UNGDOMSARBEID
Det frivillige Skyttervesen
– EN VEILEDER FOR UNGDOMSUTVALGET –
UNGDOMSUTVALGET
Dette heftet skal være en veileder for dere som er i ungdomsutvalget i skytterlaget, samt styret. Heftet inneholder tips, råd og eksempler på hvordan ting kan gjøres. Målet er at dette skal bidra til at skytterlagene kan gi et enda bedre tilbud til sine ungdomsskyttere og at man på den måten kan beholde skytterne lengre.
Ungdomsutvalgets rolle i skytterlaget
Ungdomsutvalget i skytterlaget velges av årsmøtet og er underlagt styret i skytterlaget. Det er styret som er ansvarlig for lagets virksomhet, også ungdoms- og rekrutteringsarbeidet. Ungdomsutvalget arbeider etter et mandat stadfestet i Skytterboka og evt. i det enkelte skytterlags vedtekter.
Kort sagt går dette ut på at ungdomsutvalget er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av all ungdoms- og rekrutteringsvirksomhet i skytterlaget (dette gjelder også voksenrekruttering).
Lederen av ungdomsutvalget skal også være medlem av styret i skytterlaget noe som skal sørge for god kommunikasjon mellom styret og ungdomsutvalget.
Ungdomslederens rolle
Å tenke langsiktig er viktig for en ungdomsleder uansett om du har tenkt å ha vervet i to eller flere år. Det er viktig for skytterlaget at det skapes kontinuitet i ungdomsarbeidet. Som
OM
ungdomsleder, selv om du kun ser for deg å ha vervet i en kortere periode, er det viktig at du har dette i tankene. Det vil være lurt på lang sikt at du får med deg en engasjert gjeng i ungdomsutvalget. På denne måten slipper du å dra lasset alene.
En annen god idé er at du hele tiden holder et øye med hvem som kan være potensielle arvtakere etter deg. Kanskje dukket det opp noen interessante foresatte på den forrige skyteskolen? Sørg for å få slike personer inn i ungdomsutvalget.
Som ungdomsleder trenger du på ingen måte ha mye kunnskap om skyting. At den beste instruktøren i laget også er ungdomsleder er ikke alltid å anbefale. En ungdomsleder skal ta seg av det overordnede og sørge for at det er skapes aktivitet som sørger for at ungdommene får skyte samtidig som at det sosiale miljøet utvikles. En ungdomsleder må være initiativrik, være god på å skape aktivitet og engasjement – dette trumfer kunnskaper om avtrekksteknikk, hullkornstørrelser og reimbruk. Den perfekte ungdomslederen kan faktisk være en foresatt som aldri har satt sine bein på en skytebane før de var med datteren på skyteskolen.
Og husk: Ungdomslederens oppgave er ikke å gjøre alt selv. For at ungdomsutvalget skal fungere er man avhengig av at flere er med og gjør en jobb. Ungdomslederens jobb er å sørge for at ting blir gjort og at det er en rød tråd rekrutteringsarbeidet.
HVOR MANGE?
Skytterboka sier at ungdomsutvalget skal ha minst tre medlemmer. Men; det er ingenting i veien å ha flere og det kan i mange tilfeller være en fordel. Jo flere som er med, jo flere strenger har dere å spille på. Husk imidlertid at det kan bli for mange også. Et utvalg på flere enn 5 personer kan fort bli vanskelig å forholde seg til, men det er selvfølgelig opp til hvert enkelt lag å avgjøre dette ut fra behov.
HVEM?
Hvem bør sitte i ungdomsutvalget? Noen ganger gir dette seg selv. Likvel bør dere passe på at det er personer med ulike roller med i utvalget. Det er for eksempel en dårlig idé hvis det kun er instruktører i utvalget. Under har vi forsøkt å lage ulike sammensetninger hvor personer med ulike roller er med.
Husk også at begge kjønn bør være representert.
