Estate Magasin 04/2022

M AGAS IN ET FO R EIEN D O M SBRA N S JEN

MARKEDET

UTVIKLING

BOLIG

HOTELL

30 år siden krakket

Bygger ny kystby i Bergen

Kvalitet for alle penga

Markedet skriker etter nytt konsept

«Vi tar ofte feil, men er aldri i tvil» P O RT RET T ET: Edvard Bakkejord og Per Øivind Dahl

04 2022

ANNONSE

Skanska Eiendomsutvikling

Bygger helt nytt på nettet Tidligere i sommer gikk Skanska Eiendomsutvikling live med en helt ny boligportal på bolig.skanska.no.

Mål nummer én: Å gjøre det enda enklere for kundene å oppdage sin nye drømmebolig.

M

en den nye, digitale satsingen handler selvsagt om mer: Det nye nettstedet samler ikke bare alle Skanskas nye boligprosjekter i en oversiktlig og brukervennlig portal, der hvert prosjekt får vist sin egen, unike identitet.

Dette er også en del av en større innsats for å styrke selskapets identitet og digitale tilstedeværelse, i en tid hvor konkurransen skjerpes og Skanska har store ambisjoner.

– Vi er først og fremst et kundeorientert selskap, og de siste par årene har vi sett at kundene er blitt mer bevisst på hvem som står bak prosjektene de sjekker ut, forteller markedsdirektør Daniel Bjørn.

Dette er noe av bakgrunnen for at Skanska Eiendomsutvikling også vil satse stort på historiefortelling på sine digitale flater, vegg i vegg med presentasjonen av de ulike

boligprosjektene.

– Det aller viktigste for våre kunder er selvsagt om boligene, løsningene og lokaliseringen klaffer med deres ønsker og behov. Men vi vet at det også spiller en rolle hvem som bygger.

Kundene vil se solide aktører som driver seriøst i alle ledd av prosessen, og som de kan stole på gjennom hele kundereisen, konstaterer Daniel Bjørn.

– Skanska Eiendomsutvikling er i en helt unik posisjon, siden vi har vår base i et bunnsolid og framtidsrettet entreprenørselskap som Skanska Norge. Dette er en konstellasjon som gir både oss og kundene våre en rekke fordeler, konstaterer Daniel Bjørn.

– Det betyr at våre kunder alltid vet hvem som bygger deres nye hjem: Det er våre dyktige entreprenør-kolleger i Skanska, hver eneste gang.

Dette er positivt både for kvaliteten på det ferdige produktet og prosessen underveis.

Alle Skanskas boliger er BREEAM-sertifisert, og Fagerlunden blir et av deres mest miljøambisiøse prosjekter – tegnet av Kristin Jarmund arkitekter, med ambisjon om å oppnå BREEAM Excellent-sertifisering.

Flere av Skanskas nye boligprosjekter tilbyr egne fellesområder for beboerne, til lek, avkobling og sosiale samlinger. På Borgen på Løren er fellesområdet skreddersydd for barnefamiliene som søker seg til området.

VELKOMMEN TIL

Et byutviklingsprosjekt fra Stor-Oslo Eiendom som setter innbyggerne i sentrum

Mer informasjon på linderudløkka.no

Fra industri til gode hverdager Stor-Oslo Eiendom skal utvikle en 71 mål stor tomt på Linderud i Oslo (Østre Aker vei 90, 96, 98).

Eiendommen var tidligere hovedkontor for Siemens Norge. Nå skal området omdøpes til Linderudløkka og få nye urbane funksjoner: 700-800 boliger, kontorer, serveringstilbud, treningssenter, servicetjenester og annen utadrettet virksomhet.

Ambisjonen vår er å koke sammen et helt nytt sted å bo, leve og drive butikk på Linderud.

Linderudløkka skal bli relevant for innbyggerne i bydelen. Et sted som skaper gode hverdager for dem som allerede bor der, og som blir attraktivt for nye boligkjøpere og næringsdrivende.

For å klare dette, må vi bli kjent med menneskene

som bor og jobber i bydelen i dag. Disse menneskene møter vi gjennom Startblokka. Startblokka drives i de gamle industribyggene på tomten i dag, og er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Stor-Oslo Eiendom, Bydel Bjerke og Pådriv.

Med Startblokka har innbyggerne i bydelen fått et fysisk sted å møtes. I industrianlegget får frivillige organisasjoner, lokale entreprenører, bydelstjenester, skoler og ungdomstilbud sted og rom for å skape kultur, verdier og arbeidsplasser.

Allerede syder Startblokka av engasjement og aktivitet, og vi får et unikt innblikk i det som betyr noe for alle som bor i bydelen. Slik kan vi i utviklingen av Linderudløkka sikre at det er den gode hverdagen for innbyggerne som står i sentrum.

BORA benkeventilator Kompromissløs kvalitet og design. Stillegående og effektiv.

BORA er den originale benkeventilatoren – med 10 års teknisk forsprang og best i test.

Nyheten BORA S Pure er laget for 60 cm skrog.

Prisgunstig, og egnet for boligprosjekter.

Med alle de testvinnende egenskapene.

Kontakt oss for kunnskap og gode priser for BORA i prosjekter: post@engebretsen.no

Magasinparken i Ski – unik arkitektur, gode bokvaliteter og egenart

Tidligere Ski Magasinleir forvandles til et levende boligområde med 500 boliger og en rekke andre tilbud.

Minutters gange fra Ski sentrum, og 11 minutter til Oslo med nye Follobanen. Solon Eiendom har samarbeidet med fire forskjellige arkitektkontorer for et interessant og variert uttrykk. Takk til Code arkitektur, R21 arkitekter, A-lab og Reiulf Ramstad arkitekter.

magasinparken.no / soloneiendom.no

Et prosjekt av

Skjærvabuen En skulpturell opplevelse som binder mennesker og steder sammen!

Byggherre: Lillestrøm kommune Illustrasjon: Inplace Visual

linkarkitektur.com

12

04 2022

ANSVARLIG REDAKTØR: Dag-Jørgen Saltnes, Tlf: 970 55 121, dag@estatemedia.no

LEDER

ESTATE 04/22

LEDER

REDAKSJON: Thor Arne Brun, Tlf: 958 65 656, thor@estatemedia.no Silje Rønne, Tlf: 908 29 393, silje@estatemedia.no Tore Årdal, Tlf: 915 38 544, tore@estatemedia.no Glen Widing, Tlf: 926 68 857, glen@estatemedia.no FOR BESTILLING AV ANNONSER: Jan Erik Pedersen, Tlf: 901 58 211, janerik@estatemedia.no Joakim Nessem, Tlf: 958 35 865, joakim@estatemedia.no Camilla Skouverøe Matheson, Tlf: 995 53 059, camilla@estatemedia.no Heidi Ringlund, Tlf: 905 07 458, heidir@estatemedia.no Michelle B. Csango, Tlf: 901 69 356, michelle@estatemedia.no Katja Normann Ljungblom Tlf: 922 92 157, katja@estatemedia.no CEO/PARTNER: Trond Valle, Tlf: 911 23 334, trond@estatemedia.no FORSIDEFOTO: Martin Rustad Johansen LAYOUT OG DESIGN: Blake and Friends, Ida Tørstad TRYKK: UnitedPress Poligrafija corporation, Latvia Copyright: Estate Media AS Opplag: 5 000 ANSVARLIG UTGIVER: Estate Media AS Rådhusgata 26 0151 Oslo Tlf: (+47) 23 11 56 00 post@estatemedia.no www.estatemedia.no ISSN 1503-559X. Alle rettigheter til formidling av eiendomsartikler tilhører Estate Media AS. Tillatelse av ansvarlig utgiver kreves ved gjengivelse av artikler og illustrasjoner.

Magasinet har ikke ansvar for ikke bestilt materiell.

Politiske selvmål Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Chris Aadland

G

alopperende boligpriser og leiepriser i Oslo og andre store byer de seneste årene har fått politikerne til å komme med «kreative» forslag for å vise handlekraft overfor velgerne. Sist ute var SV, som vil skatte sekundærboliger enda hardere. SV foreslår også at Oslo innfører boplikt i hovedstaden for å stagge de stigende leieprisene. For å kunne argumentere troverdig for boplikten har partiet konstruert en påstand om at det står en enorm mengde tomme leiligheter i byen, som bare venter på å bli tatt i bruk ved de rette reguleringene.

Dette er med all respekt å melde bare tull og tøys.

Når det gjelder ekstra skatt på sekundær­ boliger, så har vi allerede sett effekten av ­innstramminger for å «ta» bolig­utleierne. I Oslo ble det innført egenkapitalkrav på 40 prosent på sekundærboliger. Resultatet var at mange av de som planla å kjøpe sekundærbolig droppet å kjøpe i Oslo. I stedet ble byer og tettsteder utenfor hovedstaden valgt, gjerne der det er studiesteder med høyere utdanning.

De to seneste årene har det dermed vært langt færre kjøpere av sekundærboliger i Oslo. Samtidig vil det til enhver tid være noen som ­selger sine utleieboliger av ulike grunner, ­uavhengig av ­reguleringer. Dermed har tilbudet av utleie­ boliger i Oslo falt, noe som har sendt leieprisene oppover (sammen med andre forhold som økt ­innvandring). Anslagene sier at det nå er 5.000 færre utleieboliger i Oslo enn for to år siden.

Da er det ikke vanskelig å tenke seg hva som skjer dersom myndighetene skatter sekundærboligene enda hardere.

Når det gjelder boplikt, så er det et tiltak som er svært lite gjennomtenkt for en storby som Oslo. Vi har ukependlere, arbeidere som jobber i korte perioder i hovedstaden og en rekke andre mennesker som oppholder seg i Oslo i lengre perioder. At noen av disse eier leiligheter som i perioder står tomme er ikke et problem. Faktisk vil regler som tvinger disse til å selge bare sende dem ut på leiemarkedet og gjøre det vanskeligere for andre leietakere. For det blir jo ikke flere utleieleiligheter når man samtidig har strammet inn reglene for egenkapitalkrav.

Fremtidens byer fra nye vinkler For å bygge godt må vi være i forkant, tenke nytt, lytte til de som står på trappene. Vi løfter frem unge byutviklere når Aspelin Ramm-prisen deles ut under årets Oslo Urban Week.

Prosjekt: VIA Arkitekt: Schmidt Hammer Lassen Einar Aslaksen Foto:

Aspelin Ramm ønsker å bidra til kunnskapsutvikling i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling. Aspelin Ramm-prisen vurderer masteroppgaver innenfor eiendomsutvikling, arkitektur, landskapsarkitektur, samfunnsgeografi, ingeniørfag, økonomi og planlegging. Prisen deles ut for åttende året på rad under byutviklingskonferansen Oslo Urban Week 13.–15. september 2022.

14

MARKEDSKOMMENTAR

ESTATE 04/22

MARKEDSKOMMENTAR

Rentesmellen Av: Dag-Jørgen Saltnes

D

e stigende rentene har allerede gitt utslag i aktiviteten i transaksjonsmarkedet.

Såkalte yieldeiendommer blir mindre attraktive når finansieringskostnaden stiger kraftig, og det blir mer krevende å regne hjem flere av transaksjonene.

Før renteoppgangen så vi klare tendenser: Lave yielder bidro til at kjøperne b­ eveget seg lenger ut på risikoskalaen. Man velger eiendommer som ligger litt utenfor de mest sentrale områdene, man velger eiendommer med ledighet og potensial for å få ut merverdier ved å gjøre en ordentlig jobb og man velger eiendommer med utviklingspotensial. Value add-eiendom er blitt et begrep som stadig flere bruker om eiendommene de har kjøpt.

I et marked med lave renter og yielder er det logisk at aktørene tar høyere risiko når kampen om de gode investeringene er stor og prisene på eiendommer er høye. Men stigende renter har en slagside som flere eiendomsaktører vil få merke på kroppen: Økte renter skal kjøle ned økonomien, det vil si bidra til at færre handler i butikkene, bidra til færre restaurantbesøk og bidra til at bedrifter holder igjen på investeringene.

Det vil bli økt arbeidsledighet, noe som igjen vil påvirke etterspørselen etter lokaler.

Da er det ikke sikkert at det som så ut til å være gode yielder i småbyer med et lite variert næringsliv, som er avhengig av offentlige leietakere, er så gode investeringer.

Vi tror yieldgapet mellom de beste og de dårligste beliggenhetene vil øke nå når penger begynner å få en kostnad igjen. Og da kan det bli tøft for noen av de som bevegde seg lengst ut på risikoskalaen.

Siden 1945

skapende , ny

Stolte tradisjoner.

Bærekraftige løsninger.

Bunnsolide røtter og nyskapende, bærekraftige løsninger er vårt viktigste varemerke. Det startet i 1945. I dag er vi en av landets største aktører innen utleie, forvaltning og utvikling av fast eiendom.

OXER.NO

g

rekraftige l æ ø b

inger - Bunn

røtter lide o so

sn

Mariann Heggelien i Pareto Bank og Knut Moe i BoligPartner.

Tro på tre.

BoligPartner er en av Norges mest anerkjente boligbyggere. Med sin lange erfaring med tre som byggemateriale, har selskapet bygget unike boliger for kundene sine i over 25 år. Da BoligPartner valgte å satse på bærekraftige lavblokker i tre, også kjent som Trehusene, ble døren til et helt nytt marked åpnet. Administrerende direktør Marit Skjærstad er tydelig på hvorfor de valgte å samarbeide med Pareto Bank: – Pareto Bank kjenner oss godt og var positivt nysgjerrige på vår bærekraftige satsing rundt Trehusene. Ingen andre banker var så offensive og medspillende som Pareto Bank. Når vi har begitt oss ut på et helt nytt forretningsområde, er det en ekstra trygghet å ha en bank som tilbyr skreddersydde løsninger.

Eiendomsfinansiering, bedriftsfinansiering og skipsfinansiering

ESTATE 04/22

17

INNHOLD

INNHOLD 04 2022

28 LEDER 12

Politiske selvmål

MARKEDSKOMMENTAR 14

Rentesmellen

KARRIERE 20

Ida Aall Gram ny konsernsjef i Aspelin Ramm

22

Kristoffer Lunde ny t­ ransaksjonssjef i DEAS

24

Vidar Stokkeland blir utviklingsdirektør i NPRO

26

Han blir sjef i DNB ­Næringsmegling

PORTRETTET Edvard Bakkejord og Per Øivind Dahls lønnsomme samarbeid.

48

PORTRETTET 28

«Vi tar ofte feil, men er aldri i tvil»

DET STORE SPILLET 40

Ny tid i nærings­meglingen

41

Markedet for næringseiendom får sitt eget fagblad

BYUTVIKLING Liegruppen og BOBs gigantprosjekt skal sette spor.

18

INNHOLD

ESTATE 04/22

INNHOLD 04 2022

56 NYHETER 42

Kvalitet for alle penga i usikkert terreng

48

Vil bygge 4.000 boliger og 100.000 kvm næring i havgapet utenfor Bergen

56

Ung profil: Komfortabelt ukomfortabel

62

Mener markedet skriker ett nytt hotellkonsept

68

For 30 år siden var det var enorme muligheter til å bli rik på eiendom

80

Her er u ­ tviklingstrekkene som påvirker fremtidens bolig­prosjekter

84

Byen som vil trosse ­spådommene om folketall

88

Vekst på alle kanter i de tidligere industri­byene

96

Mest bolig­vennlig i Norge

98

Tok grep for å hindre forgubbing

100

Flere bolig­prosjekter ved sjøen

102

Samler proptech-folket

UNG PROFIL Katrine Belsvik: - Komfortabelt ukomfortabel.

68

30 ÅR SIDEN EIENDOMSKRAKKET Mulighetene var enorme da folk kjøpte en bygård for 2 millioner.

Største utleier av næringseiendom på Bryn Med en betydelig eiendomsmasse kan Bryn Eiendom tilby et tilpasset leieforhold over tid. Vi gir deg muligheten til å vokse uten at det trenger å by på utfordringer. Ta del i veksten på Bryn.

bryneiendom.no

20

KARRIERE

ESTATE 04/22

KARRIERE Hva skjer i eiendoms­bransjen akkurat nå?

Ida Aall Gram ny konsernsjef i Aspelin Ramm Ida Aall Gram går fra stillingen som konserndirektør i AF Gruppen for å bli konsernsjef i Aspelin Ramm.

Til Aspelin Ramm Ida Aall Gram.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Ellen Johanne Jarli

–A

spelin Ramm er en ambisiøs og ­ansvarlig byutvikler med langsiktig blikk, ­bygget på sunne verdier. Jeg deler verdi­synet og troen på forretningsmodellen, og det er med stor m ­ otivasjon og ydmykhet jeg ser frem til å lede ­selskapet videre, sier Ida Aall Gram.

I AF Gruppen hadde Ida Aall Gram ansvaret for eiendom, HR og kommunikasjon. Hun er utdannet siviløkonom og har i tillegg til å ha hatt en rekke stillinger innenfor eiendom i AF Gruppen, vært i Orkla Eiendom og konsulent i McKinsey. Hun har også vært CFO i Gyldendal.

Aspelin Ramm er en av Norges ledende byutviklere og fullførte i fjor utviklingen av VIA i Ruseløkkeveien og Pressens hus i Kvadraturen. Selskapet jobber nå også med hotellet Sommerro sammen med Strawberry Brothers og et stort logistikkbygg i Alf Bjerckes vei.

Nå skal Apselin Ramm i gang med utviklingen av Nova Spektrum og prosjekter i Oslo Science City.

– Jeg vil jobbe for å bevare og bygge videre på det solide fundamentet som er i Aspelin Ramm i dag slik at vi kan fortsette å være modige, ta på

oss s­ pennende byutviklingsprosjekter og vokse ­ytterligere, sier den påtroppende konsernsjefen.

Gunnar Bøyum har ledet Aspelin Ramm siden 2014.

I januar 2023 fyller han 67 år og fratrer etter avtale.

– Det har vært svært givende å se hvordan by­ utviklingen har endret seg på de åtte årene jeg har ledet Aspelin Ramm. Mitt hjertebarn er utvikling og rekruttering av spennende talenter til vår bransje, så det føles veldig bra å kunne gi fra meg stafettpinnen til Ida Aall Gram og neste generasjon, sier Bøyum.

us

Fo

n a g å n d - Ku n -L

Det er FOLK som bygger BundeGruppen

kk - Ord e

fo k

ski

de

e lk

Et resultat er utvikling av Helsfyret i Grenseveien.

Måten vi jobber på har endret seg. Det må kontorbygget ta hensyn til.

Helsfyret blir et topp moderne signalbygg på nærmere 13.000 kvm, med en tydelig miljø- og bærekraftprofil, og designet med tanke på fleksibilitet og gode arbeidsdager, 250 meter fra Helsfyr t-banestasjon.

En god byggeprosess er først og fremst lagarbeid og god dialog. Vi er avhengige av samarbeidspartnere som leverer førsteklasses kvalitet, for bare da kan vi også gjøre det. I Bundegruppen bruker vi derfor tid og ressurser på å skape gode relasjoner, både eksternt og internt.

22

KARRIERE

ESTATE 04/22

KARRIERE Hva skjer i eiendoms­bransjen akkurat nå?

Kristoffer Lunde ny ­transaksjonssjef i DEAS Kristoffer Lunde er ansatt som ny Head of ­Transactions Norway i DEAS Asset Management.

RYKKER OPP Kristoffer Lunde har vært i DEAS Asset Management (tidligere Aberdeen) i mer enn ti år og blir nå transaksjonssjef.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Alva Thylén

H

an får ansvaret for å lede selskapets ­norske transaksjonsavdeling. som har vært ansvarlig for transaksjoner for mer enn 300 millioner euro årlig de siste fire årene.

Kristoffer Lunde har mer enn ti års erfaring med eiendom fra Aberdeen Standard Investment og DEAS Asset Management, og han har de siste fire årene vært en viktig del av transaksjonsavdelingen.

– Jeg ser frem til å fortsette reisen med DEAS Asset Management og levere solide resultater for våre investorer. Jeg har jobbet tett med Jens-Petter i mange år, og kommer til å bygge videre på den gode plattformen han har etablert. Med stigende renter forventer vi å se økende yielder fremover, samtidig kan noe av verdiendringen nøytraliseres av et solid utleiemarked og vekst i leieprisene. Vi har tilgjengelig kapital som skal investeres på kort sikt, så vi vil følge utviklingen i markedsprisingen nøye, sier Kristoffer Lunde.

Han tar over som Head of Transactions Norway fra første september når Jens-Petter Guthus forlater selskapet for bli sjef i DNB Næringsmegling.

– Vi er heldige som har et svært kompetent internt miljø vi kan rekruttere fra, der ansatte får mulighet til å vokse inn i nye roller og bygge karriere. Vi ønsker Guthus suksess i sin nye rolle som adm. direktør i DNB Næringsmegling, samtidig som vi har stor tro på at vi vil stille sterkt i transaksjonsmarkedet med Lunde ved roret, sier administrerende direktør Thomas Wolff.

DEAS Asset Management har transaksjonsavdelinger i Oslo, Stockholm, Helsinki og København.

Barcode: Formel 1 i knutepunktutvikling På få år er trafikkmaskinen og jernbanetomten erstattet med topp moderne boliger, arbeidsplasser og miljøvennlig livsstil i Bjørvika. Bane NOR Eiendom er stolt over å ha vært med på utviklingsracet i Barcode.

– Fortetting rundt knutepunkt er positivt for både helsa, miljøet og bunnlinja.

Det bidrar dessuten til at enda flere velger toget fremfor privatbilen. adm.dir Jon-Erik Lunøe, Bane NOR Eiendom

Knutepunkt er godt for miljøet og helsa Bane NOR Eiendom eide utviklingsområdet og etablerte Oslo S Utvikling sammen med Linstow og Entra for å utvikle tomta som ble til Barcode. Da siste hus i rekka sto ferdig i 2016, var 400 boliger og 12500 arbeidsplasser ferdigstilt, rett ved Oslo S. – Dette er utvikling i øverste klasse. At så mange kan jobbe rett ved et knutepunkt er godt nytt for helsa og miljøet.

Folk går, sykler og tar mer tog og kollektivt – og bruker mindre bil, sier administrerende direktør Jon-Erik Lunøe i Bane NOR Eiendom.

Gevinst for bunnlinja og naturen – Utviklingen fra et slitent godsareal til å bli et attraktivt sted, har gått fort! Prisene er blant de høyeste i landet, men folk er villige til å betale dyrt for å være leietakere eller å bo her, sier Lunøe.

Han er mest stolt over miljøgevinsten. – Vi utvikler jernbanetomter til attraktive og miljøvennlige knutepunkt mange steder i landet. Det skjer på områder som allerede er brukt, midt i byen.

Da slipper vi å forbruke natur og kan la plante- og insektarter være i fred. Om få år kan høyhuset «Nordisk lys» på Oslo S stå ferdig – og da får enda flere mulighet til å reise miljøvennlig til og fra jobb, smiler Lunøe.

Bane NOR Eiendom er Norges ledende knutepunktutvikler.

Les mer på banenoreiendom.no

24

KARRIERE

ESTATE 04/22

KARRIERE Hva skjer i eiendoms­bransjen akkurat nå?

Vidar Stokkeland blir utviklingsdirektør i NPRO Den tidligere Oslo Areal-toppen Vidar Stokkeland er ansatt som utviklingsdirektør i Norwegian Property.

