Feltarrangørveiledning (2023)

HENSIKTEN MED DETTE HEFTET

Denne veiledning gir råd og tips om planlegging og gjennomføring av feltstevner. Den inneholder i tillegg de viktigste regler og gjøremål for standplassleder og anvisersjef, samt at den gir føringer for hvilke rutiner som bør gjelde.

Hensikten er å motivere skytterlagene til å arrangere feltstevner og lette skytterlagenes arbeid med dette. Feltskyting er en viktig disiplin med lange tradisjoner i DFS. Denne veiledning er ment å være et bidrag for å motivere for å arrangere feltstevner. Veiledning er på ingen måte et komplett reglement. For dette vises til Skytterboka.

Det frivillige Skyttervesen ønsker lykke til med feltstevnet!

GENERELT OM FELTLØYPER

Det synes å bli stadig vanskeligere å finne egnet terreng til feltskyting. Dette skyldes at nye områder bebygges, samt at de generelle kravene til sikkerhet blir strengere håndhevet. I tillegg er det ikke ønskelig å sjenere naboer og lokalmiljøet slik at arrangører havner i konflikter. Feltløyper bør ikke være lenger enn strengt tatt nødvendig. Det er samtidig gunstig at holdene plasseres slik at det kan skytes og anvises på alle hold uavhengig av hverandre. Kravene til sikkerhet skal alltid ha første prioritet.

SIKKERHETSGODKJENNING

Feltskyting som ikke foregår på godkjent skytebane skal sikkerhetsgodkjennes av lokal politimyndighet. Skriftlig søknad om slik godkjenning må framsendes i god tid. I tillegg må alle grunneiere gi sitt samtykke til skyting på deres grunn, samt at berørte naboer må varsles/klareres ut. Normalt annonseres slik skyting på forhånd i lokalpressen.

TERMINFESTING OG ANNONSERING

Et vellykket feltstevne starter med tidlig terminfesting av dato for stevnet slik at det blir med i alle stevneoversikter. Dernest er det viktig å unngå stevnekollisjoner for å få størst mulig oppslutning. Mange lag velger å arrangere sitt stevne samtidig med et nabolag, slik at det blir to stevner på samme dag i nærheten av hverandre. Dette trekker normalt noen flere skyttere. For arrangører som velger å fravike tradisjonelle opplegg er det viktig at dette bekjentgjøres skikkelig på forhånd slik at skytterne vet hva de går til.

STEVNEKONTOR

Ettersom feltskyting normalt foregår i den kalde årstiden er det viktig å kunne tilby et stort og varmt stevnelokale med muligheter for å skifte innendørs. Ved påmelding skal det være oppslått et program som viser premieinnskudd, arrangementsbidrag og evt. busspenger. Husk at innskuddet skal være iht. satser vedtatt ved de respektive samlags ombudsmøter. Normalt er det på frammøtestedet et oppslag som viser hvilke figurer, skyte-

tider og skytestillinger som skal benyttes. Arrangører som velger å bekjentgjøre skyteavstandene opplyser vanligvis om dette i samme oppslaget. Et oppslag som viser en tidstabell for opprop for det enkelte lag gjør at skytterne lettere kan holde seg orientert om når de skal ut.

Kiosk med muligheter for kjøp av varm mat og drikke er en suksessfaktor. Muligheten for å få i seg noe varmt etter å ha vært ute i kulda er trivselskapende og ikke minst sosialt. Ha gjerne et tilbud om varmt drikke også til de som ikke drikker kaffe!

VEIMERKING

Veimerking til stevnelokaler er i blant mangelfull! Er det noe som irriterer skyttere så er det nettopp slike forhold. Like viktig er det med god merking mellom standplassene i feltløypa, og særlig viktig er dette når skytterne kjører private biler ut til et startsted, eller kjører mellom standplassene (bilfelt).

