jeg har sett hvilken effekt slike boligkjøpsmodeller kan ha for den enkelte. Fremover blir en av oppgavene å bidra til skalering og økt effekt av boligkjøpsmodeller og Osloboligs tilbud. Jeg ser frem til å lede an i utviklingen av Oslobolig, sier han

KJØPER STADIG FLERE BOLIGER

Siden oppstart har selskapet kjøpt over 120 leiligheter, hvorav 90 av dem er solgt videre gjennom deres spleisemodell. Selskapet spår at de vil passere over 150 kjøpte boliger i sommer. Bare hittil i år har de inngått avtale om kjøp av flere enn 40 leiligheter, og er i dialog om flere prosjekter.

Oslobolig ble etablert i 2022 med et tydelig samfunnsoppdrag om å hjelpe flere folk med vanlig inntekt inn i boligmarkedet i Oslo. Målet er å hjelpe 1.000 personer inn i boligmarkedet innen 2029. Oslobolig samarbeider med flere av de store boligutviklerne.

Breddekunnskap og spisskompetanse

Med et bredt team av spesialister dekker vi alle områder innenfor eiendomsbransjen.

Vi har et av landets største eiendomsmiljøer, og gjennom CMS er vi en del av Europas største eiendomsteam.

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Cecilie H Martinsen.

Går av som sjef i Selvaag Eiendom

Etter åtte år i stillingen som adm. direktør i Selvaag Eiendom, går Cecilie H. Martinsen av.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Selvaag Eiendom

Cecilie H. Martinsen har ledet selskapet siden februar 2017, og har blant annet tatt selskapet inn i lager- og logistikksegmentet gjennom kjøp av tre sentralt beliggende eiendommer i Oslo området. Hun har også utvidet satsingen på handelslokaler gjennom flere investeringer og utvikling av bygulvet på Løren.

Ett av hennes største prosjekter har vært kjøp og omregulering av Dronningens gate 13 i Kvadraturen. Eiendommen skal gjennom en større rehabilitering, og ferdigstilles i begynnelsen av 2027. Her blir det både utadrettet virksomhet, kontor og et levende byrom.

NYE UTFORDRINGER

– Jeg har hatt åtte spennende og lærerike år i Selvaag Eiendom, og er stolt av det vi har fått til sammen. Nå er tiden inne for å søke nye utfordringer, sier

Cecilie H. Martinsen.

– Vi er svært takknemlige for innsatsen Cecilie har lagt ned i utviklingen av selskapet. Hun har styrket

Selvaag Eiendom på en rekke områder, og vil særlig bli husket for utviklingen i Dronningens gate. Det er et flott prosjekt, sier styreleder Frederik Selvaag. Han vil lede selskapet til ny leder er ansatt. Selvaag Eiendom er Selvaag-konsernets eiendomsselskap, som eier og driver kontorer, lager/logistikk, bygulv og parkering.

Slutter

Mye skal på plass mellom planlegging og innflytting.

Energi og fiber for eksempel.

Å utvikle eiendom tar tid. Fra planlegging til første spadetak. Fra bygget er reist til innflytting. Med Lyse som partner, får du ett kontaktpunkt for all leveranse av energi og teknologitjenester gjennom hele prosessen. Vi tenker langsiktig og opptrer forutsigbart - til glede for både utviklere, brukere av byggene og ESG- regnskapet. Ren energi fra fornybar vannkraft kommer nemlig ikke av seg selv. Det er noe vi har utviklet gjennom en over 100 år lang og stolt historie.

lyse.no/boligselskap/utbygger

KARRIERE

Hva skjer i eiendoms bransjen akkurat nå?

Malling henter Swedbanks sjeføkonom – blir ny analysesjef

– En stjernesignering og et sterkt signal til markedet, sier Mallings adm. direktør Anders Berggren.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Malling & Co

Malling & Co har ansatt Kjetil Martinsen som ny analysesjef. Han kommer fra Swedbank, hvor han i flere år har vært sjeføkonom og leder for Swedbanks avdeling for kreditt- og makroanalyse. Han tar over for Haakon Ødegaard, som blir ny leder for selskapets transaksjonsavdeling.

– Vi er alltid på jakt etter de beste hodene. Med Kjetil Martinsen på laget styrker og befester vi vår posisjon som det ledende analysemiljøet i eiendomsbransjen. Martinsen har betydelig erfaring fra

bank og besitter en makro- og markedsinnsikt som vil ha stor verdi for oss og våre kunder, sier Berggren. Berggren forteller at de grundige og gode analysene er fundament for «alt» selskapet gjør av rådgivning, både i forbindelse med transaksjoner, utvikling og utleie av næringseiendommer. De siste 15 årene har Malling bygget opp landets største, og etter egen mening, ledende fagmiljø for analyse, verdsettelse og rådgivning innen næringseiendom. Selskapet er én av fire divisjoner i Eiendomshuset Malling & Co og består i dag av 15 fulltidsansatte, hvor Kjetil Martinsen skal lede avdelingen for analyse. – Dette er en stjernesignering og et sterkt signal til markedet om våre ambisjoner. Det var et knallsterkt felt av kandidater i rekrutteringsprosessen,

Analyseteamet klart

Påtroppende leder for Mallings divisjon for verdivurdering, rådgivning og analys, Andreas Staubo Boasson (tv), ny analysesjef Kjetil Martinsen og adm. direktør Anders Berggren.

hvor Kjetil gikk seirende ut. Rekrutteringen er en bekreftelse på at vi har opparbeidet oss en ledende posisjon og at vi nå er attraktive blant finansmarkedets aller fremste kandidater. Det er helt sentralt for Malling å ha det ledende analysemiljøet og derfor er dette en svært viktig signering for oss, sier Berggren.

TUNGT ANALYSEFOKUS

Det var Mallings tunge fokus på analyse, som var én av de viktigste grunnene til at Kjetil Martinsen ønsket seg til eiendomshuset.

– De siste fem årene har virkelig understreket verdien av gode analyser for eiendomsmarkedet. Sammen med mine nye kollegaer skal vi koble sammen globale utviklingstrekk med utviklingen i norsk økonomi og knytte det enda tettere til faktorene som påvirker markedet for næringseiendom direkte. Jeg tror at min erfaring fra bank med kredittog makroanalyser vil bidra til å ytterligere forsterke

Mallings analysearbeid. Makro og markeder har definitivt en viktig plass i næringseiendom og jeg gleder meg derfor til å bli en del av et sterkt fagmiljø, hvor viktigheten av godt analysearbeid holdes høyt, sier Martinsen, som samtidig takker for mange fine år i Swedbank.

– Det har vært en lærerik og fin tid, sier Martinsen. Påtroppende leder av Mallings divisjon for verdivurdering, rådgivning og analyse, Andreas Staubo Boasson, er også svært fornøyd med å få Martinsen med på laget.

– Dette er en rekruttering fra øverste hylle, og vi er veldig glade for å få Kjetil Martinsen med oss som analysesjef. Sammen med Kjetil og resten av teamet skal vi revitalisere og modernisere vårt analyse- og rådgivningsprodukt. Slik skal vi opprettholde og forsterke vår ledende posisjon, samt sikre at vi har de beste forutsetninger for å levere rådgivning av høyeste kvalitet til våre kunder, avslutter Staubo Boasson.

PORTRETTET: ANDERS LANGTIND

Har solgt bygårder for over

20 milliarder

Han fikk hovedoppslaget i VGs papirutgave, har rast gjennom et råttent gulv på visning, og har sunget med artisten Dagny. Anders Langtind er en av Norges råeste eiendomsmeglere.

Av: Tore Årdal

Foto: Martin Rustad Johansen

Det var til og med et par som byttet en bygård

på Grünerløkka med en treroms leilighet på

Hovseter.

ANDERS LANGTIND

Viktigste arbeidsredskap

Anders Langtind anslår at han bruker halve arbeidsdagen i telefonen.

Det er vanskelig å finne parkering øverst på Grünerløkka, derfor setter Anders Langtind sin kaffe latte-fargede Porsche inne på plassen til Paulus kirke – rett ved et skilt som forteller at parkering kun kan skje med tillatelse fra kirkevergen.

– Har du tillatelse? spør vi.

– Ja, absolutt. Jeg er dypt troende, og kan gjøre som jeg vil, svarer Langtind, men må senere bekjenne at han har norsk rekord i parkeringsbøter.

GAME CHANGER

Vi står utenfor bygården Thorvald Meyers gate 27, som ble en game changer for Langtind i 2004, rett etter at PrivatMegleren hadde åpnet. Han ble spurt om å selge en eiendom på Grünerløkka på vegne av en dame, og antok at det var en leilighet, men så viste det seg å være hele gården. Frem til da hadde han kun solgt boliger.

Dette var på et tidspunkt da det var leieregulering og mange tidsubestemte leiekontrakter, mens flere beboere ikke hadde kontrakt i det hele tatt. Salg av hele bygårder var et sjeldent fenomen.

Langtind tar pekefingeren i munnen, og holder den deretter i luften for å vise oss hvordan det var å sette en prisantydning.

Snittprisen på leiligheter på Grünerløkka var da 15-20.000 kroner per kvadratmeter. Samtidig var gården litt sliten, derfor estimerte han den til 20 millioner kroner, noe damen var veldig fornøyd med.

VAR LITT STARSTRUCK

– Jeg ringte Karl Moursund i Privatbanken, og spurte om jeg kunne få hjelp med å selge bygården.

Han ba meg om å sende prospektet, så skulle han distribuere det til et utvalg potensielle kunder, forteller Langtind.

Han hadde satt opp visning kl. 12-13, og dro ned en halvtime før. Utenfor Thorvald Meyers gate 27 ventet det en overraskelse.

– Man hører om personer som kjenner alle, men Karl Moursund kjente virkelig alle. Og han hadde gitt beskjed om at det var visning kl. 11.30-12.30, altså en halvtime før tiden. Det stod 30 personer utenfor gården og ventet. Dette var første gang jeg møtte Pål Georg Gundersen og Edgar Haugen. Lasse Damsund, Stig Atle Johnsen i Mosking og Jan Spandow (Spabo, journ. anm.) var der også. Jeg hadde jo lest om dem, og var litt starstruck.

FULLT BUDKAOS

Langtind hadde satt prisantydningen altfor lavt. Samme dag kom det inn bud på 20 millioner, og han begynte datidens møysommelige arbeid med å ringe rundt til alle de rundt 40 personene på interessentlisten.

Det ble fullt budkaos, og dagen etter var gården solgt for 32,5 millioner. Langtind selv kunne cashe inn en provisjon på 600.000 kroner. Ikke rart at dette ble en snakkis i meglerbransjen.

Historien var så god, at den ble også ble snakkis over hele landet. Privatmegleren hadde nettopp åpnet kontor i Drøbak, og Bent Norderhaug der hadde invitert venner til middag. Der ble det snakk om denne megleren som hadde tjent så mye på et bygårdssalg, og en av gjestene lyttet ekstra godt, for han var nyhetssjef i VG. Dagen etter ringte han Langtind, og lurte på om de kunne skrive en sak om salget.

FORSIDEN PÅ VG

– Jeg møtte en journalist her vi står nå, og pekte på bygården mens fotografen tok bilder, forteller Langtind.

Den påfølgende dagen var han innom en bensinstasjon, og så bilde av seg selv på forsiden av VG. – Da begynte det å ringe. Det ble en ekstrem spin off av VG-saken. I de tre neste årene solgte jeg 15 boliggårder i året. Det hadde ikke vært noe god butikk å eie bygårdene. Det var til og med et par som byttet en bygård på Grünerløkka med en treroms leilighet på Hovseter, forteller Langtind.

Gjennom salget av Thorvald Meyers gate 27 skapte han en relasjon til alle interessentene, deriblant Edgar Haugen, som kjøpte den nevnte gården.

– De kommende tre årene ringte Edgar meg hver morgen klokka åtte, og spurte om det var noen ledige bygårder. Han kjøpte masse. Han og Lasse Damsund. Jeg er innom Edgar på Ensjø hver jul med en flaske vin, og da mimrer vi om denne tiden, forteller han.

Det er ingen annen bydel i Oslo hvor Langtind har solgt så mange bygårder som på Grünerløkka.

Han anslår det til 30-40 stykker.

– Hva er totalsummen på alle bygårdene du har solgt?

– Det er i alle fall over 20 milliarder.

LIKER LIVSSTILEN

Vi går inn på cafeen til W. B Samson, som nå utgjør størstedelen av førsteetasjen til gården. Langtind bestiller en dobbel cappuccino og et stykke sitronkake, som er så god at han ender opp med å kjøpe med seg en hel kake hjem. Vi setter oss ved et bord som vender ut mot Thorvald Meyers gate. Han synes det er emosjonelt bare å kjøre forbi gården, og nå sitter han altså inne i den.

– Det kommer mange minner, og tenker jo litt tilbake på hvor mye som har skjedd siden den tid. Det var vært både opp- og nedturer i markedet, svarer han.

– Hvordan har det vært å kombinere meglerjobben med familieliv?

¬– Jeg har dessverre vært mye borte i barnas oppvekst, spesielt i helgene. For eksempel har det ikke vært en problemstilling å kjøpe hytte. Det har vært utfordrende og en påkjenning for Annette, men hun visste hva hun giftet seg med. Barna har vent seg til det på en litt rar måte.

– Jeg vet det høres ut som en klisjé, men å være megler er en livsstil, og den liker jeg, selv om det er mange som hopper av. Det er ikke mange igjen fra den tiden jeg begynte.

Det var her det startet Salget av bygården Thorvald Meyers gate 27 på Grünerløkka satte virkelig fart på karrieren til Anders Langtind.

ANDERS LANGTIND

• Født i 1972, oppvokst i Singapore og Sandefjord

• Gift, og har tre barn

• Eiendomsmegler MNEF ved EiendomsMegler 1 SREiendom avd. Ullevål

• Begynte i PrivatMegleren Ullevål i 2004

• Har tidligere jobbet i DNB Eiendomsmegling og før det USBL

• Utdanning: Bachelor i eiendomsmegling fra BI Oslo

«Det ble en ekstrem spin off av VG-saken.

I de tre neste årene solgte jeg

ANDERS LANGTIND

Jeg er innom Edgar (Haugen) på Ensjø hver jul med en flaske vin, og da mimrer vi om denne tiden.

ANDERS LANGTIND

FLYTTET TIL SINGAPORE

Langtind ble født i Sandefjord, men da han var fire år, flyttet familien til Singapore. Faren jobbet i den lokale bedriften Jotun, og han fikk oppgaven med å bygge opp de første malingfabrikkene i SørøstAsia. For Langtind ble det skolestart i Singapore som 5-åring, men etter tre år i landet var det tilbake til Sandefjord og første klasse på skole der. Så ble det Singapore igjen noen år, Sandefjord gjennom ungdomsskolen, og deretter tilbake til øy- og bystaten.

– Etter videregående dro jeg hjem alene. Jeg savnet Norge, for vi var her mye om sommeren og i juleferiene.

– Hvordan tror du all flyttingen har påvirket deg?

– Det har nok formet meg veldig mye. Du blir profesjonell på å være ny på skolen, må tilpasse deg for å passe inn, og blir dermed veldig diplomatisk. Det var nok vanskeligere å komme hjem, for i Singapore var det uniform på skolen, og lettere å passe inn. Jeg tror mobbingen på skolene i Norge hadde blitt halvert hvis det ble innført uniform. Jeg er nok også blitt mer utadvendt fordi jeg byttet skole ofte. – Hva slags forhold har du til Singapore i dag?

– Jeg elsker det. Vi var der for 3-4 år siden, alle oss fem i familien, og de syntes det var fantastisk. Vi skal tilbake dit i høst. Min eldste datter tar utdannelse ved CBS (Copenhagen Business School, journ. anm.) i København, og nå er hun på utveksling i Singapore. Det varmer et pappahjerte.

BLE LAGT MERKE TIL

Langtind tok eiendomsmeglerstudiet på BI, og fikk mot slutten jobb som visningsassistent i helgene hos USBL. Etterpå ble det fast jobb som megler der, inntil han kom inn i DNB, som da skulle bygge opp eiendomsmeglervirksomheten.

– Jeg skjønte veldig fort at hvis du jobbet litt ekstra, så solgte du mye mer. I begynnelsen jobbet jeg fra åtte om morgenen til ni-ti på kvelden, og det ble lagt merke til. Jeg solgte mye. Da gjorde imidlertid DNB den feilen å ansette den beste megleren som sjef. Jeg ble leder for kontorene i Asker, Bærum og Buskerud, forteller han.

Da var Langtind 28 år, og hadde ingen ledererfaring.

– Det var ikke så gøy, og det sa jeg fra om. Jeg savnet også kontakten med kundene. Da fikk jeg ansvaret for et utvalg kontorer i Oslo i stedet. Det var mer selvgående kontorer, og så fikk jeg tid til å selge litt ved siden av.