TIL NPRO Vidar Stokkeland blir sentral i alle utviklingsprosjektene til Norwegian Property.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

S

tokkeland var direktør for prosjekt og utvikling i Oslo Areal og har også bakgrunn fra Skanska Commercial Development. Han er utdannet sivilingeniør bygg- og miljøteknikk fra NTNU og har også etterutdannelse i strategi og ledelse.

Vidar vil være sentral i alle Norwegian Propertys nye utviklingsprosjekter, samt å kartlegge og ­identifisere utviklingspotensialet eiendomsporteføljen.

– Vi er veldig fornøyde med å få Vidar med på laget. Ambisjonene er store for å skape ytterligere verdier i utviklingsbenet vår. NPRO har mange ­s pennende nybyggsprosjekter i de tre kjerne­ områdene Nydalen, Fornebu og Aker Brygge, samt at vi vil vurdere andre opportunistiske prosjekter.

Vidar besitter ­kompetanse, erfaring og positivi­ tet som vil bli høyt verdsatt hos oss ifbm videre­ utviklingen av selskapet, sier administrerende direktør Bent Oustad i NPRO. – Norwegian Property sin portefølje av prosjekter sammen med ambisjonene fremover virker veldig

spennende for meg. Jeg gleder meg til å bli kjent med selskapet og menneskene samt å ta fatt på ­arbeidet med den videre utviklingen av e­ iendommene i Nydalen, på Fornebu og Aker Brygge, sier Stokkeland.

Vi søker flere tomter å skape gode hjem og nabolag på

Bonava er en ledende boligutvikler i Europa som har som mål å skape hyggelige nabolag for flere. Bonava er første boligutvikler i Europa som har fått sine klimamål godkjent av Science Based Targets initiative. Med sine 2100 medarbeidere utvikler Bonava boliger i Tyskland, Sverige, Finland, Norge, St. Petersburg, Estland, Latvia og Litauen, med en nettoomsetning på cirka 15,5 milliarder svenske kroner i 2021. Bonava’s aksjer og grønne obligasjoner er notert på Nasdaq i Stockholm.

KONTAKT Lene Ytredal Forvaltning og investorsalg lene.ytredal@bonava.com 905 29 374

26

KARRIERE

ESTATE 04/22

KARRIERE Hva skjer i eiendoms­bransjen akkurat nå?

Han blir sjef i DNB ­Næringsmegling Jens-Petter Guthus går fra DEAS og blir adm. d­ irektør i DNB Næringsmegling.

TIL DNB NÆRINGS­ MEGLING Jens-Petter Guthus.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

–M

ed sin lange bransjeerfaring og sterke nettverk i det nordiske markedet for næringseiendom, er Jens-Petter den rette personen til å lede selskapet fremover. Styret har lagt en ambisiøs vekststrategi for de neste årene og ser frem til å jobbe sammen med Guthus og resten av teamet i DNB Næringsmegling for å realisere målene, sier Trine Loe, styreleder i DNB Næringsmegling.

Guthus kommer fra stillingen som Head of Transaction Nordic Region DEAS (tidligere Aberdeen Property Investors). Han har også jobbet seks år i Nordea Bank som finanskonsulent med ansvar for finansiering av eiendomsselskaper. Guthus har utdannelse fra Albertson College of Idaho i Business Administration og International Business.

– Etter 16 fine år i DEAS/Aberdeen ser jeg nå frem mot å begynne et nytt kapittel hos DNB Næringsmegling.

DNB Næringsmegling er et ­selskap jeg kjenner godt etter mange år i bransjen, ­kombinasjonen av mange dyktige medarbeidere og en solid eier gjør at jeg gleder meg til at vi sammen skal utvikle selskapet videre. Jeg har opplevd meglerbransjen fra kundesiden gjennom mange år, det skal derfor bli spennende å få bruke denne erfaringen til å være med å videreutvikle DNB Næringsmegling, sier Jens-Petter Guthus.

DNB Næringsmegling melder om en god start på 2022, med en inntektsøkning ved utganhen av første halvår på nærmere 60 prosent sammenlignet med i fjor.

– Vi har hatt høy kundeaktivitet etter at ­samfunnet åpnet igjen i første kvartal i år, og vi opplever økt etterspørsel etter våre tjenester. Dette har også resultert i en betydelig inntektsforbedring i første halvår 2022 ved alle våre kontorer, sier Loe. Jens-Petter Guthus vil tiltre stillingen 1. november.

Barlindhaug søker nye spennende eiendommer.

Gjennom snart 30 år har vi bygget stein på stein og utviklet selskapet i takt med forventninger og nye muligheter i boligmarkedet. Vårt fokus har alltid vært å utvikle prosjekter som alle involverte kan være stolte av i lang tid, og som skaper gode bomiljø for dem som skal bo der.

Vår yrkesstolthet har gitt oss et godt rennomé som en troverdig og langsiktig samarbeidspartner.

Bred kompetanse - Egen markedsavdeling - Solid egenkapital Sitter du eller noen du kjenner på en eiendom med utviklingpotensiale for bolig?

Da må vi se på om vi kan få til noe der.

28

PORTRETTET

ESTATE 04/22

PORTRETTET: EDVARD BAKKEJORD OG PER ØIVIND DAHL

«Vi tar ofte feil, men er aldri i tvil» Edvard Bakkejord er sjømannen som gikk i land, og gjorde kuler på både Forenede Økonomer og S­ tepStone.

Etter at han hentet inn Per Øivind Dahl til Tellus ­Eiendom, har eiendomsverdiene gått i taket.

Av: Tore Årdal Foto: Martin Rustad Johansen

30

PORTRETTET

ESTATE 04/22

EDVARD BAKKEJORD • Født i 1945, oppvokst på Skrova i Lofoten • Arbeidende styreleder i Tellus Eiendom • Er seriegründer, og har blant annet vært med på å bygge opp StepStone • I tillegg til eiendom har han en rekke finansielle investeringer • Sønnen Erik har bygget opp IT-selskapet ­Intility, hvor Edvard også er aksjonær • Gift med kone 1 og 3 barn

–D

et er klart at det var spennende å være sjømann. Dette var tidlig på 1960-­tallet, da det ikke fantes noen turisme å snakke om, og vi seilte rundt og fikk o ­ ppleve verden. Jeg husker spesielt da vi var på l­injefart til Sør-Afrika, og lå lenge i land. Da dro vi innover i ­landet, besøkte zuluhøvdinger, og fikk sett lettkledde damer og litt av hvert. Og så var vi på safari, som var helt ­annerledes enn nå. Vi k­ jørte bak en lastebil, og på laste­ planet stod det en mann og kastet ut kjøttlunsj til løver og alt som var. Det var helt vilt, sier Edvard ­Bakkejord, og ler sin ­karakteristiske, lavmælte latter, som har spredt god stemning over de syv hav i snart 77 år.

OSLO SPISEFORRETNING. Vi sitter i møterommet i andre etasje i Oslo gate 15 som tidligere var restaurantlokalene til Oslo Spiseforretning. Restauranten ble åpnet og d ­ revet av de samme som stod bak Markveien Mat & Vinhus på Grünerløkka, og fikk stadig gode kritikker i media. Mange Osloborgere husker fremdeles ­uteserveringen i bakgården, og selv i dag er det drosjesjåfører som sier «åja, Oslo Spiseforretning» når denne adressen oppgis.

Etter at driverne valgte å legge ned restauranten, har Tellus Eiendom rykket inn i lokalene med sin lille, men sultne organisasjon.

ESTATE 04/22

31

PORTRETTET

Jeg hadde det travelt. Skal du utvikle noe, må du ha full fart. Ha-ha-ha.

EDVARD BAKKEJORD, om da varebilen veltet på langs

GRÜNDERFAMILIE. Bakkejord vokste opp på den lilla øya Skrova i Lofoten med en driftig gründerfamilie rundt seg.

Bestefaren på morsiden hadde slått seg opp som los, for han så tidlig at mange større båter slet med å finne en sikker lei inn til havn fra Vestfjorden.

Det var særlig malmbåtene til Narvik som trengte bistand. I tillegg kom nordgående båter, som ønsket å gå innaskjærs via Tjeldsundet og Harstad for å slippe å gå utaskjærs rundt Lofoten, hvor mange slet med å navigere inn til det aktive fiskeværet.

LOSVIRKSOMHET. Bestefaren på farssiden etablerte det som senere ble Lofotens største fiskebruk (fiskeoppkjøper) på Skrova på 1930-tallet, og bruket ble senere drevet videre av Bakkejord sin far. Bestefaren etablerte også et hospits på øya, slik at veterinærer, ­kunstnere og «gud vet hva», som er Bakkejords sekkepost for de resterende besøkende, kunne finne et sted å overnatte.

Selv var Edvard Bakkejord tidlig i gang med å skjære torsketunger, og etter hvert ble han ­involvert i familiens losvirksomhet. Og det skjedde i alt slags vær.

– Det var barnearbeid. Ha-ha-ha.

KUNNE KJØRT DANSKEBÅTEN. Øya Skrova, som da hadde ca. 500 innbyggere, men som og fikk tidoblet antall personer under lofot­ fisket, ble for liten for Bakkejord. Da han var ferdig med folkeskolen, måtte han flytte til Kabelvåg for realskole og videre til Narvik for økonomisk gymnas, som faren mente ville gjøre han til kremmer.

Deretter var det militærtjeneste på Oscarsborg i Oslofjorden hvor han fikk høre om et opplegg, som rederiet Wilhelmsen hadde utarbeidet for dem som hadde artium. Kortversjonen er at Bakkejord deltok i programmet, og ble utdannet navigatør og styrmann.

– Han kunne ha kjørt Danskebåten med sertifi­ katene han fikk, skyter Per Øivind Dahl inn.

FLUST AV FORRETNINGSIDEER. Ute på havet – og ikke minst under besøkene på land – fikk Bakkejord mange forretningsideer. I Mosambik, som på 1960-tallet fremdeles var en portugisisk koloni, fikk Bakkejord smaken på cashewnøtter. Han fikk med seg mange vareprøver hjem til Norge, men disse ble liggende i kjelleren hans.

– Cashewnøtter var for tidlig for Norge. Men jeg har tenkt mye på dette i ettertid, sier han om den forspilte forretningsmuligheten.

Med en voksende kremmerånd, bestemte Bakkejord seg for å begynne på BI, og Wilhelmsen støttet ham i dette valget. Rederiet hadde klare planer for Bakkejord. Han skulle stasjoneres i byen Jedda i Saudi-Arabia, hvor han skulle få svært god lønn, fri bolig, egen kokk og sjåfør.

Bakkejord var imidlertid i tvil om yrket på sjøen var rett valg, og ønsket å begynne på BI for å få en bredere utdanning.

STARTET MED VARETRANSPORT. Nå var imidlertid Bakkejord gift og hadde fått en sønn.

– Wilhelmsen var generøse, men jeg skjønte nå at yrkesvalget hadde vært litt impulsivt, sier han.

Da Bakkejord gikk på BI, ble han kjent med en kar som drev med varetransport. Han sa at Bakkejord kunne få oppdrag, hvis han kjøpte en varebil, noe han gjorde, nærmere bestemt en Volkswagen Transporter. En gang veltet bilen i et lyskryss i Oberst Rodes vei på Nordstrand fordi Bakkejord var for hard på gassen. Det hører med til historien at bilen veltet på langs – ikke på siden.

– Jeg hadde det travelt. Skal du utvikle noe, må du ha full fart. Ha-ha-ha.

GIKK INN I REGNSKAPSBYRÅ.

Etter BI møtte Bakkejord en fyr som han hadde gått sammen med på økonomisk gymnas. Han drev et regnskapsbyrå, som senere ble Forenede Økonomer.

Han hadde store planer, og ville ha med Bakkejord

32

på reisen. Problemet var at Wilhelmsen nå hadde opplegget klart for utstasjoneringen i Saudia-Arabia.

– Det var en vanskelig situasjon, men jeg tenkte at hvis jeg først dro til Saudi-Arabia, ville jeg etter hvert bli sendt til stadig nye steder rundt om i ­verden.

Det ville ikke være gunstig for familien, derfor om­ bestemte jeg meg, og ble i Norge. I mange år var jeg i tvil om dette var et riktig valg.

SOLGTE TIL VISMA. Bakkejord likte utfordringene i Forenede Økonomer, og da partneren en tid senere trakk seg ut av ­selskapet, bestemte han seg for å få inn flinke folk og satse. Fra å være en virksomhet med bare en ansatt kontordame, vokste det til over 100 med­arbeidere, og i 2001 solgte han selskapet til Visma. Det ga ham 80 millioner kroner i aksjer og kontanter – det største beløpet som noen gang er bladd opp for et regnskapsbyrå.

På begynnelsen av 1980-tallet kjøpte Bakkejord – gjennom Forenede Økonomer – 300 kvadratmeter i Thorvald Meyers gate 85 på Grünerløkka. Der flyttet de inn med regnskapsvirksomheten. Senere kjøpte de flere seksjoner, og eide til slutt hele kvartalet.

SATSET TIDLIG PÅ EIENDOM. I 1985 kjøpte selskapet Vogts gate 40. Bakkejord ville drive litt større innen eiendom, og fikk tre nærings­ arealer på gateplan og seks leiligheter over.

– Vi betalte 800.000 kroner, sier Bakkejord, og ler sin mest langvarige latter gjennom hele intervjuet.

For næringsseksjonene i Markveien på Grünerløkka, som siden 1980-tallet har vært utleid til Markveien Mat og Vinhus samt Vinbaren Dr. Kneipps, betalte de 1 million kroner. Årsleien for lokalene er i dag høyere enn kjøpesummen. Tellus Eiendom eier fremdeles disse seksjonene, og ­driverne er altså samme der som i Oslo Spiseforretning, hvor vi nå sitter og Bakkejord fyller opp en skje med ­blåbær på størrelse med kirsebær.

KULE I STEPSTONE. Det er ingen tvil om at gründerånden i Bakkejordfamilien lever videre.

På slutten av 1990-tallet skulle Edvard på litt utvidet ferie. Sønnen ledet satsingen i Jobshop, som var en avdeling i Forende Økonomer. Selskapet var tidlig ute med jobbannonser for rekruttering via internett. Da Bakkejord reiste på ferie var det 17 ansatte i selskapet, og da han kom tilbake over sommeren, var det 34 stykker på kontoret. Selskapet ble senere kjent som StepStone.

– Alle som hadde behov for å ansette folk, kunne annonsere hos StepStone. Det var sønnen min som hadde ideen, og utviklet det. I februar 2000 ble ­selskapet børsnotert, og vi solgte oss ned og frigjorde 300 millioner kroner. Da hadde vi tilgang på både kapital og lån.

PORTRETTET

FULL MATCH MED DAHL. Bakkejord har ikke bare en nese for forretnings­ muligheter; han skjønner også betydningen av å ha gode folk rundt seg. Etter å ha blitt kjent med Per Øivind Dahl som megler gjennom diverse eiendoms­ kjøp, var han overbevist om at dette var personen som kunne ta Tellus Eiendom til nye høyder. Og det ble full match i 2015.

– Jeg hadde vært i Newsec siden januar 1999, og hadde lenge vurdert å komme meg inn på gård­ eiersiden. Vi ble veldig fort enige, og jeg fikk en eierandel i det nystartede selskapet Tellus Eiendom Invest, sier Dahl.

TALLKNUSEREN. Dahl vokste opp på Gjøvik, hvor han i ung alder gikk på økonomisk gymnas, før han avla militær­ tjeneste i Elverum. Samtidig som Dahl var interessert i økonomi, ble han inspirert av en svoger som var jurist. I dag er det selvsagt en solid dose ironi i at tallknuseren Dahl ikke hadde gode nok karakterer til å komme inn på NHH, men det førte ham i alle fall inn på jussen i Oslo, hvor han ble opptatt av økonomi og skatt. Etter studiene fikk han et vikariat på Gjøvik ligningskontor.

– Selv om jeg bare jobbet der i tre kvart år, lærte jeg utrolig mye, sier Dahl, som deretter ble ansatt som juridisk konsulent i Eiendoms- og byfornyelses­ etaten (EBY) i Oslo kommune, hvor han jobbet med kommunens tomtefesteportefølje.

VAR SEKSJONSLEDER I EBY. På dette tidspunktet var Dahl bare 26 år, men han ble raskt seksjonsleder.

– Dette var den eneste seksjonen i kommunen som tjente penger, og det ble mange kranglesaker i retten som vi visste vi kom til å tape. Bystyret hadde vedtatt en festerente på 8 prosent av eiendoms­verdien, og det kunne vi som byråkrater ikke avvike. Problemet var at dette var mye høyere rente enn markedsrenten, men vi måtte gjøre dette som en del av kommunens saksbehandling, forteller han.

EBY var en stor kjøper av verdivurderinger, ­deriblant fra Eiendoms-Consult (i dag Newsec) ved Pål Agdestein.

MÅTTE TA LECA-KURS. – Vi fant hverandre, og jeg fikk tilbud om jobb med verdivurdering, samt en sponset takstmann­utdanning.

Jeg var utdannet jurist, og kom i utgangspunktet ikke inn på takstmannsskolen da jeg ikke hadde «fag­ messig» bakgrunn. Det løste seg ved at jeg tok et Leca-kurs i juni 1999, og jeg husker at jeg gikk glipp av en landskamp i fotball under kurset.

Leca-kurs?

– Ja, et kurs i hvordan man bygger med Lecablokker. Det hele var jo litt merkelig, men jeg kom

ESTATE 04/22

GUT FEELING Investeringene til B ­ akkejord og Dahl begynner ofte med en god «gut feeling».

ESTATE 04/22

33

PORTRETTET

Våre investeringer ­begynner ofte med en god «gut feeling».

PER ØIVIND DAHL

34

inn på takstmannsskolen, og har i dag alle ­sertifikater innen bolig- og næringstaksering i Norge. Jeg gjorde det ganske bra på jussoppgavene da, sier han med et smil.

Da Agdestein sluttet i selskapet i 2002, ble Dahl leder av avdelingen. På denne tiden ble det åpnet for at liv- og pensjonskasser i større grad kunne investere i eiendom, også gjennom indirekte investeringer, typisk gjennom fond. Disse aktørene hadde en ren finansiell tilnærming til eiendom, og hadde behov for å måle løpende avkastning og verdiutvikling for eiendom på samme måte som aksjer og verdipapirer. Dette krevde hyppigere verdivurderinger – gjerne hvert kvartal.

RÅ PÅ VERDIVURDERINGER. – Tidligere var takstene 20 sider med tekst, men nå programmerte vi en modell med nøkkeltall på én side. Fra 2002 til 2006 fikk vi verdivurderings­oppdrag på alt vi konkurrerte om. I samme periode økte transaksjonsvolumet for næringseiendom i Norge fra 5 til 75 milliarder. Næringseiendom ble likvid, og penger ble pumpet inn i eiendom, forteller Dahl, som i perioden 2002-2012 satt alene og verdivurderte blant annet hele porteføljen til Entra.

PORTRETTET

I 2013 ble Dahl sjef i Newsec Norge, men så ble han altså kjent med Bakkejord. Begge er bosatt på Nordstrand i Oslo, og har en felles interesse for e­ iendom, forretningsmuligheter og det gode liv i Spania.

GLADE I DAGLIGVAREEIENDOM. Dahl og Bakkejord ble raskt enige om at de måtte ha en nisje for å vokse. Da Dahl kom inn i Tellus Eiendom, hadde selskapet blant annet 300 utleie­ leiligheter. Målet var å øke dette til 600 enheter.

– Vi var på mange visninger, og gikk i tog med andre interessenter. Vi liker å regne på casene og se lønnsomhet i de investeringer vi gjør. For en bolig­ gård vi var interessert i, mente vi at salgsverdien burde ende på omkring 125 millioner, i budrunden lot vi oss rive med til 140 millioner. Eiendommen ble solgt for 185 millioner. Dette var ikke mulig å regne hjem, og vi ga opp ytterligere investeringer i boliggårder.

– Samtidig var vi veldig glade i dagligvareeiendom.

Vi kjøpte flere næringsseksjoner i nye boligsameier, der største leietaker var dagligvarebutikk, kanskje sammen med apotek, legekontor, mm.

ESTATE 04/22

ESTATE 04/22

KOMPANISKAP Bakkejord og Dahl har vært i kompaniskap siden 2015.

PORTRETTET

SOLGTE TIL TOLLEFSEN. – Vi kom oss også inn hos entreprenørene, som primært var opptatt av boligene de bygget. Vi kjøpte næringsarealene i første etasje, slik at vi lettet litt på risikoen for dem, sier Dahl.

I 2016 kjøpte de Ammerudveien 23-25 av OBOS. Eiendommen var en kombinert bolig- og nærings­ gård – deriblant en Rema-butikk – og leiligheter over. Året etter kjøpte Ivar Tollefsen naboeiendommen.

Begge eiendommene lå nær T-Bane stasjonen, og var egnet for knutepunktutvikling.

– Tollefsen kjøpte eiendommen, og vi tjente veldig gode penger på det salget etter kort eiertid. Vi hadde nok ikke solgt eiendommen i dag, men det var en måte å kapitalisere opp selskapet på i en tidlig fase, forteller Dahl.

KJØPTE 270 P-PLASSER PÅ SØRENGA. Deretter kjøpte Tellus 270 parkeringsplasser på Sørenga, og bladde opp nesten 650.000 kroner per plass. Selger var Espen Pay & co. I tillegg kom næringsseksjonene med blant annet tre restaurant­lokaler, som de kjøpte av Veidekke. Den samlede investeringen på Sørenga var på 250 millioner kroner, og så kom Carucel Eiendom og

35

Madison International Realty på banen og ville kjøpe.

Dermed ble det salg via Arctic Securities for 350 m ­ illioner kroner, altså en gevinst på ca. 100 millioner kroner.

– Da var vi ordentlig i gang, sier Dahl, mens Bakkejord ikke klarer å holde latteren tilbake over den gode dealen.

SOLGTE SEG NED I BOLIG. Tellus Eiendom har solgt seg kraftig ned i bolig, og sitter nå igjen med én gård med 53 leiligheter.

Selskapet har også kvittet seg med næringsseksjoner i boliggårder, for det kan fort ende opp med at eieren blir belastet med felleskostnader fra boligdelen, samtidig som utviklingsmulighetene er stengt.

Nå er det litt større handelsparker som gjelder for Tellus Eiendom.

– Dette er ofte eiendommer med utviklings­ muligheter. I tillegg bruker man like lang tid på å forvalte en eiendom med 3 millioner i leie som en eiendom med 20 millioner i inntekter. Vi bygger nå opp en spisskompetanse på handelsparker.

– Våre investeringer begynner ofte med en god «gut feeling». Som vi pleier å si: Vi tar ofte feil, men vi er aldri i tvil, sier Dahl.

36

PORTRETTET

ESTATE 04/22

Tollefsen kjøpte eiendommen, og vi tjente veldig gode penger på det salget etter kort eiertid.

PER ØIVIND DAHL

ESTATE 04/22

PORTRETTET

37

PER ØIVIND DAHL • Født i 1967, oppvokst på Gjøvik • Administrerende ­direktør Tellus Eiendom • Tidligere ­administrerende direktør i Newsec Norge • Jobbet i Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune i 1993-1998 • Gift med kone 1 og 3 barn

FIKK BEINMARGSKREFT. I 2018 fikk Bakkejord en nedslående beskjed fra legen; han hadde beinmargskreft. Dette skjedde på et tidspunkt da Tellus Eiendom virkelig hadde momentum, og Dahl sa oppmuntrende at de ikke hadde tid til at han skulle være syk nå. Men så ble det en alvorsprat, og Bakkejord ga klar beskjed om at det skulle være business as usual.