Her følger tre ulike forslag til sammensetning:
Forslag 1:
2 stk foresatte
1 instruktør.
Forslag 2:
2 foresatte
1 instruktør
1 skytter under 30 år.
1 person som ikke er foresatt, men som ønsker å bidra.
Forslag 3:
3 foresatte
1 skytter under 30 år
1 person som ikke er foresatt, men som ønsker å bidra.
FORSLAG TIL MØTEPLAN
Hvor ofte og når bør dere ha møter?
For å få til et greit aktivitetsnivå for ungdommene i skytterlaget bør dere møtes minst 2-4 ganger i året. Møtene bør gjennomføres i forkant av de ulike sesongene.
Nytt utvalg og høstsesongen
Skytterlagene har ofte årsmøter sent på høsten. Dette er som regel en stund etter at innendørssesongen har startet. Hvis man vet at ungdomslederen eller andre skal byttes ut ved årsmøtet bør man om mulig gjøre dette byttet allerede i forkant av oppstart for innendørssesongen.
Dette gjør at det nye utvalget kan starte jobben allerede før innendørssesongen starter. Dette gir det nye utvalget større mulighet til å legge egne planer og gjøre evt. endringer før sesongen.
Hvis dette ikke er mulig bør man gjennomføre møte 1 så fort som mulig etter årsmøtet slik at man kommer i gang med arbeidet.
MØTE 1
Det første møtet bør være det som er i forkant av innendørssesongen på høsten. Mye av det viktigste rekrutteringsarbeidet gjøres i vinterhalvåret.
På dette møtet kan dere og gjøre opp status for siste år. Dette kan for eksempel gjøres ved at én av utvalgsmedlemmene lager en kort årsmelding som gjennomgås på møtet. Årsmeldingen legges senere frem for årsmøtet.
Forslag til møteagenda for møte 1:
• Oppsummering av siste år. Hva fungerte bra? Hva fungerte ikke?
• Skal dere ha skyteskole? Hvem får ansvaret for den?
• Når og hvor mange treninger?
• Sett opp treningstider for ungdommene.
• Sett opp instruktør-turnus og andre type vaktordninger ifb. trening.
• Sett opp lagsmesterskap.
• Bestem dato for sosiale arrangementer.
• Sett opp hvilke lokale stevner det er aktuelt å reise på.
• Hvem har ansvaret for å følge opp lagsvåpen (vedlikehold, fordeling, utlånsskjema osv)?
• Sett dato for sesongavslutning og sosiale arrangement.
• Hva med voksenrekrutteringen?
• Lag en overordna årsplan for hele kommende år hvor dere i grove trekk skriver litt om hva dere skal arrangere, antall treninger i uka osv. Denne kan med fordel legges frem for årsmøtet.
Et godt forlag er å samle alt i én terminliste. Se egen del om dette senere i heftet.
MØTE 2
Møte nr 2 kan dere ha rett over nyttår. Her kan dere gjøre opp status så langt på det dere har gjort i innendørssesongen. På dette møtet bør dere også ta for dere feltsesongen. Hvor ofte skal dere ha felttreninger? Hvilke stevner skal ungdommene delta på osv?
Putt inn felttreninger og -stevner i terminlista og ajourfør den med oppdatert treningsoversikt, andre stevner, instruktørturnus og vaktfordeling for resten av innendørssesongen.
MØTE 3
Dette bør være i forkant av banesesongen. Legg opp dette møtet ganske likt som møtet før innendørssesongen. Sett opp en terminliste med treninger, konkurranser, instruktørfordeling osv.
KOMMUNIKASJON
Mellom møtene er det viktig at dere innad i utvalget kommuniserer. Bestem en kommunikasjonsplattform hvor alle utvalgsmedlemmene kan nås og man enkelt kan følge med.
Dette kan f.eks. være mail, Messenger, Facebook-gruppe eller lignende.