EN HELT NY STANDARD

I DNB jobbet Langtind tett på Robert Fauske og Christian Berg, som startet PrivatMegleren, og de ville ha med den tidligere kollegaen sin i teamet.

– Jeg husker at Robert ringte meg da jeg var på flyplassen i Malaga, og jeg svarte at jeg er med. De skulle blinke seg mer inn mot high end-boligene, derfor måtte vi ha gode prospekter og store annonser. Dette var noe helt nytt, for da var et prospekt ofte fire sammenstiftede ark.

I DNB tok han bilder med sitt eget kamera, og gikk den korte turen fra kontoret i Kongens gate til Steen & Strøm Magasin. Der fikk han kopier av bildene, som han klistret på arkene. Standarden i PrivatMegleren var en helt annen.

PROSPEKT SÅ UT SOM EN KATALOG

Det første salgsoppdraget var et hus på Bekkestua. Der stod Langtind med et prospekt med utseende som en katalog, mens de oppmøtte lurte på hva dette var for noe. Jobbet han i et reklamebyrå? Kunne de ta med seg katalogen, eller måtte de legge den fra seg igjen?

Lykke på Løkka

Det er ingen annen bydel i Oslo hvor Langtind har solgt så mange bygårder som på Grünerløkka.

– De som kjøpte huset, ble så imponert over presentasjonen at jeg fikk selge deres hus også. Så solgte jeg leiligheten til de som kjøpte dette huset. Det ble totalt 11 ledd bak det første salget. Det var helt vilt. PrivatMegleren gikk bra, og i 2007 klarte gründerne å få med seg luksusmegleren Miguel Sørholt. – Det var et eventyr for oss å få med Miguel. Han fikk eierskap i holdingselskapet, mot at han åpnet seks kontorer første året. Da tok det av for alvor. Miguel fikk dyttet dette et godt steg videre. For en elektrisk og morsom fyr!

DEN VERSTE BYGÅRDEN

Du behøver ikke å lure på om Anders Langtind har opplevd mye rart som eiendomsmegler, og spesielt gjennom salgene av bygårdene. La oss ta den verste først. Det var en bygård i Drammensveien som selgeren sa var så jævlig, at det ikke var aktuelt med visning. Langtind forteller at det var så mye hussopp der, at halvparten av bærebjelkene var falt ned. Og så var det dette med søppel.

– Det var Kiwi-poser med avfall og bokser med rester av joikaboller. Så kom vi til et troferom, hvor

Klokkemann

Langtind kunne ha kjøpt en langt dyrere klokke, men har gått for en Omega Swatch som er kulere enn den er kostbar.

Jeg skjønte veldig fort at hvis du jobbet litt ekstra, så solgte du mye mer.

ANDERS

LANGTIND

en åpenbart jeger hadde omtrent 100 våpen. Vi ringte politiet, og om de har treg responstid andre steder, tok det bare 10 minutter før de kom. De bar og de bar, forteller Langtind.

Som om det ikke var nok; i bygården hadde det bodd en eldre mann med inkonstinens, og han hadde kastet de brukte bleiene inn i ett av rommene. Dette ble for mye for den daglige lederen i det som senere er blitt et betydelig eiendomsselskap. Han spydde utover gulvet.

Men visningen var ennå ikke slutt. På loftet raste Langtind gjennom det råtne gulvet, og ble hengende etter armene. Han måtte bli dratt opp for å komme seg løs.

SELGER OGSÅ BOLIGER

Til tross for slike episoder; Langtind elsker visninger, og synes en dag uten er meningsløs. I tillegg til bygårder, selger han også enkeltboliger. Når vi møter ham, har han både en enebolig til 65 millioner og en leilighet til 4 millioner til salgs.

– Det er viktig å ha pulsen i boligmarkedet. Det er nødvendig for å forstå både bygårdsmarkedet og helheten.

– Hvorfor er du så glad i visninger?

Det er jo menneskene. Jeg er en menneskeperson. Jeg kan begynne å prate med folk i en butikk. Barna mine synes det kan være litt slitsomt.

HALVE ARBEIDSDAGEN I TELEFON

Før vi kjører til Grünerløkka, møter vi Langtind på kontoret til EiendomsMegler 1like ved Ullevål stadion. Han sitter sentralt i det åpne kontorlandskapet, ser oss umiddelbart, strekker den ene armen i været for å hilse, og snur seg mot skrivebordet igjen for å avslutte en av de utallige telefon samtalene han har gjennom året. Men så

er det ikke lenge før han står smilende foran oss i blå dress med Eiendomsmeglerforbundets pin på jakkeslaget, hvit skjorte, stripete slips, sorte sko og et fast grep om mobiltelfonen. På venstre håndledd kunne han hatt en langt dyrere klokke, men han har gått for en Omega Swatch som er kulere enn den er kostbar.

Langtind anslår at han bruker halve arbeidsdagen i telefonen, og viser oss loggen over anropene.

– Det er mange tapte anrop her, sier han mens tommelen sveiper nedover.

– Men det er ikke alle jeg må snakke med på Sånn som han her, han lurer bare på hvordan markedet er, så han kan jeg ringe senere. Men det er klart; telefonen er mitt viktigste arbeidsredskap.

SPARKET OPP DØREN

Blant de mange bygårdene Langtind har solgt til Edgar Haugen, er tre naboeiendommer i Søndre gate nederst på Grünerløkka. I den ene, der hvor restauranten Delicatessen ligger i dag, var det opprinnelig en møbelbutikk. Gården hadde stått tom en stund, og blitt okkupert. Det var kaldt, og okkupantene hadde fyrt opp bål i første etasje. Ilden hadde spist seg gjennom to tak, og Langtind hadde på forhånd advart Haugen om at eiendommen ikke så bra ut.

– Da jeg stod i tredje etasje sammen med Edgar og så gjennom de brente hullene, sa han; dette ikke var så gærent, jeg tar den.

En annen historie Langtind ikke glemmer, er da en dør inne i en tom bygård var låst. Han var på visning med eiendomsinvestoren Bjarne Samuelsen, som sparket opp døren. Da hørte de en stemme som brølte «Ka i helvete».

– Ut av døren kom verdens største nordlending. I rosa slåbrok.

9 raske

Hva var din første jobb?

– På ungdomsskolen i Sandefjord syklet jeg med avisene i helgene.

– Din første bolig?

– En leilighet på 30 kvadratmeter i Bjørn Farmanns gate 16 på Skillebekk i 1996. Jeg betalte 300.000, og i dag går den vel for mellom 4,2 og 4,2 millioner.

– Hva leser du?

– Jeg leser ikke så mye, men når jeg først gjør det, er det bladet Alt om Fiske. Jeg driver med alt mulig fiske, og spesielt laksefiske.

Hva er din beste fiskeskrøne?

– Det må være om en kompis av meg, som fikk en laks på 15-16 kilo da vi var en vennegjeng i Alta. Da vi skulle hjelpe ham med å veie den, så jeg at han dro i hoven, slik at vekta viste 19,5 kilo. Han tror fremdeles av fisken var så tung.

– Hva hører du på?

– For det aller meste norsk musikk. Sondre Justad. Karpe. Og så er jeg skikkelig fan av Dagny, svarer Langtind, som også viser oss en video fra da han sang sammen med Dagny under et arrangement i regi av EiendomsMegler 1.

Hva irriterer deg?

– Uetterrettelighet. Hvis det er hundre transaksjoner i løpet av et år, er det alltid én kjøper som skaper problemer på en eller annen måte. Husk at mange selgere er i en sårbar situasjon, enten de er blitt skilt eller at det har vært dødsfall i familien.

– Hva blir du i godt humør av?

– Det aller meste. Jeg er generelt i godt humør.

– Hva er din beste matopplevelse?

– Chilikrabbe på Westlake i Singapore.

Favorittreisemål?

– Jeg er så heldig at jeg har vært ekstremt mange steder, men jeg må si Kenya. Jeg vil spesielt trekke frem menneskene der, men også naturen. Vi har vært der hvert år de siste fire årene.

Ombruk til begjær

Det historiske biblioteksbygget på Hammersborg rommer 100 år med kulturhistorie. Gjennom grundig ombrukskartlegging i samarbeid med Byantikvaren sikrer vi at viktig kulturarv tas vare på.

Historien får nytt liv i nye formater når Deich åpner som Oslos nye fotohus i 2028.

Fikseren på Aker Brygge

Arnfinn har taushetsplikt på flere av jobbene han utfører på Aker Brygge.

Men conciergen røper at da han skulle hjelpe en beboer der å flytte, måtte han først hjelpe med å flytte klientens kone et helt annet sted.

Av: Tore Årdal

Foto: Glen Widing

– Dette er det tøffeste kontoret som finnes, sier concierge Arnfinn når han tar i mot oss i det lille tårnhuset ved Latter som tidligere var porten inn til Akers mekaniske verksted på Aker Brygge.

– Det var lønningskontor her for de ansatte på verkstedet, og det kommer nå og da innom tidligere arbeidere og spør om jeg har lønn til dem, smiler den blide nordlendingen.

JOBBET SOM ELEKTRIKER

Han var opprinnelig elektriker i Bodø, og jobbet mye på flyplassen der, men da arbeidet tok slutt, ble han stuer hos SAS på samme flyplass.

– Jeg flyttet til Oslo i 1992, og søkte om å få franchise-avtale på en Narvesen-kiosk. Min bror drev en kiosk på Veitvet, og han kunne lære meg drift, forteller han.

Arnfinn drev først Narvesen-kiosk på Vestbanen, men inntekten derfra dekket ikke engang leiligheten

han hadde leid på Røa. Dette fortalte han til kontaktpersonen i Narvesen som deretter ga ham avtale om å drive kiosken på Aker Brygge. Der jobbet han sykt mye, og tok aldri ferie, noe som ga svært hyggelige tall i regnskapene.

FLYTTET TIL AKER BRYGGE

I tillegg kjøpte Arnfinn seg en leilighet på Aker Brygge – rett over der kiosken lå. Han ville ha det som de gamle kjøpmennene; å bo rett over handelslokalene. Kvadratmeterprisen på leiligheter der var svært hyggelig da.

– Jeg ble kjent med alle som bodde på Aker Brygge, og etter hvert begynte folk å komme innom kiosken for å få hjelp til forskjellige ting. Heve setehøyden på en sykkel. Hjelpe eldre folk med data eller telefon. Jeg har alltid vært handy, så jeg har ikke problemer med å fikse ting, forteller han.

Figur i appen

Arnfinn ble frontfigur for concierge-tjenesten til Norwegian Property på Aker Brygge.

BLE FIGUR I EN APP

Da Norwegian Property skulle re-brande Aker Brygge etter ombyggingen, utviklet de appen «Din Aker Brygge» med mål om å kunne tilby en relevant tjeneste for «bryggefolket», som også skulle øke attraktiviteten av området for kontorbrukere, beboere og besøkende – og gi de en fordel av å være en del av bydelen. Appens funksjoner hadde fokus på en enklere hverdag, nye oppdagelser og siste nytt på Aker Brygge. En av disse funksjonene var concierge-chatten, der folk kunne sende forespørsler til alle butikkene og restaurantene samlet, enten du skal kjøpe en gave eller booke et bord.

Arnfinn, som nå var godt kjent for å fikse ting, ble spurt om å være frontfigur for concierge-tjenesten. Det sa han ja til.

– Norwegian Property har vært veldig rause med å bygge opp navnet mitt. Det var også artig at jeg ble en figur i appen.

RINGTE HELE DØGNET

I begynnelsen fikk han telefoner hele døgnet; også på natta av folk som ville ha levert mat til båten sin. Far en travel hverdag med opptil 2.000 kunder om dagen i Narvesen-kiosken, startet han i 2017 egen virksomhet som concierge.

Når Estate Magasin møter Arnfinn kl. 10 en tirsdag formiddag i mai, har det allerede vært fem turister og banket på døren hans. De har sett det gullfargede skiltet med teksten CONCIERGE ARNFINN på utsiden av tårnhuset, og lurer blant annet på om han kan fortelle dem veien til Slottet.

– Jeg gjør mye som jeg ikke kan ta betalt for, men jeg liker jo å hjelpe og være hyggelig med folk.

RIGGER TIL JUL

Mye av arbeidsdagene hans går med til oppdrag for senteret på Aker Brygge og butikkene der. Eksempelvis er riggingen til jul en omfattende oppgave. Han viser oss også pynten han har hengt over Holmens gate nå til sommeren.

Vi går videre inn i senteret til motebutikken You and I, som er det siste store prosjektet til Arnfinn. Her har han fikset hyller, bygget disk og skap, malt og gjort litt småtteri.

– Å jeg tenkte akkurat på deg. Vi skulle gjerne hengt opp den der, sier damen bak disken, og medgir at hun skulle hatt en fikser som Arnfinn på fritiden også.

FIKSER LEILIGHETER FØR SALG

Han har også oppdrag fra kontorleietakerne på Aker Brygge, enten det er å hente kaker eller rigge til et lydanlegg til et arrangement. Og så er det både store og små oppdrag for folk som bor på Aker Brygge og de senere år også på Tjuvholmen.

Fikser

Arnfinn hjelper både beboere og næringsdrivende på Aker Brygge. Her sammen med de som driver motebutikken You and I.

– Det er jo mange historier, men jeg har taushetsplikt på flere av oppdragene. Uten da å nevne navn, var det en mann her som skulle flytte, og har lurte på om jeg kunne hjelpe ham med det. Men først måtte jeg hjelpe ham med å flytte kona hans et helt annet sted, smiler Arnfinn.

Fiksing av dyre leiligheter før salg på Tjuvholmen er for øvrig blitt ett av arbeidsfeltene.

MANGE ELDRE TRENGER HJELP

Da han flyttet til Aker Brygge, var det mange av beboerne som kunne ha vært foreldrene hans. Nå er disse i 80- og 90-årene. Mange av dem trenger hjelp, og Arnfinn passer på dem.

– Jeg bruker å spørre gamle damer om jeg skal ta med søpla på vei ut, og jeg gir beskjed til pårørende eller kommunen hvis jeg ser at noen ikke har spist eller ser syke ut.

– Mange trenger hjelp med fjernkontrollen til TV. Når du er 90 år, er det ikke så lett. En gang hjalp jeg også en mann med å lære seg Netflix. Han følte seg utenfor når han satt sammen med andre eldre, og de snakket om hva de hadde sett på Netflix. Nå

ville han også begynne å se på det. Han var veldig fornøyd, men han ringte meg igjen og trengte mer hjelp. Han hadde begynt å se på Yellowstone, og hadde sovnet etter andre episode, og nå var den plutselig på episode åtte. Han lurte på hvordan han skulle komme tilbake, forteller han.

IKKE ALT HAN KAN TA BETALT FOR – Med eldrebølgen som kommer nå, kunne du kanskje ha skalert opp virksomheten til å omfatte et større geografisk område?

– Det er det mange som har sagt til meg, men igjen; det er ikke alt jeg kan ta betalt for. Og man tjener ikke mye på å bære kaker, levere skjorter eller julegaver. Det avgjørende for meg, er at jeg er handy og utfører alt det praktiske selv.

– Jeg tjente mye mer i kiosken. Der kunne jeg selge for en halv million på 17. mai. Men det er artigere å være concierge. Jeg føler meg litt som Narvestad, og har en artig tone med folk. Og så liker jeg Aker Brygge veldig godt. Det er som en italiensk landsby, mener Arnfinn, som nå er bosatt på Tjuvholmen.

Mismatch i boligmarkedet

Mens politikerne og planmyndighetene har pushet på for mange store leilig heter i boligprosjektene, er det de små leilighetene boligkjøperne vil ha.

Av: Jan Revfem

Imai i år arrangerte Estate Kunnskap Boligdagene i Strömstad. En fellesnevner for innleggene og kommentarene var at det er bygd altfor få boliger de seneste årene, spesielt i Oslo. Mange av boligene som ligger ute for salg, er ikke tilpasset markedet. De blir for store og for dyre for vanlige folk. En klar oppfordring fra deltakerne var at nå må det bygges mindre boliger, og det må tenkes nytt i boformer. Deling av fellesarealer og nye kompaktløsninger er stikkord.

Ravn Wiik Steinsvåg i Plot.ai pekte i sitt foredrag på at nyboligmarkedet for tiden er rammet av en tripplelskvis. Den er der i form av høyere byggekostnader, høyere renter og usikkerhet i verdensøkonomien. Samtidig er det en voldsom todeling i markedet.

