Skytterboka 2025-2026 inneholder oppdatert lov- og regelverk for Det frivillige Skyttervesen.
Du finner alltid oppdatert versjon av Skytterboka på skytterboka.dfs.no.
Ta kontakt med Skytterkontoret på:
Telefon: 23 17 21 00
E-post: firmapost@dfs.no
Besøksadresse: Økernveien 121, 0579 Oslo
KAP. 1 Lover for DFS med supplerende bestemmelser
KAP. 2 Organisasjonens oppbygging
KAP. 3 Landsdelskretser
KAP. 4 Hedersbevisninger
KAP. 5 Forsikring
KAP. 6 Våpen og ammunisjon
KAP. 7 Klasser og klassesetting
KAP. 8 Skytereglement
KAP. 9 Skiver og figurer
KAP. 10 Premiering og rangering
KAP. 11 Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
KAP. 12 Medaljer og merker
KAP. 13 Skytebaner
KAP. 14 Markeds- og rettighetsbestemmelser
KAP. 15 Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg
KAP. 16 Bidragsordninger og andre forhold
KAP. 17 Ungdoms- og rekrutteringsarbeid
KAP. 18 Feltdisiplinene
KAP. 19 Instruks for Teknisk-sportslig utvalg (TSU)
KAP. 20 Etiske retningslinjer
V-1 Regelverk for skifeltskyting og skogsløp med skyting
V-2 Samarbeidsavtaler
V-3 Retningslinjer og regelverk for Norgescupen
V-4 Instruks for skyteprøven for storviltjegere
V-5 Trofeer og vandrepremier
V-6 Statistikk (kun tilgjengelig på skytterboka.dfs.no)
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
Kompetanse:
Endringer i lover for Skyttertinget, Skyttertingets valgkomite, Skytterstyret, Skyttersamlagene og Skytterlagene foretas av Skyttertinget. Endringer i supplerende bestemmelser kan foretas av Skytterstyret. Endringer i grunnreglene må i tillegg til Skyttertingsbehandling også godkjennes av Forsvarsdepartementet/Stortinget.
1.100 GRUNNREGLER
§ 1-1
Det frivillige Skyttervesens formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig.
(Vedtatt av Skyttertinget 2014. Vedtak om godkjenning i Stortinget 19. desember 2016)
Kommentar
Dette er formålsparagrafen og selve fanebestemmelsen i grunnreglene. Det må aldri tapes av syne at den skytevirksomhet som skal foregå innenfor de skytterlag som er tilsluttet DFS skal være egnet til å fremme de formål denne bestemmelse fastslår. Stortinget har gjennom grunnreglene vedtatt ytterligere bestemmelser som skal underbygge disse formål, og skytterlagene må derfor drive sin virksomhet i lys av disse regler.
§ 1-2
Det frivillige Skyttervesens mål skal søkes nådd gjennom ungdoms- og rekrutteringsarbeid, instruksjon i våpenbruk, samt øving og konkurranser i bane- og feltmessige skytinger.
Kommentar
Prioriteringen av hvilke skyteøvelser som skal gjennomføres for i størst mulig grad å nå formålsparagrafens intensjon har forandret seg gjennom historien. I dag er det baneskyting, feltskyting, skifeltskyting/skogsløp med feltskyting og innendørs 15–meter skyting på DFS programmer (kapittel 11 og vedlegg 1), som skal prioriteres for å fremme de formål som fremgår av grunnreglene § 1. Skytterlagene bør i tillegg legge til rette for trening og gjennomføring av den årlige skyteprøve for storviltjegere (se vedlegg 4). Ingen annen form for skyting skal foregå i DFS regi. Ved interesse- eller ressurskonflikt mellom rekrutteringsaktivitet på DFS normale program eller tilrettelegging for skyteprøven for storviltjegere, skal rekrutteringsaktivitet på DFS normale program prioriteres.
§ 1-3
Det frivillige Skyttervesen består av tilsluttede skytterlag, skyttersamlag og Skyttertinget, samt det utøvende organ Norges Skytterstyre.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
§ 1-4
Norske statsborgere og personer med permanent oppholdstillatelse som respekterer gjeldende lover og bestemmelser, kan være medlemmer av et tilsluttet skytterlag.
Ungdom under 18 år med midlertidig oppholdstillatelse kan være medlemmer i skytterlag på lik linje med norske ungdommer.
Kommentar
Medlemmer i skytterlag med midlertidig (under 18 år) eller permanent oppholdstillatelse (18 år og eldre), gis de samme rettigheter og betingelser i forbindelse med deltakelse i stevner og mesterskap som norske statsborgere.
§ 1-5
I hver bygd og by opprettes ett eller flere skytterlag. Skytterlagene skal ha en geografisk utbredelse som sikrer tilgjengelighet til aktivt medlemskap for alle. Opptak av skytterlag i Det frivillige Skyttervesen må godkjennes av skyttersamlag og Norges Skytterstyre. Årsmøtet er skytterlagets høyeste myndighet. Årsmøtet velger ombud til skyttersamlagets ombudsmøte samt et styre med minst tre medlemmer til å lede skytterlaget.
Kommentar
Denne bestemmelse gir uttrykk for Stortingets ønske om en vid utbredelse av skytterlag i landet. Etter hvert er en rekke skytterlag blitt nedlagt, mens andre er blitt slått sammen. Blant annet bedre kommunikasjoner har gjort denne utviklingen naturlig. Det klare utgangspunkt er likevel at det er viktig å opprettholde så mange skytter-lag som mulig.
Denne bestemmelse har nær sammenheng med § 1–11 om betydningen av egen bane, se kommentaren til denne paragraf nedenfor.
§ 1-6
Et skyttersamlag utgjøres av tilsluttede skytterlag i et distrikt. Opprettelse eller nedleggelse av skyttersamlag må godkjennes av Skyttertinget. Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet. Ombudsmøtet velger representant til Skyttertinget samt et styre med minst fem medlemmer til å lede samlagets virksomhet.
Kommentar
Nærmere bestemmelser om skyttersamlag er gitt i samlagslovene.
§ 1-7
Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet, og består av en representant fra hvert av skyttersamlagene samt Norges Skytterstyre. Mellom Skyttertinget ledes organisasjonen av Norges Skytterstyre.
Kommentar
Nærmere bestemmelser om Skyttertingets myndighet, funksjon, saksbehandling mv. finnes under avsnitt om Skyttertinget og Skyttertingets forretningsorden.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
§ 1-8
Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer. Sju velges av Skyttertinget, inklusiv lederen i Det frivillige Skyttervesens ungdomsutvalg. Av disse sju medlemmer, skal det velges minst tre av hvert kjønn. Én representant oppnevnes av Forsvarsdepartementet.
Kommentar
Nærmere bestemmelser om Skytterstyrets myndighet, funksjon, saksbehandling mv. finnes under avsnitt om Skytterstyret.
§ 1-9
Skytterstyrets administrative virksomhet utøves ved Presidenten. De daglige forretninger utøves ved Skytterkontoret, som er Det frivillige Skyttervesens sentrale administrasjon, under ledelse av en generalsekretær.
§ 1-10
Staten bidrar til finansiering av Det frivillige Skyttervesens virksomhet. På de vilkår som til enhver tid måtte være fastsatt, ytes bidrag til anlegg og vedlikehold av skytebaner, ungdomsarbeid, ammunisjon, instruksjonsvirksomhet, feltskyting, større mesterskap, administrasjon og alminnelige utgifter.
Kommentar
For bidrag til skytebaner – se kapittel 13.
§ 1-11
Et hvert skytterlag må sikres skytebanetilbud, fortrinnsvis gjennom egen bane i lokalmiljøet. Forsvaret, og spesielt Heimevernet, skal så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag.
Det gjelder egne regler om refusjon av gitt statsbidrag til skytebaner og til kjøp eller leie av grunn.
Dersom skytterlaget legges ned, melder seg ut eller blir ekskludert av DFS, skal midler og eiendeler overdras skyttersamlaget og anvendes til skyttersakens fremme, fortrinnsvis i samme distrikt.
Kommentar
Det er viktig å understreke betydningen av at hvert lag har sin egen skytebane så langt dette er mulig. Svært ofte vil livskraften i et skytterlag avhenge av at man disponerer egen bane. Skal to eller flere skytterlag gå sammen om å eie og drive en bane må dette skje etter en prosess hvor skytterlagene frivillig kommer frem til en slik løsning.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
§ 1-12
Til Det frivillige Skyttervesens virksomhet benyttes våpen av Forsvarets modeller, samt andre godkjente modeller, med de siktemidler og det avtrekk som til enhver tid er tillatt brukt. Jaktvåpen o.l. kan benyttes til sine formål innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelser.
Kommentar
Det vil til enhver tid være skytereglementet (se kap. 6) som bestemmer hvilke våpen som kan brukes i konkurransesammenheng. Jaktvåpen brukes til trening og oppskyting til skyteprøven for storviltjegere, samt til konkurranser for Kikkertklassen. Betegnelsen o.l. gir ikke grunnlag for å tolke bestemmelsen utvidende til å omfatte f.eks. pistol eller haglegevær.
§ 1-13
Militært befal har etter nærmere regler rett til å delta og representere sin avdeling i alle skytestevner i Det frivillige Skyttervesen, med unntak av interne lagskytinger, uten at det kreves medlemskap i et skytterlag.
Kommentar
Som hovedregel kan man ikke delta i konkurranser i DFS–regi uten å være medlem av et skytterlag. For militært befal har man et unntak fra denne regel. Skyttertinget har innført egen konkurranseklasse for militært personell HK416. Skytterstyret forutsetter at menig personell gis samme rett som befal til deltagelse i denne klassen. Retten til å delta på stevner uten å være medlem i skytterlaget gir ingen rettigheter i skytterlaget i form av stemmerett mv.
§ 1-14
Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte når det foreligger særlige grunner. Skytterstyret kan i det enkelte tilfelle bemyndige vedkommende samlagsstyre til å foreta slik innkalling.
Et slikt ekstraordinært årsmøte/ombudsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel og kan bare behandle saker som innkallingen nevner. Møtet skal i tilfelle ledes av en representant utpekt av Skytterstyret.
Skytterstyret kan når det foreligger helt særlige grunner overta administrasjonen av et skytterlag/skyttersamlag og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv.
Skytterstyret gis myndighet til å gi utfyllende bestemmelser om praktiseringen av nærværende bestemmelser.
Kommentar
Denne bestemmelse gir DFS muligheter til å gripe inn overfor et skytterlag eller et samlag som ikke fungerer. Det er ikke fritt frem for Skytterstyret å gripe inn når som helst. Det må foreligge spesielle indikasjoner. I forbindelse med innføringen av denne bestemmelse ble det pekt på følgende situasjoner som kunne gjøre det berettiget å gripe inn med å overta administrasjonen, evt. innkalle til ekstraordinært årsmøte i et lag:
• Skytterlaget drives på en måte som strider mot DFS’ formål og grunntanke
• Skytterlaget eller samlaget "ligger nede", eksempelvis ved at siste valgte styre ikke fungerer og det ikke blir innkalt til årsmøter mv.
• Skytterlaget/samlaget mister styringen over sin økonomi
• Skytterlaget blir kuppet av utenforstående krefter som dreier skytterlagets virksomhet bort fra de formål som er nedfelt i DFS’ regelverk
• Misbruk av makt – eksempelvis ved å nekte å ta inn nye medlemmer for selv å kunne sitte med makten
• Det presiseres at regelen kun skal benyttes i særlige tilfeller, og at den ikke skal være noen sovepute for lag som av forskjellige grunner kan tenke seg å unnlate å ordne opp selv.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
§ 1-15
Et skytterlag som vedvarende unnlater å etterleve organisasjonens regler kan ekskluderes fra DFS. Vedtak om eksklusjon treffes av Skyttertinget etter innstilling fra Norges Skytterstyre. Før Skytterstyret avgir sin innstilling skal vedkommende lag i rekommandert brev bli orientert om at eksklusjon kan komme på tale, og få minst tre ukers frist til å avgi uttalelse i saken. Dersom laget ønsker det, eller Skytterstyret for øvrig finner behov for det, skal skytterlaget gis anledning til å avgi muntlig uttalelse til Norges Skytterstyre. Skytterstyrets innstilling skal sendes skyttertingsrepresentantene innen samme frist som den som til enhver tid gjelder for fremleggelse av saker på Skyttertinget.
§ 1-16
Tvistemål skal søkes løst i minnelighet. Saker vedrørende straff – herunder dopingsaker –behandles etter de regler som til enhver tid er fastsatt av Skyttertinget. Tvistemål som gjelder påstand om brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans.
Kommentar
Det er ønskelig at organisatoriske tvister søkes løst i minnelighet så langt det er mulig. I spesielle tilfeller vil tvister måtte avgjøres av domstolene dersom enighet ikke oppnås.
Saker om brudd på konkurransereglementet behandles av Norges Skytterstyre i siste instans.
Spørsmål om straff for de enkelte skytterlagsmedlemmer avgjøres av skytterlagene i henhold til § 6–3 eller av Domsutvalget og Appellutvalget etter reglene i kapittel 15.§ 1-17.
§ 1-17
Grunnreglene kan ikke endres uten etter vedtak i Skyttertinget og med godkjennelse av Forsvarsdepartementet. Vedtak som medfører vesentlige endringer i Det frivillige Skyttervesens oppbygging, formål og virksomhet er ikke gyldig uten Stortingets godkjenning.
Skyttertinget gir utfyllende bestemmelser for Det frivillige Skyttervesens virksomhet.
Skytterlagenes og skyttersamlagenes lover må ikke stride mot eller erstatte disse grunnregler.
Kommentar
Grunnreglene kan på en måte sammenlignes med Grunnloven. De utgjør rammen for virksomheten innenfor DFS og trekker opp hvilke ideer og prinsipper som skal gjelde. Derfor kan verken skytterlagene, skyttersamlagene eller Skyttertinget vedta lover som strider mot grunnreglene eller mot de prinsipper som kan leses ut av grunnreglene.
Grunnreglenes betydning understrekes av at de ikke lar seg endre uten en spesiell prosedyre som kommer frem av denne paragrafen.
1.200 SKYTTERTINGET
Skyttertinget kan supplere eller endre disse bestemmelsene, så langt det ikke strider mot grunnreglene. Det skal avholdes ledersamling (samlagsledere og Norges Skytterstyre) de årene det ikke er Skytterting.
§ 2-1 SKYTTERTINGETS MYNDIGHET, INTERVALL OG REPRESENTANTER
Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet. Skytterting avholdes innen første tertial annethvert år etter innkalling fra Norges Skytterstyre. På Skyttertinget møter Norges Skytterstyre og én representant for hvert samlag. Ansatte på Skytterkontoret kan ikke møte som representant på Skyttertinget. Det samlede antall representanter fra Norges Skytterstyre og samlagsrepresentantene utgjør således de stemmeberettigede på Skyttertinget. Samlagene sender melding til Skytterkontoret innen 1. januar om hvem som er valgt som samlagets representant til Skyttertinget med vararepresentant. For å være valgbar må vedkommende ha fylt 15 år (jfr. § 6-2) og være medlem av et skytterlag i det samlag vedkommende skal møte som representant for.
§ 2-2 INNKALLING TIL SKYTTERTING
Norges Skytterstyre sender innkalling til Skytterting senest fire uker før Skyttertinget skal avholdes. Med innkallingen skal følge fullstendig saksdokument, vedlagt årsmelding, regnskap (for de siste to år) og valgkomiteens innstillinger.
§ 2-3 DIRIGENTER
Skyttertinget ledes av to dirigenter, valgt av Skytterstyret senest 12 uker før åpningen av Skyttertinget.
§ 2-4 TINGPROTOKOLL
Skytterstyrets sekretær fører tingprotokollen. Det skal velges to representanter til å undertegne tingprotokollen. I tingprotokollen skal innføres saksforslag og innstilling fra Skytterstyret, talere, nye forslag, avstemninger og vedtak.
§ 2-5 MØTE, TALE OG STEMMERETT
a) De samlagsvalgte representanter, samt medlemmene av Norges Skytterstyre har tale, forslags- og stemmerett i alle saker, herunder valg.
b) Generalsekretæren har plikt til å delta på Skyttertinget og har talerett. Assisterende generalsekretær har møte- og talerett på Skyttertinget.
c) Skytterstyrets sekretær har møteplikt og talerett.
d) Skyttertinget kan gi utenforstående anledning til talerett i enkeltsaker.
§ 2-6 SKYTTERTINGETS OPPGAVER
a) Skyttertinget skal behandle tingsaker og fastsette regler og bestemmelser som må være ens for skytterlagene og skyttersamlagene, samt fatte vedtak om felles virksomhet for øvrig i organisasjonen. Slike regler og vedtak må ikke under noen omstendighet være i strid med grunnreglene, eller på noen måte erstatte disse.
b) Skyttertinget skal:
• Behandle årsmelding for Det frivillige Skyttervesen (for to år)
• Behandle økonomisk prognose i Langtidsplanen
• Fastsette størrelse og betingelser for sentral medlemskontingent
• Behandle og fatte vedtak i saker av felles art for øvrig
• Velge medlemmer til Norges Skytterstyre med personlige varamedlemmer. Funksjonstiden er to år
• Velge president for to år
• Velge visepresident for to år blant de fem tingvalgte styremedlemmer
• Fastsetting av godtgjørelse til sentralt tillitsvalgte.
c) Videre skal Skyttertinget velge medlemmer og varamedlemmer til følgende utvalg og komiteer:
• Valgkomite
• Kontrollkomite
• Ungdomsutvalget (DFSR). Leder og nestleder velges særskilt.
• Leder i Teknisk-sportslig utvalg (TSU).
• Domsutvalg og Appellutvalg. Leder og nestleder velges særskilt.
• Kandidat til HVs landsråd.
d) Hvor ikke annet er bestemt skal funksjonstiden være to år for medlemmer og varamedlemmer i utvalg og komiteer.
e) For valgkomiteen gjelder reglene i § 1.300.
§ 2-7 FORSLAG TIL SAKER PÅ SKYTTERTINGET
a) Forslag med begrunnelse må være sendt Skytterstyret senest 1. januar samme år som Skyttertinget skal holdes. Styret forbereder og kan samordne innsendte saker når dette anses hensiktsmessig.
b) Rett til å legge fram saker for Skyttertinget har Norges Skytterstyre, samlagsstyrene, det enkelte skytterlag og enkeltmedlemmer i skytterlagene. Forslag fra skytterlagene og/eller enkeltmedlemmer må, for å kunne fremmes, ha flertall på årsmøtet hos vedkommende skytterlag og på samlagets ombudsmøte. Forslag fra et samlagsstyre må også ha flertall på samlagets ombudsmøte for å fremmes for Skyttertinget.
c) Dersom et forslag til Skyttertinget ligger innenfor Skytterstyrets kompetanse, skal det likevel når minst 5 samlag krever det åpnes for behandling på Skyttertinget. Dette forutsetter at forslaget har kommet innen fastsatt frist foran Skyttertinget.
d) Dersom Skytterstyret finner at et forslag er av prinsipiell betydning, kan Skytterstyret på eget initiativ fremme forslag for Skyttertinget selv om det ligger innenfor Skytterstyrets kompetanseområde.
e) Saker som er for sent innsendt kan ikke tas opp til behandling. En sak som er behandlet og avgjort av et Skytterting, kan fremmes igjen på neste Skytterting.
f) Skytterstyrets innstilling med sakenes dokumenter må være sendt representantene senest fire uker før Skyttertinget skal avholdes.
§ 2-8 GJENNOMFØRING AV SKYTTERTINGET
Skyttertinget åpnes og avsluttes med at forsamlingen synger henholdsvis Kongesangen og Nasjonalsangen.
Dirigentene foretar opprop av de stemmeberettigede.
Dirigentene erklærer Skyttertinget forhandlingsdyktig dersom mer enn halvparten av samlagene er lovlig representert. Samlagenes representanter skal normalt være samlagslederne gjennom særskilt valg til Skyttertinget på ombudsmøtet.
Hvis samlaget stiller på Skyttertinget med en annen enn den valgte representant, skal denne foran Skyttertinget eller senest ved oppmøte på Skyttertinget, ha med seg skriftlig fullmakt fra samlaget.
Representanter som av spesielle grunner må forlate salen mens Skyttertinget er satt, må innvilges permisjon. Samlaget har ikke rett til å stille med vararepresentant for den representant som eventuelt innvilges permisjon.
§ 2-9 BEHANDLING AV SAKER PÅ SKYTTERTINGET
a) Alle som vil uttale seg til en sak som er tatt opp til behandling, må forlange ordet hos dirigenten og holde seg til saken.
b) Dersom dirigenten finner det ønskelig å innskrenke debatten, kan hun/han begrense taletiden og sette strek for inntegning av talere. Hvis noen forlanger ordet «Til forretningsorden» og «Replikk» brytes rekkefølgen i talerlisten.
c) Forslag til den sak som behandles skal leveres skriftlig til dirigenten og skal straks refereres. Etter at strek for forslag er satt, kan det ikke framsettes nye forslag til saken.
d) Dersom det under debatten er fremsatt forslag som kan tenkes å medføre vesentlige eller utilsiktede konsekvenser, skal det i nødvendig utstrekning tas pause i forhandlingene. Om nødvendig kan saken flyttes lenger ned på dagsorden.
e) Hvis det kommer forslag om utsettelse, skal det åpnes for debatt om utsettelsesforslaget, før talerlisten avbrytes og forslaget settes under avstemming.
§ 2-10 STEMMEGIVNING ORDINÆRE SAKER UTENOM VALG
a) Når ordskiftet er avsluttet skal alle foreliggende forslag refereres og tas opp til avstemming på den måte dirigenten fastsetter. Skriftlig avstemning skal foretas når en representant med stemmerett krever det. Ved skriftlig avstemning er det kun tillatt å stemme på forslagene som foreligger. Representantene har stemmeplikt, og blank stemme tillates ikke. Om det forekommer blanke stemmer foretas omvalg ved håndsopprekning.
b) Vedtak i Skyttertinget fattes med alminnelig flertall blant de fremmøtte stemmeberettigede. (Eksempelvis hvis Skyttertinget har 56 stemmeberettigede så krever alminnelig flertall 29 stemmer.)
c) Foreligger flere enn to forslag det stemmes over samtidig, og ingen av forslagene får alminnelig flertall, foretas en ny avstemning. I andre valgomgang stemmes det over de to forslag som fikk flest stemmer.
d) Ved stemmelikhet er presidentens stemme avgjørende. Presidenten må da tilkjennegi sin stemme i den skriftlige avstemningen.
e) Endringer i regelverket i Skytterboka kapittel 1, pkt. 1.100-1.600 krever 2/3 flertall av Skyttertingets frammøtte stemmeberettigede.
f) Alle representanter plikter å avgi stemme.
§ 2-11 VALG
1) Melding om kandidater på valg
Skytterkontoret sender senest 1. oktober året før Skyttertinget oppgave til skyttersamlagene over hvilke medlemmer som står på valg i styrer, utvalg og komiteer. Denne melding skal også inntas i Norsk Skyttertidende.
2) Forslagsrett til kandidater. Valgbarhet. Valgkomitéens innstilling
a) Rett til å fremsette forslag på kandidater har skytterlagsmedlemmer, skytterlag og skyttersamlag. Forslag skal sendes til valgkomiteen innen 1. januar det år Skyttertinget avholdes.
b) Valgbare er de som er stemmeberettigede lagsmedlemmer fra og med det år de fyller 15 år (jfr. § 6-2).
c) Valgkomitéen skal oversende sin innstilling til generalsekretæren senest seks uker før Skyttertinget avholdes.
d) Valgkomitéens innstillinger med sakenes dokumenter må være sendt representantene sammen med tingdokumentene.
3) Stemmegivning ved personvalg.
a) Etter at Skyttertinget har begynt, kan valgkomiteens foreslåtte kandidater ikke trekke seg.
b) Alle representanter plikter å avgi stemme. Blank stemme tillates.
c) Valg foregår skriftlig hvis det foreligger flere enn ett forslag. Når det er skriftlige valg, kan bare foreslåtte kandidater føres opp på stemmeseddelen, eller det stemmes blankt.
d) Når et valg foregår mellom to personer og ingen kandidat oppnår alminnelig flertall (mer enn halvparten av de avgitte stemmer), foretas omvalg mellom de to kandidater. Er det ved omvalg stemmelikhet mellom de to kandidater, avgjøres valget ved loddtrekning
e) Når et valg foregår mellom tre eller flere personer, og ingen kandidat oppnår alminnelig flertall i første runde, foretas omvalg mellom alle kandidater. Den kandidat som får flest stemmer i andre valgrunde blir valgt. Er det ved omvalg stemmelikhet mellom to eller flere som har oppnådd flest stemmer, avgjøres valget ved loddtrekning.
4) Funksjonstid
Funksjonstiden for tillitsvalgte, herunder medlemmer av Norges Skytterstyre, tar til umiddelbart etter Skyttertinget, og varer til og med Skyttertinget i det år funksjonstiden utløper. I de tilfeller hvor Skyttertinget avholdes i tilknytning til Landsskytterstevnet, gjøres valgene gjeldende fra og med Landsskytterstevnets avslutning.
§ 2-12 IKRAFTTREDELSE
Såfremt noe annet ikke blir fastsatt av Skyttertinget, trer alle tingvedtak i kraft fra 1. januar året etter at vedtaket er gjort. Dette gjelder ikke valg, jfr.§ 2-11 (4).
§ 2-13 EKSTRAORDINÆRT SKYTTERTING
a) Ekstraordinært Skytterting kan avholdes når Skytterstyret finner det nødvendig, eller når minst 1/3-del av samlagene forlanger det. Krav om ekstraordinært Skytterting skal behandles i samlagsstyret etter forutgående skriftlig innkalling og krever alminnelig flertall i vedkommende samlagsstyret.
b) Når ekstraordinært Skytterting avholdes gjelder følgende fremgangsmåte:
c) Skytterstyret sender skriftlig kunngjøring til samlagene om det eller de forslag som skal behandles. Tilsvarende kunngjøring inntas i relevante media. Kommentarer til saken(-e) må være kommet til Skytterstyret innen 14 dager etter kunngjøring. Deretter utarbeider Skytterstyret innstilling og innkaller til ekstraordinært Skytterting.
1.300 SKYTTERTINGETS VALGKOMITÉ
§ 3-1
Skyttertinget velger en valgkomité på fem medlemmer med personlig varamedlemmer fra hver av de fem landsdelene – Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet.
Blant medlemmene skal det være minst to av hvert kjønn. Ett medlem skal være 26 år eller yngre i valgåret. Denne representanten kan gjenvelges en gang etter 26 år. Skyttertinget velger leder og nestleder. Funksjonstiden for medlemmer og varamedlemmer er to år.
Medlemmer og varamedlemmer av Norges Skytterstyre, eller ansatte i administrasjonen, har ikke anledning til å være medlem eller varamedlem i valgkomitéen.
Et medlem i valgkomitéen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med varamedlem, eventuelt med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. Et varamedlem som kommer i tilsvarende situasjon erstattes med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget.
§ 3-2
Senest en måned etter avsluttet Skytterting avholder den nyvalgte valgkomitéen møte for å velge sekretær for to år, og drøfte praktiske forhold med det kommende arbeidet. Referat fra møtet føres i valgkomitéens protokoll. Leder er ansvarlig for å kalle inn til dette møtet.
§ 3-3
Valgkomitéen skal aktivt arbeide for å finne gode kandidater til sentrale verv. I tillegg skal valgkomitéen vurdere innkomne forslag. Valgkomitéen skal i sin innstilling til Skyttertinget legge til grunn en best mulig sammensetning av kandidatene med tanke på kompetanse, kjønn og alder. Innkomne forslag skal følge innstillingen, og være referert i denne.
Valgkomitéen sender sammen med sin innstilling en skriftlig presentasjon av eventuelle nye kandidater til verv sentralt i organisasjonen. Denne presentasjonen bør si noe om kandidatenes utdanning og yrke, samt deres bakgrunn i DFS.
Hver tingrepresentant kan på Skyttertinget fremme forslag på valg.
1.310 SKYTTERTINGETS KONTROLLKOMITÉ
§ 3-4
Skyttertinget velger en kontrollkomite på 3 medlemmer, og ett varamedlem. Begge kjønn skal være representert blant medlemmene. Skyttertinget velger leder og nestleder. Funksjonstiden for medlemmene og varamedlem er to år.
Et medlem i kontrollkomiteen som i løpet av sin periode blir valgt inn i Norges Skytterstyre eller blir ansatt i administrasjon, erstattes med varamedlem, eventuelt med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget. Varamedlem som kommer i tilsvarende situasjon erstattes med nyvalg ved første anledning på Skyttertinget.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
§ 3-5
Kontrollkomiteen skal ha adgang til samtlige regnskaper og de forskjellige styre- og utvalgsprotokoller, og skal gjøre seg kjent med avgitte rapporter fra den engasjerte revisor. Kontrollkomiteen kan bygge på det arbeid som den engasjerte revisor har utført der den finner det hensiktsmessig.
§ 3-6
Kontrollkomiteen skal påse at DFS regnskapsførsel er pålitelig, og at dets årsregnskap gir et korrekt uttrykk for DFS drift og finansielle stilling.
§ 3-7
Kontrollkomiteen skal påse at DFS sine midler er anvendt i henhold til lover, vedtak, bevilgninger og økonomiske rammer. Videre skal det kontrolleres at de foretatte økonomiske disposisjoner er i samsvar med gjeldende lover og beslutninger fattet av Skyttertinget.
Kontrollkomiteen skal også påse at vedtak gjort på Skyttertinget blir fulgt opp av Norges Skytterstyre og administrasjonen.
§ 3-8
Kontrollkomiteen skal avholde et nødvendig antall møter og føre protokoll fra møtene. Protokollen sendes Norges Skytterstyre og DFS sin engasjerte revisor.
§ 3-9
Kontrollkomiteen skal på vegne av Skyttertinget godkjenne årsregnskapene etter regnskapslovens bestemmelser.
§ 3-10
Kontrollkomiteen skal avgi beretning til Skyttertinget om sin gjennomgang av hvert enkelt årsregnskap, samt styrets oppfølging av Skyttertingets vedtak.
1.400 NORGES SKYTTERSTYRE
Skyttertinget kan supplere/endre disse bestemmelsene, når det ikke strider mot grunnreglene.
§ 4-1
Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer, hvorav sju velges av Skyttertinget. Skyttertinget velger en president, samt et medlem med personlig varamedlem fra hver av de fem landsdeler – Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Ett av medlemmene fra de fem landsdeler velges som visepresident. Lederen i Det frivillige Skytter-vesens rekrutteringsutvalg er medlem av styret. Av de sju skyttertingsvalgte medlemmer skal det velges minst tre av hvert kjønn.
Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvarsdepartementet.
§ 4-2
Lederen innkaller til styrets møter. Styret er ved-taksført når minst fem medlemmer møter. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.
Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Er et vedtak ikke enstemmig, kan hvert styremedlem kreve tilført protokollen hvorledes det har stemt. Lederen, eller den/de styret gir fullmakt, representerer og tegner Det frivillige Skyttervesen.
§ 4-3
Styret er:
a) Ansvarlig for Det frivillige Skyttervesens administrative virksomhet som utøves av Skytterkontoret under ledelse av en generalsekretær.
Styret skal:
b) Lede organisasjonen i overensstemmelse med grunnreglene og gjennomføre de vedtak som fattes av Skyttertinget. Videre gjøre nødvendige vedtak innenfor Styrets kompetanseområder til det beste for skyttersaken.
c) Representere Det frivillige Skyttervesen utad.
d) Ansette generalsekretær og de øvrige medarbeidere ved Skytterkontoret, fastsette deres lønn og utarbeide stillingsinstrukser for dem.
e) Fordele statsbidraget etter de vedtatte regler og retningslinjer.
f) Sørge for at årsmelding om organisasjonens virksomhet og reviderte regnskaper og budsjetter utarbeides og legges fram som bestemt.
g) Til fastsatte frister innkalle til ordinært Skytterting, og eventuelt ekstraordinært ting. Framlegge for Skyttertinget de bestemte års-meldinger, regnskaper og budsjetter, samt forberede og legge fram andre saker i henhold til forretningsordenen.
h) Ordne de fastsatte ordinære skytestevner for hele landet eller for flere samlag, samt føre tilsyn med skytterlagenes og samlagenes øvinger og skytestevner.
i) Delta i ombudsmøter og andre fellesmøter, dog uten stemmerett, og når det anses nødvendig kreve fremlagt forhandlings- og regnskapsprotokoller.
j) Behandle tvister som gjelder brudd på konkurransereglementet, jf. grunnreglene § 1-16 samt straffe- og dopingsaker i samsvar med reglene i kap. 15.300.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
1.500 STANDARDLOVER FOR SKYTTERSAMLAGENE
Lov for skyttersamlagene, med hjemmel i grunnreglene. Skyttertinget kan foreta endringer, så langt det ikke strider mot grunnreglene.
§ 5-1
Et skyttersamlag har som formål å være et organisatorisk og koordinerende ledd mellom den sentrale ledelse i Det frivillige Skyttervesen og skytterlagene.
Skyttersamlagene skal arbeide for å påse at skytterlagenes aktiviteter drives i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk i Det frivillige Skyttervesen.
Skyttersamlagene skal i hele sin virksomhet følge de regler og bestemmelser som er vedtatt av Det frivillige Skyttervesen.
§ 5-2
Skyttersamlaget er underlagt Norges Skytterstyre og Skyttertinget, og er et felles organ for skytterlagene innen et nærmere fastsatt geografisk område.
Endringer av skyttersamlagenes grenser fastsettes normalt av Norges Skytterstyre, mens Skyttertinget skal vedta endringer som medfører en annen sammensetning av Skyttertinget gjennom sammenslåing eller oppdeling av samlag. Et skyttersamlags navn skal ha Skyttertingets godkjennelse.
Som medlemslag i et skyttersamlag opptas skytterlag som fyller betingelsene som skytterlag i Det frivillige Skyttervesen.
§ 5-3
1. Myndighet og sammensetning
• Ombudsmøtet er skyttersamlagets høyeste myndighet.
• Ordinært ombudsmøte avholdes en gang årlig, normalt i november/desember.
• Ombudsmøtet består av valgte ombud fra skytterlagene i samlaget og samlagets styre.
2. Innkalling og gjennomføring
Skyttersamlagets styre innkaller til ordinært ombudsmøte med minst åtte ukers varsel. Saker fra skytterlagene som ønskes behandlet på ombudsmøtet må være samlagsstyret i hende senest fire uker før møtet.
Formell innkalling sendes skytterlagene med minst to ukers varsel. Med innkallingen skal følge fullstendig saksliste og øvrige saksdokumenter. Ombudsmøtet ledes av styrets leder, eller en på forhånd valgt møte-leder.
Vedtak fattes med alminnelig flertall, når ikke annet er fastsatt. Styrets medlemmer kan ikke delta i avstemming over årsmelding og regnskap, og heller ikke i valg av styremedlemmer dersom de ikke samtidig er ombud for et skytterlag.
Valgbare og pliktige til å motta valg til tillitsverv i samlaget er alle stemmeberettigede lagsmedlemmer, jf. § 6-2.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
Funksjonstiden for tillitsvalgte tar til umiddelbart etter ombudsmøtet, og varer til og med neste ombudsmøte. Lederen som har fungert fram til ombudsmøtet har ansvar for å sende samlagets årsmelding til Skytterkontoret.
3. Ombudsmøtets oppgaver
Ombudsmøtet skal behandle:
a) Årsmelding og regnskap
b) Budsjett
c) Andre saker i henhold til saklista
d) Valg av:
o Medlemmer av styret for to år og varamedlemmer for ett år
o Leder og nestleder blant styrets medlemmer for ett år
o Ungdomsutvalg i henhold til instrukser for ungdomsarbeidet i DFS
o Feltutvalg i henhold til instrukser for samlagets feltutvalg
o Utdanningskontakt
o IT-kontakt
o Representant og vararepresentant til Skyttertinget
o Revisorer
o Valgkomite og varamedlemmer
o Representanter til andre tillitsverv og utvalg som bestemt
Det skal føres protokoll over ombudsmøtets forhandlinger. Denne underskrives av lederen og to ombud valgt av ombudsmøtet. Utskrift av protokoll sendes skytterlagene.
§ 5-4
For behandling av spesielle saker kan det innkalles til og avholdes ekstraordinært ombudsmøte når samlagsstyret finner det nødvendig, eller når minst halvparten av skytterlagene i samlaget krever det. Innkalling skjer med minst to ukers varsel. I ekstraordinært ombudsmøte kan bare behandles de saker som er tatt inn i sakslista ved innkallingen.
§ 5-5
Skyttersamlaget ledes av et styre på minst fem medlemmer. Tre varamedlemmer velges i prioritert rekkefølge. Lederen i ungdomsutvalget er i tillegg medlem av samlagsstyret.
Funksjonstiden for styremedlemmer, unntatt lederen i ungdomsutvalget, er to år.
For varamedlemmer er funksjonstiden et år.
Lederen innkaller til styremøter når han finner det nødvendig, eller når minst to av de øvrige styre-medlemmer krever det. Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.
a) Samlagsstyret skal utnevne en til tre samlags-instruktører, slik at det til enhver tid er utnevnt minst en. Utnevnte instruktører skal ha godkjent instruktørutdanning.
b) Samlagets utdanningsvirksomhet skal koordineres av en valgt utdanningskontakt. Utdanningskontakten skal være fast medlem av samlagsstyret.
c) Samlagsstyret skal utnevne en skytebanekontakt. Skytebanekontakten skal være et bindeledd og en koordinator i anleggsspørsmål. Funksjonstiden er fire år.
d) Ombudsmøtet skal velge en feltkontakt for to år. Feltkontakten skal være fast medlem av samlagsstyret.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
§ 5-6
a) Styret skal lede skyttersamlaget i samsvar med grunnreglene og det øvrige regelverk, og de vedtak som fattes av overordnede organisasjons-ledd og av ombudsmøtet.
b) Styret skal sørge for en forsvarlig og riktig regn-skapsførsel. Revidert regnskap og årsmelding avgis til det ordinære ombudsmøte.
c) Styret skal til fastsatt tid innkalle til ordinært ombudsmøte, og eventuelt ekstra ordinært møte.
d) Styret skal ta seg av saker av felles art og interesse for samlagets skytterlag. Dette er blant annet:
- Skytebanesaker
- Ungdoms- og rekrutteringstiltak
- Ordne med fastsatte ordinære skytestevner for hele samlaget
- Sørge for opplæringstiltak for tillitsvalgte
- Sørge for informasjon, internt og eksternt
- Delta i koordinering og gjennomføring av felles arrangementer innen landsdelskretsen
e) Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Denne underskrives av leder og sekretær og sendes skytterlagene.
Styret kan:
f) Ved de valgte revisorer, minst en gang årlig foreta kasseettersyn hos samlagskassereren. Resultatet føres inn i samlagets revisjonsprotokoll, og avskrift kan sendes Skytterkontoret.
g) Føre tilsyn med skytterlagenes øvinger, og har møte- og talerett i lagenes årsmøter, men ikke stemmerett.
§ 5-7
Skyttersamlaget skal rapportere til Skytterkontoret, og plikter til fastsatt tid å sende:
1. Årsrapport, med fortegnelse over skytterlagene og antallet skyttere i samlaget innen 15. desember i rapporteringsåret.
2. Regnskap inkludert ammunisjonsregnskap.
3. Ammunisjonsprotokoll for ammunisjonssalg og -utlevering for privat oppbevaring.
4. Andre rapporter slik Skytterstyret og Skyttertinget bestemmer.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
1.600 STANDARDLOVER FOR SKYTTERLAG
Denne standardlov gjelder for alle tilsluttede skytterlag og er sammen med øvrige regler vedtatt av Skyttertinget bindende for skytterlagene straks de er vedtatt (dog slik at endringer i grunnreglene krever godkjennelse fra Forsvarsdepartementet hhv. Stortinget). Skytterlagets årsmøte kan vedta lokale suppleringer, men uten at standardlovens bestemmelser fravikes. Eventuelle motstridende lokale bestemmelser er å anse som ugyldige.
Skyttertinget kan supplere eller endre disse forutsetninger og denne standardlov innenfor rammen av grunnreglene.
Ved opptak i Det frivillige Skyttervesen må laget oppfylle disse betingelser:
• Dokumentere å ha minst ti medlemmer
• Vedta navn og tilslutning til denne standardlov med eventuelle suppleringer
• Opptak og navnevalg behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre
Gjenopptakelse eller sammenslåing av skytterlag, samt navneendring, må behandles av vedkommende skyttersamlag og godkjennes av Norges Skytterstyre.
Kommentar:
Som øverste organisasjonsledd i DFS har Skyttertinget vedtatt en standardlov for skytterlag. Disse standardlover inneholder minimum av hva alle lag må ha i sine lover/vedtekter. Med at et skytterlag kan vedta lokale suppleringer menes eksempelvis opprettelse av andre utvalg-/komiteer som ikke er beskrevet i standardloven.
§ 6-1
Lagets navn er .................................................
Lagets formål er som fastlagt i grunnregler for Det frivillige Skyttervesen. Innenfor denne ramme søkes utviklet et positivt og aktivt miljø der unge og eldre opplever et meningsfylt medlemskap.
Som skytterlagets lov gjelder denne lov med de endringer som til enhver tid er vedtatt av Skyttertinget samt med de tillegg som skytterlagets årsmøte har vedtatt innenfor rammen av denne lov. Skytterlaget er bundet av Det frivillige Skyttervesens grunnregler samt øvrige bestemmelser vedtatt av Skyttertinget eller Norges Skytterstyre innenfor rammen av disse grunnregler.
Kommentar
Det vises til Grunnreglene § 1–2. Skytterlagene kan ikke vedta at de skal tjene andre formål enn de som kan sies å være egnet til å fremme det DFS står for. De som ønsker å prioritere andre aktiviteter enn skytterlagsvirksomhet må gjøre dette i andre klubber eller lag
§ 6-2
Alle som fyller vilkårene i § 1-4 kan bli medlemmer av skytterlaget. Skytterlagets styre avgjør medlemsopptak og kan bestemme at nye medlemmer før opptak må underskrive på det søknadsformular som Det frivillige Skyttervesen til enhver tid fastsetter.
For å oppnå forslags- og stemmerett på lagets årsmøte må et medlem ha fylt 15 år, ha vært medlem i minst to måneder og ha betalt forfalt medlemskontingent.
På ekstraordinært årsmøte har de medlemmer stemmerett som ville hatt stemmerett på siste ordinære årsmøte samt de som etter dette tidspunkt har vært medlemmer i minst to måneder.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
Medlem må rette seg etter denne lov og de lover og bestemmelser som gjelder for Det frivillige Skyttervesen.
Lagets styre kan utnevne æresmedlemmer. Disse betaler ikke kontingent, men har samme rettigheter som ordinære medlemmer.
Kommentar
Så lenge man er norsk statsborger, støtter landets forsvar og "respekterer gjeldende lover og bestemmelser", har man i utgangspunktet krav på medlemskap. Som hovedregel bør medlemskap knyttes til det skytterlag som er nærmest hjemstedet.
En praksis med søknadsskjema for nye medlemmer kan være begrunnet i ønsket om å understreke for nye medlemmer at de plikter å være lojale både mot forsvaret og mot skytterlaget og DFS. Innfører man først en praksis med søknadsskjema, må denne gjelde alle nye medlemmer.
Skytterlagets styre plikter å behandle alle medlemssøknader fortløpende.
Det presiseres at kontingenten ikke behøver å være betalt to måneder før årsmøtet for de som allerede har vært medlemmer i to måneder.
§ 6-3
1. Skytterlagets styre kan ilegge medlem av skytterlaget alminnelige disiplinærforføyninger for følgende handlinger:
a) Brudd på gjeldende bestemmelser i Det frivillige Skyttervesens regelverk
b) Manglende etterlevelse av pålegg fra styre eller årsmøte
c) Brudd på alminnelig god oppførsel.
Følgende disiplinærforføyninger kan benyttes, uten at det regnes som straff:
a) Irettesettelse
b) Tap av rett til deltakelse på organisert trening og interne konkurranser i skytterlaget i inntil tre måneder.
Alminnelige disiplinærforføyninger må ikke tildeles uten at saken er undergitt en forsvarlig saksbehandling, hensett til forseelsens art og alvorlighet, graden av skyld og reaksjonens strenghet.
Den aktuelle reaksjonen skal meddeles skriftlig.
2. Straffereaksjoner for øvrige brudd på Skytterboka kap. 15.100 ilegges av samlagsstyret supplert med skytterlagets leder, eventuelt nestleder dersom leder har gyldig forfall. Avgjørelse treffes med alminnelig flertall.
Før det treffes avgjørelse om straff eventuelt skal ilegges, skal den det gjelder varsles i god tid og gis anledning til å fremkomme med sitt syn skriftlig, eventuelt muntlig dersom vedkommende ønsker det eller dersom samlagsstyret eller skytterlagets styreleder finner dette nødvendig for at saken skal bli tilstrekkelig opplyst.
Et styremedlem i skytterlaget eller representant for samlagsstyret er inhabil til å delta i avgjørelsen dersom vedkommende har inngitt anmeldelse, har på forhånd offentlig gitt utrykk for sin oppfatning av saken, eller det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende upartiskhet.
Dersom den anmeldte melder seg ut av sitt skytterlag/DFS, hindrer ikke dette at saken ferdigbehandles.
Alle avgjørelser om å ilegge eller ikke legge straff etter dette alternativ skal sendes Skytterkontoret
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
Kommentar
Det forekommer at medlemmer av skytterlag oppfører seg på en måte som andre opplever som uakseptabel. Dersom slik oppførsel skjer på skytebanen eller i forbindelse med arrangementer for øvrig, kan dette etter omstendighetene gi grunnlag for reaksjon fra skytterlagets styre Det samme gjelder medlemmer som ikke retter seg etter DFS-regelverk eller etter vedtak i Skytterlagets organer. Enkeltepisoder bør håndteres ved at noen i styret snakker vedkommende til rette. Gjentatte episoder eller mer alvorlige tilfeller av sjikane bør føre til at skytterlagets styre gir en irettesettelse eller eventuelt tap av retten til å delta på trening eller konkurranser for en periode. Slike reaksjoner regnes altså ikke som straff og kan ikke ankes videre.
Mer alvorlige forhold, som f.eks. seksuell trakassering, vold eller økonomiske misligheter gir grunnlag for straffereaksjoner i form av tap av retten til å ha tillitsverv, utelatelse fra konkurranser eller i verste fall eksklusjon. Slike avgjørelser er det samlagsstyret sammen med skytterlagets leder som må ta. Skytterlagets årsmøte har altså ikke lenger myndighet til f.eks. å ekskludere medlemmer.
Det er svært viktig at skytterlagets styre, eller samlagstyre i de alvorlige sakene, ikke forhåndsdømmer i saken, men sørger for å la gjerningspersonen får anledning til å komme med sin versjon før saken tas opp til avgjørelse. Det er nødvendig å sørge for best mulig dokumentasjon, f.eks. ved at det skrives referat fra telefonsamtaler og møter i sakens anledning.
Grunnen til at avgjørelser om straff skal sendes skytterkontoret er at Skytterstyret må ha mulighet til å anke avgjørelser i de alvorlige sakene til Appellutvalget dersom den ilagte reaksjonen anses å være for mild, jfr. Kap. 15.300 § 3.
§ 6-4
Årskontingent fastsettes av årsmøtet.
Kontingenten betales etter opptak i laget og siden hvert år innen den frist skytterlaget fastsetter.
Medlem som skylder kontingent for to år blir strøket av medlemslisten.
Kommentar
Selv om det står at man skal betale kontingent etter opptak i laget, hindrer det ikke at man betaler kontingent på forhånd, før styret har avgjort en medlemssøknad. I de aller fleste tilfellene vil en person som søker medlemskap i et skytterlag bli tatt opp som medlem siden medlemskap er åpent for praktisk talt alle norske borgere.
Bestemmelsene siste ledd innebærer at den som ikke har betalt kontingent på to år betraktes å ha meldt seg ut av laget. Den som ønsker å bli medlem på nytt, må følge de prosedyrer som gjelder for dette i henhold til lagets vedtekter.
§ 6-5
Medlem som ønsker å gå ut av laget for å melde seg inn i et annet skytterlag, skal sende skriftlig melding om dette til styret og oppgi navnet på det nye laget.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
§ 6-6
Årsmøtet er lagets høyeste myndighet og holdes innen utgangen av november.
Skytterlagets styre innkaller til ordinært årsmøte med minst tre ukers varsel. Innkallingen skal nevne tid og sted for årsmøtet samt de saker som styret på dette tidspunkt har satt på dagsorden. Innkalling skal skje ved kunngjøring på lagets hjemmeside og/eller på informasjonskanaler direkte til lagets medlemmer. Innkallingen sendes samtidig til samlaget.
Saker fra medlemmene som ønskes behandlet på årsmøtet må være skytterlagets styre i hende senest to uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest én uke før årsmøtet.
Årsmøtet er vedtaksført når det er lovlig innkalt forutsatt det møter et antall stemmeberettigede medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer iht. skytterlagets vedtekter. Dersom årsmøtet ikke er vedtaksført, kan det innkalles til årsmøte på nytt uten krav til minimumsdeltakelse. Årsmøtet ledes av lederen eller valgt ordstyrer. Forhandlingene skal protokollføres.
Det foretas kontroll og opptelling av de forslags- og stemmeberettigede, jfr. Grunnreglenes § 1-4 og denne lovs § 6-2.
Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall med unntak av saker etter § 6-3, ved lovvedtak, sammenslåing, deling eller nedleggelse. I slike saker kreves tilslutning fra 2/3 av de frammøtte stemmeberettigede.
Det skal foregå skriftlig avstemming når dette forlanges.
På årsmøtet skal det foreligge sakliste med følgende saker til behandling:
a) Styrets årsberetninger
b) Reviderte regnskaper
c) Budsjett for kommende driftsår
d) Fastsettelse av årskontingent
e) Valg, herunder ombud. De nye tillitsvalgtes funksjonstid tar til umiddelbart etter årsmøtet, og varer til og med neste årsmøte
f) Innkomne saker
Kommentar
Reglene om årsmøte er viktige. Gyldigheten av vedtak på årsmøtet vil kunne avhenge av at disse regler er fulgt. Bestemmelsen om at årsmøtet skal holdes innen utgangen av november er likevel bare en ordensforskrift, og avholdelse av årsmøtet senere enn dette får ingen betydning for gyldigheten av årsmøtets vedtak.
Selv om bestemmelsen definerer hvilke saker som skal behandles av årsmøtet, hindrer ikke det at årsmøtet (med 2/3 flertall), delegerer oppgavene med fastsettelse av f.eks. kontingent og budsjett til styret. Valg og regnskap er det bare årsmøtet som kan behandle. Det presiseres at stemmer på årsmøtet kun avgis av fremmøtte medlemmer. Det er altså ikke anledning til å stemme på vegne av andre i henhold til fullmakt.
§ 6-7
Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når minst 1/3 av lagets medlemmer med forslags- og stemmerett i lagets årsmøte forlanger det.
Ekstraordinært årsmøte sammenkalles med minst 2 ukers varsel og kan bare behandle de saker som er tatt inn i sakslista ved innkalling. For øvrig gjelder reglene i § 6-6 tilsvarende.
Kommentar
Dersom det kreves ekstraordinært årsmøte, plikter styret å foreta innkalling innen rimelig tid. For øvrig minner vi om at også Norges Skytterstyre kan innkalle til ekstraordinært årsmøte dersom særlige grunner foreligger, jfr. grunnreglene § 1–14.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
§ 6-8
Styret består av minimum tre medlemmer. I tillegg velges minimum to varamedlemmer.
Alle styrets medlemmer og varamedlemmer må være villige til å arbeide for Det frivillige Skyttervesens formål og regelverk, jfr. § 1-1. Alle medlemmer med forslags- og stemmerett er pliktige til å motta valg. For at man skal kunne velges som styremedlem eller varamedlem, må man ha betalt kontingent.
Hvis styret er sammensatt av fem eller flere medlemmer kan maksimum to være under 18 år, ellers maksimum en.
Styremedlemmer og varamedlemmer har to års funksjonstid. Blant styrets medlemmer velger årsmøtet leder og kasserer med ett års funksjonstid. For å oppnå kontinuitet i styret, deles styret i to grupper som velges hvert annet år.
Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger.
Styret er bare beslutningsdyktig dersom minst halvparten av de møtende styre/varamedlemmer er fylt 18 år.
Kommentar
Bestemmelsen inneholder regler som skal sikre kontinuitet i styret. Man velges for to år ad gangen. Dette hindrer ikke at årsmøtet, eventuelt et ekstraordinært årsmøte, kan erstatte styremedlemmer og andre tillitsvalgte som ikke er på valg. Et styremedlem må ha årsmøtets kontinuerlige tillit, og kan ikke kreve å bli sittende mot årsmøtets vilje. Et styremedlem må være medlem av skytterlaget.
§ 6-9
Lagets administrative ledelse er lagt til styret, som også har avgjørende myndighet i alle spørsmål som ikke er lagt til årsmøtet.
Spesielt har styret ansvar for:
• Håndtering av lagsvåpen.
• Skytebaner og anlegg i samsvar med lover og bestemmelser.
• Utarbeide årsplaner, fastsette terminliste og gjennomføre øvings- og konkurranseskyting.
• Oppnevne og godkjenne instruktører i laget.
• Gjennomføre instruksjonsskyting for alle som ønsker det, spesielt for ungdom fra og med det året de fyller 14 år til og med utskrivningsåret.
• Utarbeide årsmeldinger, regnskapsoversikter og rapporter og videresende disse i rett tid.
Kommentar
Denne bestemmelse fremhever en del av styrets oppgaver som må tas spesielt alvorlig.
Det understrekes at det er styrets ansvar å ivareta sikkerhetsforskriftenes § 4, som lyder:
Baneeieren plikter til enhver tid å holde skytebanen i forsvarlig stand og skal minst to ganger i året foreta inspeksjon av banen. Anmerkning om kontrollen skal føres inn i egen protokoll som er godkjent av politiet.
For øvrig bør alle saker av stor viktighet så langt mulig avgjøres enten av det ordinære årsmøtet, eller så bør styret vurdere å innkalle til et ekstraordinært årsmøte dersom situasjonen tilsier det.
Det påpekes at årsmeldinger fra skytterlagene sendes til samlagene senest 1. november.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
§ 6-10
Skytterlaget skal ha et ungdomsutvalg. Ungdomsutvalget og andre faste utvalg velges av årsmøtet. Blant ungdomsutvalgets medlemmer velges leder for ett år. Lederen i ungdomsutvalget inngår som fast medlem i lagets styre.
Funksjonstiden for utvalg er ett år.
Styret kan oppnevne utvalg og komitéer til å løse spesielle oppgaver. For å være valgbar til faste utvalg må man være medlem og ha betalt kontingent.
Kommentar
Det er obligatorisk for alle skytterlag å ha et ungdomsutvalg. Dette understreker betydningen av å arbeide målrettet med rekruttering som en av de viktigste oppgavene. Nærmere regler om ungdomsutvalg er gitt i skytterboka punkt 17.140. Det anses også som en prioritert oppgave å ha feltutvalg, evt. feltkontakt, jfr. Skytterboka punkt 18.130 hvor det er utarbeidet instruks. For øvrig er det opp til skytterlagene om de ønsker å vedtektsfeste at de skal ha flere utvalg til å ta seg av andre arbeidsoppgaver, som for eksempel hus- og banestyre mv.
§ 6-11
Ombud velges av skytterlaget med basis i antall medlemmer slik:
Skytterlag med inntil 50 medlemmer velger to ombud, 51-100 velger fire, 101-250 velger fem, 251-500 velger seks, 501 og flere velger sju.
Kommentar
Ombud skal velges av årsmøtet, jfr. § 6–6, bokstav e.
§ 6-12
Årsmøtet velger to revisorer med ett års funksjonstid. Revisjonsberetning skal følge regnskapene og legges fram for årsmøtet.
§ 6-13
Årsmøtet velger valgkomite med leder og minst ett medlem samt minst ett varamedlem.