Gjennom denne tøffe perioden sendte Dahl stadig lange SMSer om virksomheten, og for Bakkejord ble disse en adspredelse fra sykdommen, men etter hvert ble han så svak, at han slet med å besvare meldingene.

TØFF BEHANDLING. – Det var en tøff behandling med høydoser. Jeg var bare skinn og bein da jeg var ferdig, og ansikts­ gjenkjenningssystemet på iPhonen min kjente meg ikke igjen på slutten, men jeg var heldig og fikk livet tilbake. Nå prøver jeg å nyte livet mer, og ha det fint hver dag. Og så er det himmelsk at jeg kan dra på jobb her, selv om arbeidsdagene er kortere enn før.

Hva skulle jeg ha gjort hvis jeg ble sittende hjemme?

– På grunn av sykdommen overførte jeg også 90 prosent av aksjene mine i ulike selskap til barna.

Men jeg har beholdt A-aksjene. Ha-ha-ha.

8 raske Hva var din første jobb?

Edvard: Å skjære torsketunger.

Per Øivind: Jeg plukket jordbær på Hedmarken, og måtte ta ferje over fra Gjøvik.

Hva hører du på?

E: Radio Vinyl.

P: Jeg liker AC/DC og litt heavy musikk; det har nok sammenheng med oppveksten på Gjøvik.

Hva leser du?

E: Jeg har lest hele livet. Er veldig glad i boka «Havlandet» (av Per Anders Todal, red. anm.). Jeg leser også mye reiselitteratur, og vil spesielt trekke frem bøkene til tidligere NRK-korrespondent Torbjørn Færøvik.

P: Jeg leser ikke så mye, men når jeg først gjør det, blir det krim, som Jo Nesbø. Og så er jeg veldig glad i tegneserier, og har alt av Asterix, Tintin og Lucky Luke.

Hva gjør du på fritiden?

E: Trener. Jeg har hatt personlig trener i 12-13 år. Og så spiller jeg golf, men det blir mest i Spania.

P: Mye på ski om vinteren, og turorientering om sommeren. Og så er det alltid ett eller annet byggeprosjekt på en hytte eller noe.

Hva irriterer deg?

E: Arrogante og humørløse folk.

P: Det er jo noen knapper å trykke på når det gjelder Edvard. Det ene er moms, og så er det kommunisme. He-he. Selv blir jeg irritert av byråkrati og ineffektivitet, samt sure folk – det er helt unødvendig.

Hva blir du i godt humør av?

–Vin, sier Per Øivind, før Edvard rekker å svare.

E: Ha-ha.

P: Vi liker begge et lystig lag.

Hva er ditt favorittreisemål?

E: Jeg har jo reist mye i verden, og vært i mange land, men jeg har hatt en leilighet i Marbella i 35 år. Det må vel kunne kalles mitt favorittreisemål.

P: Jeg har jo også kastet meg på denne bølgen, og kjøpt hus i Malaga (som ikke er langt fra Marbella, red. anm.). Edvard og jeg møtes noen ganger på middag på hans favorittrestaurant i Marbella, og jeg husker en gang jeg kom før ham, og sa at Edvard – en nordmann – hadde bestilt bord. Kelneren sa at det ikke var noen nordmenn som pleide å gå på denne restauranten, men de hadde en mann ved navn Eduardo som frekventerte der, men han var definitivt spansk.

E: Ha-ha. Jeg elsker Spania og det spanske lynnet.

Transforming real estate, and beyond

Nye perspektiver bygger grønn kompetanse Som eiendomsbesitter følger et stort ansvar, også hva gjelder klima- og miljøhensyn. Hvordan planlegger man for bærekraftig energibruk, materialbruk og avfallshåndtering? Hvordan kan fokus på bærekraft skape innovasjonsprosjekter og lønnsomhet? Med et bredt spekter av tjenester bistår vi norske eiendomsbedrifter med rådgivning, analyse og rapportering.

Sammen kan vi sette et positivt fotavtrykk i samfunnet vårt.

40

DET STORE SPILLET

ESTATE 04/22

TILFØRTE EN NY DIMENSJON Øystein A. Landvik.

DET STORE SPILLET Estate Media har utgitt boken Det store spillet, som tar for seg utviklingen innen eiendom i Norge de siste 200 årene.

Forfatter er Thor Arne Brun.

Estate Magasin publiserer utdrag fra boken.

Ny tid i nærings­ meglingen I 1984 ble Norsk Nærings Megling (NNM) startet opp av Agnar Carlsen, Per Rønne, Kjell Spilling, Conrad Clausen og Bård Bømark. Det var nå klart at Tschudi og Malling, som var Norges første næringsmegler, ikke fikk råde grunnen alene.

Av: Thor Arne Brun

E

tt år etter oppstarten ble gründerne kjøpt ut av selskapets juniormeglere, Øystein A. Landvik og Yngvar Sommerstad.

Norsk Nærings Megling tilførte en ny d ­ imensjon til begrepet næringsmegling. Ikke bare ved at det nå ble flere aktører på banen. NNM innførte markeds­ rapporter. Tschudi og Malling hadde nok også ­utarbeidet rapporter om markedet, men ­forskjellen var at NNM nå gjorde informasjonen tilgjengelig for alle og enhver.

I NNM-rapportene var leiepriser, analyser, ledighets­ tall og alt tallmateriale som var t­ ilgjengelig. Hvis ­markedet for næringseiendom hadde vært helt lukket til nå, så sørget NNM for transparens. Rapportene ble

fyldigere og fyldigere for hvert år som gikk, og for hvert kvartal ble tallene oppdatert. Hvis leieprisene økte med en 50-lapp på Skøyen, så ­fremkom dette av rapportene.

Hvis arealledigheten økte i indre by, så sørget NNM for å informere om dette.

For både eiendomsbesittere og leietakere var dette verdifull informasjon. NNMs satsning på analyse profesjonaliserte bransjen, og det ga NNM ­kunder. Selskapet har vært gjenstand for mange eierskifter siden etableringen i 1984, men den ­stabile ­drivkreften gjennom alle årene har vært og er ­fortsatt Øystein Landvik. I 2004 skiftet selskapet navn til UNION Gruppen og er blant de toneangivende ­næringsmeglerne i Oslo.

ESTATE 04/22

41

DET STORE SPILLET

FAGBLAD I 1990 fikk markedet for næringseiendom sitt eget fagblad.

Markedet for næringseiendom får sitt eget fagblad I 1990 etableres bladet ­NæringsEiendom. Senere ble ­selskapet slått sammen med Estate Media.

N

æringsEiendom ble etablert av John ­Bergheim, som hadde hoppet av som sjef for ventilasjonsfirmaet Novenco.

Gjennom sin tidligere virksomhet hadde han ­ sett hvor ut­fordrende det var å orientere seg i ­markedet for l­ okaler. Aften­posten rådet grunnen på a­nnonsemarkedet, og ­Bergheim fikk ideen om å s­ tarte et fagblad for nærings­eiendom.

Bladet fikk navnet Eiendomsbørsen, som ikke falt i særlig god jord hos Oslo Børs. I løpet av noen måneder ble bladet tvunget til å bytte navn, og valget falt på NæringsEiendom.

Ved årsskiftet 2016/2017 ble NæringsEiendom slått sammen med Estate Media, som etablerte seg på markedet med tilsvarende produkter i 2003.

I årene etterpå består virksomheten i Estate Media av flere eiendomspublikasjoner både på nett og på papir samt kurs- og konferansevirksomhet.

Konsernet har tilsvarende virksomheter i Sverige og Danmark. Estate Media var eid av Valle Media, som igjen er eid av Trond Valle.

I oktober 2020 ble det kjent at Fastighetsnytt, som eies av Bonnier, kjøper 100 prosent av aksjene i Estate Media.

42

NYHETER

ESTATE 04/22

Kvalitet for alle penga i usikkert terreng Med Pecunia på laget, skal Sequoia sette sitt preg på boligutviklingen.

– Vi setter kvalitet veldig høyt. Et drømmescenario er jo om et bygg vi bygger en gang i fremtiden havnet på Byantikvarens gule liste, sier daglig leder Knut Olav Wik-Klokk.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Arash A. Nejad/­ nyebilder.no

D

en relativt ferske boligutvikleren Sequoia Utvikling ble etablert i januar 2020, med store ambisjoner for Stor-Oslo. Selskapet har nå over 200 boligenheter under utvikling, med en anslått salgsverdi på i underkant av 2 ­milliarder kroner. Partnerne Knut Olav Wik-Klokk, Ulf Ø ­ yvind Lund og Andreas Mjelde er utdannet siviløkonomer fra studiesteder som Harvard, Oxford og Handels­ høyskolen i København og Bergen.

– Vi har en industriell tilnærming og kjøper kun prosjekter hvor det er et vesentlig utviklings­ potensial. I starten var Sequoia en liten bedrift som utviklet mindre råloftsprosjekter. Vi har tatt stegene gradvis, og er nå der at vi nesten utelukkende kjøper relativt store boligprosjekter, sier Wik-Klokk.

Prosjektene som Sequoia primært jobber med har en størrelse på mellom 2.000 kvadratmeter BRA og 10.000 kvadratmeter BRA. De har kjøpt tre bolig­ prosjekter sammen med Pecunia i løpet av de siste månedene, blant annet et prosjekt i Fagerheimgata 16 på Grünerløkka.

– På eiendommen er det et vernet bygg fra 1865, som er den tidligere ordførerboligen til Rolf Stranger i Oslo, og en relativt stor tomt på 2,5 mål. Det er utviklingspotensial på tomten, og vi ønsker å skape noe som beriker området. Vi vet ikke helt enda hva det skal bli, men har gjort oss noen tanker, sier Wik-Klokk.

– Det skal bli et godt sted for de som bor i byen, og det trenger nødvendigvis ikke å bli boliger heller, selv om dette er formålet, skyter Ulf Øyvind Lund inn.

PECUNIA PÅ LAGET Nå har de tre partnerne fått med seg Pecunia på laget og ambisjonene er store. Pecunia har foreløpig ikke gått inn som aksjonær i Sequoia, men skal være med på minimum 50 prosent i prosjektene.

– Vi har vel egentlig ikke noen begrensning på størrelsen, men har peilet oss ut noen segmenter som vi ønsker å satse på, fortsetter Wik-Klokk.

TENTE PÅ BAKGRUNNEN Petter Neslein forteller at det var en artikkel om Sequoia på Estate Nyheter som vekket i­ nteressen hans.

Pecunia hadde vært på utkikk etter en samarbeids­ partner en stund.

– Jeg merket meg de tre gründernes sterke ­bakgrunn, både utdannelsesmessig og når det ­gjelder yrkes­erfaring. Her var det Harvard, Oxford,

ESTATE 04/22

NYHETER

43

ESTATE 04/22

IDEELL PARTNER Knut Olav Wik-Klokk og Ulf Øyvind Lund mener Petter Nesleins Pecunia er en ideell partner.

NYHETER

handelshøyskoler i Bergen og København, og arbeids­ erfaring fra McKinsey, Pangea, First Securities og NCC Property Development. Med andre ord de beste forutsetninger for en sterkt ­analytisk tilnærming i en bransje som jo har få entry barriers og derfor tiltrekker seg mange aktører som ikke n ­ ødvendigvis er opptatt av analyse. Sequoia er analytiske og veldig grundige, sier Neslein.

Og det tok ikke lang tid før det ble klart at Neslein og Pecunias adm. direktør Hans Thomas Knudtzon fant tonen med Sequoia-gjengen. Særlig når det gjelder ønsket om å bygge med høy kvalitet.

– Vi har hatt muligheter for å gå inn hos flere boligutviklere. Men Sequoia er mye nærmere vår egen ­filosofi, med fokus på kunden og kvalitet.

Holdningene deres til kvalitet er veldig nær Pecunias egen flosofi. Det å tilfredsstille et ekstremt kresent publikum, innenfor både bolig og næring, er noe vi synes er både krevende og gøy, sier Neslein.

Pecunias fokus på å levere kvalitet, ble for alvor synliggjort da selskapet utviklet luksusboliger i Grimelundsveien 4 på Slemdal i Oslo vest. Prosjektet var ferdigstilt høsten 2018. Men da naboeiendommen Holmenveien 37 kom for salg samme år, slo Pecunia til og kjøpte eiendommen for å hindre et skjemmende prosjekt som «ødela» for luksusprosjektet.

– Vårt prosjekt var solgt, men vi var usikre på om det ville bli bygget noe pent og kvalitativt der, så da kjøpte vi tomten, og skal selv bygge 3 kvalitetsvillaer der, sier Neslein.

STOR FRIHET Knut Olav Wik-Klokk mener Pecunia er en ideell partner.

– Vi har tenkt på hvordan vi skal vokse og hvem som er den rette partneren. Det har vært ­finansielle miljøer som har banket på døren og som har ønsket å plassere større beløp hos oss, men disse kan k­ anskje ikke bidra med så mye kompetanse og den ­langsiktigheten som ofte trengs i et prosjekt. Derfor passet de ikke helt til oss, selv om noen av disse kan sine saker meget godt.

Vi måtte ha noen som forstår eiendomsprosjekter godt og som er opptatt av ­kunder og kvalitet. Det har vi funnet i Pecunia, sier han.

Lund legger til at et partnerskap med Pecunia gjør at Sequoia kan snu seg rundt og ta tak i nye case ekstremt raskt.

Petter Neslein forteller at diskusjonene om de første prosjektene har vært veldig gode.

– Det er en god syretest som jeg var spent på.

Vi har sagt nei til et par-tre prosjekter, og da har vi ikke vært uenige om konklusjonene, sier Neslein.

45

Han er opptatt av at Sequoia skal fortsette å være seg selv etter at de har inngått samarbeidet.

– Vi har ingen planer om å rokke ved Sequoias grunnfilosofi og management og kommer ikke til å blande oss inn i driften. Vi har meninger, men skal ikke endre måten selskapet jobber, sier Neslein.

BRED KOMPETANSE I tillegg til ledelsen, som har bred økonomisk ­utdannelse og eiendomserfaring, har Sequoia egne ingeniører og arkitekter med erfaring fra regulering og gjennomføringsfase av boligprosjekter.

– Vi skal være en industriell aktør med tverrfaglig kompetanse internt, og vi skal lede prosjektene våre selv. Du får ikke outsourcet hands on o ­ ppfølging.

At teamet har ulik kompetanse og bakgrunn er også en stor fordel i vurderingen av nye case, og vi får ­avdekket risiko som nødvendigvis ikke sivil­ økonomen tenker på, sier Lund.

SEQUOIA-FILOSOFIEN Sequoia og Pecunias fokus på kvalitet innebærer at selskapene vil være selektive i hvilke prosjekter de velger.

– Noen utviklere ønsker primært å komme raskest mulig til mål. Men man har et ansvar for å utvikle et område man kan være stolt av i lang, lang tid.

Den ultimate drømmen må jo være å bygge bygg som havner på Byantikvarens gule liste. Det er noe som burde være enhver eiendomsutviklers drøm, sier Wik-Klokk.

Selskapet forsøker også ikke å låse seg til ­spesifikke konseptvalg, noe som kan gi en mer smidig reguleringsprosess.

– Vi forsøker å tenke holistisk på hva vi skal bygge på en tomt, uten at vi binder oss til hva med én gang. Det er viktig å spille på lag med nærmiljø og kommune i vanskelige reguleringssaker, og analysere hvilke behov som finnes og som vi kan bidra til å løse.

Hvis vi tilbyr noe bra, får vi også noe tilbake, og da vil bunnlinjen komme etter. Vi bruker mye tid på å vurdere hvilke alternative veier vi har før vi kjøper nye prosjekter, og det skal ikke bare være én vei til mål, da kjøper vi det neppe, sier Lund.

MILJØ Både Pecunia og Sequoia er opptatt av bærekraft og det grønne skiftet.

– Vi har en forkjærlighet for eksisterende bygnings­ masse fra et bærekraftsperspektiv, og dersom vi må velge mellom to relativt like prosjekter, hvor det ene er å videreutvikle eksisterende bygg og det andre

46

er å etablere nybygg, er valget nokså enkelt. Vi fikk nylig et klimagassregnskap utarbeidet av Rambøll på ett av rehab-prosjektene våre, og det viste at det var kun 34 prosent CO2-fotavtrykk sammenlignet med et tilsvarende nybygg. Det er vi ekstremt stolte av, og vi skal jobbe videre med å senke det til under 30 prosent. Vi har jo mye erfaring med og er ekstra glade i eksisterende bygningsmasse, nettopp fordi man starter et hestehode foran i forhold til klima og miljø. Men det skal være et knallhardt fokus også når vi bygger nytt at det skal utvikles så bærekraftig som overhodet mulig, sier Wik-Klokk.

USIKRE TIDER Den seneste tidens galopperende byggekostnader har skapt stor usikkerhet for en rekke eiendoms­utviklere.

I tillegg bidrar inflasjon og renteøkninger til at det har dukket opp flere spørsmålstegn om hvordan etterspør­ selssiden vil utvikle seg gjennom høsten og vinteren.

NYHETER

– For første gang i Sequoias historie, er vi i en situasjon hvor vi plutselig kan stå i en resesjon.

Så får vi se hvor hard landingen blir. Det er selvsagt ikke noe hyggelig, og vi blir ikke genierklært ved at vi tror det vil bli enda mer krevende for både utviklere og entreprenører fremover, sier Wik-Klokk.

– Det er vanskelig å få en totalentreprise nå. Hvilke byggekostnader skal vi bruke når vi skal regne på prosjektene? Inntil det bildet klarner, tror jeg mange har et problem. Når man ikke har detaljene for hovedkostnaden i et prosjekt, da blir det vanskelig å beregne prosjektet, sier Neslein.

Neslein og adm. direktør Hans Thomas Knudtzon har alltid vært opptatt av å ha en evne til å tåle nedturer.

– Vi har alltid mye tilgjengelig likviditet og i tillegg lav gjeldsgrad. Forsiktighet viser sin fordel når det blåser, og det er kanskje i dårlige tider vi har gjort det best. Det kan være at noen kommer til å slite i tiden fremover, sier Neslein.

ESTATE 04/22

BAKGRUNN Petter Neslein merket seg de tre Sequioa-­gründernes sterke bakgrunn, både utdanning og yrkes­ erfaringen.

NÅR KVALITET TELLER

Vil bygge 4.000 boliger og 100.000 kvm næring i havgapet utenfor Bergen Liegruppen og BOB har en tidshorisont på 30-50 år for gigantprosjektet i Øygarden, hvor de har hånd om en 280 mål stor tomt. Målet er oppstart når Sotrasambandet står ferdig i 2027.

STORE PLANER Liegruppen og BOB ­bygger kystby i Øygarden.

Av: Tore Årdal Illustrasjon: LINK Arkitektur, MIR, Opus

L

iegruppen har røtter tilbake til slutten av 1800-tallet, da Hans Mathias P. Lie startet tradisjonelt fiske med landnot. Ved århundre­ skiftet var han kjent som «Liaskjæren», og sett på som høvdingen blant notfiskerne på Vestlandet. På det meste hadde han ansvaret for ca. 200 båter og 1.000 mann. Ett av hans mest kjente kast skjedde på Horsøy utenfor Askøy, hvor han fanget ca. 700 tonn brisling.

FISKERIVIRKSOMHET Rundt år 1900 kjøpte han motor på sin første båt «Liafjell», og i 1909 bladde han opp 12.000 kroner for en ny brislingsnurpenot. Både motor og snurpenot var store innovasjoner for både fisket og Liaskjæret på Sotra, hvor virksomheten holdt hus.

I dag har Liegruppen flere virksomhetsområder, hvorav fiskeri fremdeles er det største. Selskapet eier tre båter, som driver med pelagisk fiske (blant annet sild og makrell).

I 1971 ble også det første næringsbygget kjøpt, og i 1990-årene ble eiendom definert som et eget forretningsområde.

KJØPTE LOKALENE TIL HANSA I 2004 kjøpte Liegruppen – sammen med Stor-Bergen Boligbyggelag – de gamle produksjons­lokalene til Hansa Bryggerier. Der utviklet og solgte de 188 ­leiligheter, i tillegg til 35.000 kvadratmeter nærings­ areal i både moderne og ærverdige bygg, samt i de enorme fjellhallene i Fløien.

I 2005 gikk Liegruppen også i gang med et hårete prosjekt på Øygarden, hvor konsernet altså har sine røtter og fremdeles er lokalisert.

NYTT SOTRASAMBAND – Som eiendomsutvikler liker vi å se langt frem i tid, og vi så en stor mulighet i at nytt Sotrasamband skulle være klart i 2015. Men så måtte vi se ekstra langt frem her, for veien ble utsatt, og skal nå være klar i 2027, forteller eiendomssjef Roy-Eddy Lie i Liegruppen.

50

Nytt Sotrasamband omfatter bygging av 9,4 km firefelts veg fra kryss med fv. 562 ved Storavatnet i Bergen til kryss med fv. 561 ved Kolltveit i Øygarden kommune. Ca. 4,6 km går i tunnel.

Prosjektet inkluderer ny firefelts bru på ca. 900 meter med separat gang- og sykkelveg. Det nye vegsystemet får egne felt og ramper for kollektiv­ trafikk, samt gang- og sykkelveg. Det skal bygges ny innfartsparkering og kollektivterminaler på Straume og Storavatnet. Også tre mindre bruer inngår i prosjektet.

DEFINERT SOM REGIONSENTER I 2001 ble Straume i daværende Fjell kommune (i dag en del av sammenslåtte Øygarden kommune)

NYHETER

definert som ett av 15 regionsenter i Hordaland fylkeskommune. På dette tidspunktet var Straume dominert av det store Thon-kjøpesenteret Sartor med store parkeringsplasser, omkranset av ene­ boliger. Fjell kommune gjennomførte da en steds- og byromsanalyse ved å ta utgangspunkt i de fysiske strukturene som eksisterte, for å skape mer ­bymessig struktur på Straume. Kommunen gjennomførte blant annet folkemøter for å involvere innbyggerne.

VILLE IKKE BLI BY – På disse møtene benyttet lokal­befolkningen anledningen til å protestere mot at Straume skulle bli by. Innbyggerne identifiserte seg ikke med ­bystatusen. Det var strilekulturen, småbyen

ESTATE 04/22

4.000 BOLIGER Det skal bygges opp mot 4.000 boliger i prosjektet.

ESTATE 04/22

LANGSIKTIG Roy-Eddy Lie (tv) i ­Liegruppen og Lars C. Pedersen i BOB Eiendoms­utvikling har nærmest et evighets­ perspektiv på prosjektet i Øygarden.

NYHETER

eller småsamfunnet som skulle prege den videre ­utviklingen. Kommunen var i en brytningstid – de måtte velge mellom å beholde det «gamle» eller å bli noe nytt og annet enn det de var, fremgår det av en artikkel på nettstedet Distriktssenteret, som er et kompetansesenter for distriktsutvikling.

Innbyggerne fikk imidlertid gode muligheter til å bli med i denne prosessen. Kommunen laget egne ­prosjekter med barn og ungdom, med fokus på ­identitet, tilhørighet og typer møteplasser som unge ville ha.

Kommunen samarbeidet også tett med næringslivet.

AVTALER MED GRUNNEIERE Resultatet ble en kommuneplan for Straume (2006) som avklarte hvordan arealene rundt kjøpesenteret og områdene rundt skulle disponeres.