DYRERE OG DYRERE – Det første vi ser, er at tilbudssiden går ned. Det er blitt dyrere og dyrere å få i gang prosjekter. Siden 2022 har vi hatt en rekordlav tilbudsside. Varelageret av nye boliger under 10 millioner kroner er ned 20 prosent. Men varelageret av nye leiligheter over 10 millioner er opp 200 prosent siden 2020. Det har aldri vært så høyt varelager av dyre enheter, sa Steinsvåg.

I Oslo er varelageret av nye boliger under 15 millioner kroner ned 54 prosent siden 2020. Men varelageret av nye boliger over 15 millioner er opp 315 prosent. Siden 2020 har det aldri vært så mange enheter som har kostet minimum 15 millioner, ifølge Steinsvåg.

Paradoks

– Vi trenger ikke flere

store 3- og 4-romsleiligheter, sier Ravn

Wiik Steinsvåg.

– Vi har en rekordlav tilbudsside, men den er helt forvrengt. Det jeg synes er helt vilt, samtidig som vi har et rekordlavt varelager, er at salget av de dyreste leilighetene har økt med 200 prosent.

– Men vi bygger ikke i nærheten av det markedet etterspør. En gjennomsnittlig bruktbolig i Norge de seneste to årene har kostet 4,2 millioner kroner. Nye usolgte boliger koster i dag 50 prosent mer enn gjennomsnittsprisen. Det møter ikke kjøperen, sa Steinsvåg.

12 MILLIONER

Og i Oslo er forskjellen enda høyere. Her har Steinsvåg beregnet at prisen på nye usolgte boliger er hele 104 prosent høyere sammenlignet med bruktboligprisen de to siste årene.

– I snitt koster en ny usolgt leilighet i Oslo 12 millioner kroner. De er i gjennomsnitt på 89 kvadratmeter. Det er ikke i nærheten av det markedet etterspør, sa Steinsvåg.

En typisk ny bolig som selges i hovedstaden er på 70 kvadratmeter. Men det er én storby som har fått det til i nybyggmarkedet.

– I Trondheim er det solgt mer enn i Oslo de to siste årene. Der reguleres det flere boliger som folk etterspør, sa Steinsvåg. I snitt ligger de usolgte boligene i trønderhovedstaden på 65 kvadratmeter.

HELT UPROPORSJONALT

De nye boligene som er solgt, er nede på 54 kvadratmeter. Så Steinsvågs oppfordring var klar:

– Vi trenger ikke flere store 3- og 4-romsleiligheter! Det er en helt uproporsjonal tilbuds- og etterspørselsside. Det hjelper ikke med en lav tilbudsside når vi ikke er i nærheten av å bygge det markedet etterspør, advarte Steinsvåg.

Men noen nye prosjekter har gått bra. Og da er pris og størrelser igjen helt sentralt. Steinsvåg sa at de beste prosjektene i snitt har 9 prosent lavere totalpris enn snittet for kommunen. Det er altså totalprisen som er avgjørende, ikke kvadratmeterprisen. 15 av 20 av de best solgte nye boligene har lavere BRA-s enn kommunesnittet.

OVER 40 PROSENT

For noen av bestselgerne på salgsstarter er prisforskjellen mye større. Det gjelder blant annet Paradis Brygge Hus 11 i Stavanger. Her ligger prisen ifølge Steinsvåg drøyt 40 prosent lavere enn snittprisen i Stavanger.

Analysen hans for de 20 beste salgsstartene i 2024/2025 viser ellers at:

• 15 av dem (75 prosent) er organisert som selveierprosjekter, altså sameier.

• 12 (60 prosent) har null i innskudd, eller innskuddet er lavt.

• 12 av de 20 beste salgsstartene er et sentrumsprosjekt.

• 11 har felles takterrasse.

• 8 har 10 prosent forskuddsbetaling, og det er også 8 av 20 med deleie.

• 7 av de beste salgsstartene kan karakteriseres som et bryggeprosjekt.

• 5 av dem har felles innendørsfasiliteter.

– De best solgte prosjektene kjennetegnes av en stor geografisk spredning. Et fellestrekk er at utbyggerne har fått ned totalprisen mot sluttbruker opp mot konkurrerende prosjekter i nærheten, kommenterte Steinsvåg.

Lagres

Mange av de store leilighetene står ledige når man går inn i prosjektenes boligselgere. Her illustrert ved OBOS’ prosjekt Vollebekk Torgkvartal.

“Highly efficient, competent and service-minded”

- Legal 500 om Simonsen Vogt Wiigs eiendomsteam

Oslo Bergen Trondheim Stavanger Kristiansand Tromsø Singapore svw.no

Muligheter for utlendingene

Alt ligger til rette for at utenlandske investorer skal øke sin eksponering mot det norske eiendomsmarkedet.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Etter en frisk avslutning på fjorårets transaksjonsmarked, var det flere aktører som ventet at aktiviteten skulle ta seg kraftig opp igjen i år sammenlignet med i fjor. Men næringsmeglerne melder om «et tregt transaksjonsmarked» så langt i 2025 . Ifølge C ushman & Wake field Realkapital har omsetningen av næringseiendom passert 25 milliarder ved utgangen av mai, noe som er et stykke bak samme periode i 2024 Boligsegmentet (inkludert utvikling) og kontor har stått for den største andelen av volumet. Samtidig er flere boligutviklere på jakt etter partnere etter å ha kjøpt tomter dyrt.

Gjelsten Bolig er blant boligutviklerne som har hentet inn partnere til sine prosjekter. I Oslo har selskapet inngått avtale med UNION om delt eierskap i syv eiendomsprosjekter, og i Bergen har Gjelsten Bolig inngått partnerskap med Frederik Mohns Perestroika om utviklingen av to prosjekter.

– Vi er i samme situasjon som alle andre boligutviklere. Vi har kjøpt mange tomter og vi har fått høyere kostnader på tomtene og vi har større krav

til egenkapital. Det gjør vi er tjent med å få inn friske penger, sa Even Jermstad nylig i et videointervju med Estate Nyheter.

UTENLANDSK FORDEL

Bård Bjølgerud i Colliers var ved påsketider på scenen under Eiendom Norges halvårlige boligkonferanse. Der tok han opp temaet om at utenlandske investorer får en stor fordel sammenlignet med norske på grunn av formueskatten.

Bjølgerud viste et regnestykke for en norsk og utenlandsk investor (se under). Han tok kun med formuesskatten for norske private eiere i regnestykket og ikke utbytteskatten. Den er på 37,8 prosent.

Utgangspunktet er en brutto eiendomsverdi på 100 millioner kroner. Ligningsverdien er 90 millioner, gjelden 50 millioner. Følgelig er grunnlaget for formuesskatten 40 millioner. Årlige netto leieinntekter er satt til 4,5 millioner. Fortjenesten før skatt er ikke mye å skryte av, men 900.000 kroner. Både den norske og den internasjonale investoren må ut med rundt 200.000 kroner i inntektsskatt.

1 – Får en fordel

Bård Bjølgerud i Colliers mener utenlandske eiendomsinvestorer har en stor fordel sammenlignet med norske investorer.

2 – Ser muligheter

Director Timothy Cirenza i Zetland Capital ser muligheter i det norske markedet.

Men den norske investoren straffes med ca. 400.000 kroner i formuesskatt. Det gjør at egenkapitalen får en kontantstrøm på 300.000 kroner, 0,6 prosent. For den internasjonale investoren er tallene henholdsvis 700.000 kroner og 1,4 prosent.

Over tid blir det en smell på 2,9 millioner for den norske investoren. Bjølgerud har da forutsatt ti års eiertid og 6 prosent diskonteringsrente. Smellen tilsvarer 3 prosent av brutto eiendomsverdi og 12 basispunkter på yielden.

– Tallene ser kanskje litt lave ut, men over tid betyr skatten veldig mye. Avkastningen er under halvparten av en internasjonal investor eller en investor som ikke har den samme typen beskatning.

– Det betyr at den investoren som ikke har beskatning knyttet til sitt eierskap, vil kunne betale mer eller få en bedre avkastning hvis han betaler det samme, sa Bjølgerud.

– STRATEGISK MULIGHET

Den norske særskatten på formue, som utenlandske investorer slipper unna, har bidratt til at flere utenlandske investorer nå ser muligheter i Norge. Under Estate kunnskaps årlige arrangement

Boligdagene fortalte Director Timothy Cirenza i Zetland Capital om hvorfor de har gått inn i det norske markedet.

– Det er en strategisk mulighet for utenlandske investorer nå. Investorer går ut av markedet på grunn av innenlandsk skattelegging, og det gir oss en mulighet til å gå inn når man kanskje ellers ville hatt norsk kapital som ville utført den strategien vi nå gjør, sa Cirenza.

Han mener også at det er muligheter for verdistigning i det norske boligmarkedet.

– Vi har vært heldige med å komme inn i det norske markedet. Hvorfor gikk vi inn i Oslo?

Boligmarkedet i Oslo har økt med 7 prosent i året i de siste 30 årene, og det er uten sidestykke, det er ikke noe sammenlignbart marked i Europa. Det gjorde at vi fattet interessen. Det er også en sterk eierlinje i Norge, med en av de høyeste andelene av boligeierskap, sier Cirenza.

Zetland Capital har kjøpt boligeiendommer av Pål Georg Gundersens Merkantilbygg i tre omganger sammen med Malling & Co Investments og Midgard Partners. Nå jakter Cirenza på nye muligheter i det norske markedet.

GODBITER FOR SALG

I tiden fremover kommer det flere interessante eiendommer for salg i det norske markedet som kan trigge utlendingenes kjøpsvilje. Statsbygg har gitt Malling oppdraget med å selge Victoria Terrasse, som frigjøres når UD flytter til det nye regjeringskvartalet. Bygget er på 38.000 kvadratmeter med en tomt på 9.500 kvadratmeter. Den norske stat skal også selge fengselet Botsen, med 18.000 kvadratmeter bygningsmasse og en tomt på 20.000 kvadratmeter. Og etter hvert vil Filipstad-utbyggingen komme i gang, noe som gir mulighet til både å investere i prosjektet, men også kjøp av ferdigstilte bygg underveis.

Etter renteoppgangen ble det gjennomførte flere såkalte distressed salg i eiendomsmarkedet, blant annet Telegrafen, Equinor-bygget og

Storebrand-bygget. Det kan komme flere slike muligheter i tiden fremover også.

– Vi ser økt aktivitet og attraktive muligheter som kommer til markedet i 2025. Det er også mange muligheter i logistikk- og boligmarkedet, sa Herman Føling Ness i Malling under et arrangement for utenlandske investorer på MIPIM i Cannes.

Han har vært leder for analyse i Malling & Co, men går over i en ny stilling som transaksjonsmegler med hovedansvar for internasjonale investorer. Bakgrunnen er at Malling vil utvide relasjonene mot internasjonale investorer, styrke sitt samarbeid med sin internasjonale partner Savills og intensivere kontakten med internasjonale investorer som allerede er til stede i Norge eller vurderer det norske markedet.

Foto: Glen Widing

Til salgs Victoria Terrasse kommer for salg.

Nå kaster investorene seg over hotellmarkedet

Utlendingene har fått øynene opp for Norge og Norden.

Av: Jan Revfem

Foto: Glen Widing

Akershus Eiendom har viet sin seneste utgave av Innsyn og Utsyn til hotellmarkedet. Her konstaterer de at hotelleiendom ikke opplevde den samme verdistigningen som andre segmenter gjennom pandemien. Den fikk de gjennom kraftig fallende renter, noe som resulterte i sterk verdivekst for de fleste segmentene.

Men hotellene opplevde en høy grad av usikkerhet og omsetningsbortfall. Det resulterte i verdifall på 10-20 prosent gjennom store deler av pandemiårene. Det positive er at næringen hentet seg mye raskere inn enn først antatt.

STØRRE BUFFER

Akershus skriver at da rentene etter hvert begynte å stige, ga hotelleiendom allerede høyere avkastning. Bransjen hadde en større buffer enn andre segmenter. Det har bidratt til at investorinteressen har tatt seg opp etter å ha vært rekordlav i pandemiårene.

Både i Norge og globalt har hotellsektoren hatt en solid oppgang siden pandemien. Dette har ifølge Akershus også vært tilfellet etter tidligere sjokk som har begrenset internasjonal reisevirksomhet.

Næringsmegleren trekker frem 9/11 og finanskrisen. De mener det er fortsatt positive utsikter for hotell og reiseliv. Dette gjør at hotell fremstår som attraktivt. Det er derfor en god interesse og økt transaksjonsvolum for hotelleiendom globalt. Spesielt er utviklingen sterk i Europa.

LAV TILFØRSEL

Og flere trender peker mot fortsatt god utvikling i det norske markedet. Høyere finans- og byggekostnader førte til begrenset tilførsel av nye hotellrom i de fleste markeder. Det vil trolig fortsette fremover og styrke muligheten for videre verdiskaping.

Nord-Europa tar markedsandeler fra mer tradisjonelle reisemål. Akershus trekker frem gunstig valuta, flotte naturopplevelser, kjøligere klima og følelsen av trygghet. Det gjør Norden til et spesielt attraktivt reisemål i dag og også fremover.

Ifølge JLL er det i dag betydelig høyere etterspørsel i forhold til tilbudet i Norden enn i andre europeiske byer. En bredere gruppe investorer har åpnet øynene for nordisk hotelleiendom. Hotellmarkedet har tradisjonelt vært dominert av lokale kjøpere.

Sentrale hoteller

De fleste hotelltransaksjonene har vært sentralt plasserte hoteller i større byer. Her representert ved Scandic Ørnen i Bergen, som i fjor høst ble solgt til Rica Eiendom.

Men globalt økte transaksjonsvolumet med beskjedne 7 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. JLL estimerer en videre økning på mellom 15 og 25 prosent i 2025. Rekordhøye 80 prosent av investorene svarer at de ønsker å opprettholde eller øke sine hotellinvesteringer det kommende året. Europa hadde en spesielt solid utvikling i 2024 med en oppgang i volumene på hele 64 prosent. Og, i Storbritannia har utviklingen vært enda sterkere med en økning på hele 215 prosent sammenlignet med 2023.

78 prosent at investorene forventer å investere i urbane markeder og større byer med solide utsikter. Akershus mener det speiler en bred trend i investeringsmarkedet der investorer søker trygghet.

UNDER

4 PROSENT

Historisk har hotell utgjort en lav andel av det totale transaksjonsvolumet i Norge. Snittandelen de siste ti årene har vært på rett under 4 prosent. Så langt i år har andelen doblet seg. Det skyldes primært Midstar-porteføljen.

Akershus opplever at interessen for hotelleiendom har vært god en stund. Mangelen på gode produkter har imidlertid holdt transaksjonsvolumet nede.

Det norske transaksjonsmarkedet har også vært dominert av lokale kjøpere. De har stått for nesten 85 prosent av transaksjonene de siste ti årene. Det samme gjelder de andre nordiske landene.

Historisk har det vært høy andel innenlandske og pan-nordiske investorer i hotellmarkedet. Dette kan trolig endre seg fremover. Flere drivere gjør Norge og Norden spesielt attraktivt.

Bortsett fra Midstar-porteføljen, har de seneste hotelltransaksjonene vært sentralt plasserte hoteller i større byer. Det samme gjelder globalt. Akershus venter at interessen for slike hoteller vil holde seg god. I tillegg utmerker hoteller på attraktive turistdestinasjoner seg.

Det gjelder blant annet Tromsø, som har hatt en formidabel utvikling de siste årene. Næringsmegleren venter god interesse for slike destinasjoner fremover.

Dette er byutviklernes favorittområder i utlandet

Estate Magasin har spurt noen av Norges fremste byutviklere hvor i utlandet de henter inspirasjon til sine prosjekter. Områder i København og London er gjengangere.

Av: Tore Årdal

Opptatt av konsepter Siri Løining har tidligere jobbet i hotellbransjen, med konseptutvikling og prosjekter som Sommerro, The Thief og Amerikalinjen.

– Jeg henter mye inspirasjon fra byer som London, København, Amsterdam og Barcelona. Dette er steder som har lykkes med å skape levende bygulv, hvor mennesker ønsker å oppholde seg og bruke det byen har å tilby ofte. Et godt eksempel er Papirøen, kjent som Christiansholm i København som har en historie som strekker seg tilbake til 1696, sier Siri Løining, konsept- og utviklingssjef i Møller Eiendom.

MIDLERTIDIG MATMARKED

Øya har tidligere vært brukt til alt fra skipsverft og krigshospital til kanonopplag og papirlager – derav navnet. Etter å ha vært lukket for offentligheten i over 300 år, ble øya åpnet for publikum.

– Det midlertidige matmarkedet som ble etablert der, ble en kjempesuksess og gjorde stedet til et kulturelt og sosialt samlingspunkt for københavnere og tilreisende. Det er snart ferdig utviklet som et permanent bykvarter med boliger,

rekreasjon, hotell, kulturhus, havnepromenade med mer, forteller Løining.