§ 6-14
Forslag om nedlegging, oppløsning eller sammenslåing av skytterlag behandles som årsmøtesak og må vedtas med 2/3 flertall av de frammøtte medlemmer.
Ved nedlegging gjelder Grunnreglene § 1-11, siste ledd.
1.700 SUPPLERENDE BESTEMMELSER
1.710 STIFTING AV SKYTTERLAG
Skyteinteresserte som ønsker å starte et nytt skytterlag, bør i første omgang henvende seg til vedkommende skyttersamlag og få dets syn på spørsmålet. Videre bør en kontakte alle på stedet som før har vært med i skytterlag, og det bør undersøkes om det tidligere har vært skytterlag der. For at et skytterlag kan være selvstendig lag, må minst ti skyttere skyte og få bokført minst 30 skudd hver i året.
Spørsmålet om det er hensiktsmessig med skytterlag på stedet bør vurderes nøye. Det kan jo f.eks. være skytterlag i rimelig nærhet. De som ønsker å være med i det nye laget bør skrive seg på en liste, og når tilstrekkelig mange har meldt seg, innkalles det til møte. Sakslista for møtet bør ha følgende punkter:
1) Valg av ordstyrer,
2) Skytterlagets navn,
3) Lover for laget,
4) Valg.
Umiddelbart etter møtet sender lagsstyret brev til samlaget med melding om de vedtak som er gjort, og ber om å bli opptatt i organisasjonen. Samlaget gir sin uttalelse og ekspederer saken videre til Norges Skytterstyre.
1.720 SAMMENSLÅING AV SKYTTERLAG
I tilfelle lagene (jfr. § 6-13) beslutter å søke sammenslåing, må det innkalles til et fellesmøte hvor en representant fra samlagsstyret bør være til stede. Oppgaver over lagenes aktiva og passiva må legges fram. I tilfelle sammenslåing blir besluttet, må lagene søke Skytterstyret om godkjenning. Søknaden må være godt begrunnet, sendes gjennom vedkommende skyttersamlag, som gir sin uttalelse om planen.
1.730 MEDLEMSKAP OG OVERGANG FRA ET SKYTTERLAG TIL ET ANNET
1. Enhver skytter som står i organisasjonen, skal ha sitt hjemme-skytterlag. Ved nyinnmelding skal vedkommende lags styre spørre om skytteren skal stå som aktivt medlem i laget for dette år. Gir vedkommende urette opplysninger som kan føre til at det blir utbetalt statstilskudd for skytteren til flere lag, blir denne å sette utenfor organisasjonen i to år. Slik avgjørelse blir å innta i årsmeldingen. Et skytterlagsstyre har rett til å nekte en skytter å delta i lagets premieskytinger hvis laget ikke er vedkommende sitt hjemme-skytterlag.
2. En skytter kan kun flytte over til et annet hjemme-skytterlag en gang i kalenderåret, og da kun hvis vedkommende kan framlegge bekreftelse fra det lag man ønsker å gå ut av, at en har ordnet sine forpliktelser overfor laget, og at utmeldingen er godtatt og at det frafaller krav om statsbidrag for året. En skytter som bytter hjemme-skytterlag kan kun delta i ett landsdelskretsstevne, samlagsstevne, organisasjonsmedaljeskytingen og Dugleiksmerkeskytingen samme kalenderår.
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
1.740 ADGANG TIL Å REPRESENTERE TO LAG
Skyttere som er under utdanning, herunder skyttere som avtjener førstegangstjeneste, kan representere to skytterlag årlig gjennom et aktivt medlemskap på hjemstedet og et studentmedlemskap på studiestedet. Disse skytterne kan kun delta i ett landsdelskretsstevne og samlagsstevne årlig for hver skytedisiplin, samt én årlig deltakelse i organisasjonsmedaljeskyting og skyting om dugleiksmerke.
En skytter kan, når begge lag er enige, gis adgang til å representere et annet lag i skifeltskyting og skogsløp med skyting enn sitt hjemmeskytterlag. Ordningen er begrenset til samlaget og godkjennes av dette.
1.750 STYRKEDISPONERT PERSONELL OG FAST ANSATTE I FORSVARET
SIN RETT TIL Å SKYTE STEVNER I DFS
1. Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret har rett til å representere sin militære avdeling ved alle stevner i DFS med unntak av interne lagskytinger. Det stilles ikke krav om medlemskap i et registrert skytterlag (jfr. §1-13), men skytteren må ha en egen skytter-id. Militære avdelinger som har skyttere som ønsker å representere avdelinger på stevner i DFS, må oppnevne en kontakt-person overfor det samlaget avdelingen ligger i.
2. Styrkedisponert personell og fast ansatte som skyter for en militær avdeling, kan bytte representasjonslag/avdeling en gang pr. år. (tilsvarende som for skyttere som representerer ordinære skytterlag, jfr. 1.730).
3. All rapportering fra stevner for skyttere som har deltatt for militære avdelinger sendes samlaget avdelingen ligger i. Opplysninger om dette kan fås på Skytterkontoret.
4. Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret kan delta i samlagsstevner i det samlaget vedkommende sin militære avdeling er plassert. Tilsvarende gjelder for deltakelse i landsdelskretsstevner.
5. Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret kan delta i skytingen om Den Norske skyttermedalje og i det samlag vedkommende sin militære avdeling er plassert.
6. Militære avdelinger kan stille lag ved lagskytinger på lik linje med registrerte skytterlag (cupskytinger, lagskytinger etc.)
7. Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret kan delta på lag i samlagskytinger for det samlag der den militære avdeling skytteren representerer er plassert.
8. Innbydelse til Landsskytterstevnet kunngjøres gjennom Heimevernsbladet og Forsvarets forum. Innbydelse til landsdelskretsstevner og andre stevner sendes samlagene som sørger for at oppnevnte kontaktpersoner fra militære avdelinger innen samlagets grenser får disse.
1.760 UTENLANDSKE SKYTTERES RETT TIL DELTAGELSE I
KONKURRANSER I DFS
Medlemmer av skytterlag tilsluttet DGI Skydning (Danmark) og Svenska Skyttesportförbundet, kan representere sitt skytterlag i åpne stevner i DFS. Skytter-id fås ved henvendelse til Skytterkontoret.
1.770 EMBLEMER FOR LAG OG SAMLAG, UTFORMING
1. Det frivillige Skyttervesens merke, organisasjonsmerket, kan brukes i emblemer for lag og samlag tilsluttet nevnte organisasjon. Forutsetningen for nevnte bruk er at organisasjonsmerket fram-kommer rent og uberørt av den øvrige illustrasjon i emblemet.
2. Lagsnavnet/samlagsnavnet må være riktig. Likeledes stiftelsesåret. Dette innebærer at begge deler må kunne dokumenteres. Den korrekte stavemåten er den som er godkjent av Skytterstyret da laget ble opptatt i DFS.
3. I tvilstilfelle kan Skytterkontoret konsulteres.
1.780 MANGLENDE ÅRSRAPPORT FRA SKYTTERLAG
Årsrapport anses å mangle når den ikke er levert når samlagets årsrapport leveres, og etter ytterligere en skriftlig purring fra Skytterkontoret.
Følgende retningslinjer ble vedtatt av Norges Skytterstyre i 2016 som tiltak ovenfor skytterlag som ikke leverer årsrapport:
1. Årsrapport mangler for ett enkelt år.
Tiltak:
Lagets medlemmer kan ikke delta i konkurranser i DFS. Alle bidrag fra DFS sentralt bortfaller. Laget kan ikke arrangere skyteprøve for storviltjegere.
Laget tilskrives rekommandert om tiltakene, med kopi til samlaget. Tiltakene fjernes dersom laget igjen leverer årsrapport påfølgende år.
2. Årsrapport mangler for to år.
Tiltak:
Administrasjonen i DFS foretar i samarbeid med samlaget undersøkelser om situasjonen i laget, herunder om det er avholdt årsmøter. Dersom det er grunn til å tro at laget har livets rett vurderer Norges Skytterstyre om det er nødvendig å innkalle til ekstraordinært årsmøte, jfr. grunnreglene § 1-14 med kommentarer. Alternativt vurderes overtagelse av administrasjonen av laget og om nødvendig avvikling, eventuelt sammenslåing med andre lag.
1.781 MANGLENDE SIKKERHETSKONTROLL
Dersom det av årsrapporten fremgår at et skytterlag ikke har gjennomført årlig sikkerhetskontroll av sine baner, og/eller ikke har registrert kontrollen i skytebaneregisteret, skal årsrapporten returneres med melding om at forholdet må rettes opp.
1.785 DIVERSE BESTEMMELSER
1. Skytterlag som ikke avholder årsmøte, har ikke lovlig valgt leder eller kasserer. Dessuten vil det mangle ett eller flere lovlig valgte medlemmer av styret som ellers skulle være på valg på det årsmøte som ikke er avholdt. Hvem som i et slikt tilfelle er ansvarlig for lagets virksomhet blir da et forhold som må avklares. Alternativet er at virksomheten må stoppes.
Tiltak:
Samlaget må snarest gjøre sittende styre oppmerksom på alvoret i situasjonen og eventuelt innkalle til (ekstraordinært) årsmøte i samråd med Norges Skytterstyre.
2. Skytterlag følger ikke vedtak fra samlagets ombudsmøte.
Det er flere kjente tilfeller hvor lag ikke følger lovlige vedtak fra samlagets ombudsmøte. Dette kan f.eks. være vedtak om felles finansiering av premier, medaljer eller andre anskaffelser mm.
Tiltak:
Laget gis skriftlig melding om samlagets syn på lagets manglende oppfølging av lovlig fattede vedtak. Saker av denne art søkes løst i minnelighet. Ved gjentakelser, eller der hvor løsning ikke finnes på annen måte, underrettes Norges Skytterstyre.
1.790 KRAV OM OBLIGATORISK POLITIATTEST
Det er krav om obligatorisk politiattest i DFS. Kravet gjelder for ungdomsutvalgene, trenere og instruktører som utfører oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold ovenfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming.
1.795 PERSONVERN
I likhet med andre organisasjoner er DFS med tilsluttede samlag og skytterlag forpliktet til å behandle personopplysninger fra sine medlemmer og brukere på en forsvarlig måte.
På DFS sine nettsider finnes blant annet:
• Veiledning til skytterlag og samlag om krav til håndtering av personopplysninger.
• Mal for personvernerklæring for skytterlag og samlag.
• Mal for samtykkeerklæring for publisering av bilder og film av personer under 18 år.
Les mer på: http://personvern.dfs.no
Skytterboka - kapittel 1: Lover for DFS med supplerende bestemmelser
1.800 HABILITET
Et medlem av Norges Skytterstyre, Teknisk-sportslig Utvalg (TSU), DFS Rekrutteringsutvalg (DFSR), et samlagsstyre eller av styret i et skytterlag, kan ikke delta i avgjørelser (er inhabil) som fattes av vedkommende styre der vedkommende er part i saken. Det samme gjelder ansatte.
Eksempel på å være part i saken er situasjoner der avgjørelsen handler om å tildele et arrangement, eller gi økonomisk støtte til et skytterlag som vedkommende har en nær tilknytning til i form av styreverv. Videre vil vedkommende være part i saken dersom han eller hun vil kunne ha økonomisk fordel av avgjørelsen.
Tilsvarende vil et medlem av Norges Skytterstyre, samlagsstyre, skytterlagsstyre eller ansatte være inhabil dersom:
a) vedkommende er i slekt eller svogerskap med en part i opp eller nedstigende linje eller sideveis så nært som søsken.
b) vedkommende er eller har vært gift med eller er forlovet eller samboer med en part.
Videre kan det medføre habilitet dersom det foreligger en nær personlig tilknytning til en som er part i saken.
Selv om den tillitsvalgte i utgangspunktet er inhabil etter første eller andre avsnitt, kan hen likevel delta i avgjørelsen dersom det er åpenbart at tilknytningen ikke vil kunne påvirke vedkommende sitt standpunkt.
Vurderingen av om en person er inhabil etter bestemmelsene i første, andre og tredje ledd gjøres av det organ som behandler saken.
2.100 ORGANISASJONSNIVÅENE
2.101 SKYTTERTINGET
I spissen for Det frivillige Skyttervesen står Skyttertinget og Norges Skytterstyre. Skyttertinget, som er skytterlagenes og skyttersamlagenes øverste myndighet, holdes annethvert år. I Skyttertinget har foruten de valgte representanter, en fra hvert samlag, også Skytterstyrets medlemmer sete. Skyttertingets ansvar og plikter kommer frem av Skytterbokas § 1.100, 1.200 og 1.300.
2.102 SKYTTERSTYRET
Norges Skytterstyre består av åtte medlemmer: Sju medlemmer velges av Skyttertinget, et medlem med varamedlem oppnevnes av Forsvars-departementet. Adresser til skytterstyrets medlemmer og varamedlemmer finnes på dfs.no.
2.103
SKYTTERKONTORET
Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat. Det har sete i Oslo, og den daglige virksomhet ledes av generalsekretær.
Adresse: Økernveien 121, 0579 Oslo
Telefon: 23 17 21 00
E-post: firmapost@dfs.no
Nettside: https://dfs.no.
2.104 LANDSDELSKRETSER
Se kapittel 3.
2.105 SKYTTERSAMLAG
Lagene er ordnet i 46 skyttersamlag:
1. Agder
2. Akershus
3. Aust-Agder
4. Aust-Finnmark
7. Drammen
8. Follo
9. Fosen
10. Gauldal
11. Telemark
12. Gudbrandsdal
13. Hallingdal
14. Hardanger og Voss
15. Hedmark
17. Hordaland
18. Inntrøndelag
19. Lofoten
20. Namdal
21. Nordfjord
22. Nordmør
23. Nord-Østerdal
24. Numedal
25. Ofoten
26. Opland
27. Oslo
28. Rana
29. Ringerike
30. Rogaland
31. Romsdal
32. Salten
34. Sogn Indre
35. Sogn Ytre
36. Solør
37. Sunnfjord
38. Sunnhordland
39. Sunnmør
40. Søre Sunnmøre
41. Troms
42. Uttrøndelag
43. Valdres
44. Vefsn
45. Vest-Agder
46. Vesterålen
47. Vest-Finnmark
48. Vestfold
50. Østerdal
51. Østfold
2.106 SKYTTERLAG
Landets skyttersamlag består av et antall skytterlag. Det er for tiden ca 850 skytterlag.
2.200 KOMITEER OG UTVALG
Organisasjonen har for tiden følgende komiteer og spesialutvalg som velges av Skyttertinget: Rekrutteringsutvalg (DFSR) og valgkomite, samt domsutvalg og appellutvalg. I tillegg velger Skyttertinget leder i Teknisk-sportslig utvalg (TSU).
2.300 ADRESSER
Fortegnelse over tillitsvalgte finnes på https://dfs.no.
KAPITTEL 3:
LANDSDELSKRETSER
Kompetanse:
Endringer av Landsdelskretser skal behandles av Skyttertinget.
3. INSTRUKS FOR LANDSDELSKRETSENE
3.1
ORGANISERING
Styret i landsdelskretsen skal bestå av lederne i samlagene innenfor landsdelskretsen. I tillegg skal landsdelskretsens ungdomsutvalgsleder være medlem av styret. Som leder velges en fra styret, eller en person utenfra hvis ønskelig. Styret skal rette seg etter DFS´ lovverk og bestemmelser.
3.2 ØKONOMI/REGNSKAP
Landsdelskretsen har en egen konto. Det føres et enkelt regnskap over midlene. Oppgjør for reise- og telefonutgifter etc. avtales i samarbeid mellom landsdelskrets og kretsens samlag. Etter hvert driftsår skal det sendes regnskapsrapport på fastsatt skjema til Skytterkontoret.
3.3 TERMINLISTER
Styret skal samordne terminlistene innen landsdels-kretsen slik at tidspunktet for sentralt bestemte stevner blir like. Dette bør gjøres tidlig slik at fristen for registrering i Mitt DFS overholdes. Terminlistene bør også samordnes med de øvrige landsdelskretser i landsdelen.
3.4
STEVNEANSVAR
Styret har ansvar for at landsdelskretsstevner i bane-, innendørs-, felt-, skifelt- og skogsløp med skyting avholdes etter oppsatt turnus mellom samlagene. Samlagslederen i det samlag som skal arrangere stevnet er ansvarlig for i god tid å bestemme hvem som skal arrangere samt gi beskjed til leder i landsdelskretsen. Rapportfrist er mai året før.
Styret er ansvarlig for å bestemme premieinnskudd og arrangementsavgift ved landsdels-kretsstevnene.
Lederen er ansvarlig for bestilling av medaljer samt standardpremier der dette finnes. Ungdomslederen skaffer medaljer i alle ungdomsklassene. Skytterkontoret tar hånd om utsendelse av like trofeer og medaljer, unntatt mesterskapsmedaljer og stjerner.
3.5 STATISTIKK
Landsdelskretsen fører statistikk over vinnere av medaljer og stjerner samt vinnere av faste troféer og vandrepremier.
Innføring eller fjerning av hedersbevisninger gjøres av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret.
4.100 SENTRALE HEDERSBEVISNINGER
Forslag på tildeling av hedersbevisninger sendes til Norges Skytterstyre via skytterlag og samlag. Forslagene må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om enkeltperson eller skytterlag/samlag. Som hovedregel gjelder at skytterlag/samlag selv bør påskjønne enkeltpersoner før det søkes om en sentral hedersbevisning. Oversikt over tildelte hedersbevisninger gjengis årlig i DFS’ årbok.
4.110 DFS’ FORTJENSTMEDALJE
DFS’ fortjenstmedalje er organisasjonens høyeste utmerkelse. Den utdeles i forgylt sølv med miniatyr. Medaljen har grønt bånd med nasjonalfarget midtstolpe. Den ble opprettet i 1896 med endring i statuttene i 2000:
Norge Skytterstyre tildeler årlig inntil 3 - tre - fortjenst-medaljer til personer som i utpreget grad har lagt arbeid og oppofrelse i skyttersaken.
Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom skytterlag og skyttersamlag til Norges Skytterstyre. Forslag til kandidater må være sendt Skytterstyret innen 1. februar hvert år.
Hederstegnet kan bæres på uniform.
4.120 DFS’ HEDERSTEGN
DFS’ hederstegn utdeles av Norges Skytterstyre til personer i inn- og utland som på forskjellige måter har arbeidet for skyttersaken. Hederstegnet har blått bånd med nasjonalfarget midtstolpe, og det følger miniatyr uten bånd. Hederstegnet ble innført i Det frivillige Skyttervesen i 1951.
1. Hederstegnet skal fortrinnsvis tildeles personer innen DFS som har ytet organisasjonen spesielle tjenester eller arbeidet aktivt over lang tid til fremme for skyttersaken. Dette gjelder også skyttere som gjennom sine prestasjoner og engasjement har gitt organisasjonen ekstra-ordinær markedsføring.
2. Hederstegnet kan også tildeles utenlandske skytterledere for fortjeneste i forbindelse med det nordiske skyttersamarbeidet.
Forslag til kandidater til utmerkelsen sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Oversikt over de som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok.
Hederstegnet kan bæres på uniform.
4.130 DFS’ SKJOLD
DFS’ skjold ble innstiftet av Norges Skytterstyre i 1976, med endring av statuttene i 1999 og 2012.
DFS`skjold kan av Norges Skytterstyre tildeles skytterlag/samlag som fyller 100 år og deretter hvert 50 års jubileum.
Norges Skytterstyre kan også tildele skjoldet til andre, eksempelvis arrangører av Lands-skytterstevnet, Norgesmesterskap, Nordisk mesterskap.
Skjoldet kan også tildeles enkeltpersoner som har gjort en særlig god innsats for skyttersaken eller gjort organisasjonen spesielle enkelt-tjenester av ekstraordinær karakter.
Søknad om DFS’ skjold sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og opplysninger om vedkommende skytterlags eller persons virksomhet i DFS.
Oversikt over dem som er tildelt denne utmerkelsen gjengis årlig i DFS’ årbok.
4.140 DFS TAKKEDIPLOM TIL SKYTTERLAG/-SAMLAG
Statuttene fra tingvedtak i 1950 lyder: «Det tildeles takkediplom til skytterlag som har arbeidet uavbrutt i 50, 75 og 100 år.»
Praksis er også utvidet til å gjelde for 25 års perioder. Diplomet tildeles - etter søknad fra samlagene - til skytterlag som har vært i virksomhet i 25, 50, 75, 100, 125 osv. år. Stiftelsesåret skal dokumenteres i søknaden.
4.150 DFS TAKKEDIPLOM FOR FORTJENSTFULLT
VIRKE, LAGS- OG/ELLER SAMLAGSLEDER
Takkediplom til lags- og/eller samlagsledere tildeles normalt personer med minst ti års tjenestetid. Statutter fra tingvedtak i 1925, supplert i 1930 lyder:
Skyttertinget bemyndiger Skytterstyret til å på vedkommende samlags anbefaling, å utdele takke- og anerkjennelsesdiplomer til skytterlagsledere og andre som i en lengre årrekke har gjort utmerket arbeid til sakens fremme. For skytterlagsleders vedkommende, når de har gjort tjeneste i stillingen i minst ti år. Tjenesteår som samlagsleder kan regnes med i det antall tjenesteår man som lagsleder må ha for å bli tildelt takkediplom.
Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS.
4.160 DFS TAKKEDIPLOM FOR FORTJENSTFULLT VIRKE
Diplomet tildeles personer som har gjort en fortjenstfull innsats for skyttersaken, men som ikke har vært lags- eller samlagsleder - eller bare vært det en kort periode. Søknad om takkediplom sendes gjennom lag og samlag til Norges Skytterstyre. Søknaden må inneholde nøyaktige data og aktuelle opplysninger om vedkommendes virksomhet innen DFS.
4.170 DFS COIN
Norges Skytterstyre innførte i 2021 DFS coin som takk for innsatsen der det ikke er aktuelt med tildeling av hedersbevisning. Følgende retningslinjer gjelder: DFS coin kan tildeles personer som har samarbeidet med DFS for å fremme skyttersaken gjennom ulike prosjekter og andre tiltak.
Norges Skytterstyre bemyndiger generalsekretæren til å vurdere fortløpende tildeling, samt at styret selv kan tildele coin ved anledning.
4.200 SAMLAGETS FORTJENSTMEDALJE
Samlagene kan benytte følgende som sin fortjenstmedalje:
Gult bånd med nasjonalfarget midtstolpe er forbeholdt denne utmerkelsen.
Samlagene vedtar selv regler for utdeling av medaljen.
4.300 FARGEPLANSJE DFS FORTJENSTMEDALJE, HEDERSTEGN OG SKJOLD
4.300.1 DFS FORTJENSTMEDALJE MED MINIATYR OG BÅND (ØVERST) OG DFS HEDERSTEGN MED MINIATYR OG BÅND (NEDERST).
4.300.2 DFS´ SKJOLD
Kapittel 5:
Forsikring
Kompetanse:
Endringer i ansvarsforsikringen kan foretas av Skytterstyret.
5.100 ANSVARSFORSIKRING
Det frivillige Skyttervesen med skyttersamlag og skytterlag er ansvarsforsikret i henhold til nedenstående punkter:
a) Eier av skytebanen med de bygninger og inn-retninger som i hvert enkelt tilfelle inngår i skytebaneanlegget. Organisert dugnadsarbeid som har til hensikt å sette anlegget i stand (vedlike-holde anlegget) går inn under denne forsikringen.
b) Arrangør av konkurranse- og øvelsesskytinger, herunder også feltskytinger. Arrangement av denne art, som forestås av et skyttersamlag eller av flere av organisasjonens skytterlag i fellesskap, går også inn under forsikringen. Dette gjelder videre organisert dugnadsarbeid som er nødvendig for å forberede slike konkurranser og øvelsesskytinger.
c) Styre- og ledelsesansvarsforsikring for styrene i skytterlag, skyttersamlag, landsdelskretser, samt Norges Skytterstyre.
d) Kriminalitetsforsikring (underslagsforsikring for skytterlag, skyttersamlag, og landsdelskretser).
e) Ved rettslig erstatningsansvar som er dekket av annen forsikring, herunder det enkelte medlems hjem-/villaforsikring eller tilsvarende, kommer denne ansvarsforsikring kun til anvendelse ved ansvar som går utover hva som er dekket over slik annen forsikring.
Forsikringen dekker pr. skadetilfelle inntil 10.000.000 for ting og personskade, uavhengig av hvor mange personer som måtte være skadet.
Styre- og ledelsesforsikringen dekker inntil 5.000.000 per skadetilfelle.
NB! Det presiseres at dette er ikke er en ulykkesforsikring.
KAPITTEL 6: VÅPEN OG AMMUNISJON
6.193
6.198
Skytterboka – Kapittel 6: Våpen og ammunisjon
Kompetanse:
Innføring av nye geværmodeller og nye kaliber skal godkjennes av Skyttertinget. Øvrige endringer kan godkjennes av Skytterstyret.
Generelt:
Benevnelsen «ungdomsklassene» i dette avsnitt omfatter klassene: Nybegynner ung, rekrutt 11 – 13 år, eldre rekrutt 14 – 15 år, junior 16-17 år og eldre junior 18-19 år. Alle detaljregler om Mauser og Krag er tatt ut av kapitlet. Herunder regler for tillatte skjefter, avtrekk, sikter etc. for disse våpentypene. Regelverket for disse våpnene er fortsatt gyldig ligger som et vedlegg på https://skytterboka.dfs.no.
6.100 GODKJENTE VÅPEN I DFS
6.101 GODKJENTE SIVILE VÅPEN TILLATT BRUKT I DFS
Generelt: Det er ikke tillatt med automatiske eller halvautomatiske mekanismer. Eneste unntak er i klasse HK416.
a) Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) i kaliber .22 LR, 6,5x55mm og 7,62x51mm NATO (.308). Skal være i sin originale utforming. Godkjente modifikasjoner er listet i dette regelverk.
b) Mauser Modell M/64, M/59 og M/67 i kaliber .22 LR, 6,5x55mm, 7,62x51mm NATO (.308) og 30-06. Skal være i sin originale utforming. Godkjente modifikasjoner er listet i dette regelverk.
c) Krag Jørgensen, herunder Kongsberg Våpenfabrikks originale modeller/Steyr originalmodell i kaliber .22 LR og 6,5x55mm. Skal være i sin originale utforming. Godkjente modifikasjoner er listet i dette regelverk.
d) Kaliber .22 LR-våpen som oppfyller kravene i iht. dette kapittelet.
e) I kikkertklassen og jegerklassen er det tillatt med våpen med kaliber opp til og med 8 mm. Våpnene må oppfylle kravene iht. dette kapittelet. I kikkertklassen må våpenet ha kikkert.
f) Våpen godkjent i Norges Skiskytterforbund er tillatt i ungdomsklassene, skytterklasse 1 (SK1) og skytterklasse 2 (SK2). I de tilfeller våpenet ikke følger regelverket iht. dette kapittelet, gjelder NSSFs regelverk for skiskyttervåpen (eneste unntak er at det må være sikring på våpenet).
g) Luftgevær er kun tillatt til trening. Det er likevel ikke tillatt når det benyttes elektroniske skiver med front og/eller sikteblink av gummi eller ved bruk av kulefangere hvor det er fare for rikosjetter.
6.102 GODKJENTE VÅPEN I FORSVARET TILLATT BRUKT I DFS
a) HK 416 i kaliber 5,56x45mm NATO.
6.110 SKJEFTER
6.111 GODKJENTE SKJEFTER
a) For Sauer 200 STR er følgende skjefter tillatt:
• Sauer 200 STR.
• Sauer 200 STR Juniormodell.
• Sauer 200 STR Rekruttmodell.
b) Forandring av skjefter til Sauer 200 STR er ikke tillatt, unntatt følgende:
• Utfresing for bedding er tillatt. Beddeblokk skal etter montering ikke være synlig fra utsiden av skjeftet med unntak av rundt låskassen.
• Alle skjefter kan være utstyrt med reimfesteskinne til bruk i skifelt
c) Generelt gjelder at skjeftet ikke kan ha utstyr som forandrer den ytre linjen, herunder utstyr som kolbekrok, håndstøtte, patronholder etc.
d) For Krag og Mauser er det flere godkjente skjeftetyper. Gjeldende regelverk finnes på skytterboka.dfs.no.
e) For andre våpen enn Sauer 200 STR, skiskyttervåpen, og HK416 gjelder følgende regler:
a) Skjeftet skal være formet etter følgende norm (se figur under):
A. Laveste punkt på skjeftet eller kolbekappen (i nederste posisjon) kan ikke overstige 220 mm fra kjernelinjen i løpet (K).
B. Laveste punkt på pistolgrepet kan ikke overstige 145 mm fra kjernelinjen i løpet.
C. Høyden på forskjeftet kan ikke overstige 90 mm fra kjernelinjen i løpet til laveste punkt på forskjeftet.
6.112 KOLBELENGDE
a) Kolben kan forlenges og forkortes. Utformingen av kolbeforlenger skal ikke avvike fra kolbens ytre form.
6.113 KOLBEKAPPE
a) Alle skjefter kan være utstyrt med regulerbar kolbekappe.
b) Kolbekappens bevegelse opp/ned kan maksimalt være 3 cm over/under bakkant av kolben (fig 1).
c) Dybde i krumming kan maksimalt være 2 cm (fig 2). Skytteren kan redusere denne dybden til flat kolbekappe.
d) Kolbekappen kan være utstyrt med reguleringsmekanisme for vinkling av den bakre del (fig 3).
e) Andre reguleringer/reguleringsmekanismer er ikke tillatt.
f) Kolbekappen kan justeres under skyting.
6.114 KINNSTØTTE
Det er ikke tillatt med modifisering av kinnstøtten med følgende unntak:
a) Ved høy plassering av kinnstøtten kan sluttstykkets bevegelse hindres. I dette tilfelle kan skytteren gjøre en mindre modifikasjon i kinnstøttens forkant for å gi plass til sluttstykkets bevegelse.
b) Tilsvarende kan det foretas modifikasjon av kinnstøtten, og trevirket under denne, for å øke justeringsmuligheten i side.
6.115 OVERFLATEBEHANDLING AV SKJEFTER
Godkjente skjefter til Sauer 200 STR skal kun vedlikeholdes med olje/lakk som opprettholder skjeftets originale utforming, friksjon og farge.
6.120 SIKTEMIDLER
6.121
DIOPTER (BAKSIKTE)
a) Siktemidlene skal være av typen dioptersikte
b) Sauer 200 STR leveres originalt med Sauer Busk-diopter.
c) I tillegg til Busk diopter er følgende toppmonterte dioptre godkjent for Sauer:
a. Type Söderin.
b. Type Elite.
c. Type Carl Gustav.
d) Godkjente siktemidler for Krag og Mauser finnes i vedlegg på skytterboka.dfs.no.
e) Diopter kan være utstyrt med fast diopterhull, roterende hullskive eller irisblender.
f) Irisblender skal som funksjon kun gi trinnløs regulerbar hullstørrelse i diopteret.
g) Fargefilter i irisblender er tillatt.
h) Irisblenderens størrelse skal ikke forutsette modifikasjon av sikringsfløy eller andre deler av våpenet.
i) Irisblender som gir forstørrelse, er ikke tillatt.
j) Originale justeringsskruer kan erstattes med finknepp.
6.122 PRISMESIKTE
Prismesikte er tillatt brukt av skyttere i klasse V65 og klasse V75.
Følgende regler gjelder spesielt som tilpassinger for skyttere som benytter prismesikte:
a) Prismesikte kan kun monteres på DFS-godkjente dioptre.
b) Det er ikke tillatt med forstørrelse i prismesiktet.
c) Krav til liggende skytestilling til skyttere som benytter prismesiktet er som ved feltøvelsene. Ref. regelverk om liggende skytestilling i Skytterboka kap. 8.
d) Kinnstøtten skal ikke hindre at gjeldende visitasjonsregler blir fulgt. Ved behov skal kinnstøtten raskt kunne tas av ved visitasjon for de våpen som kontrolleres ved å se igjennom løpet.
e) Kolbekappen kan heves inntil 12 cm over kanten av kolben. Beslag og festeanordning skal ikke være bredere enn kolbens bredde.
6.123 UTBYGGING AV GODKJENTE SIKTEMIDLER
Det er tillatt med utlagt sikte for sikting med venstre øye for høyreskytter, og omvendt for venstreskytter.
6.124 FORSIKTE
a) Hullkorn som gir linsevirkning, justerbare hullkorn eller trådkors er ikke tillatt.
b) Maksimal tillatt lengde på kornbeskytter er 35 mm.
c) Adlerauge med styrke 0,3 og 0,5 er tillatt å montere i forsiktet. Det er ikke tillatt å montere flere linser på hverandre.
• Når det benyttes adlerauge kan forsiktet påmonteres en forsiktebeskyttelse i et materiale i plast/aluminium. Denne skal være svart med maksimal lengde inklusive forsiktet på 90mm og en maksimal diameter på 30mm.
d) Sikteforlenger er ikke tillatt.
e) Sikteforhøyer på forsiktet tillates på rekruttrifler ved ettermontering av Busk-diopter.
6.130 VEKT PÅ VÅPEN
6.131 Maksimal vekt
a) Hovedregel: Maksimal tillatt vekt på våpen er 7 kg.
b) Våpen skal veies med reim og sluttstykke, og uten løst magasin.
c) Det er tillatt å justere våpenets vekt oppover mot denne grense med innlegg av vekt (er) i skjeftet, men kun det. Vektene kan ikke endre våpenets ytre linje.
6.140 REIM
6.141 GENERELT OM REIM
Alle våpen skal i konkurranser være utstyrt med reglementert reim slik:
a) Under skyting skal reimen være festet foran og bak på våpenet.
b) Reimen skal ha jevn bredde der maksimum tillatt bredde er 30 mm (skiskyttervåpen 40 mm).
c) Reimen kan utstyres med fritt antall smygestoler.
d) Reimen kan være dobbel og utstyrt med maksimum tre reimklemmer/reimlåser.
e) Selvstrammemekanisme regnes som reimklemme. Andre anordninger som har funksjon som for reimklemme regnes som dette.
f) Fremre reimfeste kan være flyttbart i godkjent reimfesteskinne.
g) Det fremre reimfeste skal ha en enkel sylindrisk utforming med maksimum diameter 32 mm og maksimum høyde 13 mm. Reimfestets sylindriske del kan ha en hendel/tange for å gi bedre grep ved flytting av reimfestets posisjon.
6.142 BÆREREIM
Ekstra reim for bæring av våpenet kan benyttes og være påmontert under skyting. For festing av bærereim tillates montert ekstra reimfeste i reimfesteskinne. Ekstra bærereim skal ikke brukes til støtte under skyting.
6.143 REIMREGLER FOR FORSVARETS VÅPEN
a) Kun original reim er tillatt.
b) Det kan skytes med løs original reim. Reimen trenger ikke være festet til våpenet under skyting.
c) Ved felthurtigskyting skal reimen være festet i begge reimfester.
6.144 REIMREGLER FOR GODKJENTE SKISKYTTERVÅPEN
For Norges Skiskytterforbund (NSSF) godkjente skiskyttergevær tillates brukt NSSFgodkjent reim festet foran og bak på våpen (normalt med strikk bak). Under skyting festes reimkroken i løs armreim. Reimen skal ha jevn bredde der maksimum tillatt bredde er 40 mm.
6.150 AVTREKK OG SIKRING
6.151 AVTREKKSVEKT
Godkjent avtrekksvekt er minimum 1,5 kg, unntatt følgende våpen/våpentyper:
a) For Norges Skiskytterforbunds godkjente kaliber .22 våpen tillatt brukt i ungdomsklassene og SK1 og SK2 er tillatt avtrekksvekt minimum 0,5 kg.
b) For HK416 er godkjent avtrekksvekt minimum 2 kg.
c) For våpen benyttet i kikkertklassen og jegerklassen er godkjent avtrekkssvekt minimum 1 kg.
6.152 SIKRINGSFUNKSJON
Alle våpen skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanisme. Dette inkluderer våpen godkjent i Norges Skiskytterforbund.
6.153 AVTREKKSBØYLE
Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle.
6.160 LØP
6.161 LØPSSPESIFIKASJONER
a) Løp til Sauer 200 STR kan maksimalt være 29 mm i diameter umiddelbart foran låskassen, 24 mm i diameter 34 cm fra bakkant, og 21 mm i diameter ved munning. Løpets totale lengde kan maksimum være 75 cm, målt fra støtbunn til munning.
b) Ingen våpen kan ha kortere løp enn 67 cm. For kaliber .22 LR er minste tillatte løpslengde 50 cm.
c) Det er forbudt å korte inn kammer.
d) Friflukt på all ammunisjon, unntatt .22 LR skal være minimum 1 mm.
e) Til Sauer 200 STR er det kun tillatt å benytte løp med fabrikk-/leverandørmontert låseparti.
– Kapittel 6: Våpen og ammunisjon
6.162 MIRAGEBÅND
a) Miragebånd/mirageskinne for demping av varmestråling over pipa er tillatt.
b) Båndet/skinnen skal være spent over løpet mellom forsiktesatsen og låskassen, ikke over låskassen
c) Maksimal tillatt bredde er 60 mm.
6.170 SLUTTSTYKKET
6.171 HEVARMSKULE
a) Hevarmkulen på skal ha en rund fasong med maksimal ytre diameter på 30 mm (unntatt kikkert- og jegerklassen).
b) Original hevarmskule kan byttes ut med andre modeller. Dette gjelder for våpen med påskrudd hevarmskule.
c) Alternativt kan original hevarmskule påføres en gummimuffe hvor ytre diameter er maksimalt 30 mm, gummimuffen inkludert.
6.180 MAGASINER
6.181 GENERELT
a) Våpen med magasin kan benyttes.
b) Magasiner kan maksimalt ha en kapasitet på 5 patroner.
6.190 REGELVERK FOR VÅPEN I KIKKERT- OG
JEGERKLASSEN
Generelt: I kikkertklassen og jegerklassen er det tillatt med våpen med kaliber opp til og med 8 mm.
Alt regelverk for våpen og ammunisjon i jeger- og kikkertklassen er listet opp under.
6.191 SKJEFTER I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Alle skjefter er tillatt, herunder ulike pistolgrep, kinnstøtter og kolbekapper.
b) Det er tillatt å ha tofot montert på skjeftet i kikkertklassen, men den kan ikke brukes som støtte/anlegg i forbindelse med konkurranse.
6.192 SIKTEMIDLER I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Det må benyttes kikkertsikte eller rødpunktsikte i kikkertklassen.
b) Det kan benyttes kikkertsikte eller rødpunktsikte med maksimalt 12 ganger forstørrelse i jegerklassen.
c) Åpne sikter eller diopter er tillatt i jegerklassen.
d) Det er ikke tillatt med kikkert med avstandsmåler på feltskyting med ukjente avstander.
6.193
VEKT
PÅ VÅPEN I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Det er fri vekt på våpen i kikkertklassen.
b) Våpenet kan maksimalt veie 5,5 kg i jegerklassen. Våpen skal veies med reim og sluttstykke, og uten løst magasin.
6.194 REIM I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) For kikkertklassen og jegerklassen behøver ikke reim være påmontert og festet i begge reimfestene (foran og bak på våpenet) under skyting.
b) Under skyting kan jegerstropp benyttes som alternativ til ordinær reim.
6.195 AVTREKK OG SIKRING I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Avtrekkeren må være omgitt av en lukket avtrekksbøyle.
b) Alle våpen skal ha sikring som minimum låser avtrekkermekanismen.
c) For våpen benyttet i kikkertklassen og jegerklassen er godkjent avtrekkssvekt minimum 1 kg.
6.196 LØP I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Det er ingen krav/spesifikasjoner til løp i kikkert- og jegerklassen, men våpenet må være definert som rifle iht. våpenforskriften: «Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter».
b) Lyddemper er tillatt.
c) Rekylbrems er ikke tillatt.
d) Miragebånd er tillatt.
6.197 SLUTTSTYKKE I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) Det er ingen krav/spesifikasjoner til sluttstykket i kikkert- og jegerklassen.
6.198 MAGASIN I KIKKERT- OG
JEGERKLASSEN
a) Våpen med magasin kan benyttes.
b) Magasiner kan maksimalt ha en kapasitet på 5 patroner.
6.199 AMMUNISJON I KIKKERT- OG JEGERKLASSEN
a) I kikkertklassen og jegerklassen er det tillatt med ammunisjon tilpasset våpen opp til og med 8 mm. Det er ikke tillatt med ekspandere ammunisjon i konkurranse.
6.200 REGELVERK FOR HK416
a) HK416 skal kun benyttes av skyttere som konkurrerer i klasse HK416. Se utfyllende bestemmelser for klasse HK416 i kapittel 7.
b) Kun normalversjonen, HK416N, er tillatt.
a. Skarpskytterutgaven og karabinversjonen er ikke tillatt.
b. All skyting skal foregå med halvautomatisk ild.
c. Minimum avtrekksvekt er 2,0 kg.
d. Siktet skal være originalt rødpunktsikte med original 2 MOA-prikk.
e. Tilleggsutstyr som gir forstørrelse, er ikke tillatt.
f. Annet tilleggsutstyr som eksempelvis laserpeker, lykt, vertikalgrep, kort magasin og tilsvarende er ikke tillatt.
c) Det er kun tillatt å benytte standard militær ammunisjon utlevert fra avdeling.
d) Kun original reim er tillatt.
a. Det kan skytes med løs original reim som støtte.
b. Ved felthurtigskyting skal reimen være festet i begge reimfester.
e) Det er ikke tillatt å benytte magasinet til støtte mot underlaget i liggende.
f) Magasinfylling og ladning skal foretas med samme antall patroner som for Sauer 200 STR. Det vil si at det er tillatt å fylle og lade med maksimum 6 patroner (ett i kammeret og 5 i magasinet).
6.201 KRAV TIL AMMUNISJON
a) I DFS tillates benyttet ammunisjon av typene:
a. Kaliber 4,5 mm luftgevær
b. Kaliber .22 Long Rifle.
c. Kaliber 5,56x45mm NATO til HK416 (NM255 og NM268).
d. Kaliber 6,5x55mm.
e. Kaliber 7,62x51mm NATO (.308)
f. Kaliber 7,62x63mm (30.06)
g. For kikkertklassen og jegerklassen tillates kaliber opp til og med 8 mm. Det er ikke tillatt med ekspandere ammunisjon i konkurranse.
b) Ammunisjonen skal være tilpasset standard kammerlengder og ladninger.
c) Maksimalt tillatt kammertrykk i kal. 6,5x55mm i Sauer og Mauser er 3800 bar, i Krag Jørgensen 3300 bar. Maksimalt kammertrykk for 7,62x51mm er 4150 bar. Trykk målt ved piezoelektrisk trykkmåling.
6.202 AMMUNISJON FOR UNGDOMSKLASSENE
a) Ammunisjon for ungdomsklassene skal være 6,5 mm redusert, eller kal. .22 LR.
b) Klasse eldre junior kan benytte alle godkjente ammunisjonstyper.
c) For redusert patron gjelder følgende krav:
a. Kulevekt: Maks 6,5 gram.
b. Maks. kammertrykk: 2500 bar ved piezoelektrisk måling.
c. Vo: Maks 810 m/s (74 cm løpslengde).
d) I Stang- og felthurtigskyting for klasse junior og eldre rekrutt gjelder ikke kravet om at redusert patron må benyttes.
e) Når ungdomsskyttere deltar i pokalskytinger, cupskytinger etc. sammen med seniorer og/eller veteraner kan ungdomsskyttere benytte samme ammunisjonstype som disse klassene.
6.203 HÅNDLADING AV RIFLEPATRONER TIL EGET BRUK
a) Håndlading av riflepatroner til eget bruk er tillatt, unntatt for kaliber .22 LR.
b) Maksimal trykkbegrensningene til ammunisjonen skal være iht. pkt. 6.231 og 6.232.
c) Håndlading av ammunisjon skjer på eget ansvar.
6.210 KJØP OG OPPBEVARING AV VÅPEN OG
AMMUNISJON
6.211 KJØP OG OPPBEVARING AV VÅPEN OG AMMUNISJON
a) Våpenlovens og våpenforskriftens bestemmelser gjelder ved kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon.
Politidirektoratet har utfyllende retningslinjer gjennom rundskriv «Retningslinjer for behandling av saker etter våpenlova».
Du finner lenke til lov og forskrift, samt annen relevant informasjon på https://våpen.dfs.no
KLASSER OG KLASSESETTING
Skytterboka – Kapittel 7: Klasser og klassesetting
Kompetanse:
Endringer i klassesystemet med hovedprinsipper for klassesammensetningen foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret.
7.100 KLASSEOVERSIKT
Utendørs:
Til klasse 1: Ikke mulig
Til klasse 2: 0-230
Til klasse 3: 231-240
Til klasse 4: 241-245
Til klasse 5: 246-250
Innendørs: Samme poenggrense som for klasse 3-5.
7.200 KLASSESETTING
7.210
GENERELT
a) Det er egen klassesetting for baneskyting, som også er gjeldende for feltskyting.
b) Det er egen klassesetting for innendørsskyting. Dette betyr at skyttere i alle klasser kan ha annen klasse innendørs enn de har utendørs. Dette avhenger av klassesettingspoengsummer, alder og valgfrihet.
c) Klassesettingen foretas fra 1. oktober og gjelder for perioden 1. oktober til 30. september påfølgende år. Denne perioden regnes som klassesettingsåret.
d) Nybegynnere klassesettes ved første gangs innmelding i skytterlag.
e) Det er ikke tillatt å endre klasse, heller ikke ved frivillig opprykk, i løpet av klassesettingsåret. Dette gjelder ikke for nybegynner ung og klasse rekrutt.
f) En samlet oversikt over antall skyttere spesifisert for hver klasse tas med i skytterlagenes årsrapport.
7.220 KLASSESETTING ETTER ALDER
For ungdoms- og veteranklassene foretas klassesettingen basert på alder.
1. oktober skifter skytteren klasse etter den alder som fylles i løpet av påfølgende kalenderår Overgangsordning for klasse V75 (gjelder kun 1.10.2024-30.9.2025)
Ifb. med endring av klasse V73 til V75 innføres det fra 1.10.2024-30.9.2025 en overgangsordning for skyttere født i 1951 (74 år i 2025). Disse har skutt i V73 i klassesettingsåret 2024 (1.10.23-30.9.24) og skal skyte i klasse V75 i klassesettingsåret 2025 (1.10.24-30.9.25), selv om de ikke har alder for det.
7.230 KLASSESETTING ETTER KVALITET (KLASSE 1-5)
Skytterne i seniorklassene (klasse 1-5) klassesettes etter kvalitet (se tabell med klassesettingspoengsummer på forrige side). Dette gjøres på bakgrunn av alle resultater oppnådd i åpne og interne konkurranser registrert som klassesettende i Mitt DFS 1. oktober hvert år. Skytterlagene ansvarlige for å passe på at skytterne er plassert i riktig klasse.
For seniorklassene vedtar Norges Skytterstyre hvert år klassesettingskrav for bane- og innendørsskyting. Dette skjer i september måned for påfølgende klassesettingsår. Norges Skytterstyre fastsetter klassesammensetningen i klasse 1-5 ut fra et kvalitets- og antallsprinsipp Resultatstatistikk fra Landsskytterstevnet, landsdelskrets- og samlagsstevnene legges til grunn ved fastsettelse av klassekravene.
Ved klassesetting etter kvalitet gjelder følgende (bane og innendørs):
a) Klassesetting skjer på grunnlag av det tredje beste 25-skudds resultatet (se tabell med klassesettingspoengsummer på forrige side).
b) Hvis man har skutt to 25-skudd er det den dårligste av de to som er tellende klassesettingsresultat.
c) Hvis man har skutt én 25-skudd blir det ene resultat tellende som klassesettingsresultat
d) Seniorskyttere som bare skyter feltskyting, skal klassesettes ut ifra nivå i feltskyting.
e) Det er kun mulig å rykke ned én klasse pr sesong.
Presiseringer vedr. klassesetting innendørs:
f) Klassesettingen innendørs skjer på bakgrunn av resultater fra begge offisielle 25skuddsprogrammer (se tabeller i kap. 11).
g) Stevner som er skutt på DFS-program innendørs, men på andre avstander enn 15 meter, er også tellende for klassesettingen når skytingen foregår på en skive som har tilnærmet lik vanskelighetsgrad som 15-meterskiva (eksempelvis stevner på 50 meter på nedskalert 200-meterskive).
7.231 Klassesetting av skyttere som ikke har skutt klassesettende program
Skyttere som ikke har skutt klassesettingsprogram ett eller flere år, starter igjen i den klassen de sist var kvalifisert for.
Skyttere som ikke har skutt stevner (verken innendørs eller utendørs) på 5 år kan fritt velge å skyte i alle klasser som de har alder til når de begynner igjen.
Siste års juniorskyttere/eldre junior som ikke har skutt klassesettingsprogram, klassesettes etter resultat oppnådd som førsteårs-junior/-eldre junior.
7.232 Klassesetting ved frivillig opprykk fra klasse junior
Skyttere som rykker frivillig opp fra klasse J til en seniorklasse skal klassesettes etter resultatene oppnådd som juniorskytter på 100 meter.
Skytteren rykker opp etter følgende regler: Tredje beste resultat i klassesettingsåret:
• Klasse 1: 225 poeng eller mindre
• Klasse 2: F.o.m. 226 poeng t.o.m. 243 poeng
• Klasse 3: F.o.m. 244 poeng t.o.m. 248 poeng
• Klasse 4: F.o.m. 249 poeng t.o.m. 250 poeng
Merk: Junior-skyttere som har skutt stevner i enten klasse EJ/4 skal klassesettes etter disse resultatene. Skytteren skal likevel ikke klassesettes lavere enn den klassen vedkommende er kvalifisert til etter resultatene i klasse junior.
7.233 Klassesetting av EJ som har skutt stevner som senior
En eldre junior-skytter som har skutt minst tre klassesettende program skal klassesettes etter disse resultatene ved opprykk til klasse 3-5. Skytteren skal likevel ikke klassesettes lavere enn den klassen vedkommende er kvalifisert til etter resultatene i klasse eldre junior.
Dette gjelder både ved ordinært opprykk etter alder, og frivillig opprykk.
7.234 Samlagenes kontroll med klassesettingen
Skyttersamlaget plikter å føre kontroll med lagenes klassesetting og rette eventuelle feil. Skyttere som det er anledning til å tro holder seg nede i klasse med vilje, og/eller hvis resultatene tilsier det, kan samlaget flytte en klasse opp. Dette gjelder både bane-, innendørsog feltskyting.
7.240 KLASSESETTING I ØVRIGE SENIORKLASSER
7.241 Klassesetting i skytterklasse 1
Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i SK1.
7.242 Klassesetting i skytterklasse 2
Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i SK2.
7.243 Klassesetting i jegerklassen
Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i jegerklassen.
7.244 Klassesetting i kikkertklassen
Alle skyttere som har alder til det kan fra nytt klassesettingsår velge å skyte i kikkertklassen
7.300 VALGFRIHET
7.310 VALGFRITT OPPRYKK VED NYTT KLASSESETTINGSÅR
Skyttere kan ved start av klassesettingsåret frivillig flytte seg opp i høyere klasse jfr. klassereglene. Dette må skytteren selv informere sitt skytterlag om.
Eksempelvis kan en skytter som er kvalifisert for klasse 1, velge å skyte i klasse 2, 3, 4 eller 5. Valget må meddeles skytterlaget før nytt klassesettingsår, eller senest før første konkurranse i det nye klassesettingsåret.
Evt. unntak og presiseringer:
a) Veteranklassene: En skytter som har nådd alder for en veteranklasse kan velge fortsatt å stå i den klassen han/hun da tilhører (klasse 1 – 5). Skyttere som har nådd alder for klasse V65 og V75 kan i tillegg velge klasse V55. Skyttere med alder til klasse V75 kan ikke velge klasse V65. Skyttere i veteranklassene kan 1. oktober velge å gå tilbake til seniorklassen skytteren sist var kvalifisert for før overgang til veteranklassen, evt. en yngre veteranklasse
b) Nybegynner ung: Skyttere i klasse NU kan skifte til en annen ungdomsklasse de har alder til når de vil i løpet av klassesettingsåret. Skytteren klassesettes da etter alder. Ingen skyttere som har deltatt i klassene rekrutt, eldre rekrutt eller junior på noe nivå kan gå tilbake til klasse NU.
c) Rekrutt 11-13 år: Skyttere i klasse rekrutt kan frivillig rykke opp til klasse eldre rekrutt når de vil i løpet av året. De kan ikke gå tilbake til klasse rekrutt før neste klassesettingsår (om de fortsatt har alder for klasse rekrutt).
d) Eldre rekrutt 14-15 år: En 13-åring, som har skutt minimum ett år i klasse eldre rekrutt, kan ved nytt klassesettingsår velge å rykke opp i klasse junior og skyte der som 14åring. Yngre skyttere kan ikke rykke opp i klasse junior.
– Kapittel 7: Klasser og klassesetting
e) Junior 16-17 år:
a. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse junior, kan 1. oktober velge å rykke opp i klasse eldre junior og skyte der.
b. En skytter som har skutt minimum ett år i klasse junior, kan 1. oktober velge å rykke opp i klasse 1-5. Skytteren skal da klassesettes etter pkt. 7.232.
f) Eldre junior 18-19 år: Skyttere i EJ kan etter ett år i EJ fra 1. oktober velge å rykke opp til den klassen de er kvalifisert for etter poengsummene skutt i EJ. Se tabell i pkt. 7.100 for klassesettingspoengsummer.
7.320 VALGFRIHET FRA STEVNE TIL STEVNE
Det er ikke tillatt å bytte klasse fra stevne til stevne, med unntak av i tilfellene som er listet opp under.
Merk at det i tilfellene listet opp under kun er lov å delta én gang pr stevne, og at det kun er tillatt å delta i én klasse på Landsskytterstevnet (man kan f.eks. ikke skyte felt i klasse 4 og bane i EJ på LS).
Unntak:
a) Alle skyttere som har alder for det kan velge åpen klasse fra stevne til stevne.
b) Alle skyttere som har alder for det kan velge kikkertklassen fra stevne til stevne.
c) Alle skyttere som har alder for det kan velge jegerklassen fra stevne til stevne.
d) Skyttere i SK1 kan velge SK2 fra stevne til stevne.
e) Skyttere i SK2 kan velge Sk1 fra stevne til stevne.
f) For skyttere i klasse junior er det tillatt å veksle mellom J, EJ og 4 fra stevne til stevne. Se også pkt. h.
g) For skyttere i klasse eldre junior er det tillatt å veksle mellom EJ og 4 (eller den seniorklasse de er kvalifisert for) fra stevne til stevne. Se også pkt. h.
Kommentar vedr. klasse junior og eldre junior:
h) Merk at skyttere i klasse J/EJ som forrige år skjøt stevner i klasse 4 og som fortsatt er klasse J/EJ skal klassesettes etter poengsummene de oppnådde som klasse 4 i året før om de velger å skyte senior fra gang til gang. Skytteren skal uansett ikke klassesettes i en lavere klasse enn de er kvalifisert for etter resultatene på 100 meter.
Eksempel 1: En J/EJ har følgende klassesettingspoengsummer skutt som klasse 4: 241-242-242. Om skytteren ønsker å skyte som senior i sitt siste år som EJ må han skyte i klasse 5.
Eksempel 2: En førsteårs-EJ skjøt 234-235-241 som klasse 4 og 247-248-250 som EJ. Skytteren må da skyte i klasse 5 som siste års EJ om han fra stevne til stevne velger en seniorklasse. Samme prinsipp gjelder for skyttere i klasse junior.