– Vi hadde kjøpesenteret, og så ble vi et regions­ senter. Da beslutningen om det nye Sotrasambandet ble tatt, noe som ville løse en kronglete transport­ situasjon, så vi muligheter for å bidra til utviklingen av lokalmiljøet vårt, sier Roy-Eddy Lie. Siden har Liegruppen inngått avtaler med grunn­ eiere, og har nå hånd om ca. 280 mål på øya – i kort avstand til Sartor Storsenter.

VIL KNYTTE BEBYGGELSEN TIL SJØEN Planen er å bygge opp mot 4.000 boliger i tillegg til hotell og næringsarealer (primært kontor og

51

tjenesteytende næringer). Samlet areal er estimert å bli 400.000-450.000 kvadratmeter.

– Øygarden kommune har mange bygder, og ­generelt er bebyggelsen oppført rundt den gamle dampskipskaien. Kaien var bygdenes «kjøpesenter».

Her kom varer inn og varer gikk ut. Her møtte man folk. Dagens regionsenter er utviklet med ryggen til sjøen. Samtidig er sjøen den største kvaliteten her, derfor vil vi knytte bebyggelsen til sjøen, og gjøre det enkelt å besøke øya med båt. Bildetangen vil med sine dypvanns­brygger og marina bidra til at sjøen finner veien helt frem til det nye bysenteret, forteller Lie. – Vi må utvikle fremtidens sentrum i tråd med vår kulturhistoriske arv, understreker han.

BOB KJØPTE SEG INN I juni i år ble det kjent at BOB Eiendomsutvikling AS hadde kjøpt 50 prosent av aksjene i Prosjekt Kystby. Førstnevnte er et datterselskap av BOB BBL, og har ansvaret for å utvikle boligbyggelagets nye boligprosjekter.

– Liegruppen er glad for å ha fått på plass en samarbeids­partner som vi virkelig mener kan bidra med kompetanse, men også gode verdier. Vi opplever BOB som en langsiktig og seriøs aktør som er opptatt av å ta samfunnsansvar, og som har sterkt fokus på bærekraft i sine prosjekter, uttalte Roy-Eddy Lie da nyheten ble sluppet.

52

NYHETER

ESTATE 04/22

Vi er jo fra Øygarden, vi skal fortsette å være her, og barna våre skal se hva vi bygger.

ROY-EDDY LIE, eiendomssjef i Liegruppen

ESTATE 04/22

NYHETER

53

54

KOMPAKT UTBYGGING Boligbyggelaget ser frem til være med å sluttføre områdeplanen sammen med planadministrasjonen i Øygarden kommune.

– Bildetangen er et godt eksempel på langsiktig areal- og transportplanlegging av Øygarden kommune.

Her tilrettelegges det for tett og kompakt utbygging i sentrale områder, med nær avstand til eksisterende handels- og fritidstilbud, uttalte Lars C. Pedersen, direktør i BOB Eiendomsutvikling.

BOLIGMARKEDET UNDER PRESS Når det i kommunens plan legges til rette for at Prosjekt Kystby AS kan bygge opp mot 4.000 boenheter på Bildetangen, vil dette potensielt ha store positive ­konsekvenser for boligmarkedet i regionen.

– Boligmarkedet er under press, og vi ser at prisene fortsette å stige i Bergensområdet. Når Sotrasambandet står ferdig, vil det gi en helt annen mobilitet i ­regionen. Sotrasambandet vil fremme svært gode kollektiv­løsninger, samt realisere nye gang- og ­sykkelveier. Det vil for eksempel bli enklere for folk

NYHETER

å bo i Øygarden og jobbe i Bergen. Utbyggingen som Øygarden kommune legger til rette for på Bildetangen, vil bidra til å ta av noe av trykket i boligmarkedet, slik at flere får muligheten til å eie sin egen bolig. Det er svært viktig for oss i BOB å bidra til dette, påpeker Pedersen.

EN LEVENDE BYDEL Kommunen er nå i sluttfasen med områdeplanen, og målsettingen er at den første detaljreguleringen er på plass innen 2027, når det nye Sotrasambandet er ferdig.

– Vi kommer til å dele opp området i flere deler med separate detaljreguleringer. Vi har en tids­ horisont på 30-50 år på denne utbyggingen, og da er det ikke hensiktsmessig å detaljregulere hele området under ett, sier Lie. Sammen med BOB har Liegruppen et mål om skape en levende bydel med boliger, næring, ­skoler, barne­ hager, eldreomsorg og noe utadrettet ­virksomhet.

Dette er et spesielt viktig prosjekt for Liegruppen.

– Vi er jo fra Øygarden, vi skal fortsette å være her, og barna våre skal se hva vi bygger, sier Lie.

ESTATE 04/22

vycom.no

Storebrand bygget

Wilhelmsen bygget

CC Vest

Ringnes Park

Orkla hovedkontor

Huseby

Idun

Bjerke Utvikling, bydelsenter

Kexstaden 1888, Kungälv

Mills-Kvartalet, Grûnerløkka

Kirkegårdsgata 2-4-6

Kirkehaugsveien 2-4

Gullaug, Lier

Torshovhøyden

50 ÅR MED EIENDOM

Erik Bøhler AS ble stiftet i 1972 som en liten byggmesterbedrift med oppdrag innen ombygging, vedlikehold og reparasjoner.

Selskapet vokste raskt, og i 1993 var Bøhler Gruppen blitt en betydelig entreprenør med en omsetning på NOK 600 millioner og ble børsnotert høsten 93. Etter fire år på børs ble Bøhler Entreprenør AS i 1997 fusjonert inn i Steen & Strøm ASA, som på det tidspunktet var største SCANDINAVIAN utvikler, eier og forvalter av kjøpesentre i Skandinavia.

DEVELOPMENT I 1999 ble selskapene, som nå utgjør kjernen i dagens satsing, etablert innen eiendomsutvikling, eiendomsinvesteringer og kapitalforvaltning. Herunder Bøhler Invest (1994), Macama (1999), Scandinavian Development (1999) og Constructive Development (2001).

Ved inngangen til jubileumsåret 2022 har gruppen prosjekter under regulering, utvikling og SCANDINAVIAN gjennomføring tomtebank på ca. 35 milliarder i realisasjonsverdi. Macama er en aktiv eier eller DEVELOPMENT deleier med 10 til 100% eierandel i prosjektet. Våre virksomheter i dag bærer preg av et aktivt eierskap fordelt mellom forskjellige forretningsområder med hvert sitt driftsselskap og organisasjon.

Vår lille, men svært effektive og kompetente organisasjon vil også i fremtiden være med på verdiskapning og å forme utviklingen til denne spennende bransjen.

SCANDINAVIAN Vi er godt rustet for nye tider, og gleder oss til nye oppgaver.

DEVELOPMENT

www.scd.no SCANDINAVIAN

DEVELOPMENT

BØHLER INVEST AS

56

NYHETER

Komfortabelt ukomfortabel Katrine Belsvik er markedsansvarlig i AB Invest.

Der har hun fra første dag fått ettertrykkelig beskjed om at komfortsonen ikke er et blivende sted.

Av: Tom Tande Foto: Margrethe Myhrer

ESTATE 04/22

58

K

atrine Belsvik (31) er fra Bærum, det er hun nesten helt sikker på. Faren – Petter ­Belsvik – var profesjonell fotballspiller, og dermed ble det en del flytting; Hamar, Kristiansand, T ­ rondheim, Bærum. Det å bryte opp og etablere seg på ny med nye venner og nye skoler, ble en del av barne­lærdommen.

Mest på hjemmebane føler hun seg likevel i Bærum.

Belsvik har de siste årene gjort seg bemerket på en rekke arenaer: Som en del av «Team Buchardt» i AB Invest, som en del av teamet i ­Talentgruppen (­tidligere Eiendomstalenter), som nestleder i UiN (Ung i Næringseiendom), og sist som ordstyrer av City­konferansen tidligere i år, sammen med Stig Bech, advokat og partner i Wiersholm.

STUDENT MED DRØMMEJOBB Katrine har sin utdannelse fra Markedshøyskolen (i dag Høyskolen Kristiania) og allerede under studie­ tiden landet hun en deltidsstilling hos AB Invest. Faktisk var den på hele 50 prosent, så det ble en travel tid.

NYHETER

– På den tiden var eiendom helt nytt for meg.

Men jeg syns det var veldig spennende og sakte, men sikkert fikk jeg mer innblikk og ny kunnskap. Jeg fikk god opplæring av Arthur og Anders Buchardt. Det var en interessant start på karrieren og en god skole.

Far og sønn Buchardt må ha vært fornøyd med sin elev, for straks Katrine var ferdig med studiene, i 2016, ble stillingsprosenten oppjustert til 100. Hun fikk tittelen markedsansvarlig og er i dag en viktig brikke i en stab som teller fem ansatte, i tillegg til de to eierne. Hennes viktigste oppgaver er blant annet å være med å konseptualisere og legge til rette for markedsføring og salg av fritidsboligene i AB Invest sin portefølje.

Hvorfor ble du så interessert i eiendom?

– Det er nok det at det er så mange ulike fag­områder som møtes der. Det gjør det både spennende og utfordrende og skaper en variert hverdag. Jeg kan gi deg et eksempel. Da vi startet på destinasjonen Fýri i Hemsedal, var det bare et jorde. Det var ingenting der.

ESTATE 04/22

STARTET MENS HUN STUDERTE Katrine Belsvik startet i en deltidsstilling hos AB Invest mens hun gikk Høyskolen Kristiania.

ESTATE 04/22

NYHETER

En stor kontrast til hva det er i dag, med Fýri Resort og Fýri Tunet. Det blir permanent og varig. Man har definitivt et viktig ansvar med tanke på hvordan man utvikler et prosjekt og hva slags spor man setter. Når man lykkes, er det utrolig gøy og tilfredsstillende å ha vært med på. I og med at vi er så få ansatte, blir det stor variasjon og høyt tempo. Jeg får være med på alle ledd i prosessen, fra å utvikle konsept, identitet og navn, til ferdigstillelse hvor vi løper omkring med puter og annet for å få alt ferdig til åpning. Jeg er for eksempel. blitt godt kjent med vannlåsene på Fýri.

Det å være på farten og måtte brette opp ermene og ta i et tak, liker jeg godt.

JORDNÆRE OG EFFEKTIVE Katrine forteller at de for tiden jobber mye med fjell­ destinasjoner, blant annet på Hafjell og i Hemsedal.

Det syns hun er fint, og det gir henne også anledning til å kombinere jobb og natur­opplevelser. Hun nøler ikke med å gi både arbeidsplassen og sjefene sine de beste skussmål.

– Det som imponerer meg med Arthur og Anders, er ... ja, for det første er de ekstremt hyggelige, nedpå og jordnære, men de er så effektive, de får ting gjort.

Det er imponerende hvor mye de, eller vi, har klart å få til med så få ansatte. Og det er kule prosjekter, som gjerne har «det lille ekstra». Som Mjøstårnet i Brumunddal, verdens høyeste trehus, og nevnte Fýriprosjekt. Det gjør det ekstra morsomt og engasjerende å jobbe her. Arthur og Anders gjør ting på hver sin måte. Arthur er mest på farten og jobber fra bilen og telefonen. Anders er den jeg har mest kontakt med i det daglige, selv om heller ikke han er mye på kontoret.

Det var også Anders som fra første dag utfordret Katrine til å ta ansvar og plass, og å engasjere seg i faget utenom arbeidstiden. Det resulterte blant annet i at hun meldte seg inn i nettverket UiN. Der var hun med på noen supre treff og ble kjent med daværende styreleder og en av gründerne av det hele, Salman Saeed. I dag sitter hun selv i styret av nettverket, som med sine over 2600 medlemmer er blitt en viktig arena og stemme for de unge (under 36 år) i bransjen.

Hvorfor er det viktig med en egen arena for de unge?

– Det er jo morgendagens beslutningstagere man møter her. Man får utviklet bekjentskapskretsen sin og fremtidige telefoner blir lettere å ta, for å si det sånn.

59

Vi har mange eksempler på samarbeid som startet med at man ble kjent gjennom nettverket. Jeg har selv fått mange gode kolleger gjennom UiN, både i styret og i medlemsmassen ellers. Dessuten er det et høyt nivå på foredragsholderne våre, og interessante temaer. Jeg oppfordrer alle som kan til å melde seg inn. Det å bli kjent med og lære av andre er vel et av de beste rådene jeg kan gi til de som vil opp og frem.

KOMFORTABELT UKOMFORTABEL Er du komfortabel med å stikke deg ut og ta plass?

– Jeg syns det er gøy, og jeg er opptatt av å utfordre meg selv, men det koster. Jeg blir alltid nervøs og er avhengig av å forberede meg godt. Men jeg har bestemt meg for at nervøsitet ikke skal hemme meg.

Jeg liker å ta sjanser og kaste meg ut i ting, i alle fall i jobbsammenheng. Å takke ja til å lede Citykonferansen er vel et eksempel på det?

– Ja, absolutt. Det var veldig hyggelig å bli spurt av Estate. Citykonferansen er et av årets høydepunkt i eiendomsbransjen og jeg visste at dersom jeg takket ja, så måtte jeg også gjøre en god jobb. Så det var et visst press. Jeg var selvsagt nervøs og forberedte meg kanskje i overkant godt, men det ble utrolig gøy. Og så var det jo sammen med Stig Bech, som er trygg, dyktig og morsom, så det ble en fin erfaring.

Jeg er veldig glad for at jeg tok på meg jobben. Fordi konferansen var blitt utsatt to ganger på grunn av pandemien, var det tydelig at deltakerne satt stor pris på å endelig kunne møtes igjen. Det ble rett og slett en veldig kul opplevelse.

Hvordan forbereder man seg til en sånn oppgave?

– Det blir jo å gå gjennom ulike scenarier og f­ orsøke å unngå situasjoner der man må gjøre ting altfor s­ pontant.

Jeg skjønte etter hvert at det er umulig, og kanskje heller ikke hensiktsmessig. Jeg forsøkte likevel å se for meg akkurat hvordan det skulle forløpe, men det gikk selvsagt ikke. Men det er mye god lærdom i det ... ha ha.

Når overrasket du deg selv sist?

– Eh ... når jeg overrasket meg selv sist ...

Kanskje da du takket ja til City-jobben?

– Nei, egentlig ikke. Jeg har bestemt meg for at jeg skal si ja til den typen utfordringer og det er også noe vi snakker om på jobben. Jeg sparrer mye med Anders og øvrige kolleger og vi er enige om at det er viktig å ta sjanser og tørre å utfordre seg selv.

60

NYHETER

Jeg er opptatt av å utfordre meg selv, men det koster.

KATRINE BELSVIK

Går det ikke helt etter planen, er det også greit og en god erfaring. Jeg var derfor ikke overrasket over at jeg takket ja, men mer overrasket over at jeg syns det gikk så bra. At det ble en så fin opplevelse.

PÅ GOD FOT MED KOLLEGENE Så dere støtter og oppmuntrer hverandre på jobben?

– Absolutt. I og med at vi er så få, blir vi som en liten familie. Vi har mange gode og inspirerende samtaler og diskusjoner på kontoret. De andre er litt eldre enn meg og har mye erfaring, så jeg forsøker å ta til meg det jeg kan. Noe av det viktigste jeg har lært, og blitt oppmuntret til gjennom jobben, er nettopp det å tørre; tørre å si sin mening, tørre å gripe mulighetene som kommer, tørre å ta ansvar og eierskap. Og tørre å gjøre feil. Spille seg selv god.

Spille de andre gode.

Dette er jo godfot-teorien. Den kjenner du vel til?

– Hva? Godfot-teorien til Nils Arne Eggen, som trente Rosenborg, også da din far spilte der.

– Å, ja. Nå burde jeg nok sagt at jo, den kjenner jeg, men det gjør jeg dessverre ikke. Dette har vi ikke snakket om hjemme.

Katrine ler godt, det er som om hun aner at dette er en liten skandale, i hvert fall svært eiendommelig.

Hun antyder at far Petter vil bli kalt inn på gress­ teppet for en forklaring ved neste hjemmebesøk.

For å gi henne mer kjøtt på skuddbeinet får hun en rask innføring i det viktigste ved teorien, både fra fotballbanen – spille ballen slik at det blir enkelt for medspilleren å motta den og utføre neste trekk – og i den mer overførte betydningen: Det er viktig å være god selv, men det er enda viktigere å gjøre de andre bedre! Den som vil ha suksess, må inderlig unne andre suksess! Det virker iallfall som om hun og kollegene hennes i AB Invest har forstått teorien og faktisk klarer å etterleve den i praksis.

Og kanskje er det en av grunnene til hennes meget troverdige og klare svar på spørsmålet om hva hun gjør om 10 år: – Da jobber jeg fortsatt innen eiendom, og jeg er i en posisjon hvor jeg fortsatt utvikler meg og har det gøy. Jobb er en stor del av hverdagen, så da skal det være morsomt.

Sier kvinnen som håper familie, venner og ­kolleger vil svare blid, positiv og med evnen til å få ting til å skje – hvis de blir bedt om å beskrive henne.

ESTATE 04/22

Annonse

Miljøkrav kan gi verdiskaping Miljøkrav kan bli til økonomiske fordeler om man iverksetter riktige bærekraftstiltak, skriver Renate Straume, CEO i Varig.

EU-taksonomien – som legger sterkere føringer for bærekraftig drift, innsyn og rapportering – har allerede blitt en obligatorisk del av BEA-næringen (Bygg, Eiendom, Anlegg). Kravene til å kunne vise til byggenes status, men også progresjon, innen bærekraft er blitt strengere.

En virksomhets lønnsomhet sees heller ikke lenger kun i tilknytning til dens inntjeningsevne. Verdi, og fremtidig verdiskapning, er nå sterkere koblet til om bedriften er miljømessig bærekraftig eller ikke. Dette gjelder også BEA-næringen. Bærekraft spiller nå en stor rolle for byggets verdi.

Grønne og lysegrønne lån Med riktige tiltak og planlegging kan imidlertid bedrifter gjøre miljøkrav om til økonomiske fordeler.

Grønne lån vil bli tilgjengeliggjort for de selskapene som greier å være i tråd med rammeverket. For å systematisere dette, har det kommet et regelsett som definerer hva grønt er, og hvorvidt driften til et selskap opprettholder de kravene som settes. Men det vil også være mulighet å få tilgang til «lysegrønne» lån.

Jo nærmere man er på å være i tråd med klassifiseringen, jo større økonomiske gevinster er det snakk om. Det er ikke bare svart-hvitt, men også mer glidende overganger innen hvorvidt selskapet samsvarer med taksonomien.

Det vil bli større forskjell på grønne og vanlige lån fremover.

Vi ser indikasjoner på at det kan bli minst ti poeng i basisforskjell.

Miljøarbeidet er derfor ikke drevet av idealisme og samfunnsansvar lenger. Nå handler dette om verdisettingen av selskapet.

Se www.varig.tech for mer informasjon.

Det å bli bedre på bærekraft – enten innen miljø eller sosialt – det er egentlig en mulighet til å øke lønnsomheten for bedriften – uavhengig av bransje.

Tre enkle steg Norsk Eiendoms veiledning for tiltak råder bedrifter til å ta veien gjennom tre steg for å starte bærekraftsarbeidet knyttet til taksonomien.

Første steg er å få oversikt over hvor man er. Hva er status i dag?

Steg to er å måle og se forbedringspotensialet. Siste steg er å gjennomføre tiltakene.

Jeg vil personlig legge til et fjerde punkt, som går på mål om forbedring, og konstant utvikling.

Kontroll på data For å være fremoverlent innen bærekraftsarbeid, er man nødt til å ha kontroll på dataene sine.

Varig leverer en bærekraftssoftware som gjør det enkelt for bygningseiere, forvaltere og leietakere å få oversikt over byggenes reelle miljøprestasjoner. På denne måten kan man jobbe systematisk med å forbedre sin porteføljes klimaavtrykk, ved å iverksette tiltak der effekten er størst.

Softwaren har også en automatisert rapporteringsløsning, som viser til byggenes status og progresjon innen bærekraft. Det er sentral informasjon for å snu de nye miljøkravene til bedriftens fordel.

62

NYHETER

ESTATE 04/22

Mener ­markedet skriker etter et nytt ­hotellkonsept Det nye hotellkonseptet Att skal ­kombinere boutique og apartments­ hotell. – En white spot for en nisjeaktør, sier Emil Neumann Tingulstad om ­segmentet som Att kaster seg inn i.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

E

mil Neumann Tingulstad er daglig leder og en av grunnleggerne av ORO Living, ­selskapet som sammen med Wilhelm Hartwig og ­Simen Vinge står bak OROs nye hotellsatsing Att. T ­ ingulstad har mer enn 15 års erfaring fra hotell­eiendom og var blant annet partner i Nordic Hotel Consulting, som er en ledende hotellrådgiver i ­Norden.

Tingulstad forteller at en av grunnene til at han har ønsket å satse, var fordi markedet domineres av de fire største aktørene, og at det er liten forskjell på konseptene.

– Spesielt i Oslo og de andre store byene i Norge, er det viktig med differensiering. Det er ingen tvil om at det segmentet vi sikter oss inn mot, er en white spot for en nisjeaktør, sier Tingulstad.

Segmentet han sikter til, er en kombinasjon av boutique- og apartmentshotell som starter opp i lokalene som tidligere huset Grims Grenka i Kongens gate. Hotellet, som har fått navnet Revier, åpner 15. september. Senere skal Att åpne Blystadvillaen på Torshov, som ORO nylig kjøpte.

– Det var dette jeg var veldig lysten på, det er dette jeg ånder for hver dag. Att skal ikke være et hotell, det

skal være et hus som bringer de lokale og de til­reisende sammen i meningsfulle fellesskap. Vi satser på ­prosjekter som ikke tar utgangspunkt i en designmanual, men hvor gjestenes opplevelser står i sentrum. Nøkkelen i forretnings­strategien ligger i å gi de b ­ esøkende en følelse av selvstendighet. Dette gjør vi ved å tilby en sømløs digital gjestereise, ha et sterkt fokus på design og ikke minst skape v­ ibrerende publikumsopplevelser gjennom mat, drikke og kultur, sier Tingulstad.

BRUKER MER I HJEMMEMARKEDET Under pandemien har nordmenn feriert hjemme og Tingulstad merker seg at de har vært villige til å bruke mer penger på kvalitetsopplevelse i eget land enn før.

– Folk har vært villige til dette utenlands i mange år, og nå ser vi at nordmenn endrer vanene her hjemme også. Vi tror dette har kommet for å bli. Jeg er overbevist om at gjestene ønsker noe mer enn bare en overnatting.

De er mer opplyst, de er flinkere på å utforske gjennom bruk av teknologi, sosiale medier osv. De følger med på hva som skjer og har derfor høyere forventninger.

Da har vi som driver konseptene et ansvar.

ESTATE 04/22

63

NYHETER

INNBYDENDE Rommene skal være inn­ bydende og få ­g jestene til å ønske å være på hotellet.

UTDATERTE HOTELLER Han mener dagens måte å drive hoteller på, er en utdatert modell. Driftskostnadene er stigende, og personalkostnadene har gått i været.

– Samtidig blir gjestene mer selvgående. Boutique­ hotellet er tradisjonelt dyrt å drive per gjest, mens apartment-­hotell gir en tryggere bunnomsetning over tid. Vi mener vi har skapt en forretningsmodell som ­kombinerer det beste fra begge sider. En modell med mer forutsigbarhet, og helt andre driftskostnader, ­resulterer i at vi kan drive et konsept med bedre marginer, sier Tingulstad.

Hvordan vil nøkkeltallene for deres konsept se ut?

– Når det gjelder topplinje-KPI, skal vi være med å heve snittet. Vi sikter inn mot toppen. Beleggsmessig vil vi nok ligge litt over snittet, mens prisene er et high end-produkt, sier hotellentusiasten.