AKTIV BRUKERMEDVIRKNING

Hun har også latt seg fascinere av Gøteborg, med en rekke prosjekter som kombinerer bærekraft, mobilitet og arkitektonisk kvalitet.

– Hotellmarkedet der har utviklet seg enormt, og skaffet byen masse turister med flere direkteflyvninger fra byer i Europa. Det bygges et nytt stasjonsbygg ved sentralstasjonen, tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter. Bygget skal fungere som en ny inngangsport til byen og styrke kollektivtransporten. Det får store åpne stasjonshaller og nydelig teglfasade. De jobber godt med historisk bevaring kombinert med moderne funksjoner. Til inspirasjon er Gøteborg flinke til aktiv brukermedvirkning gjennom samråd og digitale plattformer, som også Barcelona har vært gode på.

RESPEKT FOR OPPRINNELIG STIL

Løining mener at man i London er flinke til å aktivere historiske bygg og nabolag, særlig gjennom transformeringsprosjekter som The Ned, tidligere British Midland Bank, eller gamle Battersea Power Station – et ikonisk industribygg fra 1930-tallet som er blitt en liten bydel i seg selv med kontor, handel og bolig.

– Prosjektet kombinerer bevaring av den monumentale fasaden med ny arkitektur og urbane funksjoner. Hotellprosjekter som St. Pancras Renaissance Hotel og The OWO, Old War Office, viser hvordan man kan restaurere og modernisere historiske bygg med høy grad av håndverksmessig presisjon og respekt for opprinnelig stil.

STORYTELLING ER VIKTIG

Hun mener dette vitner om at de er gode på arkitektonisk og kulturell aktivering.

– De gir nytt liv til historiske bygg gjennom ny bruk, uten å miste stedets identitet. Det bør vi gjøre mer av her hjemme!

– En del av disse byene har forstått at byutvikling handler om mer enn arkitektur – det handler om å skape møteplasser, identitet og tilhørighet. Jeg er veldig opptatt av hvordan man kan bruke eksisterende

strukturer og gi dem nytt liv, heller enn å bygge nytt. Jeg vil presisere viktigheten av storytelling, visuell identitet og konseptuell styrke for å lykkes med å aktivere historiske og nye bygg. Uten en tydelig visjon og engasjert eierskap, risikerer bygg å forbli passive og ubrukte, sier Løining.

URBAN KOBLING

Hun ser virkelig frem til å følge Ferds prosjekt på Marienlyst.

– Transformasjonen av det tidligere NRK-området representerer en sjelden mulighet til å åpne et lukket institusjonsområde og skape et nytt, levende bykvarter – med tydelig fokus på bærekraft, boligpolitikk og urban kobling.

Løining mener vi må løfte diskusjonen om tomme bygg og verdien av transformasjon.

– Statsbygg har nå åpnet dørene til det gamle Nasjonalgalleriet for Oslo Negativ – årets fotoutstilling i oktober – etter at bygget har stått ubrukt siden 2019. Det bygget fortjener å aktiveres. Flere bygg i Oslo er vernet eller har høy kulturhistorisk verdi, noe som gjør transformasjon krevende. Det kreves ofte omfattende dialog med Byantikvaren og Kulturetaten som kan forsinke eller hindre utvikling, sier hun.

Gode transformasjoner Transformasjonsprosjekter som Battersea Power Station i London skaper gode byrom.

Oase i byen

Siri Løining elsker Det Kongelige Biblioteks Have i København, som er en grønn oase midt i byen.

TRANSFORMERER GAMMELT BIBLIOTEK

Møller Eiendom er nå i gang med å transformere det gamle Deichmanske hovedbibliotek – Deich –til et fotohus.

– I tett samarbeid med Byantikvaren bevarer vi byggets sjel, samtidig som vi gjør det relevant for de neste 100 årene. Fotografiska museum, Møllersamlingen, serveringssteder og kulturarenaer vil fylle huset med liv. Vi bevarer elementer som gir stedet en karakter som ikke kan kopieres.

– Samtidig spiller Deich en nøkkelrolle i revitaliseringen av Hammersborg – et område som lenge har vært preget av institusjoner og stengte fasader, og vært i brakk i snart 15 år etter bomben. Nå skjer det en gradvis åpning og transformasjon, der både vi og Regjeringskvartalet bidrar til å skape et mer tilgjengelig, levende og inkluderende byrom. Interessen for området er allerede stor, og Deich og naboene rundt vil fungere som en kulturell og sosial katalysator som kobler Hammersborg tettere på resten av byen.

PERLE AV ET NABOLAG

– Hva vil du trekke frem som det kuleste bygulvet utenfor Norges grenser?

– Det er vanskelig å gi kun ett eksempel. Jeg elsker Det Kongelige Biblioteks Have i København – en grønn oase midt i byen som kombinerer kultur, ro og tilgjengelighet. Fotografiska i Tallinn er et glimrende eksempel på hvordan kulturinstitusjoner kan bidra til byutvikling og revitalisering av tidligere industrielle områder. Museet ligger i hjertet av Telliskivi Creative City, et område som har blitt transformert fra et gammelt jernbaneverksted til et pulserende byrom for kunst, kultur og kreativ næring

– Men også områder som El Born i Barcelona er en perle av et nabolag, og de små plassene i Amsterdam, hvor det urbane livet flyter sømløst mellom inne og ute, mellom det kommersielle og det sosiale. Det er slike steder vi forsøker å skape i Oslo – steder som inviterer folk inn, hele dagen, hele året, sier Løining.

– Mange av de kuleste bygulvene finnes i områder som fortsatt ikke er gentrifisert

Camilla Krogh, administrerende direktør i Ferd Eiendom. Selskapet utvikler blant annet NRK-tomten på Marienlyst og Trekanttomten ved Aker Brygge.

Av: Tore Årdal

Kontraster

Ferd Eiendom-sjefen

Camilla Krogh liker kontrastene i bebyggelsen i Carlsberg Byen.

– Er det noen europeiske byer eller områder som har inspirert deg/dere i arbeidet med byutvikling?

– I tillegg til vårt eget Oslo, er Paris og København inspirerende byer. Det er fascinerende hvordan man kan reise verden rundt på jakt etter inspirasjon og gode byutviklingsgrep, og så oppdager man at svaret noen ganger finnes i vår egen bakgård. Oslo er nettopp en slik by, hvor vi ønsker å ha mer av det fine den tilbyr. Samtidig henter vi inspirasjon fra andre steder. Det handler ikke nødvendigvis om et sted som skiller seg ut, men om å se distinkte byområder, gjenkjenne universelle kvaliteter og prinsipper som gir gode bykvaliteter uansett hvor du er, og bruke dem der du befinner deg.

– København har flere elementer som er verdt å trekke frem. Det er en by som er relevant for Oslo, da byen har relativt like klimatiske forhold, spesielt med tanke på solforhold som har mye å si for bygulvet. Både eldre og nyere utviklingsområder i København er relevante når det gjelder å oppleve byen og førsteetasjene fra bakken. Jeg synes kontrastene i bebyggelsen i Carlsberg Byen, samt detaljeringen av teglbygg som Kay Fisker har utført, er verdt å legge merke til. De har en innvirkning på hvordan vi opplever både bygg og rom.

– Har du konkrete eksempler på hvordan dette har materialisert seg i prosjekter/områder dere jobber med? – På Marienlyst i Oslo skal vi transformere NRKs gamle verkstedhaller i G-blokka, og derav navnet på byrommet, Verkstedsplassen. Vi bygger videre på det eksisterende, og med tiden vil ulike aktiviteter og aktører sette sitt preg på området. Som navnet og historien antyder, vil det være et skapende og litt røffere sted. På Marienlyst har vi også latt oss inspirere av den danske arkitekten og byplanleggeren Jan Gehl, og hans prinsipper for å skape gode byer for mennesker. Prosjektteamet har tilbrakt mye tid sammen med ham både i København og Oslo.

– Hva vil du trekke frem som det kuleste bygulvet utenfor Norges grenser?

– Mange av de kuleste bygulvene finnes i områder som fortsatt ikke er gentrifisert, eller som har fått utvikle seg over tid, som i Berlin. Bygulvene i sentrale deler av italienske byer som Roma, Firenze og Venezia må være blant de flotteste og mest imponerende i verden. Vi ønsker å ta med oss noe av denne inspirasjonen når vi former Marienlyst til å bli en liten bydel i Oslo med en egen identitet.

Det kuleste bygulvet

Kjell Kalland mener Superkilen i København har det kuleste bygulvet utenfor Norge.

Kjell Kalland

Administrerende direktør i Hav Eiendom.

– Vi har alltid hatt fokus på hva vi kan lære av utviklingen i Oslo

Kjell Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom – en sentral aktør i utviklingen av Fjordbyen i Oslo.

Av: Tore Årdal

– Vi har holdt på i Bjørvika i over 20 år, derfor er det naturlig at det har vært ulike byområder som har vært til inspirasjon gjennom årene. Et eksempel på dette er Malmø, og utviklingen av Västra Hamnen med Bo01. Her er det en tydelig plan med variert arkitektur som henger godt sammen. Og gode bomiljøer.

– I København vil jeg trekke frem Nordhavnen med sine varierte høyder og byrom, samt bruken av sjøfronten. I København er også Carlsberg Byen med et vellykket tilrettelagt bygulv med kultur, butikker, produksjon, kafeer, bokaler etc. som samlet tilfører området karakter.

– Vi var nylig i Bordeaux, og så der blant annet en spennende utforming av elvebredden med både

rekreasjon, kunst og naturrestaurering. Dette var interessant med tanke på utvikling av Filipstad.

– Ulike byer og land har ulike muligheter og preferanser. Vi har derfor alltid hatt fokus på hva vi kan lære av utviklingen i Oslo. Jeg vil derfor også trekke frem noen viktige områder i Oslo, herunder Aker Brygge – og nå senere Tullin.

– I forbindelse med regulering av Grønlikaia legger vi stor vekt på tilretteleggingen av bygulvet med kultur, butikker, bevertning, men hvor hovedfokuset er å tilgjengeliggjøre sjøfronten for flest mulig og med størst mulig grad av naturrestaurering.

– Hva vil du trekke frem som det kuleste bygulvet utenfor Norges grenser?

– Tja, kanskje Superkilen i København.

Kongens gate 31

Unike kontorarealer i historiske Kvadraturen. Med sin neobarokke stil er Kongens gate 31 en godt bevart arkitektonisk perle. Nå har vi ledige lokaler som skreddersys etter behov. Bli en del av Promenadendistriktet, med umiddelbar nærhet til alt.

Varmo Andresen Leasing Manager

+47 909 58 891 aa@promenaden.no

Astri

– Mine personlige favoritter er Tokyo og Hong Kong

Av: Tore Årdal

Anders Ohm, daglig leder i Pedersgata Utvikling i Stavanger.

Smått og bredt

Anders Ohm mener Tokyo har et høyt innslag av små lokale virksomheter og en stor bredde av tilbud.

– København er en åpenbar inspirasjonskilde. Byen har hatt flere slitne områder som i senere år har fått seg et oppsving. København ligger som regel litt foran i byutviklingen i Skandinavia, og mange konsepter åpner først der, før de går videre til Stockholm og så Oslo. I Stavanger er vi jo fortsatt litt provinsielle i tankegang og vaner sammenlignet med Oslo, men Pedersgata er jo et forsøk på å ta et skritt i en mer urban retning. Ellers har jo svært mange byer i SørEuropa urbane kvaliteter som vi i stor grad mangler i Norge, så jeg henter stort sett inspirasjon hver gang jeg er ute og reiser i Europa.

– Har du konkrete eksempler på hvordan dette har materialisert seg i prosjekter/områder dere jobber med?

– I Pedersgata har fokuset hele tiden vært på å

finne lokale ildsjeler med nyskapende konsepter. Bortimot hver eneste leietaker tilfredsstiller dette kriteriet. Når det gjelder arkitektur og utforming av lokalene, har vi også mye fokus på å koble sammen ute og inne, f.eks. gjennom foldedører ut mot fortauet. Samtidig jobber vi tett med byantikvaren for å ta vare på gatens og byens historie, slik hele Europa har tradisjon for.

– Hva vil du trekke frem som det kuleste bygulvet utenfor Norges grenser?

– Mine personlige favoritter er Tokyo og Hong Kong. Begge byene er ekstremt urbane, med mange unike nabolag med sine særegenheter. De har også svært høyt innslag av små lokale virksomheter og en helt vanvittig bredde av tilbud.

– Spesielt Kings Cross og Carlsberg byen hadde gode masterplaner

Ole Petter Bjørseth, administrerende direktør i R. Kjeldsberg, som utvikler Sluppen i Trondheim, og som tidligere har utviklet Nedre Elvehavn i samme by.

Av: Tore Årdal

Bygger by Ole Petter Bjørseth skal bygge en ny bydel på Sluppen i Trondheim.

God miks

Ole Petter Bjørseth mener Kings Cross har en god miks mellom kontor, bolig, handel, service og kultur.

– Er det noen europeiske byer eller områder som har inspirert deg/dere i arbeidet med byutvikling?

– Det er flere europeiske byer og områder som har fungert som inspirasjon for våre byutviklingsprosjekter. Det er blant annet prosjekter som Battersea Powerstation, Canary Wharf og Kings Cross i London, samt Carlsberg byen og Nordhavnen i København.

– Hvorfor?

– Spesielt Kings Cross og Carlsberg byen hadde gode masterplaner som lå til grunn for sin utvikling. I disse prosjektene ble det en god miks mellom kontorer, boliger, handel, service og kultur. Programmeringen av bylivsfunksjonene har gjort at disse områdene har fått et blomstrende byliv. En annen ting med disse områdene, er at de gående har blitt prioritert, og det har bidratt til et godt byliv og et godt livsgrunnlag for de som driver restauranter, butikker, gallerier og kafeer.

– Har du konkrete eksempler på hvordan dette har materialisert seg i prosjekter/områder dere jobber med?

– Vi hentet inn Gehl arkitekter - og Kristian Villadsen - fra København til å bistå oss med Masterplanen for Sluppen-området. I utarbeidelsen av Masterplanen for Sluppen, ble det lagt vekt på hvor det vil være naturlig for mennesker å bevege seg til Sluppen og i Sluppen. Denne kunnskapen er viktig i forhold til hvor vi legger til rette for de ulike byfunksjonene på bygulvet.

– Hva vil du trekke frem som det kuleste bygulvet utenfor Norges grenser?

– Jeg er nok fortsatt mest fasinert over hva Argent Group har fått til i Kings Cross i London. Kings Cross Masterplan ble i 2024 nominert til the Stirling Prize, men nådde ikke opp i konkurransen med The Elisabeth Line. I Kings Cross er det en god miks av spennende restauranter, butikker, gallerier med mer på bygulvet.

– Jeg kommer ikke unna New York City

Administrerende direktør Eirik Thrygg i Høegh Eiendom, som blant annet står bak utviklingen av HasleLinje i Oslo og Verket i Moss.

Av: Tore Årdal

– I tidligfasen til Verket i Moss så vi hen til Papirøen København og Nederland (Mej Arcitect) som inspirasjon til å skape virksomhet på et tidligere lukket fabrikkområde som Verket var. Det resulterte i at vi åpnet opp det gamle fabrikkområdet, arrangerte gratiskonserter med blant annet ToTo, hadde drive in kino, og etablerte klubbscenen Verket Scene. Vi opplevde at dette skapte en begeistring og tilhørighet til området lenge før vi begynte byggingen av boliger, næring og bygulv.

– Vi besøkte også en WeWork i London som hadde etablert seg i en gammel sykkelfabrikk. Dette ga inspirasjon til å restaurere den gamle fabrikkhallen M6 på Verket, og etablere en stor coworking. Lokalet har senere blitt utleid til Tolletaten.

– Vi hentet inspirasjon til Hotel Riviera – kanskje ikke så overraskende – på den franske Rivieraen og Miami. Kaifronten / strandpromenaden vår hadde lenge arbeidstittelen Croisetten.

High Line Park

Eirik Thrygg er fascinert av High Line Park i New York, og vil ha noe tilsvarende på Verket når jernbanetunellen er ferdig.

– Vi har også vært på studietur til Århus, hvor vi har hentet inspirasjon til hvordan man kan løse offentlig tilgjengelighet parallelt med boliger i første etasje. Koblingene mellom parker og torg – for å skape gode og sikre koblinger i større byplaner som Moss og HasleLinje – er også hentet fra Aarhus og København.

– Carlsberg Byen, med sine rehabiliterte fabrikkbygninger mellom nye boligbygg, har vært en inspirasjon for flere av våre store byutviklingsprosjekter. I det hele tatt er inspirasjon hentet fra flere forskjellige steder, men flettet god sammen – synes vi – ved bruk av en landskapsarkitekt og

en klar plan for hvordan attraksjoner, torg, gater, og kotehøyde skal henge sammen.