7.400 SÆREGNE KLASSEREGLER
7.410 Nybegynner ung (NU)
a) Øvre aldersgrense: 15 år i påfølgende kalenderår etter 1.oktober.
b) Nedre aldersgrense: På Landsskytterstevnet er nedre aldersgrense 10 år (de må fylle 10 år i kalenderåret stevnet arrangeres). Nedre aldersgrense på 10 år anbefales for all skyteaktivitet i DFS.
c) Klassen kan delta på alle nivåer.
d) Jfr. kap. 6 er det kun tillatt å benytte kaliber .22 Long Rifle (inkl. skiskyttervåpen godkjent av Norges Skiskytterforbund).
e) Jfr. kap. 8 er kun følgende utstyr tillatt:
a. Skytterjakke.
b. Skytterlue.
c. Skytterhanske.
d. Albuebeskyttere
e. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder.
f) Det er tillatt med anlegg/støtte.
g) Premiering: 100% av deltakerne premieres etter 25-skudd (30-skudd i feltskyting). Det nyttes kun gjenstandspremier, og samtlige deltakere skal tildeles lik premie. Resultatlistene bør ikke rangeres. Det anbefales at resultatlistene offentliggjøres som lagslister i den rekkefølge skytterne har skutt. Skyttere i klasse NU skal ikke delta i noen form for konkurranse, herunder lagskyting, serie- og karusellskytinger med premiering av prestasjon. Man bør i disse klassene i stedet premiere antall deltakelser eller lignende. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse NU.
7.420 Skytterklasse 1
a) Alle skyttere som er 16 år eller eldre kan før hver sesong velge denne klassen.
b) Jfr. kap. 6 er det kun tillatt å benytte kaliber .22 Long Rifle (inkl. skiskyttervåpen godkjent av Norges Skiskytterforbund).
c) Jfr. kap. 8 er kun følgende utstyr tillatt:
a. Skytterjakke.
b. Skytterlue.
c. Skytterhanske.
d. Albuebeskyttere.
e. Kontroll av bekledning foretas ved opprop/standplassleder.
d) Klassen skal betale innskudd som ungdomsklassene.
e) Premiering: Skytterne skal rangeres og med 1/3 premiering. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse SK1.
f) Skyttere med funksjonshemming: Skyttere som er 16 år og eldre med funksjonshemming, som medfører at de kun kan konkurrere med kaliber .22 og støtte under våpenet, kan gis dispensasjon med inntil ett års varighet av gangen til å delta i klasse SK1.
7.430 Skytterklasse 2
a) Alle skyttere som er 16 år eller eldre kan før hver sesong velge denne klassen.
b) Jfr. kap. 6 er det kun tillatt å benytte kaliber .22 Long Rifle (inkl. skiskyttervåpen godkjent av Norges Skiskytterforbund).
c) Klassen skal betale innskudd som ungdomsklassene.
d) Premiering: Skytterne skal rangeres og med 1/3 premiering. Det skal ikke deles ut mesterskapsmedaljer i klasse SK2
7.440 Klasse HK416
a) Klassen omfatter styrkedisponert personell og fast militært ansatte i Forsvaret.
b) Alle som deltar i klasse HK416 plikter å kjenne bestemmelsene som gjelder for denne klassen (skyteprogram, utstyrsreglement og sikkerhetsregler).
c) Klasseførte skyttere kan delta i både sin ordinære klasse og i klasse HK416 ved samme stevne i alle øvelser, såframt ikke spesielle arrangementstekniske forhold forhindrer dette.
d) Det er ikke tillatt å benytte HK416-våpen i andre klasser enn i klasse HK416.
e) Klassen følger DFS sine regler når det gjelder bæring, visitasjon (med kammerflagg), sikkerhet og skyteprogram.
f) Følgende utstyr er tillatt:
a. Kun militært feltantrekk som skyteantrekk. Uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner.
b. Skytejakke/-bukse under uniformen er ikke tillatt.
c. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt.
7.450 Åpen klasse
a) Klassen omfatter skyttere som av egeninteresse eller med nedsatt funksjonsevne ikke ønsker eller kan delta i andre seniorklasser.
b) Klassen omfatter alle skyttere fra det året man fyller 16 år.
c) Skyttere kan fritt velge åpen klasse fra stevne til stevne.
d) Programmet er 25 skudd i baneskyting og 30 skudd feltskyting. Det er valgfri reglementert skytestilling i alle serier.
e) Skytetider er som for de øvrige seniorklassene.
f) Innskudd og premiering tilsvarende som for klasse Skytterklasse 1
g) Det er ikke eget mesterskap i klassen.
h) Skyttere som konkurrerer i åpen klasse, deltar ikke i mesterskap.
i) Deltakelse i klassen er ikke klassesettende.
j) Det er ikke tillatt med kikkertsikte i åpen klasse.
k) Klassen omfattes av DFS sitt dopingreglement pkt. 15.200 som for klasse V65 og V75.
l) Generalsekretæren har myndighet til å behandle søknader om dispensasjon fra regelverket mht. behov for hjelpemidler, avvik fra godkjente skytestillinger etc.
KAPITTEL 8:
SKYTEREGLEMENT
Kompetanse:
Alle endringer kan foretas av Skytterstyret.
Generelt
All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå iht. gjeldende regelverk. Norges Skytterstyre kan etter skriftlig søknad innvilge dispensasjoner.
8.100
ARRANGØR/ARRANGEMENT
8.101 SKYTING PÅ SØN- OG HØYTIDSDAGER
Skyting utendørs på følgende dager er ikke tillatt:
a) 1. juledag.
b) Langfredag.
c) 1. påskedag.
d) 1. pinsedag.
e) All skyting skal skje iht. Lov om helligdager og helligdagsfred.
f) Skytestevner på søndager og helligdager skal ikke på noen måte forstyrre gudstjenester.
8.102 LIKE KONKURRANSEFORHOLD
a) Stevnearrangører skal sørge for mest mulig like konkurranseforhold.
b) Praktisering av regelverket skal være slik at tvil kommer skytteren til gode.
c) Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy. Unntatt for finaler med enkeltvis anvisning der skytterne skal ligge i poengrekkefølge.
d) Det skal være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. Ved skyting på elektroniske skiver skal skytter ha mulighet til å plassere monitor til venstre for seg. Hvis dette ikke er mulig, skal linksskyttere legges til høyre fløy. Der skal det uansett være mulig å ha monitor til venstre for linksskytter.
8.103 JURY
a) På åpne stevner og i mesterskap skal arrangører oppnevne en egen stevnejury bestående av minimum 3 personer. Ved mindre stevner er stevneledelsen jury. Stevnejuryen avgjør alle tvistemål. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret til endelig avgjørelse. Tvistemål som gjelder påstand om alvorlige brudd på konkurransereglementet avgjøres av Norges Skytterstyre i siste instans (jfr. grunnreglene pkt. 1.16).
b) Ved skyting mot elektroniske skiver skal juryen være godt kjent med det elektroniske anlegget. De skal være tilgjengelig for å kunne støtte standplasslederen i tilfelle protester.
8.104 VEDLIKEHOLD AV ELEKTRONISKE SKIVER
Elektroniske skiver må jevnlig vedlikeholdes for å kunne fungere sikkert og nøyaktig.
Følgende regler gjelder:
a) Før konkurranser skal skiver vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning.
b) Ved konkurranser over flere dager utføres slik kontroll hver dag før skytingen starter.
c) Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført. Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått.
8.105 VINDVIMPLER
a) På baneskyting i DFS skal det være godt synlige vindvimpler i stevner på samlagsnivå og høyere.
b) Følgende plassering av vindvimpler anbefales:
- 100 m skyteavstand: Vimpler på 50 og 100 m
- 200 m skyteavstand: Vimpler på 100 og 200 m
- 300 m skyteavstand: Vimpler på 100, 200 og 300 m
8.106
SKIVENUMMERERING
I konkurranser skal skivene nummereres/merkes godt for å unngå feilskyting.
Anbefalinger i baneskyting:
- Alle skivene bør ha eget skivenummer.
- Skivenummeret bør være I flukt med skivens overkant.
- Skivenumrene bør ha ulik farge, f.eks. annenhver gul og svart bakgrunn.
8.107 SKYTING PÅ LEDIG PLASS
a) I Norgescupstevner og i mesterskap med forhåndspåmelding kan det skytes på ledig plass. Unntak for Landsskytterstevnet
b) Bytte av skytetider og skyting på ledig plass ved åpne- og interne stevner skjer etter stevneledelsens bestemmelser.
c) Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er klar til å skyte når skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting. Stevneledelsen treffer den endelige avgjørelse om dette.
8.108 SANITET
Det skal være sanitetsutstyr tilgjengelig ved DFS sine aktiviteter.
Følgende regler gjelder:
a) Skytterlaget er ansvarlig for at alle med ansvar for treninger, stevner og andre aktiviteter i lagets regi er kjent med hvor sanitetsmateriellet er plassert. Det samme gjelder for regler som skytterlagets styre har vedtatt for varsling og skadestedsledelse
b) Ved større stevner skal lege eller legevakt varsles om arrangementet.
c) Det skal sentralt plassert på alle godkjente skytebaner i DFS være førstehjelpsutstyr for behandling av vanlige slag-, brudd-, skrubb og kuttskader etc. Ved feltskyting plasseres materiellet sentralt. Det anbefales videre at hjertestarter er tilgjengelig, særlig i fbm. større stevner.
d) Sentralt plassert på skytebanen skal det være oppslått DFS kriseplan og egen nødplakat med telefonnummer til nødetater, samt koordinater for å angi sted ifb. tilkalling av utrykningsenheter/ legehelikopter.
8.200 GENERELLE REGLER
8.201 DOPING, ALKOHOL, RUSMIDLER,
RØYKING
Det er ikke tillatt for skyttere å benytte alkohol og/eller rusmidler under konkurranse eller trening. Åpenbart berusede arrangører eller tilskuere skal vises bort fra skytebaneområdet. Røyking på standplass er ikke tillatt. Det vises for øvrig til straffebestemmelser og dopingbestemmelser i kapittel 15.
8.202 SKYTTERENS PLIKTER
Skyttere plikter alltid å:
a) Følge gjeldende sikkerhetsregler og utøve god våpenkultur.
b) Følge standplassleders kommando og pålegg.
c) Benytte reglementert våpen og ammunisjon
d) Kjenne skytereglementet, skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger, herunder alminnelig opptreden på standplassen.
e) Finne sin plass på standplass. Skiver og figurer er alltid nummerert fra venstre.
8.203 GENERELLE KONKURRANSEREGLER
a) Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting (unntak ved våpenbrudd).
b) Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. Dette gjelder også mellom seriene.
c) Patroner det et feil med kan erstattes innenfor skytetiden. Patronen som er defekt skal forevises standplassleder-/kontrollør etter serien.
d) Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. Dette forbud gjelder for frammøtested, skytebanen/feltløype.
e) Ved elektronisk anvisning skal skyttere kun benytte arrangørens materiell til anvisning. Det er ikke tillatt å benytte egen telefon, nettbrett eller andre digitale hjelpemidler til dette før skivene er anvist og skyttere har forlatt standplass. Unntatt kan gjøres når arrangøren spesifikt har tillatt dette. Det er heller ikke tillatt for publikum som følger anvisning live å kommunisere med skyttere på standplass.
f) Det er ikke tillatt med avstandsmåler i konkurranser i DFS. Arrangører kan benytte avstandsmåler i fbm. planlegging og forberedelser til feltkonkurranser.
8.204 VÅPENBRUDD
a) Brudd i geværdel gir rett til omskyting.
1. Eksempler på godkjent brudd er: Brudd i tennål, reimspenne, magasinfjær, magasinbunn etc.
2. Brudd i godkjent tilleggsutstyr som irisblender og justerbar kolbekappe er også godkjent våpenbrudd.
8.205 DYSLEKSI/DYSKALKULI
Skyttere med dysleksi/dyskalkuli som kan framvise attest fra Skytterkontoret bør tildeles fløyskive. Attest fra lege/faginstans skal vedlegges søknad til Skytterkontoret.
8.300 SIKKERHET
8.301 GENERELLE SIKKERHETSREGLER
a) Et våpen skal alltid behandles som om det er ladet.
b) Det er ikke tillatt å sette fra seg et ladet våpen.
c) Når man overtar et våpen, sitt eget eller andres, skal man alltid kontrollere at det ikke er ladet.
d) Kontroll av våpenet skal alltid skje med munningen pekende i ufarlig retning.
e) Et våpen skal ikke vendes mot noe menneske. Det skal kun siktes mot målet det skal skytes mot.
f) Geværet skal bæres med munningen opp. Våpenet bæres uten magasin og sluttstykke. Alternativt kan sluttstykket være i bakre posisjon, men da skal kammerflagg benyttes.
g) Sikteøvelser skal kun foregå fra anvist plass når sikkerhetsmerket ikke er framme. Prøving av patroner bak standplass er strengt forbudt.
h) Skyttere plikter å følge kommandoen til standplassleder.
i) Lading skal kun foretas på standplass og under ingen omstendigheter før på standplasslederens ordre. Løpet skal alltid peke i skyteretningen. Det er ikke tillatt å skyte før det er kommandert ild.
j) Når sikkerhetsmerket vises, skal all skyting på holdet opphøre. Hvis skytingen av en eller annen grunn stanses skal våpenet sikres, eventuelt tømmes, og legges på standplass.
k) Før man forlater standplass skal våpenet visiteres. Standplassleder-/kontrollør plikter å kontrollere dette. Det er uansett skytterens ansvar at våpenet er tomt.
l) Skytter er selv ansvarlig for at alle magasiner er tømt når skytingen avsluttes.
8.302 BÆRING AV VÅPEN
Ved bæring av våpen utenfor standplass skal sluttstykket være i bakre posisjon eller tatt ut. Munningen skal alltid peke 45 grader opp eller mer. Når våpen bæres med sluttstykket i bakre posisjon skal kammerflagg benyttes. Sluttstykkeadapter i rødt materiale kan benyttes for å beskytte låskassen. Løse magasiner skal ikke være i våpenet. Sikkerhetsmagasin i rødt materiale kan benyttes. Sikkerhetsmagasin med tetting av kammeråpning likestilles med kammerflagg.
Et kammerflagg skal være laget i en sterk rødlig/oransje farge som gjør det lett synlig. Kammerflagget skal ha en del som går inn i kammer/løp, som bevis for at dette er tomt. Når kammerflagg benyttes, skal en del være godt synlig på utsiden av låskassen.
Dette regelverk gjelder for alle arenaer som omfattes av DFS sine aktiviteter, herunder parkeringsplasser, publikumsplasser, mellom standplasser i feltskytinger etc. Ved start skyting kan kammerflagg tas ut/sluttstykket settes i våpenet først når standplassleder har kommandert «Lad våpen».
Ved jegertrening og skyteprøven for storviltjegere skal våpen minimum bæres med sluttstykket i bakre posisjon og kammerflagg. Alternativt kan våpenet bæres med sluttstykket tatt ut.
Øvelsene skifelt og skogsløp med skyting har eget regelverk vedrørende bæring av våpen (Skytterbokas vedlegg 1, pkt. 11.20).
8.303 LADING AV VÅPEN
Et våpen defineres som ladet når det er en patron i kammeret og/eller når det er patroner i magasin i våpenet.
Lading skal kun foretas på standplassen, og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Når kommandoen «Lading» er gitt av standplassleder første gang i bane- og 15-meterskyting, kan skyttere som klargjøring for neste serie på eget initiativ lade og deretter sikre våpenet.
Underveis i programmet skal munningen alltid peke i ufarlig retning. Fylling av løse magasiner er tillatt som klargjøring før skyting, hvis magasinene oppbevares i veske eller koffert.
I feltskytinger når flere hold skytes fortløpende fra samme standplass gjelder samme regelverk for klargjøring og lading mellom serier som i bane- og 15-meterskyting. Når skyttere bytter plass eller forflytter seg på standplass, skal våpen visiteres før forflytting. Våpen skal deretter ikke lades før på kommando fra standplassleder.
8.304 VISITASJONSREGLER
Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være visitert. Standplasslederen plikter å påse dette. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt.
Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges:
a) Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. Kontrollør skal se igjennom løpet.
b) I tilfeller hvor det er krevende å ta ut sluttstykket, skal bruk av kammerflagg eller sikkerhetsmagasin erstatte vanlig visitasjon.
8.305 HØRSELVERN
Bruk av hørselvern er påbudt for alle som oppholder seg på standplass. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på standplass.
8.306
SIKKERHETSMERKET
Sikkerhetsmerket skal være kvadratisk og diagonalt inndelt. Øvre og nedre felt skal være røde, mens sidefeltene skal være hvite.
Når sikkerhetsmerket er synlig, er det forbudt å skyte på den aktuelle skytebanen. Merket skal plasseres slik at det er godt synlig for alle. Sikkerhetsmerket skal også benyttes når personer befinner seg i fareområdet. Sikkerhetsmerker kan fås kjøpt i DFS nettbutikk.
8.307 ANVISNING VED SKIVETREKK OG MANUELL ANVISNING
INNENDØRS
På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørsbaner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling, og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass.
8.400 SKYTELEDELSE
8.401 STANDPLASSLEDERS
KOMPETANSE
På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvar for sikkerheten og ledelse av skytingen. Standplassleder skal ha tilstrekkelig kunnskap om skytereglementet, herunder godkjente våpen, sikkerhetsregler, visitasjonsregler etc. Standplassleder skal være minimum 18 år.
8.402 STANDPLASSLEDERS
MYNDIGHET
a) Standplassleder er ansvarlig for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for organisert skyting i DFS blir overholdt.
b) På standplass skal ingen andre enn standplassleder, hans medhjelpere og de som skal skyte oppholder seg. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen være på standplassen, samt personer med spesiell tillatelse fra standplassleder.
• Én hjelper for skyttere i klasse nybegynner ung og klasse rekrutt skal så langt som mulig gis anledning til å oppholde seg på standplass om de ønsker. Arrangøren avgjør dette i forkant av konkurransen, slik at alle behandles likt. Under prøveserier og mellom serier kan hjelper bistå med veiledning. Under serier skal hjelper forholde seg i ro bak på standplass, slik at de ikke forstyrrer skytterne eller skyteledelsen.
c) Standplassleder har myndighet til å bortvise skyttere, foresatte og personer som ikke etterkommer standplassleders pålegg.
d) Publikum kan oppholde seg på standplass under skyting hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut ifra sikkerhets- og arrangementsmessige forhold.
e) Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. Skyttere som ikke har våpenkort, og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld, skal trene under tilsyn dvs. ha en standplassleder som nevnt ovenfor.
f) Ved behov gis det relevant opplæring til oppnevnte standplasskontrollører i forkant av stevnet.
8.403 STANDPLASSKONTROLLØRER
Standplasskontrollører oppnevnes av stevneledelsen etter behov. Deres oppgave er å være assistenter for standplassleder og føre kontroll med at kommandoer og pålegg blir fulgt. Standplasskontrollører plikter å kjenne regelverket innenfor sine tildelte oppgaver. Særlig har standplasskontrollører i oppgave å påse at sikkerheten ivaretas, herunder sørge for at våpen visiteres iht. regelverket.
8.404 ILD -KOMMANDO
Anbefalt veileder for standplassleder (standplasslederinstruks) for bane-, felt- og 15 meterskyting finnes på https://arrangør.dfs.no.
All organisert skyting skal skje med skytekommandoene som er beskrevet under.
8.404.1 Kommando før skyting
a) Følgende kommando skal benyttes før skyting starer: «Skytterne kan nå ta ut kammerflagg og sette inn sluttstykket».
1) Denne kommandoen gis kun før første prøveskuddserie på bane- og innendørsskyting, og før alle hold på feltskyting. Ingen skyttere kan lade eller ta ut kammerflagg/sette inn sluttstykke før denne kommandoen er gitt.
2) Kommandoen skal gis når alle skyttere er på sin plass på standplass.
3) På bane- og innendørsskyting gjelder lade-kommandoen for alle serier, det vil si at det ikke er nødvendig å kommandere «lading» på nytt før serie 1, 2, 3 osv.
8.404.3 Kommando for å starte skyting
a) Følgende kommando skal benyttes for å starte skyting:
1) Først: «Klar kommer om 10 sekunder fra nå»
2) Etter 10 sekunder: «Klar».
3) Etter ytterligere 5 sekunder: «Ild».
b) Ingen har lov til å skyte før «ild» bli sagt av standplassleder.
8.404.4 Kommando for å stoppe skyting
a) For å stoppe all skyting skal man over de to siste sekundene av skytetiden si «Stans».
b) Ved serier med ulik skytetid skal det for de korteste skytetider benyttes følgende mal: «75 sekunder – stopp». «Stopp» skal sies over de 2 siste sekundene av skytetiden for å markere at skytetiden opphører for én eller flere klasser.
c) «Stans» skal også benyttes for å stoppe skytingen i nødstilfeller/situasjoner hvor sikkerheten ikke er ivaretatt.
8.405 PROTESTER PÅ ANVISNING
Standplassleder/jury skal nytte følgende retningslinjer i sin behandling av protester på anvisning:
a) Alle skudd i det hvite (utenfor sikteblinken) bør klistres før stevnestart for å lette behandling av protester.
b) I bane og 15meter skyting kan skyttere protestere på anvisning av skudd med verdi 6 eller dårligere. Ved protest på ett skudd skytes det ene skuddet om umiddelbart i den aktuelle skytestilling. Kan ikke stillingen fastsettes, benyttes høyeste skytestilling for serien. Mangler ett skudd i serien, og det er ikke registrert i naboskiver, benyttes samme rutine.
Ved omskyting benyttes følgende skytetid i alle klasser:
- Liggende: 20 sekunder (gjelder også finaleomgang med ferdigstilling)
- Knestående: 25 sekunder
- Stående: 40 sekunder
Juryen avgjør protesten. Ved første anledning kontrolleres om skuddet sitter på anvist sted i skiven, og/eller om det kan være noe feil med skiven. Oppdages det ikke feil
med skiven blir det opprinnelige resultatet tellende. Er det tvil eller beviselig feil med skiven blir omskytingsskuddet tellende.
c) I de tilfeller det protesteres på mer enn ett skudd i en serie skytes hele serien om på en annen skive, eventuelt at skytteren går inn i et senere lag. Resultatet i omskytingen blir tellende dersom juryen finner en beviselig feil ved skiven eller at det på annet vis er tvil om resultatet. Ved bytte av skive i laget gis ett minutt til prøveskudd før omskytingen. Normalt gis hele laget muligheter for prøveskudd, ettersom oppholdet i skyting blir mer enn ca. 5 minutter.
d) I de tilfeller det oppdages feil med skivemateriellet er det opp til juryen å vurdere når dette kan ha inntruffet, og om det er flere serier/skyttere som dette gjelder. Juryen avgjør i slike tilfellet omfanget av eventuelle omskytinger. Skyttere som i etterkant blir gitt anledning til å skyte om pga. gjennomgående feil med en skive skal ha omskytingsresultatet som sitt tellende resultat.
e) For skytterne som av juryen gis anledning til å skyte om i et senere lag gjelder følgende:
• Skyttere som skal skyte på nytt følger laget gjennom hele programmet. De skal være på standplass, men det er valgfritt å skyte om allerede tellende serier eller ikke.
• Resultatet fra omskytingen blir tellende kun for den/de serier som av juryen er bestemt at skal skytes om.
• Skyttere som skal skyte om fra og med 10-skudden eller omgangen kan velge å gå inn i laget fom. prøveskuddene foran disse respektive serier.
f) Ved skyting mot pappskiver, bane og felt skal protester meldes til anvisersjefen umiddelbart, som kontrollerer skiven. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. Blir resultatet uendret, skal dette meddeles standplassen. Anvisersjefens avgjørelse er endelig.
8.406 SKYTING FØR «ILD» OG ETTER «STANS»
a) Skyting før kommando «Klar»:
Dette regnes som et uhell. Standplassleder roper «Stans». I elektroniske skiver slettes skuddet. På papp visiteres alle våpen og skiven klistres. Når det er klart, starter kommandoen på nytt. Dette får ingen konsekvenser for skytteren.
b) Skudd mellom kommando «Klar» og «Ild», elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet.
c) Skudd mellom kommando «Klar» og «Ild», pappskiver: Skytteren trekkes det beste skudd i serien.
d) Skudd etter «Stans», elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet
e) Skudd etter «Stans», pappskiver: Skytteren trekkes det beste skuddet i serien.
f) Skudd for tidlig eller sent i Stangskyting:
- Skudd før kommando «Klar»: Skytingen stanses, skiven klistres/nullstilles. Serien skytes på nytt uten konsekvenser for skytteren
- S elvanvisende stålfigurer: Skudd mellom «Klar» og «Ild» og etter «Stans» teller ikke.
- Elektroniske skiver:
Skudd mellom «Klar» og «Ild» og etter «Stans» teller ikke.
- Pappskiver:
Skudd mellom KLAR/ILD og etter STANS. Tilsvarende antall treff med beste verdi trekkes.
8.407 JOURNALISTER OG FOTOGRAFER PÅ STANDPLASS
Pressefotografer gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår:
a) Fotografen må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen.
b) Fotografering kan foregå fra fotografens tildelte plass på ventebenken.
c) Det er forbudt å bruke blitz og kunstig lys under serier.
d) Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder før hele laget har fått våpen visitert.
e) Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité).
8.500 FEILSKYTING OG OMSKYTING
8.501 GENERELT VED FEILSKYTING
Feilskyting betyr at en skytter har skutt ett eller flere skudd i feil skive. Ved ett skudd for mye i skiven strykes skuddet med dårligst verdi.
Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om. I tilfelle det blir skutt om, skal ikke skytteren godskrives høyere poengsum enn de beste verdier første gang, og ikke lavere enn de dårligste. Maks/min resultatet opplyses skytteren før en eventuell omskyting, men serien anvises ikke. En eventuell omskyting gjennomføres umiddelbart, og før resten av laget får anvist. Skyttere som velger å ikke skyte om registreres med minimumsresultatet. Tilsvarende prinsipper gjelder også i feltskytinger.
Elektroniske skiver på 15 meter som har en «kryss-skytings funksjon», kan benytte denne ved feilskytinger. Dette er en funksjon som registrerer kulas vinkel mot skiva. Man kan på denne måten se hvilke skudd som eventuelt er skutt fra feil standplass
8.502 FEILSKYTING BANE OG 15 METER
a) Eksempel nr. 1:
Det er registrert 6 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 6-8-8-9-x-*.
Det er ingen omskyting. Skyterens resultat er 45 poeng (8-8-9-x-*).
b) Eksempel nr. 2:
Det er registrert 8 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 9-9 -9-x-x-x-*-*.
Maksimum blir 50 poeng (x-x-x-*-*), minimum 47 poeng (9-9-9-x-x).
Resultatet fra omskytingen er 50 poeng (x-x-x-x-*). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 50 poeng (x-x-x-x-*)
c) Eksempel nr. 3:
Det er registrert 10 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: x-x-x-x-x-x-*-*-*-*. Maksimum blir 50 poeng (x-*-*-*-*), minimum 50 poeng (x-x-xx-x). Skytteren velger å ikke skyte om. Tellende resultat blir 50 poeng (x-x-x-x-x).
d) Eksempel nr. 4:
Det er registrert 13 skudd i en 10-skudds serie med følgende verdier: 8-9-9-9-9-9-9-x-*-*-*-*-*. Maksimum er 96 poeng (9-9-9-9-x-x-x-*-*-*), minimum 92 poeng (8-9-9-9-9-9-9-x-*-*) Resultatet fra omskytingen er 92 poeng (8-9-9-9-99-9-x-x-x). Denne serien er dårligere enn minimum (2 innertiere mindre). Tellende resultat blir 92 poeng (8-9-9-9-9-9-9-x-*-*).
e) Eksempel nr. 5:
Det er registrert 7 skudd i en 5-skudds serie med følgende verdier: 9-9-x-x-*-*-*.
Maksimum er 50 poeng (x-x-*-*-*), minimum 48 poeng (9-9-x-x-*) Resultatet fra omskytingen er 48 poeng (8-x-x-*-*). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 48 poeng (8-x-x-*-*)
8.503 FEILSKYTING FELT - PAPPSKIVER
Kun skudd registrert i treff, og/eller innertreffsonen teller med, treff i bakgrunnsmateriale telles ikke med. Er det flere mål på samme tid, skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for mye. Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner.
a) Eksempel nr. 1:
Det er registrert 7 treff i skiven med resultatet 7/5.
Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/5.
b) Eksempel nr.2:
Det er registrert 12 treff i skiven med resultat 12/12. Det er ingen omskyting. Resultatet blir uansett 6/6.
c) Eksempel nr. 3:
Det er registrert 8 treff i skiven med resultat 8/4. Maksimum 6/4, minimum 2/0. Resultatet i omskytingen er 5/3, som blir tellende resultat.
d) Eksempel nr. 4:
Det er registrert 11 treff med resultat 11/8
Maksimum 6/6, minimum 5/2
Resultatet i omskytingen er 6/0, som blir tellende resultat.
e) Eksempel nr.5:
Det er registrert 9 treff med resultat 9/3
Maksimum 6/3, minimum 3/0.
Resultatet i omskytingen er 6/4. Dette er bedre enn maksimum, tellende resultat blir 6/3.
f) Eksempel nr. 6:
Det er registrert 11 treff med resultat 11/2
Maksimum 6/2, minimum 5/0.
Resultatet i omskytingen er 5/5, som blir tellende. I dette tilfellet er det en logisk brist ved at skytteren opprinnelig ikke hadde kunne hatt 5 innertreff. Omskytingsresultatet blir likefullt tellende ettersom det er mellom maksimum og minimum.
8.504 FEILSKYTING FELT – ELEKTRONISKE SKIVER
Det faktisk antall skudd som er registrert i hele skiven legges til grunn (fangskive og figur til sammen).
Eksempler:
a) Eksempel nr. 1:
Det er registrert 7 skudd i skiven med resultat 7/3
Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/3.
b) Eksempel nr. 2:
Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 11/7
Maksimum 6/6, minimum 5/1. Resultatet i omskytingen er 6/3, som blir tellende resultat.
c) Eksempel nr. 3:
Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 6/1.
Maksimum 6/1, minimum 0. Resultatet i omskytingen er 4/2, som blir tellende resultat.
d) Eksempel nr. 4:
Det er registrert 10 skudd i skiven med 8/4.Maksimum 6/4, minimum 4/0. Resultatet i omskytingen er 3/2. Dette er dårligere enn minimum. Tellende resultat blir 4/0.
8.505 FEILSKYTING STANG - OG/ELLER FELTHURTIG.
Ved feilskytinger i Stang og/eller felthurtig skytes normalt holdet/serien om. Resultatet i omskytingen blir tellende.
8.506 STANS/OPPHOLD I SKYTINGEN
Når skyting må avbrytes midt i serien gjelder følgende:
a) Skivene klistres/nullstilles uten anvising.
b) Serien skytes om. Omskytingsresultatet blir tellende.
c) Ved lenger opphold i baneskyting enn ca. 5 minutter, gis nye prøveskudd. Fritt antall i ett minutt.
8.507 FORSTYRRELSE AV SKYTTER
En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side.
8.508 SKUTT FOR MANGE SKUDD
a) Elektroniske skiver:
Dersom skytteren selv erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det skuddet som er for mye (skudd nr. 6/11). Dersom skytteren ikke erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det dårligste skuddet.
b) Papp:
Dersom skytteren selv erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det beste skuddet. Dersom skytteren ikke erkjenner å ha skutt for mange skudd, trekkes det dårligste skuddet.
8.600 SKYTESTILLINGER
8.601 FELLESBESTEMMELSER
FOR ALLE STILLINGER
a) Bruk av reglementert reim er tillatt i alle stillinger.
b) Reimen skal under all konkurranseskyting være festet i begge reimfester på våpenet.
c) Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget.
d) Skytteren skal innta/bytte skytestilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres.
e) For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre.
f) I tilfelle det er utlagt matte på standplassen, er det ikke tillatt å folde eller brette denne.
8.602
LIGGENDE SKYTESTILLING
a) Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder, kinn og reim.
b) Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep.
c) I bane og 15m skyting skal vinkelen mellom venstre underarm (høyreskytter) og underlag (horisontalplanet) være minst 30 grader.
d) I feltøvelser (feltskyting, Stang og felthurtig, skifelt og skogsløp) skal venstre arm (høyreskytter) være godt synlig hevet fra underlaget på punktet midt mellom albuen og håndleddet. Skytejakken skal heller ikke berøre underlaget fra dette punktet.
e) Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen.
f) For skyttere i klasse V65 og V75 gjelder regelverket pkt. 8.152 underpunkt d også i bane og 15m skyting.
8.603 SITTENDE SKYTESTILLING MED BORD OG STOL
Sittende skytestilling med bord og stol er likestilt med liggende skytestilling i åpen klasse, klasse NU, SK1, R, ER, 1, jegerklassen, kikkertklassen, V65 og V75.
a) Skytteren skal sitte på en stol og støtte albuene på et bord, tilsvarende som ved liggende skytestilling.
b) Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder, kinn og reim.
c) Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep.
d) I bane- og 15 meter-skyting skal vinkelen mellom venstre underarm (høyreskytter) og underlag (horisontalplanet) være minst 30 grader.
e) I feltøvelser (feltskyting, Stang og felthurtig, skifelt og skogsløp) skal venstre arm (høyreskytter) være godt synlig hevet fra underlaget på punktet midt mellom albuen og håndleddet. Skytejakken skal heller ikke berøre underlaget fra dette punktet.
f) Skytteren er selv ansvarlig for å ta med bord/stol ved konkurranser.
g) Utformingen/størrelsen på bordet/stolen kan ikke være slik at den er sjenerende for andre skyttere.
h) Ved skyting på 15 meter skal skive stilles i samme høyde som ved knestående skytestilling.
8.604 SITTENDE JEGERSTILLING
Som alternativ til liggende skytestilling kan «sittende jegerstilling» benyttes i jegerklassen. Det innebærer at skytteren sitter på bakken eller på en kasse, krakk eller lignende. Begge albuer kan støttes på knærne (se bilde). Kasse, krakk eller lignende må medbringes av skytteren selv.
8.605 KNESTÅENDE SKYTESTILLING
a) Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel, og høyre fot, legg og kne.
b) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd.
c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen.
d) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep.
e) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne.
f) Skytteren skal sitte på høyre fot. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. Setet skal ikke berøre underlaget. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon.
8.606 SITTENDE SKYTESTILLING
Sittende skytestilling kan erstatte knestående skytestilling. Følgende regelverk gjelder for sittende skytestilling:
a) Kroppen og benene skal være på standplassen.
b) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne.
c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen.
d) Høyre albue skal være fri.
e) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd.
f) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep.
g) Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art.
h) Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter, eksempelvis:
a. Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde.
b. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre). Venstre kne i riktig høyde.
c. Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne.
d. Med føttene trukket tilbake og benene krysset, (såkalt skredderstilling).
Venstre legg støttet på høyre fot.
8.607 STÅENDE SKYTESTILLING
Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen.
8.608 FERDIGSTILLING
a) Ferdigstilling benyttes som utgangsstilling i feltskyting, i mesterskapsomgang bane/15 meter og i Stangskyting.
b) Korrekt ferdigstilling er våpenet ladd og sikret med i kolben bakken (under armhulens høyde i knestående) og fullt grep om kolbehalsen (dvs. ingen fingre i eller langsmed avtrekkerbøylen).
1. Minimum skal kolben være i bakken/under armhulens høyde fra kommando «klar kommer om 10 sekunder fra nå».
2. Komplett ferdigstilling, jfr. pkt. b, skal være inntatt senest på kommando «klar».
3. I Stang-skyting skal komplett ferdigstilling, jfr. pkt. b, være inntatt fra kommando «klar kommer om 10 sekunder fra nå». Anleggstilling kan inntas fra kommando «klar».
c) Det benyttes ikke ferdigstilling i stående.
8.700 BEKLEDNING OG SKYTTERUTSTYR
8.701 GENERELT
Det er skytteren selv som er ansvarlig for skytterbekledningen han/hun benytter er i henhold til regelverket. Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt om bekledning kan av standplassleder og/eller våpen- og utstyrskontrollør nektes å skyte dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid.
Alt utstyr som er nevnt i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med mindre annet er beskrevet særskilt
For HK416 gjelder egne regler. Se kapittel 7.
8.702 SKYTEJAKKER
Spesialsydde skytejakker som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen.
For jakker som kan benyttes gjelder følgende:
a) Jakken skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc.).
b) Jakken kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder).
c) Jakken kan ha polstring på albue. Polstringen på albuen kan maksimalt være 50 mm tykk når den er lagt dobbelt. Jakkens stoff og friksjonsmateriale inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing.
d) Jakken kan ha friksjonsmateriale på overarm, albuer og skulderparti. Friksjonsmaterialet kan maksimalt være 30 mm tykt. Jakkens stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing.
e) Jakkens lukkemekanisme kan kun bestå av knapper og/eller glidelås. Regulerbare reimer, borrelås ol. er forbudt.
f) Jakken kan ikke ha ekstra påsatt friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling.
g) Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt.
Tilleggsregler for klasse 5 i bane- og 15m skyting:
h) Materialet i jakken kan maksimalt være 3,6 mm tykt målt med ISSF-godkjent måleutstyr
i) Det er ikke tillatt med noen form for avstivning i form av spiler, skinner, etc. Bruk av korsett/korsryggstøtte er ikke tillatt.
j) Stivhet i jakken skal være minimum 1,5 mm nedpress målt med ISSF-godkjent måleutstyr for stivhet i skytterbekledning. Krav til stivhet skal være oppfylt innen ett minutt.
k) Jakkelengden kan maksimalt være til nedkant knyttet hånd målt når skytteren er stående oppreist med armene strake langs kroppens side.
l) Skyttere i klasse 5 kan kalles inn for kontroll av skytejakke, ref. pkt. 8.169.
Feltskyting
m) I feltskyting er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale utenpå skytejakkens albuer, herunder ull, bomull e.l.
n) Når feltjakke, vindjakke eller liknende brukes utenpå spesiallaget skytejakke gjelder følgende:
1. Forsterkningen kan ha en maksimal tykkelse på 5 mm på albuer, overarm og skulder målt dobbelt og uten sammenpressing.
2. Det er tillatt med ekstra friksjonsmateriale på albuer som eksempelvis materialer i ull, bomull etc. Albuebeskytter som er festet på armen er tillatt.
8.703 ALBUEBESKYTTERE
Albuebeskyttere som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser. For albuebeskyttere som kan benyttes gjelder følgende:
a) Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt, evt. i tillegg til skytejakke.
b) Albuebeskytteren skal ikke være tykkere enn 10 mm, målt enkelt uten sammenpressing, og så myk at albuebeskytteren kan legges dobbel.
c) Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten.
d) Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over- eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte.
e) Det er tillatt å benytte ekstra sportsalbuebeskyttelse av mykt materiale under skytejakken.
f) En matte med største lengde/diameter på 20 cm kan benyttes som alternativ til vanlig albuebeskytter. Matten kan være inntil 10 mm tykk og det kan kun benyttes én pr. albue.
8.704 SKYTEBUKSE
Skytebukser som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen, skytterklasse 1 og nybegynner ung
For bukser som kan benyttes gjelder følgende:
a) Buksa skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc.).
b) Buksa kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder).
c) Buksa kan ha polstring på knær og seteparti. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når det er lagt dobbelt. Buksas stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt og uten sammenpressing.
d) Buksa skal ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant.
Tilleggsregler for klasse 5 i bane- og 15 meter-skyting:
e) Materialet i buksa kan maksimalt være 3,6 mm tykt målt med ISSF-godkjent måleutstyr.
f) Stivhet i buksa er minimum 1,5 mm nedpress målt med ISSF-godkjent måleutstyr for stivhet i skytterbekledning. Krav til stivhet skal være oppfylt innen ett minutt.
g) Spesiallagde skytebukser kan maksimalt gå 5 cm over toppen av hoftekammen. Gjelder rundt hele kroppen.
h) Skyttere i klasse 5 kan kalles inn for kontroll av skytebukse, ref. pkt. 8.169.
8.705 SKYTESKO
Skytesko som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen, skytterklasse 1 og nybegynner ung.
For sko som benyttes gjelder følgende:
a) Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10mm.
b) Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden.
c) Sålen skal være bøyelig.
d) Skoen skal ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l.
e) Skoen kan ha lukkemekanisme både foran og bak.
f) Sko som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l.
8.706 SKYTEHANSKER
Spesialsydd skytehansker som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser, med unntak av jegerklassen.
For hansker som kan benyttes gjelder følgende:
a) Kun hansker av mykt materiale er tillatt.
b) Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm dobbelt og uten sammenpressing (gjelder ikke ved sømmene).
c) Spesiallagde hansker kan ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet.
8.707 SKYTELUE/-SKJERM
Skytelue/-skjerm som beskrevet i dette regelverket er tillatt i alle klasser.
For lueskygge/-skjerm som kan benyttes gjelder følgende:
a) Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 20 cm målt fra pannen.
b) Lueskyggen eller skjermen kan ikke gå lenger ned på siden enn 10 cm målt fra skygge/skjerm.
8.708 ANKELPØLLE
For pøllen som benyttes gjelder følgende:
a) Pøllen kan kun nyttes til støtte i knestående skytestilling som støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag).
b) Pøllen skal ha en sylindrisk form.
c) Pøllens største lengde skal ikke være lenger enn 25 cm.
d) Pøllens største diameter skal ikke være mer enn 18 cm.
e) Pøllens materiale skal være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige, sylindriske form.
8.709 SYNSKORREKSJON
Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn.
Korreksjonen kan kun benyttes ved én av følgende måter:
a) Kontaktlinser på øyet.
b) Vanlige briller.
c) Skytebrille (spesialutstyr for skyttere)
d) I godkjent innfatning festet til diopter (monoframe).
e) Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket.
f) Regelverket for tillatte siktemidler er i kapittel 6.
8.710 KONTROLL AV SKYTTERBEKLEDNING
a) Kontroll av skytterbekledning gjennomføres kun blant skyttere i klasse 5 i bane- og 15 m skyting, fortrinnsvis de beste skytterne.
b) Fram til 31. desember 2021 tilbys frivillig testing av skytterbekledning ved utvalgte stevner. Deretter tilbys muligheter for frivillig testing ved behov.
c) Fra 1. januar 2022 kan kontroll av skytterbekledning gjennomføres.
d) Tykkelse og stivhet skal ikke testes over sømmer. Unntatt er når det er felter i bekledningen som har mindre enn 60 mm mellom sømmer på feltets bredeste punkt.
e) Det skal ikke testes på punkter tillatt polstret eller påmontert friksjonsstoff, jf. pkt. 8.162 og 8.164.
f) Skytejakker testes i nedre del i ryggstykket midt bak, samt minst ett sted i nedre del av side- eller frontdel. Andre deler av jakken kan kontrollers ved behov. Alle felter som testes skal være innenfor kravet.
g) Skytebukser kontrollers i øvre del og nedenfor buksens forsterkning i bukselinningen. Minimum ett punkt skal kontrolleres.
h) Kontroll av stivhet skal gjennomføres ved normal romtemperatur, 20 grader eller mer. Skyttere skal ha muligheter for å tempereres/varme opp stoffet i skytterbekledning tilsvarende før kontroll.
i) Skytterbekledning kan kontrolleres fra både innsiden og utsiden. Holder den kravet fra en av sidene er den godkjent.
j) Generalsekretæren har myndighet til å iverksette og gjennomføre kontroll av skytterbekeledning. Kontroller trenger ikke varsles på forhånd.
k) Kontroller legges primært til sentrale stevner, men kan også gjennomføres lokalt/tilfeldig.
l) Kontroller gjennomføres under ledelse av oppnevnt representant for Skytterkontoret.
m) Kontroller kan gjennomføres i både før- og i etterkant av konkurranser, primært i fbm. innledende skytinger.
n) Skyttere med mangler eller feil på skytterbekledning gis en frist til å rette feil og melde tilbake.
o) Ved stevner det er forhåndsvarslet kontroll skal det være muligheter for frivillig kontroll av skytterbekledning.
p) Ved kontroll før skyting gis skyttere anledning til å rette eventuelle feil slik at de kan delta.
q) Ved kontroll etter endt skyting diskvalifiseres skyttere som ikke består utstyrskontrollen mht. krav til stivhet, tykkelse og livhøyde på bukse.
r) Skyttere kan anke eventuelle pålegg om utbedringer eller diskvalifikasjon inn for stevnejuryen.
8.800 BRUDD PÅ SKYTEREGLEMENTET
Overordnede straffebestemmelser er beskrevet i kapittel 15.
Brudd på oppsatte regler skal ha konsekvenser for den det gjelder. Graden av alvor i forseelsen avgjør håndteringen og eventuell straff.
8.801
MYNDIGHET
a) Standplassleder har myndighet til å gi advarsel og/eller diskvalifisere skyttere for opptreden på standplass. Denne avgjørelse kan ankes inn for stevnejuryen..
b) Stevnejuryen har myndighet til å gi advarsel eller diskvalifisere skyttere for opptreden på stevnestedet eller deltar med ureglementert utstyr.
c) Stevnejuryens avgjørelse kan ankes inn for samlagsstyret, som er endelig ankeinstans.
8.802
ADVARSEL
Advarsel gis når forseelsen anses som mindre alvorlig. Advarselen skal gis til skytteren/personen snarest mulig med forklaring på hva som er feil. Videre skal skytteren opplyses om hva som er konsekvensen om forseelsen gjentas. Avhengig av situasjonen medfører gjentakelser diskvalifisering, bortvisning eller annullering av resultat.
Håndtering av aktuelle situasjoner:
a) Skytestillingen er ikke reglementert, men gir ikke spesielle konkurransefordeler:
Advarsel gis til skytteren umiddelbart etter at serien er skutt ferdig. Ved gjentakelse strykes skytterens resultat for den serien det gjelder.
b) Dårlig våpenbehandling på standplass med manglende kontroll på hvor pipemunningen peker:
Skytteren gis umiddelbart en advarsel. Forbedres ikke adferden diskvalifiseres skytteren. Skytterens våpen visiteres og skytteren vises bort fra standplass.
c) Skyttere som ikke etterkommer standplassleders kommando uten at det påvirker sikkerheten:
Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren.
d) Skyttere med en generell opptreden på standplass som forstyrrer andre skyttere: Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren.
e) Skyttere/foresatte som ikke bærer våpenet reglementert: Skytteren gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet.
f) Skyttere som røyker på standplass: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen diskvalifiseres skytteren og bortvises
g) Skyttere eller publikum med en oppførsel som er til stor sjenanse for andre skyttere, publikum eller arrangør: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet
h) Andre mindre alvorlige brudd på regelverket som ikke er nevnt ovenfor: Vedkommende gis advarsel. Etterkommes ikke denne skal vedkommende bortvises/diskvalifiseres.
Det skal for skyttere i de yngste ungdomsklassene så langt som mulig unngås å gi advarsel etc. Her skal skytterne i størst mulig grad veiledes til korrekt adferd.
8.803 DISKVALIFISERING
Alvorlige brudd på konkurransereglene eller sikkerhetsreglene medfører umiddelbar diskvalifisering av skytteren. Følgende medfører umiddelbar diskvalifisering:
a) Skyttere som er påvirket av rusmidler.
b) Alvorlige brudd på sikkerhetsreglene, eksempelvis regelverket 8.121 pkt. a, b, c, d og e.
c) Skyttere som deltar med navn/ID til annen skytter.
d) Brudd på skytereglementet som gir vesentlige fordeler, eksempelvis følger anvisningen live på mobiltelefon under egen skyting.
e) Ved gjentakelser beskrevet i pkt. 8.172.
8.804 RAPPORTERING AV REGELBRUDD
a) Arrangør avgjør i det enkelte tilfelle om regelbruddet skal rapporteres til skytterlag/samlag.
b) I særlig grove tilfeller skal det rapporteres til Skytterkontoret.
c) For utfyllende bestemmelser, se regelverket kapittel 15.
KAPITTEL 9: SKIVER OG FIGURER
Kompetanse:
Alle endringer kan foretas av Skytterstyret.
9.100 GENERELT
9.110 ANVISNING
Nøyaktig og ensartet anvisning er av den største betydning for at skytteren skal kunne oppnå et godt resultat. Slurvet eller feilaktig anvisning må ikke forekomme. Nedenstående bestemmelser skal følges ved all konkurranseskyting innen Det frivillige Skyttervesen.
For øvrig skal regelverket praktiseres slik at all tvil kommer skytteren til gode.
Protest på anvisning se pkt. 8.136.
For tidlig/for sent avgitte skudd: Jfr. punkt 8.130 - skyteledelse.
9.200 BANE
9.210 SKIVER - BANESKYTING
Skiver for manuell anvisning i Det frivillige Skyttervesen skal ha disse størrelser og farger:
100 m: 60 cm («tvilling»)
200 m: 1 m skive
300 m: 1,5 m skive
Skivene skal være av gråbrun, naturfarget eller tilnærmet hvit papp. De skal være inndelt i sirkler og 10-delte (dvs. delt i 10 konsentriske sirkler med like store avstander mellom sirklene og med sirkelrund sikteblink).
Sikteblinkens størrelse er 60 cm på 300 m, 40 cm på 200 m, og 24 cm på 100 m. Sikteblinken er svart til og med 7-eren på nevnte skiver.
På 1,5 m skive er 10-eren 15 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 7,5 cm. Innertieren er 7,5 cm.
På 1 m skiven er 10-eren 10 cm i diameter, avstanden mellom sirklene er 5 cm. Innertieren er 5 cm.
På 60 cm skive er 10-eren 6 cm, avstanden mellom sirklene 3 cm. Innertieren er 3 cm.
Skiver for elektronisk anvisersystem skal være av papp, gummi eller tilsvarende materiale og ha samme farger og størrelser på sikteblink som skiver for manuell anvisning. Unntak for Sius Ascors skivemodell HS25/50 til bruk på 100 meter, som har mindre treffsone for verdiene 1, 2 og 3.
Om godkjenning av elektronisk materiell, se pkt. 9.230.
9.211 Innstikkskiver
Innstikkskiver som er mindre enn sikteblinken er ikke tillatt benyttet under konkurranser.
9.220 ELEKTRONISK ANVISNING - BANESKYTING
1. Elektronisk anvisersystem med skivemateriell godkjennes for bruk i DFS, under forutsetning av at det er typegodkjent av Norges Skytterstyre. Skiveprodusentene Sius Ascor, Megalink og Kongsberg Target Systems har godkjente skivemodeller for bruk i DFS. Nærmere opplysninger om hvilke modeller som er godkjent fås ved henvendelse til Skytterkontoret.
2. Ved elektronisk anvisning får skytter verdi og treff-punkt angitt via monitor på standplass (se punkt 8.135).
3. Anvisning av enkeltskudd:
Verdi og treffpunkt kan anvises samtidig eller med verdi først og deretter treffpunkt.
4. Anvisning av serie:
Serier kan anvises som i pkt. 9.220.7 eller ved at skuddene angis i den rekkefølge de er avfyrt. Anvisersystemet skal være programmert slik at de til enhver tid offisielle skytinger i DFS kan gjennomføres uten endringer.
5. Notering og kontroll:
Anvisersystemet skal gi utskrift av skytingen som minst angir verdien av hvert tellende skudd. Skrives også prøveskudd skal det komme fram av utskriften hva som er prøveskudd og hva som er tellende skudd.
6. Godkjenningsprosedyrer: Krav og godkjenningsprosedyrer for elektronisk skivemateriell fås ved henvendelse til Skytterkontoret.
9.230 MANUELL ANVISNING - BANESKYTING
1. Anviserspaken:
For å angi verdi og treffpunkt benyttes en anviserspak bestående av skaft og hode. Spakens hode skal være sirkelrundt, og bør være hvit på begge sider når det skytes på naturfarget papp. Hodets diameter skal normalt være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m. Tiden spaken skal holdes rolig på verdi og treffpunkt kan variere fra 2-5 sek., avhengig av avstand og observasjonsforhold.
2. Verdier 10-delt skive anvises slik: Bom anvises ved at spaken svinges to ganger fram og tilbake foran skiven. Verdiene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 anvises på enkleste måte ved å plassere anviserspakens hode på vedkommende verdis angitte sted på skiverammen, som vist på fig. 1 nedenfor. 9-er anvises ved å bevege spaken loddrett opp og ned foran den svarte sikteblinken. Verdien av 10 anvises ved en sirkulær bevegelse av anviserspaken foran skivens sentrum. Bevegelsen skal skje i retning med urviseren. Innertier anvises ved at spaken føres fra den kant skuddet sitter inn til sentrum av skiven og «blinker» der et par ganger. Spaken føres så ut av skiven samme vei.
3. Tvillingskiver:
Ved anvisning av tvillingskiver (to blinker på samme skive) skal skiven i øvre venstre hjørne (A) anvises først, deretter skiven i nedre høyre hjørne (B).
4. Anvisning av treffpunkt:
Ved anvisning av treffpunkt forlanges den største nøyaktighet. Treffpunktet anvises ved at spaken føres inn fra den side hvor treffet sitter. Et treff f.eks. til venstre for blinken angis ved at en fører spaken inn fra venstre langs en rett linje fra skiverammen gjennom treffpunkt og skivens sentrum. Spaken holdes stille 2-5 sek. med spake-hodets sentrum over kulehullet. Spaken føres så ut av skiven samme vei.
5. Anvisning av enkeltskudd:
Først anvises verdi og så anvises treffpunkt. Spaken føres bestemt. Både verdi og treffpunkt anvises før spaken tas ned. Ved skudd som overhodet ikke har truffet skiven, anvises bare verdien «bom».
6. Anvisning av serie:
Først anvises verdi og deretter treffpunkt for dårligste skudd, deretter det nest dårligste osv. Eventuell bom anvises først. Spaken tas ned etter anvisning av hvert treffpunkt.
7. Anvisning av prøveskudd:
Prøveskudd skal anvises særdeles nøyaktig. Ved anvisning av enkle prøveskudd benyttes rosett med tapp til å stikke i kulehullet. Rosetten skal være sort på den ene siden og hvit på den andre siden. Rosettens diameter skal være 20 cm på 300 m, 14 cm på 200 m og 7,5 cm på 100 m.
8. Omanvisning: Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger rundt langs skivens ytterkant i samme retning som urviserne.
9. Anvisersjef:
Det skal være en anvisersjef i hver anvisergrav. Vedkommende skal ha grundig kjennskap til skytereglement, regler for anvisning og de bestemmelser som gjelder for anvisersjefens tjeneste i anvisergraven. Ved lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner samt andre større stevner skal, når nødvendig og mulig, anvisersjefen ha en assistent. Anvisersjefen er ansvarlig for at verdiene blir riktig notert, anvisningen riktig utført og kulehullene lappet for hvert skudd eller serie.
10. Notering og kontroll:
På beskjed fra standplass trekkes skivene og undersøkes. Alle verdier skal så noteres. Ved opp-rop eller telefonering skal i en og samme serie laveste verdi angis først. Under skyting på 10-delt skive skal 10-er benevnes «blink». For kontrollens skyld og i tilfelle protester skal hullene ikke klistres og lappes før etter at anvisningen er utført og godtatt. Ordre om lapping av skivene bør gis fra standplassen.
11. Bedømming av tvilsomme skudd:
Det skal brukes tolk i kaliber .22, 6,5 og 7,62 for bedømming av verdi ved all konkurransemessig baneskyting i DFS. Tolken brukes for å bestemme antall skudd og ved tvil ved avgjørelse av verdi. For skudd i kal. 7,92 mm skal tolk for 7,62 mm brukes. Alle tolker som brukes utendørs på 100 og 200/300 meter i DFS skal ha en flens på 8 mm. Her skal altså også tolk for kal. .22 ha 8 mm flens. Ved å ha 8 mm flens kan bolten være i den riktige dimensjon for det kulehull som tolkes. Tolken kan dermed fortsatt brukes som en «føler» for å vurdere ett eller flere skudd i samme hull. For utendørs baneskyting brukes tolk ved skyting mot 10-delte skiver på 100 og 200/300 meter.
12. Tangering av delelinjen: Når tolkens flens tangerer delelinjen regnes det som treff innenfor denne linje. Anvisersjefen skal avgjøre tvilsspørsmål.
13. For mange treff i skiven: Ved for mange treff i skiven anvises alle. Før anvisningen skal anvisersjefen forvisse seg om at ingen av treffpunktene er fra tidligere skyting. Jfr. punkt 8.140.
14. Rikosjett-treff:
Rikosjett-treff teller ikke. Rikosjett er kuler som slår mer eller mindre skrått gjennom skiven. Når kulehullet er større enn dobbelt så stort som vedkommende kules diameter, blir det å regne som rikosjett. Tilsvarende bestemmelser gjelder for treff i vendefiguren idet den dreies, og kulen av den grunn går skrått gjennom figuren. To skudd i så og si samme hull må ikke forveksles med rikosjett.