TERMINLISTE
– DET VIKTIGSTE VERKTØYET FOR Å SKAPE AKTIVITET
Terminliste. Det kan sikkert høres kjedelig ut å lage terminliste, men en god terminliste er faktisk det viktigste verktøy for å skape aktivitet. For at ungdomsgruppa skal fungere uten at leder eller andre i utvalget til enhver tid må dra lasset så er en god terminliste med mye informasjon viktig.
Terminlista bør gjøres kjent blant alle foresatte, skyttere, instruktører og andre og bør ha innhold som er relevant for alle. Det er absolutt å anbefale å samle all informasjon her slik at alle til enhver tid vet hva de skal når.
DETTE BØR DEN INNEHOLDE
• Oversikt over treninger.
• Oversikt over aktuelle interne og åpne stevner samt hvem de er aktuelle for.
• Hvem som skal være instruktør på de ulike treningene.
• Hvem som har ansvar for å låse opp og rigge anlegg klart på de ulike treningene.
• Hvem har ansvar for å melde på til de ulike stevnene?
• Hva er tema på de ulike treningene?
• Samlinger, pussekvelder, sosiale arrangement osv.
• Hvem har ansvar for å hente lagsvåpen og utstyr ved stevner?
Husk å samordne terminlista med øvrig aktivitet i skytterlaget.
Du finner forslag til en terminliste for ungdomsgruppa her:
ungdomsgruppa.dfs.no
DETTE BØR DERE ARRANGERE
Skyteskole – hvert år eller annenhvert år? Dette må dere vurdere utfra lagets behov og kapasitet.
Sosiale samlinger – arranger dette 2-3 ganger i løpet av året. Sett det opp på terminlista. Husk sesongavslutninger.
Pussekvelder – dette er et fint sosialt arrangement samtidig som dere får pusset lagsvåpnene.
Felttreninger – ha regelmessige felttreninger for ungdommene gjennom feltsesongen.
Lagsmesterskap – arranger lagsmesterskap i alle øvelser!
Internkonkurranser – for unge skyttere er dette første steg på veien til å delta på åpne stevner.
Ungdomsstevne - arranger dette for egne skyttere og de nærmeste nabolagene. Dette er en fin mulighet for de unge til å møtes og konkurrerer uten å måtte reise for langt.
Samarbeid med den lokale skolen? – ligger skytebanen deres ved den lokale skolen? Da er muligheten for et samarbeid med skolen stor. Les mer om dette her: skole.dfs.no
TRENINGENE
– SLIK KAN DERE ORGANISERE TRENINGSHVERDAGEN
Det kan anbefales å sette opp faste treningsdager og lag for ungdommene. Så fort skyttere er ferdig med Skyteskole 1 innrulleres de i ungdomsgruppa og deres treninger. Hvis det er flere lag med ungdommer per kveld anbefales det å la de yngste skyte først. Uavhengig av nivå så kan hvem som helst skyte sammen. Ved å blande ferdighetsnivå kan skyttere med høyere ferdigheter utfordres til å hjelpe de andre, samtidig som at det kan være motiverende for og motivasjonsfremmende å ha en gruppe med både skyttere som er der for gøy og miljø samt skyttere som ønsker å bli best. For instruktøren sin del kan alle øvelser brukes på skyttere uansett nivå. En ferdighetsmessig god skytter må trene like mye på nullpunkt som en ferskere en.
Hvor mange i hvert treningslag?
For at skytterne skal føle at de får god oppfølging og blir «sett» hver treningsdag, kan det ikke være for mange skyttere per instruktør. Ut ifra erfaringer sies det at 5-6 skyttere per instruktør er nok. Hver skytter må få oppleve anerkjennende tilbakemeldinger og minimere ventetid. Ved behov for ventetid anbefales det å ha en plan for denne så skytterne ikke opplever for mye «kjedsomhet».