GODKJENTE FIGURER – GROVFELT

B100

B/H : 55/100cm

Normal: 525m

Maks: 600m

HK416/Kik.: maks: 400m

B65

B/H : 50/65cm

Normal: 460m

Maks: 525m

HK416/Kik.: maks 385m

B45

B/H : 35/45cm

Normal: 350m

Maks: 425m

HK416/Kik.: maks 275m

Tønne

B/H : 40/50cm

Normal: 350m

Maks: 475m

HK416/Kik.: maks 330m

1/3

B/H : 50/48cm

Normal: 365m

Maks: 440m

HK416/Kik.: maks 310m

1/4

B/H : 49/33cm

Normal: 280m

Maks: 350m

HK416/Kik.: maks 250m

1/4 venstre

B/H : 60/35cm

Normal: 330m

Maks: 400m

HK416/Kik.: maks 255m

Sirkel 30

B/H : 30/30cm

Normal: 275m

Maks: 325m

HK416/Kik.: maks 205m

Stripe 13/40*

B/H : 13/40cm

Normal: 185m

Maks: 220m

HK416/Kik.: maks 145m

1/6

B/H : 45/26cm

Normal: 245m

Maks: 300m

HK416/Kik.: maks 200m

1/8

B/H : 37/21cm

Normal: 215m

Maks: 280m

HK416/Kik.: maks 165m

Småen

B/H : 25,5/30,5

Normal: 250m

Maks: 300m

HK416/Kik.: maks 200m

S-25 horisontal

B/H : 62,5/25

Normal: 280m

Maks: 330m

HK416/Kik.: maks 210m

S-25 vertikal

B/H : 25/62,5cm

Normal: 315m

Maks: 380m

HK416/Kik.: maks 230m

1/9

B/H : 33/19cm

Normal: 200m

Maks: 230m

HK416/Kik.: maks 150m

P-figur

B/H : 25/18cm

Normal: 180m

Maks: 210m

HK416/Kik.: maks 140m

Sirkel 24

B/H : 24/24cm

Normal: 205m

Maks: 250m

HK416/Kik.: maks 160m

Stripe 30/10*

B/H : 30/10cm

Normal: 145m

Maks: 180m

HK416/Kik.: maks 90m

C50

B/H : 50/45cm

Normal: 390m

Maks: 480m

HK416/Kik.: maks 360m

C40

B/H : 40/35cm

Normal: 325m

Maks: 390m

HK416/Kik.: maks 250m

C35

B/H : 35/30cm

Normal: 290m

Maks: 340m

HK416/Kik.: maks 220m

C30

B/H : 30/25cm

Normal: 250m

Maks: 295m

HK416/Kik.: maks 195m

C25

B/H : 25/20cm

Normal: 210m

Maks: 245m

HK416/Kik.: maks 155m

C20

B/H : 20/15cm

Normal: 170m

Maks: 195m

HK416/Kik.: maks 135m

D-figur

B/H : 20/30cm

Normal: 200m

Maks: 230m

HK416/Kik.: maks 150m

1/10

B/H : 22/16cm

Normal: 170m

Maks: 200m

HK416/Kik.: maks 140m

Stripe-figurene kan benyttes både vertikalt og horisontalt med samme maks- og normalavstand.

GODKJENTE FIGURER – FINFELT

C15 Bredde/Høyde: 15/12,5 cm

Tønne Bredde/Høyde: 14,5/16 cm

Stripe Bredde/Høyde: 22,5/7,5 cm

Dråpe Bredde/Høyde: 11/14,5 cm

Hjul Bredde/Høyde: 8/23 cm

Mini 1/10

Bredde/Høyde: 18/12 cm

Prisme Bredde/Høyde: 20/10 cm

Minismåen Bredde/Høyde: 9/15 cm

Mini P Bredde/Høyde: 16/8,5 cm

Mini 1/4 Bredde/Høyde: 15/10 cm

Sirkel Diameter: 11 cm

Mini 1/3 Bredde/Høyde: 14/13 cm

Mini 1/9 Bredde/Høyde: 19/11 cm

Merk: Arrangør kan velge å la siktekanten telle som treffsone for alle klasser eller utvalgte klasser.

Finfeltfigurer kan benyttes på grovfelt. C15 og Tønne har maksavstand på 160 m. Øvrige figurer har maksavstand på 130 m. (Kikkertklassen og HK416 har maks 85m). Når siktekant inngår i treffsonen er maksavstand for C15 og Tønne 200 m. Øvrige finfelt-figurer har maksavstand 160 m. Kikkertkl. og HK416 har maks 100m.

I de offisielle mesterskapene fra samlagsstevner og oppover anbefaler DFS at det kun benyttes godkjente figurer. Arrangører står imidlertid fritt til å lage sine egne figurer, eller å gjøre kombinasjoner med de som er godkjent. Dette kan gjøres i lokale og åpne stevner for å gi mer variasjon i oppleggene. Figurenes oppbygging og inndeling er slik:

Finfelt:

Grovfelt:

2 cm tangeringskant

Yttertreff

Innertreff

2 cm siktekant (normalt ikke treff, men arrangører kan velge å la siktekanten telle for alle eller utvalgte klasser)

2 cm tangeringskant

Yttertreff

Innertreff

MAKSAVSTANDER

DFS har vedtatt maksimalavstander for hver enkelt godkjent feltfigur. Dette for å sikre at arrangører ikke legger opp til for høy vanskelighetsgrad på sine opplegg. Det er i fastsettelsen av program for stevnet minst like viktig å ta hensyn til skyttere i de lavere klassene, som de aller beste.

På feltskytinger med inntil 6 hold (36 skudd) er det tillatt at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand. På feltrunder med 7 hold (42 skudd) eller flere kan inntil to hold plasseres over maks. Samme regelverk gjelder for feltopplegg med både kjente og ukjente avstander. I mesterskapsomganger med begrenset deltakelse gjelder ingen krav til maksavstander. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere.

MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - GROVFELT

Klasse Avstand Antall hold Antall skudd Skytestilling Skytetid Merknad

Kl. 2-5, V55, eldre junior og åpen klasse Oppgitt/ukjent 5 5 x 6

Klasse 1 Oppgitt/ukjent 5 5 x 6

Minst ett hold knestående.

Ferdigstilling

Liggende

Ferdigstilling

Kikkertklassen*, og HK416 Oppgitt/ukjent (eget opplegg) 5 5 x 6 Liggende Ferdigstilling

Klasse 2-5, V55, eldre junior Oppgitt/ukjent 2 2 x 6

Klasse 2, V55, og eldre junior Oppgitt/ukjent 2 2 x 6

Ett hold kne, ett hold ligg. Ferdigstilling

Ett hold kne, ett hold ligg. Ferdigstilling

Etter arrangørens bestemmelser 30 skudd hovedskyting

Etter arrangørens bestemmelse 30 skudd hovedskyting

Etter arrangørens bestemmelse 30 skudd hovedskyting

Etter arrangørens bestemmelse. 12 skudd finaleomgang

Etter arrangørens bestemmelse. Anbefales lengre skytetid enn kl. 3-5.