15. Bom: Bom skal ikke anvises før to personer har undersøkt skiven nøyaktig. Er det ellers en god skive, skal anviseren signere for det resultat som blir notert. Sitter bommen i skiven, skal treffpunktet anvises. Skiven skal ikke lappes før det er gitt beskjed fra standplassen.
9.300 FELT
9.310
FELTFIGURER
Alle mål for feltskyting har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens størrelse i bredde og høyde. Figurene skal minst ha en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene finnes på Skytterkontoret.
9.311 Feltfigurer - grovfelt
• På feltrunder med inntil 6 hold (36 skudd) kan det tillates at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand. På feltrunder med 7 eller flere hold (42 skudd) kan det tillates at inntil to av holdene er over den fastsatte maksavstand.
• Arrangør av feltstevner kan benytte andre figurer dersom dette kunngjøres ved påmeldingen. Slike figurer får da maksimal avstand som for andre sammenlignbare normalfigurer.
• Maksavstander for finfeltfigurer:
o C15 og Tønne: maks 160 m uten siktekant. 200 m med siktekant.
o Øvrige figurer: maks 130 m uten siktekant. 160 m med siktekant.
o HK416: Maks 90 m
• I finaleskyting med begrenset deltakelse, herunder åpne stevner, står arrangører fritt i valg av avstander. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere.
3.111 FIGURUTVALG GROVFELT
* Stripe-figurene kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks- og normalavstand.
9.312 Feltfigurer - finfelt
Figurer for finfelt har en abstrakt utforming. Figurene er svarte, med et innertreff som er lik figuren i fasong og som utgjør 40% av figurens treffsonestørrelse i bredde og høyde.
Feltfigurene skal ha en 2 cm sort siktekant rundt hele figuren, samt at de skal ha minst en 2 cm bred hvit ytterkant. Eksakte tegninger av figurene finnes på Skytterkontoret.
På Landsskytterstevnet er treffsonen minsket med 1 cm rundt hele figuren, dvs. at siktekanten er 3 cm i stedet for 2 cm. Innertreffet minskes tilsvarende, til 40% av figurens størrelse (treffsonen) i høyde og bredde. Unntak for klasse rekrutt, som benytter standard godkjente finfeltfigurer på Landsskytterstevnet.
Arrangør kan velge å la siktekanten telle som treffsone for alle klasser eller utvalgte klasser.
3.112 FIGURUTVALG FINFELT
Navn Figur Mål i cm (b/h)
Hjul 8/23
Tønne 14,5/16
Stripe 22,5/7,5
Dråpe 11/14,5
Mini P 16/8,5
Minismåen 9/15
Sirkel 11/11
Prisme 20/10
C15 15/12,5
Mini 1/3 14/13
Mini 1/4 15/10
Mini 1/9 19/11
Mini 1/10 18/12
* Arrangør kan velge å la siktekanten telle som treffsone for alle klasser eller utvalgte klasser.
9.313 Selvanvisende figurer
Det kan benyttes selvanvisende figurer, både mekaniske og elektroniske, med abstrakt utforming.
9.320 ANVISNING - FELTSKYTING
1. Det skal være minst to anvisere for hver gruppe av ti figurer. Den ene (1-er) går først, finner antall treff, noterer og gir beskjed til den andre (2-er), som kontrollerer treffene og foretar anvisningen. 1-eren kontrollerer at riktig antall blir anvist. Treff utenfor figuren registreres ikke som avgitt skudd. Rikosjett-treff regnes som bom.
2. Anvisningen foregår på følgende måte: Anviseren står foran vedkommende figur med ryggen mot standplass og med anviserspaken gjemt foran kroppen. Anviseren bør ha spesiell rød overtrekksjakke (rygg), slik at vedkommende kan ses tydelig.
Verdiene - (antall treff) anvises slik:
0 treff: Spaken svinges i side to ganger fram og tilbake foran føttene.
1 treff: Ned til venstre
2 treff: Ned til høyre
3 treff: Opp til venstre
4 treff: Opp til høyre
5 treff: Rett opp
6 treff: Spaken svinges i side to ganger fram og tilbake over hodet.
For 1-4 treff skal spaken holdes i 45 grader med loddlinjen. Spaken holdes rolig i 2-5 sek. alt etter avstand og observasjonsforhold.
3. For kontrollens skyld kan en funksjonær på standplassen kvittere ved å gjenta anvisningen med anviserspak.
4. Størrelsen på anviserspakens hode avhenger av avstand og observasjonsforhold. For hver meter i avstand bør anviserspaken ha en bredde/diameter på 1 millimeter. Eks. 200 meter =20 cm, 400 meter=40 cm. Ingen anviserspak bør dog være mindre enn 15 cm. Lengden på spaken bør være ca. 50 cm, og fargen bør være signalrød.
5. Omanvisning markeres ved å føre spaken to ganger i sirkel i samme retning som urviserne og slik at spaken beskriver en stor sirkel sett fra standplassen.
6. Anvisning av innertreff: Ved anvisning av figur med innerring anvises først antall treff og deretter antall innertreff.
9.330 INNSKYTING/TREFFPUNKTANVISNING
På alle feltskytinger skal det være en form for treff-punktanvisning, og det bør også være innskytingshold. På landsdelskretsstevner og samlagsstevner skal det være innskytingshold på finfelten.
Treffpunktmarkering utføres ved at det anvises middeltreffpunkt fortløpende på hvert hold. Eventuell plotting av treffpunkt etter endt skyting anses å være en tilleggsservice, og bør eventuelt bare skje i kombinasjon med fortløpende treffpunktmarkering.
Skytterboka – Kapittel 9: Skiver og figurer
Treffpunktmarkering utføres slik at når serien har tendens til en av sidene går anviseren til denne siden. Spaken plasseres deretter i ytterkant av skivestativet langs den tenkte linjen som går fra midten av figuren gjennom middeltreffpunktet. Deretter føres spaken inn langs linjen til den berører kanten av figuren, hvor den holdes i ro i ca 3 sekunder før den tas ut igjen samme vei. Ved middeltreffpunkt som sitter rett over eller rett under stiller anviser seg på vilkårlig side. Det presiseres at anvisningen skal indikere retningen på serien i forhold til midten og at spaken ikke plasseres over serien. Når det ikke er noen klar tendens føres spaken i en sirkulær bevegelse rundt figuren, og når det er en tett fin gruppe i midten anvises dette som innertier i baneskytingen.
Størrelsen på middeltreffpunktspaken bør være slik at avstand i meter til figurene er det samme som spakens diameter i millimeter (eks. 200 mm på 200 meters avstand).
Spaken bør være signal- eller fluoriserende rød.
Av sportslige hensyn utelates treffpunktmarkering på finaleskytinger.
Ved skyting mot pappskiver kan skytterne enten gå fram til eller få fraktet inn skiven, men den skal ikke berøres av skytteren. For skyting på 15 meter innendørs skal det benyttes tolk med flens 5,6 mm ved avgjørelse av verdi for både kal. 22 og 4,5 mm (luftgevær).
9.421 Jury
Arrangøren oppnevner et dommerkollegium på tre personer (derav en sjef) som tar seg av skive-dømmingen. Hvis to dommere ikke blir enige om verdien av et skudd, skal en tredje dommer bedømme skiven. Det endelige resultat blir flertallsavgjørelsen i dommerkollegiet. Avgjørelsen kan ikke ankes.
Er det tvil om verdien, skal det brukes tolk (med eller uten forstørrelsesglass) som er 5,6 mm. Når kanten av tolken berører/ tangerer dele-linjen skal skuddet gis den høyeste verdi. Dommerne skal bekrefte sitt arbeide med å signere skivene.
PREMIERING OG RANGERING
Kompetanse:
Endringer i premieringsreglene foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer, herunder rangeringsreglene, kan foretas av Skytterstyret.
10.100
PREMIERING
10.110 GENERELT
Jfr. egne regler for Landsskytterstevnet pkt. 10.200 og Landsdelskretsstevner pkt. 10.300
10.111 Minimum beste tredel av deltakerne i hver klasse skal premieres
Minst 1/3-del av deltakerne i hver klasse skal premieres (unntatt klasse nybegynner ung se kap. 7). Like resultater skal så vidt som mulig gi like premier. Ved like poengsummer i baneskyting/treff i feltskyting skal rangering benyttes i pengepremieberegning og ved utdeling av gavepremier, se pkt. 10.400.
10.112 Rangering av gavepremier
Når det er flere skytinger ved ett og samme stevne, skal det ved fordeling av gavepremier på de forskjellige skytingene rangeres slik at den vanskeligste skytingen teller foran den nest vanskeligste osv. Skyting med flere skudd skal telle foran skyting med færre skudd, høyere stilling foran lavere stilling. For øvrig står arrangører fritt ved fordeling av gavepremier. Så langt det er mulig bør gavepremier rangeres og plasseres på skytingene før et stevne tar til.
10.113 Klasser kan slås sammen
To eller flere klasser med samme skyteprogram kan slås sammen når deltakerantallet er lite (to eller færre).
10.114 Hele innskuddet skal gå til premier
Ved alle stevner skal hele premieinnskuddet deles ut som penge og/eller gavepremier, med unntak av trekk for gavepremier. Verdien av siste premie skal ikke være mindre enn premieinnskuddet, jfr. likevel pkt. 10.501. Om premiering på Landsdelskretsstevner se pkt. 10.300.
10.115 Spesifikasjon av innskuddet
Det totale innskudd skal deles i premieinnskudd og arrangementsavgift. Denne fordeling skal framgå av stevneinnbydelsen og ved oppslag på stevnet. Ved åpne stevner betales normalt innskuddet ved frammøte. Forhåndspåmeldte skyttere som ikke møter kan ikke kreves for arrangementsavgift.
10.116 Samlagene fastsetter satser
Samlagenes ombudsmøter fastsetter satser for premieinnskudd og arrangementsavgift. Satsene skal gjelde for alle åpne stevner innen samlaget. Mesterskapsmedaljer, stjerner etc. dekkes av arrangementsavgiften.
10.117 Krav til klassesettingslister, premieregnskap og resultatlister ved stevneoppgjør
Resultatlister og premieoppgjør fra alle stevner, skal legges inn på dfs.no, under Mitt DFS innen 10 dager etter arrangementet. Resultater/premier skal minimum inneholde sum hovedskyting og finale.
For bane og innendørsstevner skal 10- og 15-skudd også legges inn. Premiesummer skal spesifiseres.
Unntak er interne stevner med deltakere kun fra eget lag. Her er det valgfritt å legge inn resultater, men det anbefales. Hvis det interne stevnet er klassesettende så skal det legges inn.
- Arrangøren kan trekke det ordinære premiebeløp i de skytinger hvor det deles ut gavepremier. Hvis en arrangør benytter gavepremier, skal dette fremkomme i premieoppgjøret.
- Premiebeløp skal utbetales innen 30 dager etter stevnet. Dette gjelder også om utbetalingen går via DFS sentralt. DFS utbetaler premiebeløp til skytterlagene innen 60 dager etter avholdt stevne.
10.120 PREMIERTE SERIER
For baneskyting og innendørsskyting skal arrangøren premiere:
- Bane: 15 skudd sammenlagt og 10 skudd (2 premiegrupper). Dersom arrangør nytter gjenstandspremier for hele den 1/3 som premieres eller gavepremier til deler av de som premieres, kan det nyttes en premiegruppe på samlet 25-skudd.
- Felt: I feltskyting premieres hovedskytingen (30-skudden) samlet.
10.121 VANDREPREMIER
Når ikke annet er bestemt i statuttene for vedkommendetrofé, avgjøres rekkefølgen ved rangering, jfr. pkt. 10.400.
10.200 PREMIERING VED LANDSSKYTTERSTEVNET
10.210 HOVEDSKYTING BANE (25- SKUDD) OG FELT (30-SKUDD)
I hovedskytingen bane (25-skudd) og feltskytingen (30-skudd) utdeles standardpremier til en tredel av deltakerne i alle klasser. Standardpremiene har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse. Uavhentede premier blir ikke ettersendt.
10.211 GAVEPREMIER
Det er opp til arrangøren om det skal være gavepremier på Landsskytterstevnet.
10.212 INNSKUDD
Det betales innskudd for baneskytingen og feltskytingen, som i likhet med øvrige innskudd fastsettes av Norges Skytterstyre. Skytteren kan selv velge å delta og betale premieinnskudd kun i baneskyting eller kun i feltøvelsene ved oppmøte på Landsskytterstevnet.
10.213 AVLYSNING AV LANDSSKYTTERSTEVNET
Ved avlysning av Landsskytterstevnet mellom påmelding og Landsskytterstevnets stevnestart, kan arrangør/DFS sentralt, beholde inntil halvparten av det innbetalte arrangementsinnskuddet.
Ved delvis eller hel avlysning av Landsskytterstevnet etter Landsskytterstevnets oppstart, gis ingen tilbakebetaling for innbetalt arrangementsavgift.
10.300 PREMIERING VED LANDSDELSKRETSSTEVNER
De enkelte landsdelskretser kan bestemme om det på Landsdelskretsstevnet skal være premiering av 25 skudden med standardpremier eller premiering etter de generelle regler i pkt. 10.120.
10.301
FASTE TROFEER VED LANDSDELSKRETSSTEVNER
Det skal ikke foretas omskyting ved poenglikhet på Landsdelskretsstevner for faste trofeer. Rangering foretas etter innertierregelen.
10.400 RANGERING
10.401
INNERTIERREGELEN
Med innertierregelen menes: I tilfeller med lik poengsum totalt eller på enkeltserie skal være den skytter som har flest innertiere rangeres foran. Ved like mange innertiere skal det rangeres på flest tiere, deretter niere, åttere osv., i den rekkefølge.
Innertierregelen skal kun benyttes i de tilfeller av likhet som beskrives i regelverket pkt. 10.402, 10.403 og 10.404.
10.402 RANGERING VED INDIVIDUELLE KONKURRANSER I BANE OG 15 METER
a) Innledende skyting (25-skudd)
1. Den som har flest poeng totalt går foran.
a. Eksempel: 250 poeng går foran 249 poeng.
2. Ved likhet skal det rangeres på innertierregelen på hele 25-skudden.
a. Eksempel 1: 238 med 4 innertiere går foran 238 med 3 innertiere.
b. Eksempel 2: Skytter A og B har 248 med 10 innertiere. Skytter A skjøt 24 tiere og 1 åtter, mens skytter B skjøt 23 tiere og 2 niere. Skytter A rangeres foran fordi han har flest tiere.
3. Ved fortsatt likhet skal det rangeres på antall poeng på siste serie.
a. Eksempel: Skytter A har skutt 50+50+49+100=249, mens skytter B har skutt 50+50+50+99=249. Begge skyttere har 249 poeng og har like mange innertiere, tiere osv. på 25-skudden. Skytter A rangeres foran fordi han har flest poeng på siste serie.
4. Ved fortsatt likhet skal det rangeres etter innertierregelen på siste serie.
a. Eksempel 1: Skytter A og B har 250 poeng med 15 innertiere. På siste serie skjøt skytter A skjøt 100 med 7 innertiere, mens skyter B skjøt 100 med 5 innertiere. Skytter A rangeres foran fordi han har flest innertiere på siste serie.
b. Eksempel 2: Skytter A og B har 245 poeng med like mange innertiere, tiere, niere osv. på 25-skudden. Begge skyttere skjøt 97 poeng med 4 innertiere på siste serie. Skytter A skjøt 8 tiere, 1 nier og 1 åtter, mens skytter B hadde 7 tiere og 3 niere. Skytter A rangeres foran fordi han hadde flere tiere.
5. Ved fortsatt likhet skal det rangeres tilsvarende som ved pkt. 3 og 4 for nest siste serie. Ved fortsatt likhet den tredje siste serien osv.
6. Hvis skytterne har skutt likt på alle serier skal de ha delt plassering. Ved skivefordeling til en finale gjennomføres loddtrekning. Ved delt plassering om siste plass i finale skal rangering avgjøres ved omskyting av siste serie fra innledende skyting.
a. Eksempel: Skytter A skjøt 49+50+50+100=249 med 14 innertiere på innledende skyting. Skytter B skjøt helt likt. Begge skyttere hadde også like mange innertiere, tiere og niere på alle seriene. De kan ikke skilles og er da helt like.
b) Mesterskap (finale)
1. Den som har mest poeng totalt går foran.
a. Eksempel: 345 poeng går foran 344 poeng.
2. Ved fortsatt likhet skal det rangeres etter innertierregelen på finalen (omgangen) (maks 350 med 10 innertiere).
a. Eksempel 1: Både skytter A og B har 250 poeng etter innledende skyting. I finalen skyter skytter A 100 poeng med 8 innertiere (totalt 350 poeng med 8 innertiere), mens skytter B skyter 100 poeng med 7 innertiere (totalt 350 poeng med 7 innertiere). Skytter A vinner fordi han har flere innertiere enn skytter B i finalen.
b. Eksempel 2: Skytter A har 250 poeng etter innledende skyting og skytter B har 249 poeng. I finalen skyter skytter A 99 poeng med 5 innertiere (totalt 349 med 5 innertiere), mens skytter B skyter 100 poeng med 6 innertiere (totalt 349 med 6 innertiere). Skytter B vinner fordi han har flere innertiere enn skytter A i finalen.
c. Eksempel 3: Skytter A har 250 poeng etter innledende skyting og skytter B har 249 poeng. I finalen skyter skytter A 99 poeng med 6 innertiere, mens skytter B skyter 100 med 6 innertiere. Begge skyttere har dermed 349
poeng med 6 innertiere. Skytter B vinner fordi han har flere tiere i finalen enn skytter A (skytter B har 10 tiere, mens skytter A har 9 tiere i finalen).
3. Ved fortsatt likhet skal den skytteren som var best rangert etter innledende skyting rangeres foran.
a. Eksempel: Skytter A har skutt 50+50+49+100=249, mens skytter B har skutt 50+50+50+99=249. Begge skyttere har 249 poeng og har like mange innertiere, tiere osv. på 25-skudden. Skytter A rangeres foran etter innledende skyting fordi han har flest poeng på si ste serie. I finalen ligger skytter A på skive 1 og skytter B på skive 2. Begge skyter 100 poeng med 7 innertiere (totalt 349 med 7 innertiere) og er dermed helt like. Skytter A vinner fordi han var bedre innledningsvis enn skytter B.
4. Ved fortsatt likhet om én eller flere av tre første plassene, skal rangering på stevner med avsluttende finale avgjøres ved omskyting av finalen. På stevner med fortløpende mesterskapsomgang skal det være delt plassering.
a. Eksempel: Skytter A skjøt 49+50+50+100=249 med 14 innertiere på innledende skyting. Skytter B skjøt helt likt. Begge skyttere hadde også like mange innertiere, tiere og niere på alle seriene. De er da helt likt etter innledende skyting. Før finalen trekkes det lodd om hvilken skive de skal ha. Skytter B får skive 1 og skytter A får skive 2. I finalen skyter begge 99 med 6 innertiere, totalt 349+99=348 med 6 innertiere. De kan ikke skilles i finalen fordi begge skjøt 1 nier, 3 tiere og 6 innertiere. Siden de var likt innledningsvis kan de heller ikke skilles der. Ved mesterskap med fortløpende omgang får skytterne delt 1. plass, mens på mesterskap med avsluttende omgang skal rangering avgjøres ved omskyting av omgangen. Ved fortsatt likhet skal det være ny omskyting osv.
c) Mesterskap (fortløpende finale)
Ovenstående punkt 10.402 a og b, gjelder ikke hvor finalen skytes fortløpende. Stevner med fortløpende finaleomgang rangeres etter innertierregelen på samtlige 35 skudd. Ved likhet skal det være delt plassering.
1. Eksempel: Skytter A skjøt 347 med 17 innertiere, mens skytter B skjøt 347 med 26 innertiere. Skytter B rangeres foran fordi hen har flere innertiere.
2. Eksempel: Begge skyttere har skutt 343 med like mange innertiere, tiere, niere etc. De får delt plassering
10.403 RANGERING VED INDIVIDUELLE KONKURRANSER I FELT
a) Innledende skyting (30-skudd)
1. Den som har flest treff totalt går foran.
a. Eksempel: Skytteren med 30 treff rangeres foran skytteren med 29 treff.
2. Ved fortsatt likhet etter forrige pkt. skal det rangeres etter antall innertreff på hele 30-skudden.
a. Eksempel: Skytteren med 29/15 rangeres foran skytteren med 29/13.
3. Ved fortsatt likhet etter forrige pkt., skal det rangeres på antall treff på siste hold, deretter nest siste hold osv.
a. Eksempel: Både skytter A og B skjøt 29/20. Skytter A skjøt 5 treff på siste hold, mens skytter B skjøt 6 treff. Skytter B rangeres foran fordi han skjøt flest treff på siste hold.
4. Ved fortsatt likhet etter forrige pkt., skal det rangeres på innertreff på siste hold, deretter nest siste hold osv.
a. Eksempel: Skytter A og B har 30/25. Begge skyttere skjøt 6 treff på alle hold. Begge skyttere skjøt også 6/6 siste hold. Skytter A skjøt 6 innertreff på nest siste hold, mens skytter B skjøt 5 innertreff. Skytter A rangeres foran fordi han hadde flest innertreff på nest siste hold.
5. Ved fortsatt likhet skal skytterne ha delt plassering. Ved skivefordeling til en finale gjennomføres loddtrekning. Ved delt plassering om siste plass i finale skal rangering avgjøres ved omskyting. Program for omskyting bestemmes av arrangør.
a. Eksempel: Både skytter A og B er likt innledningsvis med H1: 6/4, H2: 6/6, H3: 6/5, H4: 6/6 og H5: 6/5. De kan ikke skilles.
b) Mesterskap (avsluttende finale)
1. Den som har flest treff totalt går foran.
a. Eksempel: Skytteren med 40 treff rangeres foran skytteren med 39 treff.
2. Ved likhet etter forrige pkt. skal det rangeres etter antall innertreff på finaleskytingen (maks 42/12).
a. Eksempel 1: Skytter A skjøt 30/30 i innledende skyting, mens skytter B skjøt 30/15. I finalen skjøt skytter A 12/11 (totalt: 30+12/12=42/11) og skytter B 12/12 (totalt: 30+12/12=42/12). Skytter B rangeres foran fordi han skjøt flest innertreff i finalen.
b. Eksempel 2: Skytter A skjøt 29 treff i innledende skyting, mens skytter B skjøt 30 treff. Skytter A skjøt 12/9 i finalen (totalt: 29+12/9=41/9), mens skytter B skjøt 11/10 (totalt: 30+11/10=41/10). Skytter B rangeres foran fordi han har flest innertreff i finalen.
c. Eksempel 3: Skytter A skjøt 29 treff i innledende skyting, mens skytter B skjøt 30 treff. Skytter A skjøt 12/8 i finalen (totalt: 29+12/8=41/8), mens skytter B skjøt 11/7 (totalt: 30+11/7=41/7). Skytter A rangeres foran fordi han har flest innertreff i finalen.
3. Ved fortsatt likhet etter forrige pkt., skal den skytteren som var best rangert etter innledende skyting rangeres foran.
a. Eksempel 1: Skytter A hadde 30 treff i innledende skyting, mens skytter B hadde 28. I finalen skyter skytter A 10/6 (totalt: 30+10/6=40/6), mens skytter B skyter 12/6 (totalt: 28+12/6=40/6). Skytter A vinner fordi han var best rangert etter innledende skyting (flest treff).
b. Eksempel 2: Både skytter A (H1: 6/4, H2: 6/6, H3: 6/5, H4: 6/6 og H5: 6/5) og B (H1: 6/5, H2: 6/6, H3: 6/5, H4: 6/6 og H5: 6/4) har 30/26 etter innledende skyting. I finalen skyter begge 12/11, totalt 42/11. Skytter A vinner fordi han var best rangert etter innledende skyting (flest innertreff på siste hold).
4. Ved fortsatt likhet om én eller flere av tre første plassene, skal rangering på stevner med avsluttende finale avgjøres ved omskyting av finalen. Program for omskytingen bestemmes av arrangør. På stevner med fortløpende mesterskapsomgang skal det være delt plassering.
a. Eksempel: Både skytter A og B er likt innledningsvis med H1: 6/4, H2: 6/6, H3: 6/5, H4: 6/6 og H5: 6/5. De kan ikke skilles. I finalen skyter begge 11/8, totalt 30+11/8=40/8. De er likt etter finalen (delt 1. plass), og siden de også var likt innledningsvis kan de ikke skilles. Ved mesterskap med fortløpende finale skal de ha delt plassering, mens det ved mesterskap med avsluttende finale skal skytes om. Ved fortsatt likhet skal det være ny omskyting osv.
d) Mesterskap (fortløpende finale)
Ovenstående punkt 10.403 a og b, gjelder ikke hvor finalen skytes fortløpende. Stevner med fortløpende finaleomgang rangeres etter treff/innertreff på samtlige 42 skudd.
10.404 RANGERING LAGSKYTING BANE
I lagskytinger skal det ved lik poengsum rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. Ved fortsatt likhet skal det foretas omskyting når dette gjelder 1. plassen. Ved likhet om øvrige plasseringer blir det delt plassering uten omskyting.
10.405 FASTE TROFEER VED LANDSSKYTTERSTEVNET
Det skal foretas omskyting i tilfelle poenglikhet ved tildeling faste trofeer på Landsskytterstevnet. Detaljer fremgår av vedlegg 5.
10.500 VEILEDNING I UTREGNING AV PENGEPREMIER
10.501
SISTE PREMIE
Siste premie skal ikke være mindre enn innskuddet, forutsatt at den ikke må deles på flere skyttere.
10.502 LIKE RESULTATER SKAL GI LIK PREMIE
Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie.
10.510 PREMIEUTREGNING VED SKJØNN
10.511 Ved lite antall deltakere
I tilfelle det klassevise deltakerantall er relativt lite, vil det være mest praktisk å fastsette pengepremiene etter skjønn.
Eksempel:
a. 9 deltakere, innskudd kr 10,- pr deltaker. I alt kr 90,- til fordeling.
b. En tredjedel skal ha premie, dvs. 3 deltakere. I dette tilfelle er det 3 skyttere med lik poengsum på tredjeplass. Her må en velge en av to ting, enten dele siste premie på tre, eller bruke 10-er-regelen for å rangere de tre på tredjeplass.
c. Ut fra regelen om at så langt råd er, skal like resultater gi like premier, velges deling av siste premie.
1. premie.................. kr 40,00
2. premie.................. kr 30,00
3. premie.................. kr 20,00: 3 = kr 6,67
Sum fordelt: kr 90,00
Merknader til foranstående eksempel:
I stedet for å regne ut 3 premier og dele den siste, kan en regne ut 5 premier, de tre siste like. Dette vil føre til at 1. og 2. premie må bli betydelig mindre, hvilket ville være urettferdig overfor de to første. Ved større stevner med et betydelig antall deltakere på premielisten, vil det ha liten betydning om en på grunn av like resultater må ta med en eller to ekstra ut over tredjeparten.
10.512 Premieutregning etter system
På neste side er det gitt et eksempel på utregning av pengepremiene for en skyting med 75 deltakere etter et innskudd på kr 3,- pr deltaker.
Redegjøring for utregningen:
Kolonne 1: Skytterens navn og plassering.
Kolonne 2: Resultatene for de 25 første på premielisten (1/3 av deltakerne).
Kolonne 3: Premieringspoeng. Siste premie gis 1, nestsiste 2 poeng osv. Ved sprang i resultatene i eksempelet 41-43 poeng, gjøres et sprang i antall premiepoeng på 2 eller flere poeng alt etter forskjellen på skyteresultatene. Nr. 1, 2 og 3 har fått gavepremie. Som regel er gavepremiens verdi betydelig større enn pengepremiene. For å utjevne spranget mellom siste gavepremie og de første pengepremier, kan en evt. gi et topptillegg i premiepoeng. Beløp til fordeling pr. premiepoeng blir her kr. 500/149
Kolonne 4: Kr. etter poeng = Premieringspoeng x Beløp pr. premiepoeng.
Kolonne 5: Innskuddet. Dette skal legges til premien etter premiepoeng.
Kolonne 6: Summen av premiepoeng og innskuddet.
Kolonne 7: Antall gavepremier.
Kolonne 8: Trekk for gavepremier. Premiebeløpene trekkes til fordel for arrangøren. Det må kontrolleres at gavepremiens verdi ikke er lavere enn pengepremien. Dersom den er det, skal skytteren ha det overskytende beløp utbetalt.
Kolonne 9: Pengepremie som utbetales den enkelte skytter.
Tabell 10.512 Eksempel på premieoppgjør for stevne - etter system
Premieoppgjør for skyting 5 stående. Lik rangering skal gi lik premie. Innskudd kr. 10,-. Sum antall premiepoeng blir 316. Beløp pr. premiepoeng kr. 1,58 (kr. 500/316)
Det er satt opp 3 gavepremier som er tilfalt nr 1, 2 og 3. 75 deltakere á kr 10 = kr 750, til fordeling. 25 premier (75/3) = minimumspremie = 25* kr. 10,- = kr. 250,- Til fordeling pr. premiepoeng (kr. (750250)) = kr. 500,-
Tabell 10.513 Eksempel på premieoppgjør for stevne - etter tabell
For å lette en manuell premiering ved mindre stevner er det i tabellen under gjengitt ferdig utregnede pengepremier for et deltakerantall på fra 2-3 til 30 i sprang på 3, og med et innskudd på kr. 10. Arrangørene kan ut fra dette multiplisere opp eller ned i forhold til det innskudd man skal fordele premier ut fra.
Eksempel på tabelloppsett med 10 kr i innskudd
1
7
8
9
10
1
2
3
4
KAPITTEL 11:
KONKURRANSER, STEVNEREGLER OG SKYTEPROGRAM
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
Kompetanse:
Endringer i konkurransedisipliner, skyteprogram og turnus/søknadsfrist for Landsskytterstevner, foretas av Skyttertinget. Skytterstyret kan foreta endringer av programmene (eksempelvis skytetider og andre sportslige tillempninger) samt øvrige stevneregler. Nordisk ledermøte har kompetanse til å gjennomføre endringer i de Nordiske konkurranseprogrammer.
Norges Skytterstyre har fullmakt til å endre reglene for innendørsskytingen. Større programendringer må forelegges Skyttertinget.
11.100 SKYTEPROGRAM
11.110 MESTERSKAPSPROGRAM I BANESKYTING
Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for lands-, landsdels- og samlagsstevner. Det består av 25 skudd hovedskyting og 10 skudd finale/mesterskapsomgang.
Dette utgjør til sammen 35 konkurranseskudd + prøveskudd.
De tre første seriene á 5 skudd i hovedskytingen betegnes gjerne «15-skudden» eller «Klassen» (på 200/300 m) og de resterende 10 skudd betegnes «10-skudden» eller «grunnlaget» (på 200/300 m).
Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i tabellen på neste side.
2
Prøveskudd på papp skytes slik:
Før 15-skudd: 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min.
Før 10-skudd: 3 enkle skudd á 1 minutt
Før omgang: 3 enkle skudd á 1 min.
Merknader:
1: Åpen klasse og HK416 gis anledning til å skyte omgang på åpne stevner, men all premiering foretas på 25 -skudd.
2: Åpen klasse har som en prøveordning tom. 2026 valgfri reglementert skytestilling i alle serier.
3: Skytetiden på prøveskuddserie 1 i klasse HK416 på Landsskytterstevnet er 5 minutter.
4: På Landsskytterstevnet er skytetiden på prøveskudd før omgang for kl. 3-5 1 minutt.
Tabell 11.110.b Mesterskapsprogram baneskyting 100 m
Prøveskudd på papp skytes slik:
Før 15-skudd: 3 skudd i serie på 1 minutt + 2 enkle skudd á 1 min.
Før 10-skudd: 3 enkle skudd á 1 minutt
Før omgang: 3 enkle skudd á 1 min.
Diverse:
- Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd).
- Ved skyting på baner med skivetrekk kan prøveskudd før 10 skudd og fortløpende mesterskapsomgang skytes som 3-skuddsserie på 1,5 min.
11.120 MESTERSKAPSPROGRAM I FELTSKYTING
- Som mesterskapsprogram betegnes her det programmet som er fastlagt for NM i feltskyting, landsdelskrets- og samlagsstevner. Det består av 5x6 skudd hovedskyting («30-skudden») og 2x6 skudd finaleomgang, til sammen 42 skudd.
- Mesterskapsprogrammet for alle klasser er gjengitt i tabellen under.
- Det skal kun benyttes offisielle feltfigurer i mesterskapene.
- Figurene skal stå alene, og ikke settes i gruppe sammen med samme eller andre figurer.
- Det arrangeres egne mesterskap med 2x6 skudd for klasse V55, klasse 2, klasse 1, kikkertklassen og eldre junior, i tillegg til felles mesterskap for klasse 2-5, V55 og eldre junior.
V55: Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen.
Eldre junior: Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen.
1: Liggende på alle hold.
2-5: Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen.
Kikkertklassen: Liggende på alle hold.
HK416: Liggende på alle hold.
Åpen klasse: Kan velge mellom kne og liggende fra hold til hold (Åpen klasse har som en prøveordning tom. 2026 valgfri reglementert skytestilling i alle serier.)
Skytetid
Etter arrangørens bestemmelser.
Avstand
Arrangøren kan velge mellom oppgitte og ukjente avstander på hvert hold.
Diverse
- Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling.
- Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse HK416 også i åpne stevner.
Klasse Skudd Skudd Skudd Skudd Skudd Skudd
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
Junior: Minst ett hold på kne, resten ligg. Ett kne og ett ligg i finalen.
SK2: Minst ett hold på kne, resten ligg.
Resten: Liggende på alle hold.
Skytetid
Etter arrangørens bestemmelser. Enkeltskuddsvåpen skal ha ett minutt lengre skytetid.
Avstand
100 meter +/- 5 meter. Avvik fra 100 meter skal oppgis
Prøveskudd
På Landsskytterstevnet har samtlige klasser med finale fritt antall prøveskudd i 3 minutter før finaleskytingen.
11.121 Feltskyting for klasse HK416
For lands-, landsdelskrets- og samlagsstevner se pkt. 11.231, 11.245 og 11.256. På åpne og interne stevner bør arrangøren tilstrebe eget opplegg for HK416. I stevner med eget opplegg for HK416 gjelder spesielle regler for maksavstander, se pkt. 9.311. Ingen avstander for HK416 skal uansett være over 400m.
Når HK416-skyttere følger opplegget for de øvrige klasser, og avstanden er over 400m benyttes eget opplegg for dette holdet. Alternativt er det tillatt å skyte ett av de øvrige holdene to ganger, sløyfe inntil ett hold eller følge hele finfeltopplegget. I feltstevner med ukjente avstander, og hvor klasse HK416 skyter grovfelt, skal skyttere som deltar i militær klasse og ordinær klasse skyte det ordinære programmet først.
11.130 SKYTEPROGRAM 15 METER (INNENDØRS)
Det finnes to likestilte alternativer til konkurranseprogram på 15 meter Skyteprogrammet for alle klasser er gjengitt i tabellen på neste side.
Både alternativ 1 og 2 består av 25 skudd hovedskyting og 10 skudd finaleomgang, til sammen 35 konkurranseskudd + prøveskudd.
De tre første femskuddseriene benevnes gjerne «15-skudden» eller «klassen» som i baneskyting og tilsvarende for de følgende 10 skudd «10-skudden» eller «grunnlaget».
Tabell 11.130 Mesterskapsprogram 15 meter (innendørs)
Alternativ 1 (15 meter):
2
3
4
Diverse:
- Prøveskudd på manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min.
- Alternativ 1 skal benyttes på landsdelskretsmesterskap innendørs.
- Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd).
- Klasse EJ kan også skyte om mesterskapet i klasse 3-5+EJ når det skytes samme program.
- Åpen klasse har som en prøveordning tom. 2026 valgfri reglementert skytestilling i alle serier.
Alternativ 2 (15 meter):
Innledende Finale
1
3
4
Diverse:
- Prøveskudd på manuelle skiver: 3 skudd i serie på 1 min. + 2 enkle skudd á 1 min.
- *Serie 4 kan alternativt skytes som 2 serier med skytetid på 3 og 2 minutter. Serien skal anvises samlet.
- Tilleggstid for enkeltskuddsvåpen er ett minutt pr. serie (gjelder ikke prøveskudd).
- Klasse EJ kan også skyte om mesterskapet i klasse 3-5+EJ når det skytes samme program
- Åpen klasse har som en prøveordning tom. 2026 valgfri reglementert skytestilling i alle serier.
11.140 STANGSKYTING
Denne skytingen har fått sitt navn etter oberst Georg Stang. Skyteprogrammet er følgende:
a) Skuddantallet er ubegrenset.
b) Det skal skytes flest mulig treff på to ganger 25 sekunder mot figurer på to ukjente avstander.
c) Figurene skal være 1 stk. «Småen» på minimum 125 og maksimum 175 meters avstand, og 1 stk. 1/4-figur på minimum 200 og maksimum 250 meters avstand. Hvis Stang-skyting skytes på 100 og 200 meters skytebaner, endres figurstørrelsene. For Småen på 100 meter gjelder høyde 23,5cm, bredde 19,2cm. For Småen på 200 meter gjelder høyde 46,9cm og bredde 38,5cm. For 1/4-figur 100 meter gjelder høyde 15cm og bredde 22,3cm. For 1/4-figur 200 meter gjelder høyde 30cm og bredde 44,5cm.
d) Skytestillingen er fri. Utgangsstillingen er liggende ferdig- stilling med kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen, med fullt magasin, geværet ladd og sikret. Sikringen kan oppheves og geværet tas opp i anlegg på ordren «Klar».
e) For HK416 skal Stang-skytingen begynne med 1 patron i kammeret og 5 i magasinet. Magasiner for etterlading skal inneholde maksimum 5 patroner.
f) På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis.
h) Kikkertklassen og HK416 deltar ikke i finaler/mesterskap. Klasse HK416 kan ha eget mesterskap.
11.150 FELTHURTIGSKYTING
a) Antall skudd i felthurtig er maksimum 6. Det skal være 3 mål, 2 stk «Småen» på maks. 150 m og 1 stk. 1/4 figur på maks. 225 m eller alternativt 1 stk. 1/3 figur på maks. 275 m. På Landsskytterstevne skal avstanden til figurene oppgis.
b) Skytingens utførelse: Det skal skytes ett treff mot hver av de tre figurer i fastsatt rekkefølge på kortest mulig tid. Det skytes mot de to figurer på de korteste hold først.
c) Skytestillingen er fri. Skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild».
d) Utgangsstillingen er stående «ved foten gevær», våpenet ladet med inntil seks patroner og forskriftsmessig sikret. Utgangsstillingen skal være reglementert militær grunnstilling. Reima kan ikke festes på armen før etter at det er kommandert «ild».
e) Følgende tilleggsregler gjelder for utgangsstillingen:
• Skytteren stiller seg opp vendt mot skivene.
• Hælene skal være sammen og på høyde med hverandre.
• Det skal være ca. en knyttneves avstand mellom innsiden av skotuppene.
• Fotretningen (senterlinjen mellom føttene) kan maksimalt være 45 grader til side for det første målet.
• Knærne strake og kroppen oppreist i en rak posisjon.
• Kroppen svakt hellende framover slik at vekten er midt over fotsålene.
• Kolben på våpenet plasseres inntil skoen/foten, ikke foran skotuppen.
• Våpenet skal peke skrått framover.
• Armen som ikke holder våpenet skal henge naturlig ned, og hånden plasseres inntil hoften/yttersiden av låret.
• Skytteren skal stå helt i ro til det kommanderes ild
f) Skyttere som etter at det er kommandert klar benytter feil utgangsstilling eller siger i utgangsstillingen/tjuvstarter gis en advarsel. Gjentar dette seg på neste forsøk diskvalifiseres skytteren.
i) HK416 deltar i finaler/mesterskap på lik linje med skyttere i de øvrige klasser, med mindre det arrangeres egen finale.
a. I de tilfeller klasse HK416 deltar i samme mesterskap som øvrige klasser, må skyttere som deltar med to våpen (sivilt og militært) på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé.
11.160
SAMLAGSSKYTING
Ingen skytter kan delta på mer enn én samlagsskyting på ett og samme stevne. Det er ikke krav om at en skytter må ha deltatt i innledende skyting for å delta i samlagsskyting på Landsskytterstevnet og landsdelskretsstevner.
11.161 Samlagsskyting for senior
a) Skyteprogram
Skytingen foregår på 200/300 meter. Det laget med flest poeng etter etappe 4 vinner. Ved lik poengsum gjelder rangering etter kap. 10.
Etappe Hvem Program
1 1-5
2 1-5
3 1-5
4 1-5
Prøveskudd 3 min. 3 stå, 3 kne og 4 ligg på 3 min.
b) Klasse J, EJ, V55, V65 eller V75 kan også delta. De skyter samme program som klasse 1-5.
c) Laget skal være forhåndsuttatt.
d) Før siste etappe rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for etappe 1-3. På Landsskytterstevnet rangeres lagene etter hver etappe.
11.162 Samlagskyting for ungdomsklassene
a) Skyteprogram
Skytingen foregår på 100 meter. Det laget med flest poeng etter etappe 4 vinner. Ved lik poengsum gjelder rangering etter kap. 10.
Etappe Hvem Program
1 R/ER Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min.
2 R/ER Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min.
3 J/EJ Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min.
4 J/EJ Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min.
b) En skal i størst mulig grad benytte R/ER på etappe 1 og 2.
c) Klasse J kan skyte etappe 1 eller 2, men må da skyte 6 kne og 4 ligg på 4 min. Tilsvarende kan klasse R og ER skyte etappe 3 eller 4. De må da skyte 6 kne og 4 ligg på 4 min.
d) Laget skal være forhåndsuttatt.
e) Før siste etappe rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for etappe 1-3.
11.163 Samlagsskyting for veteran
a) Skyteprogram
Skytingen foregår på 100 meter. Det laget med flest poeng etter etappe 4 vinner. Ved lik poengsum gjelder rangering etter kap. 10.
Etappe Hvem Program
1
2
V65/V75
V65/V75
3 V55
4 V55
Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min.
Prøveskudd 3 min. 10 ligg på 4 min.
Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min.
Prøveskudd 3 min. 6 kne og 4 ligg på 4 min.
b) Skyttere 65 år eller eldre fra andre klasser (V55 eller 1-5) kan erstatte skyttere i V65/V75 (på V65-/V75- programmer) dersom samlaget ikke har tilstrekkelig antall deltakende skyttere i klasse V65/V75 på det aktuelle stevnet.
c) Laget skal være forhåndsuttatt.
d) Før siste etappe rangeres lagene etter oppnådd samlet resultat for etappe 1-3.
11.170 ANDRE PROGRAMMER
11.171 Program ved åpne stevner
Mesterskapsprogram i bane- og feltskyting kan brukes ved åpne stevner. Ellers står arrangørene fritt til å fastlegge egne skyteprogrammer. Skyteprogram for et stevne skal kunngjøres på forhånd.
11.200 STEVNEREGLER
11.210 GENERELLE BESTEMMELSER
11.211 Likestilte avstander
Ved baneskyting er 200 meter og 300 meter bane likestilt ved alle skytinger.
11.212 Registrering av resultater
Ved registrering av resultater i baneskyting noteres alle skuddverdier inkl. innerblinker.
Ved registrering av resultater i feltskyting registreres treff, innertreff på alle hold.
11.213 Forbud mot bruk av kikkert
Bruk av kikkert er forbudt ved alle skytinger i DFS, unntatt for kikkertklassen og jegerklassen. Bruk av videokamera og fotoapparat for å kunne gi en tilbakemelding om treff/treffpunkt til skytteren er ikke tillatt. I praksis vil det si at videofilming og fotografering av skiver/figurer i papp er forbudt mellom ild-kommando og fram til skivene er klistret.
11.214 Beregning av deltakerantall i finaleskyting
Ved beregning av deltakerantall i finaleskytinger hvor antallet avgjøres ved skjønn, bør alle som har rimelig mulighet til å vinne eller oppnå medalje, få delta.
11.215 Spesialtilpasninger for ungdomsskyttere, klasse 1, 2 og veteraner
1. Ungdomsskyttere skal ved alle stevner normalt skyte i sine egne klasser og skyte sin klasses standardprogram. I stevner der all skyting foregår på 200/300 m, har de (unntatt kl NU og R) rett til å delta med mindre arrangøren ikke har bestemt noe annet. Ved slik deltaking skal ungdomsskytterne melde seg på og bli premiert i den klasse de tilhører. Ungdomsskytterne (unntatt klasse NU og rekrutt) har rett til å delta i skytingen om Den norske skyttermedalje og Dugleiksmerket.
2. Ungdomsskyttere unntatt NU, veteraner og klasse 1 og 2 kan delta i cup-, serie- og lagskytinger på 200/300m med normalprogram for senior uten at det får konsekvenser for klassesettingen, dog kan ingen ungdom- eller veteranskytter delta på ungdom eller veteranlag og seniorlag under samme stevne.
3. Ved feltstevner hvor det ikke er eget program for ungdomsskyttere (unntatt NU og rekrutt), kan disse delta i sine klasser på samme program som for de øvrige klasser, og de kan delta i mesterskapsskytingen.
4. På stevner hvor det ikke er skyting på 100 m (V65 og V75) kan disse klasser skyte sitt program på 200/300 m og premieres i sin klasse. Det samme gjelder hvis det bare er skyting på 100 m, da kan V55 skyte sitt program der og premieres i sin klasse.
11.220 LANDSSKYTTERSTEVNET
11.221 Landet er inndelt i 5 landsdeler for LS:
Til Nord-Norge landsdel hører de 9 samlagene i Nord-Norge landsdels krets.
Til Midt-Norge landsdel hører de 4 samlagene i Mørekretsen og de 5 samlagene i Trønderkretsen.
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
Til Vestlandet landsdel hører de 3 samlagene i Hordakretsen og de 4 samlagene i Fjordane krets.
Til Sørlandet landsdel hører de 5 samlagene i Sørlandskretsen.
Til Østlandet landsdel hører de 5 samlagene i Viken I krets, de 5 samlagene i Viken II krets og de 6 samlagene i Opplandskretsen.
11.222 Arena for Landsskytterstevnet
Landsskytterstevnet tildeles etter turnus mellom de fem landsdelene.
Følgende arenaer er tildelt arrangementet:
2025 Sørlandet – Kongsberg
2026 Østlandet – Lesja
2027 Nord-Norge - Målselv
2028 Vestlandet - Voss
2029 Midt-Norge
2030 Sørlandet
2031 Østlandet
Søknad må sendes Norges Skytterstyre innen frist for saker til Skyttertinget hhv. 3 og 4 år før stevnet skal holdes. Skyttertinget avgjør arrangementssted etter de inn-komne søknader.
11.223 Uttrukne skytetider
Alle på Landsskytterstevnet skal ha uttrukne skytetider. Fjorårets Skytterkonge/dronning, samt skytterprins og skytterprinsesse, skal tildeles skytetid i det siste laget for klasse 5.
11.224 Finale til slutt
Ved Landsskytterstevnet skytes mesterskapsprogrammet i baneskyting for alle klasser med finaleomgang til slutt.
11.225 Finaleomgang
1. I finaleomgangen i baneskyting for klasse 3-5 deltar minimum 15% maksimum 25% av de beste i hovedskytingen.
2. De 15 beste skytterne skyter i Kongelaget. Ved likhet i poeng, rangeres etter innertierregelen i regelverkets punkt 10.411. Ved fortsatt likhet teller først resultatet på 10-skudden med innertierregel, deretter resultat på kneserie med innertierregel, og til slutt resultat på stå-serien med innertierregel. Skytterne med plassering fra 16 til 30 danner et eget finalelag etter samme rangering som Kongelaget.
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
De beste skyttere i klasse 3-5 som er 55 år eller eldre deltar i Normalaget, og de beste skyttere i klasse 3-5 som er 20 år eller yngre deltar i eget finalelag. Antall deltakere i finale-omgangen bestemmes av arrangøren i samråd med Norges Skytterstyre.
De 15 beste skytterne som er 20 år eller yngre i klasse 3-5 utgjør ungdomslaget. For øvrig gjelder samme gjennomføring og rangeringsregel som for Kongelaget vedr. skiveplassering.
3. Vinner på LS er Skytterkonge eller Skytterdronning. Videre:
a. Ved Skytterkonge, og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse – nest beste mann er Skytterprins.
b. Ved Skytterkonge og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – beste kvinne er Skytteprinsesse
c. Ved en Skytterdronning og kvinne nr 2: Nr 2 er da Skytterprinsesse –beste mann er Skytterprins
d. Ved en Skytterdronning og mann nr 2: Nr 2 er da Skytterprins – nest beste kvinne er Skytterprinsesse
4. For veteranlaget og ungdomslaget, se pkt. 11.230
5. Skyttere i klasse V55, V65 og V75 får delta i finale-omgangen i baneskyting i sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre.
6. Ungdomsskyttere får delta i finaleomgangen i baneskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse.
7. Skyttere i klasse V55, V65 og V75 får delta i finale-omgangen i feltskyting for sin klasse etter arrangørens bestemmelser i samråd med Norges Skytterstyre. I forkant av feltfinalen på landsskytterstevnet gis skyttere i V65 og V75 2 minutter prøveskudd.
8. I NM feltskyting for klasse 2-5, V55 og eldre junior skytes mesterskapsprogrammet med finaleomgang til slutt. I finaleomgangen deltar minimum 15% og maksimum 25% av de beste i hovedskytingen. Når særlige arrangementsmessige forhold ligger til grunn kan Norges Skytterstyre, etter anmodning fra arrangøren, redusere til minimum 5% deltakelse. Alle med likt antall treff i innledende skyting deltar i finalen.
9. De 15 beste skytterne på 30-skudden i NM feltskyting utgjør Feltlaget. Feltlaget skytes som siste finalelag i NM feltskyting. Ved likhet på treff/innertreff rangeres etter Skytterbokas punkt 10.423. I samme finalelag som Feltlaget skyter de 5 beste etter 30-skudden i hver av klassene EJ, Klasse
2 og V55. Ved likhet på treff/innertreff rangeres etter Skytterbokas punkt 10.423.
10. Ungdomsskyttere får delta i finaleomgangen i feltskyting for sin klasse i antall etter arrangørens bestemmelse i samråd med Norges Skytterstyre, og vinnerne sammenlagt blir mester i sin klasse. I forkant av feltfinalen på landsskytterstevnet gis skytterne 2 minutter prøveskudd.
11.226 Stangskyting
1. Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting (unntatt HK416). De 8 beste skytterne av de 16 finaledeltakerne på finaleskytingens hold 1 kvalifiserer seg til å skyte hold 2. Hvis en eller flere skyttere har likt antall treff med skytter på 8. plass på hold 1, skal alle disse gå videre til hold 2. Det benyttes rangering ved likt antall treff på innledende skyting, der den går foran som har flest treff på langholdet. Ved fortsatt likhet arrangeres omskyting.
2. Det arrangeres egen finale i Stangskyting for klasse HK416 på landsskytterstevnet. Finalen skal bestå av de 8 beste skytterne etter innledende skyting. De 4 beste skytterne etter hold 1 kvalifiserer seg for hold 2. Det benyttes samme rangeringsregler jfr. pkt. 1.
3. Finaleskytingen gjennomføres iht. egen instruks for Landsskytterstevnet.
4. Vinner av begge finalene tildeles oberst Stangs minnemedalje. Alle deltakere i finalen tildeles finalebeger i sølv.
11.227 Felthurtigskyting
Det arrangeres egen finale for de 16 beste skytterne etter innledende skyting (unntatt HK416). Ved flere skyttere med lik tid på den siste finaleplassen skytes det omskyting for kvalifisering til finalen. Omskytingen kan foregå på finaleholdene like før finalestart. Vinner av omskytingen deltar i finalen. Finaleskytingen foregår etter instruksverket for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen samt aksje i Nammo-pokalen. Deltakerne i finalen tildeles egne standardbeger i sølv med gravering.
Det arrangeres egen finale i felthurtigskyting for klasse HK416 på Landsskytterstevnet. Finalen gjennomføres iht. egen instruks for Landsskytterstevnet. Vinneren av finalen tildeles HV-medaljen.
11.228 Samlagsskyting
Samlagsskyting for senior (kl. 1-5), for ungdom (R, ER, J og EJ) og for veteran (V75, V65 og V55) inngår i Landsskytterstevnet med standard program og regler. Jfr. pkt. 11.160.
11.229 Lagsskyting
Det gjennomføres lagskyting for skytterlag på Landsskytterstevnet. 1. og 2. etappe skytes liggende på 100m (10 skudd på 2 min.), og er forbeholdt skyttere i klasse 1, 2, V55, V65, V75, R, ER, J og EJ. 3. og 4. etappe skytes som et 10-skudds grunnlag på
2/300m, og er forbeholdt skyttere i klasse 3-5. Laget plukkes ut ifra resultatene på innledende skyting på LS. Det er utarbeidet egen instruks for denne skytingen.
11.230 Ungdomslag og veteranlag
1. De 15 beste skyttere 20 år eller yngre som skyter i klasse 3-5 (IKM-fatet) skal skyte i Ungdomslaget. Om det blant disse er skyttere som også er kvalifisert for Kongelaget, skal finaleomgangen for de skytterne det gjelder gjennomføres to ganger. Først skyter skytteren finaleomgang i Ungdomslaget, hvor finaleskytingen kun gjelder for å vinne premien til beste skytter 20 år eller yngre (IKM-fatet). Deretter skyter skytteren finaleomgang i Kongelaget, hvor skytteren skyter om sammenlagtpremiering for alle andre titler/trofeer/medaljer/stjerner.
2. De 15 beste skyttere 55 år eller eldre som skyter i klasse 3-5 (Norma-pokalen) skal skyte i Veteranlaget. Om det blant disse er skyttere som også er kvalifisert for Kongelaget, skal finaleomgangen for de skytterne det gjelder gjennomføres to ganger. Først skyter skytteren finaleomgang i Veteranlaget, hvor finaleskytingen kun gjelder for å vinne trofeet for beste skytter over 55 år. Deretter skyter skytteren finaleomgang i Kongelaget, hvor skytteren skyter om sammenlagtpremiering for alle andre titler/trofeer/medaljer/stjerner.
3. Skyttere som er kvalifisert for veteranlaget eller ungdomslaget, skal skyte der i stedet for innledende finalelag.
11.231 Feltskyting for klasse HK416
Feltskytingen for klasse HK416 inngår som en del av Militært NM i skyting. Klassene skal skyte samlet mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder.
11.232 Landsskytterstevnet innendørs
Regelverk for Landsskytterstevnet innendørs finnes i håndbok for LS innendørs. Skyttertinget 2024 vedtok at sak om regelverk, rammer etc for LS innendørs skal behandles ved Skyttertinget i 2026.
11.240 LANDSDELSKRETSSTEVNER
11.241 Bane-, innendørs- og feltskyting
Landsdelskretsstevner i baneskyting, feltskyting og innendørs arrangeres hvert år i alle landsdelskretser. Det er ikke premier fra sentralt nivå innendørs. For NordNorge landsdelskrets tillates en deling i tre kretser, på innendørs.
– Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
11.242 Finale til slutt
Ved Landsdelskretsstevner i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Innendørs er det valgfritt om finalen skytes fortløpende eller til slutt. Landsdelskretsmesterskap innendørs skal benytte mesterskapsprogram alternativ 1.
Deltakelsen i finaleomgangen skal være minimum de beste 15% i hovedskytingen i alle mesterskap.
- Dog skal i feltskyting alle med inntil 1 treff fra beste resultat i hovedskytingen («30skudden») delta i finaleomgangen.
11.243 Stangskyting og felthurtigskyting bør inngår i Landsdelskretsstevnene.
- Standard program og regler skal da brukes, jfr. pkt. 11.140 og 11.150
11.244 Samlagsskyting for senior (kl. 1-5), for ungdom (R, ER, J og EJ) og for veteran (V75, V65 og V55) inngår i Landsdelskretsstevnene i baneskyting.
Standardprogram, jfr. pkt. 11.160 skal benyttes, men arrangøren står fritt med hensyn til hvordan avviklingen av skytingen skal foregå.