Varier innholdet
For å gjøre treningene morsomme og varierte for ungdommen er det viktig å variere i opplegget. Vi anbefaler å ta en titt i brosjyren «Treningsveilederen» for inspirasjon og råd. Bruk også øktarkivet på dfs.no aktivt.
INSTRUKTØRENE
Tilstrekkelig med instruktører er i mange lag en utfordring. Noen lag er heldige og har mange instruktører med instruktørutdanning. Andre lag har ikke instruktører som kan ta av seg treningene.
I den ideelle verden er det best at det er den samme personen som tar av seg all instruksjon. Dette sikrer kontinuitet i instruksjonen og best oppfølging.
Men det er flere grunner til at dette er vanskelig å få til. For det første kan det være utfordrende for instruktøren å benytte så mye tid hver uke. For det andre kan det føre til at man «bruker opp» nøkkelpersoner i skytterlaget på kort tid.
Del på jobben
Å dele instruktørjobben på flere er derfor å anbefale. Dette gjør det enklere å si ja og sjansen for at de ønsker å bidra over tid øker. Plukk et knippe med instruktører i forkant av hver sesong som roterer på å møte på ungdomstreningene. Send gjerne en eller flere på et av våre mange instruktørkurs. Og; ikke vær redd for å bruke ungdommene som instruktører!
Planlegging
Det anbefales at man før hver sesong tar et kort møte med alle som skal være instruktører for å bli enige om hvordan dere skal gjennomføre treninger og instruksjon. Dette for å ha et felles syn på instruksjonen. Husk også på at det er viktig at dere på terminlista setter opp en ansvarlig for opp- og nedrigg av anlegget og standplasslederjobben.
Se også på muligheten til å la ungdommene selv komme med innspill til ønskede temaer på treningene! Ha et tema hver uke og ha litt ekstra fokus på dette for å variere. Ungdommen vil i tillegg få mer eierskap til egne treninger og naturlig føle en forpliktelse til å være deltakende på opplegget skytter selv har vært med på å bestemme.
DE FORESATTE
– NØKKEL TIL SUKSESS
Foreldre og foresatte er en viktig nøkkel til å lykkes med rekrutteringsarbeidet. De fleste kan være enige i at de ungdommene som har foresatte som følger godt opp er de ungdommene som fortsetter lengst. Når vi vet dette må vi utnytte det til vår fordel.
Sett derfor allerede fra dag 1 krav til de foresatte om at de må være tilstede på skytebanen. Ved å gjøre dette blir dere i skytterlaget raskere kjent med de foresatte og de får et bedre bilde på hva skytesporten er.
Tiltak rettet mot foresatte:
• Sett krav fra dag 1 at de må være tilstede på treninger og konkurranser.
• Informer de nye foresatte om skytesporten og skytterlaget. Det er laget et eget opplegg for dette i skyteskole-konseptet.
• Ha kaffe og livevisning på hver trening. Dette gjør at de foresatte kan sitte samlet, prate og følge med.
• Involver de foresatte tidlig. La de for eksempel bidra med fylling av magasiner på treninger, lage kaffe på treninger osv.
• Arranger foreldremøte. Her deler dere planer, gjennomgår terminlista og har det sosialt.
• La de foresatte få prøve skyting selv. Gjerne med ungdommene som instruktører.
Kort om: voksenrekruttering
Det er viktig å ikke glemme at ungdomsutvalget også er ansvarlig for voksenrekrutteringen. Her finnes det flere ting som vil fungere; bedriftsskyting, skyteskole for voksne osv.
Et godt tips her er å slå to fluer i en smekk. Det er nemlig mange lag som har stor suksess ved å rekruttere voksne gjennom nye ungdomsskyttere. Hva med for eksempel å ha skyteskole for ungdom og foresatte sammen? Eller la de foresatte få prøve skyting selv etter endt skyteskole?