12 skudd finaleomgang

Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse HK416 og Kikkertklassen også i åpne stevner. Det er ikke egen finale for klasse 1, åpen klasse, HK416 og Kikkertklassen.

* Kikkertklassen kan skyte finfelt med samme program som klasse eldre rekrutt på stevner der det ikke er grovfelt.

MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - FINFELT

Klasse Avstand Antall hold Antall skudd Skytestilling Skytetid Merknad

* Avvik fra 100 meter skal oppgis.

hold kne, ett hold ligg.

** Klasse nybegynner ung og nybegynner voksen skyter ikke finaleomgang.

*** Enkeltskuddsvåpen skal ha ett minutt lengre skytetid.

Vær nøye slik at avstanden blir eksakt 100 meter.

Eksempelvis flyttes treffpunktet for kaliber .22 ca 2,5 cm ned på 105 meter og ca 6 cm om avstanden er 110 meter.

STANDPLASS

I feltskyting kan det være vanskelig å lage til standplasser i terrenget som oppfattes like for alle skyttere, men dette skal etterstrebes. For å få faste og fine snøstandplasser, må disse “pakkes” i god tid før stevnet (minst 14 dager). Normen er minimum 1 m standplass pr skytter, pluss 1 m ekstra på hver side for å gi plass til blant annet linksskyttere. På standplasser med stillingsbytte bør minimum avstand mellom hver skytter være 1,30 m, pluss 1 m ekstra på hver side. Dette slik at naboskytter ikke blir forstyrret av stillingsbytter og innretning mot et nytt mål. Er det ”stor vinkel” mellom holdene kan dette kreve enda bredere standplass.

SKIVESTATIV - FANGSKIVE

Det anbefales at figurene monters på hvite stativer/skivebakgrunner. Dette for å gi et godt siktebilde for skytteren, samt for å gi muligheter for å se om skudd som mangler sitter i fangskiva eller ikke. Skivebakgrunnens størrelse øker med skyteavstanden. Denne norm anbefales:

· Skyteavstand 100m: Fangskivehøyde 50 cm

· Skyteavstand 200m: Fangskivehøyde 70 cm

· Skyteavstand 300m: Fangskivehøyde 110 cm

· Skyteavstand 400m: Fangskivehøyde 140 cm

· For skyteavstander mellom eller utover det som er foreslått tilpasses dette tilsvarende.

Det er ikke uvanlig å feste figurer på pinner slik at snøen fungerer som siktebakgrunn. Dette er mest aktuelt på hold over 400m. Fangskiver vil her bli uforholdsmessig store, i tillegg vil det på så lange avstander ikke være så utsatt for skyggevirkninger i snøen i kulenedslaget bak skivene. Slike skyggevirkninger gir ofte svært ulike sikte-/skyteforhold. Bakgrunner bør derfor benyttes ut til 400m. Når bakgrunner benyttes er det samtidig en sterk anbefaling om at alle skudd i den hvite i bakgrunnen klistres.

MONTERING AV FIGURER

Figurene monteres på skivebakgrunnen med en avstand mellom figurene slik at skytteren kun ser sin egen figur i hullkornet. Som minimum figuravstand senter – senter på figuren gjelder denne norm:

· Skyteavstand 100m: 50 cm

· Skyteavstand 200m: 70 cm

· Skyteavstand 300m: 100 cm

· Skyteavstand 400m: 130 cm

· For skyteavstander mellom eller utover det som er foreslått tilpasses dette tilsvarende.

Vær spesielt oppmerksom på at figurene på endene av stativene ikke plasseres for langt ut til siden slik at det blir dårlig siktebakgrunn.

Det vanligste er å benytte stativer med 5 og 5 figurer, men 4 og 4 benyttes også en del. I de tilfeller det er 5 figurer på stativet velger mange arrangører å plassere den midterste figuren litt høyere, dette slik at det er lettere å finne fram til egen skive. Det er viktig at figuren som plassers høyere ikke plasseres så høyt at skytteren på denne skiven får et dårligere siktebilde enn de andre. Malen for skivebakgrunnshøyde gir muligheter for å heve den midtre figuren 10 – 20 cm avhengig av avstanden det skal skytes på. Det er ikke vanlig med skivenummerering ved tradisjonelle feltstevner i DFS, men dette behovet øker med mange skyttere i laget, og om figurene for flere hold står tett ved hverandre.

SPAKSTØRRELSER

Anviserspakens størrelse bør ha en minimum diameter i millimeter tilsvarende skyteavstanden i meter. Dvs. en skyteavstand på 300m krever en anviser spak som er minimum 30 cm i diameter. Om spaken er sirkulær, firkantet eller rektangulær spiller ingen rolle, men det anbefales at treffpunktmarkørspaken er rund. Fargen på spaker bør være fluoriserende rød eller tilsvarende.

OPPSLAG PÅ STANDPLASS

Et oppslag som viser figur, skytestilling og skytetid bør være slått opp ved standplass.