11.245 Feltskyting for klasse HK416
Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt 9.311 gjelder.
11.250 SAMLAGSSTEVNER
11.251 Årlige samlagstevner
Samlagsstevne i baneskyting, feltskyting og innendørs, samt skifelt og/eller skogsløp med skyting arrangeres hvert år i alle samlag. Stangskyting og felthurtigskyting bør inngå i opplegg for samlagsstevner.
11.252 Finale til slutt
Ved samlagsstevnene i bane- og feltskyting skytes mesterskapsprogram med finaleomgangen til slutt. Deltakelsen i finaleomgangen beregnes som for landsdelskretsstevnene.
11.253 Andre mesterskap/kåringer
Bortsett fra selve mesterskapsskytingene for klasse 2-5 og for veteranklassene og ungdomsklassene, har en ikke faste landsomfattende regler for hvilke disipliner/kåringer som skal inngå i samlagsstevner.
Skytterboka – Kapittel 11: Konkurranser, stevneregler og skyteprogram
De fleste samlag kårer likevel beste kvinnelige skytter og beste skytter 55 år og eldre i klasse 3-5 på bane og 2-5, V55 og EJ på felt, og 3-5, EJ innendørs.
11.254 Lagskytinger
Samlagene setter selv opp regler for lagskytinger på samlagsstevner.
11.255 Samlagsstevne innendørs 15 m, arrangeres etter program pkt. 11.130.
11.256 Feltskyting for klasse HK416
Klassene skal skyte full hovedskyting mot et opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Maksavstander iht. pkt. 9.311 gjelder.
11.260 NORDISKE KONKURRANSER
Det arrangeres årlig Nordisk senior- og ungdomsmesterskap. Hver nasjon deltar med 10 seniorskyttere, samt 5 ungdomsskyttere.
Se program og regelverk for gjennomføringene på https://nordisk.dfs.no.
MEDALJER OG MERKER
Kompetanse:
Innføring eller fjerning av medaljer og merker foretas av Skyttertinget. Øvrige endringer kan foretas av Skytterstyret.
12.100 MEDALJER OG DIPLOMER
12.101 Bestilling av medaljer og merker
Alle sentrale medaljer og merker bestilles på nettbutikken til Det frivillige Skyttervesen.
12.110 LANDSSKYTTERSTEVNET
Alle medaljene ordnes av Skytterkontoret. Nammomedaljene og ungdomsmedaljen kan kun brukes på landsskytterstevnet, landsdelskretsstevnene og samlagstevnene.
12.111 Mesterskapet klasse 3-5, bane (LS)
Inntil 1000 deltakere 10 medaljer, fra 1001 til 1500 deltakere 15 medaljer, fra 1501 til 2000 deltakere 20 medaljer. Er det over 2000 deltakere, skal det være 1 medalje for hvert påbegynt 1000 deltakere. Deltakertallet i 3.5. klasse skal legges til grunn ved utregning av antall medaljer. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne.
12.112 Prinsessemesterskapet (LS)
Det utdeles Nammomedalje i gylt, sølv og bronse.
12.113 Mesterskap i bane- og feltskyting for klassene V55, V65, V75, 1, 2 og kikkertklassen (LS)
Utdeling av medaljer foretas etter tabellen under. I veteranklassene deles det ut gylt veteranmedalje til vinneren og sølv veteranmedaljer til øvrige medaljevinnere. For klasse 1, 2 og kikkertklassen deles det ut gylt medalje til vinneren og sølvmedaljer til øvrige medaljevinnere.
Utdeling av medaljer foregår etter følgende kriterier:
Osv.
Alle med samme poengsum i baneskyting eller treff/innertreff i feltskyting, som siste utdelte medalje utdeles på, skal ha medalje.
12.114 Mesterskapene (bane- og feltskyting) for klasse R, ER, J og EJ (LS)
Klassevinnere (R, ER, J og EJ) tildeles gylt Nammomedalje og diplom. De øvrige medaljevinnere får DFS’ ungdomsmedalje i gylt. Nammomedaljen for juniorklassen har krone i båndet (gult med rød stripe) for baneskyting og to korslagte geværer i båndet (gult med grønn stripe) for feltskyting.
Utdeling av medaljer foregår etter følgende kriterier:
Alle med samme poengsum i baneskyting eller treff/innertreff i feltskyting, som siste utdelte ungdomsmedalje utdeles på, skal ha medalje.
12.115 Samlagsskyting (LS)
Seniorklassene:
Ese medaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene.
Ungdomsklassene (R, ER, J og EJ):
Brødrene Lohnemedaljen (gylt, sølv og bronse) utdeles til deltakerne på de tre beste lagene.
Veteranklassene:
Medalje i gylt, sølv og bronse utdeles til deltakerne på de tre beste lagene.
12.116 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje (LS)
Verneidrettsmedaljen:
Tildeles: Vinnere av Kongepokalen og Norgesmester i feltskyting og vinner av NM skogsløp (på LS).
Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gangen en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr. 1, 2, 3 osv.
Ungdomsmedaljen:
Tildeles: Vinnerne av klasse R, ER, J og EJ i bane og feltskyting, samt vinner av klasse J i NM skogsløp med skyting på LS. Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før utdeles stjerne til å feste på båndet.
12.117 Norgesmesterskapet i feltskyting (LS)
Det utdeles medaljer etter samme system som i baneskyting, jfr. pkt. 12.111.
Deltakerantall i klasse 25, V55 og eldre junior skal legges til grunn for antall medaljer. Står flere skyttere med samme antall treff på siste medaljeplass, får samtlige medalje eller stjerne.
12.118 Stangmedaljen (LS)
Tildeles vinneren av Stangskytingen.
12.119 HV-medaljen (LS)
Tildeles vinneren av felthurtigskytingen.
12.120
LANDSDELSKRETSSTEVNER (LDKS)
Landsdelskretsene bestiller medaljer og stjerner i god tid på DFS` nettbutikk.
12.121 Mesterskapet klasse 3-5, bane (LDKS)
3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hvert påbegynt 50. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne. Det er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder også om skytteren skifter landsdelskrets. Fra og med 1972 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje og stjernevinnere.
12.122 Prinsessemesterskap (LDKS)
Som under Landsskytterstevnet pkt. 12.112.
12.123 Mesterskap i bane-, innendørs og feltskyting for klassene V55, V65, V75, 1, 2 og kikkertklassen (LDKS)
Utdeling av medaljer foretas etter tabellen under. Det benyttes samme medalje som ved Landsskytterstevnet, men den er påmontert annet bånd og er gravert med “landsdelskretsstevne”.
Utdeling av medaljer foregår etter følgende kriterier:
Osv.
Alle med samme poengsum i baneskyting eller treff/innertreff i feltskyting, som siste utdelte medalje utdeles på, skal ha medalje.
12.124 Mesterskapene (innendørs, bane- og feltskyting) for R, ER, J og EJ (LDKS)
Se pkt. 12.114 for antall medaljer og utforming av medaljen. Alle med samme poengsum i baneskyting eller treff/innertreff i feltskyting, som siste utdelte ungdomsmedalje utdeles på, skal ha medalje.
12.125 Samlagsskyting (LDKS)
Det kan innføres medaljer til deltakerne på vinnerlag i samlagsskytingen for senior, ungdom og veteran på landsdelskretsstevner i baneskyting. Medaljene skal ha samme bånd (hvitt med rød skråstripe) som mesterskapsmedaljene på samme stevne.
Landsdelskretsene står fritt til å velge motiv på medaljene.
12.126 Norges Forsvarsforenings verneidretts- og ungdomsmedalje (LDKS)
Verneidrettsmedaljen:
Tildeles vinneren av baneskyting i klasse 35 og feltskyting klasse 25, V55 og eldre junior i alle 9 kretser.
Medaljen utdeles første gang i sølv. Andre gang en kvalifiserer seg til medaljen utdeles stjerne til å feste på båndet. Tredje gang en kvalifiserer seg til medaljen, utdeles gylt medalje. Etter denne kan det oppnås gylt stjerne nr.1, 2, 3 osv.
Ungdomsmedaljen:
Tildeles vinnerne av kl. R, ER, J og EJ i bane og feltskyting.
Medaljen kan kun vinnes en gang. Hvis vinneren har den fra før, utdeles stjerne til å feste på båndet.
12.127 Feltmesterskap samlet for kl. 2-5, V55 og EJ (LDKS)
Tre medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hver påbegynt 50. Alle som har samme antall treff og innertreff som siste medalje utdeles på, skal ha medalje eller stjerne (se pkt. 10.421). Det er kun tillatt å få tildelt mesterskapsmedaljen en gang. Dette gjelder også om skytteren skifter landsdelskrets.
Fra og med 2004 er det innstiftet ensartet stjerne for landsdelskretsstevner. Kretsene fører kartotek over medalje og stjernevinnere.
12.128 Innendørsmesterskap samlet for kl. 3-5 og EJ (LDKS)
3 medaljer for inntil 100 deltakere og deretter 1 medalje for hver påbegynt 50. Alle som har samme poengsum som siste medalje utdeles på, skal ha medalje. Det deles ikke ut stjerner innendørs.
Skyttere i klasse eldre junior konkurrerer i tillegg til sitt eget mesterskap også om medaljene i mesterskapet for klasse 35/EJ.
12.130 SAMLAGSSTEVNER (SM)
Samlagene bestiller sentrale medaljer, stjerner og diplom i god tid på DFS` nettbutikk.
12.131 Mesterskapene (innendørs, bane- og feltskyting) for R, ER, J og EJ (SM)
Se pkt. 12.114 for antall medaljer og utforming av medaljen. Siste medalje deles ut til den som er best rangert iht. Skytterbokas regelverk for rangering i kap. 10.
12.140 LAGSMESTERSKAPENE
Skytterlagene kan bestille diplom og stjerner i god tid på DFS` nettbutikk.
12.141 Mesterskapsstjerner - for R, ER, J og EJ
Ved mesterskap for ungdomsskyttere innen de enkelte skytterlag lagsmesterskapkan nyttes mesterskapsstjerner.
12.150 ØVRIGE DIPLOMER
12.151 DFS’ diplom og diplom til lokale skytinger
DFS’ diplom kan nyttes til ulike skytinger/arrangement innen skytterlag og samlag. Diplomet kan bestilles på DFS` nettbutikk.
12.160 DEN NORSKE SKYTTERMEDALJE
12.161 Om den norske skyttermedalje
Samlagene bestiller medaljer, stjerner, krus og diplom på DFS` nettbutikk i etterkant av skytingen. Medaljen blir utdelt samlagsvis etter antall deltakere i skytingen om medaljen. Se tabell i pkt. 12.164 for antall medaljer. Antall medaljer tilsvarer 15% av deltakerantallet i samlaget sett under ett. 1/4 av medaljene skal være gylte. Forholdstallene avrundes til nærmeste hele tall.
Det minste medaljetall et samlag får utdelt er 1 gylt medalje og tre sølvmedaljer. Minstekrav for å oppnå medalje er: 260 poeng for gylt medalje og 230 poeng for sølvmedalje.
Alle skyttere kan delta i skyting om medaljen (unntatt skyttere i klasse NU og rekrutt). Ingen kan få mer enn en medalje av hver sort. Vinnes gylt først, kan sølvmedalje fås siden. Den som står til gylt medalje, men har denne, får gylt stjerne (til å bære i medaljebåndet). Gylt stjerne får også den som står til gylt medalje, men får sølvmedalje.
Medaljen blir utdelt etter konkurranse en gang om året. Konkurransen kan avvikles som hjemmebaneskyting i skytterlag, ved at to eller flere lag går sammen og skyter samlet på en av disse lagenes baner, kretsvise avviklinger eller hele samlaget samlet.
Vedtak om hvordan denne skytingen skal foregå fattes av ombudsmøtet. Skytingen skal avvikles på samme dato for hele samlaget.
Det er kun anledning til å skyte i det samlaget skytteren tilhører.
12.162 Krus
Fra 1999 ble det innført et keramikkkrus med DFSemblem og motiv som sølvmedaljen. Kruset kan vinnes hvert 5. år man oppnår kravet til sølv. Første registreringsår var i 1999 og samlagene fører statistikk sammen med skytterlagene. Rapport om skytingen om skyttermedaljen skal sendes Skytterkontoret straks etter at skytingen er holdt.
12.163 Skyteprogram
Samlagene står fritt til å velge om skytingen skal foregå innendørs med finkaliber på 15 meter, eller utendørs med grovkaliber på 200/300 meter. All skyting skal foregår på DFSgodkjente skiver.
a. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 5 skudd knestående og 5 skudd liggende i serier på 3 min. Anvisning etter hver serie.
b. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 10 skudd (3 stående, 3 knestående og 4 liggende) på 3 min.
c. Fritt antall prøveskudd på 3 min. (evt. 3+1+1 på papp) og deretter 10 skudd på 75 sek., utgangsstilling som for mesterskapsomgang.
Resultatene i nevnte skytinger legges sammen (dvs. samlet poengsum for hele programmet), i alt 30 skudd. I tilfelle det er skyttere som står likt i samlet poengsum, rangeres det etter innertierregelen.
All skyting skal foregå med geværer som er godkjent for bruk i Det frivillige Skyttervesen og med reglementert avtrekk.
12.170 SKYTINGENS DAG
Norges Skytterstyre fastsetter en dag i året til arrangementet "Skytingens Dag" i skytterlagene som et markedsførings og rekrutteringstiltak i DFS. Det er fritt opp til skytterlagene å avholde Skytingens Dag på et annet tidspunkt enn fastsatt av Norges Skytterstyre. Det gis anledning til å arrangere andre stevner på Skytingens Dag.
12.200 MERKER
12.210
DUGLEIKSMERKET
12.211 Generelt om Dugleiksmerket
Det står skytterlagene fritt å arrangere skyting om Dugleiksmerket når som helst i kalenderåret. Det kan terminfestes flere arrangementsdager, men hver skytter kan bare delta en gang hvert år. Unntatt Forsvarets personell, som kan skyte flere merkeskytinger samme år.
Dugleiksmerket kan bæres på uniform.
12.213 Skyteprogram Dugleiksmerket
Seniormerket (AD) Merknader til tabellen:
1. EJ kan i tillegg skyte på 200 meter. De skyter da samme program som klasse 3-5 og skyter da om seniormerket.
2. Skyttere i klasse SK1 som er 20 år eller eldre skyter om seniormerket.
3. Klasse ER og J kan i tillegg skyte på 200 meter. De skyter da samme program som klasse V55 og skyter da om seniormerket.
4. HK416 og MP7 kan skyte på 30 og 50 meter i tillegg til 100 og 200/300 meter.
12.214 Merkekrav
Valør Alle klasser Jegerklassen HK416 og MP7
Gullmerket 210 130 190
Sølvmerket 190 115 170
Bronsemerket 170 100 150
Merk: Det er ikke krav om å ha skutt bronse og/eller sølv før en får gullmerket. Det er derfor mulig å skyte seg direkte til gullmerket første gang.
12.215 Dugleiksmerket for senior og veteran
a) 5-års medaljen
Skyttere som har vunnet gylt merke og som senere i 5 år har greid kravet til dette, får en 5årsmedalje. Dvs. 6. året skytteren oppnår kravet til gylt merke.
Stjerner og statuett. Det kan også vinnes tre stjerner (1., 2. og 3. stjerne). Sammen med 3. stjerne vinner man Dugleiksmerkestatuetten. Dvs. det 15. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene vinner man hvert tredje år en greier kravene til gylt merke etter at man har vunnet 5årsmedaljen.
a) Stjerner til Dugleiksmerke-statuetten:
Denne stjerna får skytteren hvert tredje år skytteren greier kravet til gylt merke etter å ha vunnet statuetten. Dvs. 18., 21. 24., 27., osv. året man har oppnådd kravet til gylt merke. Stjernene skal festes på statuettens sokkel.
Skyttere som har greid statuetten og som senere har skutt og klart kravene etter tidligere regler, får disse skytingene godskrevet når de er registrerte i samlaget og kan attesteres.
b) Dugleiksmerke-fat og diplom
Det år man har skutt til gullkrav 25 ganger kvalifiserer man til Dugleiksmerkefat med tilhørende diplom. Dvs. året etter at man har fått 3. stjerne til Dugleiksmerkestatuetten. Ved oppnådd gullkrav 30 ganger (samtidig med 5. statuettstjerne), 35 ganger, 40 ganger osv. får man diplom for hvert femte år.
c) Utdeling
Samlagene skal stå for bestilling og utdeling av Dugleiksmerkestatuetten, stjerner til statuetten og trofeer etter statuetten. Skytterlagene får merker og stjerner tilsendt fra de respektive samlag. Skytterene må selv betale merker, stjerner, statuett, stjerne til statuett, Dugleiksmerkestatuett og Dugleiksmerkefat. Dugleiksmerkediplomet er gratis.
d) Dugleiksmerke-skjold
DFS´skjold med egen inskripsjon tildeles den som har klart Dugleiksmerke i gull 50 ganger.
e) Oversikt over merker, medaljer, stjerner og statuett for senior (inkl. HK416/MP7)
AD27, ADF0, ADF1
AD37, ADF3
AD42, ADF4
AD47, ADF5
stjerne til Statuetten
og diplom
stjerne til Statuetten og
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten og diplom
stjerne til Statuetten
AD52, ADF6, ADG0 Dugleiksmerkeskjold og diplom
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten
AD57, ADF7
AD62, ADF8
AD67, ADF9
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten og diplom
stjerne til Statuetten
stjerne til Statuetten
67 AD69
68 AD70
69 AD71 18. stjerne til Statuetten
70 AD72, ADF10 Diplom
71 AD73
72 AD74 19. stjerne til Statuetten
73 AD75
74 AD76
75 AD77, ADF11 20. stjerne til Statuetten og diplom
12.216 Dugleiksmerket for styrkedisponert personell og fast militært ansatte i Forsvaret
Styrkedisponert personell og fast ansatte i Forsvaret kan skyte om Dugleiksmerket. Samme krav til merker, samt utdelingskriterier som for senior og veteran. Kontrollansvaret ved merkeskytingen overlates militær avdeling. Samme person gis anledning til å skyte flere tellende merkeskytinger samme år, men slik at det registreres kun en merkevalør pr. år.
I tillegg til godkjente DFSskiver tillates det for MP7 og HK416 at det skytes på følgende skiver:
• 30m Forsvarets Redusertskive 15 cm.
• 50m Coltskive 25 cm.
12.218 Dugleiksmerket for ungdomsklassene
a) Generelt
Skyttere i ungdomsklassene kan skyte om dette merket på lands, landsdelskrets og samlagsstevner, samt skytinger innen skytterlag hvor merkeskyting inngår i terminlista. Denne merkeskytingen er altså ikke begrenset til et bestemt antall prøver i året, men man kan bare vinne ett merke pr. år.
b) Nybegynner ung
Klasse NU kan skyte om Dugleiksmerke i bronse på samlagsstevnet og innen skytterlaget. NUskyttere som deltar i Dugleiksmerkeskytingen tildeles bronsemerke uavhengig av ferdighetsnivå. NUskyttere tildeles bronsemerke hver gang de deltar i Dugleiksmerkeskytingen.
c) 3-årsmedalje
Skyttere som for tredje gang tilfredsstiller kravet til gullmerke, får en 3årsmedalje. Skyttere som klarer kravet til gull etter at 3årsmedalje er vunnet, får gylt stjerne til å feste på båndet. Denne kan vinnes inntil 7 ganger.
d) Oversikt over merker og stjerner for ungdom
0 ADR1 Bronse
0 ADR2
1 ADR3
2
3
4
5
ADR4
ADR5
ADR6
ADR7
6 ADR8
7
8
9
10
12.219 Rapportering
ADR9
ADRA
ADRB
ADRC
ADXX
Sølv
Gull
Gull 2. gang
Gull, 3årsmedalje
Gull, 1. stjerne
Gull, 2. stjerne
Gull, 3. stjerne
Gull, 4. stjerne
Gull, 5. stjerne
Gull, 6. stjerne
Gull, 7. stjerne
Ikke klart kravet
Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Bestillinger av merker, medaljer, statuett, fat og diplomer skjer via skyttersamlagene.
12.220 NORMA-MERKET
Det er bare skyttere i ungdomsklassene som kan skyte om dette på lands, landsdelskrets og samlagsstevner. Skyteprogrammet er standardprogrammet for ungdomsklassene. Merket kan bare vinnes én gang.
Merkekrav: 240 poeng.
Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Bestilling av merket skjer via skyttersamlagene.
12.230 SKYTTERMERKET
Skyttermerket (se bilde) kan tildeles etter hvert som skytteren oppnår følgende merkekrav: 200 poeng, 210 poeng, 220 poeng, 230 poeng, 240 poeng, 245 poeng og 250 poeng.
12.240 DET MILITÆRE SKARPSKYTTERMERKET
Frivillig skyting om dette merke kan settes i gang av samlaget med ett eller flere skytterlag som arrangør. Resultater rapporteres til deltakernes militære avdeling. For skyteprogram vises til «Bestemmelse for ferdighetsmerker i Forsvaret».
12.250 NAIS-MEDALJENE
12.251 Om NAIS-medaljen
NAISskytingen er skyting om et ferdighetsmerke for Norges Sportsskytterforbund, Det frivillige Skyttervesen og Forsvaret. Skytingen ble i 1929 opprettet av Norsk Avdeling for den Internasjonale Skytterunionen (NAIS), forløperen til Norges Sportsskytterforbund. Det er Norges Sportsskytterforbund som administrerer skytingen, og for informasjon utover det som står i dette avsnitt må man henvende seg dit.
12.252 Program for NAIS
Skytingen foregår på 200 eller 300 meter mot DFSskive. Rekruttene skyter på 100 meter. Programmet er 10 skudd liggende på 3 minutter og 10 skudd knestående på 4 minutter. Foran hver serie kan det skytes 3 prøveskudd.
12.253 Medaljer og merker:
Det skytes om både merket og medaljen i tre valører. For å få gylt medalje kreves 185 poeng, mens bronsemerket krever 130 poeng.
12.260 350-KLUBBEN BANESKYTING
Alle skyttere som oppnår 350 poeng (med unntak av skyttere i klasse NU, SK1, SK 2, kikkert, jeger, åpen og HK416) blir medlem av 350klubben. Resultatet må skytes på henholdsvis 100, 200 eller 300 meter i klassens mesterskapsprogram på lagskytinger, åpne eller interne terminfestede stevner.
Skytteren som blir medlem i 350klubben får sølv plate og diplom. Dette kjøpes i DFS sin nettbutikk av skytterlaget. Skytterlaget registrerer også skytteren som medlem i 350 klubben i Mitt DFS under "Merke og kursoversikt". Ordningen gjelder også for alle som har skutt 350 poeng tidligere uavhengig av klasse.
12.270 350-KLUBBEN 15 METER
Alle skyttere som oppnår 350 poeng (med unntak av skyttere i klasse NU, SK1, SK 2, kikkert, jeger, åpen og HK416) blir medlem av 350klubben 15 meter. Resultatet må skytes på 15 meter i klassens mesterskapsprogram på lagskytinger, åpne eller interne terminfestede stevner.
Skytteren som blir medlem i 350klubben 15 meter får bronse plate og diplom. Dette kjøpes i DFS sin nettbutikk av skytterlaget. Skytterlaget registrerer også skytteren
som medlem i 350klubben i Mitt DFS under "Merke og kursoversikt". Ordningen gjelder også for alle som har skutt 350 poeng tidligere uavhengig av klasse.
12.280 SKIFELTMERKET
12.281 Formål med skifeltmerket
DFS´ skifeltmerke er innført for å vekke og vedlikeholde interessen for skifelt og skogsløp med skyting.
12.282 Merkeprøven
Merket kan kun oppnås i terminfestede konkurranser i lagsregi eller høyere organisasjonsledd. For alle klasser gjelder at konkurransen skal bestå av minimum12 skudd med en løypelengde på minimum 1500m. For interne konkurranser i laget kan arrangøren selv bestemme tillegg i tid for hver bom. Sluttid blir løpstid + evt. tillegg for hver bom.
Tidskravet for å oppnå merket er klassevis og etter følgende kriterier:
Flere enn 4 delt: Gjennomsnittlig sluttid for de 3 beste i den respektive klasse tillagt 25%.
3 og 4 delt: Gjennomsnittlig sluttid for de 2 beste i den respektive klasse tillagt 25%
1 eller 2 delt: Vinnertiden i den respektive klasse tillagt 25%
Militære avdelinger kan arrangere prøve til skifeltmerket etter de samme regler.
12.283 Merkekrav
- Bronsemerket: 1. gang man klarer merkekravet
- Sølvmerket: 3. gang man klarer merkekravet
- Gullmerket: 5. gang man klarer merkekravet
- Skifeltmedaljen: 10. gang man klarer merkekravet
- Plakett: 15. gang man klarer merkekravet
Det godkjennes kun en merkeprøve hvert år.
Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Skytterlagene er selv ansvarlige for å bestille merker, medaljer og plaketter på DFS` nettbutikk.
12.290 FORSVARSMERKET
I DFS
12.291 Generelt
Forsvarsmerket i DFS er innført som prøve på allsidighet i DFSdisipliner samt å vise DFS´ nære tilknytning til Forsvaret.
12.292 Merkekrav
For å klare kravet til Forsvarsmerket i DFS må man i løpet av kalenderåret ha gjennomført ett terminfestet stevne i skytterlagets regi eller høyere organisasjonsnivå, evt. et militært arrangement eks. i HVdistrikt.
- Baneskyting
- Feltskyting
- Skifeltskyting/Skifeltsprint eller skogsløp med feltskyting/skogsløp med skyting sprint.
- Stangskyting eller felthurtigskyting
For klassene rekrutt og eldre rekrutt gjelder ikke kravet om gjennomført Stangskyting eller felthurtigskyting.
Første år man gjennomfører kravet til merke tildeles bronsemerket, andre år sølvmerket, tredje år tildeles gylt merke.
Skytterlagene er pliktige til å registrere merkeskytingene i Mitt DFS. Skytterlagene er selv ansvarlige for å bestille merker, medaljer og plaketter på DFS` nettbutikk.
12.293 Plakett og krus
Når man har oppnådd kravet til Forsvarsmerket i DFS fem ganger tildeles plakett, mens det tildeles krus når kravet er oppnådd ti ganger fra og med det år man oppnådde gylt merke. Deretter tildeles krus hvert 10. år. Krus bestilles på DFS` nettbutikk.
12.300 MEDALJENE OG MERKENES UTFØRELSE
12.310 MEDALJER OG MERKER
12.311 Skytterorganisasjonens gylte medalje.
Blått bånd med hvit skråstripe.
12.312 Kongemerket (Landsskytterstevnet).
Hvitt bånd med gul skråstripe.
12.313 Landsskytterstevnets mesterskapsmedalje.
Rødt bånd med hvit skråstripe.
12.314 Mesterskapsmedalje/landsdelskretsstevnet.
Hvitt bånd med rød skråstripe.
12.315 Oberst Georg Stangs minnemedalje:
Grønt bånd med hvit skråstripe.
12.316 Dugleiksmerket 5-årsmerke:
Gult bånd med hvit skråstripe.
12.317 Dugleiksmerket, gylt:
Ikke bånd.
12.320 LISTE MED ALLE MEDALJER OG MERKER
12.321 Senior- og veteranmedaljer
Landsskytterstevnet
1. Gylt mesterskapsmedalje bane kl. 35.
2. Kongemerket, tildeles Skytterkongen. Tilsvarende merke, Dronningmerket, tildeles når man får Skytterdronning i stedet for Skytterkonge.
3. Mesterskapsstjerne bane kl. 35.
4. Mesterskapsstjerne felt kl. 25, V55 og EJ.
5. Lars L. Eses minnemedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen 200/300 meter.
6. Åse Moa medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i lagsskytingen 200/300 meter.
7. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane, 15 m og felt i klasse V55, V65, V75, 1, 2 og kikkertklassen. Samme medaljer utdeles også til lag nr. 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for veteraner.
8. Brødrene Lohnes medalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis lag nr 1, 2 og 3 i samlagsskytingen for kl R/ER/J/EJ.
9. Gylt mesterskapsmedalje NM feltskyting kl. 25, V55 og EJ.
NM skifeltskyting
10. Mesterskapsmedalje i gylt, sølv og bronse tildeles henholdsvis nr 1, 2 og 3 i skifelt og skifeltsprint for klassene Senior, Eldre junior, Junior, Eldre rekrutt, Rekrutt, V55 og V65. Det deles ut medaljer i kvinne og herreklassene. Samme medalje tildeles henholdsvis samlag nr. 1, 2 og 3 i lagkonkurransen skifeltsprint for menn og kvinner (evt. stafett).
11. Mesterskapsmedalje i NM skogsløp med skyting. Deles ut etter samme ordning som for NM skifelt.
Landsdelskretsstevner
12. Gylt mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint
13. Gylt mesterskapsmedalje skogsløp med skyting
14. Gylt mesterskapsmedalje bane og 15 meter kl. 35, EJ
15. Mesterskapsmedalje i gylt tildeles vinneren av mesterskapet i bane, 15 m og felt i klasse V55, V65, V75, 1, 2 og kikkertklassen.
16. Gylt mesterskapsmedalje felt kl. 25, V55 og EJ
17. Mesterskapsstjerne bane kl. 35
18. Mesterskapsstjerne felt kl. 25, V55 og EJ
Samlagsstevner
19. Mesterskapsmedalje skifelt/skifeltsprint
20. Mesterskapsmedalje skogsløp med skyting
12.322 Ungdomsmedaljer
Landsskytterstevnet:
21. Gylt Nammomedalje bane og felt. For kl. R, ER, J og EJ med merke i båndet.
Landsdelskretsstevnet
22. Gylt Nammomedalje 15m, bane og felt. For kl. R, ER, J og EJ uten merke i båndet.
Landsskytterstevnet:
23. DFS’ ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet.
Landsdelskretsstevner:
24. DFS’ ungdomsmedalje gylt. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet.
Samlagsstevner:
25. Sølv Nammomedalje 15 meter, bane og felt. For kl. R ER J og EJ uten merke i båndet.
Andre medaljer og merker
26. DFS’ ungdomsmedalje sølv. Feltmesterskapet med feltfigur i båndet (avbildet).
27. Den norske Skyttermedalje i gylt. Utdeles også i sølv.
28. Norges Forsvarsforenings Verneidrettsmedalje.
29. Norges Forsvarsforenings Ungdomsmedalje.
12.323 Andre medaljer og merker
30. Nammo AS medalje i gylt, sølv og bronse.
31. Dugleiksmerkets 5årsmedalje. Kan også bestilles uten agraf som miniatyrutgave.
32. Dugleiksmerket for ungdomsklassene, 3årsmerket. 5 stjerner for å feste i båndet.
33. Dugleiksmerket 200/300 meter i gylt, sølv og bronse.
34. Dugleiksmerket for ungdomsklassene i gylt, sølv og bronse.
35. Skifeltmedalje
36. Skifeltmerket i gylt, sølv og bronse
37. Mesterskapsstjerne for ungdomsklassene til bruk i lagmesterskap.
38. Normamerket.
39. Skyttermerket.
40. Forsvarsmerke i DFS
12.330 BILDE AV ALLE MEDALJER OG MERKER
Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker
Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker
Skytterboka – Kapittel 12: Medaljer og merker
Kompetanse:
Endringer kan foretas av Norges Skytterstyre.
13.100 INNLEDNING. SKYTEBANELOVEN
Lov om statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner med tilhørende forskrift gir hjemmel til å yte bidrag til følgende formål:
• Kjøp eller leie av grunn
• Nybygging, flytting, ombygging og hovedreparasjon av skytebane (ordinært banebidrag)
• Innkjøp av skivemateriell, vedlikehold, opparbeidelse av parkeringsplass og anlegg av tilkomstvei
• Selvanvisere
Av bevilgningsmessige grunner blir det inntil videre kun gitt støtte til:
• Kjøp av grunn
• Kjøp av elektronisk målmateriell til feltskyting, stangskyting og felthurtigskyting når DFS mottar prosjektmidler til dette formål (utlyses hvert år når tildeling er klar).
I tillegg opprettholdes ordningen med ekstraordinært banebidrag.
13.200 SKYTTERSTYRETS BESTEMMELSER FASTSATT I HENHOLD TIL SKYTEBANELOVEN
13.210 HVA DET YTES BIDRAG TIL
Et skytterlag kan, når det fyller lovens og forskriftenes krav, ytes bidrag til:
a) Kjøp, eller ekspropriasjon av banegrunn.
b) Kjøp av elektronisk målmateriell til feltskyting, stangskyting og felthurtigskyting.
c) Juridisk og teknisk bistand.
d) Ekstraordinært banebidrag.
Det ytes ikke bidrag til skytterhus eller innendørs skytebaner.
Skytebaner som benyttes av Heimevernet, i samsvar med avtale med det enkelte skytterlag, skal ha generell prioritet med hensyn til bidrag og bistand etter disse bestemmelsene.
13.220 VILKÅR FOR YTING AV BIDRAG
1) Skytterlaget må ha vært aktivt og ha levert godkjent årsrapport.
2) Det skal planlegges og bygges minimum 5 skiver på 200- eller 300 meter bane. Ved eksisterende skytebaner må minimum 5 skiver på 200- eller 300 meter bane vedlikeholdes. Felles standplass for 100- og 200- eller 300 meter bane aksepteres, forutsatt utvidelsesmuligheter slik at det seinere kan tilrettelegges for skyting med fullt belegg på begge hold samtidig.
3) Når det er ytt statsbidrag til en skytebane eller til kjøp eller ekspropriasjon av grunn, må ikke banen eller eiendommen selges, bortfestes, leies ut på åremål, deles eller pantsettes uten at det på forhånd er innhentet skriftlig samtykke fra Skytterstyret. Ved eventuell avhending kan Skytterstyret kreve refusjon for gitte bidrag justert etter konsumprisindeksen, med utgangspunkt i tidspunktet for utbetaling av bidraget.
Refusjon kan på samme måte kreves dersom det viser seg at driften av banen ikke er i samsvar med forutsetningene for tildeling av bidraget. Dette gjelder eksempelvis dersom den dominerende aktiviteten på banen ikke er i samsvar med DFS` program.
13.230 BIDRAG TIL KJØP ELLER EKSPROPRIASJON M.V. AV BANEGRUNN
1) Ved kjøp av banegrunn kan det ytes bidrag med inntil halvparten av kjøpesummen, inkludert tilhørende kostnader til fradeling og overskjøting, tinglysingsgebyrer mm. Bidraget omfatter også en tilsvarende andel av kostnader til grunneiers advokat når dette ansees nødvendig, for at frivillig avtale skal komme i stand, samt til nødvendig teknisk bistand.
2) Ved ulempeserstatning overfor grunneiere gjelder pkt. 1) ovenfor så langt det passer.
3) I ekspropriasjonssaker kan det ytes bidrag med inntil halvparten av ekspropriasjons erstatningen, samt påfølgende utgifter til fradeling og overskjøting. Videre dekkes utgiftene til grunneiers advokat samt til rettsomkostninger og utgifter til teknisk bistand med fradrag av en egenandel på 25% begrenset oppad til kr. 50.000. Forutsetningen for bidrag i ekspropriasjonssaker er at saken på forhånd er klarert av skytterstyret.
13.240 BIDRAG TIL KJØP AV ELEKTRONISK MÅLMATERIELL
Bidrag kan etter søknad bli gitt til kjøp/etablering av elektronisk målmateriell i felt, stang- og felthurtigskyting. Skytterstyret kan fastsette nærmere retningslinjer og en øvre grense for beløpets størrelse i hvert enkelt tilfelle.
13.250 TEKNISK OG JURIDISK BISTAND
Skytterlag kan, når Skytterstyret finner det påkrevet, ytes teknisk og juridisk bistand, innenfor rammene av bevilgede midler. Henvendelse om slik bistand må rettes til Skytterkontoret før sak igangsettes eller oppdrag gis.
For teknisk bistand til utarbeidelse av regulerings-planforslag gis bidrag med inntil kr 50.000 i den enkelte sak.
For teknisk bistand i andre saker skal det kreves egenandel som pr. 1.1.2024 utgjør kr 1 070 pr time. Beløpet blir justert i takt med lønnsutviklingen. Maksimal egenandel er likevel kr 20 000 i den enkelte sak.
For juridisk bistand skal det kreves egenandel som pr 1.1.2024 utgjør kr. 1070 pr time. Beløpet blir justert i takt med lønnsutviklingen. Maksimal egenandel er likevel kr. 20 000 i den enkelte sak.
I saker der det besluttes å gi juridisk bistand i saker for domstolene skal det stilles som vilkår for å gi juridisk bistand at skytterlaget betaler en egenandel på 25% begrenset oppad til kr 50 000.
13.260 FORBUD MOT BRUK AV METALLMÅL
Det er forbud mot bruk av metallmål på baner som er driftet av skytterlagene. Forsvaret og politiet kan få dispensasjon til bruk av metallmål iht. egne bestemmelser.
13.300 EKSTRAORDINÆRT BANEBIDRAG
Skytterstyret kan, innenfor rammen av bevilgede midler, i unntakstilfelle tildele ekstraordinære banebidrag til skytterlag etter grunngitt søknad. Slik søknad stiles til Norges Skytterstyre og sendes samlagslederen, som gir sin uttalelse og videresender søknaden til Skytterkontoret. Dersom Skytterkontoret finner søknaden ufullstendig eller åpenbart uaktuell for tildeling, sendes søknaden i retur. Slik avvisning kan påklages til Skytterstyret. Eventuelt avslag fra Skytterstyret kan ikke påklages.
13.400 INSTRUKS FOR REGIONALE
1) Regional skytebanekontakt velges ut blant samlagenes skytebanekontakter innenfor en landsdelskrets for en periode på 4 år. Utvelgelsen bør skje på grunnlag av utvist engasjement, interesse og kompetanse for anleggsforhold i DFS. Videre bør det legges en viss vekt på om vedkommende har relevant praktisk og yrkesmessig erfaring.
2) Landsdelskretsens årsmøte velger regional skytebanekontakt. Regional skytebanekontakt har rett til å møte på kretsens årsmøte, med tale og forslagsrett.
3) Regional skytebanekontakt skal fungere som rådgivende bindeledd innenfor landsdelskretsen, primært mellom samlagenes skytebanekontakter og DFS sentralt, men også mot instanser som for eksempel kommune, fylke og politi.
4) Regional skytebanekontakt skal være rådgiver og veileder for skytebanekontaktene i landsdelskretsen. De har ingen myndighet til å gi pålegg, men både rett og plikt til å påpeke forhold som spesielt berører sikkerhet.
5) DFS sentralt vil så langt mulig gi regional skytebanekontakt relevant opplæring vedrørende forskrifter, regelverk og annen relevant informasjon.
6) Regional skytebanekontakt bør holde tett kontakt med skytebanekontaktene innenfor landsdelskretsen, oppdatere disse på all relevant informasjon, og bidra til at deres oppgaver blir utført på en god måte.
7) Regional skytebanekontakt fungerer for øvrig som rådgiver i anleggsspørsmål til organisasjonen. Årlige rapporter på fastlagt skjema om kretsens banesituasjon og skytebaneregisterets status i landsdelskretsen formidles til samlag, landsdelskrets og anleggsavdelingen i DFS.
8) Reise- og oppholdsutgifter ved befaringer og møter i landsdelskretsen dekkes etter den skattefrie delen i statens reiseregulativ. Det gis ikke annen godtgjørelse.
13.500 INSTRUKS FOR SAMLAGENES
SKYTEBANEKONTAKTER
1) Samlagets skytebanekontakt utnevnes av samlagsstyret for en periode på 4 år. Ved utnevning av skytebanekontakt bør vedkommende kandidats interesse for anleggsforhold i DFS og motivasjon for vervet spesielt vektlegges. Videre bør det legges en viss vekt på om vedkommende har relevant praktisk og yrkesmessig erfaring.
2) Skytebanekontakten skal fungere som bindeledd mellom skytterlagene, samlaget, regional skytebanekontakt og Skytterkontoret i anleggsspørsmål, og skal så langt mulig gi råd om grunnleggende forhold overfor skytterlagene. Skytebanekontakten skal videre i samarbeid med regional skytebanekontakt sørge
for registrering av opplysninger om den enkelte bane innenfor samlaget i DFS sitt skytebaneregister.
3) Skytebanekontakten skal være rådgiver overfor skytterlagene, men har ingen myndighet til å gi pålegg. Ved graverende sikkerhetsmessige mangler avgjør skytebanekontakten selv om det skal gis underretning til samlagsstyret og/eller Skytterkontoret.
4) Skytebanekontakten skal så langt mulig delta på sentrale kurs og samlinger som avholdes for samlagenes skytebanekontakter. Reise- og oppholdsutgifter dekkes etter fastsatte satser.
5) Skytebanekontakten kan på eget initiativ eller etter avtale med det enkelte skytterlag foreta befaring når dette finnes hensiktsmessig. Videre skal skytebanekontakten så langt mulig foreta befaring etter anmodning fra samlagsleder/samlagsstyret eller Skytterkontoret.
6) Samlagene får reisestøtte til samlagenes skytebanekontakter. Reisestøtte gis etter fastsatte satser.
13.600 UTFYLLENDE RETNINGSLINJER VED
SIKKERHETSKONTROLL AV SKYTEBANER
1) Dersom samlagets skytebanekontakt i forbindelse med sikkerhetskontroll av skytebaner finner at banen ikke er i forskriftsmessig stand, skal det gis veiledning til skytterlaget om hvilke mangler som må utbedres for at banen skal være forskriftsmessig.
2) Skytterlaget gis en tidsfrist for utbedring av mindre avvik fra forskriften.
3) Ved større avvik som tilsier at det ikke er forsvarlig å fortsette skyting skal skytebanekontakten informere skytterlaget om at banen ikke kan brukes før utbedring har skjedd.
4) Dersom skytebanekontakten er i tvil kan han eller hun rådføre seg med regional skytebanekontakt, se pkt. 7.
5) Dersom skytterlaget ikke utfører nødvendige tiltak skal samlagets skytebanekontakt rapportere dette til Skytterkontoret, alternativt varsle politiet.
6) Skytterkontoret følger opp skytterlaget videre, og sender om nødvendig melding til politiet om anmodning om stenging av skytebanen dersom skytterlaget ikke utbedrer banen umiddelbart.
7) Regional skytebanekontakt skal på samme måte som samlagets skytebanekontakt veilede skytterlaget om nødvendige utbedringstiltak, og skal på samme måte rapportere til Skytterkontoret dersom skytterlaget ikke utfører nødvendige tiltak, alternativt varsle politiet. Dersom regional skytebanekontakt er i tvil, kan vedkommende rådføre seg med Skytterkontoret som om nødvendig innhenter ekstern faglig bistand.
13.700 DELEGERING AV MYNDIGHET
Myndighet som i ovenstående bestemmelser er tillagt Skytterstyret kan delegeres til Skytterkontoret, med unntak av pkt. 13.300.
KAPITTEL 14:
Kompetanse:
Endringer kan foretas av Skytterstyret.
§ 14-1 Formål
Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å regulere vilkårene for samarbeid mellom Det frivillige Skyttervesens organisasjonsledd og næringslivet (kommersielle aktører), og samtidig ivareta interne rettighetsforhold.
§ 14-2 Generelt
1) Ved inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid med næringslivet skal Det frivillige Skyttervesen (DFS) og tilsluttede organisasjonsledd ta vare på sin frie stilling, herunder opprettholde sin posisjon som et selveiende og frittstående rettssubjekt.
2) Organisasjonsleddene skal beholde bestemmende myndighet over alle forhold knyttet til medlemskapet og aktiviteten i organisasjonen.
3) Avtaler og samarbeid mellom organisasjonsleddet og næringslivet skal være i overensstemmelse med DFS’ regelverk og etiske retningslinjer.
4) Reklame og markedsføring tilknyttet skyttersporten skal ikke stride mot DFS’ formål og etiske verdier. Firma-/produktnavn må ikke brukes i navnet til offisielle mesterskap på lags-, samlags-, landsdels- eller landsnivåer. Reklame kan plasseres på skytebaneområdet under forutsetning av at det ikke strider mot gjeldende sikkerhetsforskrifter. Norges Skytterstyre kan fastsette egne regler for størrelse og plassering av reklame på utstyr til skytterne.
5) Inngåelse av avtaler og etablering av samarbeid mellom organisasjonsledd og næringslivet skal skje skriftlig. Kun organisasjonsledd kan være part i slike avtaler/samarbeid.
6) En henvisning til DFS regelverk skal inntas i alle avtaler/samarbeidsforhold, og det skal der fremkomme at bestemmelser i tilfelle motstrid skal fortolkes i samsvar med DFS regelverk. Organisasjonsledd skal gjøre avtalemotpart/samarbeidspartner oppmerksom på regelverket.
§ 14-3 Markedsavtaler og markedsrettigheter
1) Retten til å inngå markedsavtaler tilhører DFS og tilknyttede organisasjonsledd. Som markedsavtale regnes enhver avtale som gir et rettssubjekt rett til å utnytte et organisasjonsledd og/eller dets tilknyttede utøvere i sin markedsføring eller øvrige virksomhet. Organisasjonsleddet skal besørge at midlene/verdien av avtalen kommer den samlede medlemsmasse til gode.
2) Et medlem kan ikke inngå individuelle markedsavtaler knyttet til sportslig virksomhet.
3) DFS eier markedsrettigheter som omfattes av sentral virksomhet, herunder blant annet alle rettigheter knyttet til markedsavtaler og markedsføring av de utøverne som til enhver tid er uttatt på landslag eller andre representasjonsoppgaver.
4) Innenfor de begrensninger som følger av DFS regelverk, har utøver selv eiendomsretten til eget navn, bilde og signatur.
§ 14-4 Rettigheter til og samarbeid om skytterstevner/arrangementer
1) DFS har eiendomsretten til Landsskytterstevnet og andre arrangementer som DFS selv står ansvarlig for.
2) Det organisasjonsledd som arrangerer et skytterstevne/arrangement, har eiendomsretten til dette med tilhørende aktiviteter, så langt det ikke er i strid med overordnet organisasjonsledds rettigheter.
3) Eiendomsretten til et arrangement innebærer blant annet rett til å kreve vederlag fra publikum og rett til å utnytte de økonomiske muligheter som arrangementet gir grunnlag for, herunder medierettigheter.
4) Organisasjonsledd som samarbeider med annet rettssubjekt om et arrangement skal besørge at arrangementet er underlagt og gjennomføres i henhold til DFS regelverk. Organisasjonsleddet skal besørge at det får en rimelig andel av de inntekter arrangementet genererer. Samarbeidet skal reguleres skriftlig, og overordnet organisasjonsledd har rett til innsyn i alle avtaler og dokumenter knyttet til arrangementet og samarbeidet.
§ 14-5 Medierettigheter
1) Med medierettigheter forstås rett til å oppta, overføre eller videreformidle lyd, bilde, tekst og liknende fra et DFS-arrangement via TV, radio, internett eller på annen måte.
2) DFS sentralt har alle medierettigheter til Landsskytterstevnet og andre arrangementer som DFS sentralt selv står ansvarlig for.
§ 14-6 Medlemmers medvirkning og forbeholdsrett
1) Et organisasjonsledd kan i rimelig utstrekning kreve at deres tilknyttede medlemmer medvirker i gjennomføringen av markedsavtaler mellom organisasjonsleddet og næringslivet. Det enkelte medlem kan likevel ikke bindes til å benytte bestemt skytterrelatert reklame og utstyr.
2) Ved vurderingen av hva som er rimelig i henhold til foregående ledd skal det blant annet legges vekt på:
- medvirkningens omfang, herunder hensynet til medlemmets personlige integritet og privatlivets fred,
- den fordel utøveren har hatt eller får gjennom tilknytningen til organisasjonsleddet,
3) Et medlem kan ta forbehold om ikke å bli benyttet i markedsføring dersom slik medvirkning vil stride mot utøverens etiske eller moralske overbevisning.
§ 14-7 Andre samarbeidsavtaler
I samarbeidsavtaler vedrørende bingo, lotterier, messer, utstillingsarrangementer, materiell eller lignende skal vedkommende organisasjonsledd stå som ansvarlig avtalepart. Det er ikke adgang til å gi avtalemotpart som er teknisk arrangør (firma eller enkeltperson), rett til å opptre utad på DFS’ vegne. Slike avtaler skal inneholde bestemmelser som garanterer vedkommende organisasjonsledd en avtalt del av (brutto-) inntekten.
§ 14-8 Kontroll
DFS sentralt har innsynsrett i markedsavtaler med næringslivet inngått av underordnet organisasjonsledd (samlag og skytterlag). Innsynsretten omfatter også avtaler etter § 14-7.
§ 14-9 Sanksjoner ved brudd på
markeds- og rettighetsbestemmelsene
Brudd på disse bestemmelsene kan sanksjoneres i henhold til kapittel 15 –Straffebestemmelser.
Kompetanse:
Endringer foretas av Skyttertinget.
15.100 GENERELLE STRAFFEBESTEMMELSER
§ 1 Virkeområde
Straffebestemmelsene gjelder for alle som er medlem av skytterlag tilsluttet DFS.
§ 2 Straffebelagte handlinger
Følgende handlinger er straffebelagte:
a) Brudd på grunnreglene eller andre bestemmelser gjeldende innenfor Det frivillige Skyttervesen, herunder vedtak truffet av organ innenfor Det frivillige Skyttervesen samt sikkerhetsbestemmelser
b) Rettsstridig vold eller seksuelle overgrep eller seksuell trakassering
c) Økonomiske misligheter
d) Bruk av alkohol eller rusmidler under konkurranse eller trening
e) Overtredelse av reglene om doping, jfr. kap. 15.200
f) Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse
g) Brudd på alminnelig god oppførsel
Kommentar
Handlinger som er i strid med bokstav a) eller g) vil kunne være såpass bagatellmessige at det er tilstrekkelig å ilegge irettesettelse, jfr. merknad til § 6-3 i standardlov for skytterlag.
Det understrekes at for at handlinger skal kunne straffes, må disse i utgangspunktet forekomme i sammenheng med skytterlagets virksomhet. Et skytterlagsmedlem som eksempelvis skulle «slå ned» en annen person på fest kan ikke ekskluderes fra laget av denne grunn, når dette ikke har sammenheng med skytterlagets virksomhet. Men en slik handling vil gjerne medføre at vedkommende ikke egner seg som tillitsvalgt og etter omstendighetene kan det være aktuelt for årsmøtet å frata en slik person tillitsverv.
§ 3 Skyldkrav
For å kunne dømmes for overtredelse av bestemmelsene i § 2 må det foreligge forsett eller uaktsomhet, jfr. likevel kap. 15.200 § 4 første ledd. Manglende kjennskap til bestemmelsene i dette kapittel er ikke straffbefriende eller straffnedsettende.
§ 4 Forsøk. Medvirkning
Forsøk likestilles med fullbyrdet forgåelse, dog slik at forsøk kan straffes mildere. Medvirkning rammes med mindre det motsatte er bestemt.
§5 Straffer
De straffer som kan idømmes er:
a) Irettesettelse
b) Tap av rett til å ha tillitsverv. Med tillitsverv menes både valgte og oppnevnte verv
c) Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening (utelukkelse)
d) Tap av medlemskap og derav følgende rettigheter (eksklusjon)
Ileggelse av straff etter bokstav b)-d) har virkning også i forhold til andre skytterlag enn det lag den anmeldte var medlem av da handlingen fant sted.
Kommentar
Tap av rett til å delta i konkurranser og organisert trening, eller tap av medlemskap skal normalt ilegges for en bestemt tidsperiode. I svært alvorlige tilfeller kan det besluttes at livsvarig eksklusjon. Det understrekes at her skal det svært mye til.
15.200 DOPING
§1 Virkeområde
Reglene i dette kapittel gjelder for enhver utøver som deltar i konkurranser i regi av skytterlag tilsluttet DFS. I tillegg gjelder reglene i kapittel 15.100 så langt de passer.
§2 Definisjon av doping og regelbrudd
Følgende anses som brudd på bestemmelsene om doping:
a) Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i henhold til WADAs liste under konkurranser, uavhengig av tidspunkt for når det forbudte stoff er inntatt.
b) Å unnlate å møte til pålagt dopingkontroll, nekte å avgi dopingprøve eller på annen måte unndra seg dopingkontroll.
c) Å forfalske, forbytte eller ødelegge en dopingprøve.
d) Å avgi falsk forklaring eller gi uriktige eller villedende opplysninger.
Oppdatert informasjon over forbudte stoffer på WADAs liste finnes på https://antidoping.no
Tilstedeværelse av stoff som står på WADAs liste over forbudte stoffer, unntatt betablokker, anses ikke som brudd på disse bestemmelser dersom det legges frem legeattest som dokumenterer at midlet er nødvendig som ledd i medisinsk behandling. Legeattest skal framvises senest 3 dager etter det aktuelle stevnets slutt hvor dopingprøve er avlagt.
Tilstedeværelse av betablokker anses som brudd på dopingbestemmelsene uavhengig av om det framlegges legeattest.
Dersom betablokker er foreskrevet av lege, gjelder ikke forbudet ved konkurranser som bare er åpne for ett skytterlags medlemmer, og heller ikke for noen som skyter i klasse nybegynner ung, kikkertklassen, jegerklassen, rekrutt, eldre rekrutt, skytterklasse 1, skytterklasse 2, 1, 2, V55, V65 og V75. Dopingreglementet gjelder likevel for skyttere i klasse 2 og V55 dersom disse kvalifiserer seg til mesterskap i feltskyting for klasse 2-5, V55 og eldre junior.
Hvis det i dopinganalysen blir gjort sporfunn av betablokkere i kombinasjon med bruk av vanndrivende middel (Diuretika), er dette å regne som en positiv prøve selv om grenseverdiene for funn av betablokkere ligger under akseptert minimumsnivå.
For skyttere som tilhører klasse junior, eldre junior og 3-5 kan det ikke gis noen form for dispensasjon fra disse regler, heller ikke ved å tillate deltakelse i veteranklasser der alder ikke er oppnådd.
§3 Dopingkontroll
Dopingkontroll kan iverksettes ved alle konkurranser og for alle skyttere som er medlem av lag tilsluttet DFS uavhengig av alder, kjønn og skyteklasse og dessuten på andre som gis tillatelse til å skyte innen DFS. Kontroll består i at skytteren må avgi en viss mengde urin under oppsikt av den/de som er ansvarlig for gjennomføringen av kontrollen.
Omfanget av kontrolltiltakene bestemmes av Norges Skytterstyre. Skytterkontoret er ansvarlig for at nødvendige kontrolltiltak blir gjennomført. De er også ansvarlig for å utpeke kontrollpersoner som uavhengig av Skytterkontoret skal besørge fysiske prøvetakinger i forbindelse med stevner. Ved prøvetaking skal kontrolløren bistås av en kontrollgruppe på stedet som skal bestå av en kvinne og en mann og som skal utpekes av arrangørlaget. Arrangørlaget skal varsles om kontroll med minst 1 dags frist.
De personer som er involvert i eller er kjent med prøvetakingen har taushetsplikt.
Arrangøren er ansvarlig for å stille de nødvendige fasiliteter til disposisjon for prøvetakingen.
§4 Skyldkrav
Bruk eller tilstedeværelse av forbudt stoff i utøvers kropp anses som brudd på bestemmelsen i § 2a) med mindre skytteren fører bevis for at han er uten skyld i regelbruddet.
For å kunne dømmes for brudd på § 2 b) – d) må det foreligge forsett eller uaktsomhet.
Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende.
§5 Sanksjoner
For brudd på bestemmelsene i § 2 skal idømmes ett års utelukkelse, dog slik at bruk eller tilstedeværelse av andre stoffer enn betablokkere kan gi lavere straff.
Foreligger særlig skjerpende omstendigheter kan det idømmes utelukkelse for inntil 4 år.
Slik skjerpelse kan unngås dersom utøver eller person tilstår uten opphold etter at varsel om regelbruddet er gitt.
Dersom skytteren fører bevis for at regelbruddet skyldes ubetydelig utvist skyld, eller dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det kan ilagt utelukkelse reduseres til under laveste angitte utelukkelsestid.
Utelukkelse omfatter tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv.