– Hva vil du trekke frem som det kuleste bygulvet utenfor Norges grenser?

– Jeg kommer ikke unna New York City – på generelt grunnlag. Spesielt kanskje The High Line. Vi planlegger tilsvarende på jernbanesporet på Verket når tunellen blir ferdig. West Village, med leiligheter på første plan og mange fine små plasser å oppholde seg i kantsonen mellom byggegrense og det offentlige rom; det virker trygt å bo i første etasje til tross for full offentlig tilgjengelighet –akkurat slik Jan Gehl vil ha det.

1 – Frode Rønne Malmo Konseptsjef bygulv i Aspelin Ramm.

2 – Kødbyen

Frode Rønne Malmo har hentet inspirasjon fra blant annet Kødbyen i København.

– Særlig relevant er det med miljøer som ligner våre egne

Frode Rønne Malmo, konseptsjef bygulv i Aspelin Ramm, som har vært sentral i store byutviklingsprosjekter som Vulkan, Tjuvholmen, Union brygge i Drammen, Via Vika og hotellet Sommerro.

Av: Tore Årdal

– Inspirasjon hentes fra mange steder, både detaljmessig og helhetlig. Det kan være fra å se hvordan ett enkeltkonsept fungerer i et større prosjekt, til gode grep som er blitt gjort for eksempelvis å skape trafikk på bygulvet. Så inspirasjonen kan komme fra mange ulike steder og byer, men særlig relevant er det med miljøer som ligner våre egne.

– Derfor er også våre nordiske nabobyer som Stockholm og København veldig relevante. Konseptmessig er det London jeg ofte søker til for å se

de trendene som antas å komme til oss først. – Torvhallene i København er et eksempel på et prosjekt vi hentet direkte inspirasjon og tekniske løsninger fra, ved etablering av Mathallen Oslo. – Kødbyen i København har jeg alltid synes har vært spennende å følge og å oppleve. Fra å være ett slitent og utdatert industriområde, har det blitt en hot-spot med superkule spisesteder uten å ta vekk det opprinnelige. Feelingen på stedet er inspirerende og velfungerende.

1 – Olav Line

Administrerende direktør i Mustad Eiendom.

2 – Mange turer

Olav Line har vært mange turer til Kings Cross og Coal Drops Yard, som huser shopping, mat og drikke i Kings Cross.

– Har søkt mest mot England

Olav Line, administrerende direktør i Mustad Eiendom, som utvikler Lilleakerbyen.

Av: Tore Årdal

– Vi har søkt mest mot England, ettersom England tidlig fikk en lov der det var «forbudt» å bygge kjøpesenter i byene. Det har ført til at mange prosjekter i byene er bygget rundt den konseptuelle ideen i et kjøpesenter, men lagt ut i et bygulv. Dette er i bunn og grunn prinsippene i en gammel by, med torget som møtested og handelssted, men tilpasset dagens behov for større flater/fleksibilitet og logistikk.

– Vi har vært mange turer til Kings Cross og Coal Drops Yard, som på ingen måte er perfekt, men lærerikt. Ellers vil jeg fremheve vårt samarbeid med

leonard design architects (UK). De har, sammen med flere andre i samme bransje, lang erfaring i urbane utviklingsprosjekter, med spesielt fokus på bygulvet. Vår erfaring er at når vi får impulser utenfra, så har de størst positiv påvirkning hvis de kan «fornorskes» og gjøres stedegen.

– Jeg tror jeg vil være forsiktig med å fremheve det kuleste bygulvet, men personlig synes jeg, i kontrast til det kurerte nye bygulvet, at det er mye å bli inspirert av i København – både nytt og gammelt, men spesielt det gamle. Det vitner om at hvis noe er bra, så blir det enda bedre med alder.

www.villainkognito.com

Dette grepet kan gjøre området til ett av de kuleste i Oslo

– Det er en fordel av vi eier store deler selv. Da er det lettere å bygge en destinasjon, sier administrerende direktør Sonja Horn i Entra.

Av: Tore Årdal

Sonja Horn kommer på sykkel til Tullinkvartalet i Oslo sentrum. Her har Entra skapt et helt nytt byrom med gatetun, passasjer og bygg som inviterer byen inn i kvartalet. Et viktig utgangspunkt for utviklingen var at Entra i 2016 inngikk leiekontrakt med Universitetet i Oslo (UiO) om 20.000 kvadratmeter for juridisk fakultet i kvartalet, som da var under planlegging. Reguleringsplanen ble vedtatt av bystyret i februar 2017.

TYDELIG IDENTITET

Planforslagets hovedformål var å tydeliggjøre Universitetets tilstedeværelse i Oslo sentrum. Reguleringen av Tullinkvartalet hadde til hensikt å gi den nye bebyggelsen en tyngde som spiller sammen med UiO ved Karl Johan og museumsbyggene på Tullinløkka. Nye lokaler for UiOs juridiske fakultet i samspill med annen virksomhet, skulle skape et levende kvartal med en tydelig identitet og fokus på kunnskap.

– Gatetun og gangpassasjer gjennom kvartalet sikrer flyt av mennesker, og skaper nye forbindelser i området. Utadrettet virksomhet på bakkeplan mot fortau, gatetun og gangpassasjer er et viktig grep for å skape byliv og tilstedeværelse av mennesker i kvartalet, fremgikk det av planforslaget.

STUDIETUR I ITALIA

Tullinkvartalet åpnet i 2022, og når vi møter Sonja Horn ved inngangen til juridisk fakultet, sier hun seg svært fornøyd med hvordan det er blitt.

– Planmyndighetene ga tydelige føringer for bygulvet, og ville at vi skulle åpne opp kvartalet, forteller Horn, som ble administrerende direktør i Entra i 2019.

– Mine forgjengere var på studietur i Italia, mener det var Milano, og ble inspirert til å lage et byrom med pulserende smett og smug. Samtidig var det viktig at dette ikke skulle bli et sted for uønsket aktivitet, derfor investerte vi i lysskulpturen, sier Horn og ser innover mot Tullinpassasjen.

NYSKAPENDE TILTAK

Pulserende

Entra har lyktes med å skape et pulserende byrom i Tullin.

Lysene fra Void har navnet Delta, og skal lede folk inn i bakgården. I fjor ble lysene tildelt DOGA-merket for god design og arkitektur. Juryen var begeistret for at utbyggerne våger å investere i et så nyskapende tiltak.

– Denne delen av byen er blitt mer tilgjengelig, og vi gleder oss over at kvartalets serveringssteder melder om fornøyde kunder som enkelt finner veien inn, uttalte juryen.

– Delta er en nennsom og subtil kunstinstallasjon. Lys kan noen ganger oppfattes som støy, her oppleves det som menneskelig og lekent. Når strømforbruket er minimalt og effekten så stor, spør vi oss hvorfor vi ikke ser mer av dette. Delta tildeles DOGA-merket for design og arkitektur fordi det er et flott tiltak som tilfører identitet, vitaliserer byen og gjør den tryggere, fremgikk det av juryens begrunnelse.

NY PASSASJE

– Vi kan endre fargen på lysene, slik at det for eksempel er rosa i Rosa Sløyfe-måneden, forteller Horn. Det er formiddag med sol i Oslo når vi møter henne, og selv om lysene ikke er på, ser vi tydelig hvordan installasjonen slynger seg innover i byrommet. Ved denne inngangen til passasjen ligger det italiensk-norske konseptet Din Deli, som blant annet serverer pasta og pizza. Her kan man slå seg ned for å spise eller drikke kaffe, ta med mat i farta, eller handle utvalgte spesialvarer i delikatessebutikken.

4.000 STUDENTER

De ca. 4.000 studentene ved Domus Juridica er et viktig premiss for bylivet her. Det samme er kontorleietakerne. I kvartalet er det blant annet mange advokatkontorer, for det er kort vei til Tingretten herfra.

– Når vi satser og investerer i et attraktivt bygulv, tiltrekker det seg leietakere oppover i byggene. Da vi skulle leie ut kontorlokaler, viste vi en film med visjonen vår. Nå sier leietakerne at det ble bedre enn de trodde. Det yrer av folk her når det er varmt, sier Horn.

– Vi ser også at det har blomstret opp bortover i Kristian Augusts gate og Universitetsgata. Det er positivt, for vi er avhengige av gode og unike tilbud for å skape en destinasjon.

NÆRLIGGENDE EIENDOMMER

Entra eier ikke bare Tullinkvartalet her, men også den arkitektoniske (Erling Viksjø) perlen St. Olavs Plass 5 på den andre siden av Pilestredet. Det trekantede bygget er nylig totalrehabilitert, og har åtte kontoretasjer, inkludert en ny toppetasje. På gateplan er Trekanten beliggende. Her er det bar, kafé, restaurant og et monumentalt sceneområde, som brukes til alt fra sommerfest, kick-off og julebord til konferanser, konserter og lanseringer.

I tillegg kommer Universitetsgata 2, høyblokken kjent som Rebel. Her får både små og store teknologiavdelinger og -selskaper anledning til å jobbe sammen. I dag utvikler ca. 1.500 mennesker sine prosjekter i et dynamisk kunnskapsmiljø. Den store

basen i de to nederste etasjene inneholder store fellesområder, møteromssenter med kurs- og konferansefasiliteter, restauranter, kafé og bar.

EIER 135.000 KVM HER

Blant tilbudene på gateplan er superpopulære Fuglen, som er kaffebar, cocktailbar og vintagebutikk i ett. Fuglen ble etablert i 1963, og er i dag lokalisert i en rekke byer, deriblant Tokyo, Seoul og Jakarta. – Det var viktig for oss å ha med Fuglen videre da vi rehabiliterte Universitetsgata 2 til det som er blitt Rebel, det representerer noe unikt som bidrar til å bygge en destinasjon. Vi jobbet lenge sammen med «Tullinsamarbeidet» for å få Statens Veivesen med på løsninger som gir en god menneskeflyt i området da Ring 1 ble stengt, slik at de som driver næringsaktivitet på bakkeplan fortsatt kan holde åpent. Så får vi se hvordan det blir i Pilestredet når veiprosjektet blir ferdig, om det blir åpnet for biltrafikk igjen, eller om det blir en miljøgate, eller kanskje bare kollektivtrafikk her, sier Horn.

Totalt eier Entra eier ca. 135.000 kvadratmeter bygningsmasse i dette området.

– Det er en fordel av vi eier store deler selv. Da er det lettere å bygge en destinasjon, sier Horn om Tullin-området.

Viktig leietaker

Sonja Horn forteller at det var viktig å få med Fuglen videre på gateplan etter rehabiliteringen.

Foto:

Lys

Lys var viktig for at smugene ikke skulle bli et sted for uønsket aktivitet.

STALLBYGNING ER HJERTET

Men tilbake til selve Tullinkvartalet. Vi går gjennom passasjen, og kommer til et amfi med en slags scene som kan brukes til events og konserter. På veggen der er det også en lysskulptur. Rett innenfor ligger en gammel stallbygning, som er totalrehabilitert.

– Dette er noen av de dyreste kvadratmeterne vi har kjøpt og fikset. De gir en sjarm til bakgården, og har blitt det hjertet i kvartalet vi ønsket, sier hun.

I stallbygningen holder vinbaren Becco til, mens Loftet i tredje etasje kan bookes til private arrangementer.

Blant de mange populære serveringsstedene i bakgården er også Kafeteria August, som i tillegg til god mat og drikke, har egen DJ. Kommer du gående i Universitetsgata ved Pilestredet, er det

en god mulighet for at du kjenner duftene fra kafeens utegrill bakgården.

MICHELIN-STJERNE

Et annet tilbud i kvartalet, er restauranten Mon Oncle, som har Michelin-stjerne. – Vi tenker et helhetlig bygulv med ulike konsepter som komplementerer hverandre, sier hun. Horn tror grepet med Tullinkvartalet er det som skal til for å gjøre hele Tullin-området, inklusive den delen som ligger på andre siden av Pilestredet, til et kult område.

– Det er et alternativ til sjøfronten som er lett tilgjengelig ettersom trikken stopper her. Men det tar tid å bygge en destinasjon, derfor må vi være litt tålmodige, sier hun.

Events

Det er flere events på Tullin, her fra Entras Spring Event-arrangement.

NØKKELEN TIL FULL OVERSIKT.

estatenyheter.no

INGEN DEKKER EIENDOMSMARKEDET BREDERE. Journalister med solid nettverk og lang erfaring formidler og oppdaterer nyheter og kunnskap om eiendom i mange ulike kanaler, flere ganger daglig. Er det verdt å vite, finner du det i Estate.

Gikk for det uforutsigbare på Tjuvholmen

Nielstorp+ arkitekter ville få maks ut av Tjuvholmens plassering ut mot Oslofjorden. Da ble de typiske grepene med rette gateløp og karrébebyggelse vraket.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Da Selvaag og Aspelin Ramm-eide Tjuvholmen KS skulle utvikle Tjuvholmen i det som hadde vært et havneområde, var det Nielstorp+ arkitekter som vant oppdraget med masterplanen. 20 år senere er Tjuvholmen blitt en levende bydel, og Estate Magasin har tatt en prat med arkitekt og partner Herman Hagelsteen om hva som har gjort bydelen og byrommene til en suksess.

– Hva var det viktigste grepet Nielstorp+ arkitekter gjorde ved utformingen av Tjuvholmen?

– I motsetning til et typisk grep med rette gateløp og karrébebyggelse, legger masterplanen til

Tjuvholmen opp til en organisk tilnærming; smale og krumme gater, uforutsigbare gangforløp og mange små, varierte byrom. Dette gir en følelse av intimitet, variasjon og oppdagelse. Det unike med grepet er at man så på de offentlige rommene og gateløpene først og så plasserte bygningsvolumene etter disse, sier Hagelsteen. Han legger til at man ville maksimere eksponeringen mot Oslofjorden.

– Dette ble gjort ved å skape varierte gangveier langs kaiene, og det ble sørget for at solforhold og utsikt var prioritert i utformingen, fortsetter arkitekten.

Herman Hagelsteen

Arkitekt og partner Nielstorp+ arkitekter.

Sjøen

Å få utnyttet kvalitetene som ligger i nærheten til sjøen var viktig i utformingen av Tjuvholmen.

Bilfritt

Med kun begrenset leveransekjøring, blir bybildet preget av myke trafikanter.

BILFRITT

Byggene ble plassert slik at sollyset slipper inn i gateløpene og de offentlige rommene etter hvert som solen går sin gang fra øst til vest.

– Ett av de viktigste grepene er at Tjuvholmen og Aker Brygge er bilfrie. Med unntak av begrenset leveranse-kjøretøy i begrenset tid, er biltrafikk og parkering lagt under bakken. I stedet for et bybilde med biltrafikk og brede fortau, kan man da planlegge for gågater og smale, intime smug.

Nielstorp+ arkitekter var opptatt av at Tjuvholmens fantastiske plassering ut mot Oslofjorden skulle bli utnyttet.

– Målet var å skape en ny bydel som både henvender seg til vannet og solen med et hierarki av gater og gangveier, fra brede avenyer til smale smug, samt åpne plasser nøye tilpasset for å unngå å være for

store eller øde. Å skape variasjon fra «scratch» er ikke lett, men det handler mye om å planlegge følelsen av tilfeldighet, et slags uformelt hierarki om du vil. – På hvilken måte skiller Tjuvholmens mange «svingete og knirkete» plan seg fra områder med standard kvartalsbebyggelse og rette gater mellom og utenfor bebyggelsen, som vi blant annet ser på Sørenga?

– Tjuvholmen er en arkitektonisk collage med sanselighet og små oppdagelser i sentrum. Sørenga representerer en mer karakteristisk moderne byutvidelse i rasjonell struktur. Begge har kvaliteter, men representerer ulike filosofier om hva et byrom bør være, sier Hagelsteen.

Han mener man bevisst har jobbet med en menneskelig skala på Tjuvholmen, med små og intime byrom og variasjon i byggehøyder, materialbruk og gatebredder som gjør området rikt og sanselig.

– Sørenga fungerer godt som et åpent boligområde med tydelige funksjoner, men har kanskje mindre av den urbane kompleksiteten og lagdelingen som preger Tjuvholmen. Det at Tjuvholmen fremstår som en sømløs forlengelse av Aker Brygge, med en svært variert funksjonsdeling mellom boliger, kontorer og handel skaper også en naturlig og dynamisk variasjon.

TETTE BYROM

Nielstorp+ arkitekter har hentet inspirasjon fra særlig eldre byrom, hvor bruken og det daglige livet har utviklet seg i dialog med hverandre over tid.