KJENTE ELLER UKJENTE AVSTANDER I GROVFELT ?

På dette området er feltskytternes ønsker delte. De mest iherdige ønsker seg normalt stevner med ukjente avstander, mens de mindre erfarne synes utfordringene er store nok selv med kjente avstander. Tradisjonene rundt kjente / ukjente avstander varierer fra region til region. Det er heller ikke uvanlig med tre kjente og to ukjente hold i samme stevne. Ved ukjente avstander bør de som deltar fra arrangørlaget ikke være innvolvert i opplegget på forhånd. Disse bør skyte i første lag, slik at de kan hjelpe til med arrangementet etterpå. Dette laget bør også inneholde deltakere fra andre skytterlag.

FASTSETTING AV PROGRAM

Arrangøren lager tidlig i planleggingsfasen et utkast til program. Her må det tas hensyn til terrengets muligheter og begrensninger. Eksempelvis bør ikke de mest vindutsatte standplassene benyttes til knehold. Arrangører bør være ekstra bevisst på bruk av vertikale striper/ hjul/ s-figurer i knestående om det er sjanser for variable vindforhold stevnedagen. Disse figurene vil forsterke effekten av ulike konkurranseforhold på dager med variabel vind.

Behovet for tid mellom hvert lag vil variere ut fra det opplegg arrangøren velger. Faktorer som påvirker dette er; bruk av dobbelthold, antall skiver, mannskaper, avstand til dekning for anvisere osv. En norm er at 20 minutter mellom hvert lag ved 10 skyttere i laget er romslig med tid når det skytes kun ett hold fra hver standplass, og anvisningen kan foregå uavhengig av andre hold.

Innskytingshold hvor skytterene kan se figurene selv, blir

INNSKYTINGSHOLD

Feltskyting foregår i en tid av året det fortsatt skytes mye innendørs. Skyttere som har bare ett våpen, og særlig ungdomsskyttere som benytter lagsvåpen, vil ikke alltid kunne møte like innskutt. Derfor oppfordres det til at arrangører av feltstevner tilbyr et innskytingshold før selve feltrunden starter. I finfelt er det et krav om innskytingshold på samlags- og landsdelskretsmesterskap. Som et alternativ på andre stevner kan man legge opp til et enklere førstehold, som skytterne får se etter serien, men de som er for dårlig innskutt vil fortsatt bomme! På landsdelskretsstevner og samlagsmesterskap skal det være innskytingshold i finfelt.

LAV VANSKELIGHETSGRAD TIDLIG I SESONGEN

Det vil være gunstig innledningsvis i sesongen om det arrangeres noen stevner med et noe lavere vanskelighetsnivå enn det mesterskapene normalt går på. Dette slik at disse stevnene kan benyttes som trenings og innskytingsstevner. At det i stor grad benyttes kjente avstander er en forutsetning, samt at skytterne gis anledning til å se sine skiver der dette er mulig. Det går også an å benytte erfarne anvisere som kan gi nøyaktige tilbakemeldinger over radio om det skytes på lengre avstander. Målet med disse stevnene er å få med nye feltskyttere, de som er rekruttert som voksne nybegynnere, og ikke minst de som rykker opp fra ungdomsklassene.

I finfelt bør et slikt stevne kun benytte de største figurene, og skytterne bør få se alle sine serier. Det er også et alternativ med en egen innskytingsarena der skytterne kan skyte så mange serier de ønsker før de starter på feltrunden.

ofte godt mottatt.

VARIASJON I OPPLEGGET

Det etterlyses fra tid til annen at feltskytingen skulle vært noe mer variert, men husk at det er bedre med et tradisjonelt feltopplegg f. eks. inne på et baneområde enn ikke noe feltstevne i det hele tatt. Det er helt opp til arrangøren å legge inn andre elementer enn de tradisjonelle. Dette være seg å benytte dobbelthold, sette to figurer inntil hverandre der det skal skytes tre skudd i hver, oppdukkermål, fallfigurer osv. Se eksempler i illustrasjoner nedenfor. I grovfelt kan f. eks. ett hold settes langt kortere enn maksavstand, men da kan også skytetiden reduseres en del. Det er mange muligheter for å lage et mer utradisjonelt opplegg. Det er imidlertid viktig at de valgte elementer ikke gjør konkurransen vanskeligere, men i stedet mer variert.

1 kommando, 3 skudd i hver av de to figurene.

Vippefigur. Treff i figuren (trykkplate) gjør at ny(e) figur(er) kommer til syne.

Utgangsstilling: “Ved foten gevær”.

Store figurer, korte skytetider.

SÆRLIG VANSKELIGE SKYTEFORHOLD

Det kan noen dager vise seg å bli ekstremt vanskelige skyteforhold. Det er i slike tilfeller gunstig med en reserveplan slik at figurene i grovfelt kan settes nærmere om sikten er for dårlig til å skyte på lengre avstander. Er vinden kraftig blir det nær sagt tilfeldig om man treffer i knestående eller ikke. På slike dager kan det ene eller gjerne begge kneholdene gjøres om til liggende skyting.

I finfelt har arrangøren muligheten til å la siktekanten telle som treff i alle eller utvalgte klasser. Alle slike grep må gjøres før skytingen starter, har først noen skutt må alle følge samme programmet.