I særlige tilfeller, eksempelvis av sosiale grunner, kan Domsutvalget eller Appellutvalget velge å unnta retten til å delta i organisert trening fra ilagt utelukkelse.
Brudd på bestemmelsene i § 2 skal medføre tap av premier, mesterskap og resultater fra alle konkurranser i stevnet.
Med mindre det anses som urimelig, taper også utøver premier, mesterskap og resultater oppnådd i tiden etter regelbruddet og frem til ilagt suspensjon eller utelukkelse trer i kraft.
§6 Flere regelbrudd
Ved gjentagelse kan utelukkelse idømmes for lengre perioder enn det som fremgår av §5. 15.300
§1 Begjæring om straff
Skytterstyret kan inngi straffebegjæring til Domsutvalget brudd på følgende straffebestemmelser i kap. 15.100 § 2 som ikke er behandlet av det enkelte skytterlag/ samlagsstyret i.h.t. § 6.3 i Standardlov for skytterlag (Skytterboka pkt. 1.600):
- Rettsstridig vold, seksuelle overgrep eller seksuell trakassering
- Økonomiske misligheter
- Bruk av alkohol eller rusmidler under konkurranse eller trening.
- Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse
Videre skal Skytterstyret inngi straffebegjæring til Domsutvalget ethvert brudd på bestemmelsene i kap. 15.200.
Før brudd på kap. 15.200 § 2a påtales må det enten foreligge positiv B-prøve eller det må det være på det rene at skytteren ikke ønsker analyse av B-prøve. Utøver skal i så fall få minst en ukes frist til å uttale seg.
Straffebegjæringen inngis skriftlig til Domsutvalget så snart som mulig.
Skytterstyret skal under sin behandling la seg bistå av DFS juridiske sjef, eventuelt annen jurist med kompetanse i behandlingen av straffesaker i foreningslivet.
§2 Domsutvalgets behandling
Ved mottak av straffebegjæring skal Domsutvalget sende kopi av begjæringen snarest mulig og senest innen to uker til den anmeldte som gis en frist på minst tre uker til å komme med sine bemerkninger. Den anmeldte gjøres oppmerksom på at saken kan bli avgjort på grunnlag av straffebegjæringen dersom den anmeldte unnlater å fremkomme med bemerkninger innen fristen.
Domsutvalget avgjør selv om det kan treffes avgjørelse på grunnlag av skriftlige innlegg eller om det skal holdes muntlig høring. Dersom det holdes muntlig høring, skal den anmeldte innkalles til høringen. Domsutvalget kan besluttet at det skal innkalles vitner i tillegg til eventuelle vitner som føres av Skytterstyret eller den anmeldte.
Under høringen møter DFS’ juridiske sjef på vegne av Skytterstyret. Dersom han er forhindret fra å møte kan Skytterstyret engasjere en annen advokat med særlig kompetanse i tilsvarende saker til å føre saken.
Dersom det skal føres vitner, skal begge parter ha anledning til å avhøre disse.
Den anmeldte har rett til å la seg bistå av advokat eller annen medhjelper.
Dersom den anmeldte melder seg ut av sitt skytterlag/DFS, hindrer ikke dette at saken behandles av Domsutvalget.
Et domsutvalgsmedlem er inhabil til å delta i avgjørelsen dersom vedkommende har inngitt anmeldelse, har på forhånd offentlig gitt utrykk for sin oppfatning av saken, eller det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.
Domsutvalgets avgjørelse skal treffes i lukket møte. Avgjørelsen skal utformes skriftlig- Den skal inneholde fremstilling av saken, begrunnelse og konklusjon. Eventuell dissens skal begrunnes.
Avgjørelsen sendes den anmeldte samt Skytterkontoret v/juridisk sjef. Det skal samtidig gis underretning om adgangen til å anke saken inn for Appellutvalget.
Kommentar
Det vil være DFS’ juridiske sjef som oversender Skytterstyrets begjæring om straff i dopingsaker eller i de mer alvorlige disiplinærsakene for øvrig. Juridisk sjef kan gi generell veiledning til Domsutvalget om hvordan saken skal håndteres.
§3 Behandling i Appellutvalget
Så vel den anmeldte som Skytterstyret kan bringe en avgjørelse av Domsutvalget inn for Appellutvalget (anke). Fristen er fire uker fra mottagelsen av Domsutvalgets avgjørelse.
Videre kan så vel den anmeldte som Skytterstyret bringe en avgjørelse av samlagsstyret i henhold til lov om skytterlag § 6-3 (2) inn for Appellutvalget dersom den anmeldte er ilagt straff i henhold til kap. 15.100 § 5 bokstav b) – d), eventuelt dersom Skytterstyret mener handlingen kvalifiserer til slik straff. Fristen er fire uker fra mottagelse av melding om det lokale lags avgjørelse.
Skytterstyret kan bare anke avgjørelser av samlagsstyret som dreier seg om følgende overtredelser av kap. 15.100 § 2:
- Rettsstridig vold eller seksuelle overgrep eller seksuell trakassering
Skytterboka – Kapittel 15: Straffebestemmelser, dopingregler, doms- og appellutvalg
- Økonomiske misligheter
- Bruk av alkohol eller rusmidler under konkurranse eller trening
- Annen opptreden som er egnet til å skade skyttersportens anseelse
Skytterstyret skal under behandlingen av ankespørsmålet la seg bistå av DFS juridiske sjef, eventuelt annen jurist med kompetanse i behandlingen av straffesaker i foreningslivet.
Anken sendes Appellutvalgets leder som snarest og senest innen tre uker skal sende anken til den annen part. Det skal gis en frist på tre uker for tilsvar til anken.
For øvrig gjelder reglene i § 2 så langt de passer.
Kommentar:
Også Appellutvalget kan få generell rådgivning om saksbehandlingen hos DFS’ juridiske sjef.
§ 4 Suspensjon
Når det er grunn til å anta at en person vil bli dømt til straff etter kap. 15.100 § 2 bokstav b) – d) eller kap. 15.200 og særlige grunner taler for det, kan den domsmyndighet som behandler saken, beslutte at den det gjelder suspenderes. I særlig tilfeller kan Skytterstyret – i påvente av at saken er brakt inn for Domsutvalget - treffe vedtak om suspensjon. Ved vurderingen om suspensjon skal ilegges, skal Skytterstyret se hen til om det vil oppfattes som støtende dersom suspensjon ikke ilegges, eksempelvis i dopingsaker eller i andre saker av alvorlig karakter.
Domsutvalget kan omgjøre suspensjonen dersom sakens opplysninger tilsier det.
Suspensjon kan besluttes for inntil tre måneder av gangen.
Den samlede suspensjonstid må ikke overstige den tid vedkommende antas å ville miste sine rettigheter ved endelig avgjørelse.
I suspensjonstiden taper vedkommende retten til å delta i konkurranser. I særlige tilfeller kan domsmyndigheten/Skytterstyret beslutte at suspensjonen også skal gjelde rett til å delta på trening samt retten til å ha tillitsverv.
Suspensjonstiden skal komme til fradrag i den straff som måtte bli utmålt.
Den som blir suspendert skal straks underrettes om beslutningen.
§ 5 Dekning av saksomkostninger/oppnevning av forsvarer
Som hovedregel skal den anmeldte dekke sine egne omkostninger tilknyttet saken. Dersom den anmeldte helt eller delvis frifinnes, kan domsinstansen tilkjenne saksomkostninger. Tilsvarende kan domfelte i særlige tilfeller pålegges å dekke saksomkostninger.
Når særlige grunner taler for det, kan domsinstansen oppnevne og bekoste forsvarer og sakkyndig.
Utgifter til saksomkostninger og oppnevnt forsvarer dekkes i den utstrekning de er rimelige og nødvendige. Honorarberegning for advokat skjer etter de samme regler som gjelder offentlig oppnevnt forsvarer for de ordinære domstoler. Domsinstansen godkjenner honorarenes størrelse.
Domsutvalgets fastsettelse av honorar til oppnevnt forsvarer kan påklages særskilt til Appellutvalget av partene innen 14 dager etter at vedkommende er blitt kjent med avgjørelsen. Der Appellutvalget skal avgjøre spørsmål om saksomkostninger etter ankeforhandlingen, skal vedkommende skytterlag/Skytterstyret gis adgang til å kommentere omkostningsspørsmålet før avgjørelse treffes.
Nødvendige utgifter til vitner erstattes kun når disse er innkalt av domsinstansen eller Skytterstyret. Utgifter til sakkyndige erstattes kun når disse er oppnevnt av domsinstansen og utgiftene anses som rimelige.
Når en part er til stede under muntlige forhandlinger etter anmodning fra Skytterstyret eller domsinstansen, kan Domsinstansen beslutte å erstatte dennes reise- og diettutgifter etter statens satser. Tapt arbeidsfortjeneste erstattes ikke.
§ 6 Foreldelse
Fristen for foreldelse er 5 år og regnes fra den dag det straffbare forhold er opphørt. For behandling av straffesaker av det lokale skytterlag avbrytes foreldelsen når skytterlagets styre har sendt skriftlig varsel til den anmeldte om at straffesak er innledet. For saker som behandles av Domsutvalget, avbrytes foreldelsen når straffebegjæring sendes Domsutvalget.
Når offentlig straffeforfølgning er innledet, regnes saken likevel ikke som foreldet før to måneder etter den avgjørelse som avslutter saken.
§ 7 Offentliggjøring
Dersom vektige hensyn tilsier det, kan Skytterkontoret offentliggjøre navnet på vedkommende når saken er behandlet av Domsutvalget, eventuelt Appellutvalgetnår avgjørelse er truffet og den berørte er informert.
I dopingsaker skal navnet på skytteren alltid offentliggjøres. Dersom vektige hensyn tilsier det, kan offentliggjøring skje før saken er behandlet av Domsutvalget/Appellutvalget.
Offentliggjøringen skal som hovedregel kun inneholde et konsentrat av sakens faktum samt domskonklusjonen (eventuelt et konsentrat av straffebegjæringen i dopingsaker).
– Kapittel 16: Bidragsordninger og andre forhold
KAPITTEL 16:
BIDRAGSORDNINGER OG ANDRE FORHOLD
Kompetanse:
Bidragssatser vedtas av Skytterstyret.
16.100 BIDRAGSORDNINGER I DFS
I tillegg til bidrag til skytebaner (se kap. 13) gis det også bidrag til organisasjonens drift og ulike aktivitetstilskudd. Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene.
Informasjon om gjeldende satser finnes på https://bidrag.dfs.no.
DFS har flere ulike bidragsordninger til lag og samlag. Satsene vedtas årlig av Norges Skytterstyre innenfor budsjettrammene.
Eksempler på økonomiske bidrag:
• Bidrag til skytebane (se kap. 13).
• Teknisk og juridisk bistand (se kap. 13).
• Bidrag til skyteskoler i regi av skytterlag.
• Bidrag til samarbeid med skole.
• Bidrag til samlinger og kurs i regi av samlag.
• Stevnebidrag til diverse stevner.
• Ammunisjonsbidrag til ungdom.
• Frifond.
• Andre bidragsordninger iht. tiltak i Strategisk langtidsplan.
Informasjon om gjeldende satser på de fleste bidragsordningene finnes på https://bidrag.dfs.no
16.200 DEKNING AV REISE- OG OPPHOLDSUTGIFTER
16.210
Det gis reisestøtte til innleide instruktører og regionale skytebanekontakter på kr. 3,50 per km. Det gis i tillegg kr 1 per km per passasjer. Diettgodtgjørelse kr. 600,- per døgn for de som har rett på diett.
16.220 REISE- OG DIETTGODTGJØRELSE FOR SENTRALT TILLITSVALGTE
Det gis reisegodtgjørelse til sentralt tillitsvalgte etter gjeldende ordninger på kr 3,50 per km. Det gis i tillegg kr 1 per km per passasjer.
Diettgodtgjørelse kr. 600,- per døgn for de som har rett på diett.
16.230 REISEGJØRELSE FOR TILLITSVALGTE I SAMLAG
Det gis reisegodtgjørelse til tillitsvalgte i samlag som deltar på sentrale kurs eller samlinger etter gjeldende ordninger på kr. 2 per km.
16.240 REISESTØTTE FOR TILLITSVALGTE I SAMLAG
Det gis generell reisestøtte til samlag for tillitsvalgte etter gjeldende ordninger på kr. 2 per km.
16.300 NORSK SKYTTERTIDENDE (NST)
Det er obligatorisk for alle skytterlag og samlag å ha tre abonnement på Norsk Skyttertidende, betalt av hhv. skytterlaget og samlaget.
Skytterlaget og samlaget velger selv hvem som skal ha disse abonnentene.
Det oppfordres til at skytterlagene og samlagene abonnerer på NST til alle som sitter i disse styrevervene.
Skytterboka – Kapittel 17: Ungdoms- og rekrutteringsarbeid
KAPITTEL 17:
UNGDOMS- OG REKRUTTERINGSARBEID
17.000 Instrukser for ungdomsutvalgene
17.100 Det frivillige Skyttervesens rekrutteringsutvalg (DFSR) ....................................................
Regelverk angående hvilke ungdomsutvalg, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret.
17.000 INSTRUKSER FOR UNGDOMSUTVALGENE
Instruksen ble vedtatt av Skyttertinget 1973 og er revidert i 1978, 2007 og 2022.
2007: Det ble presisert at ungdomsutvalgene skal jobbe med rekruttering av skyttere i alle aldre.
2022: Som følge av at Skyttertinget 2020 vedtok å slå sammen feltutvalget og ungdomsutvalget på nasjonalt nivå er det utarbeidet ny instruks gjeldende fra 1.5.2022.
17.100 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESENS REKRUTTERINGSUTVALG (DFSR)
17.110 DFSRs sammensetning
Rekrutteringsutvalget består av 6 medlemmer fordelt slik:
1. 5 medlemmer med personlige varaer velges av Skyttertinget. Det skal være ett medlem fra hver landsdel. Det skal være minst 40 % fra hvert kjønn av de tingvalgte medlemmene, og minst én representant skal være under 26 år. Denne representanten kan gjenvelges én gang etter fylte 26 år. I tillegg oppnevnes ett medlem av Forsvaret fra Heimevernsstaben.
2. Funksjonstiden for de tingvalgte medlemmer er 2 år. Utvalgets leder og nestleder velges av Skyttertinget for 2 år om gangen blant de fem tingvalgte medlemmer.
3. Utvalgets leder er medlem av Norges Skytterstyre.
6. Generalsekretæren, assisterende generalsekretær og utdannings- og rekrutteringssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter.
17.120 DFSRs møter og arbeidsform
1. Det gjennomføres 4-6 møter per år, ett av disse under Landsskytterstevnet.
2. Arbeidet skal følge de til enhver tid vedtatte interne retningslinjer og planer.
3. Forsvarets representant skal videreformidle de beslutninger som tas i DFSR til den/de som representanten rapporterer til i Forsvaret.
17.130 DFSRs oppgaver
DFSR leder organisasjonens rekrutteringsvirksomhet og skal herunder:
1. Utarbeide planer for rekrutteringsarbeidet og feltvirksomheten i DFS for skyttere i alle aldre.
2. Arbeide for økt rekruttering og aktivitet i alle DFS-øvelser, herunder spesielt til feltøvelsene. Feltøvelsene omfatter feltskyting, Stangskyting, felthurtigskyting, skifeltskyting og skogsløp med skyting.
3. Bidra til at ungdoms- og rekrutteringsarbeidet i organisasjonen drives etter vedtatte lover og regler.
4. Være rådgivende organ for Norges Skytterstyre i alle saker som omhandler ungdoms- og rekrutteringsarbeid, herunder også sportslige saker og spesielt feltøvelsene.
5. Innen 15. februar hvert år skal DFSR utarbeide årsmelding for ungdoms- og rekrutterings- og feltvirksomheten. Denne skal forelegges Norges Skytterstyre.
6. Innen 1. april hvert år skal DFSR sende forslag til Norges Skytterstyre om bevilgning til ungdoms- og rekrutteringsarbeidet og feltvirksomheten for kommende år.
7. Innen 15. oktober hvert år skal DFSR utarbeide møteplan for neste års virksomhet som forelegges Norges Skytterstyre til godkjenning.
8. Innen 15. oktober hvert år skal DFSR utarbeide et budsjett for ungdoms- og rekrutterings- og feltvirksomheten for kommende år. Budsjettet forelegges Norges Skytterstyre til godkjenning.
9. Utvalgsmedlemmene kan delta og bidra på aktuelle kurs, seminarer og arrangementer for sin landsdel.
10. DFSR skal være et bindeledd mellom DFS sentralt og samlagenes felt- og ungdomsutvalg.
11. Utvalget skal vedta turnus og tildele arrangementer for nasjonale mesterskap i skogsløp og skifelt.
12. Utvalget tar endelig avgjørelse i ankesaker fra NM skifeltskyting, NM skogsløp med skyting og NC i feltdisipliner.
17.140 LANDSDELSKRETSENS UNGDOMSUTVALG
1. Lederne i skyttersamlagenes ungdomsutvalg innen de respektive landsdelskretser utgjør kretsutvalget. Lederen i landsdelskretsenes styre er ansvarlig for kretsutvalgets konstituering. Lederen har ansvar for å skaffe og videreformidle medaljer til landsdelskretsmesterskapene. Utvalget har ansvar for å påse at gjennomføring av landsdelkretsstevnene for ungdomsklassene blir gjennomført etter gjeldende regelverk. Melding om valg sendes Skytterkontoret årlig innen 10. januar.
2. Kretsutvalgene har til oppgave å koordinere felles-tiltak mellom samlagene innen de respektive landsdelskretser. I tillegg til de årlige landsdelskretsstevner gjelder dette ungdoms- og rekrutteringssamlinger og treningsleirer, samt annen form for instruksjon og lederopplæring, herunder informasjon osv.
17.150 SKYTTERSAMLAGENES UNGDOMSUTVALG
1. I medhold av Skyttertingets vedtak i 1963 skal det i hvert samlag velges et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer.
2. Leder og øvrige utvalgsmedlemmer velges på samlagets ombudsmøte.
3. Utvalgets funksjonstid er 2 år. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år.
4. Utvalget er underlagt samlagsstyret og skal arbeide etter de retningslinjer og regler som til enhver tid gjelder for ungdoms-virksomheten innen DFS. Utvalget skal være samlagets bindeledd til DFSR og skytterlagene. Utvalgets leder er medlem av samlagets styre.
5. Utvalget skal utarbeide planer og opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen samlaget og medvirke til at disse blir satt i verk samt sørge for koordinering i den utstrekning det er formålstjenlig.
6. Utvalget skal spre opplysning om ungdoms- og rekrutteringsarbeidet, sørge for økt instruksjonsvirksomhet i skytterlagene samt gi lagene veiledning og hjelp i forbindelse med deres arbeid.
7. Utvalget skal arbeide for at det innenfor samlagets økonomiske ramme blir satt av midler til virksomheten.
8. Utvalget skal arbeide for at det blir arrangert samlagsstevner og eventuelt andre åpne stevner for ungdomsskyttere.
9. Utvalget skal samarbeide med det aktuelle HV-distrikt i saker av felles interesse.
10. Utvalget skal sende nødvendige rapporter, melding om valg osv. til Skytterkontoret.
17.160 SKYTTERLAGENES UNGDOMSUTVALG
1. Innen skytterlagene skal det drives et organisert ungdoms- og rekrutteringsarbeid. Ledelsen av dette etableres alt etter lagenes størrelse, lokale og geografiske forhold etc.
2. Skytterlagenes årsmøter etablerer denne ledelse etter følgende to alternativer:
a. En ungdomsleder, med to års funksjonstid og en instruktør som begge velges av årsmøtet. Ungdomslederen skal være medlem av lagets styre.
b. Årsmøtet velger et ungdomsutvalg på minst 3 medlemmer. Funksjonstiden er 2 år. Det går ut henholdsvis 2-1 hvert år. Utvalget er underlagt lagsstyret, men utvalgets leder skal være medlem av lagets styre.
Ledelsen for ungdoms- og rekrutteringsarbeidet i laget
a) skal være lagsstyrets bindeledd til samlagets ungdomsutvalg og skal arbeide etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen DFS.
b) skal utarbeide opplegg for ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen laget, sørge for at det drives instruksjon, og søke samarbeid med ungdoms- og rekrutteringsutvalget i nærliggende lag.
c) må påse at skytterlagets styre avholder lagsmesterskap for ungdoms- og rekrutteringsskytterne. Det bør arrangeres lagkonkurranser med nærliggende lag og avholde åpne stevner for ungdoms-skytterne i den utstrekning det er mulig. Egne konkurranser for skoleungdom (skoleskyting) og egne rekrutteringsskoler (skyteskoler) bør arrangeres der forholdene ligger til rette for det. Er det flere skoler innen lagets distrikt, bør det arrangeres konkurranser mellom skolene.
d) skal samarbeide med det aktuelle HV-område i saker av felles interesse.
e) skal sende aktuelle rapporter til samlagets ungdomsutvalg innen den frist og på den måte det blir gitt direktiv om.
KAPITTEL 18:
FELTDISIPLINENE
Kompetanse:
Regelverk angående hvilke feltutvalg, og sammensetningen av disse, vedtas av Skyttertinget. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Norges Skytterstyre.
18.100 INSTRUKSER
Instruksene er godkjent av Skyttertinget i sak 7/2017. Instruksene gjelder for hhv. samlagenes feltutvalg og skytterlagenes feltutvalg/feltkontakt.
Feltdisiplinene omfatter feltskyting, Stangskyting, felthurtigskyting, skifeltskyting og skogsløp med skyting.
18.110 INSTRUKS FOR SKYTTERSAMLAGENES FELTUTVALG
1. Det skal være et feltutvalg i hvert skyttersamlag bestående av maks 3 medlemmer. Utvalget er underlagt samlagsstyret og leder går inn som medlem i styret. Samlagsstyrets medlemmer er valgbare til vervene. Utvalgets medlemmer velges av ombudsmøtet og funksjonstiden er 2 år.
2. Utvalgets hovedoppgave er å arbeide for å styrke aktiviteten i feltdisiplinene. Utvalget skal lede kurs og opplæringsvirksomheten i samarbeid med utdanningskontakt og ungdomsutvalg, samt koordinere feltaktivitetene i samlaget.
3. Utvalget skal ha jevnlig kontakt med skytterlagene i samlaget, og være samlagets bindeledd til det sentrale utvalg (DFSR).
4. Utvalget skal utarbeide forslag til årsplan for samlagets feltaktiviteter. Planen inngår i samlagets års-/handlingsplan og skal legges fram for ombudsmøtet.
5. Utvalget skal utarbeide årsmelding for feltdisiplinene i den form som samlaget bestemmer.
18.120 INSTRUKS FOR SKYTTERLAGENES FELTUTVALG/FELTKONTAKT
1. Det bør nedsettes et feltutvalg eller minst oppnevnes en feltkontakt i hvert skytterlag.
2. Utvalgets hovedoppgave er å tilrettelegge for feltaktivitetene i skytterlaget.
3. Virksomheten bør drives etter følgende retningslinjer:
4. Kurs og opplæringsvirksomhet i feltdisiplinene.
5. Arrangere samlinger og konkurranser i feltdisiplinene.
6. Samarbeide med lagets ungdomsutvalg om rekrutteringstiltak.
7. Samarbeide med samlagets feltutvalg.
8. Holde oversikt på bidrags- og tilskuddsordninger, og samordne rapportering med samlaget.
Skytterboka – Kapittel 19: Instruks for Teknisk-sportslig utvalg
KAPITTEL 19:
INSTRUKS FOR TSU
Kompetanse:
Skyttertinget vedtar pkt. 19.110 sammensetning av Teknisk-Sportslig Utvalg. Øvrige bestemmelser kan vedtas av Skytterstyret.
19.100 INSTRUKS FOR TEKNISK-SPORTSLIG UTVALG
19.110 DFS/TSUS SAMMENSETNING
1. DFS/TSU skal bestå av 5 personer, hvorav det skal være 40% av begge kjønn representert. Leder av utvalget velges av Skyttertinget, mens de øvrige utvalgsmedlemmer velges av Norges Skytterstyre.
2. Utvalgets leder velges av Skyttertinget for 2 år om gangen. Funksjonstiden for øvrige medlemmer er i utgangspunktet 2 år, men Norges Skytterstyre står fritt til å skifte ut medlemmer.
5. Generalsekretæren, assisterende generalsekretær og utdannings- og rekrutteringssjefen skal varsles om og kan delta i utvalgets møter.
19.120 DFS/TSUS MØTER OG ARBEIDSFORM
1. Det gjennomføres 4-6 møter per år.
2. Arbeidet skal følge de til enhver tid vedtatte interne retningslinjer og planer.
19.130 DFS/TSUS OPPGAVER
1. DFS/TSU skal behandle alle regelsaker i DFS innenfor Skytterbokas kapittel 6-13, med unntak av de saker som Skyttertinget har under sitt kompetanseområde. Norges Skytterstyre skal selv innstille saker til Skyttertinget etter råd fra DFS/TSU.
2. Vedtak i DFS/TSU skal refereres gjennom meldingssaker til Norges Skytterstyre før de blir gjort gjeldende. Normalt gjøres vedtak gjeldende fra 1. januar påfølgende år, hvis ikke annet er spesielt gitt i vedtaket.
3. Norges Skytterstyre kan omgjøre vedtak i DFS/TSU når de finner det nødvendig.
4. Norges Skytterstyre kan gi DFS/TSU oppdrag i alle saker som omhandler Skytterbokas kapittel 6 til 13.
5. Teknisk-Sportslig Utvalg skal generelt gis oppdrag av og rapportere til generalsekretæren. Utvalget kan også selv fremme forslag til saker som de ønsker å ta opp.
6. Saker av stor interesse for organisasjonen sendes til høring i samlagene.
7. Innen 15. februar hvert år skal DFS/TSU utarbeide årsmelding for utvalgets arbeid. Denne skal forelegges Norges Skytterstyre.
8. Innen 15. oktober hvert år skal DFS/TSU utarbeide møteplan for neste års virksomhet som forelegges Norges Skytterstyre til godkjenning.
9. Utvalgsmedlemmene kan delta og bidra på aktuelle kurs og seminarer etter oppdrag fra generalsekretæren og/eller Norges Skytterstyre.
Skytterboka – Kapittel 19: Instruks for Teknisk-sportslig utvalg
KAPITTEL 20:
ETISKE RETNINGSLINJER
Kompetanse:
Endringer kan vedtas av Norges Skytterstyre.
20.100 ETISKE RETNINGSLINJER I DFS
1. Etiske retningslinjer gjelder for tillitsvalgte, ansatte og medlemmer av Det frivillige Skyttervesen. Høg etisk standard er både et individuelt og et felles ansvar. De etiske retningslinjene skal være en hjelp til å bli bevisst på organisasjonens verdier med sikte på å realisere dem.
2. Det skal utøves respekt for DFS formål og kjerneverdier som er nedfelt i henholdsvis våre grunnregler og DFS’ Langtidsplan.
3. Ansatte, tillitsvalgte og medlemmer skal vise respekt, forståelse og toleranse overfor hverandre og eksterne samarbeidspartnere. Dette gjelder på alle nivå, og innen/mellom de ulike organisasjonsledd. Virksomheten i DFS skal være etisk og faglig forsvarlig.
4. Alle har et felles ansvar for å ivareta og utvikle en kultur preget av åpenhet og ærlighet. Dette stiller krav til den enkeltes integritet, ærlighet og åpenhet.
5. Ansatte, tillitsvalgte og medlemmer har ansvar for lojalt å overholde de lover, vedtekter, reglementer, arbeidsplikter og gyldige vedtak som gjelder i DFS. Det må også understrekes at lojalitet går begge veier i relasjonen ledelse/ansatte og ansatte/ tillitsvalgte og medlemmer.
6. Det er nulltoleranse i vår organisasjon for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming.
7. DFS’ foreldrevettregler skal være førende for å sikre at aktiviteten skjer på barnas premisser.
8. Samfunnets bestemmelser om barneidrett og barnerettigheter skal overholdes, og alle instruktører og ledere som har relasjoner direkte til barn skal ha godkjent politiattest.
9. DFS’ omdømme og profilbygging skal ivaretas ved at våre nåværende og fremtidige samarbeidspartnere i nødvendig grad skal gjenspeile våre verdier.
10. DFS oppfordrer til en etisk refleksjon der du i forkant avklarer om valgene dine:
• er forenelig med DFS etiske retningslinjer
• er i samsvar med Skytterbokas regelverk
• er rettferdige for de berørte
• tåler offentlig oppmerksomhet
20.200 VARLINGSSKJEMA
Anonymt skjema for varsling angående personvern i DFS finnes på https://mittdfs.no/varslingsskjema
Vedlegg 1:
Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting
Kompetanse:
Endringer kan foretas av Skytterstyret.
1.0 GENERELT
Skifelt og skogsløp med skyting er offisielle øvelser på alle nivå i DFS. Det er ikke offisielle mesterskap for nybegynner ung, men de kan delta. Følgende klasser har ikke medaljer på NM: skytterklassene, jegerklassen og NU.
2.0 SKIFELT - NORMALPROGRAM
2.10 GROVFELT (SKIFELT)
Klasse
V55 - alle 55-64 år 3x6 skudd 8 km
Senior A - menn 18-54 år 5x6 skudd 12 km 3 min pr bom
HK 416 - kvinner Alle
Sløyfer á 2 km. Skytterklassen går 2 runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang.
2.20 FINFELT (SKIFELT)
min pr bom
Sløyfer á 1 km. Målgang for NU og R umiddelbart etter 2. skyting og ER, Jeger etter 3. skyting.
Senior A – alle 18 - 54 år 5x6 skudd 6 km 1 min pr bom.
Kikkertklasse 16+
Skytterklasse - grov 18+
3 km
Det gjennomføres først 30skudds feltrunde, som danner grunnlaget for løpsdelen. De med 30 treff starter først. Deretter går det ett minutt før de med 29 treff starter osv. Oppsamlingsheat for de dårligste skytterne er fornuftig.
Senior A - menn 18 - 54 år 5x6 skudd 9 km 3 min pr bom
HK416 - menn Alle 5x6 skudd 9 km
HK416 – kvinner Alle 3x6 skudd 6 km
Kikkertklasse 16+ 3x6 skudd 3 km
Skytterklasse -grov 16+ 3x6 skudd 3 km
4.20
FINFELT (SKOGSLØP)
Sløyfer á 1,5 km. Skytterklassen løper 2 runder, og kan skyte flere hold ved samme standplassbesøk. Det kan også skytes ett/flere hold ved start eller målgang.
Sløyfer á 1 km. Målgang eksempelvis umiddelbart etter 2. skyting. Ved bruk av strafferunder, skal strafferundens lengde være ca 100m.
Hver deltaker har sin skive, og geværet ligger på standplass under løpet. Alle skal skyte 2x6 skudd, unntatt jegerklassen som skyt 2x3 skudd. Skytteren skyter normalt på ringskive på den avstand skytteren vanligvis konkurrerer (100m eller 200/300m). På liggende er 9 og bedre treff for alle klasser unntatt klasse rekrutt og NU, som har 8 og bedre. I stående skytestilling er 6 og bedre treff. Alternativt 1 min. pr. bom for grovfelt, 30 sek. for finfelt.
I både sprint og stafett benyttes strafferunder som tidsstraff for bom.
Sløyfer á 1 og 2 km (skifelt). Sløyfer á 1 km (skogsløp).
Siste etappe skyter stående, og denne etappen er forbeholdt utøvere over 16 år.
Skyter kun liggende
Hver deltaker har sin skive, og geværet ligger på standplass under løpet. Alle skal skyte 2x6 skudd, unntatt jegerklassen som skyt 2x3 skudd. Skytteren skyter normalt på ringskive på den avstand skytteren vanligvis konkurrerer (100m eller 200/300m).
På liggende er 9 og bedre treff for alle klasser unntatt klasse rekrutt og NU, som har 8 og bedre. I stående skytestilling er 6 og bedre treff. Alternativt 1 min. pr. bom for grovfelt, 30 sek. for finfelt.
Kikkertklassen kan delta på stafettene.
I både sprint og stafett benyttes strafferunder som tidsstraff for bom.
7.00 KLASSEINNDELING/KLASSESETTING
7.10 GENERELT OM KLASSESETTING
Klassesettingen foretas 1. oktober og gjelder for perioden 1. oktober til 30. september. Denne perioden regnes som klassesettingsåret.
7.20 SENIORKLASSENE
Det vises til pkt. 2.00/3.00/4.00/5.00/6.00 i dette vedlegg.
Kikkertklassen og HK416 bruker samme figurutvalg som seniorklassene.
Det er ikke tillatt med bruk av kikkert på stafett/lagkonkurranser.
7.30 OPPRYKK/NEDRYKK
• Junior-utøvere (menn) rykker ved alder opp i klasse Senior B.
• Mannlige utøvere som deltar i klasse Senior A/B (18 – 54 år) klassesettes for både skifelt og skogsløp med skyting ut fra prestasjoner slik:
o Klassesettingskonkurranser er NM skifelt og NM skogsløp med skyting.
o Mannlige utøvere som er blant den 1/3 beste i én NM-øvelse, normalprogram eller sprint, konkurrerer neste kalenderår i klasse senior A.
Ved utregning av 1/3-grensen legges kun deltakelse i klasse senior A/B til grunn.
o Mannlige senior A-utøvere rykker etter 3 år ned i klasse Senior B, når de i perioden ikke har klassesettingsresultat.
Skytterkontoret fører klassesettingskartotek over klasse Senior A-løpere. Løpere, samt respektive lag og samlag, informeres om klassesettingen for neste sesong innen 1. oktober.
7.40 FRIVILLIG OPPRYKK/BYTTE AV KLASSE
Utøvere i veteranklasser kan fritt velge en yngre senior-/veteranklasse enn sin egentlige klasse fra stevne til stevne. Når de konkurrerer i klasse Senior A/B gjelder vanlige regler for opprykk/nedrykk iht. pkt. 7.30.
Skyttere i klasse rekrutt, eldre rekrutt og junior kan frivillig rykke opp én klasse ett år før oppfylt krav til alder.
7.50 UTENLANDSKE DELTAKERE
Medlemmer i danske og svenske søsterorganisasjoner kan delta i åpne konkurranser. De følger vanlig klasseinndeling. Utøvere i alderen 21 – 54 år konkurrerer i klasse Senior A eller Skytterklassen.
I offisielle mesterskap som NM, landsdelskretsstevner og samlagstevner kan disse delta i egen gjesteklasse.
7.60 DISPENSASJONER
DFSR kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra klassesettingsreglene.
8.00 FIGURMATERIELL OG SKYTEPROGRAM
8.10 GENERELLE REGLER
Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente feltfigurer. Alle figurer som benyttes i en konkurranse skal være oppslått på startstedet i god tid før første start. Dessuten skal figuren for de respektive skytinger være oppslått ved inngang til standplass. Arrangøren fastsetter om det skal skytes mot kjente eller ukjente avstander. Dette, samt om det blir benyttet selvanvisere, skal være kunngjort på forhånd.
8.20 SKIFELT OG SKOGSLØP SPRINT
30
meter 1/4-figur
C20 eller Tønne (finfeltfigur)
Avstand skal være innenfor det som er angitt i tabellene ovenfor eller tilsvarende vanskelighetsgrad.
Ved første standplassbesøk skyter løperen 6 skudd liggende mot hold 1. Ved neste standplassbesøk skytes 6 skudd stående mot hold 2. Finfelt, samt V55, HK416, kikkertklassen og Skytterklassen skyter kun liggende. Arrangør kan fritt velge mellom selvanvisende/elektronisk målmateriell og papp figurer. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. 8.80 i dette vedlegg.
I sprint kan arrangører velge mellom strafferunder eller tidstillegg. Hva som benyttes skal framkomme i innbydelsen. Strafferundens lengde skal i grovfelt være ca. 200m, og i finfelt ca 100m. Dette gjelder for både skifelt og skogsløp med skyting.
8.30 SKIFELT NORMALPROGRAM
Alminnelige regler for feltfigurer, maksimalavstander osv. iht. Skytterboka pkt. 9.310 og 9.311 gjelder for normalprogram i skifelt. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet.
Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting
8.30 SKOGSLØP MED SKYTING NORMALPROGRAM
Arrangeres normalt som en todelt øvelse. Først skytes en 30-skudds feltrunde. Deretter løpes det etter jaktstartmetoden. For tillempinger ved lokale konkurranser vises til pkt. 8.80 i dette vedlegg.
8.40 STAFETT - GROVFELT
Arrangører av stafett kan fritt velge mellom sprintstafett og stafett. Regelverk i henhold til pkt. 6.00 i dette kapittel. Generelt gjelder at lagene skal ha ulike utøvere på alle etapper. Kvinner kan delta på herrelag. Det benyttes fellesstart, og det skytes mot elektroniske skiver eller selvanvisere. På hvert hold skytes 3 ekstraskudd dersom ikke 5 treff er oppnådd tidligere.
8.41 Stafett - Spesielle bestemmelser for HK416
Klasse HK416 kan kun ha ett ekstraskudd i hvert magasin.
8.50 BESIKTIGELSE AV SKYTEOPPLEGG
Arrangøren fastsetter om dette er tillatt eller ikke.
8.60 ALLE FINFELTØVELSER
Alminnelige regler for finfelt iht. Skytterboka pkt. 9.312 gjelder. All skyting skal foregå på 100m. Arrangøren fastsetter innen disse rammer skyteprogrammet. I finfelt kan det alternativt skytes 12 skudd mot samme figur.
8.70 BÆRING AV VÅPEN/OPPBEVARING
PÅ STANDPLASS.
I skogsløp med skyting skal våpenet oppbevares på standplass.
I skifelt skal alle finfeltklasser oppbevare våpenet på standplass. I øvrige klasser er det opp til arrangøren å bestemme om løperne skal bære med seg geværet, eller oppbevare det på standplass. Dette skal framkomme i innbydelsen.
8.80 SPESIELLE REGLER FOR LOKALE KONKURRANSER
Med lokale konkurranser menes alle konkurranser unntatt Landsdelskretsstevner og NM konkurranser.
I lokale konkurranser står arrangører friere til å velge/tilpasse opplegget til de lokale forholdene. Eksempelvis kan standard skiver på 100m 200/300m benyttes ved å definere verdi for treff/bom. Videre kan det skytes flere serier på samme hold/figur. Et annet eksempel er å arrangere løp/renn og skytingen hver for seg/på forskjellige dager. Et konkret eksempel er å gjøre unna løpsdelen som lysløyperenn, og la samlagsstevnet i felt telle som skytedel. Andre egnede alternativer kan også nyttes. Generelt gjelder et krav om at det skal skytes minst 12 skudd. Skytterlag og skyttersamlag kan fastsette egne statutter for sine mesterskap. Skyteavstand 50 meter tillates brukt med skalerte feltfigurer. Friteknikk kan benyttes som stilart i lokale arrangementer der arrangøren finner dette hensiktsmessig. For NM skifelt og
Skytterboka – Vedlegg 1: Regelverk skifeltskyting og skogsløp med skyting
landsdelskretsstevner kan friteknikk brukes som stilart i ungdomsklassene etter søknad om dispensasjon der arrangøren finner dette hensiktsmessig.
8.90 REGLER FOR FEILSKYTING/FOR MANGE TREFF
Ved for mange treff i en figur strykes de som er for mange, forutsatt det ikke er skudd av forskjellige kaliber. I tilfeller det er skudd av forskjellig kaliber i en figur, får løperen de treff som etter kaliber tilhører vedkommende.
8.100 TIDSKOMPENSASJON
Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker.
9.00 SKYTESTILLINGER
9.10 KRAV TIL SKYTESTILLINGER
Regelverket for skytestillinger i øvelsene skifelt og skogsløp med skyting følger DFS alminnelige regelverk. Det skytes hovedsakelig i liggende, men i grovfelt sprintøvelser skytes også stående. Unntatt er klasse V55, HK416, jegerklassen og Skytterklassen som skyter kun liggende.
9.20 SKYTESTILLINGER FOR HK416
Det er ikke tillatt å støtte magasinet mot underlaget. Original bærereim til HK416 kan benyttes til reimstøtte.
10.00 VÅPEN- OG
AMMUNISJONSREGLEMENT
10.10 ALMINNELIGE REGLER
DFS alminnelige våpen- og ammunisjonsreglement gjelder. Dvs. kapittel 6 i Skytterboka med tillegg for pkt. 10.20/10.30/10.40/10.50/10.60 i dette vedlegg.
10.20 BÆREREIM/BÆRESELE
Til bæring av våpenet er det ingen begrensning på antall reimer. Spesialutviklet bæresele som for skiskyting kan monteres på våpenet.
10.30 SKYTEREIM
Reimens bredde kan være maks. 40 mm. Reimløsninger som i skiskyting med bruk av armstropp og hurtigkrok er tillatt på alle gevær. Reimen må være festet foran og bak på geværet (normalt med strikk bak). Bruk av jegerstropp er tillatt dersom annen reim er festet foran og bak på geværet under skyting.
10.40 NSSF GODKJENTE SKISKYTTERGEVÆR I FINFELT
I finfelt er det tillatt for alle klasser å benytte NSSF (Norges Skiskytterforbund) godkjente skiskyttergevær. Det presiseres at avtrekksvekten skal være minimum 500 gram.
10.50 SPESIALTILVIRKEDE SKJEFTER
Spesialtilvirkede skjefter for skifeltskyting til Sauer 200STR, mauser osv. er ikke tillatt.
10.60 HK416
Det er ikke tillat å benytte HK416 i andre klasser enn HK416. De alminnelige regler for våpen og ammunisjon ved konkurranseskyting med HK416 i DFS gjelder. Se Skytterboka pkt. 6.600 og pkt. 7.237.
11.00 SIKKERHET
11.10 ANSVAR
Ansvarlige ledere og instruktører skal påse at sikkerheten ivaretas. Kontroll og visitasjon skal alltid følges opp. Nye utøvere må gis grundig opplæring i våpenbehandling og våpenkultur. Ingen skal delta før de er tilstrekkelig kjent med sikkerhetsreglene.
11.20 PÅ
STANDPLASS
Våpen kan bare lades eller tømmes på standplassen med munningen pekende mot figurene. Det er forbudt å bevege seg omkring med ladd våpen, eller med tomhylse sittende igjen i kammeret. Etter hver skyting, før standplassen forlates, skal våpenet tømmes. Oppbevares geværet på standplass under konkurransen skal skytteren forlate standplass med sluttstykket i bakre stilling eller ta nytt ladegrep og klikk mot skivene. Bæres geværet under konkurransen (enkelte klasser i skifelt) skal skytteren ta ett ekstra ladegrep og avtrekk med munningen pekende mot figurene. Alternativt kan skytteren velge å bære våpenet med sluttstykket i bakre stilling. Når løperen tar våpenet av og på, må han/hun unngå at det peker i farlig retning. Likeledes når løperen henter og returner våpen, må han/hun unngå at det peker i farlig retning.
11.30 VISITASJON
Arrangør er ansvarlig for å foreta visitasjon umiddelbart etter målgang når utøvere bærer med seg våpenet under konkurransen. Når våpen oppbevares på standplass, sørger arrangør for visitasjon sammen med løperen når det hentes. Må våpenet flyttes av arrangør under konkurranse eller for å gjøre klar for neste pulje, foretar arrangøren visitasjon når våpenet flyttes.
11.40 FEIL MED VÅPEN ELLER AMMUNISJON
Hvis en løper får sitt våpen ødelagt under konkurransen, på en slik måte at det ikke kan brukes, kan det erstattes med reservevåpen overlevert løperen gjennom en funksjonær. Våpenbrudd som gjør at våpenet ikke kan brukes, gir ikke rett til omstart. Ved feil på ammunisjon kan løperen motta reserveammunisjon gjennom standplassfunksjonær. På samme måte erstattes ammunisjon som måtte være mistet under løpet. Det blir ikke gitt tidskompensasjon ved tekniske feil på våpen og/eller ammunisjon.
11.50 SANITET
Ved konkurranser i skogsløp med skyting og skifeltskyting er det arrangørens ansvar å planlegge og organisere førstehjelpstjenesten. Det er ikke krav om at lege skal være til stede, men det anbefales ved større konkurranser. Hvis lege ikke er til stede, skal det være avtalt hvordan lege kan tilkalles pr. telefon. Omfanget av førstehjelpstjenesten vil avhengig av lokale forhold og konkurransens omfang. Det bør minimum være en sentral førstehjelpsplass med tilgang til førstehjelpsmateriell.
11.60 SPESIELLE REGLER FOR HK416
Etter hver skyting skal utøveren ta ut magasinet, deretter ta ladegrep og avtrekk mot figurene før standplass forlates. I stedet for å spenne våpenet ned, kan alternativt ladearmen hektes opp i bakre stilling.
Når våpenet bringes med under løpet, skal det ikke sitte magasin i våpenet. Dette gjelder også når våpenet ligger igjen på standplass. Ved målgang eller når våpenet hentes på standplass kontrollerer arrangøren at det er tomt ved å benytte vanlige visitasjonsregler.
12.00 ANTREKK
12.10 LØPSANTREKK FOR SKIFELT OG SKOGSLØP MED SKYTING
Generelt er alle typer antrekk tillatt, unntatt spesialbekledning som skytebukse, skytejakke og skytehanske.
12.20 ANTREKK I KLASSE HK416
Klassene følger regelverket for de øvrige klasser, dvs. sivilt løpsantrekk. Magasiner skal bæres i magasintasker festet i pistolbeltet. Når våpenet ligger igjen på standplass kan magasiner legges på standplass.
13.00 STILART I SKIFELT
Kun klassisk stilart tillates. Unntak: Se pkt. 8.80.
14.00 JURY
14.10 JURYENS GJØREMÅL
Juryen er rennets høyeste myndighet og skal:
- Påse at rennet avvikles etter gjeldende regelverk.
- Avgjøre om et renn skal innstilles, utsettes eller avbrytes på grunn av vær- og føreforhold eller andre årsaker.
- Avgjøre protester, foreta diskvalifikasjoner.
- Avgjøre alle tvils- og tvistemål som måtte oppstå under rennet.
- Godkjenne offisiell resultatliste.
14.20 JURYENS SAMMENSETNING
Ved NM-konkurranser oppnevner arrangøren to jurymedlemmer og DFSR ett medlem, som er juryens leder. Ett medlem velges av lagleder-/løpermøte. I andre konkurranser oppnevner arrangøren jury etter behov. Er det ikke oppnevnt jury, behandler arrangøren protester og overtredelser iht. pkt. 16.00 i dette vedlegg.
15.00 SPESIELLE
BESTEMMELSER
15.10 STARTORDNING
Arrangøren kan velge mellom intervallstart og puljevis fellesstart.
15.20 FOR FÅ FIGURER/LITEN STANDPLASSKAPASITET
Hvis det ikke er en figur pr. deltaker, skal løperen skyte på den figur han/hun blir anvist.
Det skal gis tidskompensasjon hvis løperen må vente på standplass som følge av arrangørtekniske årsaker.
15.30 DRIKKE-/SUPPESTASJON
Det bør minimum være drikkestasjon ibm. målgang.
16.00 PROTESTER OG OVERTREDELSER
16.10
PROTESTER
Protester skal fremmes senest 15 min. etter bekjentgjøring av resultater. Juryen behandler protesten umiddelbart. Ved anke på juryens avgjørelse følger dette vanlige prosedyre i DFS.
16.20 HÅNDTERING AV OVERTREDELSER
Ved overtredelse av konkurransereglene fastsetter juryen om dette skal medføre straff, og straffens omfang.
- Bære våpenet under løpet med patron i kammeret, eller ha patroner i magasin sittende i våpenet.
- Bevisst skyter for mange skudd.
- Bevisst skyter på feil skive, eller prøveskyter når forbud mot dette er nedlagt.
- Benytte ikke godkjent skytestilling.
- Opptrer i strid med pkt. 11.20 i dette vedlegg, unntatt for å la tomhylsen sitte igjen i kammeret etter skyting, som gir tidstillegg.
- Benytter skøyteteknikk som stilart
- Besiktige løype-/skyteopplegg når dette er forbudt.
Tidstillegg 3 min for:
- Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd i individuelle konkurranser.
- Benytter ureglementert antrekk.
- Når hylse sitter igjen i kammeret etter skyting. Unntatt er klasse NU, R, ER, J, som ikke gis tidsstraff for hylse i kammer (opplyses om overtredelsen og orienteres om korrekt regelverk).
Tidstillegg 2 min for:
- Forlater standplass uten å ha skutt riktig antall skudd/tilleggsskudd i stafett.
- Tilleggstid pr. strafferunde for lite løpt. For finfelt er det 1 min. tillegg.
Samarbeidsavtale mellom HV og DFS
1 FORMÅL
Heimevernet (HV) og Det frivillige Skyttervesen (DFS) har som formål å tjene hverandre i den virksomhet som har til hensikt å styrke skyttersaken og landets forsvar.
1.1 INNHOLD
Denne samarbeidsavtalen omfatter retningslinjer for følgende samarbeidsområder:
• Formål
• Opplæringstiltak
• Felles bruk av anlegg
• Felleskonkurranser
• HVs Assistanse ved arrangement i regi av DFS
• Tiltak for økt samarbeid
• Profilering
• Reforhandling/heving av avtalen
• Ikrafttreden
1.2 HENSIKT
Avtalen har til hensikt å synliggjøre felles virksomhet, samt å gi nødvendige retningslinjer til organisasjonsledd som er ansvarlige for koordinering av gjennomføringen.
1.3 FORPLIKTELSE
Organisasjonene forplikter seg til å fremme saker som anses å være av felles interesse, og som gagner både DFS og Forsvaret.
1.4 AVTALEPARTER
Sjef for Heimevernet og generalsekretæren for Det frivillige Skyttervesen er hovedparter i avtalen. Avtalen omfatter også organisasjonenes underliggende ledd som utøvende avtaleparter.
2 OPPLÆRINGSTILTAK
Opplæringstiltak innenfor felles fagområder skal koordineres mellom Skytterkontoret og Heimevernsstaben, slik at personell fra begge organisasjoner kan være deltakere. Unntak fra dette er opplæringstiltak som ikke kan ha deltakere uten sikkerhetsklarering.
Den andre part skal i enhver anledning inviteres til å kunne informere om egen organisasjon ved interne opplæringstiltak. Hensikten er å bygge opp under samarbeidet på alle nivå i organisasjonene. Samarbeid om opplæringstiltak gjelder i alle organisasjonsledd, sentralt, regionalt og lokalt.
2.1 SENTRALE OPPLÆRINGSTILTAK - SKYTEINSTRUKTØRKURS 1 OG 2
I anledning felles interesse for opplæring av skyteinstruktører skal HV og DFS videreføre sine samarbeidskurs.
a) Tid og sted for disse samarbeidskursene avtales årlig mellom Skytterkontoret og Heimevernets Våpenskole (HVVS) innen 1. oktober året forut for gjennomføring. Kursene tas inn i HVs kursplan. Skytterkontoret sørger for kunngjøring i egne ledd.
b) HV-distriktene melder på elever til sentrale kurs og samlinger til HVVS. Ordinære påmeldingsrutiner følges. HVVS foretar uttak av elever fra HV. Elever fra DFS melder seg på til Skytterkontoret som foretar uttak av DFSelever. Avtaler om kvoter på sentrale kurs avklares mellom Skytterkontoret og HVVS.
c) DFS kan etter avtale med HV-distriktene støtte distriktene med gjennomføring av skyteinstruktørkurs og/eller skytetrening for skarpskyttere. Kursene gjennomføres lokalt med instruktører fra DFS. DFS dekker kostnadene for sine instruktører. Tidspunkt, varighet, sted, innhold mv. avtales mellom HVdistriktet og DFS.
2.2 DISTRIKTSVISE OPPLÆRINGSTILTAK
Opplæringstiltak skal avtales mellom distriktssjefene i HV og skyttersamlagene som har naturlig tilhørighet i samme område.
a) Arrangør og tidspunkt bestemmes på distriktsnivå, men skal ved behov tas opp på det regionale distriktssjefsmøtet. Planlagte kurs/samlinger tas med i regional/distriktsvis kursplan.
b) DFS/samlagene sørger for kunngjøring innen sine ledd i organisasjonen. HVdistriktene og skyttersamlagene sender påmelding for sine elever direkte til det HV-distrikt som er pålagt arrangementet.
c) Endelig uttak av elever skjer i samarbeid mellom det HV-distrikt som er arrangør og det aktuelle skyttersamlag.
2.3 LOKALE OPPLÆRINGSTILTAK
Lokale opplæringstiltak skal avtales mellom HV-området og de skytterlagene som har naturlig tilhørighet i samme område. Før samarbeidet iverksettes skal tilhørende HVdistriktssjef godkjenne avtalen.
Skytterlagsmedlemmer som ikke er HV-personell, kan delta på HV-distriktenes lokale kurs/samlinger etter HV-distriktenes nærmere vurderinger og avgjørelser i det enkelte tilfelle.
2.4 GODTGJØRELSE FOR HV-PERSONELL
For deltakere som har beordring fra HV utbetales regulativbestemt godtgjørelse iht. gjeldende satser.
2.5 GODTGJØRELSE FOR DELTAKERE SOM IKKE ER HV-PERSONELL
Dekning av utgifter for deltakere som ikke er HV-personell påligger
DFS/skyttersamlag/ skytterlag, herunder utgiftene kursstedet har til forlegning og forpleining av disse deltakerne.
3 FELLES BRUK AV ANLEGG
3.1 FELLES BRUK AV ANLEGG OG MATERIELL
Etter DFS sine grunnregler skal HV/Forsvaret så langt som mulig gis anledning til å benytte skytterlagenes baner, etter avtale med det enkelte skytterlag. Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for slik utleie til rimelige priser iht. sentrale maler for utleie til HV/Forsvaret.
DFS skal bistå HV ved utvelgelse av skytterlagsanlegg spesielt egnet for HVs bruk. Slike anlegg, hvor HV inngår bruksrettsavtale med det enkelte skytterlag, skal DFS prioritere tildeling av tilskudd til sikkerhets- og miljømessig utbedring.
DFS skal også gi disse anleggene fortrinn med hensyn til aktivt tilsyn og kontroll. DFS overtar likevel ikke det enkelte skytterlags ansvar som avtalepart og anleggseier for sikkerhet, driftsmessige forhold mv. for sitt anlegg.
3.2 SAMARBEIDSMØTER
Samarbeidet om anleggsspørsmål sentralt, herunder forhold vedrørende støy, sikkerhet, bruksrettigheter mv., ivaretas gjennom årlige samarbeidsmøter, jfr. pkt. 6.1 f.
3.3 KONTAKT MOT FORSVARET OG FORSVARSBYGG
HVST skal være DFS sitt kontaktpunkt ovenfor Forsvarsbygg og andre militære myndigheter, og bistå eller representere DFS etter nærmere avtale i den enkelte sak.
4 FELLESKONKURRANSER
I enhver sammenheng hvor idrettslige konkurranser avholdes, skal det legges til rette for at personell fra begge organisasjoner kan delta. Tillempelser i opplegget ut fra lokale forhold og deltakernes alder/ferdighetsnivå bør finne sted for å tilrettelegge for flest mulig deltakere.
4.1 MILITÆR DELTAKELSE I DFS-STEVNER
DFS skal legge til rette for at personell fra Forsvaret skal kunne delta i organisasjonens stevner med HK416 eller annet DFS-godkjent tjenestevåpen iht. Skytterboka.
5 HVS ASSISTANSE VED ARRANGEMENT I REGI AV DFS
HVs assistanse ved DFS' arrangementer skal skje innen rammen av «Forsvarets støtte til gjennomføring av Landsskytterstevnet for perioden 2021-2030». Frist for innmelding av ønskemål for assistanse er medio februar året før arrangementet skal foregå.
6 TILTAK FOR ØKT SAMARBEID
Organisasjonene skal i sin virksomhet søke tiltak som fremmer begge organisasjoner. Ved dannelse av fora for koordinering og opplæring skal den andre part bli forespurt om deltakelse. HV har for tida ungdomsgrupper i 4 distrikt: HV-02, HV-08 og HV-12 og HV-17.