SKAP ET GODT MILJØ
– NØKKEL TIL SUKSESS
Rekruttering består i hovedsak av to trinn: rekruttere nye og beholde de vi har. Nyrekrutteringen skjer gjennom f.eks. skyteskole. Ofte er det å beholde skytterne den store utfordringen. Nøkkelen her er å skape et godt fellesskap hvor ungdommene trives.
Det sosiale miljøet og hvordan man skaper det er svært sentralt i DFS sin rekrutteringsfilosofi og er en del av alle våre kurs. I tillegg har vi et eget miljø-hefte hvor du får gode råd og veiledning.
Ungdomsutvalget i skytterlaget bør ha som førsteprioritet at ungdommene og de foresatte skal trives på skytebanen. Det å skape en “vi-følelse” i gruppa er utrolig viktig og forskning viser at dette gjør at utøverne ønsker å fortsette lenger.
Oppfordringen er som følger: Sett det sosiale miljøet i skytterlaget på agendaen og bruk vårt miljø-hefte som inspirasjon. Hva med å oppnevne en egen «sosialminister» for ungdomsgruppa som har ansvaret for det sosiale?
STEVNER OG SAMLINGER
Det arrangeres flere tusen stevner i DFS-regi hvert år. De som har lyst kan fint skyte et tresifret antall stevner. De siste årene har det vært en tendens hvor skyttere reiser mer for å kunne konkurrere. Flere steder er det stevneopphoping noen få helger, mens det resten av sesongen ikke er lokale tilbud om åpne stevner. Det gir utfordringer når det blir mange helger etter hverandre uten lokale stevner. For den gjennomsnittlige ungdomsskytteren og foresatte er det ikke sikkert at stevner hver helg med mye kjøring er ønskelig.
Det oppfordres til at dere tar med ungdomsskytterne på stevner jevnlig, men at dere prioriterer stevner hvor kjøreavstanden ikke er lenger enn hva man er vant til fra andre idretter (fotball, håndball osv). Er det få stevner i deres nærområde anbefales det at dere sammen med nabolagene arrangerer ungdomsstevner slik at stevnetilbudet er tilstrekkelig.
Når det kommer til antall stevner en ungdom bør delta på må dere se an dette selv. De aller ivrigste ungdomsskytterne i landet skyter flere stevner hver uke året igjennom. Dette skal ikke være et mål for den gjennomsnittlige skytteren. Det viktigste er at dere i terminlista for ungdomsgruppa setter opp lokale stevner jevnlig og at dere melder på alle samlet. På denne måten blir det sosialt å reise på stevne. En grei regel kan være 1-2 stevner i måneden pr. sesong. Det anbefales å sette av en felles stevnehelg hvor ungdomsgruppa sammen reiser og skyter og overnatter på samme sted.
Samlinger
Arranger samlinger for ungdomsgruppa. Avtal med nabolag eller hele samlaget og kjør en samling med variert opplegg på skytebanen og fokus på det sosiale. Det anbefales å ha overnattinger på slike samlinger da det ofte viser seg at det er på kvelden ungdommen blir «varme i trøya» og skaper de sosiale båndene.
– HVILKE OG HVOR MANGE?LANDSSKYTTERSTEVNET
Mange blir virkelig frelst av skyttermiljøet når de har vært på et Landsskytterstevnet. Dere bør derfor hvert år jobbe for å få med ungdommene. Dette gjelder spesielt om årets LS er i nærheten. For å få med flest mulig er det viktig at man informerer om dette i god tid.
Begynn å snakk om neste Landsskytterstevnet allerede høsten i forveien. Informer foresatte om hva dette innebærer slik at de får tid til å bestemme seg.
SKYTESKOLE
Det anbefales at dere arrangerer skyteskole jevnlig. Konseptet utvikles stadig slik at det skal være enkelt å gjennomføre. Følg derfor med på hvilke nyheter som kommer før hver høstsesong.
All info om skyteskole finner dere her: skyteskole.dfs.no
SAMMEN SKAPER VI GOD VÅPENKULTUR.
Det frivillige Skyttervesen