KLASSE HK 416

For å styrke samarbeidet med Forsvaret bør det i alle feltstevner være et eget opplegg for klasse HK 416. I lands-, landsdelskretsog samlagsstevner skal det være egne opplegg. Det er viktig å merke seg at det er egne maksavstander (ingen hold over 400m) for disse klassene. Arrangementsmessig anbefales det å sette ut 2 – 3 skiver på høyre side som er øremerket for disse klassene. I de tilfeller det er hold over 400m kan det alternativt skytes 12 skudd på et av de andre holdene.

KIKKERTKLASSEN

En stor og viktig del av vår medlemsmasse er jegere. Kikkertklassen følger normalt samme opplegg/program som klasse HK416. Alternativt kan kikkertklassen skyte finfelt med samme program som klasse eldre rekrutt i de tilfeller grovfeltopplegget anses å ha for mange lange hold for jegernes våpen. Det skal fortrinnsvis benyttes godkjente DFS-figurer, ikke dyrefigurer. Medlemsskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å kunne delta i konkurranser.

SPESIELT FOR FINFELT

Det aller meste av anbefalinger i denne veiledning gjelder både for finfelt og grovfelt. I finfelt bør i tillegg foresatte for ungdomsskyttere gis anledning til å bli med fram på standplass for å legge fra seg utstyr, hjelpe til med påspenning av reimer etc. De foresatte trekker deretter bak

standplass når klargjøringstiden starter. Det er viktig å være romslig med klargjøringstiden, slik at særlig de mest uerfarne er klare når serien starter.

Det kan gjerne være felles standplass for grov- og finfelt med felles ild-kommando. Dette er sosialt og reduserer mannskapsbehovet. I tillegg er det gunstig for erfaringsutveksling.

SAMARBEID MED ANDRE LAG

Alle skytterlag oppfordres til å arrangere lagmesterskap i feltskyting. Har dere utfordringer med terreng, ta kontakt med et nabolag. Ser dere at et nabolag har slike utfordringer, ta kontakt med dem og tilby at de kan være med dere for et felles arrangement. Noen lag har terreng, men mangler funksjonærer. For andre kan det være motsatt. Samarbeid mellom to eller flere lag kan være en løsning for å få til et stevne, enten det er et internt eller åpent stevne.

ALTERNATIV ANVISNING

Ungdommer som skyter felt har klart signalisert at det er mye mer interessant å få se sine skiver enn å få anvist på tradisjonelt vis. Derfor bør arrangører som har slike muligheter tilrettelegge for dette så langt som mulig. Dette kan skje gjennom at skytterne går fram til skivene, eller at skivene bæres tilbake til standplass. Andre alternativer er å prikke treffene på miniatyrfigurer, det kan tas bilder av seriene/videooverføring, og ikke minst om det skytes mot elektroniske skiver vil serien bli anvist på monitor. Bruk av kikkert er ikke tillatt.

FØRSTEHJELP

Ved feltskyting skal det sentralt på konkurransestedet være plassert førstehjelpsutstyr. Ved alvorlige skader eller sykdom benyttes lokal legevakt eller telefon 113. Les forøvrig Skytterboka pkt. 8.170.

10 VIKTIGE FAKTORER I ET GODT FELTSTEVNE

· God veimerking

· Stort og romslig stevnelokale med muligheter for innendørs skifting

· Et variert program i ei feltløype som ikke er for lang

· Gode og tydelige standplassledere som kan reglementet

· Faste og tørre standplasser – ikke søle og møkk

· Innskytingshold / muligheter for å se sine skiver

· Grundige og nøyaktige anvisere – gjelder også anvisning av treffpunkt

· Gode skivebakgrunner som gir et godt siktebilde

· Skiveoppsett i grupper slik at det er lett å finne fram til egen skive

· God resultatservice – også på hjemmesiden samme dag

HELT GREIT Å GJØRE DET ENKELT

Det er veldig bra med tradisjonelle feltstevner i terrenget, men ikke la det være en begrensning for å arrangere. Enkle arrangement er også bra, og det vil være med å supplere stevnetilbudet. Her følger tre tips til hvordan man kan arrangere enkle opplegg:

TIPS 1: Ingen anvisere

For å begrense antall medhjelpere på et arrangement, kan det være aktuelt å lage en feltløype hvor skytterne selv går fram og ser på skivene. Dette kan være enten inne på skytebaneområdet eller et annet sted. I praksis vil et slikt arrangement ta lenger tid pr. lag, men kan være en aktuell arrangementsform på for eksempel interne skytinger og mindre stevner. En slik konkurranseform vil i tillegg være veldig lærerik for skytterne, ettersom de da vil se med egne øyne hva de har skutt.

TIPS 2: Skytemaskin fra skytebanen

Skytingen foregår fra banestandplassene, hvor man lager 2 feltstandplasser på 100 m og 1 feltstandplass på 2/300 meter eller motsatt. Det skytes 2 ganger fra hver feltstandplass. Man begynner med innskytingshold og fortsetter med 5 tellende hold deretter. Antall skyttere pr. lag vil avhenge av kapasiteten på standplass, men 4-5 skyttere vil være normalt.