I tillegg skal det legges til rette for å gjennomføre HV og DFS Sommertreff i de distriktene som har kapasitet. Sommertreffet er for ungdommer i alderen 13 – 20 år og som ønsker å lære mer om rifleskyting og Forsvaret. Gjennom teori og praksis skal deltakerne lære seg grunnleggende skyteteknikk med rifle, alminnelige sikkerhetsregler og god våpenkultur.
Det skal gis informasjon om Forsvaret og utdanningsmuligheter, demonstrasjon av passivt forsvarsmateriell og trening i enkle øvelser med militær relevans.
For at samarbeidet skal utvikles og bestå på et høyt nivå, skal:
6.1 SENTRALT
a) HVST og Skytterkontoret skal utveksle skriftlig informasjon om hovedbegivenheter, herunder fastsettelse av frister for påmelding året før aktivitetene skal foregå.
b) Sjef HV skal være utnevnt til Forsvarets representant i Norges Skytterstyre, og ha stemmerett.
c) HVST skal utnevne en representant til Det frivillige Skyttervesen Rekrutteringsutvalget (DFSR) med stemmerett.
d) HV skal invitere inntil 3 representanter fra DFSR til sitt møte for ungdomskonsulenter. Invitasjonen skal sendes til Skytterkontoret.
e) HV-bladet og Norsk Skyttertidende skal inviteres til større arrangementer som organisasjonene avholder.
f) Det avholdes to årlige møter mellom DFS og HVST, hvor blant annet tilskudd til sivile skytebaner og aktuelle spørsmål vedrørende samarbeidet gjennomgås. Møter skal avholdes i første og annet halvår. Nærmere tidspunkt skal initieres fra DFS.
g) Gjensidig utveksling av terminlister og adresser på kontaktpersoner skal skje årlig, så snart disse er ferdigstilt.
6.2 REGIONALT/DISTRIKT
a) HV-distriktet skal inviteres til å delta med en representant på skyttersamlagets ombudsmøte. HV-representanten har tale-, men ikke stemmerett.
b) Representanter fra skyttersamlagets ungdomsutvalg skal inviteres til de årlige møter for ungdomsledere i HV-distriktene. Representantene har talerett.
c) Distriktene og samlagene skal fortløpende utveksle endringer i kontaktpersonell, så snart dette er klart.
d) Distriktene og samlagene skal etablere et system for planlegging/samordning av neste års aktiviteter. Det er samlagets ansvar å ta initiativ til et slikt årlig møte. Møtet må holdes senest 1. desember året før aktivitetene skal foregå. Referat fra møtet skal sendes umiddelbart til HVST og DFS.
e) Når HV-avdelinger gjennomfører skytinger på DFS-baner, skal HV føre liste over antall soldater og antall skudd avfyrt. Listen skal oversendes skytterlaget senest to uker etter gjennomført skyting.
f) Distrikt som har kapasitet oppfordres til å gjennomføre HV-DFS sommertreff sammen med DFS.
6.3 LOKALT/OMRÅDE
a) Områdesjefen har innenfor sitt HV-område møterett og skal inviteres til skytterlagenes årsmøte, hvor vedkommende har tale-, men ikke stemmerett.
b) Et hvert skytterlag kan i samarbeid med lokalt HV-område vurdere ulike samarbeids-former en gang hvert år. Slikt samarbeid kan også omfatte ungdomsarbeid.
c) Rapportering i forbindelse med skyting på DFS baner, se pkt. 6.2.e.
7 PROFILERING
Det kan søkes samarbeid om informasjon og profilering i forbindelse med arrangementer hvor begge parter har interesse. På sentralt nivå er Kommunikasjonsseksjonen/HVST ansvarlig for koordineringen av profileringsarbeidet.
7.1 LANDSSKYTTERSTEVNET
Det er egen samarbeidsavtale mellom Forsvaret og DFS om Forsvarets støtte til Landsskytterstevnet. Avtalen omfatter også HVs innsats i forbindelse med Landsskytterstevnet.
7.2 FORSVARETS DAGER
Ved deltakelse på messer av typen Forsvarets dager, skal DFS og HV søke samarbeid om leie av stand, transport av materiell og tilrettelegging. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Samarbeidet skal koordineres av Heimevernets ansvarlige avdeling og Skytterkontoret.
7.3 ANDRE ARRANGEMENTER
I forbindelse med profilering på lokale handelsdager og messer kan det søkes samarbeid mellom de lokale avdelinger og skyttersamlag/-lag. Slikt samarbeid skal initieres fra den part som først finner interesse for deltakelse i slikt arrangement. Informasjonsmateriell fra begge organisasjoner skal søkes utdelt i slike anledninger.
8 HEVING AV AVTALEN
Avtalen kan av begge parter kreves reforhandlet. Dersom reforhandlingen ikke fører fram, kan avtalen av begge parter heves med 6 måneders varsel. Hevingstiden regnes fra mottakelse av hevningsvarsel.
9 IKRAFTTREDEN
Denne avtale gjøres gjeldende fra 6. desember 2024. Fra samme dato opphører tidligere avtale mellom partene, datert 1. august 2018.
Samarbeidsavtale mellom Det frivillige
Skyttervesen (DFS) og Norges
Skiskytterforbund (NSSF)
1 FORMÅL
DFS og NSSF har følgende felles mål med avtalen: Arbeide for at organisasjonens medlemmer får best mulig rammevilkår for å utøve skyte- og skiskytteraktivitetene.
2 SAMARBEIDSTILTAK
2.1
DFS og NSSF skal arbeide for lovgivning og retningslinjer som tar tilstrekkelig hensyn til behovet for etablering av nye anlegg, samt utvikling av eksisterende anlegg. Det innebærer også samarbeid i anleggssaker der det er felles interesser, både sentralt og lokalt.
2.2.
Det skal arbeides for en våpenlovgivning som ivaretar interessene til både nåværende og fremtidige utøvere.
2.3
Utvikling av (felles) materiell knyttet til anleggsveiledning (f.eks. planlegging, bygging, finansiering, HMS), samt informasjonsmateriell knyttet til våpenlovgivning.
2.4
Gjennomføre samarbeidstiltak relatert til utvikling av grunnleggende skyteferdigheter og rekruttering. Det arbeides videre med «Pilotprosjekt skyting».
3 SAMARBEIDSMØTER OG OPPFØLGING AV AVTALEN
På sentralt administrative nivå skal det være møter ved behov mellom DFS og NSSF. Minst en gang i året skal det være samarbeidsmøte der politisk ledelse deltar. Eventuelle konflikter eller uenighet mellom partene skal tas opp og søkes løst i disse møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak etter pkt. 2.
Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner.
4 VEDERLAG
Organisasjonene dekker selv de kostnader som måtte oppstå i forbindelse med avtalen.
Ev. lokale avtaler er denne avtalen uvedkommende. Utgifter til utvikling av felles materiell (jf. pkt. 2.3) dekkes likt mellom DFS og NSSF.
5 REVISJON AV AVTALEN
Det skal gjennomføres revisjon minst en gang hvert 5. år i forbindelse med samarbeidsmøte. Dersom det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt.
6 HEVING AV AVTALEN
Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning.
7 IKRAFTTREDEN OG AVTALEPERIODE
Samarbeidsavtalen er godkjent av styret i begge organisasjonene. Generalsekretærene gis fullmakt til å underskrive avtalen.
Denne avtale gjøres gjeldende fra 1. mars 2023, og erstatter tidligere avtale fra 26. november 2011. Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp.
Samarbeidsavtale mellom Det frivillige
Skyttervesen (DFS) og Norges
Sportsskytterforbund (NSF)
1 FORMÅL
NSF og DFS har følgende felles mål med avtalen: Vi skal sikre skyttere gode rammevilkår for å utøve trening og konkurranseskyting, samt rekruttering til rifleskyting.
2 SAMARBEIDSTILTAK
2.1
NSF og DFS skal arbeide for lovgivning og retningslinjer som tar tilstrekkelig hensyn til behovet for etablering av nye anlegg, samt utvikling av eksisterende anlegg. Det innebærer også samarbeid i anleggssaker der det er felles interesser, både sentralt og lokalt.
2.2
Det skal arbeides for en våpenlovgivning som ivaretar interessene til både nåværende og fremtidige skyttere.
2.3
Utvikling av felles materiell knyttet til anleggsveiledning (bygging, finansiering, HMS), og informasjonsmateriell knyttet til våpenlovgivning.
2.4
Integrere skyttere med nedsatt funksjonalitet. Heretter kalt paraskyting (paraskyttere). Skytterlagene oppfordres til å legge til rette for, og invitere paraskyttere i lagets skyteskoler, treninger og konkurranser, evt. arrangere egne aktiviteter for paraskyttere.
DFS skal søke å tilrettelegge for at nye paraskyttere kan ta del i DFS sine aktiviteter på 15 m, og/eller på 100-200 m.
DFS sentralt skal behandle søknader og innvilge dispensasjonssøknader for paraskyttere, etter samråd med NSF, før evt. deltakelse i konkurranser i DFS.
3 SAMARBEIDSMØTER OG OPPFØLGING AV AVTALEN
På sentralt nivå skal det være regelmessige møter mellom DFS og NSF. Minst en gang i året skal politisk nivå delta i møtene. Eventuelle konflikter eller uenighet mellom partene skal tas opp og søkes løst i disse møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak etter pkt. 2.
Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner.
4 VEDERLAG
Organisasjonene dekker selv de kostnader som måtte oppstå i forbindelse med avtalen. Avtalen forutsetter ingen spesielle vederlag ut over at NSF støtter DFS med nødvendig opplæringsmateriell for paraskyttere. Evt. lokale avtaler er denne avtalen uvedkommende. Utgifter til utvikling av felles materiell (jf. pkt. 2.3) dekkes likt mellom DFS og NSF.
5 REVISJON AV AVTALEN
Det skal gjennomføres revisjon minst en gang hvert 5. år i forbindelse med samarbeidsmøte. Dersom det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt.
6 HEVING AV AVTALEN
Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning.
7 IKRAFTTREDEN OG AVTALEPERIODE.
Denne avtale gjøres gjeldende fra 2018, og erstatter tidligere avtale fra mars 2013.
Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp.
Samarbeidsavtale mellom Norges Jeger- og
Fiskerforbund (NJFF) og Det frivillige Skyttervesen (DFS)
Samarbeidsavtalen bygger på at NJFF og DFS har felles oppgaver knyttet til obligatorisk jegertrening og gjennomføring av skyteprøven for storviltjegere.
1 FORMÅL
NJFF og DFS har følgende felles mål: Vi skal sikre jegere og konkurranseskyttere gode rammevilkår for å utøve jegertrening og konkurranseskyting, samt rekruttering til jakt og skyting.
2 SAMARBEIDSTILTAK
2.1
NJFF og DFS skal arbeide for lovgivning og retningslinjer som tar tilstrekkelig hensyn til behovet for etablering av nye anlegg, samt utvikling av eksisterende anlegg. Det innebærer også samarbeid i anleggssaker der det er felles interesser, både sentralt og lokalt.
2.2
Skytterlagene i DFS og foreningene i NJFF oppfordres til utstrakt samarbeid ved etablering, drift, utvikling og avvikling av skytebaner.
2.3
Det skal arbeides for en våpenlovgivning som i tilstrekkelig grad ivaretar interessene til både nåværende og fremtidige jegere og konkurranseskyttere.
2.4
Utvikling av felles materiell knyttet til anleggsveiledning (planlegging, bygging, finansiering, HMS), informasjonsmateriell knyttet til våpenlovgivning og gjennomføring av skyteprøver.
3 SAMARBEIDSMØTER OG OPPFØLGING AV AVTALEN
På sentralt nivå skal det være regelmessige møter mellom DFS og NJFF. Minst en gang i året skal politisk side delta i møtene. Eventuelle konflikter eller uenighet mellom partene skal tas opp og søkes løst i disse møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak basert på pkt. 2.
Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner.
4 VEDERLAG
DFS og NJFF dekker selv egne utgifter med markedsføring av avtalen. Utgifter til utvikling og produksjon av felles materiell (jf. pkt. 2.3) dekkes likt mellom DFS og NJFF.
Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende.
5 REVISJON AV AVTALEN
Det skal gjennomføres revisjon minst en gang per 5. år i forbindelse med det årlige samarbeidsmøtet hvor politisk side deltar. Dersom det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt.
6 HEVING AV AVTALEN
Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning.
7 IKRAFTTREDEN OG AVTALEPERIODE.
Denne avtale gjøres gjeldende fra 19. januar 2023.
Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp.
Samarbeidsavtale mellom Norges
Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) og Det frivillige
Skyttervesen (DFS)
1 FORMÅL
DFS og NVIO vil samarbeide om:
• å gi medlemmer i NVIO et aktivitetstilbud relatert til DFS sine skyteaktiviteter,
• å gi medlemmer i DFS et aktivitetstilbud relatert til NVIO sine aktiviteter, politiske saker der partene har felles interesser.
Deltakelse i aktiviteter forutsetter medlemskap i den enkeltes organisasjon. Unntaket er aktiviteter i NVIO som er finansiert av Forsvarets veterantjeneste og som er åpne for veteraner på generelt grunnlag.
2 SAMARBEIDSTILTAK
2.1
DFS og NVIO skal i fellesskap legge til rette for at medlemmer i NVIO får informasjon om skyteaktiviteter og sosialt felleskap som tilbys i DFS.
2.2
DFS og NVIO skal i fellesskap legge til rette for at medlemmer i DFS får informasjon om aktiviteter og sosialt felleskap som tilbys i NVIO.
2.3
Profilere hverandres organisasjon gjennom de respektive medlemsblad.
2.4
Utvikling av felles informasjonsmateriell.
2.5
Samarbeid om stand på Landsskytterstevnet. NVIO får egnet standplass (ca. 15 m2) til halv pris, til eget telt og tilhenger.
2.6
Samarbeide om politiske saker som er viktige for begge organisasjoner.
3 SAMARBEIDSMØTER OG OPPFØLGING AV AVTALEN
På sentralt nivå skal det være regelmessige møter mellom DFS og NVIO. Minst en gang i året skal politisk nivå delta i møtene. Det skal årlig settes opp en liste over prioriterte samarbeidstiltak basert på pkt. 2.
Partene skal arbeide for at avtalen gjøres kjent og følges opp i sine organisasjoner.
4 VEDERLAG
DFS og NVIO dekker selv egne utgifter med markedsføring av avtalen. Utgifter til utvikling av felles materiell (jf. pkt. 2.4) dekkes likt mellom DFS og NVIO.
Avtalen forutsetter ellers ingen spesielle vederlag, med unntak av eventuelle lokale avtaler som er denne avtalen uvedkommende.
5 REVISJON AV AVTALEN
Det skal gjennomføres revisjon minst en gang hvert femte år i forbindelse med samarbeidsmøte. Dersom det oppstår spesielle behov, behandles disse særskilt.
6 HEVING AV AVTALEN
Ved alvorlige brudd på avtalen kan en av partene forlange den oppsagt med øyeblikkelig virkning.
7 IKRAFTTREDEN OG AVTALEPERIODE
Denne avtalen gjøres gjeldende fra 1. februar 2022.
Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp.
Vedlegg 3: Retningslinjer og regler for Norgescupen i skyting
1. MÅLSETTING
Norgescupen (NC) skal være et profileringstiltak for Det frivillige Skyttervesen, hvor cupen skal avspeile hele DFS’ virksomhet og klassestruktur. Det skal være et ekstra konkurransetilbud for klasser med nasjonalt tilsnitt. Samtlige NC-stevner skal ha konkurransetilbud til alle klasser, men for å konkurrere sammenlagt i Norgescupen må man tilhøre følgende klasser: 3-5, V55, V65 og V75.
2. ADMINISTRASJON
Teknisk-Sportslig Utvalg (TSU) tar beslutninger om stedsvalg for tildeling av NC, samt oppfølging av regelverket i Skytterbokas vedlegg 3. Generalsekretæren oppnevner personer fra Skytterkontoret til praktisk oppfølging av NC.
2.1 REGELVERKET
Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket, og kan forandre det ved behov.
2.2 TILDELING OG KUNNGJØRING AV NC-STEVNER
Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skytterlag, skyttersamlag og landsdelskretser. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist, samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. Rundskrivet skal inneholde arrangementsveilederen, som fastsettes av Skytterkontoret.
Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer TSU hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. Så langt det er mulig skal TSU gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur. Dersom det ikke kommer søknader fra en eller flere landsdeler innen utlyst søknadsfrist, foretas en åpen utlysing for hele landet med ny og kort frist.
Det skal i alt gjennomføres tre runder, med til sammen ni stevner. Følgende gjelder for de ulike rundene:
Første runde: Skal arrangeres over en helg.
Andre runde: Skal arrangeres i nærhet til LS-arenaen.
Tredje runde: Som første runde. NC-helgen skal primært legges til en helg mellom LS og Nordisk
2.3 INNSKUDD
I tillegg til det ordinære stevneinnskuddet, skal klassene 3-5, V55, V65 og V75 belastes en avgift på kr. 50 på hvert Norgescupstevne. Denne avgiften skal gå til å dekke sentrale utgifter av Norgescupen.
2.4 PÅMELDING
Påmelding skal foregå på mitt-DFS. Det skal i tillegg gis mulighet for gruppevis påmelding (8 skyttere eller flere) for langveisfarende skyttere. Disse gruppene skal ha fått tildelt plass før den ordinære påmeldingen åpner. Påmeldingen bør åpne i rimelig tid før hver norgescuphelg, slik at deltakerne kan ordne seg med transport og overnatting. Skytetidene skal koordineres slik at deltakerne gis rimelig tid mellom stevnene.
2.5 JURY
På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. TSU tar endelig avgjørelse i ankesaker.
3. STEVNEOPPLEGG
3.1 SKYTEPROGRAM
Det skal skytes vanlig mesterskapsprogram i baneskyting i henhold til bestemmelsene i Skytterbokas kapittel 11.110. Det skytes fortløpende omgang på samtlige stevner.
3.2 POENGGIVING
Skyteresultatene på de enkelte NC-stevnene legges til grunn for poenggivning.
For klassene 3-5, V55, V65 og V75 teller syv av ni stevner sammenlagt.
3.3 SEEDING AV DE
BESTE SKYTTERNE SAMMENLAGT
Et visst antall av de beste skytterne i klasse 3-5 skal seedes i det siste laget på avslutningsstevnet i 3. runde av NC. Seeding-laget er obligatorisk hvis skytteren skal skyte avslutningsstevnet, men avslutningsstevnet gjøres ikke obligatorisk. Hvis en seedet skytter skyter avslutningsstevnet på et annet tidspunkt enn i seeding-laget, skal resultatet ikke telle sammenlagt.
Det skal seedes 20-30 skyttere, men det begrenses til maksimalt to lag.
Seedingen foretas på grunnlag av sammenlagtlistene etter 2. runde NC. Det er de beste skytterne sammenlagt som seedes, men i tillegg skal man ta med de skytterne som har en dårligere plassering grunnet færre enn seks stevnet totalt, men med åpenbart gode resultater som kan medføre topplasseringer etter siste runde.
3.4 RANGERING
Rangeringen på hvert NC-stevne skal foregå etter Skytterbokas bestemmelser om rangering av mesterskap baneskyting.
Ved poenglikhet om førsteplassen sammenlagt i Norgescupen, gjelder følgende prioriteringsrekkefølge:
1. Den med høyest enkeltresultat, nest høyest osv. går foran.
2. Ved fortsatt likhet går den med flest innertiere totalt på de tellende stevene sammenlagt foran.
3. Ved fortsatt likhet rangeres det etter antall innertiere på de allerede rangerte enkelt-resultatene (dvs. at den med flest innertiere på det høyeste enkeltresultat går foran).
4. PREMIERING
4.1 PREMIERING PÅ HVERT ENKELT STEVNE
Det benyttes ordinær pengepremiering iht. Skytterboka på 25-skudden.
Av medaljer (alle uekte), gjelder følgende fordeling:
• I klassene 3-5, V55, V65, V75, R, ER, J og EJ skal det deles ut tre medaljer (gylt, sølv og sølv).
• I klassene Åpen, KIK og HK416, samt som klassemedalje i klassene 1, 2, 3, 4 og 5, skal det deles ut én medalje (sølv).
• Medaljene i klasse 3-5, V55, V65 og V75 skal i tillegg ha eget NC-merke i båndet. Dette fås av Skytterkontoret. Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren. Det anbefales at årstall graveres på agraff eller medalje.
4.2 PREMIERING AV NORGESCUPEN SAMMENLAGT
Det foretas følgende premiering i kl. 3-5:
• Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse).
• Egne NC-medaljer (uekte) til topp 50.
• Gavepremier til topp 10.
Det foretas følgende premiering i kl. V55:
• Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse).
• Egne NC-medaljer (uekte) til topp 25.
Det foretas følgende premiering i kl. V65:
• Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse).
• Egne NC-medaljer (uekte) til topp 15.
Det foretas følgende premiering i kl. V75:
• Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse).
• Egne NC-medaljer (uekte) til topp 15.
4.3 PREMIERING AV VETERANKLASSENE
Norgescupen sammenlagt for veteranklassene premieres med tre gavepremier pr klasse slik:
1. plass: Verdi kr. 7 500 kroner
2. plass: Verdi kr. 5 000 kroner
3. plass: Verdi kr. 2 500 kroner
Vedlegg 3b:
Retningslinjer og regler for Norgescupen i stang og felthurtigskyting
1. MÅLSETTING
Norgescupen (NC) skal være med å øke konkurransetilbudet med nasjonalt tilsnitt. Norgescupen skal være et synligørings- og markedsføringsarrangement for skyttersporten nasjonalt, samt fremme deltakelse blant militært personell. NC i Stang og felthurtig er åpen for følgende klasser: ER, J, EJ, 1, 2, 3, 4, 5, V55, V65, V75, Åpen og HK416.
2. ADMINISTRATIVT OG ORGANISERING
Teknisk-Sportslig Utvalg tar beslutninger om stedsvalg for tildeling av NC, samt oppfølging av regelverket i Skytterbokas vedlegg 3. Generalsekretæren oppnevner personer fra Skytterkontoret til praktisk oppfølging av NC.
2.1 REGELVERKET
Norges Skytterstyre er ansvarlig for regelverket, og kan forandre det ved behov.
2.2 TILDELING OG KUNNGJØRING AV NC-STEVNER
Kunngjøring om søknad om status som Norgescup på stevner skjer ved rundskriv til alle skytterlag, skyttersamlag og landsdelskretser. I denne kunngjøringen skal søknadsfrist, samt datoene og arrangørlandsdel for hver norgescuphelg være angitt. Rundskrivet skal inneholde arrangementsveilederen, som fastsettes av Skytterkontoret.
Med bakgrunn i innkomne søknader bestemmer TSU hvilke stevner som skal gis status som Norgescupstevner. Så langt det er mulig skal TSU gi slik status til stevner i landsdelene som står for tur. Dersom det ikke kommer søknader fra en eller flere landsdeler innen utlyst søknadsfrist, foretas en åpen utlysing for hele landet med ny og kort frist.
Det skal i alt gjennomføres to runder, med til sammen seks stevner. Første og andre runde legges til samme tidspunkt og i geografisk nær beliggenhet som første og andre runde av NC i baneskyting. Det er viktig at søkerne av NC i Stang og felthurtig sender søknad sammen med skytterlagene som søker om NC i baneskyting.
2.3 INNSKUDD
Per øvelse er arrangementsavgiften kr. 60 og premieinnskuddet kr. 40, sum kr. 100. Det betales ikke avgift til DFS sentralt.
2.4 PÅMELDING
Påmelding skal foregå på mitt-DFS, og den skal koordineres med NC i baneskyting.
2.5 JURY
På det enkelte NC-stevne etablerer den enkelte arrangør stevnejury. TSU tar endelig avgjørelse i ankesaker.
3. STEVNEOPPLEGG
3.1 SKYTEPROGRAM
I felthurtig har hver skytter tre forsøk i hvert stevne, der beste tid er tellende. I Stangskyting har hver skytter ett forsøk. Skytingen gjennomføres i henhold til gjeldende regelverket i Skytterboka.
Følgende klasser kan konkurrere om å bli Norgecupvinner sammenlagt (alle klasser) i felthurtigskyting: ER, J, EJ, 1, 2, 3, 4, 5, V55, V65, V75 og Åpen. Det er egen norgescup for klasse HK416.
3.2
ANBEFALTE AVSTANDER OG VINKLER
Disse avstander og vinkler er gjeldende for Norgescupen. Avvik må godkjennes av TSU.
Stang-skytingen:
Hold 1 småen: Minimum 120 m, maks 150 meter.
Hold 2 1⁄4 figur: Minimum 220 m, maks 250 meter.
• Det lages også en skalert versjon av figurene som kan benyttes på 100 m og 200 m. Avstand blir da tilsvarende 125 m og 225 m.
Felthurtigskytingen:
Hold 1 småen: Minimum 90 m, maks 120 m.
Hold 2 småen: Minimum 100 m, maks 130 m.
Hold 3 1⁄4 figur: Minimum 150 m, maks 200 m.
• Samlet total vinkel mellom 40 og 50 grader.
3.3 POENGGIVING OG RANGERING
Norgescupvinneren i Stangskyting er den skytter som har flest treff etter fire tellende stevner. Ved poenglikhet rangeres den skytter med høyest antall treff på ett enkeltstevne. Eks: 34-33-32-30 går foran en med 33-33-33-30.
Norgescupvinner i felthurtigskyting er den skytter som har lavest tid på fire stevner. Ved lik tid rangeres den skytter med lavest tid på ett enkeltstevne, nest laveste tid osv.
4. PREMIERING
4.1 PREMIERING PÅ HVERT ENKELT STEVNE
Det benyttes ordinær pengepremiering iht. Skytterboka.
Av medaljer (alle uekte), gjelder følgende:
• I fellesklasse felthurtig skal det deles ut tre medaljer (gylt, sølv og sølv).
• I fellesklasse Stang skal det deles ut tre medaljer (gylt, sølv og sølv).
• I klasse HK416 på Stang og felthurtig skal det deles ut én medalje (gylt) hvis det er inntil 10 deltakere, og tre medaljer (gylt, sølv og sølv) hvis det er 10 skyttere eller mer.
Medaljene bør ha et motiv som identifiserer arrangøren. Det anbefales at årstall graveres på agraff eller medalje.
4.2 PREMIERING AV NORGESCUPEN SAMMENLAGT
Det foretas følgende premiering i Stangskytingen:
• Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse).
• Sølv medalje (uekte) til beste kvinne.
• Sølv medalje (uekte) til beste skytter 20 år og yngre.
Det foretas følgende premiering i Stangskytingen for klasse HK416:
• Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse) i klasse HK416.
Det foretas følgende premiering i felthurtigskytingen:
• Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse).
• Sølv medalje (uekte) til beste kvinne.
• Sølv medalje (uekte) til beste skytter 20 år og yngre.
Det foretas følgende premiering i felthurtigskytingen for klasse HK416:
• Medaljer (uekte) til de tre beste (gull, sølv og bronse) i klasse HK416
Lagskyting
Stang for Sauer-klasser:
• 3 skyttere teller på laget med 4 tellende resultater hver. Det er ikke forhåndspåmelding av skyttere. Vinnerlaget er det laget med flest antall treff på til sammen 12 resultater på 3 skyttere. Det deles ut engangstrofè/-premie til vinnerlaget.
Stang for klasse HK 416:
• 2 skyttere teller på laget med 4 tellende resultater hver. Det er ikke forhåndspåmelding av skyttere. Det deles ut engangstrofè/-premie til vinnerlaget. Vinnerlaget er det laget med flest antall treff på 8 resultater på 2 skyttere.
Felthurtig for Sauer-klasser:
• 3 skyttere teller på laget med 4 tellende resultater hver. Det er ikke forhåndspåmelding av skyttere. Vinnerlaget er det laget med lavest mulig tid på til sammen 12 resultater på 3 skyttere. Det deles ut engangstrofè/-premie til vinnerlaget.
Felthurtig for klasse HK 416:
• 2 skyttere teller på laget med 4 tellende resultater hver. Det er ikke forhåndspåmelding av skyttere. Vinnerlaget er det laget med lavest mulig tid på 8 resultater på til sammen 2 skyttere. Det deles ut engangstrofè/-premie til vinnerlaget.
Merk: Det kåres ikke en vinner i lagskytingen hvis det ikke er noen lag som har riktig antall resultater.
Vedlegg 4: Instruks om skyteprøve for storviltjegere
Fastsatt av Miljødirektoratet 1. april 2020.
Sist endret 2. februar 2021
GENERELT
Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen (DFS) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og andre godkjente arrangører som på vegne av Miljødirektoratet gjennomfører en årlig skyteprøve for storviltjegere i samsvar med forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.
Arrangørlagene skal arbeide for at det blir gitt regelmessig tilbud om trening, instruksjon og mulighet for å avlegge skyteprøven i jaktåret. Det skal utarbeides terminliste for skyteprøven og tidspunkt når våpenkyndig person (instruktør) er tilgjengelig på banen. Arrangørlagene plikter å ha gyldig ansvarsforsikring for sine anlegg.
Det frivillige Skyttervesens skytereglement gjelder med hensyn på skyteledelse, feilskyting og tolkning av treff. Standplassledelsen har ansvar for at skytereglementet og gjeldende bestemmelse for gjennomføring av skyteprøven blir overholdt.
Lokale arrangører bør samarbeide om de tilbud som tilbys jegerne. Skyteprøven skal være åpen for enhver.
SKYTEBANE
Skyteprøven skal gjennomføres på permanent, offentlig godkjent skytebane, unntatt er terminfestede feltstevner. Standplassen skal være overbygd. Skytingen skal gjennomføres under ledelse av ansvarlig skyteleder, og i henhold til instruks fastsatt av Miljødirektoratet.
SKYTEPRØVEN
Den årlige skyteprøven består av to deler: Obligatoriske skudd og skudd mot dyrefigur.
OBLIGATORISKE SKUDD
Personer som skal jakte eller felle storvilt med rifle skal dokumentere, å ha avlagt 30 obligatoriske skudd før skyting mot dyrefigur kan gjennomføres. Gjennomførte skudd dokumenteres i appen
”Min jegerdokumentasjon” eller på vitnemål i papir. Riflens kaliber må tilfredsstille kravet for jakt på en av storviltartene. Det er ikke tillatt å benytte våpentyper som er forbudt til jakt. Skytingen må foregå samme jaktår.
For de som ikke deltar i terminfestet konkurranse skal disse skuddene gjennomføres over minst to forskjellige dager med maksimalt 15 skudd per dag. Det er ingenting i veien for at de obligatoriske skuddene kan avlegges over flere enn to dager med mindre enn 15 skudd per dag, så lenge man avlegger 30 obligatoriske skudd totalt. Skyting mot dyrefigur kan gjennomføres samme dag som en avslutter de obligatoriske skuddene.
All terminfestet konkurranseskyting med rifle, i regi av lokale lag og foreninger som er tilsluttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre godkjente arrangører, godkjennes som obligatoriske skudd. Skudd som avlegges i terminfestet konkurranse i det kalenderåret som jaktåret starter gjelder som obligatoriske skudd i skyteprøve for storvilt. Skuddene vil overføres automatisk fra NJFF og DFS, og bli synlig på «Min jegerside» og i appen «Min jegerdokumentasjon» når jaktåret starter 1. april.
Arrangørlagene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at jegerne blir oppmuntret til å trene med sin(-e) rifle(-r). Det bør gis mulighet for skyting i forskjellige stillinger og avstander.
De 30 obligatoriske skuddene kan gjennomføres i valgfri skytestilling som liggende, sittende, knestående, stående eller på annen måte, f.eks. sittende i skytebenk og med fast anlegg.
SKUDD MOT DYREFIGUR
Etter at de 30 obligatoriske skuddene er gjennomført, skal jegeren/skytteren gjennomføre skyting mot dyrefigur ved å velge ett av tre alternativer:
Alternativ 1: Skudd mot villreinfigur.
For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt må det skytes fem -5skudd mot villreinfigur. For rifler med flere løp må det for hvert løp som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt skytes fem -5- skudd mot villreinfigur. Alle 5 skudd skal være treff innenfor et innsirklet felt, 30 cm i diameter, som er angitt på figuren, men ikke synlig fra standplass. For kombivåpen (rifle-hagle), drillinger og dobbeltløpet rifle skal det i en serie på tre -3- skudd være tre - 3- treff innenfor sirkelen. Denne delen må avlegges med jaktammunisjon med ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss e.l.). Skytingen skal foregå på 100 meters bane mot stillestående villreinfigur i format 1 x 1 m. Figuren skal være typegodkjent av Miljødirektoratet.
Det skal ikke anvises før alle skuddene i serien er avfyrt. Det anvises bestått eller ikke bestått. Bestått anvises som innertier, ikke bestått som bom. Treffpunkt skal anvises om ønskelig.
Skuddene mot villreinfigur skal gjennomføres i valgfri stilling uten fast anlegg. Tillatte skytestillinger er liggende, knestående, sittende med albuene støttende på lår/knærne eller stående. Det er ikke tillatt å sitte i skytebenk, benytte fastmonterte støtteben eller skytestokk.
Det er tillatt å benytte skytereim/riflestropp ved gjennomføring av skyteprøven.
Skytterboka – Vedlegg 4: Instruks om skyteprøve for storviltjegere
Personer som på grunn av sykdom eller handikap ikke kan gjennomføre skyteprøven på ordinær måte kan søke Miljødirektoratet om dispensasjon fra tillatte skytestillinger. Legeattest skal være vedlagt søknaden.
Alternativ 2: Skudd mot bjørnefigur.
For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt må det skytes elleve -11skudd mot bjørnefigurer. Skyting mot bjørnefigurene gjennomføres på 3 forskjellige avstander: 80, 40 og 20 meter. Bestått skyteprøve skal dokumenteres i appen «Min jegerdokumentasjon” eller på vitnemål i papir godkjent av Miljødirektoratet.
Skytingen mot bjørnefigur godkjent av Miljødirektoratet, skal foregå etter følgende program:
Øvelse 1:
• Sidefigur av bjørn med avstand minimum 80 meter.
• En serie på 4 skudd innen 40 sek.
• Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/ lunge).
Øvelse 2:
• Sidefigur av bjørn med avstand ca. 40 m.
• En serie på 4 skudd innen 40 sek.
• Krav: 4 treff innen treffområdet (hjerte/ lunge).
Øvelse 3:
• Sidefigur og frontfigur av bjørn med avstand ca. 20 m. o Det skal være 5 meter sideveis avstand mellom figurene.
• En serie på 3 skudd innen 10 sekunder.
• Først skytes 2 skudd på sidefigur og deretter 1 skudd på frontfigur.
• Krav: 3 treff innen treffområdene.
Godkjenning av skyteprøve for bjørnejegere skjer øvelse for øvelse. Dersom jegeren får 4 treff på 40 sekunder på minimum 80 meter har han bestått øvelse 1. Deretter må jegeren gjennomføre øvelse 2. Dersom jegeren ikke greier kravet til øvelse 2 etter første forsøk, er det bare øvelse 2 som må tas om igjen. Til slutt må jegeren greie kravet til øvelse 3. En forutsetning er at hele skyteprøven, det vil si alle 3 øvelsene gjennomføres samme dag. Det er ikke satt noen begrensning på antall forsøk på hver øvelse så lenge alle øvelsene gjennomføres samme dag. Skytes det på elektroniske skiver skal skjermbilder være lukket under skytingen.
Skyteprøven for bjørnejegere kan gjennomføres med helmantlet prosjektil.
Skuddene mot bjørnefiguren skal gjennomføres i valgfri stilling, men ikke liggende eller fra skytebenk. Støtte i form av reim og skytestokk er tillatt, mens fastmonterte støttebein ikke er tillatt.
Alternativ 3: Skudd mot elgfigur (det gamle sølvmerket i elgskyting)
For hver rifle som skal benyttes til jakt eller felling av storvilt skal det skytes 15skudds program i elgskyting i henhold til Norges Jeger- og Fiskerforbunds regelverk for jaktskyting.
Skyting mot elgfigur skal foregå etter følgende program:
Øvelse 1:
• Stillestående elg.
• En serie på 5 skudd i kne- eller sittendestilling.
• Krav: 5 treff innen treffområdet.
Øvelse 2:
• Stillestående elg.
• En serie på 5 skudd i stående stilling.
• Krav: 3 treff innen treffområdet.
Øvelse 3:
• Løpende elg.
• En serie på 5 skudd i stående.
• Krav: 3 treff innen treffområdet.
Programmet i elgskyting kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. Det er tillatt å benytte skytereim, men det er ikke tillatt med fast anlegg eller å sitte i skytebenk.
ELEKTRONISK SKYTESKIVE
Ved skyting mot elektroniske skiver skal det være vanlig standplassledelse og kommando. Benyttes det elektroniske skiver til å avlegge de fem skuddene mot dyrefigur skal skytterens skjermbilde være lukket under hele serien. Det skal benyttes jaktammunisjon og ekspanderende prosjektil (blyspiss, hullspiss e.l.), unntatt ved skyting mot bjørnefigur og elgfigur.
SIKKERHET
Enhver deltaker må føle ansvar for sikkerheten og bidra til å forebygge vådeskudd. Ingen må skyte før det er kommandert ild. Ladning av våpen skal bare foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplassleders ordre.
Før skytter forlater standplass skal våpenet være tømt (uladd med tomt magasin) og sluttstykket være trukket tilbake eller våpenet brekt (kombivåpen). Ansvarlig skyteleder plikter å kontrollere dette. Skytter som opptrer i strid med sikkerhetsregler skal tilrettevises og eventuelt bortvises fra standplass.
STANDPLASSFIGURER
Ved standplass skal det stå oppsatt en figur av villrein tilsvarende den figur som nyttes på 100 meters holdet med inntegnet 30 cm treffområde. Det bør også settes opp figur av bjørn, samt en plansje av dyrefigur som viser den generelle anatomi og vitalt treffområde.
LEGITIMASJON
Arrangerende lag kan kreve at ukjente jegere legitimere seg med offentlig godkjent legitimasjon. Våpenkort ansees ikke som gyldig legitimasjon, men kan kreves fremlagt.
KONTROLL MED BESTÅTT SKYTEPRØVE
Arrangerende lag kontrollerer at jeger bruker påbudt jaktammunisjon og kaliber for storviltjakt under gjennomføring av skuddserie mot dyrefigur. Skudd mot bjørnefigur og elgfigur kan gjennomføres med helmantlet prosjektil. Likeledes kontrolleres våpenets nummer før bestått skyteprøve godkjennes av kontrolløren.
Godkjent kontrollør avgir kvittering for bestått skyteprøve elektronisk eller på papir:
1. Kvittering avgis fra kontrollørens app til jegerens app «Min jegerdokumentasjon». Dette krever at kontrollør på forhånd er godkjent av arrangør og oppført i Kontrollørregisteret i Jegerregisteret. Kontrolløren må på forhånd ha lastet ned kontrollørappen til sin telefon. Mer informasjon finnes på nettsidene til Jegerregisteret, Miljødirektoratet, DFS og NJFF.
2. Godkjent kontrollør attesterer på vitnemål i papir med signatur og arrangørlagets navn og stempel. Vitnemål finnes på baksiden av jegeravgiftskortet og kan også skrives ut fra https://miljodirektoratet.no. Arrangørene kan bestille ferdigtrykte vitnemål fra Miljødirektoratet.
Skyteprøve dokumentert på vitnemål i papir kan etterregistreres av godkjent kontrollør i jegerens app.
Statsforvalteren skal ha mulighet til å kontrollere at skyteprøven blir gjennomført etter den til enhver tid gjeldende forskrift og instruks.
TRENING - PRØVESKYTING
På banen skal det være tilgjengelig 60 cm ringskive for prøveskyting/innskyting på 100 meters hold.
Jegere som ønsker det og som møter på banen i god tid, kan få trene mot dyrefigur med etterfølgende treffpunktanvisning før de avlegger skuddserie mot dyrefigur. Dersom hensynet til gjennomføring av prøven krever det, kan det arrangerende lag henvise slik trening til andre tider.
Det gjelder ingen begrensning for antall prøveskudd. Arrangerende lag kan likevel henvise øvelsesskyting, innskyting m.v. til andre tider og dager enn de tider som er terminfestet for å avlegge skyteprøven når hensynet til gjennomføringen av prøven krever det. For prøveskyting gis vanlig treffpunktanvisning.
BEVEGELIGE MÅL
De arrangørlag som har bane for bevegelige mål (dyrefigur), bør legge opp til at interesserte jegere får mulighet til å trene på slik skyting.
KOSTNADER - AVGIFT
Arrangørenes utgifter dekkes gjennom avgift fra jegerne.
NAVNELISTER
Av beredskapsmessige grunner skal det ikke føres navnelister med våpennummer o.l. Har arrangøren av kontrollmessige grunner behov for registrering av beståtte skyteprøver, forutsettes at dette låses i samsvar med GDPR regelverket.
Lag og foreninger som har behov, kan registrere jegere med fødselsår og navn.
INSTRUKSTOLKING
Spørsmål om forståelse av denne instruks kan rettes til avtalepartene eller Miljødirektoratet.
Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse Skytterkongen/Skytterdronningen). Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen.
KONGEMERKET/DRONNINGMERKET
Tildeles vinneren av mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen.
H. M. KONGENS POKAL
tildeles vinner av NM felt i 2019, 2021, 2023, 2025, 2027 og 2029 osv.
I 2020, 2022, 2024 osv. tildeles pokalen vinner av NM skifelt, normalprogram, menn og kvinner annenhver gang (Vedlegg 5.20).
LANDSSKYTTERSTEVNETS STANDARDBEGER
Innført f.o.m. 1977 og tildeles 1/3 av deltakerne i hovedskytingen ( 25 skudd) for alle klasser. Fra og med 1988 er det innført standardbeger også for feltskyting. standardbegeret for feltskyting er gravert med «feltskyting». For baneskyting er begeret uendret.
Begeret har tre størrelser som utdeles til henholdsvis de respektive 1/3 av premievinnerne i hver klasse.
Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier
STANGBEGER
Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i skytingen om Oberst Stangs minnemedalje.
De 16 skytterne som går til finaleskyting, får en forstørret utgave av begeret i tillegg.
FELTHURTIGBEGER
Tildeles den beste 1/3 av deltakerne i hver klasse i felthurtigskytingen.
De 16 skytterne som går til finaleskyting, får en forstørret utgave av begeret i tillegg.
Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier
KJELL KR. RIKES MINNEPREMIE
Tildeles nr. 2 i mesterskapet for 3. til 5. klasse. Ved poenglikhet på 35 skudd, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen.
DFS` PREMIE
Tildeles enten skytterprinsen eller skytterprinsessen som blir plassert nr. 3 eller dårligere i mesterskapet for kl. 3-5.
Ved kåring av skytterprinsessen/prinsen, foretas omskyting. Ved fortsatt lik poengsum, gjelder innertierregelen på omskytingen.
IKM-FATET
Premien tildeles beste skytter i mesterskapet for klasse 3-5 som i kalender-året fyller 20 år eller yngre. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
DFS’ SØLVBEGER
Tildeles 3., 4., og 5., 6. og 7. beste skytter i mester-skapet for 3. til 5. klasse. Resultatet av omskytingen(e) gjelder for plasseringen i premielisten for alle som deltar i omskytingen(e). Omskytinger om prinsessetittel der plasseringen er nummer 4 eller dårligere i mesterskapet for klasse 3-5, gjelder ikke som rangering for DFS´ sølvbeger. Tildeling av sølvbeger til nr. 4 t.o.m. nr. 7 avgjøres ved poenglikhet på 35skudden etter regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen.
NM feltskyting: DFS’ sølvbeger utdeles til nr. 2 tom nr. 7 i mesterskapet. Likt antall treff/innertreff gir lik plass.
KONGSBERG-POKALEN
Satt opp av Kongsberg Target System AS fra 2008, som årlig premie til den som blir nummer 3 i mesterskapet klasse 3-5. Pokalen erstatter Elitpokalen (1990-2007).
FORSVARSSJEFENS PREMIE
Oppsatt første gang i 1985, tildeles beste individuelle skytter i samlagsskytingen på 200/300 m. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet.
SJEF HEIMEVERNETS PREMIE
Oppsatt første gang i 1990 og tildeles vinneren av juniorklassen i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting.
SJEF HÆRENS PREMIE
Oppsatt første gang i 1971. Tildeles vinneren av juniorklassen i baneskyting. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
HANDELSBANKENS PREMIE
Tidligere Danske banks premie, oppsatt som fast premie fra 2009. Alternerer mellom norgesmesteren i feltskyting og norgesmesteren i skifelt, normalprogram, det året øvelsen ikke har kongepokalen.
DAGFINRUDS PREMIE
Tidligere «Infanteriinspektørens premie og Sjefen for hærens styrkers premie». Oppsatt i 1990 og tildeles vinneren av klasse Rekrutt i feltskyting, 42 skudd. Ved like antall treff og innertreff i mesterskapsomgangen foretas omskyting.
«KVINNER I FORSVARET»-PREMIEN
Fra og med 1974 tildelt beste jente i ungdoms-klassene. Innertierregel (på 35 skudd) brukes ved poeng-likhet. Hvis ingen jente i ungdomsklassene når opp til mesterskaps-omgang, tildeles premien til beste resultat i den ordinære skyting (25 skudd).
LARS L. ESE D.Y.’S MINNEMEDALJE
Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i samlagsskytingen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Oppsatt første gang i 1969.
ÅSE MOA MEDALJE
Tildeles i gylt de fire skytterne på det vinnende lag i lagsskytingen. Skytterne på lagene som blir nr. 2 og 3 får minnemedaljen i henholdsvis sølv og bronse. Oppsatt første gang i 2011.
NORGES FORSVARSFORENINGS UNGDOMSMEDALJE
Medaljen tildeles vinnerne av ungdomsklassene i bane og feltskyting.
NORGES FORSVARSFORENINGS VERNEIDRETTSMEDALJE
Medaljen ble til og med 1959 oppsatt til vinneren av juniormesterskapet på 100 m. Fra og med 1961 er den oppsatt til skytterkongen. Fra og med 1974 er den også tildelt Norgesmesteren i feltskyting.
NORMAPOKALEN
Oppsatt av A/S Norma Projektilfabrik. Pokalen tildeles beste skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse som i kalenderåret fyller 55 år eller er eldre. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
BRØDRENE LOHNES REKRUTTPOKAL
Pokalen ble satt opp av Brødrene Lohne i 1989 i stedet for Norma Rekruttpokal, som ble utdelt første gang i 1967. Til og med 1969 ble den tildelt vinneren r-kl. A. Fra og med 1970 er den tildelt vinneren av Rekrutt-klassen. Fra og med 1990 tildeles den vinneren av klasse Eldre rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Ved poenglikhet på 35
– Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier
skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
OBERST GEORG STANGS MINNEMEDALJE (STANG-MEDALJEN)
Medaljen ble innstiftet og skutt om første gang i 1912. Den tildeles vinneren av Stangskytingen, og er i ekte gull. Det er diplom til medaljen.
HV-MEDALJEN
Tildeles vinneren av felthurtigskytingen. Medaljen ble innstiftet av Generalinspektøren for Heimevernet i forbindelse med DFS`100-års jubileum i 1993, og den markerer det gode samarbeidet mellom DFS og HV.
NAMMO A/S’ PREMIE- OG MESTERSKAPSMEDALJER
Premien og gylt medalje tildeles beste kvinnelige skytter i mesterskapet for 3.-5. klasse. Nr. 2 og 3 får henholdsvis sølv- og bronse- medalje. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
BRØDRENE LOHNE A/S MEDALJEN
Gylt, sølv og bronse tildeles deltakerne på de tre beste lagene i samlagsskytingen for ungdoms-klassene.
SJEF FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTERS PREMIE
Oppsatt i 2003 til vinneren av klasse rekrutt i baneskyting, 35 skudd. Opprinnelig oppsatt i 1990 av øverstkommanderende for Nord-Norge. Ved poenglikhet på 35 skudd, vinner den med flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv på 10-skudden i finalen. Ved fortsatt likhet foretas omskyting som ved poenglikhet igjen rangeres etter innertierregelen.
SJEF FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTERS PREMIE
Oppsatt i 2003 til vinneren av feltskyting 42-skudd i klasse eldre rekrutt. Ved like antall treff og innertreff i mester-skaps-omgangen foretas omskyting.
Opprinnelig oppsatt i 1975 av øverstkommanderende for Sør-Norge til beste feltskytter i ungdoms-klassene.
NORGES SKYTTERSTYRES KRUS
Tildeles beste skytter i klasse 2 bane- og feltskyting.
NROF-POKALEN
Oppsatt av Norske Reserveoffiserers Forbund som fast trofe fra 1999. Tildeles beste skytter under 20 år på 30-skudden i feltskyting for klasse 2-5 og eldre junior.
KOMENT AS-POKALEN
Oppsatt i 2010 av Nordic Arena AS, fra 2014 Standplass AS, fra 2019 Koment AS. Tildeles vinnerlaget i lagskytingen.
VANDREPREMIER
ADRESSEAVISENS POKAL IV
Tildeles vinneren av 15-skudden for 3.-5. klasse. Den må vinnes to ganger for å bli eiendom. Vinner av aksje i pokalen tildeles miniatyrpokal. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet.
Adresseavisens pokal I ble i 1981 vunnet til odel og eie av Bjørn Solberg, Nordre Land.
Adresseavisens pokal II ble i 1996 vunnet til odel og eie av Tor Erik Fossli, Målselv.
Adresseavisens pokal III ble i 2014 vunnet til odel og eie av Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum.
År Vinner
2015 Kjell Strand Hovland, Klepp
Einar Furuseth, Lismarken
Eline Lillegård, Hjelmen
Odd Arne Brekne, Lyngdal
2019 Rasmus Løberg, Klepp
2020 Covid
Covid 2022 Jon-Hermann Hegg, Hegg
2023 Daniel Sørli, Sunndal
Trond Bergan, Jondalen
INGEBORG BESLAG OG LÅSSYSTEMERS PREMIE
Oppsatt i 2000, og avløser Dyno Industriers vandre-premie II, for beste individuelle resultat i samlagsskytingen på 200/300 m. Pokalen vinnes til eie av den som først får 2 aksjer i den. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere brukes ved poenglikhet.
De fire første vandrepokalene, som har vært oppsatt i denne skytingen, ble vunnet til odel og eie av henholdsvis Arve Skjeflo, Steinkjer (1965), Knut Skjelland, Andebu (1981), og Arild Røyseth, Åsane/Hordvik (1992), Mette Elisabeth Finnestad, Søgne (1999).
År Vinner Sum
2000 John Olav Ågotnes, Fana
2001 Geir Finstad, Skarpskytten 100
2002 Tore Veie, Rissa 100
2003 Christian H. Lilleng, Moss og Våler 100
2004 Lars Elling Haugsvær, Oppedal/Brekke
2005 Hans Bakken, Vanvik
2006 Linn Hege Bakken, Ringebu og Fåvang 100
2007 Sigurd Sollie, Nordre Skage 99
2008 Ola Tore Dokken, Nordre Land
2009 Marius Hagfors, Austerbygda
2010 Lars Lind, Jordet og Tenaasen 100
2011 Pål Øyvind Ørmen, Råde
2012 Hans Kristian Wear, Styrvoll
2013 Bengt Bratland, Trondenes
2014 Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum
2015 Jørgen Andersen, Vemundvik
2016 Stian Bogar, Hovet og Hol
2017 Eileen Torp, Rakkestad
2018 Arnhild Eiken, Hyllestad
2019 Harald Brekke, Hardanger
2020 Covid
2021 Covid
2022 Lars Kristian Solheim, Vegårshei
Thomas Krågtorp, Råde
2024 Lars David jr. Øvrum, Nannestad
VÅPENSMIA-POKALEN
Oppsatt av Våpensmia A/S i 2016, og erstattet da ODIN-pokalen. Tildeles den skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie.
Hans Kristian Wear, Styrvoll, vant ODIN-pokalen til odel og eie i 2015.
År Vinner Plassiffer
2016 Hans Kristian Wear, Styrvoll Plassiffer 11
2017 Olav Fuglestad, Time Plassiffer 7
2018 Tor Gaute Jøingsli, Lom og Sjåk Plassiffer 5
2019 Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn Plassiffer 35
2023 Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og 0megn Plassiffer 18
2024 Pål Øyvind Ørmen, Råde Plassiffer 8
FORSVARSMINISTERENS POKAL XI
Oppsatt i Norgesmesterskapet i feltskyting på Landsskytterstevnet. Første gang oppsatt i 1962.
De 10 første i hovedskytingen (30-skudden) scorer poeng, og utregningen foretas etter følgende skala: Nr. 1 får 10 poeng, nr. 2 får 9 poeng osv.- nr. 10 får 1 poeng. Det skal skytes om pokalen i 6 år, den tilfaller til eie den skytter som på de 5 beste skytingene har den høyeste sammenlagte poengsum og som har vunnet skytingen minst en gang. I tilfelle poenglikhet foretas omskyting med feltfinalomgang. Ved likhet på 30-skudden: Mesterskapsomgangen brukes i slike tilfeller for å kåre aksjevinner.
Pokalene er vunnet til odel og eie av Vunnet av År
Gudmund Håbesland, Nordstrand (1967) 1967
Kjell Kristian Rike, Evje (1973) 1973
Ivar Fjeldberg, Asker (1979) 1979
Hans Walløe, Nordstrand (1985) 1985
Robert Larsen, Torsnes (1991) 1991
Anders Metveit, Imenes (1997) 1997
Edvin Aamot, Trondhjems (2003) 2003
John Olav Ågotnes, Sartor (2009) 2009
Hans Kristian Wear, Styrvoll (2015) 2015
Thomas Krågtorp, Råde (2023) 2023
Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 2024
NORDIC SHELTER-POKALEN
Tildeles vinneren av Norgesmesterskapet i feltskyting for senior. Oppsatt i 2015. Erstatter Forsvarssjefens jubileumspokal, som ble oppsatt i 1993 i forbindelse med DFS 100 årsjubileum.
Pokalen må vinnes to ganger for å fås til odel og eie.
Roger Ottosen, Vestre Toten vant Forsvarssjefens jubileumspokal til odel og eie i 2014.
År
Vinner Treff
2015 Otte Hårstad, Rennebu 42/8
2016 Terje Svarteberg, Geilo 42/10
2017 Ørjan Metveit, Imenes 42/11
2018 Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn 42/9
2019 Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn 42/8
2020 Covid
2021 Covid
2022 Thomas Krågtorp, Råde 42/9
2023 Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn 42/10
2024 Tor Arnfinn Homme, Kristiansand og omegn 42/9
LOHNES POKAL V65/V75
Oppsatt av Lohne i 2013 til beste mesterskapsskytter i V65 og V73 (V75 fra 2025). Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får tre aksjer i den (kun to aksjer ved de to første pokalene). Ved poenglikhet mellom skyttere fra klassene V65 og V75 benyttes innertierregel til rangering. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap.
Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Odd Kolsrud, Begnadalen i 2014. Den andre pokalen ble vunnet til odel og eie av Erik Jødahl, Blaker i 2023.
År Vinner Poengsum
LOHNES POKAL V55
Oppsatt av Lohne i 2013 til beste mesterskapsskytter i V55. Pokalen vinnes til eie av den skytter som først får tre aksjer i den (kun to aksjer ved de to første pokalene). Ved poenglikhet benyttes innertierregel til rangering. Ellers gjelder vanlig omskyting som for mesterskap.
Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Oddvar Staxrud, Tingelstad i 2017. Den andre pokalen ble vunnet til odel og eie av Dag Lien, Løiten i 2024.
Ny pokal er satt opp til 2025.
År Vinner Poengsum
BRØDRENE LOHNES FELTPOKAL III
Oppsatt i 2012 til beste kvinnelige mesterskaps-skytter (42 skudd) i grovfelten for klasse 2-5/V55/EJ. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie.
År Vinner Treff
2012 Katrine Idland, Gjesdal 42/9
2013 Monica Brevig Berg, Sørskogbygda 42/7
2014 Anette Thingbø, Time 42/5
2015 Mette E. Finnestad, Søgne 42/4
2016 Reidun Kristin Knapstad, Florø 42/7
2017 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 42/4
2018 May Elin Frøyland, Lyngdal 42/8
2019 Mette E. Finnestad, Søgne 42/8
2020 Covid
2021 Covid
2022 Karoline Hansen, Ørskog 42/5
2023 Hedda Lohne Tveit, Tørdal 42/10
2024 Caroline Finnestad Lund, Søgne 42/6
SIG SAUER-TROFÉET
Oppsatt til vinnerlaget i samlagsskytingen på Landsskytterstevnet. Den blir vunnet til eie av det samlag som først får 3 aksjer i den.