– Målet var å fange noe av den samme uformelle og tidløse karakteren, men tolket på en moderne måte, med høy kvalitet og tydelig identitet. Forbildet har vært opplevelsen man har når vi vandrer i tette varierte byrom i byer som for eksempel Roma. I Tjuvholmens tilfelle har også nærheten og integrasjonen av vannet vært viktig. Området er utformet med kanaler og strandlinje som understreker følelsen av nærhet til vannet,

og med broer som gir inntrykk av at Tjuvholmen består av flere små øyer. Disse prinsippene gjelder også når vi jobber med byutvikling i dag enten det er på Hoff, Skien eller i Tromsø.

– Er det viktig at størrelsen på de åpne plassene ikke er for stor? I så fall, hvorfor?

– På Tjuvholmen er det bevisst jobbet med en menneskelig skala. Byrommene er små og intime, og variasjonen i byggehøyder, materialbruk og gatebredder gjør området rikt og sanselig. Området er designet for å overraske og engasjere – man skal bli nysgjerrig på hva som finnes rundt neste hjørne, og området inviterer til rolig byvandring og oppdagelse.

Herman Hagelsteen legger til at debatten om hvordan vi vil utvikle byene våre, ofte handler om tetthet vs åpne rom.

– Dette er selvfølgelig svært viktige elementer, men vel så viktig er hvordan vi former rommene. Vi tenker at man fint kan kombinere høy utnyttelse med følelsen av byrom som hensyntar den menneskelige skala og følelsen av varm intimitet. Og nøkkelord her er komposisjon og variasjon.

Variasjon

Nielstorp+ arkitekter har lagt opp til stor variasjon på Tjuvholmen.

BYRØKTER ERLING FOSSEN

Napoli – «Paradis befolket med djevler»

Min redaktør Dag Jørgen ga meg en utfordring på sms: «Jeg hører folk skryter av bylivet i Napoli og lurer på hva som er bra. Selv synes jeg det bare ser skittent og kaotisk ut, så noen må fortelle meg hemmeligheten». Jeg tok utfordringen på strak arm. Har du ikke vært i Napoli, vet du ikke hva en by er.

Av: Erling Fossen

De fleste nordmenn er bare innom Napoli for å dra videre, til Amalfi-kysten, Vesuv, til Capri for å se henne komme, eller for å gå i fotsporene til Ingrid Bergman på Stromboli. For dem er Napoli knyttet til mafia, kriminalitet, enorme søppelhauger, og privat og offentlig fattigdom. Men Napoli er så uendelig mye mer. Napoli er en av Europas eldste eksisterende byer, og kan spore sin opprinnelse tilbake til greske bosettere ca. 800 år før vår tid. Gjennom ulike epoker har Napoli også vært blant de største og rikeste byene i Europa.

For urbanister har denne byen alt.

Tidsdybde. Å gå gjennom byen er som å plassere seg midt i den europeiske historien med synlige lagvise spor fra ulike kulturer og sivilisasjoner.

Byliv. Napoli er et menneskelig gateteater, hver eneste kveld.

Kontrast. Et flott barokkpalass kan stå rett ved siden av et falleferdig hus tægga ned med grafitti.

Favoritt

Flere byutviklere skryter hemningsløst av Napoli. Erling Fossen forklarer hvorfor.

TIDSDYBDE

Napoli er i befolkning - både selve byen og regionen – bare litt større enn Oslo. Der stopper enhver likhet. Der Oslo bare har to bygg fra middelalderen – Akershus Festning og Gamle Aker kirke – er Napoli pepra med historiske bygg fra hele den europeiske historien de siste 2000 år. Det gjør at Napoli i særdeleshet har en tidsdybde som strekker den menneskelige erkjennelse til bristepunktet. Tidsdybde er viktig i byutvikling av flere årsaker, og må ikke forveksles med å romantisere fortiden. Når mange historiske epoker er synlige side om side, gir dette variasjon i skala, materialbruk og utforming som igjen skaper komplekse, og ofte attraktive byrom. Dette kontrasterer ofte med nyere, mer ensformig utbygging som på Løren, men også Bjørvika, og gir rikere sanselige opplevelser. Napoli har vært under innflytelse fra romere, bysantinere, gotere, normannere, spanjoler og franskmenn. Alle disse epokene har etterlatt seg et unikt arkitektonisk og kulturelt mangfold i gatebildet. Byer med synlig tidsdybde – der historiske lag er lesbare – bidrar også til en dypere følelse av tilhørighet hos innbyggerne. Det skaper gjenkjennelse og tilknytning, og styrker den sosiale bærekraften. Tidsdybde hjelper oss å forstå hva som gir et sted sin unike karakter. Ved å bevare og restaurere historiske bygninger, gateløp og strukturer, forankres byutviklingen i byens identitet, noe som styrker både lokal tilhørighet og attraktivitet for besøkende som er på jakt etter det unike. Tydeligst er kanskje dette i den to kilometer lange gaten Spaccanapoli i Centro Storico. Her ligger spor fra antikken, middelalderen og barokken sjarmerende side om side.

BYLIV

Som alle andre sammenligninger mellom Oslo og Napoli er sammenligningen mellom to historiske byområder himmelropende urettferdig. Men skitt la gå.

Quartieri Spagnoli ble bygget på 1500-tallet av den spanske visekongen Pedro Toledo for å huse de mange tusen spanske troppene. Kvadraturen ble bygget av den danske kongen Christian Quart i 1624 som Norges hovedstad. En av Napolis hovedgater, og delvis omgjort til gågate er Via Toledo. Den markerer inngangen til Quarteri Spagnoli på samme måte som Karl Johans gt markerer inngangen til Kvadraturen. Her stopper enhver likhet.

Quarteri Spagnoli er ikke Napolis tettest befolkede område, men det bor ca 14.000 innbyggere i et område på rundt 0,8 kvadratmeter. Dette gir en befolkningstetthet på litt over 17.000 per kvadratkilometer. Altså Grünerløkka++ som er Oslos tettest befolkede administrative bydel. I Kvadraturen bor det litt over 500 mennesker på 0,5 kvadratkilometer (det bodde ti ganger så mange der i 1825). Forskjellen i befolkningstetthet er altså himmelropende. Men den kanskje største forskjellen som hindrer gateliv i Kvadraturen er gatebredden mellom husene. I Kvadraturen er det 15 meter (pga. danskekongens

frykt for brann), mens den gjennomsnittlige gatebredden i Quarteri Spagnoli er 3 meter (!). Noen av gatene er enda smalere og føles nesten som tuneller. Den korte avstanden mellom byggene muliggjør også den sydeuropeiske skikken ved å ha tørkesnorer mellom seg. Der henger det enten klær i sidegatene, eller vimpler med Maradona og fotballspillere i lyseblått og hvitt tett i tett i hovedgatene. Og tro ikke at de smale gatene forhindrer folk å kjøre bil. Der folk går tett som en tønne, kommer det plutselig en bil, som på mirakuløst vis kommer seg gjennom for så å bli slukt av folkemengden igjen. Tettheten muliggjør et yrende folkeliv selv på en søvnig mandag. Det yrende gatelivet muliggjøres også av at napolitanerne ikke er som oss stive nordboere. Napolitansk kultur er ekspressivt – både i kroppsspråk, gestikuleringer og hverdagsliv. Det er ikke uvanlig at en samtale mellom to gamle venner kan høres ut som en opphetet krangel – eller en scene fra et teaterstykke. Napolitanerne lever på gaten, snakker høyt, gestikulerer voldsomt og lever tett på hverandre. Alt fra små bønnerop fra gamle damer til tenåringer på scooter som piler gjennom smale smug skaper ekstremt mange sanseinntrykk som nepa må jobbe på høygir for å fordøye.

KONTRAST

Kontrastene i Napoli er ikke bare ekstrem når det gjelder de bygde omgivelsene. For å forstå hvordan de enorme økonomiske kontrastene mellom fattig og rik i Napoli ikke førte til revolusjon som i andre europeiske land, må vi snakke om lasaronene. Det er umulig å gå i Napolis gater uten å treffe på de mange hjemløse. På 90-tallet hadde Napoli en arbeidsledighet på over 40 prosent, nå har den klort seg fast på 20-tallet. Men på en eller annen merkverdig måte er blikket til lasaronene verken underdanig eller fiendtlig, men stolt. Tankene flyr hen til The Bowery King i John Wick-filmene der Laurence Fishburne styrer gatene gjennom å koordinere de hjemløse og kontrollere herbergene, også utgjør en kraft som påvirker The High Table og storpolitikken. Hvordan kan det ha seg? Hvordan kan lasaronene – de nederst på rangstigen – oppføre seg som om de har makt?

Det norske ordet lasaron er avledet av lazzarone, og ble historisk brukt om forkomne mennesker som ikke klarte å holde på en jobb, bolig og familie, men som oppholdt seg lett synlig i parker og på plasser. F.eks. er Lasaronparken ved Jacobs Kirke i Oslo oppkalt etter disse. Men den norske konnotasjonen fratar lasaronen dens politiske maktfaktor gjennom de tette bånd til rojale myndigheter som i Napoli. På begynnelsen av 1800-tallet besto Napolis befolkning i stor grad av de ekstremt rike (kongens hoff), rike landeiere, en liten middelklasse og den store massen av lazzarone som levde i ekstremt fattigslige omgivelser. Dette muliggjorde at kongen gang etter gang kunne slå tilbake republikanske framstøt. F.eks. da franske revolusjonære tropper kom til Napoli i 1799 ble de riktignok støttet av den lille middelklassen, men det store flertallet av lazzarone´s var monarkivennlige, og sørget for at den napoletanske republikken ble kortvarig.

Tett

Folk bor tett i områder som Quartieri Spagnoli.

På sin italienske reise omtalte Goethe Napoli noe uærbødig som et «paradis befolket av djevler». Napoli er kanskje den europeiske byen hvor den enorme oppsamling av rikdom bare trumfes av en enda større fattigdom, men der samspillet mellom dem har funnet en finurlig form. De mange lag av historie som ligger åpent i Napoli bærer også i seg denne dualismen mellom fattig og rik. I nesten enhver bakgård til en sliten leiegård, finnes det rester av en fornem struktur, enten det er et palass, kirkebygg eller andre royale strukturer som staller.

EPILOG

På en blåtur noen år tilbake vandret vi fulle og fornøyde gjennom gatene i Quarteri Spagnoli på kvelden etter fotballkamp. Vi prøvde å gå med

lette skritt. Overalt i de gamle bydelene går du på den svarte lavasteinen som er ett av Napolis unike kjennetegn. Lavasteinen er størknet magma fra Vesuvs mange vulkanutbrudd. Den karakteristiske lavasteinen er veldig nero, glatt, slitesterk og lett å rengjøre. Og livsfarlig å gå på i regn. På veien var en lokal butikk i ferd med å stenge. Vi kom i snakk med innehaverne som viste seg å være en ungdomsgjeng fra Banglasdesh. Han ene hadde sangambisjoner og vi begynte å snakke om Dimash med den guddommelige stemmen fra Kazakstan og K-pop. Vår venn lysnet til. Han tok sats og snart ble alle dratt inn i en magisk vokalprestasjon der alle tilhørerne som hadde stimlet sammen ble hans a capella-kor. Dette skjer kun i Napoli.

Byliv Napoli har et levende byliv, som kan oppfattes som rotete og uoversiktlig.

Ildsjeler alfa og omega for Oslobukta

Da Caroline Krefting skulle fylle opp 100 næringslokaler i Oslobukta, startet jakten på ildsjeler som kunne drive stedene.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Ethan Floro/Oslobukta

Hårete mål

Caroline Krefting satte noen hårete mål da hun fikk Oslobukta i fanget.

Tidligere har Caroline Krefting fortalt om da hun begynte å jobbe sammen med sin far i Carucel Eiendom, selskapet som hadde sikret seg bygulvet i Bjørvika.

– Jeg fikk Oslobukta i fanget med 100 lokaler, og hvor halvparten var ledige. Da var det jo sånn at folk sa at dette ville bli en spøkelsesby, sa hun til 250 deltakere på Ung i Næringseiendoms årskonferanse.

Men Oslobukta ble ingen spøkelsesby, og Krefting forteller nå til Estate Magasin om arbeidet med å skape en levende bydel.

– Det første vi gjorde var å tenke at dette må bli en destinasjon. Vi satte oss et hårete mål, som var at hvis noen som kommer til Oslo spør en tilfeldig person på gata hva man skal gjøre, så må svaret være å dra til Oslobukta. Og da må vi ha kvalitet for alle. Vi må ha konsepter i lokalene som er de beste i kvalitet på sine områder, samtidig som det er variasjon i både pris og sortiment, sier Krefting.

ILDSJELER

Hun og hennes kollegaer i Carucel Eiendom styrte bevisst unna de store kjedene og gikk for små og uavhengige leietakere.

– Vi startet jakten på ildsjeler, som vi kaller dem. Vi prøvde å finne aktørene som er best innenfor sitt område og sette dem sammen. Det skal være den beste innenfor libanesisk, den beste på vegansk, den beste på second hand osv. Hele veien jobber vi for å finne de riktige og beste konseptene for hvert område, sier Krefting.

– Har dere lyktes med målene om å få til en destinasjon?

– I fjor var det fem nye restauranter som kom inn i Michelinguiden og fire av dem er i området hos oss. Det er også kult at det er en bredde i prisene, det har gitt oss en bekreftelse på at vi har lyktes. Da New York Times skrev om området i desember i 2023, hadde de vært 48 timer i Oslo. De brukte en hel dag i Bjørvika og var på flere av våre steder.

Aktiviteter

Carucel Eiendom har jobbet mye for å skape aktivitet i Oslobukta. Fra byttemarked på Fæbrik til Mummitrollet-dag og konsert på gatefest.

Vi har også mange eksempler på aktiviteter som driverne, eller ildsjelene våre, har fått til. Fæbrik har ett av Norges beste byttemarked og på Lille Betong har det virkelig vært bollehype, sier Krefting.

Hun trekker også frem Mike’s Corner, som er udødeliggjort av Karpe, og flere konsepter som har vært i Bjørvika i mange år og nærmest blitt institusjoner.

– Dette blir litt anekdotisk, men jeg opplever at folk med besøk fra utenbys tar med folk til Oslobukta for å vise frem området. Jeg føler vi har lyktes med å skape en bredde, og vi har også fått inn mange norske konsepter. Man skal kunne få alt fra et malingsspann på Jernia til mote fra Holzweiler sier Krefting.

AKTIVITET

I tillegg til å jobbe mye med konseptene innenfor veggene, har Carucel Eiendom vært opptatt av byrommene og uteområdene.

– Vi jobber en god del med aktivisering av byrommene. Stasjonsallmenningen er selve hjertet i bukta og en sentral og åpen plass. Der har vi alt fra gatefestarrangement til Mummitrollet-dag, som treffer den yngre aldersgruppen. Vi har julekonserter, julemarkeder og forskjellige aktiviteter, og hadde også en gratiskonsert sist uke.

Carucel Eiendom har også en bevisst strategi ved bruk av pop-up-lokaler, såkalte midlertidige lokaler som brukes i en kortere periode.

– Vi skal alltid ha minst ett lokale ledig som fortløpende kan aktiviseres. Vi ønsker gjerne å være en scene og en plass for gründere. Vi har den største konsentrasjonen av unike konsepter i Oslo, og pop-up er dermed viktig. Vi må gi ildsjelene noe, sier Krefting.

– Det vanlige er at man ikke får til torget

Sæter Torg trekkes frem som ett av Oslos mest vellykkede torg og byrom. Men det er ikke gitt at torgene blir vellykket, selv om man skulle ha alle de rette ingrediensene for et godt torg på plass.

Av: Tore Årdal

Foto: Glen Widing

Det var da Fagerstad Utvikling og Neptune

Properties utviklet kombinasjonsprosjekt et Sæter Torg og Sæter Hage, med leiligheter og et lite kjøpesenter, at det vellykkede torget ble utviklet rett ved krysset til Ekebergveien og Nordstrandveien.

– Torget er lagt til et sted hvor det er en befolkningskonsentrasjon ved et kollektivknutepunkt. Det ligger i et villastrøk med et bittelite kjøpesenter også er det utadrettede virksomheter mot torget. Man kan ha alle de samme betingelsene andre steder uten at det blir bra. Det er gjerne det vanlige at man ikke får til torget, sier førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved NMBU.

SUKSESSFAKTORER

Han mener det er flere grunner til at Sæter Torg er blitt et vellykket torg.

– Man har fått til det grunnleggende ved at torget får ganske mye sol. Det ligger ikke i skyggen. I Spania er det gjerne motsatt, at man ikke skal ha for mye sol, men i Norge er det bra med sol. Ser man på torget i plan fra himmelen, så er det som et pizzastykke, torget ligger inne i en V og har bebyggelse på begge sider. Da oppnår man vindbeskyttelse og en følelse av at torget er klart definert. Det sklir ikke ut i en parkeringsplass eller noe annet. Torget er et sted som folk bare trekkes til fordi det også gir en fornemmelse av trygghet. Man har alltid noe i ryggen der.