Et stevne arrangert på denne måten krever minimalt med arbeidskraft, eksempelvis 3-6 kjappe anvisere, 2 standplassledere (en på 100m og en på 2/300 meter standplass), 2 i påmelding/resultatservice/opprop og 1 i kiosk.

TIPS 3: Felt på elektronikk

De fleste skytterlag har i dag elektroniske skiver, og de fleste elektroniske skivemodellene har muligheter for skyting på feltfigurer. For variasjon i avstander på grovfelt, kan man benytte både 100 meter og 2/300 meter. Om mulig kan man også trekke standplassen noe fram. Man kan variere med skytetider, utgangsstillinger og annet for å gjøre dette mer spennende. Det er også mulig å å benytte vanlig ringskive på enkelte hold. Man kan for eksempel si at 9 eller bedre er treff. Dette er en rask og effektiv måte å arrangere på, og det krever minimalt med mannskap.

BEMANNINGSLISTEN

En bemanningsliste må inneholde hvem som er stevneleder og hvem som er standplassledere. Videre må det framkomme hvem som skal ha påmelding, resultatservice, være presseansvarlig, være anvisere, stå for veimerking, være vaktposter/sette ut varselskilter, bemanne kiosken, være reservemannskaper etc. I tillegg bør det i bemannings-listen framkomme hvem som skal delta i klargjøring av standplasser, rigging og nedrigging av opplegget, samt sørge for premieoppgjør og utsending av resultatlister. Tid og sted for klargjøringer og stevne-dagen må være med, samt et telenummer til stevneleder i tilfelle noen må melde forfall. En bemanningsliste bør senest sendes ut 3 uker før stevnet.

STANDPLASSLEDERE

Standplassledere skal ha tilstrekkelig med kunnskap om de alminnelige sikkerhetsregler og DFS sitt skytereglement. Det er arrangørens ansvar å oppnevne kvalifiserte standplassledere. Når disse står oppført i bemanningslisten for stevnet er dette å regne som skytterlagets godkjenning av den enkelte. Er det slik at standplasslederne mangler kvalifikasjoner må laget sørge for opplæring på forhånd. Vi anbefaler at standplassledere tar e-kurs. Dette finner du på kurs.dfs.no. De viktigste regler for en standplassleder står også lenger bak i denne veiledningen. Avhengig av standplassleders erfaring som skyteleder klarer én person normalt å håndtere 8 – 10 skyttere på standplass samtidig. Med flere skyttere bør det i tillegg være en standplasskontrollør. Behovet for kontrollører øker også om skytterne er uerfarne.

Det understrekes at standplassleder er ansvarlig for alt som skjer på standplass og har myndighet over skyttere, publikum, presse, egne funksjonærer, anvisere / anvisersjef (unntatt er dømming av skudd – der er anviser-sjefens avgjørelse endelig).

I feltskyting er utgangsstillingen ferdigstilling for alle klasser. Etter endt skyting på alle hold skal våpen visiteres iht. gjeldende regler.

STANDPLASSLEDELSE / KOMMANDO / ORIENTERING

Det bør av stevneledelsen lages instrukser for den enkelte standplass/standplassleder. På forsiden i instruksen står programmet med kommandoer, mens opptreden ved aktuelle hendelser er beskrevet på baksiden. Lenger bak i dette heftet finnes et eksempel på en slik instruks. Om mulig lamineres instruksene slik at de tåler dårlig vær.

ANVISNING

Det er viktig med samband mellom anvisere og standplass. Dette for å avklare diverse forhold, og ikke minst av sikkerhetsmessige grunner. Anviser bør bære refleksvest. Følgende regler for anvisning:

Anvisning av treff og innertreff

· Anviseren står med ryggen mot standplass og rett foran skiven som anvises.

· Ved anvisning holdes spaken rolig i 2-3 sek. Når det ikke anvises holdes spaken gjemt bak kroppen.

· Først anvises antall treff i figuren, deretter antall innertreff. Spaken tas bort i ca. 1-2 sekunder mellom anvisning av treff og innertreff.

· Ved feil anvisning føres spaken først 2 ganger rundt i en sirkulær bevegelse før riktig antall treff og innetreff anvises.

Anvisning av tendens/middeltreffpunkt

· Anvisning av tendens skjer ved at treffanviser gjør dette umiddelbart etter at den enkelte skive er anvist, eller ved en egen anviser som følger ca fem skiver bak.

· Dette skjer ved at anviseren stiller seg på den side som serien sitter sideveis. Ved serier som sitter rett under eller over velger anviseren vilkårlig side.

· Deretter plasseres spaken i ytterkant av skivestativet på det tenkte sted som utgjør linjen fra sentrum av figuren gjennom samlingens middeltreffpunkt. Så føres spaken inn langs denne linjen til spaken berører figurens ytterkant. Spaken holdes så i ro i 2 – 3 sekunder før den føres ut samme vei.

· En serie hvor det ikke er noen klar tendens anvises ved å føre spaken 2 ganger rundt figurens ytterkant i en sirkulær bevegelse.

· En serie som sitter tett og fint midt i figuren anvises ved å blinke med spaken foran figuren.

Dømming av skudd

· Skudd som tangerer figuren eller figurens delelinjer skal dømmes inn. Det skal ikke brukes tolk, men en patron kan benyttes som ”skuddføler” for å dømme skuddet og for å kjenne om det er flere treff i samme hullet.