Numedal skyttersamlag vant pokalen til odel og eie i 2013.
År Vinner Poeng 2014 Numedal 390
Hordaland 389
Agder 391
Rogaland 391
2018 Hordaland 392
2019 Opland 392
2020 Covid
2021 Covid
2022 Agder 390
2023 Akershus 393
2024 Sunnmør 390
SKYTTERLINKENS POKAL
Erstatter A-pressens pokal II, som ble oppsatt i 2002 til vinneren av Stangskytingen. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Omskyting ved like resultat.
Erstatter Nationens pokal V, som ble vunnet av John Olav Ågotnes i 2001 og Apressens pokal, som ble vunnet av Nils Bernt Rinde i 2014.
År Vinner
2015 Thomas Høgåsseter, Raumnes
2016 Inge Hvitås, Sauherad
2017 Thomas Høgåsseter, Raumnes
2018 John Olav Ågotnes, Sartor
2019 Nils Bernt Rinde, HV-08
2020 Covid
2021 Covid
2022 Thomas Høgåsseter, Raumnes
2023 Inge Hvitås, Kjølsdalen
2024 Jester Nilsstua, Blaker
GULLDINEPOKALEN II
Oppsatt i 1999 av Brødrene Lohne A/S til beste kvinnelige skytter i 3.-5. klasse på 25skudd i baneskyting. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet.
Den første vandrepokalen ble vunnet til odel og eie av Mette E. Finnestad, Søgne (2006)
År Vinner Poengsum
2007 Giske Bach, Nordstrand 247
2008 Mona Isene, Førde 246
2009 Kristina Vollen Torsvik, Kristiansand 246
2010 Tove I. Hansen, Heim/Hemne 246
2011 Linn G. Larsen, Nordstrand 245
2012 Åse Marit Myrvang, Steinsgård 245
2013 Mona Isene, Rennebu 246
2014 Eileen Torp, Rakkestad 246
2015 Eileen Torp, Sartor 247
2016 Irene Knudsen Bøe, Sandar og Sandefjord og Kjersti Nyborg Teigen, Høland/Bjørkelangen 247
2017 Katrine Aannestad Lund, Jondalen 249
2018 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 246
2019 Linn Christine Vatland, Time 247
2020 Covid
2020 Covid
2022 Lise Margrethe Skivenesvåg, Åsane/Hordvik 247
2023 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 248
2024 June Emilie Åsenden, Vinstra 248
OFFICERSPOKALEN II
Fastlønte offiserers landsforbunds vandrepokal for beste resultat i 10-skudden på 200/300 m. Den må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere,10ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet.
År
Vinner
1929 H. Thorbjørnsen, Fredrikstad 49 på femdelt figurskive 1
1930 Sig. M. Vik, Oslo 30 på gruppefigur 1
1931 Ingulv Barstad, Trondheim 48 på femdelt figurskive 1
1932 Arne Hanssen, Magnor 46 på femdelt figurskive 1
1933 L.G. Bøe, Stavanger 47 på femdelt figurskive 1
1934 Mauritz Amundsen, Oslo Ø. 49 på femdelt figurskive 1
1935 Th. Hoff, Hof i Solør 48 på femdelt figurskive 1
1936 Halvor Kongsjorden, Oslo Ø. 48 på femdelt figurskive 1
1937 Kåre Myhrvold, Løiten 92 på tidelt figurskive 1
1938 Einar Viker, Ådalen 90 på tidelt figurskive 1
1939 L. Sørli, Steinkjer
1946 Halvor Kongsjorden, Oslo Ø.
på tidelt figurskive 1
på tidelt figurskive 2
1947 Lars L. Ese d.y., Balestrand 95 på tidelt figurskive 1
1948 Willy
1949
NAMMO-POKALEN
Oppsatt i 2013, og avløser Raufoss-pokalen (1975-2012), for beste skytter i felthurtigskytingen. Pokalen vinnes til eie av den som først får 3 aksjer i den.
Raufoss-pokalen ble vunnet til odel og eie av Roy Håkstad, Lakselvdal i 2012.
År Vinner
2013 Tore Nilsen, Storfjord
2014 Harald Tandberg, Søndre Modum
2015 Roy Håkstad, Lakselvdal
2016 Harald Tandberg, Søndre Modum
2017 Karl Åge Harviken, Forsvarets personell- og vernepliktssenter
2018 Bjørn Kjetil Skipevåg, Vikedal og Imsland
2019 Pål Øyvind Ørmen, Råde
2020 Covid
2021 Covid
2022 Kurt Eirik Bekkevold, Sørskogbygda
2023 Espen Glosli, Degernes
2024 Idar Moen, Malmefjorden
LOHNE-POKALEN
Oppsatt i 2014 til vinneren av klasse senior menn i NM skogsløp med skyting, normalprogram på Landsskytterstevnet. Premien må vinnes fem ganger for å fås til odel og eie. Pokalen er satt opp av Jon-Atle Lohne.
Pokalen ble vunnet til odel og eie i 2018 av Ole Martin Erdal, Førde.
År Vinner
2019 Ole Martin Erdal, Førde
2020 Covid
2021 Covid
2022 Kai Ågedal, Evje og Hornnes
2023 Tore Rødland, Klepp
2024 Anders Johnny Kjærevik, Vareld
BRØDRENE LOHNE A/S VANDREPOKAL II
Oppsatt i 1993 i samlagsskytingen for ungdoms-klassene på 100 m. Premien må vinnes tre ganger for å fås til eie. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv, gjelder ved poenglikhet på samtlige 40 skudd. Brødrene Lohne-medaljen til deltakerne på de tre beste lagene.
Den første pokalen ble vunnet til odel og eie av Østfold skyttersamlag (2006).
År Vinner Poengsum
Østfold
2019 Gudbrandsdal 397
2020 Covid
2021 Covid
2022 Hedmark 399
2023 Follo 398
2024 Vestfold 397
TANNLEGE LØNES FAT
Oppsatt av Tannlege Løne i 2008, og tildeles den kvinnelige skytter i klasse 3-5 med lavest plassiffer fra mesterskapene i baneskyting og feltskyting sammenlagt. Ved likt antall plassiffer teller plassering i banemesterskapet foran feltmesterskapet. Dersom ingen kvinner kvalifiserer seg for begge mesterskapsfinalene, vil ikke fatet bli delt ut. Pokalen må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie.
Eileen Torp, Sartor vant fatet til odel og eie i 2015, og Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord vant fatet til odel og eie i 2018.
År Vinner Plassiffer
2019 Anette Thingbø Sundnes Plassiffer 51
2020 Covid
2021 Covid
2022 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord Plassiffer 59
2023 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord Plassiffer 20
2024 Caroline Finnestad Lund, Søgne Plassiffer 11
DØVLES POKAL
Satt opp av Harald A. Døvle, Sem i 2010, til vinnerlaget i samlagsskyting for veteraner. Må vinnes 3 ganger for å få den til odel og eie.
Uttrøndelag vant pokalen til odel og eie i 2018.
År Vinner Poengsum
2019 Uttrøndelag 399
2020 Covid
2021 Covid
2022 Hordaland 399
2023 Telemark 400
2024 Sunnfjord 399
VEKTERPOKALEN II
Oppsatt av Gjensidige 2001 til beste skytter i 3. til 5. klasse på 25 skudd baneskyting. Pokalen må vinnes 3 ganger for å fås til eie. Vinneren hvert år får en miniatyr av pokalen. Regelen om flest innertiere, 10-ere, 9-ere osv. brukes ved poenglikhet.
Vekterpokalen I gikk ut i 2000 til Tor Erik Fossli.
År Vinner
2001 Arnt Erik Aune, Beiarn
2002 Kristoffer Sannvoll, Åsnes
2003 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal
2004 Ola Tore Dokken, Nordre Land
2005 Øystein Johnsen, Stange og Romedal
2006 Mette E. Finnestad, Søgne
2007 Gunnar Halbjørhus, Hemsedal
2008 Per Terje Sønstrud, Tyristrand
2009 Vebjørn Berg, Blaker
Knut Jørgen Brodahl, Fana
2011 Knut Jørgen Brodahl, Fana
2012 Hans Kristian Wear, Styrvoll
2013 Anders Kruhaug, Bjerkvik
2014 Ola Tore Dokken, Nordre Land
2015 Eileen Torp, Sartor
2016 Daniel Sørli, Høland/Bjørkelangen og Hans Kristian Wear, Styrvoll
2017 Katrine Aannestad Lund, Jondalen
2018 Odd Arne Brekne, Lyngdal
2019 Tor Harald Lund, Søgne
2020 Covid
2021 Covid
2022 Kim André Aannestad Lund, Jondalen
2023 Daniel Sørli, Sunndal
2024 Ole Kristian Bryhn, Røyken og Hurum
DMT-POKALEN
Oppsatt av DMT AS i 2005 til beste kvinnelige skytter på 30-skudden i grovfelten. Trofeet må vinnes tre ganger for å fås til odel og eie.
År Vinner Treff
2005 Marita Sollien, Søndre Land 30/13
2006 Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik 30/21
2007 Birgit Rønningen, Åsane/Hordvik 30/20
2008 Ann Kristin Å. Vikhagen, Sem 30/20
2009 Mona Isene, Rennebu 30/17
2010 Sunniva Særnmo, Elverum 30/17
2011 Ann Kristin Å. Vikhagen, Jondalen 30/19
2012 Katrine Idland, Gjesdal 30/24
2013 Katrine Aa. Lund, Jondalen 30/18
2014 Anette Thingbø, Time 30/16
2015 Mette E. Finnestad, Søgne 30/20
2016 Hege Kristin Aune, Beiarn 30/21
2017 Liv Sollesnes, Jondal 30/21
2018 Jenny Stene, Haga 30/23
2019 Lise Margrethe Rinde, Åsane/Hordvik 30/20
2020 Covid
2021 Covid
2022 Julianne Skallerud Brekke, Råde 30/21
2023 Line Rødland, Klepp 30/24
2024 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Randsfjord 30/25
5.20 NM i skifelt
ENGANGSTROFEER
H. M. KONGENS POKAL
Tildeles:
• Vinner av NM skifelt – normalprogram menn senior i 2020, 2024 og 2028, kvinner senior i 2022, 2026 og 2030.
I 2019, 2021, 2023, 2025, 2027 og 2029 tildeles pokalen vinneren av NM felt.
Det kreves minst 15 deltakere for at pokalen skal deles ut.
SJEF HEIMEVERNETS PREMIE
Tildeles:
• Nr. 1 Kl. HK416 menn - normal
• Nr. 1 Kl. HK416 menn - sprint
• Nr. 1 Kl. HK416 kvinner - normal
• Nr. 1 Kl. HK416 kvinner - sprint
FORSVARSSJEFENS PREMIE
Tildeles:
• Nr. 1 menn senior – normalprogram
• Nr. 1 menn senior – sprint
• Nr. 1 kvinner senior – normalprogram
• Nr. 1 kvinner senior – sprint
NORGES
Tildeles:
SKYTTERSTYRES
PREMIE
• beste mannlige utøver 20 år og yngre – normal
• beste kvinnelige utøver 20 år og yngre – normal
NORGES FORSVARSFORENINGS VERNEIDRETTSMEDALJE
Tildeles:
• Nr. 1 menn senior – normalprogram og sprint
• Nr. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint
Skytterboka – Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier
NORGES FORSVARSFORENINGS UNGDOMSMEDALJE
Tildeles:
• Nr. 1 Klasse junior menn og kvinner – normalprogram og sprint
• Beste utøver under 21 år i klasse og HK416, menn og kvinner –normalprogram og sprint
VANDREPREMIER
DIREKTE-PREMIERS VANDREPREMIE MENN
Tildeles:
• Beste samlag i skifeltsprint/stafett menn. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie.
DIREKTE-PREMIERS VANDREPREMIE KVINNER
Tildeles:
• Beste samlag i skifeltsprint/stafett kvinner. Må vinnes 3 ganger for å fås til eie.
5.25 NM i skogsløp med skyting
ENGANGSTROFÉER
SJEF HEIMEVERNETS PREMIE
Tildeles:
• Vinner av menn senior – normalprogram.
SJEF HÆRENS PREMIE
Tildeles:
• Beste mannlige utøver 20 år og yngre – normaldistanse
• Beste kvinnelige utøver 20 år og yngre – normaldistanse.
NORMA AS PREMIE
Tildeles:
• Vinner av menn senior – sprint.
BRØDRENE LOHNE AS PREMIE
Tildeles:
• Vinner av kvinner senior – normalprogram.
NORGES SKYTTERSTYRES PREMIE
Tildeles:
• Nr.1 kvinner senior – sprint
NORGES FORSVARSFORENINGS VERNEIDRETTSMEDALJE
Tildeles:
• Nr. 1 menn senior – normalprogram og sprint
• Nr. 1 kvinner senior – normalprogram og sprint
NORGES FORSVARSFORENINGS UNGDOMSMEDALJE
Tildeles:
• Nr. 1 menn J – normalprogram og sprint
• Nr. 1 kvinner J – normalprogram og sprint
VANDREPREMIER
LOHNE-POKALEN
Tildeles:
• Vinner av klasse senior menn under NM i skogsløp med skyting, normaldistanse på landsskytterstevnet.
Må vinnes 5 ganger for å fås til eie.
DIREKTE-PREMIERS VANDREPREMIE
Tildeles:
• Beste samlag i skogsløp sprint/stafett menn.
Må vinnes 3 ganger for å fås til eie.
DIREKTE-PREMIERS VANDREPREMIE
Tildeles:
• Beste samlag i skogs-løp sprint/stafett kvinner.
Må vinnes 3 ganger for å fås til eie.
5.30 Landsdelskretsstevner
ENGANGSTROFEER BANESKYTING
DFS´ POKAL
Tildeles:
• Vinner av mesterskapet for kl. 3 til 5.
Et fast trofe tildeles også beste skytter i mesterskapet for kl. 3 til 5, som i kalenderåret fyller 20 år eller yngre.
NAMMO A/S MEDALJE (GYLT, SØLV OG BRONSE)
Tildeles:
• De tre beste kvinnelige mesterskapsskyttere i kl. 3 til 5.
NORGES FORSVARSFORENINGS VERNEIDRETTSMEDALJE
Tildeles:
• Vinner av mesterskapet for klasse 3.-5.
NORGES FORSVARSFORENINGS UNGDOMSMEDALJE
Tildeles:
• Vinnerne av klassene: Eldre junior, junior, eldre rekrutt og rekrutt.
Medaljer/stjerner: Skytterboka kap. 12.120 og 12.300.
ENGANGSTROFEER FELTSKYTING
DFS´POKAL
Tildeles:
• Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5, V55 og EJ.
NORGES FORSVARSFORENINGS VERNEIDRETTSMEDALJE
Tildeles:
• Landsdelskretsmesterne i klasse 2-5, V55 og EJ.
– Vedlegg 5: Trofeer og vandrepremier
NORGES FORSVARSFORENINGS UNGDOMSMEDALJE
Tildeles:
• Vinnerne av klassene: Eldre junior, junior, eldre rekrutt og rekrutt. Medaljer/stjerner: Skytterboka kap. 12.120 og 12.300.
2022 Valnesfjord Kai Ågedal Katrine Aannestad Lund
2023 Granvin Per Johan Gjølga Elina Østerbø
2024 Mære Tore Byberg Elina Østerbø Aron Alexander Rotmo
Anne Birgit Dokken
NM Skogsløp – samlagskonkurranse
År Sted Menn Kvinner
1993 Dombås Rogaland
1994 Dombås Rogaland
1995 Haltdalen Nord-Østerdal Oslo
1996 Haltdalen Nord-Østerdal
1997 Elverum Nord-Østerdal – odel og eie
1998 Voss Rogaland
1999 Sandnes Nordfjord Rogaland
2000 Rauma Nordfjord
2001 Evje Nordfjord – odel og eie
2002 Alvdal Uttrøndelag Hordaland
2003 Fana Nordfjord Hordaland
2004 Øvrebø Agder Hordaland – odel og eie
2005 Trondhjems Rogaland Fosen
2006 Mo i Rana Rana Rana
2007 Løiten Nordfjord Hedmark
2008 Skjelstadmark Rogaland –
2009 Skjelstadmark Sunnfjord Romsdal
2010 Molde Sunnfjord Romsdal
2011 Skarpskytten Rogaland – odel og eie Romsdal – odel og eie
2012 Fana Sunnfjord Romsdal
2013 Skarpskytten Rogaland Romsdal
2014 Fana Rogaland Romsdal – odel og eie
2015 Kristiansand Rogaland – odel og eie Agder
2016 Førde Hordaland Sunnfjord
2017 Meråker Fosen Namdal
2018 Bardu Oslo Troms
2019 Kristiansand Rogaland Troms
2020 – Avlyst
2021 Leikanger Sunnfjord Sunnfjord
2022 Valnesfjord Fosen Sogn Indre
2023 Granvin Gauldal Sogn Indre
2024 Mære Gauldal Sogn Indre
Aktivitetskonkurransen
i skifelt og skogsløp
Nordisk mesterskap – lag
År Sted Feltskyting Sum Stridskytin g Baneskytin g Su m Felthurti g Sum Liggend e Sum
1953 Kongsvinger Sverige 158 Norge
1954 Odense (kun bane)
1955 Halmstad Sverige 248 Norge
1956 København Sverige 235 Danmark
1957 Kongsvinger Norge og Sverige 223 Norge
1958 Ørebro Norge 288 Sverige
1959 Ulfsborg Sverige 235 Sverige
1960 Kongsvinger Sverige 199 Norge
1961 Mesterskap ikke avholdt
1962 Gotland Norge 269 Norge
1963 København Sverige 214 Norge
1964 Hjerkinn Sverige 161 Norge
1965 Østersund Sverige 281 Sverige
1966 Aalborg Sverige 275 Sverige
1967 Ulven Sverige 248 Sverige
1968 Älvdalan Norge 409 Norge
1969 Nymindegab Norge 432 Danmark
1970 Kongsvinger Norge 437 Sverige
1971 Gotland Norge 442 Norge
1972 Bornholm Sverige 463 Sverige
1973 Elverum Norge 342 Norge
1974 Karlsborg Norge og Sverige 439 Danmark
1975 Vejle Norge 379 Norge
1976 Vaterholm Norge 232 Sverige
1977 Gøteborg Sverige 383 Danmark
1978 Borris Norge 328 Danmark
1979 Gjerdrum/Ullensaker Norge 387
Linköping Sverige 413
Karup/Viborg Sverige 424 1982 Klepp/Stavanger Norge 336 Sverige ###
Sverige 422 Norge ### Danmark 146,7
Odense Sverige 410 Norge ### Danmark 136,4
Bodø Sverige 370 Norge ### Norge 121,1
1986 Halmstad Sverige 442 Sverige ### Sverige 142 1987 Hanebjerg Sverige 413 Sverige ### Sverige 158,4 1988 Voss Norge 326 Norge ### Norge 140,9 1989 Boden Sverige 416 Norge ### Norge 30,21
1990 Ålborg Sverige 462 Norge ### Sverige 99,73
1991 Bæverdalen/Surnadal Norge 417 Norge ### Norge 115,6
1992 Boden Sverige 436 Norge ### Norge 112,4
1993 Løiten Norge 434 Norge ### Norge 124,3
1994 Karup/Viborg Norge 466 Norge ### Norge 106,4
1995 Kallsjø/Varberg Sverige 418 Norge ### Sverige 126,3
1996 København Norge 478 Norge ### Norge 112,6
1997 Sandnes/Ålgård Norge 364 Norge ### Norge 107,9
1998 Nykøping Sverige 462 Norge ### Norge 127,7
1999 Århus Sverige 459 Norge ### Norge 120,3
2000 Mosjøen Norge 468 Norge ### Norge 114,5
2001 Østersund Sverige 437 Norge ### Sverige 130,8
2002 Vinsted/Boris Sverige 425 Norge ### Sverige 149,4
2003 Leikanger Norge 468 Norge ### Sverige 121
2004 Visby Sverige 463 Norge ### Norge 115,1
2005 Vordingborg Norge 452 Norge ### Norge 185,7
2006 Overhalla Norge 450 Norge ### Norge 109,9
2007 Arvika Norge 457 Norge ### Norge 132,9
2008 Vingsted Sverige 419 Norge ### Norge 127
2009 Rælingen Norge 382 Norge ### Norge 131
2010 Skövde Norge 402 Norge ### Danmark 160
2011 Thy - Mors Norge 446 Norge ### Norge 109,4
2012 Gjesdal Norge 443 Norge ### Norge 117,6 Norge 1853,5
2013 Varberg/Falkenberg Norge 447 Norge ### Norge 145,9 Norge
2014 Skibby - Hevring Norge 468 Norge ### Norge 127,8 Norge 1699,7
2015 Follo - Moss og Våler Norge 437 Norge ### Norge 137,9 Norge 1850,1
2016 Skøvde Norge 405 Norge ### Norge 129,3 Norge 1848,2
2017 Vingsted/Borris Norge 450 Norge ### Norge 131,4 Norge 1879,5
2018 Numedal Kongsberg Norge 468 Norge ### Norge 122,8 Norge 1908,2
2019 Kristianstad Norge 427 Norge ### Norge 176,8 Norge 1725,5
2020 Ikke arrangert (korona)
2021 Dalgas/Karup Norge 457 Norge ### Danmark 189,9 Norge 1276,8
2022 Follo - Frogn og Drøbak Norge 314 Norge ### Norge 88,17 Norge 1269,7
2023 Uppsala Norge 291 Norge ### Norge 80,83 Norge 1261,8
2024 Roskilde Norge 302 Norge ### Norge 98,26 Norge 1265,0
Nordisk mesterskap – baneskyting
År Gull Sølv Bronse
1980 Steinar Høyland, Norge 317
1981 Jens Pettersen, Norge 316
1982
Christer Johansson, Sverige 318
1983 Henry Östensson,Sverige 324
1984 Stein Heggen, Norge 319
1985 Nils Ström, Sverige 327
1986 Øivind Sirevaag, Norge 319
1987 Tor Harald Lund, Norge324
1988 Thore Larsen, Norge 332
1989 Trond Kjøll, Norge 326
1990 Trond Kjøll, Norge 329
1991 Leif Gravem, Norge 328
1992 Thore Larsen, Norge 327
1993 Sverre Frøshaug, Norge 324
1994 Arild Røyseth, Norge 331
1995 Tor-Erik Fossli, Norge 333
1996 Liv Sollesnes, Norge 331
1997 Tor-Erik Fossli, Norge 338
1998 Steinar Rudseter, Norge 337
1999 Tor-Erik Fossli, Norge 332
2000 Tor-Erik Fossli, Norge 343
2001 Bjarne Vejle, Danmark 332
2002
Lasse T. Hansen, Danmark 338
2003 Tore Veie, Norge 341
Jan Ingebrigtsen, Norge 312
Per-Erik Andersson, Sverige 315
Jens Pettersen, Norge 318
Steinar Lunde, Norge 307
Henry Östensson, Sverige 314
Per-Erik Anderson, Sverige 316
Christer Johansson, Sverige 323 Tore Hartz, Norge 322
Ove Vik, Norge 319
Knut B. Mellem, Norge 320
Christer Johansson, Sverige 318
Jan Eriksson, Sverige 323
Knut B. Mellem, Norge 329
Thore Larsen, Norge 326
Ola Tore Dokken, Norge 328
Arild Røyseth, Norge 328
Ola Tore Dokken, Norge 326
Tor Erik Fossli, Norge 322
Per Erik Oldertrøen, Norge 329
Trond Kjøll, Norge 330
Jon Roti, Norge 331
Roger Ottosen, Norge 336
Frode Kristensen, Norge 333
John Olav Ågotnes,Norge 332
Thomas Bråthen, Norge 338
Ann Kristin Årskog, Norge 330
Tor Harald Lund, Norge 336
Ola Tore Dokken, Norge 339
2004 Ola Tore Dokken, Norge 339 Vebjørn Berg, Norge 336
2005 Hans Kristian Wear, Norge 339 Arild Røyseth, Norge 338
2006 Odd Arne Brekne, Norge 340 Arild Røyseth, Norge 336
2007 Hans Kristian Wear, Norge 338
2008 Hans Kristian Wear, Norge 337
2009 Tore Veie, Norge 336
2010 Tor Harald Lund, Norge 333
2011 Tor Harald Lund, Norge 335
2012 Kim-André Lund, Norge 348
2013 Tor Harald Lund, Norge 336
2014 Håkon Tveitan, Norge 336
2015 Tor Arnfinn Homme, Norge 337
2016 Anette Thingbø, Norge 337
2017 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge 346
2018 Jan Kåre Moland, Norge 348
2019 Åse Marit Myrvang, Norge 348
2020 Ikke arrangert (korona)
2021 Rasmus Løberg, Norge 347
2022 Rasmus Løberg, Norge 349
2023 Geir Atle Metveit, Norge 345
2024 Pål Øyvind Ørmen, Norge 347
Odd Arne Brekne, Norge 338
Odd Arne Brekne, Norge 337
Vebjørn Berg, Norge 334
Hans Kr. Wear, Norge 332
Knut Jørgen Brodahl, Norge 334
Jan Kåre Moland, Norge 333
Pål Øyvind Ørmen, Norge 334
Kim-Andre Aannestad Lund, Norge 334
Tor Harald Lund, Norge 334
Lise Margrethe Rinde, Norge 336
Arnfinn Bakkevold, Norge 345
Pål Øyvind Ørmen, Norge 348
Roger Nilsen, Norge 347
Pål Øyvind Ørmen, Norge 347
Roger Nilsen, Norge 349
Åse Marit Myrvang, Norge 344
Tor Harald Lund, Norge 347
Knut B. Mellem, Norge318
Jens Pettersen, Norge 316
Tommy ÷hman, Sverige 318
Hans Sunden, Sverige 321
Kurt A. Berglund, Norge 327
Arild Røyseth,Norge 325
Tor-Arne Solbakken, Norge 327
Hans V. Stensrud,Norge 325
Johan Gustafsson, Sverige 324
Trond Kjøll, Norge 321
Tor Harald Lund, Norge 327
Johan Gustafsson, Sverige 329
Arild Røyseth, Norge 331
Liv Sollesnes, Norge 335
Ola Tore Dokken, Norge 333
Edvin Aamot, Norge 331
Hans Kr. Wear, Norge 337
Vebjørn Berg, Norge 330
Tor-Erik Fossli, Norge 333
Inge Lundberg, Sverige 337
Arild Røyseth, Norge 335
Vebjørn Berg, Norge 336
Maria Falck, Sverige 335
Vidar Vorland, Norge 335
Stian Bogar, Norge 334
Stian Bogar, Norge 334
Trond Bergan, Norge 332
John Olav Ågotnes, Norge 333
Tore Veie, Norge 332
Hans Kristian Wear, Norge 332
Tor Harald Lund 334
Jan Kåre Moland 333
Tor Harald Lund, Norge 335
Lise Margrethe Rinde, Norge 345
Daniel Sørli, Norge 347
Runar Tveito, Norge 344
Elin Åhlin, Sverige 346
Liv Sollesnes, Norge 348
Pål Øyvind Ørmen, Norge 344
Tor Arnfinn Homme, Norge 346
Nordisk mesterskap – feltskyting
År Gull Sølv Bronse
1953 Gösta Hedén, Sverige 24 Herman Noe, Danmark 20 Olle Lundberg, Sverige 20
1954 Odense (kun bane)
1955 Allan Nilsson, Sverige 28 Carl Åke Andersson, Sverige 26
1956 Bertil Hollsten, Sverige 28 Sten Johansson, Sverige 23 Karl Elf, Sverige 22
1957 Knut Angaard, Norge 25 Knut K. Grødeland, Norge 22 Johan Aggeskog, Sverige 22
1958 Olav Sætre, Norge 29 Olav Medås, Norge 29 Gideon Lundqvist, Sverige 28
1959 Mauritz Warg, Sverige 24 Knut K. Grødeland, Norge 24 Einar Gjelstad, Norge 24
1960 Sture Gustafsson, Sverige 21 Gideon Lundqvist, Sverige 20 Oddgard Flatin, Norge 20
1961 Mesterskap ikke avholdt
1962 Finn Amundsen, Norge 29 Magne Strand, Norge 27
1963 Jim Sundkvist, Sverige 22 Sten Edlund, Sverige 21 Ingvar Jansson, Sverige 20
1964 Erik Karlsson, Sverige 18 K. Ingvar Jansson, Sverige 16 Søren Jespersen, Danmark 15
1965 Ingvar Jansson, Sverige 28 Bo Engström, Sverige 28 Mauritz Warg, Sverige 27
1966 Troels Ifversen, Danmark 27 Mauritz Wark, Sverige 26 Jan de Place Danmark 26
1967 Sture Brolund, Sverige 25 Lars Larsson, Sverige 23 Olof Forsberg, Sverige 23
1968 Harry Friman, Sverige 40 Jan de Place, Danmark 39 Stein Erik Bredvold, Norge 38
1969 Hans Walløe, Norge 41 Jarle Aarhaug, Norge 39 Stein Erik Bredvold, Norge 39
1970 Steinar Lunde, Norge 39 Helge Sæterstøl, Norge 39 Stein Erik Bredvold,Norge 38
1971 Christer Johansson,Sverige 39 Finn Amundsen, Norge 39 Bo Engström, Sverige 39
1972 Alf Tobiasssen, Norge 41 Robert Larsen, Norge40 Åke Dandanell, Sverige 40
1973 John Kristian Sørensen, Nor 33 Sven Erga, Norge 33 Jon G. Hofstad, Norge 31
1974 Erik Wohlin, Sverige 40 John Paulsen, Norge 40 Erling Abrahamsen Norge 40
1975 Flemming Kofoed, Danmark 37 Robert Larsen, Norge 37 Hasse Ahlesved, Sverige 36
1976 Jon G. Hofstad, Norge 25 Christer Johansson, Sverige 23 Erling Abrahamsen,Norge 22
1977 Ola Kristiansen, Norge 37 Christer Johansson Sverige 37 Bo Johansson, Sverige 36
1978 Stein Erik Bredvold, Norge 34, Åke Bröms, Sverige 33 Jon G. Hofstad, Norge 31
1979 Steinar Lunde, Norge 36 Niels Erik Hansen, Danmark 35 Erling Abrahamsen, Norge 35
1980 Jan Ingebrigtsen, Norge 38 Lars Lindgren, Sverige 37 Harry Friman, Sverige 37
1981 Per-Erik Andersson, Sverige 40 Bo Johansson, Sverige 39 Stein Erik Bredvold, Norge 39
1982 Georg Gulbrandsen, Norge 34 Lars Hallvard Ese, Norge 33 Bo Johansson, Sverige, 32
1983 Per Claesson, Sverige 39 Hans Lindström, Sverige 38 Georg Gulbrandsen, Norge, 38
1984 Edvin Aamot, Norge 39 Jahn Stub Nielsen, Danmark 38 Hans Lindstrøm,Sverige 38
1985 Kurt A. Berglund, Norge 37 Knut B. Mellem, Norge 36 Åke Bröms, Sverige 35
1986 Tommy Öhman, Serige 40 Jan Ingebrigtsen, Norge 39 Jan Eriksson, Sverige 39
1987 Robert Larsen, Norge 40 Jens Pettersen, Norge 38 H.C. Rasmussen, Danmark 38
1988 Georg Gulbrandsen, Norge 35 Per Claesson, Sverige 33 Tommy Öhman, Sverige 32
1989 Bo Johansson, Sverige 40 Arild Røyseth, Norge 40 Carl-Johan Jonsson, Sverige 39
1990 Bo Johansson,Sverige 42 Anders Mårtensson,Sverige 41 Egil Magne Hammervold, Norge 40
1991 Anders Metveit, Norge 39 Hans V. Stensrud, Norge 39 Espen Berg-Knutsen, Norge 38
1992 Mats Norberg, Sverige 41 Sverre M. Frøshaug, Norge 41 Per Claesson, Sverige 39 1993 Tor Erik Fossli, Norge 41 Tor Harald Lund, Norge 40 Roger Ottosen, Norge 39 1994 Olle Gabrielsson, Sverige 41 Stefan Håkansson, Sverige 41 Ola Tore Dokken, Norge 41 1995 Erkki Kantojarvi, Sverige 40 Kent Sputh, Sverige 38 Roger Ottosen, Norge 38 1996 Tor-Erik Fossli, Norge 42 Erkki Kantojarvi, Sverige 42 John Olav Ågotnes, Norge 42 1997 Ola Tore Dokken, Norge 35 Edvin Aamot, Norge 35 Anders Metveit, Norge 32 1998 John Olav Ågotnes, Norge 42 Roger Andre, Sverige 41 Halvor Eika, Norge 40
1999 Roger Karlsson, Sverige 41 Edvin Aamot, Norge 40 Petter Eriksson, Sverige 40 2000 Ola Tore Dokken, Norge 42 Arnt Erik Aune, Norge 42 Steinar Rudseter, Norge 41 2001 Bjarne Sørensen, Danmark 40 Olle Garbrielsson, Sverige 39 Jøran Åhlin, Sverige 38 2002 Peder Wahlberg, Sverige 39 Olle Gabrielsson, Sverige 39 Maria Falk, Sverige 37 2003 Sverre Frøshaug, Norge 41 Tor Harald Lund, Norge 40 Edvin Aamot, Norge 40 2004 Viktor Karlsson, Sverige 41 Olle Gabrielsson, Sverige 40 Henry Håkansson, Sverige 40
2005 Petter Eriksson, Sverige 41 Vebjørn Berg, Norge 41 Tor Harald Lund, Norge 40
2006 Hans Kristian Wear, Norge 41 Rune Seim, Norge 40 Tor Harald Lund, Norge 40
2007 Henrik Nordløf, Sverige 41 Gustav Løvgren, Sverige 41 Hans Bakken, Norge 41 2008 Inge Lundberg, Sverige 40 Pål Øyvind Ørmen, Norge 39 Roger Andrée, Sverige 38 2009 John Olav Ågotnes, Norge 34 Tore Veie, Norge 34 Stian Bogar, Norge 33
2010 Hans Kr. Wear, Norge 36 Tor Harald Lund, Norge 36 John Olav Ågotnes, Norge 35
2011 Tor Harald Lund, Norge 40 Per Kristian Aas, Norge 40 Anders K. Jørgensen, Danmark 40
2012 Tor Harald Lund, Norge 52/9 Hans Kristian Wear, Norge 51/6 Leif Gravem, Norge 51/4
2013 Tor Harald Lund, Norge 52/7 Roger Ottosen, Norge 51/3 Hans Kristian Wear, Norge 51/3
2014 Pål Øyvind Ørmen, Norge 51/5 Olle Gabrielsson, Sverige 51/5 Tor Harald Lund, Norge 51/2
2015 Tor Harald Lund, Norge 42/23 Øyvind Haugen, Norge 40/27 Tor Arnfinn Homme, Norge 40/21
2016 Olle Gabrielsson, Sverige 41/20 Tor Arnfinn Homme, Norge 39/16 Geir Atle Metveit, Norge 38/19
2017 Tor Harald Lund, Norge 42/18 Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge 42/15 Geir Atle Metveit, Norge 42/14
2018 Jan Kåre Moland, Norge 42/22 John Olav Ågotnes, Norge 41/20 Tor Arnfinn Homme, Norge 40/27
2019 John Olav Ågotnes, Norge 42/17 Jan Kåre Moland, Norge 40/15 Olle Gabrielsson, Sverige 39/14
2020 Ikke arrangert (korona)
2021 Jan Kåre Moland, Norge 42/14 John Olav Ågotnes, Norge 42/13 Geir Atle Metveit, Norge 42/12
2022 Pål Øyvind Ørmen, Norge 42/23 Jan Kåre Moland, Norge 42/22 John Olav Ågotnes, Norge 42/19
2023 Pål Øyvind Ørmen, Norge 42/23 Olle Gabrielsson, Sverige 41/21 Tor Arnfinn Homme, Norge 39/19
2024 Olle Gabrielsson, Sverige 39/19 Tor Arnfinn Homme, Norge 39/15 Geir Atle Metveit, Norge 39/12
Nordisk mesterskap – felthurtig
År Gull
1953 Magne Strand, Norge 10,2
1954 Odense (kun bane-skyting)
1955 Finn Amundsen, Norge 10,2
1956 Øystein Tronstad, Norge 11,48
1957 Edgar Atseth, Norge
1958 Finn Amundsen, Norge 10,0
1959 Jan Jeppesen, Norge 10,16
1960 Evald Båhlström,16Sverige 10,9
1961 Mesterskap ikke avholdt
1962 Artur Fransson,Sverige 11,6
1963 Magne Strand, Norge 11,19
1964 Ivar Tolaas, Norge 10,8
1965 Stein Erik Bredvold, Norge 9,6
1966 Niels Mosgaard, Danmark 10,11
1967 Lorents I. Sklet, Norge 10,0
1968 Jarle Aarhaug, Norge 10,9
1969 Niels Mosgaard, Danmark 10,07
1970 Niels Mosgaard, Danmark 10,1
Sølv Bronse
Kaare Myhrvold, Norge 12,4
Bjørn Klyve, Norge 15,02
Herman Noe, Danmark 12,38
Olav Medås, Norge
Thv. Olbergsveen, Norge 13,0
Olav Sætre, Norge 11,79
Olav Medås, Norge 11,2
Karsten Jensen, Danmark 11,6
Søren Jespersen, Danmark 12,22
Tor Gundersen, Norge 11,2
Finn Amundsen, Norge 10,3
Lorents I. Sklet, Norge 12,40
Stein Erik Bredvold, Norge 10,3
Alf Tobiassen, Norge, 12,6
Lorents I. Sklet, Norge 11,29
Johan Linga, Norge 10,5
1971 Stein Erik Bredvold, Norge 7,7 Vagner Mortensen, Danmark 9,1
1972 Stig Jonsson, Sverige 9,80
Hans Walløe, Norge 9,85
1973 Søren Jespersen, Danmark 8,5 Helge Sæterstøl, Sven Erga, Robert Larsen, Norge alle 10,0
1974 Stein Erik Bredvold, Norge 9,49 Niels Mosgaard, Danmark 12,28
Uffe Schultz Larsen, Danmark 13,2
Holger Jensen, Danmark 15,2
Kåre Kristiansen, Norge 13,18
Finn Amundsen, Norge
Olav Sætre, Norge 13,5
Ingemar Eriksson, Sverige 12,12
Haakon Gjems, Norge 11,7
Ola Nesset, Norge 11,8
Erik Karlsson, Sverige 13,05
Knut Skjelland, Norge 13,4
John Paulsen, Norge 10,6
Hans Walløe, Norge 13,34
Ivar Tolaas, Norge 11,2
Claus Hansen, Danmark 13,5
Robert Larsen, Norge 11,89
Steinar Lunde, Norge 13,0
Stig Jonsson, Sverige 10,1
Arne Jensen, Danmark 11,43
Jon G. Hofstad, Norge 12,60
1975 Jon G. Hofstad, Norge 9,94 Niels Mosgaard, Danmark 10,14, Lars Tørresvold, Norge 10,32
1976 Bo Johansson, Sverige 9,8
Stein Erik Bredvold, Norge 10,4
1977 Søren Jespersen, Danmark 11,9 Stein Erik Bredvold, Norge 12,5
1978 Johan Linga, Norge 11,9 Christer Johansson, Sverige 12,78
1979 Steinar Lunde, Norge 9,46 Niels Mosgaard, Danmark 10,79
1980 Stein Erik Bredvold, Norge 10,05
1981 Jens Pettersen, Norge, 10,28
Lars Lindgren, Sverige 10,85
Søren Jespersen, Danmark 10,53
1982 Carsten Larsen, Danmark 9,95 Jørn Erlandsen, Danmark 9,95
1983 Jørgen Mahler, Danmark 10,2
Edvin Aamot, Norge 11,2
1984 Knut B. Mellem, Norge 10,23 Hjalmar Solbjør, Norge 10,98
1985 Lars Lindgren, Sverige 8,86
1986 Jesper Iversen, Danmark 10,20
Jan Eriksson, Sverige 9,32
Robert Larsen, Norge 10,99
1987 Claus L. Jensen, Danmark 9,80 Christer Johansson, Sverige 11,74
1988 Hardy Larsen, Danmark 8,70
1989 Jan I. Eriksson, Sverige 9,16
1990 Bo Johansson, Sverige 7,88
1991 Sverre M. Frøshaug, Norge 9,49
1992 Anders Brolund, Sverige 7,76
1993 Erkki Kantojärvi, Sverige 10,24
1994 Edvin Aamot, Norge 7,45
1995 Stefan Lundquist, Sverige 9,00
1996 Roger Ottosen, Norge 7,98
1997 Ola Tore Dokken, Norge 8,48
1998 Halvor Eika, Norge
1999 Roger Andree, Sverige
2000 Hans Kristian Wear, Norge
2001 Hans Bakken, Norge
2002 Vebjørn Berg, Norge
2003 Edvin Aamot, Norge
2004 Henric Nordløf, Sverige
2005 Viktor Karlsson, Sverige
2006 Ola Tore Dokken, Norge
2007 Hans Bakken, Norge
2008 Lars N. Thesbjerg, Danmark
2009 Stian Bogar, Norge
2010 Kim Andre Lund, Norge 8,62
Robert Larsen , Norge 10,51
Arild Røyseth, Norge 9,39
Mikael Hermansson, Sverige 8,10
Arild Røyseth, Norge 9,90
Ola Tore Dokken, Norge 8,03
Ola Tore Dokken, Norge 10,56
Arild Røyseth, Norge 8,26
Karsten Hansen, Danmark 9,26
Peder Wahlberg, Sverige 9,41
Mads Sørensen, Danmark 9,42
Bengt Andre Heiskel, Norge
Arild Røyseth, Norge
Reidar Ågedal, Norge
Jøran Åhlin, Sverige
Roger Ottosen, Norge
Petter Eriksson, Sverige
Inge Lundberg, Sverige
Tore Veie, Norge
Jørgen Juul, Danmark 10,4
Lars Tørresvold, Norge 12,5
Håkan Frostgård, Sverige 14,02
Bo Johansson, Sverige 11,41
Peter Hansen, Danmark 11,35
Håkan Frostgård, Sverige 10,68
Arne Strendo, Norge 10,57
Håkan Frostgård, Sverige 11,3
Bent Berg, Danmark 11,00
Christer Johansson, Sverige 9,7
Arne Engevik, Norge 11,03
Peter Karlson, Sverige 12,39
Edvin Aamot, Norge 10,82
Christer Johansson Sverige 10,97
Jan Eriksson, Sverige 8,40
Anders Metveit, Norge 10,09
Jesper Iversen, Danmark 8,77
Kim Jensen, Danmark, 10,77
Erkki Kantojärvi, Sverige 8,53
Per Erik Oldertrøen, Norge 9,41
Tor Harald Lund, Norge 9,74
Roger Ottosen, Norge 9,73
Arild Røyseth, Norge
Bruno Hultstrand, Sverige
Steinar Rudseter, Norge
Henric Nordløef, Sverige
Rolf Modig, Sverige
Jan O. Larsen, Danmark
Roger Ottosen, Norge
Mats Jansson, Sverige
Tor Harald Lund, Norge Tore Veie, Norge
Stian Bogar, Norge
Ola Tore Dokken, Norge
Lars N. Thesbjerg, Danmark
Jonas Sjøberg, Sverige 9,84
2011 Kim Andre Lund. Norge 7,40 Jan O. Larsen, Danmark 8,58
2012 Tore Veie, Norge 7,41
2013 Tore Veie, Norge
2014 Kim André Aa. Lund, Norge 6,71
2015 Tor Arnfinn Homme, Norge
2016 Pål Øyvind Ørmen, Norge
2017 Pål Øyvind Ørmen, Norge
2018 Tore Rødland, Norge
2019 John Olav Ågotnes, Norge
2020 Ikke arrangert (korona)
2021 Geir Atle Metveit, Norge
2022 Thomas Krågtorp, Norge
2023 Geir Atle Metveit, Norge
2024 Pål Øyvind Ørmen, Norge
Kim-André Lund, Norge 7,55
Pål Øyvind Ørmen, Norge
Tor Harald Lund, Norge
Eileen Torp, Norge
Tor Arnfinn Homme, Norge
Geir Atle Metveit, Norge
Dag Lien, Norge
Hans Kristian Wear, Norge
Tor Harald Lund, Norge
Tor Arnfinn Homme, Norge
Tor Arnfinn Homme, Norge
Tor Harald Lund, Norge
Tor Harald Lund, Norge
Kim André Lund, Norge
Rune Seim, Norge 9,98
Pål Øyvind Ørmen, Norge 9,44
Håkon Tveitan, Norge 8,04
Håkon Tveitan, Norge
Eileen Torp, Norge 8,75
Johnny Olssen, Danmark
John Olav Ågotnes, Norge
Anders Petersson, Sverige
John Olav Ågotnes, Norge
Ronja Hammervold, Norge
Roger Nilsen, Norge
Elin Åhlin, Sverige
Peter Sørli, Norge
Nordisk mesterskap – liggende
År Gull
2012 Roger Ottosen, Norge 260,0
2013 Geir Atle Metveit, Norge 260,2
2014 Allan V. Aagaard, Danmark 238,6
2015 Per Christiansen, Danmark 259,8
2016 Anette Thingbø, Norge
2017 Jan Kåre Moland, Norge
2018 Roger Ottosen, Norge 265,9
2019 Jan Kåre Moland, Norge 2412
2020 Ikke arrangert (korona)
2021 Jan Kåre Moland, Norge 266,4
2022 Roger Nilsen, Norge 268,0
2023 Thomas Krågtorp, Norge 264,5
2024 Jan Kåre Moland, Norge 264,8
Sølv
John Olav Ågotnes, Norge 259,6
Roger Ottosen, Norge 259,1
Tor Harald Lund, Norge 237,2
Jan Kåre Moland, Norge 256,6
John Olav Ågotnes, Norge
Geir Atle Metveit, Norge
Roger Nilsen, Norge 265,6
Anette Thingbø Sundnes, Norge 2411
Hans Kristian Wear, Norge 266,2
John Olav Ågotnes, Norge 265,1
Johanne Skallerud Brekke, Norge 263,9
Tor Arnfinn Homme, Norge 264,1
Bronse
Tobias Lillekvelland, Norge 259,2
Tor Harald Lund, Norge 258,2
Håkon Tveitan, Norge 236,4
Elin Åhlin, Sverige 256,1
Bjarne Veile, Danmark
John Olav Ågotnes, Norge
John Olav Ågotnes, Norge 265,6
Elin Åhlin, Sverige 2411
Martin Nesvik Voss, Norge 265,9
Julianne Skallerud Brekke, Norge 264,1
Sverre Brovoll, Norge 263,2
Caroline Finnestad Lund, Norge 263,9
Nordisk ungdomsmesterskap – baneskyting
År Gull
1966 Terje Melbye Hansen, Norge
1967 Oddvar Staxrud, Norge
1968 Lars Jarheden, Sverige
1969 Steinar Paulsen, Norge
1970 Steinar Paulsen, Norge
1971 Jørgen Starup, Danmark
1972 Torgeir Fjermestad, Norge
1973 Bo Johansson, Sverige
1974 Magne Solberg, Norge
1975 Henry Håkansson, Sverige
1976 Bertil Hemmingsson, Sverige
1977 Steinar Høyland, Norge
1978 Eva Grønn, Norge
1979 Göran Jansson, Sverige
1980 Hjalmar Solbjør, Norge
1981 Tove Paulsen, Norge
1982 Helge Knutsen, Norge
1983 Bengt Andersson, Sverige
1984 Bengt Andersson, Sverige
1985 Krister Ahlesved, Sverige
1986 Arne Engevik, Norge
1987 Anders Brolund, Sverige
1988 Leif Rolland, Norge
1989 Anders Brolund, Sverige
1990 Mikael Hermansson, Sverige
1991 John M. Mortensen, Norge
1992 Tor J. Magnussen, Norge
1993 John M. Mortensen, Norge
1994 Anders Myrvang, Norge
1995 Mads Sørensen, Danmark
1996 Peter F. Thusen, Danmark
1997 Jennie Hantoft, Sverige
1998 Peter Jonsson, Sverige
1999 Morten Lauersen, Danmark
2000 Per Landin, Sverige
2001 Marius Hagfors, Norge
2002 Per Landin, Sverige
2003 Marit Løken, Norge
2004 Kristina Vestveit, Norge
2005 Kristian Vestevei, Norge
2006 Sigurd Sollie, Norge
2007 Tobias Lillekvelland, Norge
2008 Kim André Lund, Norge
2009 Ole-Kristian Bryhn, Norge
2010 Kim André Lund
2011 Eileen Torp, Norge
2012 Eileen Torp, Norge
2013 Magnus Bjerke, Norge
2014 Anette Thingbø, Norge 334
2015 Lise Margrethe Rinde, Norge
2016 Trine Ramsvik Stette, Norge
2017 Ingrid Finnestad, Norge
2018 Casper Fredriksson, Sverige 345
2019 Olve Birkeland, Norge 345
2020 Ikke arrangert (korona)
2021 Martin Nesvik Voss, Norge 346
2022 Olve Birkeland, Norge 347
2023 Benjamin Langenes Nyhaven, N 342
2024 Julianne Skallerud Brekke, Norge 347
Sølv Bronse
Thomas Westermark, Sverige
Krister Johanson, Sverige
Gunvor Bryntesson, Sverige
Per O. Espedal, Norge
Bernt Palmebrandt, Sverige
Bo Johansson, Sverige
Per Løkken, Norge
Bjørn Utsikt, Norge
Eivind Hagen, Norge
Harald Virik, Norge
E. Matti Turi, Sverige
Roy Gjerde, Norge
Stefan Engstrøm, Sverige
Jan Bakken, Norge
Per Knuts, Sverige
Jürgen Larsen, Norge
Odd H. Almeland, Norge
Stein Johnsgård, Norge
Jürgen Marcusson, Sverige
Morten Raustein, Norge
Urban Åberg, Sverige
Stefan Ahlesved, Sverige
Mette Finnestad, Norge
Jan A. Gjerstad, Norge
Lars Mahler, Danmark
Robert Soeda, Sverige
Linda Jansson, Sverige
Johan Franzén, Sverige
Jan Ø. Jensen, Danmark
Maria Falk, Sverige
Berit Bergrud, Norge
Bengt-Andre Heiskel, Norge
Karl Olsson, Sverige
Mathias Engman, Sverige
Tommy V. Storsveen, Norge
Kristoffer Sandvoll, Norge
Erik Wallberg, Sverige
Pär Landin, Sverige
Vidar Vorland, Norge
Kari Sofie Brøndbo, Norge
Kine Gjerstad Eide, Norge
Sigurd Sollie, Norge
Ole-Kristian Bryhn, Norge
Kim André Lund, Norge
Katrine Idland, Norge
Simon Kolstad Clausen, Norge
Martine Minge, Norge
Katrine Aa. Lund, Norge
Lise Margrethe Rinde, Norge 328
Anette Thingbø, Norge
Ingrid Finnestad, Norge
Thomas Krågtorp, Norge
Tore Rødland, Norge 344
Ole Kristian Ågotnes, Norge 344
Line Rødland, Norge 344
Julianne Skallerud Brekke, Norge 345
Caroline Finnestad Lund, Norge 341
Caroline Finnestad Lund, Norge 345
Arne Strendo, Norge
Ulf Eriksson, Sverige
Jan-Erik Berglund, Sverige
Ove Engen, Norge
Magnus Elwing, Sverige
Dennis Johansson, Sverige
Svein Ola Granås, Norge
Roger Jansson, Sverige
Roger Jansson, Sverige
Eivind Hagen, Norge
Jan Norberg, Sverige
Ole Kr. Lihagen, Norge
Frode Kristensen, Norge
Joakim Wallin, Sverige
Bente Omestad, Norge
Helge Knutsen, Norge
Gunnstein Bruåsdal, Norge
Katarina Östergård, Sverige
Ola Tore Dokken, Norge
Jerry Andersson, Sverige
Eva Jönsson, Sverige
Knut Even Rönning, Norge
Anders Brolund, Sverige
Fredrik Korterud, Norge
Roger Solheim, Norge
Roger Karsson, Sverige
Daniel Engman, Sverige
Kim Bay, Norge
Roger Karsson, Sverige
Anders Myrvang, Norge
Jørn Erik Johansen, Norge
Krister Taavoniku, Sverige
Hans Kristian Wear, Norge
Hans Kristian Wear, Norge
Hans Kristian Wear, Norge
Lars Lind, Norge
Marit Løken, Norge
Kristoffer Lövgren, Sverige
Ole Erik Thoresen, Norge
Vidar Vorland, Norge
Tobias Lillekvelland, Norge
Kim A. Korsmo, Norge
Therese Danielson, Sverige
Thor Magnor Brath, Norge
Jan Kåre Moland, Norge
Anne Ingeborg Sogn Øiom, Norge
Håkon Tveitan, Norge
Joakim Myrvang Gruer, Norge
Magnus Bjerke, Norge 325
Kristin Dyrendahl, Norge
Thomas Krågtorp, Norge
Sander Hustad Engevik, Norge
Brynjar G. Birkeland, Norge 341
Linn Christine Vatland, Norge 344
Ronja Hammervold, Norge 344
Tor Christian Mathisen, Norge 343
Hedda Lohne Tveit, Norge 340
Hedda Lohne Tveit, Norge 344
Nordisk ungdomsmesterskap – felt
År Gull
1993 Bengt Bratland, Norge
1994 Halvor Eika, Norge
1995 Bengt Bratland, Norge
1996 Jörn Erik Johansen, Norge
1997 Maria Falk, Sverige
1998 Bengt-Andre Heiskel, Norge
1999 Tommy V. Storsveen, Norge
2000 Hans Kristian Wear, Norge
2001 Charlotte Jakobsen, Danmark
2002 Peter Østling, Sverige
2003 Gustav Lövgren, Sverige
2004 Peter Östling, Sverige
2005 Gustaf Lövgren, Sverige
2006 Kim Andre Korsmo, Norge
2007 Kim A. Korsmo, Norge
2008 Kristian Larsen, Danmark
2009 Kim André Lund, Norge
2010 Knut Erik Svarstad, Norge
2011 Katrine Idland, Norge
2012 Håkon Tveitan, Norge
2013 Daniel Wallberg, Sverige
2014 Lise Margrete Rinde, Norge
2015 Lise Margrethe Rinde, Norge
2016 Sarah G. Hansen, Danmark
2017 Thomas Krågtorp, Norge
2018 Ole Kristian Ågotnes, Norge
2019 Fanny Storm, Sverige 37/9
2020 Ikke arrangert (korona)
2021 Olve Birkeland, Norge 39/6
2022 Olve Birkeland, Norge 41/22
Sølv
Jan V. Ulvestad, Norge
Linda Jansson, Sverige
Eivind Larsen, Norge
Maria Falk, Sverige
Krister Taavoniku, Sverige
Hans Kristian Wear, Norge
Steffen K. Pedersen, Danmark
Pål Øyvind Ørmen, Norge
Pål Øyvind Ørmen, Norge
Pål Øyvind Ørmen, Norge
Andreas Edin, Sverige
Alex Møberg, Danmark
Jan Ole Skotterud, Norge
Martin Andersson, Sverige
Jan Ole Skotterud, Norge
Ole Magnus Bakken, Norge
Ole-Kristian Bryhn, Norge
Jan Kåre Moland, Norge
Lasse Kjær Bertelsen, Danmark
Katrine Idland, Norge
Markus Ålin, Sverige
Anette Thingbø, Norge
Anette Thingbø, Norge
Trine Ramsvik Stette, Norge
Ingrid Finnestad, Norge
Tore Rødland, Norge
Kasper Svensson, Sverige 35/11
Jesper L. Pedersen, Danmark 37/12
Ronja Hammervold, Norge 40/19
2023 Caroline Finnestad Lund, Norge 37/23 Rasmus Jagerstål, Sverige 37/13