God miks

Sæter Torg har lyktes med en miks av kommersielle tilbud og sitteplasser for folk som trenger å bruke penger.

Erling Dokk Holm Førsteamanuensis ved NMBU.

Uteserveringene til kaffebrenneriet og Samson bakeri lager en myk overgang mellom det kommersielle og det ikke-kommersielle. Man har også sittemøbler hvor man kan sitte uten at det koster noe, og det tror jeg er utrolig viktig, det at man kan være i et torgmiljø uten at man må betale for det. Et offentlig rom må også ha et gratis sittetilbud, hvis ikke er det ikke et offentlig rom, sier Dokk Holm.

Han vil også trekke frem at folk som er på torget ofte blir sittende å se på hverandre.

– For hvert nytt menneske som kommer til torget, blir torget mer verdifullt for de som allerede er der. Det er noe av det som skjer med gode torg. Det er ikke sånn at man avtaler at man skal gå på torget, men det skjer fordi det er attraktivt. Et sosialt knutepunkt, men hvor det også er helt all right å være alene. Man velger stedet hvor man ikke føler seg ukomfortabel, sier Dokk Holm.

“Smart, knowledgeable, trustworthy, fast and furious; the best in the country.”

Legal 500 2024

Det blir ofte bråk når det bygges store leilighetsbygg med tilhørende handelssentre i byens tradisjonelle villastrøk. Men innbyggerne på Sæter har tatt Sæter Torg til seg.

– Noe som er kjempeartig, er at arkitekturen som omkranser Sæter Torg ikke er noe å rope hurra for. Men fordi førsteetasjene fungerer, så det ingen som legger merke til det. Førsteetasjene er høye nok til at torget fungerer, sier Erling Dokk Holm.

– HØY BEVISSTHET BLANT UTVIKLERNE

Da Rasmus Reinvang var byråd for byutvikling (MDG) i Oslo, uttalte han til Aftenposten at det var for dårlig at ikke utbyggerne i Oslo løftet seg mer når det gjelder byutvikling. Samtidig skrøt han uhemmet av Sæter Torg. Nå er Reinvang daglig leder for bransjeforeningen OMA og jobber dermed for både utviklere, arkitekter og andre virksomheter som er engasjert i byutvikling.

Inviterende

En av grunnene til at Sæter Torg er vellykket, er at man inviteres til å sette seg ned.

Rasmus Reinvang

Daglig leder for bransjeforeningen OMA

– Det er viktig for utviklerne å ha en nær dialog med nærmiljøet og lokalpolitikere for å få informasjon om hva som mangler i et område. Vi opplever at det er høy bevissthet rundt dette hos våre medlemmer, særlig i områdeforumene våre. Nå er utviklerne i større grad blitt stedsutviklere, sier Reinvang. – Hva er det som er så bra med utviklingen av Sæter Torg?

– Sæter Torg er et eksempel på byutvikling ved et trikkestopp i ytre by i et område som har vært preget av småhus og villastrøk. Her har man fått tilført urbane tilbud og leiligheter området hadde behov for. Dette gir lokalt byliv og en god dynamikk. Det er viktig å regulere inn nok volum, slik at det blir nok grunnlag for kafeer og næringsvirksomhet. Vi har fått et naturlig bydelstorg der, sier Reinvang. Han mener utviklingen av Sæter Torg, med både kafeer, møteplass og leiligheter, har vært viktig for å få frigjort eneboligene området til småbarnsforeldre. De mange nye leilighetene har gjort det mulig for villaeiere å kunne fortsette å bo i området selv om de selger sine eneboliger.

Når det gjelder hva som skal til for at byutviklerne skaper gode torg og byrom, mener Reinvang at det er viktig at man tenker kvalitet og ikke bare volum på torget.

– Vi ser ofte at de plassene som fungerer godt, er de plassene som gir opplevelse av intimitet og trygghet. Man kan ikke bare fokusere på størrelse, sier OMA-sjefen.

“The lawyers at Ro Sommernes are quick to respond, serviceminded and proactive.”

Chambers 2024

Store investeringer

Steen & Strøm varemagasin har vært gjennom en rekke oppgraderinger de siste årene.

Kastet ut puber og slitne utesteder –skapte shoppingmekka

Det som i dag er Promenaden Fashion District hadde dårlige rammevilkår i starten, med mange brune puber, slitne utesteder og mye fyll og bråk. Men området har vært gjennom en total transformasjon.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

Merkevarer

Blant merkevarene i luksusdistriktet, er Max Mara.

Allerede i 2007 så Carl Erik Krefting og hans partnere i Søylen Eiendom, Hans Petter Krohnstad og Runar Vatne, store muligheter for byrommene rundt Egertorget og Øvre og Nedre Slottsgate. I et portrettintervju med NæringsEiendom fortalte Krefting om de store planene. Louis Vuitton var allerede på plass i Øvre Slottsgate og merker som Hugo Boss, Guess og Von Dutch var på vei inn i området.

– Det skal komme en innvendig glassoverbygd handlegate mellom Karl Johan og Grensen, i en trasé mellom Øvre Slottsgate og Akersgaten, med opptil fire etasjer butikker, sa han og presenterte dermed i stor grad planene for Eger.

På spørsmål om Karl Johans gate ikke var estetisk bra nok, svarte han at det var gjort mye positivt de seneste årene.

– Men det er fortsatt mye som ikke er bra, spesielt i sidegatene. Blant annet røyketeltene, noen er satt opp ulovlig. De skal tas ned hver kveld, men disse står på plattinger og går langt ut på fortauet og nesten halve gaten. Noen har til og med lysekroner og permanente vegger, sa Krefting.

Han var også opptatt av at det måtte bli flere butikker i området og færre skjenkesteder, da alle utestedene innenfor et begrenset område førte til mye fyll og bråk.

TRANSFORMASJON

Fem år senere var området midt i en transformasjon. Søylen hadde kjøpt Steen Strøm varemagasin fra Storebrand, og skulle investere en kvart milliard i for å gjenreise den gamle storheten. Hermés, som hadde egen inngang til senteret, hadde høyest omsetning per kvadratmeter, og Krefting var fornøyd med utviklingen.

– Det kommer kunder til Steen & Strøm fra hele byen. En god del av kundene kommer utenbys fra, mens det derimot er begrenset med utenlandske turister. Det må vi gjøre noe med, sa Krefting til NæringsEiendom.

Siden har turistomsetningen løftet seg betraktelig, og Promenaden Fashion District er blitt et av Oslos trekkplaster for turister.

NYE MERKER OG KLOKKEHUS

De seneste årene har Promenaden Management, som nå eies av et internasjonalt fond, landet flere luksusmerker til sitt Fashion District, blant annet Dior, Loewe, A Day’s March og Max Mara. Fra før

har merker som Gucci, Hermès, Valentino, Bottega Veneta, Burberry, Saint Laurent, Moncler, og Chanel inntatt Nedre Slottsgate, som har fått kallenavnet Oslos Bond Street. Den 106 meter lange gaten har Europas tetteste konsentrasjon av luksusbutikker.

I det historiske Eger-bygget har Promenaden og Urmaker Bjerke utviklet Bjerke-huset, det som skal bli en drømmedestinasjon for klokkeinteresserte, med hele 15 merker på plass. I de 2.700 kvadratmeter store arealene har Urmaker Bjerke fått sitt hovedkontor, et eventområde for klokkeinteresserte og viktigst av alt: Hvert merke får sitt eget utsalgssted i første og andre etasje.

I tillegg til store salgarealer, har Bjerke-huset fått et eventareal i tredje etasje, og egne lokaler for Bjerke Vintage & Pre Owned, som er Urmaker Bjerkes tilrettelagte «markedsplass» for kjøp og salg av brukte klokker.

– Dette er en satsing som gjenspeiler vårt fokus på unike konsepter, sa administrerende direktør Annette Lund i Promenaden Management da avtalen med Urmaker Bjerke ble inngått.

Eget Bjerke­hus Urmaker Bjerke har et eget bygg for klokkeentusiaster.

MØT OSS PÅ ARENDALSUKA:

Politikken blir viktigere for butikken

First House og Estate Media inviterer til eiendomsdagen på Arendalsuka. Her samler vi noen av de mest innflytelsesrike aktørene fra både eiendom og politikk – til engasjerte diskusjoner. Mer info: estatekunnskap.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

dlapiper.com

ADVOKAT

hjort.no

ADVOKAT

DLA Piper

A: Bryggegata 6

P: PO Box 1364 Vika, N-0114 Oslo

T: 24 13 15 00

E: magnus.lutnas@dlapiper.com

DLA Pipers eiendomsadvokater har lang erfaring, faglig tyngde og solide referanser fra bistand knyttet til omsetning, utvikling, forvaltning, og leie av eiendom.

/DLAPiperNorway/

Advokatfirmaet Hjort AS

A: Universitetsgata 1, 0164

P: PB Box 471 Sentrum, 0105 Oslo

T: 22 47 18 00

E: advokatfirmaet@hjort.no

Vi bistår flere av landets største eiendomsutviklere med rådgivning og tvisteløsning i alle faser av eiendomsprosesjekter. vi harlang erfaring og kompetanse, med særskilt styrke innen plan- og bygningsrett og tomtefeste.

/AdvokatfirmaetHjort/

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo

P: PB 2043 Vika, 0125 Oslo

T: 21 95 55 00

E: post.oslo@svw.no

Simonsen Vogt Wiig er et ledende forretningsjuridisk advokatfirma med 180 advokater og kontorer i de største byene i Norge samt Singapore.

grette.no

Advokatfirmaet Grette AS

A: Filipstad Brygge 2, 0252 Oslo

P: PB 1397 Vika, 0114 Oslo

T: 22 34 00 00

E: firmapost@grette.no

Vi bistår både de største eiendomsaktørene, mindre private selskaper og offentlige organer som på ulike måter opptrer i eiendomsmarkedet. Denne bredden gjør oss godt i stand til å tilpasse våre råd til den enkeltes behov.

/AdvokatfirmaetGrette/

Seland | Rödl & Partner

A: Parkveien 55, 0256 Oslo

T: + 47 22 40 38 00

E: post@seland-roedl.no

Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS tilbyr spisskompetanse innenfor skatt og avgift, selskapsrett og fast eiendom, samt arbeidsrett. Vi gir tydelige og praktiske råd ut fra klientens behov. Vi samarbeider tett med våre kollegaer i det internasjonale advokat- og revisjonsfirmaet Rödl & Partner.

seland-roedl.no

Mazars AS

A: Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo

T: 23 19 63 00

T: 900 47 633 (juridisk avdeling)

E: legal@mazars.no

Vi er et internasjonalt revisjons-, regnskaps-, skatteog rådgivningsfirma. Vi jobber som et enhetlig partnerskap og et integrert team. Sammen med kunden bygger vi et forhold og kontinuitet som utvikler virksomheten til kunden.

LinkedIn: mazars-in-norway

mazars.no

svw.no

ADVOKAT

ADVOKAT

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

/steenstrupstordrange/ ADVOKAT

sands.no

BANK

A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo

P: PB 1829 Vika, 0123 Oslo

T: 22 81 45 00

E: lawyers@sands.no

Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.

BN Bank

A: Tordenskioldsgate 8-10

P: PB 282 Sentrum, 0103 Oslo

T: 73 89 20 00

E: post@bnbank.no

Med nærmere 60 års erfaring fra bransjen er vi en naturlig samarbeidspartner både når det gjelder prosjekt- og langsiktig finansiering av eiendom i Oslo og omegn.

bnbank.no

ncbank.no BANK

Nordic Corporate Bank

A: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

P: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

T: 21 03 24 00

E: finansiering@ncbank.no

Nordic Corporate Bank – banken for mellomstore bedrifter og deres eiere. Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen eiendoms-, prosjekt- og oppkjøpsfinansiering.

firesafe.no

Firesafe

A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog

P: Postboks 6411 Etterstad, 0605 Oslo

T: 09110 / 22 72 20 20

E: firmapost@firesafe.no

Firesafe er Nordisk totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannforebygging og evakuering.

/firesafenorge/

Eiendomskreditt AS

A: Solheimsgaten 11, 5058 Bergen

T: 553 327 00

E: post@eiendomskreditt.no

Eiendomskreditt hjelper små og mellomstore bedrifter med finansiering av næringsbygg og bolig for utleie.

eiendomskreditt.no

Pareto Bank

A: Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo

P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo

T: 24 02 81 20

E: post@paretobank.no

Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.

pareto.no

BANK

BRANNVERN

BANK

SANDS

adapteo.no

CATERING

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

CATERING

Adapteo AS

A: Strømsø Torg 9, 3044 Drammen

P: Postboks 2006 Strømsø, 3003 Drammen

T: 32 27 30 30

E: info.no@adapteo.com

Adapteo er en av Nord-Europas største aktører innen modulbygg. Vi leverer midlertidige bygg til skoler, barnehager, kontorer og omsorgsboliger m.m. Alltid med fokus på gode og bærekraftige løsninger.

/AdapteoNorge/

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

sottogsalt.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

Gastro Catering

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo T: 02517

Vårt kjøkken er drevet av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører. Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme.

gastrocatering.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Anthon Eiendom AS

A: Øvre Vollgate 13, 0158 Oslo

P: PB 74 Sentrum, 0101 Oslo

T: 24 14 54 90

E: kundesenter@anthoneiendom.no

Anthon Eiendom er et eiendomsselskap som sammen med oppdragsgivere – eller i egen regi – skaper eiendommer med kvaliteter som står seg inn i fremtiden. Vår drivkraft er å utvikle eiendommer som gir frydefulle og effektive hverdager for leietakerne og omgivelsene.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

AKA AS

A: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

P: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

T: 32 12 14 20

AKAs satsningsområder er investeringer, drift og forvaltning av handelsnæringseiendom. Selskapet eier over 200 handelseiendommer i hele landet hvor Norges ledende dagligvarekjeder og handelsbedrifter er leietakere.

Bane NOR Eiendom AS

A: Schweigaards gate 23, 0048 Oslo

P: PB 1800, Sentrum

T: 05280

E: eiendom@banenor.no

Norges ledende knutepunktutvikler. Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

banenoreiendom.no

anthoneiendom.no

/AnthonEiendom/

/banenoreiendom/

aka.no

BYGG- OG EIENDOM

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

bryneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Bryn Eiendom AS

A: Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

P: PB 6620 Etterstad, 0607 Oslo

T: 23 37 98 00

E: firmapost@bryneiendom.no

Største utleier på Bryn!

/Bryn-Eiendom/184817361546962/

Fabritius Gruppen AS

A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo

P: PB 1224 Vika, 0110 Oslo

E: post@fabritius.no

Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.

fabritius.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

KLP Eiendom

A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo

P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo

T: 05554

KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.

klpeiendom.no /klpeiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Eiendomsspar

A: Fridtjof Nansens plass 4, 0160 Oslo

P: Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo

T: 22 33 05 50

E: post@eiendomsspar.no

Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet

eiendomsspar.no /eiendomsspar/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Karlander Eiendom AS

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

T: 22 33 72 80

E: post@karlander.no

Med langsiktig perspektiv og et bærekraftig engasjement forvalter og utvikler vi boliger og næringseiendommer i sørøst Norge. Vi skal alltid være en god medspiller for våre leietakere og øvrige samarbeidspartnere.

karlander.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Loe Utvikling AS

A: Haakon VIIs gate 1 (6. etg.), 0161 Oslo

P: Postboks 1246 Vika, 0110 Oslo

T: 911 91 669 / 991 11 090

E: post@loeutvikling.no

Skaper nytt ved å utfordre det etablerte! Utvikler av næringseiendom i Oslo-området. Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.

loeutvikling.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

mehargruppen.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Mehar Gruppen AS

A: Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

P: Schweigaardsgate 53, 0191 Oslo

T: 918 82 203

E: ho@mehargruppen.no

Vi driver virksomhet innen eiendomsutvikling, hotell- og dagligvarehandel. Som eier av Best Western Plus City Hotel i Oslo sentrum kan vi tilby aktører i denne guiden gode betingelser for overnatting.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

NCC Property Development AS

A: Østensjøveien 27, 0661 Oslo

P: PB 93 Sentrum 0101 Oslo

T: 22 98 68 00

E: firmapost.pd@ncc.no

Vi utvikler, leier ut og selger næringseiendommer i vekstmarkeder. Med kvalitetsløsninger som skaper verdi for kunder og samfunnet, skaper vi langsiktige og bærekraftige miljøer som både mennesker og bedrifter trives i. Vi bygger morgendagens samfunn.

myreneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Myren Eiendom AS

A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo

P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo

T: 22 87 19 00

E: post@myreneiendom.no

Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.