Eksempelvis vil Att treffe blink på konseptet ­dersom en forretningsreisende bor på et rom med eget kjøkken og arbeidsstasjon. Og når den samme gjesten kommer tilbake til Oslo på helgetur med kona vil han ta inn på samme sted, men vil da booke seg et større rom uten kjøkken.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått for planene deres?

– Ordet som har gått mest igjen etter lansering av Att og snart åpningen av Revier, har vært «endelig».

Vi er veldig ydmyke for hvor utrolig dyktige folk vi har fått fra bransjen. Det er vanskelig å rekruttere flinke folk til hotell og service om dagen, men vi har ingen ledige åpninger. Vi har klart å tiltrekke oss folk fra øverste hylle. Folk vil jobbe med et hotell med ambisjoner, som setter gjesten i fokus.

TILBUD Att har ambisjoner om at husene deres blir ­destinasjoner i seg selv. Tingulstad, som er styreleder i Att, mener de har lyktes dersom gjesten sjekker inn på fredag og ut på søndag uten at de har forlatt huset.

– Vi skal skape pulserende hus med mye innhold.

Fokuset på gjesten skal gjøre at de kommer tilbake. De skal være litt rockestjerner. Dermed blir ikke sentral beliggenhet med mange tilbud rundt det viktigste. Det vi ser etter, er beliggenheter og bygg som inspirerer oss. Det må være en demografi rundt husene som er attraktiv. Vi analyserer nøye, både områdets historie

64

NYHETER

ESTATE 04/22

Foto: Anne Valeur/Pudder Agency

Ordet som har gått mest igjen etter ­lansering av planene, har vært «endelig».

EMIL NEUMANN TINGULSTAD, ORO Living

og hva vi kan tilføre det lokale området. Vårt neste prosjekt ligger for eksempel midt på Torshov.

Med bakkeplanskonsepter, først og fremst skapt for de lokale, skal vi skape hus som bringer mennesker sammen, fremfor å skape unaturlige ­skiller mellom byens befolkning og tilreisende gjester. Da skaper vi en energi og atmosfære i bygget og blir en positiv bidrags­ yter til lokalmiljøet, sier Tingulstad.

EGNE BEN ORO har selv tilrettelagt for kjøpet av e­ iendommene, samt etableringen og konseptutviklingen av hotelldrifteren Att.

– Vi har en langsiktig plan. Leietakeren Att står 100 prosent på egne ben og skal kunne inngå leie­ kontrakter uavhengig av eier av bygget. Att ble ­etablert som resultat av at vi så at vi kunne gjøre det selv.

Samtidig er det en veldig homogen eierstruktur i både driftsselskapet og eiendomsselskapet, sier Tingulstad.

Blant investorene er Brødrene Jensen, ORO og Montin.

– Revier og Blystadvillaen er to av flere prosjekter i OROs satsninger, deretter er ambisjonen å vokse til 15 hus i løpet av de neste fem årene i byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, samt i utlandet, avslutter Tingulstad.

Start din nøkkelfrie hverdag!

Med keyfree gir du enkelt tilgang til de som trenger det, og har full kontroll til enhver tid.

Keyfree er mer enn bare digitale nøkler, og du kan enkelt utvide med flere funksjoner i appen.

Les mer ved å scanne qr-koden nedenfor

WWW.KEYFREE.NO

68

NYHETER

For 30 år ­siden var det var ­enorme ­muligheter til å bli rik på e ­ iendom I 1992 kunne du kjøpe en bygård med 8 leiligheter på Bislett for 1 million kroner.

En gård med 20 leiligheter ved Grünerløkka for 1,6 millioner. Og en 4,6 mål stor utviklingstomt på Ensjø for 2,8 millioner.

Av: Tore Årdal

D

et er selvsagt alltid lett i ettertid å se hva man burde ha gjort, og i dag kan man bli både sjokkert og vantro over eiendoms­ prisene i 1992. Men det var tøffe tider i Norge, rente­nivået var ekstremt høyt (nominell utlåns­ rente på 13,8 p ­ rosent), og det var nesten ingen som turte å tenke på e­ iendomskjøp i Oslo.

For noen var imidlertid prisbunnen starten på en eventyrlig reise i eiendomsbransjen. Og det er faktisk noen av dem som kjøpte i 1992, som fortsatt sitter med eiendommene. Kjennetegnet for disse er ofte at års­ leien fa eiendommen i dag er høyere enn det nominelle ­beløpet de kjøpte den for på begynnelsen av 1990-tallet.

– JEG BURDE KJØPE ENDA MER Blant investorene som kjente sin besøkelsestid eiendoms­markedet i 1992, er Kjartan Aas. Sivil­ økonomen var blitt finansdirektør i rederiet Klaveness, og som den siste ansatte måtte han ­tilbringe ­sommeren 1991 på kontoret. Det var fint vær, og mens folk flest var ute, satt Aas inne og hadde god tid til å bla gjennom Aftenposten. Der så han en annonse for en bygård på Etterstad som var til salgs. Den bestod av 19 hybel­ leiligheter, som Posten hadde leid av eieren. Nå stod hyblene tomme.

På denne tiden hadde Aas 1 million kroner i årslønn.

– Jeg tjente fantastisk godt, og måtte finne noe å bruke pengene på, derfor kjøpte jeg bygården på Etterstad for 2,6 millioner kroner. Etter at jeg hadde leid ut alle hyblene, satt jeg igjen med 25.000 kroner

ESTATE 04/22

ESTATE 04/22

69

NYHETER

Oslo 1992 Det har skjedd store endringer i Oslo siden ­eiendomsmarkedet ­bunnet ut i 1992.

Foto: Scanpix

70

mer i måneden etter at alt var betalt. Jeg måtte ikke være Einstein for å skjønne at jeg burde kjøpe enda mer, har Aas tidligere fortalt til Estate Magasin.

HADDE GOD BANKFORBINDELSE I 1992 betalte Aas 1,6 millioner kroner for Sverdrups gate 4 – ikke langt unna Grünerløkka. Denne bygården bestod av 20 leiligheter, som han bygget om til 16 enheter.

– Det er helt vanvittig, sa Aas om prisen.

– Da jeg stod foran bygården sammen med bank­ sjefen fra Raufoss, sa han at «her får du virkelig mye bolig for pengene». Jeg betalte det samme som det kostet for tre eneboliger på Raufoss.

Aas tok opp lån i sin lokale bank på bakgrunn av sin høye lønn i shipping.

– De som hadde bankforbindelser i Oslo, fikk sjelden lån. Da var det lettere for oss som hadde f­ otfeste på Raufoss. Innlandet har jo alltid vært stabilt.

NYHETER

BEGYNTE FOR SEG SELV I desember 1992 kjøpte Aas også Pilestredet 67 på Bislett med 8 leiligheter. Pris: 1 million kroner.

Etter hvert begynte han å bli oppringt i arbeidstiden i forbindelse med eiendomsvirksomheten, og i 1993 begynte han å jobbe 100 prosent for seg selv. De to neste årene kjøpte han ytterligere fire bygårder, deriblant Motzfeldts gate 26 for 2,7 millioner kroner av DNB. Den rommet 6 leiligheter á 140 kvadratmeter og 1 leilighet på 50 kvadratmeter. I tillegg kom et næringslokale på over 200 kvadratmeter.

Da Estate Magasin i oktober i fjor publiserte oversikten over Norges 250 største eiendomsselskaper, var Kjartan Aas-selskapet Opulens trygt plassert inne på listen.

KJØPTE OG SOLGTE RASKT Edgar Haugen er en annen person som fikk med seg det gode eiendomsmarkedet. Han hadde i mange år drevet

Foto: Marte Gjærde

ESTATE 04/22

IK Gruppen Bjørn-Erik Indahl (t.v.) og Kjell Kristoffersen, som i dag driver stort i eiendom gjennom IK Gruppen, var også aktive i 1992.

ESTATE 04/22

NYHETER

71

Foto: Ragde Eiendom

Drev bilforretning Edgar Haugen h­ adde i mange år drevet bil­ forretning i Oslo, da han på begynnelsen av 1990-tallet for alvor ­startet med kjøp av ­leiligheter. I dag har han eiendom for 34,5 milliarder.

bilforretningen Edcar i Oslo, som spesialiserte seg på lave biler av typen Jaguar, Porsche, BMW og Mercedes.

På begynnelsen av 1990-tallet startet Haugen for alvor kjøp av leiligheter, og mange ble raskt solgt igjen. Blant de første objektene var en leilighet i Haxthausens gate på Frogner i begynnelsen av 1992.

I 1990-årene skrev magasinet Næringseiendom at leiligheten ble Haugens eie for fattige 200.000 kroner.

Ett år senere solgte han den for 380.000 kroner.

– Kjappe 180.000 kroner i gevinst, med andre ord.

For å sitte igjen med den summen må en bruktbil­ selger omsette fem til seks biler. Minst. Og da er ikke «garanti-smell» og plunder og heft med kunder tatt med i regnestykket, het det i artikkelen.

EVENTYRLIG VEKST Ytterligere en handel av en leilighet i samme gate viser hvor god fortjenesten var: En leilighet som Haugen kjøpte for 350.000 kroner, solgte han ett år senere for 700.000 kroner.

– 350.000 kroner i fortjeneste, noe som må ha fått unge herr Haugen til å ha ledd hele veien til banken, skrev magasinet Næringseiendom.

Fra begynnelsen av 1990-tallet hadde Haugen et tett samarbeid med nå avdøde Lasse Damsund, som hadde vært lenger i eiendomsbransjen enn førstnevnte. I 2005 skilte de to kompisene lag i ­business, og Haugen sikret seg kontrollen i Haugen & Damsund Eiendom AS.

72

NYHETER

ESTATE 04/22

Da jeg stod foran bygården sammen med banksjefen fra Raufoss, sa han at «her får du ­virkelig mye bolig for ­pengene».

Jeg betalte det samme som det kostet for tre ene­boliger på Raufoss.

KJARTAN AAS

ESTATE 04/22

73

NYHETER

Rå timing – Det er helt vanvittig, sier Kjartan Aas om ­prisene i 1992.

Foto: Marte Gjærde

74

NYHETER

350.000 kroner i fortjeneste, noe som må ha fått unge herr Edgar Haugen til å ha ledd hele veien til banken.

MAGASINET NÆRINGSEIENDOM, på 1990-tallet

Ved utgangen av desember 2021 hadde Haugen – g­ jennom Ragde Eiendom AS – eiendom for 34,5 milliarder.

– Den eventyrlige veksten til Ragde Eiendom fortsetter.

Selskapet fikk i fjor 1,4 milliarder kroner på bunnlinjen, skrev Estate Nyheter i august.

BYGÅRDER PÅ OPPHØRSSALG To andre ringrever i bransjen er Kjell Kristoffersen og Bjørn-Erik Indahl, som sammen eier IK Gruppen - også den blant de største eiendomsselskapene i Norge i dag. I et intervju i Estate Magasin i 2020 sa Indahl følgende om gruppens eiendomsverdier, som da var på 6-7 milliarder kroner: «Hadde du sagt til meg i starten at vi i 2020 skulle ha slike eiendoms­ verdier, ville jeg ha ledd av deg.»

Etter byfornyelsen i Oslo, ble det i slutten av 1980og begynnelsen av 1990-årene lagt ut by­gårder på opphørssalg. Budrundene fungerte på den måten at interessenter ble tildelt et prospekt og en ­konvolutt.

Budet skulle skrives på en lapp, og legges i ­konvolutten.

Senere ble det avgjort med spretting av konvolutter på ett av to advokatkontor, som hadde fått oppdraget med å selge eiendommene.

BRUKTE ALLE TRIKSENE Indahl jobbet opprinnelig som eiendomsmegler, og visste utmerket godt at ingen drev med bolig-styling før visning på den tiden. Som megler opplevde han til og med at en leilighet fra et dødsbo ble solgt uten at den engang ble vasket.

I IK Gruppen skulle de ha en helt annen standard.

Da de fikk tilslaget på den første bygården, pusset de opp leilighetene, og innredet en av dem med møbler.

– Vi stekte vafler, kokte kaffe og brukte alle t­ riksene.

Når det første leiligheten var solgt, flyttet vi møblene over i neste leilighet, og sånn holdt vi på til alle var solgt, fortalte Indahl.

IK Gruppen var også én av få aktører som faktisk solgte boliger i Oslo på den tiden.

Når begynte virksomheten for alvor å ta av?

– Jeg vil si at bygget stein på stein. Samtidig er det sånn at jo mer du får, jo fortere går det oppover.

Det skjedde i 2000-2002, da vi bygget 180 boliger på Sinsen. Da begynte vi også med næringseiendom, sa Kristoffersen til Estate Magasin i 2020.

FORDEL Å VÆRE HANDY Det er selvsagt en stor fordel å være handy når man skal kjøpe, pusse opp og selge boliger. En av dem som virkelig tilhører denne kategorien, er Anders Opsahl.

Under oppveksten på Skullerud gård i Oslo bygget han hytter i fleng, og satte i 6 års alderen opp en liten bod og solgte sommerblomster, jordbær, vafler, kaffe og mye mer til folk som skulle på tur i Østmarka.

Da det på 1970-tallet ble bygget en blokk med leiligheter for sykepleiere på Skullerud, var det en gavepakke for Opsahl.

SMART BUSINESS GA EGENKAPITAL Sykepleierne som flyttet inn, stort sett single damer fra Nord-Norge, fant seg raskt en mann å flytte sammen med. Da de flyttet, var Opsahl kjapt på plass ved ­containeren utenfor blokka og plukket med seg sofaer, stoler, bord, lamper, støvsugere og annet innbo som syke­ pleieren kvittet seg med på vei inn i sin nye tilværelse.

Kort tid etter flyttet det nye, single damer fra NordNorge inn i sykepleierblokka, og de trengte nettopp sofaer, stoler, bord, lamper, støvsugere og annet innbo.

Da var det selvsagt både praktisk og beleilig at Anders Opsahl hadde et enkelt utsalg på Skullerud gård som tilfeldigvis solgte akkurat det de behøvde.

– Mange av de tingene solgte jeg opptil flere g­ anger.

Dette var også miljøvern i praksis, sa Opsahl til Estate Magasin i 2018.

ESTATE 04/22

ESTATE 04/22

Billig utviklingstomt I 1992 kjøpte to brødre Ensjøveien 34 for 2,8 ­millioner kroner.

I 2014 solgte de tomten til ­Neptune ­Properties, som nå bygger 82 ­leiligheter der.

NYHETER

KJØPTE ETTER KONKURS I 1992 var Opsahl tømrermester, og startet eget snekker­ firma. Med oppsparte midler fra den mangslungne ­virksomheten siden barneårene, kjøpte han to leiligheter på henholdsvis Sinsen og Ulsrud av Trygve Brudevold, samt et lokale på Torshov etter en butikk som hadde gått konk. Torshov-lokalet bygget han om til leilighet og to næringsseksjoner.

Neste prosjekt var en slakterbutikk på Nordstrand med leiligheter over. Der ble det fire leiligheter, før han kjøpte et hybelhus på Hamar og gikk i gang med ombygging også der.

HAR GÅTT GRADVIS – Det har gått gradvis. Jeg synes det er veldig gøy med eiendomsutvikling, og det er vel den e­ gentlige driv­ kraften min, oppsummerte Opsahl i Estate Magasin.

Selv om drivkraften ikke er penger, er det ingen tvi om at kjøpene i 1992 var en viktig start på det som i dag er Opsahl Gruppen. I tillegg til å være høyt oppe på listen over Norges største eiendomsselskaper, er gruppen i dag også blant landets største boligutviklere.

Illustrasjon: Blår

75

KJØPTE KJEMPETOMT I 1992 kjøpte de to brødrene Mirza Mohammad Sajjad og Mirza Muhammad Hanif tomten Ensjøveien 34 for 2,8 millioner kroner.

– Vi kjøpte eiendommen med tanke på å bygge leiligheter, sa Mohammad Sajjad Mirza til Estate Magasin I 2015.

Selger av den 4,6 mål store tomten var Oslo kommune.

Den ene broren drev i en årrekke bruktbilhandelen Furuset Car Center på tomten, og en dag banket Neptune Properties på døren for å forhøre seg om brødrene ville selge. Ensjøveien 34 er nabotomten til Malerhaugparken, hvor Neptune Properties hadde bygget 25 leiligheter. Disse ble raskt utsolgt.

FIKK AVTALE MED NEPTUNE Det endte med at de inngikk en avtale om at Neptune skulle få kjøpe tomten, der tomteutnyttelsen ble reflektert i prisen.

Lasse Røsnes, grunnlegger av Neptune Properties, sa til Estate Magasin at brødene gjorde et veldig godt kjøp i 1992.

76

– Da de kjøpte eiendommen, var det helt andre ­premisser som lå til grunn. De er blant mange som har gjort bra dealer opp gjennom årene. Vi har ingen p ­ roblemer med det, og unner dem ­suksessen, sa Røsnes.

BLE TIL 82 LEILIGHETER Neptune-prosjektet fikk navnet Ensjølyst, og i ­skrivende stund er de 82 leilighetene «med gode balkonger, felles

NYHETER

takterrasse, flotte uteområder og en egen park» under oppføring. Leilighetsprisene ligger i leiet 6,4 til 7,8 millioner kroner.

Priskalkulatoren til SSB viser at brødrenes tomte­ investering på 2,8 millioner kroner i 1992, tilsvarer 5,5 millioner kroner i deg. Det hadde ikke engang ­rukket til den rimeligste boligen i prosjektet Ensjølyst, noe som forteller mye om hvilke muligheter det var i eiendomsmarkedet i 1992.

ESTATE 04/22

Tømrermester I 1992 var Anders Opsahl tømrermester, og startet eget snekkerfirma. Med oppsparte midler kjøpte han to leiligheter på h­ enholdsvis Sinsen og Ulsrud av Trygve Brudevold.

Foto: Opsahl Gruppen

Vi takker Fellesverkstedet for et spennende samarbeid ved gjenoppbyggingen av Seilduksgata 29k, som nå er blitt et topp moderne verksted for kunst og design.

Vi løser ditt finansieringsbehov Trenger du finansiering av eiendomsprosjekter i Oslo-regionen, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Med vårt fokus på kompetanse og gode relasjoner, enkle prosesser og forutsigbarhet, velges vi av stadig flere aktører i eiendomsbransjen.

ASSISTERENDE BANKSJEF

Vi har lang erfaring fra eiendomsfinansiering og bidrar gjerne med å finne gode

Telefon: 982 36 825 E-post: kha@bnbank.no

løsninger på ditt finansieringsbehov. Prøv oss du også!

www.bnbank.no/eiendomsfinansiering

Kurt Haugen

Exclusive partner in Norway www.flottegulv.no

www.hakwood.com

80

NYHETER

Her er ­utviklingstrekkene som påvirker ­fremtidens bolig­ prosjekter Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar i Monn Interior Architects forventer store endringer for boligutviklerne.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

–B

oligmarkedet er i sterk endring og bolig­ kjøperne er blitt langt mer bevisste. Det setter krav til tydeligere strategier og brukerinnsikt på et detaljeringsnivå som var ukjent for få år siden, sier Trond Ramsøskar.

Med boligprosjekter som planlegges lenge før de skal stå ferdig, mener Ramsøskar at utviklerne må føle markedet mer på pulsen. Innsikt i makrotrender er sjelden tilstrekkelig når boligkjøpernes preferanser endres raskt.

FIRE UTVIKLINGSTREKK – Det er avgjørende å forstå hva som rører seg på ­mikronivå, for kunnskap om boligkundene er ferskvare.

Det gjelder ulike markedssegmenters smak, økonomiske tålegrenser og krav til boenheten, sier interiørarkitekten.

Ifølge Ramsøskar er den tradisjonelle norske boligreisen, som gjerne først har inneholdt en liten

leilighet, deretter rekkehus, enebolig og til slutt eventuelt tilbake til leilighet, i ferd med å endre seg. Han trekker frem fire utviklingstrekk som vil påvirke fremtidige prosjekter: • Compact living • Urbant fellesskap • Boliger som kan endres • Finsegmentering et must COMPACT LIVING Med høy inngangsbillett til boligmarkedet i press­ områdene, samt miljøfokus for flere som velger en bærekraftig livsstil med lavere forbruk, går man mot mindre boenheter. Ramsøskar viser til at en typisk treroms leilighet som tidligere var rundt 80 kvadrat­ meter, nå kan være under 50 kvadratmeter. For ­studioleiligheter som før var 30 kvadratmeter, er det nå stadig flere med et areal på rundt 20 kvadratmeter.

– Dette stiller helt nye krav til planløsninger og areal­ effektivitet. Spørsmålet for boligkjøperne blir hvordan de kan få mer ut av kvadrat­meterne, ikke ­hvordan de

ESTATE 04/22

ESTATE 04/22

81

NYHETER

COMPACT LIVING Kostbare boliger gir en utvikling mot mindre leiligheter. Da blir det helt nye krav til planløsninger og arealeffektivitet.

Foto: Shutterstock

82

kan få flere kvadrat­meter. Handlingsrommet er større enn de fleste tror. Virkemidlene er blant annet ­alternative møblerings­planer, fleksible møbler og smarte ­løsninger, ­spesielt når det gjelder oppbevarings­ muligheter, sier Ramsøskar.

URBANT FELLESSKAP Interiørarkitekten, som driver Monn Interior Architects, slår fast at statistikken forteller at mange flytter ut av de store byene. Men samtidig er ønsket om en urban livsstil et like klart utviklingstrekk i boligmarkedet.

– Mange ønsker å forbli i sentrum, og for bolig­ utviklerne har det to konsekvenser. For det første: Når boenhetene krymper som beskrevet ovenfor, oppstår nye behov. De mest innovative prosjektene tilbyr i dag en livsstil basert på delingsprinsippet. Her finnes det svært romslige fellesarealer som man kan leie til barnebursdager, store selskaper og til og med til jobb­ møter. Det er jo ikke n ­ ødvendig å eie de kvadrat­meterne man bare trenger en gang iblant. Felles t­ akterrasser, små parsellhager og andre møteplasser er også blitt viktigere. Det samme g­ jelder l­ ekemuligheter for barn.

Organisert felleskap er stikkordet.

For det andre: Når boligkjøperne har et l­ angsiktig perspektiv, gjør de grundige vurderinger av ­nabolaget.

Noen vil ha kortreiste tjenester av miljøhensyn, andre for å spare tid i hverdagen. Noen ønsker et nærmiljø som samsvarer med deres verdier, for eksempel gode muligheter for urbant fellesskap.

Like barn leker best, og det samme gjelder voksne.

Dette betyr at boligprosjektets fellestjenester må speile målgruppens livsstil. Treningsfasiliteter eller felles smørebod fungerer ett sted, mens et passende

NYHETER

ESTATE 04/22

lokale for ølbrygging går rett hjem ett annet sted.

Copy paste fra ett prosjekt til det neste, duger ikke.

Alt må være gjennomtenkt, sier Ramsøskar.

BOLIGER SOM KAN ENDRES Trond Ramsøskar mener kravene til fleksibilitet øker når boligkjøperne ikke nødvendigvis sikter opp mot større boliger.

– Boenheten må kunne brukes på ulike måter i det daglige, men den må også kunne justeres i takt med nye behov. Det skal ikke være nødvendig å flytte når livssituasjonen endrer seg, sier Ramsøskar.

Monn har blant annet vært med på å skape det innovative prosjektet Fyrstikkbakken 14, som ble landskjent for sine skilsmisseboliger og andre ­alternative boformer.