· Ved dømming av skudd skal tvilen komme skytteren til gode. Det vil også si i de tilfeller det mangler et treff, og særlig i de tilfeller det er en tett og fin gruppe. Så sant det ikke er for mange skudd i en annen skive, og skytteren bekrefter å ha skutt seks skudd kommer tvilen skytteren til gode slik at skuddet som mangler dømmes inn til beste skutte verdi. Det er bedre at en skytter får ett treff for mye en gang i blant, enn at en som har skutt godt straffes for dette!

· Anvisere er ansvarlig for å sette på nye skiver om det viser seg vanskelig å dømme skivene. Særlig er behovet til stede for å bytte skiver jevnlig i finfelt, dette behovet avtar med økt skyteavstand.

Protest på anvisning

Se nest siste side.

Eks: 5/1. Skudd som tangerer treffsonen er treff. Skudd i sikte-sonen er bom. Er det tvil om antall skudd, skal tvilen alltid komme skytteren til gode.

Eks: 5/2. Ofte kan det være vanskelig å se delelinjene fordi klistrelapper er satt over. Her gjelder også regelen om at tvil skal komme skytteren til gode. I begge disse eksemplene burde figurene allerede vært byttet ut.

OMSKYTING VED FEILSKYTING

Det er ulike regler for omskyting på papp og elektronikk. Under skyting på elektroniske skiver teller alle skudd som er registrert i skiva, også bom. Ved skyting på pappfigurer, teller kun skudd som er registrert som treff/innertreff. Skudd i bakgrunnsmaterialet (altså bom) telles ikke med, selv om også det hvite klistres for hver skyting. Eksempler finnes i Skytterboka § 8.143 og 8.144. Omskytingstabell for skyting på pappfigurer:

SKUTT MAKS TELLENDE MINIMUM TELLENDE

HUSKELISTE FOR STEVNELEDEREN

(kryss av etter hvert som ting er i orden) Elektronisk versjon kan lastes ned fra www.dfs.no

Gi samlaget fullmakt til å endre planlagt tidspunkt for stevnet slik at det passer inn med samlagets/kretsens øvrige terminliste. Legg gjerne arrangementet til samme dag som et nabolag har stevne. Dobbeltstevner trekker normalt noen flere skyttere. q

Kalle inn og gjennomføre innledende planleggingsmøte for å drøfte hovedrammer for konkurransen med komitémedlemmer og andre sentrale funksjonærer. q

Vurdere aktuelle områder for stevnet, og avklare eventuell bruk med grunneiere. Sjekk ut hvordan det ligger an med skyggevirkninger – dette gjelder spesielt om figurene settes på pinner i snøen. Når sted er valgt gjøres avtaler med grunneiere og naboer varsles. q

Gjøre avtaler om bruk av forsamlingslokaler. Herunder spesielt pris, opplåsing, reingjøring, bruk av kjøkken, parkering, våpen inne i lokalet osv. Sjekk også kirketider, om det er kirker i nærheten. q

Bestille transport der dette er nødvendig for å bringe skytterne til og fra konkurranseområdet. q

Vurdere spesielle sikkerhetstiltak, herunder sperring av veier og løyper, rikosjettfare, tilholdssted for anvisere, koordinering av anvisning mellom flere hold osv. Iverksette planlagte tiltak. q

Utarbeide en foreløpig plan og program for stevnet. Husk å starte med et innskytingshold om det er muligheter for dette. q

Sørge for sikkerhetsgodkjenning fra Politiet. q

Så lenge stevnet er terminfestet, skal samlaget skal registrere stevnet i arrangementskalenderen på dfs.no. Arrangøren sørger for at aktuell informasjon legges inn. q

Organisere forhåndspåmelding der dette er aktuelt. q

Sette opp forslag til bemanningsliste, og sørge for utsending/ distribusjon av denne. q

Kalle inn til dugnader for å klargjøre standplasser og skivebakgrunner. q

Sørge for annonsering av ”Skarpskyting” med tid og sted i lokalaviser. q

Lede arbeidet med rigging og nedrigging av opplegg. Materiellet lagres slik at det i størst mulig grad kan benyttes opp igjen. q

Gjøre avtaler vedrørende salg og servering. q

Sørge for bestilling av medaljer og premier. Levering minst 14 dager før stevnet. Husk premier til NU. q

Sørge for veimerking til stevnekontoret. q

Følge opp bemanningsliste slik at det settes inn eventuelle reserver i fbm. forfall. q

Følge opp nøkkelpersonell i bemanningslisten, slik at det er sikkerhet for at disse møter. I tillegg må de gis opplæring i sin jobb om de mangler kunnskap om denne. q

Tilrettelegging for pressen med kontaktpersoner, forhåndsinformasjon osv. Legge ut presselister på hjemmesiden umiddelbart etter stevnet. q

Sørge for at innskudd og arrangementsavgift leveres lagets kasserer stevnedagen. q

Sørge for resultater på lagets hjemmeside i løpet av kvelden stevnedagen. q

Stå for medalje og troféutdeling i fbm. stevnets slutt. Ikke avhentede premier merkes med navn. Når premier tas med av andre, skal navn noteres. q

Legge inn resultatene på “Mitt DFS” samme dag som stevnet avsluttes. q

Gi en oppmerksomhet til grunneiere. Eksempelvis en blomst. q

EKSEMPEL PÅ INSTRUKS FOR STANDPLASSLEDER

Elektronisk versjon for redigering kan lastes ned fra felt.dfs.no

Standplass for hold nr….. er ved ……………

Orientering før skytterne går inn på standplass:

- Jeg ønsker skytterne velkommen til standplass nr ……

(På hold 1 tar standplassleder et opprop)

- Det skal her skytes 6 skudd i ……. skytestilling mot …………. (figur)

- Avstanden er ………………..