Norwegian Property ASA

A: Støperigata 2, 0250 Oslo

P: PB 1657 Vika, 0120 Oslo

T: 22 83 40 20

E: info@npro.no

Norwegian Property er et rendyrket og helintegrert næringseiendomsselskap. Virksomheten omfatter utvikling, forvaltning, daglig drift og vedlikehold av sentralt beliggende eiendommer i Oslo og Stavanger.

norwegianproperty.no /npro.no/

relog.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Relog AS

A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim

Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.

LinkedIn: relog-as

Rimfeldt Eiendom

A: Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger

T: 62 80 11 00

E: post@rimfeldteiendom.no

Rimfeldt Eiendom er et solid selskap i vekst som utvikler og forvalter næringseiendom på Østlandet, rettet mot Oslo-regionen, Hamarregionen, Elverum og Kongsvinger. Vi utvikler tomter og bygg etter leietakers behov.

rimfeldteiendom.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Linstow AS

A: Tjuvholmen allé 5, 0250 Oslo

P: PB 1594 Vika, 0118 Oslo

T: 23 11 96 00

E: post@linstow.no

I Linstow går vi på jobb for å skape steder der folk har lyst til å bo, jobbe og møtes. Vi jobber kontinuerlig for å utvikle bygg og steder til beste for kunder, brukere og miljøet. Vår ambisjon er å bidra til god livskvalitet - og gode samfunn.

LinkedIn: linstow-as

linstow.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Obos Eiendom

A: Hammersborg Torg 1, 0129 Oslo

P: PB 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo

T: 22 86 55 00

E: eiendom@obos.no

Som en stor og viktig aktør innen utvikling av byer og steder, er vi med på å bygge fremtidens samfunn. Vi brenner for bærekraftig byutvikling og har fokus på å skape gode handels- og kontorbygg med kundens behov i sentrum.

/oboseiendom/

oboseiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Ragde Eiendom

A: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

P: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

T: 22 62 62 20

E: post@ragde.no

Ragde Eiendom AS er et eiendomsselskap i sterk vekst som driver med utleie, samt kjøp og salg av bolig- og næringseiendom.

EIENDOMSUT VIKLING

peab.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Peab Eiendomsutvikling AS

A: Strandveien 17, 1366 Lysaker

P: PB 143, 1325 Lysaker

T: (+47) 23 30 30 00

E: info@peab.no

Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte. Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd. i året. Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre.

/peabnorge/

Scandinavian Development AS

A: Parkveien 33, 0258 Oslo

P: Parkveien 33, 0258 Oslo

T: 24 11 56 56

E: info@scd.no

Selskapene er ledende innen regulering, eiendomsutvikling og prosjektstyring hvor aktiviteten er rettet mot investorer. Spesielt rettet mot boligutvikling, kontor, kjøpesenter og hotell. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 30 milliarder i relasjonsverdi.

scd.no

ragde.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

skullerudpark.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Skullerud Park

A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

T: 22 62 80 00

E: andrea@aoe.no

I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.

/skullerudpark/

skb.no

EIENDOMSFORVALTER

SKB Eiendom AS

A: Kirkegata 15, 0153 Oslo

P: PB 399 Sentrum, 0103 Oslo

T: 22 40 57 00

E: post@skb.no

SKB Eiendom AS eier og forvalter, direkte og gjennom datterselskaper, en eiendomsmasse på omkring 150.000 kvadratmeter.

SKB Eiendom AS eies av Stiftelsen Kaare Berg.

E: post@drivforvaltning.no Driv Eiendomsforvaltning AS drivforvaltning.no

A: Grini Næringspark 12

T: 907 808 63

Vi leverer skreddersydde Forvaltnings- og driftstjenester, samt Teknisk rådgivning og Energi & Miljø-tjenester til næringseiendom på Østlandet. Vi ønsker å bidra til å se løsningene som skaper trygghet hos eierne og trivsel for leietakerne.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

sparebank1.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

SpareBank1 Forsikring AS

A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

T: 21 02 50 50

E: post.eiendom@sparebank1.no

Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.

/SpareBank1/

Thon Eiendom

A: Stenersgata 2A, 0184 Oslo

P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo

T: 23 08 00 00

E: thoneiendom@olavthon.no

Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca. 475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet. Leieinntektsnivå på kr 6,1 mrd.

thoneiendom.no /thoneiendom/

EIENDOMSFORVALTER

malling.no

Malling & Co Forvaltning

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Med over 50-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.

/mallingco/

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSFORVALTER

oxer.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

OXER Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

P: PB 420, 1373 Asker

T: 66 98 74 00

E: post@oxer.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

EIENDOMSFORVALTER

falex.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

BYGGSTART

byggstart.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

gk.no

Byggstart

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

P: Madserud allé 34, 0274 Oslo

T: 22 12 00 59

E: kontakt@byggstart.no

Byggstart kobler privatpersoner, sameier og utviklere som skal gjennomføre større byggeprosjekter med kvalitetssikrede entreprenører. Vi gjør det trygt og enkelt å finne rett entreprenør.

GK Gruppen AS

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

T: 22 97 47 00

E: post@gk.no

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

/GKInneklima/

multiconsult.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

Falex Forvaltning AS

A: Fridtjoff Nansens Plass 7, 0160 Oslo

T: 918 45 400

E: alex@falex.no

Falex Forvaltning AS er en erfaren aktør innen aktiv eiendomsforvaltning, derfor er vi en trygg eiendomsforvalter for de som eier næringsbygg. Våre suksessfaktorer er at vi leverer strategisk, effektiv og lønnsom eiendomsforvaltning.

Multiconsult

A: Nedre Skøyenvei 2, 0276 Oslo

P: PB 265 Skøyen, 0213 Oslo

T: 21 58 50 00

E: oslo@multiconsult.no

Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering.

/Multiconsult/

Sweco Norge AS

A: Drammensveien 260, 0283 Oslo

P: PB 80 Skøyen, NO-0212 Oslo

T: (+47) 67 12 80 00

E: post@sweco.no

Europas største rådgiverselskap innen teknikk, miljø og arkitektur. Våre 14 500 ingeniører, miljøeksperter og arkitekter jobber hver dag med å planlegge og utforme fremtidens byer og samfunn. Vi har tverrfaglig kompetanse til å se helhetsbildet.

/SwecoNorge/

sweco.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSERVICE

Proptivity Norway AS

A: Haakon VII’s gate 2, 0161 Oslo

P: Haakon VII’s gate 2, 0161 Oslo

T: +47 941 30 072

E: christoffer@proptivity.com

Proptivity leverer innendørs mobilnett som en tjeneste for eiendomsbesittere, basert på en nettverksløsning som «Network as a Service». Som en nøytral vert sørger vi for en felles infrastruktur som mobiloperatørene enkelt kan koble seg til.

proptivity.com

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

AG Installasjon

A: Brynsveien 12, 0667 Oslo

E: post@agin.no

Vi er et elektroselskap med 30 års erfaring i Oslo og på Østlandet. Vi leverer høy kvalitet og service på elektrotjenester innen eiendom, næring og skoler. AG Installasjon tilbyr komplette elektroløsninger innen sterk- og svakstrømsinstallasjoner.

EIENDOMSSERVICE

agin.no

/aginstallasjon/

TORMAX Norge AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 23 38 34 40

E: post@tormax.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører –karuselldører – inngangspartier.

tormax.no

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

Smart Elektro

A: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

P: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

T: 40 62 32 00

E: service@smartelektro.no

Smart Elektro AS leverer fremtidens elektroløsninger innen svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private. Vi ble etablert i 2002, og er eid og drevet av de ansatte. Smart Elektro tilbyr alt fra el-sjekk til totalentreprise.

smartelektro.no

ENTREPRENØR

Solcellespesialisten

A: Dikeveien 52, 1661 Rolvsøy

T: 69 10 90 65

E: bedrift@solcellespesialisten.n

Norges største leverandør av solcelleanlegg til bedriftsmarkedet. Våre løsninger er bærekraftige investeringer som øker verdien på eiendommene, sparer strøm, og gir økt avkastning. Vi dekker hele Norge.

/solcellespesialisten/ solcellespesialisten.no

Front Entreprenør

A: Smalvollveien 26, 0667 Oslo

T: 23 03 94 80

E: post@frontent.no

Front Entreprenør er spesialist på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og dører på næringsbygg, borettslag og sameier. Vi har mer enn 30 års historie – bruk en solid forbindelse som finnes her år etter år.

Ta kontakt for en uforpliktende befaring.

frontent.no

ENTREPRENØR

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

FACILITY SERVICE

utecomfort.no

FACILITY SERVICE

Utecomfort AS

A: Holmengata 28, 1394 Nesbru

P: Holmengata 28, 1394 Nesbru

T: 66 10 14 20

E: info@utecomfort.no

Profesjonelle produkter fra bl.a. Renson innen solskjerming, fasadekledning, terrasseoverbygg (pergolaer etc.) til boliger og næringsbygg. –Førsteklasses kvalitet, unik funksjonalitet og minimalistisk design.

4service.no

FACILITY SERVICE

4Service

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

4Service sitt mål er å være Norges mest attraktive serviceselskap innenfor coworking, events, personalrestaurant, catering, kantine-, renhold- og forpleiningstjenester.

conluo.no

FACILITY SERVICE

Conluo Facility Services AS

A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo

T: 40 00 13 15

E: post@conluo.no

Du skal glede deg til å komme tilbake, når du har besøkt et bygg Conluo betjener. Personalrestaurant, kantine, catering, kaffebar, renhold, eiendomsservice, coworking, møteromsservice.

/conluo/

Kirkestuen AS

A: Nils Hansens vei 2c, 0666 Oslo

T: 481 22 100

E: post@kirkestuenas.no

Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.

kirkestuenas.no /kirkestuenas/

FACILITY SERVICE

Insider Facility Solutions AS

A: Ramstadsletta 15, 1363 Høvik

T: 23069360

E: post@insider.no

Insider Facility Solutions er en av Norges ledende service-bedrifter innen Facility Management, renhold, kantinedrift og eiendomsservice.Selskapet er norskeid og har en landsdekkende tilstedeværelse med 40 driftskontorer fra Hammerfest i nord til Lillesand i sør.

Toma Gruppen AS

A: Sandstuveien 68, 0680 Oslo

T: 09090

Tomagruppen er en av de største FMleverandørene i Norge og Danmark, og er et norsk familieeid selskap. Totalt har Tomagruppen 8.000 kontrakter, og over 4500 ansatte fordelt mellom de ulike forretningsområdene; renhold, mat og drikke, eiendomsdrift og camps.

toma.no /tomagruppen/

insider.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

FORVALTNINGSSYSTEM

INGENIØRTJENESTER

ON Property AS

A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

T: 401 68 619

E: post@on.no

Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Monn Interiørarkitekter

A: Karl Johans gate 16, 0154 Oslo T: 459 11 251

E: kontakt@monn.no

Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.

/monninteriorarchitects/

KANTINETJENESTER: LEVERANDØR

Metos AS

A: Rosenholmveien 4A, 1203 OSLO

P: P.Boks 184 Oslo

T: 924 28 860

E: metos.norway@metos.com

Metos er leverandør av storkjøkkenutstyr, systemer og tilhørende innredninger. Vi tilbyr nøkkelferdige kjøkkenløsninger til det profesjonelle markedet i hele den nordiske regionen. Vår hovedbase i Norge er i Oslo. Metos er en del av det italienske konsernet AliGroup.

metos.com / aligroup.com /Metos/

termoenergi.no

INTERIØRTJENESTER

Termoenergi Norge AS

A: Leif Weldings vei 16, 3208 Sandefjord

T: 33 47 43 30

E: post@termoenergi.no

Termoenergi er spesialister på energisparende tiltak, i alle typer bygg. Vi er også en stor leverandør av bygningsfysisk prosjektering til byggeprosjekter i alle størrelser over hele landet. Våre oppdragsgivere her er alt fra arkitekter til noen av landets største entreprenører.

/termoenergi.no/

Cosentino Norge AS

A: Delitoppen 3, 1540 Vestby T: +47 66 97 03 20

E: customerservice.no@cosentino.com

Cosentino Group er et globalt, spansk, familieeid selskap som produserer og distribuerer høyverdige innovative overflater for design og arkitektur. Det samarbeider med sine kunder og partnere for å levere løsninger som gir design og verdi, og inspirerer livet til mange mennesker.

cosentino.com

NÆRINGSMEGLING

/CosentinoNorway/

Cushman & Wakefield Realkapital

A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo

P: PB 1921 Vika

T: (+47) 23 11 68 68

E: post@cwrealkapital.com

Siden 1988 har vi bistått markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, utleie, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.

/CWRealkapital.no/ cwrealkapital.no

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

NÆRINGSMEGLER

malling.no

PERSONALRESTAURANT

eir.no / 4service.no

RELOKASJON/FLYTTEPROSESS

Malling & Co Markets

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 24 02 80 00

E: post@malling.no

Vi bidrar til å skape verdier for gårdeier ved utleie av næringseiendom gjennom: lokalkunnskap om næringseiendomsmarkedet i Oslo, Drammen og Stavanger; inngående kunnskap om rådende markedsvilkår, og god oversikt over tilbud- og etterspørsel etter næringslokaler.

/mallingco/

Eir Mat & Drikke

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Mat og Drikke har som mål å bidra til at våre kunder og gjester opprettholder god helse og trivsel. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for inntak av sunn og næringsrik mat.

PERSONALRESTAURANT

De Tre Stuer

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo T: 02517

De Tre Stuer er ensbetydende med kvalitet og godt håndverk, som å ha en restaurant på jobben. Vi utvikler våre menyer på kortreiste og økologiske råvarer i sesong, der alt lages fra bunnen av våre faglærte kokker.

de3stuer.no / 4service.no

PERSONALRESTAURANT

Søtt+Salt

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

sottogsalt.no / 4service.no

RENHOLD

bmoved.no

B:MOVED AS

A: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

P: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

T: 920 15 700

E: post@bmoved.no

B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter. Vi bistår i hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du flytter inn i nøkkelferdige kontorlokaler.

/thebmovedcompany/

eir.no / 4service.no

Eir Renhold

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

Eir Renhold leverer høy kvalitet gjennom velprøvde og standardiserte renholdstjenester kombinert med fagutdannede medarbeidere som fokuserer på at kunden skal ha få godt innemiljø hvor verdier ivaretas.

RENHOLD

BRANSJEGUIDEN

Vi har på disse sidene samlet noen av de største aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å orientere deg. – Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

RENHOLDSTJENESTER

Ren Pluss

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo

T: 02517

E: post@renpluss.no

Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre.

Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen.

renpluss.no

RØRLEGGER/HØYTRYKKSPYLING

Rørlegger Sentralen AS

A: Lundliveien 11, 0584 Oslo

T: 23 03 54 00

E: post@rorleggersentralen.no

Med 25 års erfaring er vi din pålitelige partner for energioptimalisering, sikker drift og vedlikehold. Vårt team tilbyr 24-timers service innen rør- og spyletjenester. Velg erfaring og kompetanse for å sikre optimal ytelse i ditt prosjekt.

rørlegger-sentralen.no

ØKONOMISYSTEMER

renholdsbedriften.no

ØKONOMISYSTEMER

Renholdsbedriften AS

A: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

P: Nesset Terrasse 32, 1407 Vinterbro

T: 67 91 97 00

E: post@renholdsbedriften.no

Siden 2005 har Renholdsbedriften AS vært en totalleverandør av renholdstjenester. Vi har en liten administrasjon, noe som gjør det enkelt å komme i kontakt med riktig person til enhver tid. Velger du oss, kan du stole på at renholdet blir tatt godt hånd om uten at du trenger å bekymre deg.

xledger.no

Xledger

A: Østensjøveien 32, 0667 Oslo P: PB 6662, 0609 Oslo T: 400 02 211 E: info@xledger.no ® /xledgernorge/

Xledger er et helhetlig skybasert økonomisystem for eiendomsbransjen. Integreres med relevante fagsystemer og bank. Automatiserte prosesser på tvers av selskaper. Innsikt og oversikt over økonomien i sanntid. Skalerer i takt med utviklingen av selskapet.

visma.no/erp/bransjer/eiendom

Visma.net ERP

A: Karenslyst allé 56, 0277 Oslo

P: PB 733 Skøyen, 0214 Oslo T: 995 36 298

E: filip.caspersen@visma.com

Visma.net ERP håndterer regnskap, fakturahåndtering, bank, prosjekt og lønn for større bedrifter. ERP-systemet er en alt-i-ett-plattform med full integrasjon mot Fenistra – slik at dataen din kan flyte fritt mellom systemene dine.

/Visma.net.Norge/

Gode hjem med kompromissløs kvalitet