– Det er et godt eksempel på at boligutviklerne tilpasser seg helt nye markedsbehov. Prosjektet utmerker seg ved store medvirkningsmuligheter for boligkjøperne. Det er tilrettelagt for kjøp av ­andeler i leiligheter, og det tilbys både venne­leiligheter og delbare boenheter. Velger man en av de største boligene, kan man selv bestemme om den skal bli til en femroms eller en treroms med hybel. Ved å planlegge langsiktig kan for eksempel en småbarns­ familie, som vil unngå å låne maksimalt, skaffe seg leieinntekter for hybelen de første årene. Når barna blir større, øker plassbehovet, og deler av boliglånet er nedbetalt. Da kan familien ta hele arealet i bruk, sier Ramsøskar.

FINSEGMENTERING ET MUST Interiørarkitekten er tydelig på at masse­produserte boliger, som er helt like både innvendig og u ­ tvendig,

INNOVATIVT Trond Ramsøskars interiørselskap Monn har vært med på Fyrstikk­bakken 14-prosjektet.

ESTATE 04/22

NYHETER

83

FOR LITEN ­OPPMERKSOMHET Trond Ramsøskar mener boligkjøpernes ­preferanser får for liten ­oppmerksomhet.

tilhører historien. Dagens og morgendagens f­ orbrukere er individualister, med ulike livssituasjoner, ulik smak og forskjellige personlige preferanser.

– Derfor må de valgte målgruppenes behov og ønsker ligge til grunn når etasjeplaner, leilighetsstørrelse, materialbruk og fasade skal planlegges. Eksempelvis er det stor forskjell på førstegangskjøpere og folk som har lang fartstid i boligmarkedet. Dersom en mix av segmenter er ønskelig, må tilbudet rettes mot kunde­ grupper med samsvarende ønsker, sier Ramsøskar. Han mener det er krevende å kombinere ytterpunktene.

– Unge, urbane mennesker vil elske å grille med nabo­ ene på en felles takterrasse. Veletablerte boligkunder foretrekker som regel å samle gjester på egen uteplass uten å dele grillen med naboen. Å skyte med hagle i håp om å treffe så mange ­potensielle boligkjøpere som mulig er derfor ingen god idé. Det er bedre å være førstevalget i noen få segmenter enn andrevalget i alle.

MÅ FÅ MER OPPMERKSOMHET Trond Ramsøskar er oppgitt over at boligkjøperen er nesten fraværende når folk i verdikjeden diskuterer nybolig-markedet.

– Temaene er som regel høyde, volum, fasade­uttrykk og fortetting. Det er snakk om myndighets­krav, økonomiske rammer og materialkostnader, men sjelden om sluttkunden. Mange er så opptatt av selve leveransen at de glemmer å spørre hva bolig­ brukerne vil ha.

Han mener det nesten blir som om klesindustrien skulle sende produktene ut på markedet uten tanke om hvem som skal bruke dem.

Hvorfor er det slik?

– Det har jeg spurt meg selv om mange g­ anger.

Skyldes det tidligere tiders boligknapphet og ­regulering av boliger, eller skyldes det at alt som har blitt b ­ ygget, er blitt solgt, stort sett uten store anstrengelser. Uansett årsak kan vi konstatere at boligbrukerne og deres ­preferanser ikke får ­tilstrekkelig oppmerksomhet.

Det er en lite farbar vei for utviklere som vil treffe dagens boligmarked. Boligens innvendige kvaliteter kan ikke bestemmes tilfeldig; beslutningene må tas med utgangspunkt i fersk kunnskap om bolig­kjøpernes ønsker. Hele verdikjeden må rett og slett lytte til kundene slik vi interiørarkitekter alltid har gjort, avslutter han.

Byen som vil trosse ­spådommene om folketall

Bodø har ambisjoner om 15.000 nye boliger og næringsarealer som gir 20.000 a­ rbeidsplasser på flyplasstomten som frigjøres når rullebanen flyttes.

Det står i sterk kontrast til SSBs spådommer om befolkningstall.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

2012 var en mørk dag i nyere historie for bodøværingene. Da vedtok Stortinget å legge ned kamp­ flyplassen. 1.000 arbeidsplasser ville forsvinne, noe som gjør vedtaket til den største utflyttingen av statlige arbeidsplasser fra noen by i Norge.

– Da måtte vi gjøre noe, uttalte nåværende ­ordfører Ida Marie Pinnerød under konferansen Business Arena tidligere i år.

Hun presenterte Bodøs ambisiøse planer for flytting av flyplassen og en enorm byutvikling på flyplassområdet.

– Ambisjonene våre er høye fordi vi har ikke noe valg.

Vi vil flytte rullebanen og bygge en ny by, og det blir en by med spesielt fokus på bærekraft, ­fortsatte Pinnerød.

ENORM UTVIKLING Det vil bli en vanvittig stor utvikling på den gamle flyplassen i Bodø når rullebanen flyttes. Det frigjøres hele 3.000 mål til byutvikling i et område hvor det tar 10 minutter å gå fra dagens terminal til Bodø sentrum.

Foto: Anders Haukland/shutterstock.com

STORT POTENSIAL Det er stort potensial for å bygge boliger og næringsbygg når flyplasstripen flyttes.

Den nye bydelen skal bygges opp fra bunnen av.

1.400 mål vil gi en blandet byutvikling, mens det skal bygges industri og tyngre næringslokaler på 400 mål.

Totalt vil det bli 15.000 nye boliger og næringsarealer som gir 20.000 arbeidsplasser.

BODØ/GLIMT Blant de lokale aktørene som kommunen ­samarbeider med, er Bodø/Glimt, som jobber med planer for å bygge en ny fotballstadion. Daglig leder Frode Thomassen uttalte på Business Arena at man ble opptatt av å bruke klubben til å gjøre noe mer enn å bare spille fotball.

– Vi er med på samfunnsutviklingen på egen by og egen region. Alt vi gjør, handler om FNs bærekrafts­mål, og vi ønsker å spre kunnskap om dette. Det handler også om å være en aktør som er med på å prege byog samfunnsutviklingen rundt oss, sier Thomassen.

Nå ønsker Bodø/Glimt å bygge verdens mest b­ ærekraftige arena, både når det gjelder miljø og klima og det sosiale.

Rådgiverfirmaet Advansia er hyret inn for å prosjektere den nye fotballstadion.

MOLOBYEN Det er flere store utviklingsprosjekter i Bodø. I den vestlige enden av Bodø sentrum, som i dag består av et 50 mål stort klassisk industriområde, ­jobbes det med ­utviklingen av en ny bydel som har fått n ­ avnet Molobyen.

Prosjektet skal utvikles av Breivika Utvikling Bodø, som eies av de to lokale familie­selskapene Christian Jakhelln AS og Løvold Solutions, samt Clemens Eiendom.

I fjor høst ble planen for Molobyen vedtatt av Bodø kommune, og nå kan utviklerne gå i gang med første bygge­trinn etter nærmere fire års arbeid med alt fra arkitektkonkurranse, mulighetsstudier,

86

medvirknings­prosesser og vær og vind-analyser.

Det skal bygges totalt 70.000 kvadratmeter som ­inkluderer 650 boliger og 15.000 k­ vadratmeter næringslokaler på grunnplanet.

Morten Jakhelln er blant eierne av storprosjektet Molobyen, som skal utvikle 650 leiligheter i Bodø.

– Vi jobber nå med konseptutredningen for ­prosjektet, som er veldig sentrumsnært og har stort fokus på bærekraft. Beliggenheten er helt unik fordi det blir så tett på byen, sier Jakhelln.

Hvem er det dere sikter dere inn mot som målgruppe?

– Det er alt fra småbarnsforeldre til de i +50-60 årene. Det blir mange segmenter.

DÅRLIG STEMNING I Bodø ble det dårlig stemning etter at arkitekt og redaktør for Arkitektur N, Gaute Brochmann, slaktet de storstilte planene rundt flyplassen i Nordnorsk debatt. «Bodø trenger ikke en ny flyplass», var over­ skriften og oslo­borgeren spurte om vi virkelig skal bruke ca. 6,2 milliarder kroner på å bygge en by for mennesker som ikke finnes.

Ett av hans poenger, var at SSBs seneste frem­ skrivninger for befolkningen for Norge frem mot

NYHETER

2050 anslår at Bodø får en befolkningsvekst på beskjedne 2.763 personer til 55.556.

Morten Jakhelln er kritisk til Brochmanns innlegg.

– Det er dessverre en oppfatning at vi skal flytte flystripa for å bygge en ny bydel. Men flystripa er bygd på 1950-­tallet på en myr og det har vært flikking på den hele veien.

Fundamenteringen fra 50-tallet er i ferd med å gi seg, så ny flystripe må bygges uansett. Å flytte flystripa som nå planlagt, og frigjøre over 3000 DA, er etter min mening økonomisk forsvalig over tid, sier Jakhelln til Estate.

Han mener også at utviklingen av boliger og næring skjer over lang tid.

– Det er et prosjekt som vil være på mellom 50 og 100 år. Og vi har rikelige muligheter her med sjømat og reiseliv. Vi har også billig kraft, som har bidratt til at mange industrier nå ser etter muligheter for å etablere seg i nord, sier Jakhelln.

Luftforsvaret har flyttet til Ørland og Bodø har mistet rundt 1000 arbeidsplasser. Verden er i endring og han mener det vil være et fortrinn på sikt, å bygge en effektiv og moderne by i Bodø.

– Vi jobber med å få både folk og virksomheter til å flytte Bodø. Det er en enorm fremtidstro og drivkraft i byen vår, avslutter Jakhelln.

1

Foto: Artem Nedoluzhko/shutterstock.com

ESTATE 04/22

1 – TETT PÅ BYEN Flyplassen i Bodø ligger så å si midt i sentrum.

2 – ENORM DRIVKRAFT Morten Jakhelln mener det er en enorm drivkraft i Bodø.

2

Vi leverer fleksible løsninger for

TV, bredbånd og smarte hjem Alt tilrettelagt for fremtidens bolig Samler beboerne TV, internett og mobil hos Telia får de flere fordeler: •

Dobbel mobildata

•

Ekstra TV-poeng

•

Surfegaranti

Les mer på telia.no/samlet

Kontakt oss for en uforpliktende samtale på telefon 21 90 07 30 eller e- post: styremail@telia.no. Les mer på telia.no/nybygg

88

NYHETER

ESTATE 04/22

Vekst på alle kanter i de tidligere industri­byene Etter at storindustrien forsvant, stoppet tiden i ­Ø stfoldbyene. Men så startet Fredrikstad ballet som har spredt seg til resten av fylket.

Av: Glen Widing Illustrasjon: Höegh Eiendom

D

a den siste sveiseflammen på det en gang så stolte Fredrikstad Mekaniske ­Verksted slokket for 30 år siden, ble industri­anlegget nærmest liggende brakk. Men for lokale aktører var den 650 mål store tomta som Kværner solgte i 1993 en unik mulighet.

Det lokale selskapet Værste, som eier, utvikler og forvalter industritomta, har i flere år ledet arbeidet med å utvikle 615.000 kvadratmeter i den nye bydelen. Totalt skal det, sammen med naboeiendommene, bygges opp mot 5.000 boliger der, i tillegg til et betydelig antall næringslokaler. Mye er allerede på plass, inkludert en videregående skole og byens fotballstadion.

Alt i alt skal det investeres et titalls milliarder kroner der det en gang var industri, noe som fører til mange ganger flere arbeidsplasser enn det noen gang har vært.

MOSS NESTE BY UT Utviklingen på Værste markerer på mange måter starten på det som skjer i Fredrikstad og i nabobyen Moss. Den var også preget av storindustri gjennom

flere tiår, blant annet celluloseanlegget til Petersonkonsernet som var kilden til den beryktede mosse­lukta i sin tid. Inntil det gikk konkurs.

I 2006 kjøpte Höegh Eiendom dette industri­ anlegget pluss tilhørende eiendommer. Planen deres er å bygge 270.000 kvadratmeter bolig, næring og kulturarealer i prosjektet som er døpt Verket. Inkludert eksisterende bebyggelse som ikke skal rives, er det snakk om 330.000 kvadratmeter ­inkludert 2.700 boliger.

At Höegh Eiendom har truffet spikeren på hodet med sin milliardsatsing i strandsonen, gjenspeiler seg i stor salgssuksess og svært høye kvadratmeterpriser.

– Dette er en veldig stor transformasjon og vi regner med å holde på frem til 2040. Vi har åpnet opp mot Mosseelva, vi bygger hotell og leilighets­ bygg mot sjøen. I tillegg kommer en bypark med badestrand, noe som blir et løft for hele Moss by, har administrerende direktør Eirik Thrygg i Höegh Eiendom uttalt til Estate Nyheter.

I 2025 forsvinner jernbanen fra området, og da blir det åpnet ytterligere opp.

ESTATE 04/22

NYHETER

89

90

MOSS VOKSER MED TOGET På Estate-konferansen Business Arena i mai, trakk ­kommunen særlig frem at Intercitysatsingen som ­stanser i Moss er en veldig viktig drivkraft for vekst i byen.

– Det har skjedd veldig mye her i de seneste årene.

Før kjørte mange bare forbi byen på utsiden eller tvers gjennom med toget. Men flere gamle industri­ områder er transformert til bolig og næring, og mer skal det bli, sa byplanlegger Philip Dixon.

Han var en av flere i en kommunal delegasjon som sammen med Bodø, Ålesund, Kongsvinger og Kristiansand kommuner kom til konferansen for å fortelle hvordan disse stedene satser på utvikling.

En av de viktigste drivkreftene for Moss sitt ved­ kommende, er at statens Intercitysatsing har en foreløpig endestasjon i byen, for ennå vet ingen når byene sør i Østfold får dette tilbudet. Og et slikt tilbud er nesten uten unntak forbundet med suksess og vekst.

– Det er en stor fordel for oss at det stopper her. Når toget er i drift, blir turen inn til Oslo bare en hyggelig etappe. Men det fører også til at mange flytter hit fra

NYHETER

Stor-Oslo, i tillegg til at det blir flere offentlige og private arbeidsplasser i byen, påpeker han.

Höegh Eiendoms store satsing er i full gang med å skaffe Moss en helt ny bydel med boliger og næring.

Det er ett av flere utviklingsprosjekter på gang.

– Her skal det bygges flere store boligprosjekter de neste ti årene, både i sentrum og i randsonen. Mye gammel industri kommer også i fremtiden til å bli transformert til boliger. Tenker man som i dag er det ikke mye plass til rene kontorbygg i byen, men både på Verket, ved Rygge flyplass og på Høyda har det kommet store kontorplasser, og mer skal det bli. På næringssiden har vi dessuten et godt samarbeid med Vestby kommune, vi er jo et sentrum i en kommune og en kommune i en region, sier Dixon.

LEVENDE SENTRUM Kollegaen Peter Hovda er rådgiver for grønn ­mobilitet i kommunen. Han trekker frem bydelen Høyda, et stort bolig- og næringsområde som før kommune­ sammenslåingen var delt mellom Moss og Rygge.

Der har det tradisjonelt vært mye plasskrevende

ESTATE 04/22

ESTATE 04/22

STORSATSING Höegh Eiendoms storsatsing i Moss vil gi byen en ny bydel med boliger og næring.

NYHETER

næring, men med årene og ikke minst etableringen av Rygge storsenter er det nå en handelsmagnet for hele regionen. Ferd Eiendom er ett av selskapene som satser der, de eier godt over 50 mål som skal få mange hundre leiligheter.

– Høyda har vært og er et veldig industripreget område, men det foreligger flere spennende planer.

Kommunens fokus er en bærekraftig omforming med primært boliger og noe næring. Et av hoved­ målene våre er at vi ikke ønsker å utkonkurrere det ­eksisterende næringslivet i sentrum, men heller skape en god balanse. Derfor må vi blant annet sørge for gode og bilfrie forbindelser på den to kilometer lange strekningen, sier han.

Dixon påpeker at de ulike utviklerne i byen stort sett spiller på lag med hverandre uavhengig hvilken tomt de skal utvikle.

– De ønsker å se at de andre lykkes. Inntrykket er også publikum omfavner utviklingen og det som skjer i byen deres. Sammen skal vi løfte Moss og få til gode møteplasser slik at folk bruker byen enda mer enn de gjør i dag, sier han.

91

SAMMENHENGENDE EIENDOMMER Fauna Eiendom er et annet selskap som har lagt sin elsk på Moss. Der er allerede godt i gang med å totalombygge 4.000 kvadratmeter i Prinsens gate 5, et bygg de kjøpte for noen år tilbake. Senere kjøpte de ni sentrumseiendommer av Merkantilbygg og ­overtok dermed en portefølje med omtrent 15.000 kvadratmeter bygningsmasse pluss tilhørende tomter.

Rett før jul i fjor kom planinitiativet som viste viser at eierne vil rive 3.100 kvadratmeter og gi resterende 9.050 kvadratmeter et videre liv i en til fem etasjer.

Fauna tenker stort og høyt for de nye delene, opp til 12 etasjer på det høyeste. Det kan bety at ny og gammel bebyggelse med boliger og blandet formål ender på 21.800 kvadratmeter.

Fauna ønsker primært bolig og noe kontor, service og tjenesteyting. Og de får plass til et offentlig torg på et område som allerede er bilfritt.

– Skisseprosjektet som er utarbeidet viser et ­ganske konservativt volum. En så sentral tomt midt i sentrum på kollektivknutepunktet bør i utgangs­ punktet utnyttes høyere, men dette blir en del av

92

1 Foto: Ferd Eiendom

NYHETER

ESTATE 04/22

ESTATE 04/22

93

NYHETER

1 – HØYDA Dette industriområdet i Moss er langt fra ferdig utviklet. Bildet er tatt før utviklingen med Rosenvinge Park og prosjektet Tribunen startet. Ferd Eiendom eier Rabekkgata 4-6, det store produksjonslokalet midt i planområdet.

2 og 3 – FORTRINN Nærhet til sjøen er ett av de store fortrinnene til prosjektene i Moss.

2

3

94

NYHETER

Moss er i vekst og har tatt opp kampen om å bli Norges flotteste by.

HANS OLAV BJERKETVEDT

den kommende planprosessen som det er for tidlig å spå så mye om, påpeker daglig leder Rasmus Os i Fauna Eiendom.

– Men den gamle såpefabrikken skal transformeres og det er den vi håper på å sette i gang med om to år, påpeker Bjerketvedt.

OPPUNDER 600 LEILIGHETER I 2016 solgte Christian Ringnes’ selskap Eiendomsspar Værftsgata 7 på Jeløya i Moss til Kolbotn-baserte Ressurs Gruppen og Sarpsborg-baserte Betongbygg Eiendom. Dette er rett over brua fra Moss sentrum.

Opprinnelig hadde de nye eierne en plan om et par hundre leiligheter i henhold til dagens regulering, men det var den gang. Nå inngår denne adressen sammen med flere andre i et stort prosjekt som kan ende med oppunder 600 og flere titusen kvadratmeter næring ved sjøen.

– På vestsiden av kanalen i Moss har vi et større område under regulering i samarbeid med Betongbygg, Moss Havn og Hesselberg Eiendom Moss. Vi regulerer til en ny og levende bydel med leiligheter, kontorer, butikker og serveringssteder, meldte selskapet Ressurs Gruppen i fjor.

Dette eies 50/50 av Paal Gundersen og Hans Olav Bjerketvedt. Betongbygg Eiendom eies av Arne Christian Skard, Hesselberg Eiendom eies av Sigurd Hesselberg-konsernet.

Bjerketvedt påpekte da at det er for tidlig å si noe eksakt om antall boliger og kvadratmeter næring.

– Selve utbyggingsområdet 26,5 mål, men vi vet ennå ikke hvor mye utviklingskostnaden blir. Vi har heller ikke tatt stilling om vi skal få med flere partnere eller utvikle alt selv, samtidig ønsker vi rask utbygging så vi får se hva vi lander på, påpekte han.

Prosjektet skal utvikles langs selve sjøfronten hvor det meste skal rives og utvikles over ti, femten år etter at en regulering er på plass.

TRAFIKKUTFORDRING Eneste veiforbindelse mellom Moss og Jeløya er den 23 meter brede Kanalbrua over Mosseundet.

22.000 biler kjørte der hvert døgn i 2018, et antall som har økt i takt med lokal bolig­bygging.

Trafikksituasjonen er derfor mildt sagt u ­ tfordrende og kommunen har innført byggestopp på Jeløya inntil forbindelsen er utbedret. Men den problem­ stillingen slipper Bjerketvedt og hans partnere så ta stilling til.

– I utgangspunktet gjelder ikke byggestoppen vårt prosjekt siden området er en del av sentrumsplanen.

Vi jobber med å løse trafikkavviklingen og dette må på plass før vi bygger. Fylkeskommunen prosjekterer ny bru nå, poengterer han og er forberedt på å ta sin del av den regninga.

Er det behov og interesse for flere sentrumsleiligheter i Moss?

– Ja, Moss er i vekst og har tatt opp kampen om å bli Norges flotteste by. Mye har skjedd de seneste årene med transformasjon av tidligere fabrikk­ områder og nye bydeler som for ­eksempel Høegh som utvikler tidligere M. Peterson på Verket, Moss Syd med Enata i Spissen på Lilleng, Moss Glassverk med Selvaag. Det kommer til å skje mer i Moss de neste ti årene enn det som har skjedd de fore­ gående ti, og de fleste innbyggere, folkevalgte og k­ ommunens administrasjon er med på den positive vinden som blåser over Moss om dagen, sier Bjerketvedt.

ESTATE 04/22

Midtveien 8, Moss 140 boligenheter

Nordens Samfunnsbygger Peab Eiendomsutvikling er prosjektutvikleren og byggherren i Peab.

Vi er en moderne og fremtidsrettet utbygger med solid erfaring innen eiendomsutvikling.

Vi er opptatt av å utvikle nye konsept- og produktløsninger som tilfredsstiller stadig økende krav til miljøeffektivitet og lønnsomhet i alle kritiske faser av akkvisisjons- og utviklingsprosessen.

peab.no/eiendomsutvikling

96

NYHETER

ESTATE 04/22

SUKSESS Kristiansand kommune har lyktes stort med byutviklingen.

Mest bolig­ vennlig i Norge Kristiansand er den mest bolig­vennlige kommunen i Norge. Slik jobber k­ ommunen for å få til raske og gode prosesser.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Shutterstock

I

flere år har Kristiansand utmerket seg med ­regulering av mange boliger, noe som har gitt et eiendoms­marked uten den voldsomme ­oppgangen i boligprisene som mange andre byer har hatt.

Kristiansand har inntatt topplasseringen i Boligvennlighetskåringen, som er utviklet av Samfunns­ økonomisk Analyse AS for Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Kåringen rangerer ­norske ­kommuner etter hvor gode de er til å fremme boligutvikling.

Den såkalte Sykepleierindeksen, som Eiendom Norge står bak, viser hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe. I Oslo kan en singel sykepleier bare få finansiering til å kjøpe 1,7 prosent av boligene. I Kristiansand har en singel sykepleier mulighet til å få finansiert kjøp av 47,7 prosent av boligene. Det har dermed vært overkommelig for det brede lag av befolkningen å kjøpe bolig i sørlandsbyen.

– Vi er opptatt av det interne samarbeidet i plan­ prosessene, sa Plan- og bygningssjef Venke Moe under konferansen.