- Skytetiden er ……………. sekunder/minutter

- Middeltreffpunkt markeres umiddelbart etter at den enkelte skive er anvist

- Protester på anvisning må fremmes umiddelbart etter at skiven er anvist

- Fra alle skytterne er inne på standplass gis det 2 minutter til klargjøring

- Spørsmål

- Trekk inn på standplass

Når siste skytter er på plass på standplass

- Skytterne får 2 minutter til klargjøring og lading fra nå Etter 2 minutter

- Sikre våpen innta ferdigstilling

- Det kommer klar om 10 sekunder fra NÅ – KLAR – ILD

- STANS over de to siste sekunder av skytetiden

- Gjør våpen klar for visitasjon

Etter at våpen er visitert kalles anviserne fram.

- Skytter på skive nr. ............ kontrollerer føring av resultater.

Når anviserne er klare

- Anvisning kommer

- Skive 1 …......... 6/3

- Skive 2…………..5/1 osv

- Er det protester på anvisningen

- Lykke til videre – dere følger nå veien……….

AKTUELLE HENDELSER FOR STANDPLASSLEDER

· Våpenbrudd: Her gjelder regelen om at skytteren skal gis anledning til å skyte hele serien på nytt (normalt i et senere lag) når feilen er utbedret. Resultatet i omskytingen blir tellende. Våpenbrudd vil si at det er fysisk brudd i en del i våpenet, funksjoneringsfeil gir ikke rett til omskyting. Den mest vanlige våpenbruddfeil er tennstempelbrudd.

· For mange skudd i skiva (papp): Treff i bakgrunnsmateriale, figurens tangeringskant eller siktekant teller ikke med. Ved 7 treff i figuren med samme kaliber får skytteren de 6 beste treffene. Ved 8 treff eller flere med samme kaliber skal skytteren skyte om – resultatet av omskytingen

teller. Dog skal skytterens endelige resultat være mellom de seks beste og seks dårligste treff etter den første serien. Ved slik beregning av maks/ min resultat legges til grunn at det er to skyttere som har skutt hele sin serie i samme skive. Eksempelvis gir 10/4 minimum 4/0 og maks 6/4. En skytter som i omskytingen oppnår 3/2 får godskrevet 4/0. Oppnår skytteren i omskytingen 5/3, blir dette resultatet tellende. Skyttere kan velge å ikke skyte om – da blir skytteren gitt det laveste resultatet som kunne blitt oppnådd i omskytingen. Er det 12/12 i en skive er det ikke behov for omskyting – resultatet blir uansett 6/6. Ved feilskyting med forskjellige kaliber gis skytteren sitt resultat uten omskyting om anviser er i stand til å skille treff etter kaliber.

· Protest på anvisning: Skyttere har anledning til å protestere på dømming av skudd /anvisning. Protesten skal framsettes muntlig umiddelbart etter at skiven er anvist. Ved protest kontrollerer umiddelbart anvisersjef skiven på nytt enda grundigere. Den avgjørelse anvisersjefen nå kommer fram til er endelig og kan ikke ankes. Ved protest, skal ikke treffpunkt på bom spesifiseres ytterligere enn vanlig tendens-/middeltreffpunktsanvisning for hele serien.

· Skudd før Ild – etter Stans: Skudd før KLAR regnes som vådeskudd og får ingen konsekvenser for skytteren. Klargjøringen stanses – våpen visiteres, deretter klistrer anviserne eventuelle treff. Når anviserne er i dekning starter klargjør-ingen på nytt.

· Ved skudd mellom KLAR og ILD registrerer standplassleder hvem som skjøt for tidlig uten å avbryte kommandoen. Etter endt serie trekkes skytterne ett treff av beste verdi. Det trekkes tilsvarende ved skudd etter STANS.

· Feil kommando: Ved feil kommando er dette å regne som arrangørfeil. Det skal her søkes å finne fram til mest mulig smidige løsninger. Eksempelvis om det ropes STANS for tidlig gis skyttere som ønsker det anledning til å skyte om. Disse skytternes skiver klistres uten anvisning før omskyting. Protest med krav om omskyting etter anvisning avvises.

· Bruk av fotoapparater / video: Det er ikke tillatt å ta bilder eller filme mot skivene under skyting og mens det står treff i figurene. Dette er mest aktuelt i finfelt.

· Plutselig ujevne skyteforhold: Viser det seg at det blir forbigående vesentlig dårligere sikt, eller at det kommer noen ekstra kraftige vindkast, skal standplassleder så fremt tiden tillater holde igjen serien til forholdene igjen blir normale for dagen. Det kan være vanskelig å forutse om det vil bli bedringer igjen i forholdene, men å se det litt an når det inntreffer plutselige værforverringer bør etterstrebes.