Hun viste til at kommunalområdet By- og steds­ utvikling, som har ansvar for utvikling og drift av kommunens fysiske miljø, har faste samarbeids­ grupper innen hver bydel i regi av utbyggings­ staben. Ingeniørvesenet, Plan- og bygg, Eiendom, Klima og areal, Parkvesenet, Oppvekst, Helse og mestring og Kultur blir alle representert i de faste ­samarbeidsgruppene. I planprosessen har k­ ommunen ­fokuspunkter i oppstartsmøtet som innebærer: • Møtet holdes mellom plan- og bygg og forslagsstiller • Kommunen gir all informasjon den har • Kommunen legger alle forutsetninger for p ­ rosjektet og presenterer de rekkefølgekrav kommunen måtte ha • Hovedgrep avklares gjennom planinitiativet • Det oppnås en felles forståelse for hverandres situasjon

DETTE GJØR KOMMUNEN Under konferansen Business Arena lettet ­kommunen litt på sløret for hva som er hemmeligheten til boligsuksessen.

Underveis har Plan og bygg og forslagsstiller jevnlige møter, det innleveres planforslag og hovedgrepet i planen skal være avklart.

ESTATE 04/22

NYHETER

“We have come across the firm in many cross-border deals and they are always solution-orientated and easy to work with. Very good real estate practice.”

Legal 500

Det legges også vekt på lojalitet til overordnede planer, det arbeides for samarbeid og god dialog og tydelig kommunikasjon.

For at forutsigbarheten skal være der, må det gis nok informasjon, man må være tydelige på hva som er viktige forutsetninger i prosjektet og det må etterspørres og legges til rette for å få forutsigbarhet på det som er viktig for både kommune og utbygger.

PÅ SKINNER Et eksempel på et utviklingsprosjekt som gikk på skinner, er Kongens, som er utviklet av Oksøy Eiendom. Det gamle bygget fra 1899 regnes for å være blant Kristiansands aller flotteste og ble helt frem til nylig brukt til undervisning. Oksøy Eiendom kjøpte eiendommen i 2015 og to år senere var reguleringen godkjent. I 2019 ble det ferdigstilt studentleiligheter på eiendommen og året etter var utvikleren i mål med restaurant og park.

Kronen på verket var at Årets byggepris 2020 i Kristiansand gikk til Oksøy Eiendom og kommunen for utviklingen av prosjektet og parken.

Les mer på rosom.no

98

NYHETER

ESTATE 04/22

ETABLERING Vestre er blant bedriftene som etablerer fabrikk i Kongsvinger-regionen.

Tok grep for å hindre forgubbing Utsiktene til at kvinnene rømte til byene og negativ befolkningsutvikling, gjorde at Kongsvinger-regionen tok grep.

Av: Dag-Jørgen Saltnes Foto: Vestre

I

2015 ble det stadig mer klart at det lå an til en kraftig forgubbing i kommunene i K ­ ongsvingerregionen.

En tegning i lokalavisen Glåmdalen karikerte unge kvinner som rømte til byen og en bygd med menn som ble igjen alene med jaktutstyret.

– Vi hadde fremskrivninger som viste hva som ville skje i regionen vår dersom vi ikke gjorde noe.

Men vi klarte å mobilisere bredt, både politisk og i administrasjonen og næringslivet, sier daglig leder Lars Gillund i Klosser Innovasjon Kongsvinger.

STILTE SPØRSMÅL De stilte spørsmål til ulike miljøer om hva regionen bør gjøre for å tilrettelegge for vekst, og fikk flere svar: • kommunene i regionen må ikke ­kommunisere hver for seg, men at det i stedet er en felles ­kommunikasjon for regionen • hva de trenger av kompetanse og et ønske om at høyskoler og videregående skoler løftes

kommunene må være næringsvennlige tydelig på at det er næringslivet som skaper arbeids­plassene, ikke politiske vedtak Aktørene i næringslivet pekte også på ting som ikke fungerer.

• •

REKRUTTERE NYTT NÆRINGSLIV Kommunene i regionen er også opptatt av å være attraktiv for nye virksomheter.

– Vi kan stimulere dagens næringsliv, men vi er også nødt til å jobbe for å få tak i nye bedrifter. Vi må tilrettelegge for innflyttende næringsliv, sier Gillund.

Han mener at det derfor blir nødvendig å ha et godt mottaksapparat som kan svare på alle ­henvendelser.

Synlighet, slik at regionen kommer opp i bevisstheten, er også viktig.

– Og så må vi tilby næringsarealer med gode logistikkløsninger. Vi kan ikke regulere oss bort fra mulighetene, sier Gillund.

ESTATE 04/22

NYHETER

“The lawyers are always straightforward and have a no-nonsense attitude.”

Chambers 2021

ARBEIDSPLASSER I en presentasjon under konferansen Business Arena i Oslo, kom det frem tall som viser at industrien og verdikjeden i Kongsvinger-regionen har 4.000 arbeidsplasser og 10,5 milliarder kroner i omsetning.

I løpet av de siste fem årene har industrien investert 3 milliarder kroner. Og arbeidet med å rekruttere virksomheter har lyktes.

• First Seafood, som er en del av Insula-konsernet, bygger nå Norges mest moderne laksefileterings­ fabrikk på Kongsvinger og skaper i første omgang 35 nye arbeidsplasser i regionen.

• Vestre bygger verdens mest bærekraftige møbel­ fabrikk på Magnor.

• Arbaflame utvikler bioteknologi for på å fremstille pelets som skal erstatte kull i europeiske kraftverk.

• Salsus bygget fabrikk som lager industrielt p ­ roduserte supper, sauser og fonder basert på Norske råvarer til et globalt gourmetmarked.

Les mer på rosom.no

100

NYHETER

ESTATE 04/22

Flere bolig­ prosjekter ved sjøen Ålesund har flere boligprosjekter som vil utnytte sjøen og kvalitetene i naturen.

Av: Glen Widing

D

en lokale totalleverandøren Lampholmen har siden 2000 ferdigstilt 385 boliger på Nordvestlandet. Tilbake i 2018 satte de i gang regulerings­ arbeidet for Skoraplassen på ­Emblem, ved sjøen omtrent ei mil sør for Moa handels­område i Ålesund.

Planområdet som ligger 500 meter fra nærmeste badestrand består av 55 mål med skog og slåttemark samt en enebolig. I forslag til reguleringsplan beskriver plan­ konsulent Leite og Howden Arkitekt og Ingeniørkontor et fremtidig boligfelt med frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse. Det er lagt opp til nye 89 boliger.

Byggmester Michel Tollås som eier Lampholmen sier at boligene skal bestå av flere typer som han mener skaper en fin miks av folk i alle aldre og livssituasjoner.

– Det blir leiligheter eller tomannsboliger til førstegangs­kjøpere eller aleneforsørgere. Leiligheter på ett plan i firemannsboligene er tilrettelagt til ­rullestol som gjør at de får livssløpsstandard. Så har vi eneboligtomter til de litt mer etablerte og litt større tomannsboliger til de midt imellom. Slik variasjon skal til for å skape et godt nabolag, påpeker han.

Per nå ser det ut til at leilighetene blir p ­ riset fra 3,6 millioner kroner, inkludert og elbil­ lader. Tomannsboliger blir priset fra ca. 4,2 til 4,6 ­millioner der de dyreste får underliggende carporter.

Eneboligtomter ligger på 2,2 millioner mens ene­ boliger med tomter starter på 6,5 millioner.

DIGERNESET Planområdet Digerneset-Remvika i Ålesund ligger på en tange ut i fjorden i Spjelkavik, ei drøy mil øst for sentrum. Området omfatter hele Digerneset med strandsone, og naustområdet i Remvika.

I nabolaget har Obos Block Watne bygd boliger i flere år, og plankonsulent Nordplan har utarbeidet en reguleringsplan som legger føringer for enda et boligfelt – på 142 mål.

– Planforslaget legger til rette for etablering av 78 nye boliger, hovedsakelig eneboliger i kjede.

Bygningene kan oppføres i to og tre etasjer, skriver plankonsulenten blant annet.

Siden det er flere grunneiere på området, blir Obos Block Watnes andel 65 av disse boligene.

Inkludert eksisterende boliger er det snakk om totalt 81 enheter.

– I prosessen har Obos Block Watne drøftet ulike løsninger med eierne og tilbudt seg å kjøpe ­eiendommene, men har ikke lyktes. Utbygger har valgt å gå videre med et planforslag som gir eierne mulighet til utbygging på egne tomter og å beholde boligene sine, påpeker Nordplan.

Planområdet er tydelig avgrenset med neset som stikk ut i Borgundfjorden, og terrenget er bratt ned mot sjøen på tre kanter. Den sentrale utbyggings­delen er kupert med flere markerte koller, og i­nkluderer noen bolig- og hytteeiendommer.

“Highly efficient, competent and service-minded”.

- Legal 500 om Simonsen Vogt Wiigs eiendomsteam

Jørgen Lindboe jli@svw.no

Pål Brudvik

Gøran Mjelde Aarvik Kjetil Westby Ranum

pbr@svw.no

gma@svw.no

Oslo

Trondheim

Kristiansand

Singapore

Bergen

Stavanger

Tromsø

svw.no

kwr@svw.no

102

NYHETER

ESTATE 04/22

Samler proptech-­ folket

To proptech-arrangement denne høsten skal samle eiendomsaktører og techfolkene.

KONFERANSE PÅ FJELLET Eiendom & Teknologi 2022 avholdes på Fyri.

Av: Dag-Jørgen Saltnes

S

eptember blir en hektisk uke for de som er proptech-­entusiaster. Proptech Summit, som er en del av byutviklingskonferansen Oslo ­Urban Week, tar sikte på å samle bransjen torsdag den 15. s­ eptember på Rebel i Oslo. En uke senere av­holder Estate kunnskap todagers­konferansen ­Eiendom & Teknologi på Fyri i Hemsedal.

PROPTECH SUMMIT Proptech Norway står bak Proptech Summit, og ­arrangementet Investor’s Breakfast på Rebel i Tullin. Der skal kapasiteter som Johan Brand i We Are Human, Daniel Kraft og Magnus Svantegård i Stronghold på scenen.

Under Oslo Urban Week har Proptech Norway også arrangementet Proptech: Exposed. Det er en seanse hvor proptech-selskaper skal få demonstrere hvordan teknologien de har laget brukes i den ­virkelige verden, sammen med eiendomsaktørene

som har tatt den i bruk. Et dusin selskaper er valg ut til å vise seg frem foran et publikum med gründere, eiendomsfolk, byutviklere, arkitekter, investorer og andre.

EIENDOM & TEKNOLOGI Estate kunnskap arrangerer Eiendom & Teknologi på Fyri i Hemsedal den 22. og 23. september.

– Vi har et program som er preget av ny ­teknologi som er tilgjengelig for bransjen i dag. Vi ser ­konkret på hva teknologi kan gjøre med de økende k­ ostnadene i eiendomsbransjen. For eksempel strøm, avfalls­ håndtering, drift og prosjektering, sier Stein Ove Ødegård, leder for Estate kunnskap.

Konferansen har også Proptech Village.

– Proptech Village er et spennende konsept som har satt seg. Vi har gjort det i flere år, og i årets utgave har vi invitert ti tidligfase startups som får vise seg frem. Vi ser at Proptech Village fungerer veldig bra som en arena som bringer eiendomsselskapene og techselskapene sammen, sier Ødegård.

Foto: Sune Eriksen | TinAgent

På nett.

Med Norges mest fornøyde kunder.

Nett nok til alle! Fiber direkte inn til boligen din gir deg nett av beste kvalitet.

Velg den hastigheten og tv-pakken som passer deg og ditt behov.

Les mer på altibox.no/nybygg Kilde: Norsk Kundebarometer 2022.

FOTO: UNSPLASH

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å ­orientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside.

10 4

N °5 201 8 |

estate M AGAS IN

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

foyen.no

ADVOKAT

Advokatfirmaet Føyen AS

DLA Piper

A: Dronning Eufemias gate 8, 0191 Oslo

A: Bryggegata 6

P: PB 7086 St. Olavs plass, 0130 Oslo

P: PO Box 1364 Vika, N-0114 Oslo

T: 21 93 10 00

T: 24 13 15 00

E: pch@foyen.no

E: magnus.lutnas@dlapiper.com

Spesialisering og forretningsforståelse sikrer det gode sluttresultatet.

DLA Pipers eiendomsadvokater har lang erfaring, faglig tyngde og solide referanser fra bistand knyttet til omsetning, utvikling, forvaltning, og leie av eiendom.

/Advokatfirmaet-Føyen/

ADVOKAT

grette.no

/DLAPiperNorway/

ADVOKAT

Advokatfirmaet Grette AS

Advokatfirmaet Hjort DA

A: Filipstad Brygge 2, 0252 Oslo

A: Akersgata 51, 0180 Oslo

P: PB 1397 Vika, 0114 Oslo

P: PB Box 471 Sentrum, 0105 Oslo

T: 22 34 00 00

T: 22 47 18 00

E: firmapost@grette.no

E: advokatfirmaet@hjort.no

Vi bistår både de største eiendomsaktørene, mindre private selskaper og offentlige organer som på ulike måter opptrer i eiendomsmarkedet.

Denne bredden gjør oss godt i stand til å tilpasse våre råd til den enkeltes behov.

Vi bistår flere av landets største eiendomsutviklere med rådgivning og tvisteløsning i alle faser av eiendomsprosesjekter. vi harlang erfaring og kompetanse, med særskilt styrke innen plan- og bygningsrett og tomtefeste.

/AdvokatfirmaetGrette/

ADVOKAT

svw.no

dlapiper.com

hjort.no

/AdvokatfirmaetHjort/

ADVOKAT

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

Mazars AS

A: Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo

A: Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo

P: PB 2043 Vika, 0125 Oslo

T: 23 19 63 00

T: 21 95 55 00

T: 900 47 633 (juridisk avdeling)

E: post.oslo@svw.no

E: legal@mazars.no

Simonsen Vogt Wiig er et ledende forretningsjuridisk advokatfirma med 180 advokater og kontorer i de største byene i Norge samt Singapore.

Vi er et internasjonalt revisjons-, regnskaps-, skatteog rådgivningsfirma. Vi jobber som et enhetlig partnerskap og et integrert team. Sammen med kunden bygger vi et forhold og kontinuitet som utvikler virksomheten til kunden.

mazars.no

LinkedIn: mazars-in-norway

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ADVOKAT

sands.no

ADVOKAT

SANDS

Advokatfirmaet Seland Orwall AS

A: Cort Adelers gate 33, 0254 Oslo

A: Klingenberggt 7A, 0161 Oslo

P: PB 1829 Vika, 0123 Oslo

P: PB 1938 Vika, 0125 Oslo

T: 22 81 45 00

T: 24 13 43 40

E: lawyers@sands.no

E: post@selandorwall.no

Steenstrup Stordrange er totalleverandør av juridiske tjenester til våre klienter innenfor næringseiendomsfeltet.

Solid erfaring og spisskompetanse innenfor skatte- og avgiftsrett, fast eiendom og selskapsrett. Vi gir tydelige og praktiske råd, forankret i klientens kommersielle behov.

/steenstrupstordrange/

BRANNVERN

firesafe.no

/selandorwall/

BANK

Firesafe

BN Bank

A: Robsrudskogen 15, 1470 Lørenskog

A: Tordenskioldsgate 8-10

P: Postboks 6411 Etterstad, 0605 Oslo

P: PB 282 Sentrum, 0103 Oslo

T: 09110 / 22 72 20 20

T: 73 89 20 00

E: firmapost@firesafe.no

E: post@bnbank.no

Firesafe er Nordisk totalleverandør innen brannsikring. Vi leverer branntekniske tjenester til alle typer bygg, i alle faser, samt kurs innen brannforebygging og evakuering.

Med nærmere 60 års erfaring fra bransjen er vi en naturlig samarbeidspartner både når det gjelder prosjekt- og langsiktig finansiering av eiendom i Oslo og omegn.

/firesafenorge/

BANK

ncbank.no

selandorwall.no

bnbank.no

BANK

Nordic Corporate Bank

Pareto Bank

A: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

A: Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo

P: Inkognitogata 8, 0258 Oslo

P: PB 1823 Vika, 0123 Oslo

T: 21 03 24 00

T: 24 02 81 20

E: finansiering@ncbank.no

E: post@paretobank.no

Nordic Corporate Bank – banken for mellomstore bedrifter og deres eiere.

Vi tilbyr skreddersydde løsninger innen eiendoms-, prosjekt- og oppkjøpsfinansiering.

Vi kan eiendomsmarkedet i Oslo og Akershus, og hjelper våre kunder med prosjekt- og risikovurderinger. Sammen finner vi den beste finansielle løsningen.

pareto.no

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

CATERING

CATERING

Gastro Catering

Søtt+Salt

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

T: 02517

T: 02517

Vårt kjøkken er drevet av erfarne og entusiastiske kokker som er lidenskapelig opptatt av virkelig god mat. Alt vi lager er basert på gode råvarer fra nøye utvalgte leverandører. Vi leverer matopplevelser du og dine gjester sent vil glemme.

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

gastrocatering.no / 4service.no

sottogsalt.no / 4service.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

AKA AS

Anthon Eiendom AS

A: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

A: Øvre Vollgate 9, 0158 Oslo

P: Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

P: PB 74 Sentrum, 0101 Oslo

T: 32 12 14 20

T: 24 14 54 90 E: kundesenter@anthoneiendom.no

AKAs satsningsområder er investeringer, drift og forvaltning av handelsnæringseiendom.

Selskapet eier over 200 handelseiendommer i hele landet hvor Norges ledende dagligvarekjeder og handelsbedrifter er leietakere.

aka.no

anthoneiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

banenoreiendom.no

Anthon Eiendom er et eiendomsselskap som sammen med oppdragsgivere – eller i egen regi – skaper eiendommer med kvaliteter som står seg inn i fremtiden. Vår drivkraft er å utvikle eiendommer som gir frydefulle og effektive hverdager for leietakerne og omgivelsene. /AnthonEiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Bane NOR Eiendom AS

Bryn Eiendom AS

A: Schweigaards gate 23, 0048 Oslo

A: Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo

P: PB 1800, Sentrum

P: PB 6620 Etterstad, 0607 Oslo

T: 05280

T: 23 37 98 00

E: eiendom@banenor.no

E: firmapost@bryneiendom.no

Norges ledende knutepunktutvikler.

Eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

Største utleier på Bryn!

/banenoreiendom/

bryneiendom.no

/Bryn-Eiendom/184817361546962/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

DNB Næringseiendom AS

Eiendomsspar

A: Dronning Eufemias gate 30, Bjørvika 0021 Oslo

A: Olav Vs gate 6

P: Postboks 7505, 5020 Bergen

P: Fridtjof Nansens plass 4, 0160 OSLO

T: 468 44 100

T: 22 33 05 50

E: leiekontor@dnb.no

E: post@eiendomsspar.no

Din suksess er vår suksess.

Solid – Profesjonell – Fremtidsrettet

leietakerdnb.no

eiendomsspar.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

/eiendomsspar/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Fram Eiendom

Fabritius Gruppen AS

A: Karenslyst Alle 2, 0278 Oslo

A: Haakon VIIs gate 2, 0161 Oslo

P: PB 515, Skøyen 0214 Oslo

P: PB 1224 Vika, 0110 Oslo

T: 22 12 25 50

E: post@fabritius.no

E: post@fram.no Fabritius Gruppen er en betydelig eiendomsaktør med fokus på utvikling og forvalting av næringseiendom i stor-Oslo.

Områdene er: Oslo Vest, Sentrum, Skøyen, Majorstuen, Ullevål, Lysaker og Økern.

fram.no

/FramEiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

ferd.no

fabritius.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Ferd Eiendom

FORTIN AS

A: Strandveien 50, 1366 Lysaker

A: Sommerrogata 13-15, 0255 Oslo

P: PB 34, 1324 Lysaker

P: PB 2500 Solli, 0202 Oslo

T: 67 10 80 00

T: 23 08 41 60

E: ferdeiendom@ferd.no

E: jan.kjetil.skaug@fortin.no

Ferd Eiendom utvikler gode miljøvennlige prosjekter som med sin tilpasning til omgivelsene bidrar til Ferds visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor.

FORTIN er et eiendomsselskap som eier, forvalter og drifter attraktive næringseiendommer i Norge og Sverige.

fortin.no

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Karlander Invest AS

KLP Eiendom

A: Nedre Vollgt. 1, 0158 Oslo

A: Dronning Eufemias gate 10, 0191 Oslo

P: PB 1785 Vika, 0122 Oslo

P: PB 400 Sentrum, 0103 Oslo

T: 22 33 72 80

T: 05554

E: post@kinvest.as KLP Eiendom er et av Nordens største eiendomsselskaper. Vi utvikler og forvalter kontorbygg, kjøpesentre, hoteller, tomter og prosjekter, og skaper møteplasser hvor mennesker trives og kan realisere sitt potensial.

Med et langsiktig perspektiv forvalter og utvikler vi bolig og næringseiendom i Sørøst-Norge.

kinvest.as

klpeiendom.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

/klpeiendom/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Loe Utvikling AS

Logistic Contractor

A: Haakon VIIs gate 1 (6. etg.), 0161 Oslo

A: Wergelandsveien 1–3, 0167 Oslo

P: Postboks 1246 Vika, 0110 Oslo

T: 450 27 838

T: 911 91 669 / 991 11 090

E: kontakt@logistic-contractor.no

E: post@loeutvikling.no Logistic Contractor er spesialister på å utvikle og bygge logistikk- og industribygg i Norden. Vi har utviklet over 1,5 mill. kvadratmeter med logistikkog industribygg og er representert i hele Norden.

Logistic Contractor eies av Wästbygg Gruppen AB som er børsnotert på Nasdaq.

Skaper nytt ved å utfordre det etablerte!

Utvikler av næringseiendom i Oslo-området.

Spisskompetanse på tomteutvikling og transformasjon. Loe-gruppen – en ledende bransjeaktør siden 1933.

loeutvikling.no

logistic-contractor.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

mehargruppen.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Mehar Gruppen AS

Myren Eiendom AS

A: Karl Johans gate 7, 0154 Oslo

A: Sandakervn. 24C, Bygg B, 0401 Oslo

P: Schweigaardsgate 53, 0191 Oslo

P: PB 4218 Nydalen, 0401 Oslo

T: 918 82 203

T: 22 87 19 00

E: ho@mehargruppen.no

E: post@myreneiendom.no

Vi driver virksomhet innen eiendomsutvikling, hotell- og dagligvarehandel. Som eier av Best Western Plus City Hotel i Oslo sentrum kan vi tilby aktører i denne guiden gode betingelser for overnatting.

Myren Eiendom AS ble etablert i 1997 og har som eneste formål å leie ut og utvikle Myrens Verksted.

myreneiendom.no

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

NCC Property Development AS

Relog AS

A: Østensjøveien 27, 0661 Oslo

A: Kongensgate 16, 7011 Trondheim

P: PB 93 Sentrum 0101 Oslo T: 22 98 68 00

Vi utvikler, bygger og forvalter næringseiendom over hele landet ved de mest sentrale knutepunktene med fokus på lager- og logistikk, industri, handel.

E: firmapost.pd@ncc.no Vi utvikler, leier ut og selger næringseiendommer i vekstmarkeder. Med kvalitetsløsninger som skaper verdi for kunder og samfunnet, skaper vi langsiktige og bærekraftige miljøer som både mennesker og bedrifter trives i. Vi bygger morgendagens samfunn. ncc.no

relog.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

LinkedIn: relog-as

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Njord Real Estate AS

Norwegian Property ASA

A: Dronning Mauds gate 1, N-0250 Oslo

A: Støperigata 2, 0250 Oslo

P: Dronning Mauds gate 1, N-0250 Oslo

P: PB 1657 Vika, 0120 Oslo

T: 23 00 32 44

T: 22 83 40 20

E: ocr@njordrealestate.no

E: info@npro.no

Investor og forvalter av næringseiendom med utviklingspotensial.

Norwegian Property er et rendyrket og helintegrert næringseiendomsselskap.

Virksomheten omfatter utvikling, forvaltning, daglig drift og vedlikehold av sentralt beliggende eiendommer i Oslo og Stavanger.

njordrealestate.no

norwegianproperty.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

/npro.no/

EIENDOMSSELSKAP

Rimfeldt Eiendom

Obos Eiendom

A: Markensvegen 1B, 2212 Kongsvinger

A: Hammersborg Torg 1, 0129 Oslo

T: 62 80 11 00

P: PB 6666, St. Olavs plass, 0129 Oslo

E: post@rimfeldteiendom.no

T: 22 86 55 00 E: eiendom@obos.no

Rimfeldt Eiendom er et solid selskap i vekst som utvikler og forvalter næringseiendom på Østlandet, rettet mot Oslo-regionen, Hamarregionen, Elverum og Kongsvinger. Vi utvikler tomter og bygg etter leietakers behov.

rimfeldteiendom.no

Som en stor og viktig aktør innen utvikling av byer og steder, er vi med på å bygge fremtidens samfunn. Vi brenner for bærekraftig byutvikling og har fokus på å skape gode handels- og kontorbygg med kundens behov i sentrum.

oboseiendom.no

/oboseiendom/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

OXER Eiendom

Peab Eiendomsutvikling AS

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

A: Strandveien 17, 1366 Lysaker

P: PB 420, 1373 Asker

P: PB 143, 1325 Lysaker

T: 66 98 74 00

T: (+47) 23 30 30 00

E: post@oxer.no

E: info@peab.no

EIENDOMSUTVIKLING Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

oxer.no

peab.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

/peabnorge/

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Ragde Eiendom

Scandinavian Development AS

A: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

A: Parkveien 33, 0258 Oslo

P: Gladengveien 3b, 0661 Oslo

P: Parkveien 33, 0258 Oslo

T: 22 62 62 20

T: 24 11 56 56

E: post@ragde.no

E: info@scd.no

Ragde Eiendom AS er et eiendomsselskap i sterk vekst som driver med utleie, samt kjøp og salg av bolig- og næringseiendom.

Selskapet er ledende innen eiendomsutvikling/ prosjektstyring i Norge med aktiviteter rettet mot utbyggere og investorer som er spesielt rettet mot bolig, kontor, kjøpesenter, hotell. Selskapet har under regulering/bygging nærmere 38 milliarder.

ragde.no

scd.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

skullerudpark.no

Peab er et av Nordens ledende bygg- og anleggsselskap med ca. 15.000 ansatte. Peab har gjennom snart 60 år vært et solid selskap og omsetter i dag for ca. SEK 54 mrd. i året.

Vi utvikler og selger boliger i egenregi og i samarbeid med andre.

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Skullerud Park

SpareBank1 Forsikring AS

A: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

A: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

P: Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo

P: Hammersborggate 2, 0106 Oslo

T: 22 62 80 00

T: 21 02 50 50

E: andrea@aoe.no

E: post.eiendom@sparebank1.no

I Skullerud Park fokuserer vi på samhandling på tvers av bedriftene i parken for at du som leietaker kan dra nytte av å sitte i et større fellesskap. Sånt skapes det verdier av.

Vi er husverter for nesten 300 leietakere fordelt på 14 bygg. Hovedtyngden av vår eiendomsportefølje ligger sentralt til i Oslo Sentrum og på Skøyen.

/skullerudpark/

sparebank1.no

/SpareBank1/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

SKB Eiendom AS

Stout Real Estate AS

A: Kirkegata 15, 0153 Oslo

A: Kristian IVs gate 15, 0129 Oslo

P: PB 399 Sentrum, 0103 Oslo

P: Postboks 6681 St Olavsplass

T: 22 40 57 00

T: 928 57 377

E: post@skb.no

E: gs@stout.no

SKB Eiendom AS eier og forvalter, direkte og gjennom datterselskaper, en eiendomsmasse på omkring 150.000 kvadratmeter.

Vi utvikler og forvalter næringseiendom som erverves i samarbeid med investorer. Vi har siden 2002 levert årlig avkastning på over 50% (IRR). Vi har kompetanse innenfor transaksjon, finansiering, utvikling, utleie, verdioptimalisering og salg.

SKB Eiendom AS eies av Stiftelsen Kaare Berg.

skb.no

stout.no

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

EIENDOMSSELSKAP / UTVIKLER

Thon Eiendom

Varde-Eiendom AS

A: Stenersgata 2A, 0184 Oslo

T: 932 02 550

P: PB 489 Sentrum, 0105 Oslo

E: helge.hellebust@vardeeiendom.no

T: 23 08 00 00 E: thoneiendom@olavthon.no

Varde-Eiendom AS er et eiendomsutviklingsselskap med boligfokus i Stor-Oslo. Vi søker aktivt etter nye prosjekter. Vi kan raskt gi deg en vurdering av utbyggingsmulighetene og verdien av din eiendom.

Thon Eiendom er eiendomsdivisjonen i Olav Thon Gruppen, og er ledende innen kjøpesenter og næringseiendom. Vi forvalter ca. 475 eiendommer i Norge og 25 i utlandet.

Leieinntektsnivå på kr 6,1 mrd.

thoneiendom.no

/thoneiendom/

EIENDOMSFORVALTER

fazenda.no

vardeeiendom.no

EIENDOMSFORVALTER

Fazenda Asset Management AS

Malling & Co Forvaltning

A: Grunningen 2, 0250 Oslo

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1421 Vika, 0115 Oslo

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: 23 01 21 21

T: 24 02 80 00

E: post@fazenda.no

E: post@malling.no

Vi skaper merverdier gjennom aktiv forvaltning av eiendomsinvesteringer.

Med over 50-års erfaring har vi i Eiendomshuset Malling & Co befestet vår posisjon som en av landets mest erfarne, største og profesjonelle eiendomsforvaltere av næringseiendom og næringslokaler.

malling.no

/mallingco/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSFORVALTER

EIENDOMSFORVALTER

OXER Eiendom

SG Eiendom

A: Drengsrudbekken 12, 1383 Asker

A: Lysaker Torg 6-12, 1366 Lysaker

P: PB 420, 1373 Asker

P: PB 180, 1325 Lysaker

T: 66 98 74 00

T: (+47) 488 51 990

E: post@oxer.no

E: stig@sgeiendom.no

Vår solide kunnskap og brede erfaring gjør oss godt rustet til å bidra i fremtidsrettede, komplekse prosjekter. Vi eier og forvalter ca. 220.000 kvm eiendom i området Drammen, Asker, Oslo Nord og Enebakk.

Vi legger vekt på tett og nær oppfølging av selskapets leietakere.

oxer.no

sgeiendom.no

EIENDOMSFORVALTER

EIENDOMSRÅDGIVNING

Deas Asset Management

Byggstart

A: Henrik Ibsens gate 100, 0255 Oslo

A: Madserud allé 34, 0274 Oslo

P: PB 2882-Solli, 0230 Oslo

P: Madserud allé 34, 0274 Oslo

T: (+47) 220 12 700

T: 22 12 00 59

E: norway@deas-asset.com

BYGGSTART

Ett av Europas ledende selskaper innen kapital- og eiendomsforvaltning, med over 7000 ansatte i 25 land. En betydelig eiendomsvirksomhet og forvalter eiendomsverdier for egne fond og oppdragsgivere.

deas-asset.com

/scandinaviegaarden/

EIENDOMSRÅDGIVNING

multiconsult.no

/scandinaviegaarden/

E: kontakt@byggstart.no Byggstart kobler privatpersoner, sameier og utviklere som skal gjennomføre større byggeprosjekter med kvalitetssikrede entreprenører. Vi gjør det trygt og enkelt å finne rett entreprenør.

byggstart.no

EIENDOMSRÅDGIVNING

Multiconsult

GK Gruppen AS

A: Nedre Skøyenvei 2, 0276 Oslo

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

P: PB 265 Skøyen, 0213 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

T: 21 58 50 00

T: 22 97 47 00

E: oslo@multiconsult.no

E: post@gk.no

Multiconsult er et av Norges og Nordens ledende miljøer innenfor rådgivning og prosjektering.

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

/Multiconsult/

gk.no

/GKInneklima/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

EIENDOMSRÅDGIVNING

EIENDOMSRÅDGIVNING

STEMA Rådgivning

Sweco Norge AS

A: Bryggegata 14, 0250 Oslo

A: Drammensveien 260, 0283 Oslo

P: Bryggegata 14, 0250 Oslo

P: PB 80 Skøyen, NO-0212 Oslo

T: 63 99 44 40

T: (+47) 67 12 80 00

E: post@stema-r.no

E: post@sweco.no

SR leverer prosjektledelse, byggeledelse, prosjekteringsledelse, taksering og HMS/ SHA- og KS-rådgivning. Dessuten utfører vi prosjektutvikling og eiendomsutvikling, samt uavhengig kontroll.

Europas største rådgiverselskap innen teknikk, miljø og arkitektur. Våre 14 500 ingeniører, miljøeksperter og arkitekter jobber hver dag med å planlegge og utforme fremtidens byer og samfunn. Vi har tverrfaglig kompetanse til å se helhetsbildet.

stemaradgivning.no

sweco.no

EIENDOMSSERVICE

gk.no

/SwecoNorge/

EIENDOMSSERVICE

GK Gruppen AS

TORMAX Norge AS

A: Ryenstubben 12, 0679 Oslo

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

P: PB 70 Bryn, 0611 Oslo

P: PB 22, 0915 Haugenstua

T: 22 97 47 00

T: 23 38 34 40

E: post@gk.no

E: post@tormax.no

GK installerer og vedlikeholder alt av teknikk i alle typer bygg. Vi har rørleggere, elektrikere, ventilasjonsteknikere og fagfolk innen kuldeteknikk, byggautomasjon, sikkerhet og energiledelse.

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

/GKInneklima/

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører – karuselldører – inngangspartier. tormax.no

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

AG Installasjon

Datek Installasjon AS

A: Brynsveien 12, 0667 Oslo

A: Sinsenveien 53A, 0585 Oslo

E: post@agin.no

P: Sinsenveien 53A, 0585 Oslo T: 22 88 66 00 E: datek@datek-inst.no

Vi er et elektroselskap med 30 års erfaring i Oslo og på Østlandet. Vi leverer høy kvalitet og service på elektrotjenester innen eiendom, næring og skoler. AG Installasjon tilbyr komplette elektroløsninger innen sterk- og svakstrømsinstallasjoner.

agin.no

/aginstallasjon/

Datek Installasjon AS er en av Oslos største el entreprenører. Prosjektering og levering av elbillading – intelligent kameraovervåking av bygg og områder uten vektere.

datek-inst.no

/DatekInstallasjonas/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ENTREPRENØR

ELEKTRISKE INSTALLASJONER

Smart Elektro

Front Entreprenør

A: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

A: Smalvollveien 26, 0667 Oslo

P: Karihaugveien 89, 1086 Oslo

T: 23 03 94 80

T: 40 62 32 00

E: post@frontent.no

E: service@smartelektro.no Front Entreprenør er spesialist på rehabilitering av fasader, tak, vinduer og dører på næringsbygg, borettslag og sameier. Vi har mer enn 30 års historie – bruk en solid forbindelse som finnes her år etter år.

Smart Elektro AS leverer fremtidens elektroløsninger innen svakstrøm- og sterkstrømtjenester til næringsmarkedet og private. Vi ble etablert i 2002, og er eid og drevet av de ansatte. Smart Elektro tilbyr alt fra el-sjekk til totalentreprise.

smartelektro.no

frontent.no

ENTREPRENØR

byggfornyelse.no

Ta kontakt for en uforpliktende befaring.

ENTREPRENØR

Moderne Byggfornyelse AS

Modulvegger Oslo AS

A: Lørenveien 68, 0585 Oslo

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

P: Lørenveien 68, 0585 Oslo

P: PB 6269, 0603 Oslo

T: 483 05 100

T: 23 24 22 00

E: post@byggfornyelse.no

E: mvo@modulvegger.no

Moderne Byggfornyelse er en solid totalentreprenør med røtter tilbake til 1930. Vi er kjent for vår spesialkompetanse innenfor rehabilitering, ombygging og tilbygg, men bygger også nybygg.

Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger.

/modernebyggfornyelse/

ENTREPRENØR

Se våre produkter på modulvegger.no

modulvegger.no

ENTREPRENØR

Moelven Modus

ROOFTOP AS

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim

A: Nedre Skøyen vei 11, 0276 Oslo

P: PB 63, 2051 Jessheim

T: 973 00 900

T: 06050

E: post@rooftop.no

E: post.modus@moelven.no ROOFTOP AS står for hele prosessen med å omskape ubenyttede takareal til bærekraftige og inntektsbringende fasiliteter som takterrasser, utstillings- og salgsareal, takhager for dyrking av kortreist mat, samt miljøvennlig energi.

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

moelven.no

/moelven/

rooftop.no

/RooftopAS/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

ENTREPRENØR

ENTREPRENØR

TORMAX Norge AS

Utecomfort AS

A: Haavard Martinsens vei 36, 0978 Oslo

A: Holmengata 28, 1394 Nesbru

P: PB 22, 0915 Haugenstua

P: Holmengata 28, 1394 Nesbru

T: 23 38 34 40

T: 66 10 14 20

E: post@tormax.no

E: info@utecomfort.no

Tormax leverer, og utfører service, på all type dørautomatikk.

Profesjonelle produkter fra bl.a. Renson innen solskjerming, fasadekledning, terrasseoverbygg (pergolaer etc.) til boliger og næringsbygg. – Førsteklasses kvalitet, unik funksjonalitet og minimalistisk design.

Vi leverer og monterer også: Skyvedører – slagdører – foldedører – karuselldører – inngangspartier. tormax.no

utecomfort.no

ENTREPRENØR

FORVALTNINGSSYSTEM

Wener AS

ON Property AS

A: Borggata 2B, 0650 Oslo

A: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

P: Borggata 2B, 0650 Oslo

P: Bragernes Torg 12, 3017 Drammen

T: 22 22 33 00

T: 401 68 619

E: post@wener.no

E: post@on.no

Wener AS er en entreprenør- og tømrerbedrift med ca. 50 årsverk. Vi er gode til oppgraderinger, vedlikehold og innredningsarbeider i næringsbygg.

Wener AS leverer til avtalt pris, tid og kvalitet.

Forvaltning og regnskap i ett system er tidsbesparende og oversiktlig.

wener.no

on.no

FACILITY SERVICE

FACILITY SERVICE

4Service

Kirkestuen AS

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

A: Nils Hansens vei 2c, 0666 Oslo

T: 02517

T: 481 22 100 E: post@kirkestuenas.no

4Service sitt mål er å være Norges mest attraktive serviceselskap innenfor coworking, events, personalrestaurant, catering, kantine-, renhold- og forpleiningstjenester.

4service.no

Kirkestuen AS er en av Oslos ledende håndverksentreprenører innen rehabilitering/ restaurering av alle typer tak, fasade og leietagertilpasninger. Vi har over 30 års erfaring med dyktige fagarbeidere på laget.

kirkestuenas.no

/kirkestuenas/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

FACILITY SERVICE

FACILITY SERVICE

Toma Gruppen AS

Conluo Facility Services AS

A: Sandstuveien 68, 0680 Oslo

A: Ole Deviks vei 10, 0666 Oslo

T: 09090

T: 40 00 13 15 E: post@conluo.no

Tomagruppen er en av de største FMleverandørene i Norge og Danmark, og er et norsk familieeid selskap. Totalt har Tomagruppen 8.000 kontrakter, og over 4500 ansatte fordelt mellom de ulike forretningsområdene; renhold, mat og drikke, eiendomsdrift og camps.

toma.no

/tomagruppen/

INGENIØRTJENESTER

we make buildings better

termoenergi.no

Du skal glede deg til å komme tilbake, når du har besøkt et bygg Conluo betjener.

Personalrestaurant, kantine, catering, kaffebar, renhold, eiendomsservice, coworking, møteromsservice.

conluo.no

/conluo/

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Termoenergi Norge AS

CreoNordic AS

A: Leif Weldings vei 16, 3208 Sandefjord

A: Bjellandveien 26, 3172 Vear

T: 33 47 43 30

T: 902 14 000

E: post@termoenergi.no

E: post@creonordic.no

Termoenergi er spesialister på energisparende tiltak, i alle typer bygg. Vi er også en stor leverandør av bygningsfysisk prosjektering til byggeprosjekter i alle størrelser over hele landet. Våre oppdragsgivere her er alt fra arkitekter til noen av landets største entreprenører.

CreoNordic AS er produsent av glassvegger, systemvegger, kontorskillevegger og akustiskkløsninger til næringsbygg. Med vår solide kompetanse har vi i over 20 år samarbeidet med anerkjente eiendomsutviklere, eiendomsbesittere, entreprenører og arkitekter.

/termoenergi.no/

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

creonordic.no

/creonordic/

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

Monn Interiørarkitekter

Moelven Modus

A: Karl Johans gate 16, 0154 Oslo

A: Asfaltveien 1, 2050 Jessheim

T: 459 11 251

P: PB 63, 2051 Jessheim

E: kontakt@monn.no

T: 06050 E: post.modus@moelven.no

Optimal utnyttelse, fremtidsrettede løsninger og attraktive miljøer gir økt verdi. Med helhetsforståelse, erfaring og fagkunnskap tar vi næring, bolig, hotell og restaurant til sitt fulle potensial.

monn.no

/monninteriorarchitects/

Moelven Modus AS er Nordens ledende produsent og leverandør av fleksible romløsninger for næringsbygg.

moelven.no

/Moelven/

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

INTERIØRARKITEKT / INTERIØRTJENESTER

KANTINETJENESTER: LEVERANDØR

Modulvegger Oslo AS

Metos AS

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

A: Rosenholmveien 4A, 1203 OSLO

P: PB 6269, 0603 Oslo

P: P.Boks 184 Oslo

T: 23 24 22 00

T: 924 28 860

E: mvo@modulvegger.no

E: metos.norway@metos.com

Glassvegger – kontorskillevegger – himlinger.

Metos er leverandør av storkjøkkenutstyr, systemer og tilhørende innredninger. Vi tilbyr nøkkelferdige kjøkkenløsninger til det profesjonelle markedet i hele den nordiske regionen. Vår hovedbase i Norge er i Oslo. Metos er en del av det italienske konsernet AliGroup.

Se våre produkter på modulvegger.no

modulvegger.no

metos.com / aligroup.com

NÆRINGSMEGLING

cwrealkapital.no

NÆRINGSMEGLER

Cushman & Wakefield Realkapital

Malling & Co Markets

A: Kronprinsesse Märthas plass 1, 0160 Oslo

A: Dronning Maudsgt. 15, 0250 Oslo

P: PB 1921 Vika

P: PB 1883 Vika, 0124 Oslo

T: (+47) 23 11 68 68

T: 24 02 80 00

E: post@cwrealkapital.com

E: post@malling.no

Vi har mer enn 30 års erfaring fra markedet for næringseiendom innen transaksjoner, leietakerrådgivning, utleie, retail, verdivurdering og analyse. Hos oss møter du et innovativt og kompetent eiendoms- og finansmiljø som har fokus på gjennomføring.

Vi bidrar til å skape verdier for gårdeier ved utleie av næringseiendom gjennom: lokalkunnskap om næringseiendomsmarkedet i Oslo, Drammen og Stavanger; inngående kunnskap om rådende markedsvilkår, og god oversikt over tilbud- og etterspørsel etter næringslokaler.

/CWRealkapital.no/

PERSONALRESTAURANT

de3stuer.no / 4service.no

/Metos/

malling.no

/mallingco/

PERSONALRESTAURANT

De Tre Stuer

Eir Mat & Drikke

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

T: 02517

T: 02517

De Tre Stuer er ensbetydende med kvalitet og godt håndverk, som å ha en restaurant på jobben. Vi utvikler våre menyer på kortreiste og økologiske råvarer i sesong, der alt lages fra bunnen av våre faglærte kokker.

Eir Mat og Drikke har som mål å bidra til at våre kunder og gjester opprettholder god helse og trivsel. Dette gjør vi ved å tilrettelegge for inntak av sunn og næringsrik mat.

eir.no / 4service.no

BRANSJEGUIDEN Vi har på disse sidene samlet noen av de største ­aktørene innen bransjen næringseiendom, slik at det er lettere for deg å o ­ rientere deg.

– Du finner mer informasjon om hver enkelt aktør på deres hjemmeside

PERSONALRESTAURANT

PROSJEKTLEDELSE

Søtt+Salt

Constructive Development

A: Edvard Griegs vei 3, 5059 Bergen

A: Parkveien 33, 0258 Oslo

T: 02517

P: Parkveien 33, 0258 Oslo T: 24 11 56 56 E: info@scd.no

Søtt+Salt er historien om de tre kokkene som vil få Bergen til å smake bedre. Historien handler om kjærlighet til kokkefaget og troen på at godt håndverk, gode råvarer, fantasi, kvalitet og vennlighet aldri går av moten.

Constructive Development opererer innenfor prosjektstyring/gjennomføring av prosjektene.

Selskapet har under regulering/bygging nærmere 38 milliarder.

sottogsalt.no / 4service.no

scd.no

RELOKASJON/FLYTTEPROSESS

RENHOLD

B:MOVED AS

Eir Renhold

A: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

A: Brynsalléen 4, 0667 Oslo

P: Selma Ellefsens vei 6, 0581 Oslo

T: 02517

T: 920 15 700 E: post@bmoved.no

Eir Renhold leverer høy kvalitet gjennom velprøvde og standardiserte renholdstjenester kombinert med fagutdannede medarbeidere som fokuserer på at kunden skal ha få godt innemiljø hvor verdier ivaretas.

B:MOVED er eksperter på prosjektledelse og relokalisering av bedrifter. Vi bistår i hele prosessen, fra behovet om endring oppstår til du flytter inn i nøkkelferdige kontorlokaler.

bmoved.no

/thebmovedcompany/

RENHOLD

eir.no / 4service.no

ØKONOMISYSTEMER

Ren Pluss

Visma.net ERP

A: Gladengveien 14, 0661 Oslo

A: Karenslyst allé 56, 0277 Oslo

P: PB 6489 Etterstad, 0606 Oslo

P: PB 733 Skøyen, 0214 Oslo

T: 02517

T: 995 36 298

E: post@renpluss.no

E: filip.caspersen@visma.com

Ren Pluss skal levere kundetilpassede renholdstjenester til næringslivet og gjennom dette skape et godt innemiljø og verne om materielle verdier for våre kunder. Din trivsel og dine verdier - vi strekker oss lengre.

Visma.net ERP håndterer regnskap, fakturahåndtering, bank, prosjekt og lønn for større bedrifter. ERP-systemet er en alt-i-ett-plattform med full integrasjon mot Fenistra – slik at dataen din kan flyte fritt mellom systemene dine.

Ren Pluss er en del av 4Service Gruppen. renpluss.no

visma.no/erp/bransjer/eiendom

/Visma.net.Norge/

CAPI TA L M A R K ETS / UT L EI E / L E I ETAK E RRÅD GIVN IN G / VER DIVU R DER IN G / A N A LYSE / U TVIKLIN G /

cwrealkapital.no